Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo
www.fafo.no
Fafo-notat 2016:11 ISSN 0804-5135 Bestillingsnr. 10235
Voksne som tar fagbrev Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum
Voksne som tar fagbrev
Mange fullfører videregående opplæring i voksen alder i Norge. Det finnes gode muligheter for å ta fagbrev som voksen, blant annet gjennom praksiskandidatordningen som gir voksne med lang og variert arbeidserfaring i et fag mulighet for å gå opp til fagprøve og ta fagbrev.
I dette notatet analyserer vi blant annet hvilken sosial bakgrunn de som tar fagbrev som voksne har. Er dette veier til formell yrkeskompetanse og fullført videregående opplæring for grupper som i mindre grad fullfører videregående opplæring som unge? Eller er det sosiale rekrutteringsgrunnlaget det samme for voksne som tar fagbrev, som det er for unge?
Notatet er utarbeidet i et samarbeid mellom Fafo og Frischsenteret.
Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum
Voksne som tar fagbrev
Fafo-notat 2016:11
© Fafo 2016 ISSN 0804-5135
Innhold
Forord ... 4
1 Innledning... 5
2 Det norske fagopplæringssystemet ... 7
3 Hvem tar fagbrev som voksne i Norge? ... 11
4 Regresjonsanalyser ... 18
4.1 Fullføring av videregående opplæring (første gang før 40 år) ... 18
4.2 Fagbrev som voksen – ny sjanse til fullføring? ... 21
4.3 Videre utdanning via yrkesfag som voksen ... 26
5 Oppsummering og konklusjoner ... 31
Referanser ... 33
Appendiks ... 36
Forord
Det er gode muligheter for å ta fagbrev som voksen i Norge og dermed fullføre videre- gående opplæring. Dette notatet handler om hvem som tar fagbrev som voksne: hvilken sosial bakgrunn de har og i hvilken grad de har en fullført videregående utdanning fra før. Et sentralt spørsmål er om rekrutteringsgrunnlaget er et annet for de som tar fag- brev som voksne enn for de som fullfører videregående opplæring på annen måte. No- tatet er en publikasjon fra prosjektet «Adult Learning, Vocational Skills and Labour Market Outcomes» som gjennomføres i et samarbeid mellom Fafo og Frischsenteret.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom forskningsprogrammet Ut- danning 2020. Takk til Anna Hagen Tønder ved Fafo for verdifulle kommentarer til utkast til dette notatet.
Oslo, august 2016
Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum
1 Innledning
Yrkesfagene står sentralt i det norske utdanningssystemet. 47 prosent av alle søkere til videregående opplæring (Vg1) søkte yrkesfag i 2016. Blant 16-åringene som kommer rett fra grunnskolen søker om lag fire av ti yrkesfaglig videregående opplæring (Nyen, Skål- holt & Tønder 2015:180).1 Likevel er det under to av ti i et kull som har fullført og be- stått et yrkesfag innen fem år etter at de startet (se bl.a. Vibe, Frøseth & Hovdhaugen 2013:160). De øvrige har enten gått over til studieforberedende utdanningsprogram un- derveis og lyktes med å fullføre med studiekompetanse, eller har verken fullført yrkesfag eller studieforberedende program innen fem år. Av alle som begynte på yrkesfag i 2009, hadde 42,1 prosent ikke fullført og bestått innen fem år.2 Frafallet i videregående opplæ- ring gir grunn til bekymring, blant annet fordi de som ikke fullfører har økt sannsynlig- het for å være utenfor arbeidsmarkedet senere i livet, selv når man kontrollerer for grunnskolekarakterer og sosiale bakgrunnsforhold som far og mors utdanning (Falch &
Nyhus 2011).
Gjennomføringen blant unge gir imidlertid ikke det fulle bildet, verken av yrkesfage- nes stilling, eller av hvor mange som fullfører videregående opplæring. Mange fullfører videregående opplæring som voksne, og mange av dem tar fagbrev, enten som voksne lærlinger eller gjennom praksiskandidatordningen. Om lag 150 000 fagbrev har blitt ut- stedt til voksne i perioden 1998–2013. Viktigst er praksiskandidatordningen der voksne som kan dokumentere lang og variert praksis innenfor et fag kan gå opp til fagprøve og få fagbrev. Ordningen gir mulighet for å formalisere kompetanse oppnådd gjennom arbeidsplassbasert læring og kan således gi grupper som opplever det som en barriere å skulle «sette seg på skolebenken» igjen, en alternativ vei til fagbrev. Ordningen har et stort omfang innen yrkesfagene. Om lag en tredjedel av alle fagbrev tas via praksiskan- didatordningen, noe som utgjør om lag 6–7 000 fagbrev i året.
I dette notatet ser vi på hvem som tar fagbrev som voksne, hvilken familiebakgrunn de har og hvilken utdanningsbakgrunn de har fra før. Er det mange som fullfører vide- regående opplæring for første gang ved å ta fagbrev som voksen, eller representerer ordningene først og fremst en mulighet for å skaffe seg kompetanse på nye områder for grupper som har fullført videregående opplæring fra før? Våre tall viser at en av seks som har yrkesfaglig videregående kompetanse ved en alder av 40 år, har oppnådd denne som praksiskandidat eller voksen lærling. Mange som tar fagbrev som voksne har allere- de fullført videregående opplæring fra før. Likevel er det nesten to av tre praksiskandi- dater som fullfører videregående opplæring for første gang, mens det samme gjelder halvparten av de voksne lærlingene. Ordningene for å ta fagbrev som voksen gir således
1 41 prosent av dem som fylte 16 år i 2014 søkte yrkesfag. Tilsvarende tall for dem som fylte 16 år i 2009 var 47 prosent.
2 Se tall for gjennomføring i Skoleporten, https://skoleporten.udir.no/.
noen en åpning for å få dokumentert formell kompetanse på videregående skoles nivå, mens andre får en mulighet for å få dokumentert kompetanse på nye områder. I begge tilfeller kan det tenkes å utvide mulighetene på arbeidsmarkedet.
Familiebakgrunnen preger ungdoms utdanningsvalg. Foreldrenes utdanning, inntekt, alder og sivilstand har sammenheng med barnas sjanse for å avslutte skolegangen tidlig, hvilket utdanningsnivå de sikter mot og om de velger studieforberedende utdanning eller yrkesfag. Et hovedspørsmål i dette notatet er hvilken sosial rekruttering vi finner til fagbrev som voksen, enten som praksiskandidat eller lærling. Er dette veier til formell yrkeskompetanse og fullført videregående opplæring for grupper som i mindre grad fullfører videregående opplæring som unge? Eller er det sosiale rekrutteringsgrunnlaget det samme for voksne som tar fagbrev, som det er for unge? Og videre; hvilke faktorer påvirker om unge som har droppet ut av videregående opplæring, lykkes med å ta fag- brev og fullføre videregående opplæring som voksne?
Vi analyserer dette ved å hente data fra Nasjonal Utdanningsbase i Statistisk sentral- byrå der alle utdanningsforløp på individnivå er registrert, herunder fullført videregåen- de som praksiskandidat eller lærling fra og med 1998. Utdanningsdataene er koblet mot andre registre med informasjon om foreldre. Familiebakgrunn avspeiler sosioøkonomis- ke kjennetegn hos foreldre, målt ved alder 19 år på barnet.
2 Det norske fagopplæringssystemet
Fagopplæringen er en del av utdanningssystemet, der læringen skjer dels i skolen, og dels i bedrift. Samtidig er det ikke bare en del av utdanningssystemet, det er også en måte for bedriftene å utvikle kompetanse i arbeidslivet på, der læringen i bedrift er systematisert og gir formell kompetanse. Fagopplæringen leder fram til et fagbrev som utgjør en for- mell yrkesfaglig kompetanse på videregående skolenivå. Hovedmodellen fra Reform 94 som ble videreført i Kunnskapsløftet, er basert på to års opplæring i skole fulgt av to års læretid i bedrift. Etter fullført læretid går lærlingen opp til fagprøve. Hvis lærlingen be- står fagprøven blir kompetansen sertifisert med et fagbrev.
Med Reform 94 ble lærlingordningen integrert i videregående opplæring innenfor de fleste yrkesfaglige fagfelt, også fagfelt som før i liten grad hadde lærefag og lærlingord- ninger, blant annet i helse- og oppvekst- og servicenæringene. Lærlingordningen gir be- driften et betydelig ansvar for at lærlingen får en opplæring som gjør ham/henne i stand til å ta fagbrev. Som lærling er man ansatt i lærebedriften, og ikke kun en utplassert elev som skolen har ansvar for. På begynnelsen av 1970-tallet var lærlingordningen begrenset til enkelte deler av arbeidslivet, hovedsakelig innenfor bygg, håndverk og industri. Antal- let nye lærekontrakter årlig var nede på et par-tre tusen (Høst, Skålholt & Nyen 2012).
Det var usikkerhet omkring framtiden til lærlingordningen. De siste tiårene har imidler- tid antallet nye lærekontrakter vokst kraftig, til et nivå på rett under 19 000 nye kontrak- ter i 2015. Økningen har skjedd både gradvis og gjennom reformer. Lærlingordningen har ekspandert i etablerte fag, samtidig som nye lærefag har blitt etablert. Både lov om fagopplæring i 1981 og Reform 94 førte til markante økninger i antallet nye lærekontrak- ter. Ikke minst bidro Reform 94 til å gjøre fag, fagbrev og lærlingordningen til kjernen i den norske fag- og yrkesopplæringen.
Imidlertid finnes også andre veier til fagbrev enn læretid i ungdomsårene. Voksne har muligheter til å ta fagbrev på to måter: enten kan de gjennomføre som voksne lærlinger, med mulighet for full opplæring i bedrift for dem som er over 21 år, eller de kan gå opp til fagprøve som såkalte praksiskandidater. For å kunne gå opp som praksiskandidater må de kunne dokumentere at de har lang og variert praksis i faget i arbeidslivet. Før de går opp til fagprøve må de gjennomgå en egen teorieksamen for praksiskandidater. De fles- te gjennomfører også et teorikurs (ofte rundt 100 timer) innenfor faget for å forberede seg til eksamen og fagprøve. Praksiskandidatordningen har eksistert siden 1952 og ble før ofte omtalt som §20-ordningen etter paragrafen ordningen var hjemlet i i den tidlige- re lov om fagopplæring.
I tillegg til lærlinger og praksiskandidater tar noen få fagbrev som elever i alternative tilbud i regi av videregående skole. Denne gruppen består både av ungdom som ikke har fått læreplass og voksne innenfor enkelte fag.
Selv om lærefag og fagbrev er kjernen i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge, har vi også etter innføringen av Reform 94 hatt noen få yrkesfaglige utdanninger som gir
yrkeskompetanse, men som har vært skolebaserte uten lærlingordning og fagbrev. I dag dreier dette seg om kun omkring 1 500–1 600 elever per årskull ettersom blant annet hjelpepleierutdanningen er avviklet og erstattet med helsearbeiderfaget som har læretid og gir fagbrev.3
Mange elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram ender opp med stu- diekompetanse i stedet for yrkeskompetanse ved å ta allmennfaglig påbygg etter det andre året i skole. Særlig gjelder dette utdanningsprogrammene service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Disse blir ikke registrert som å ha fullført yrkesfag, men studie- forberedende utdanning. I utdanningsprogrammene naturbruk og i medier og kommu- nikasjon har det vært egne studieforberedende tredjeårskurs innenfor utdanningspro- grammet.4 Disse har vi også holdt utenfor oversikten over fullført yrkesfaglig videregående utdanning i tabell 1.
Tabell 1 Fullførte yrkesfaglige videregående utdanninger, 1998–2013, etter grunnlag.
Med fagprøve Uten fagprøve
År
Praksis- kandidat
Lærling før alder 25
Voksen-
lærling Elev Før alder 25 Voksen
1998 19 785 8 481 2 884 321 5 824 2 979
1999 12 074 9 959 2 655 512 4 378 1 797
2000 7 902 10 436 2 241 429 3 483 1 632
2001 6 762 9 710 1 858 303 3 723 2 073
2002 6 576 9 642 1 632 262 3 546 3 254
2003 6 048 9 191 1 572 265 3 193 3 360
2004 5 723 9 013 1 492 452 3 254 5 020
2005 5 354 9 287 1 584 505 3 111 4 344
2006 5 341 9 700 1 546 437 2 886 3 905
2007 5 644 10 640 1 764 298 2 886 3 807
2008 6 013 11 555 1 967 239 2 862 3 711
2009 6 458 12 110 2 034 184 1 912 2 522
2010 6 351 11 751 2 079 355 2 089 1 198
2011 7 547 11 015 2 006 384 2 407 925
2012 6 373 11 512 1 754 523 2 078 818
2013 4 352 9 828 1 272 322 2 032 764
I alt 118 303 163 830 30 340 5 791 49 664 42 109
Kilde: Nasjonal Utdanningsbase, egne beregninger pr 1.10.2013 hvilket innebærer at 2013 kun dekker ¾ av året. Enhet er fullførte fagprøver, ikke personer.
Tabell 1 viser at de aller fleste fullførte videregående yrkesutdanninger etter Reform 94 er oppnådd gjennom lærefag med fagprøve (som gir fag- eller svennebrev hvis man be- står). En tredel av alle fagbrev i denne perioden er tatt gjennom praksiskandidatordning- en. Svært mange tok fagbrev som praksiskandidater i 1998–99. Det var usikkerhet om framtiden til ordningen da Reform 94 ble introdusert. Samtidig åpnet det seg mulighet for å ta fagbrev og formalisere sin kompetanse innenfor de nye Reform 94-fagene. Beg-
3 I tabell 1 innbefatter kategoriene fullført yrkesfaglig utdanning «uten fagprøve» også elever som har fullført skoledelen av yrkesfaglige videregående løp der skoledelen er lengre enn 2 år, men som har lære- tiden igjen. Det er også andre, mindre feilkilder i data som gjør at det registrerte antallet uten fagprøve i tabell 1 er for høyt. Feilkildene berører imidlertid i svært liten grad 1973-kullet som vi konsentrerer oss om i regresjonsanalysene.
4 Fra 2015 er utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon ikke lenger et yrkesfaglig program, men omgjort til et rent studieforberedende program. Heretter vil dette dermed kunne gjelde programområdet Vg3 Landbruk innenfor naturbruk.
ge forhold bidro til at svært mange benyttet den i årene 1998 og 1999. Siden 2001 har antallet fagprøver som praksiskandidat svingt noe fra år til år, uten at vi kan spore en klar trend. Det er ingen tegn til utfasing i bruken av ordningen. Antallet som tar fagbrev som voksen via lærlingeordningen utgjør kun en firedel av praksiskandidatene.
Hvordan kan man beskrive det norske fagopplæringssystemet i et komparativt inter- nasjonalt perspektiv? En typologi for å skille mellom ulike nasjonale modeller for utvik- ling av yrkesrettet kompetanse er skillet mellom markedsbaserte, statsstyrte og fagopp- læringsbaserte regimer (Greinert 2004; Jørgensen 2009). I et markedsbasert regime er det kun et begrenset offentlig yrkesopplæringstilbud. Opplæringen skjer i stor grad i bedrif- tene og er styrt av den enkelte bedrift ut fra bedriftens interne kompetansebehov og gir ikke en formell kompetanse/sertifisering som er allment kjent utenfor den enkelte be- drift eller konsern. England og USA har vært eksempler i denne kategorien. I de statsstyr- te regimene er det primært staten og utdanningsmyndighetene som styrer den yrkesrettede utdanningen, mens arbeidslivet spiller en mer perifer rolle. Opplæringen er i hovedsak skolebasert. Utdanningen har vekt på teoretisk kunnskap og mindre vekt på utvikling av praktiske ferdigheter. Frankrike og Sverige har hatt slike modeller, selv om det svenske systemet er i endring. I de fagopplæringsbaserte regimene utgjør fagene og yrkene kjernen i opplæringen, som i bedrift skjer gjennom lærlingordningen. Fagbrevet gir en kvalifika- sjon som er kjent og kan brukes også i andre bedrifter enn der man har fått opplæ- ringen. Opplæringen skjer vekselvis i skole og i bedrift. Kompetansen som utvikles er yrkesrettet og praktisk, men bredere enn i de markedsbaserte regimene. Systemet styres gjennom et korporativt trepartssamarbeid der partene i arbeidslivet spiller en sentral rolle. Tyskland og Danmark er klassiske eksempler på land med slike modeller.
Den norske modellen for yrkesutdanning har trekk både fra det statsstyrte og det fagopplæringsbaserte regimet (Olsen, Høst & Michelsen 2008; Nyen & Tønder 2014).
At vi har viktige trekk fra det fagopplæringsbaserte regimet gjenspeiles i at vi omtaler yrkesutdanning som fagopplæring. I likhet med andre store europeiske land utgjør fag- brev og lærlingordningen kjernen i yrkesutdanningen. Fagprøver vurderes også i stor grad på arbeidslivsbaserte premisser (Deichmann-Sørensen et al. 2012). Samtidig er lær- lingordningen i Norge tett integrert i det formelle utdanningssystemet, der statlige ut- danningsmyndigheter og fylkeskommunene har den formelle beslutningsmyndigheten.
Dette gir den norske modellen trekk også fra det statsstyrte regimet. At det skjer en of- fentlig formell sertifisering av ulike typer yrkesrettet kompetanse der kvalifikasjonen har et innhold som er bestemt på sentralt nivå, skiller derimot vår modell fra de markedsba- serte systemene.
Internasjonale sammenlikninger avdekker at andelen i et yrkesfaglig opplæringsløp blant elever i videregående i Norge er nær EU-gjennomsnittet. Sammenlignbare data for 20125 viser en av to elever går på yrkesfag i EU, mens Norge ligger på 52 prosent. Blant våre naboland ligger Finland høyest med 70 prosent, mens Sverige har 49 prosent og
5 Disse dataene er hentet fra CEDEFOP: http://www.cedefop.europa.eu/en/publications-and- resources/statistics-and-indicators/databases/way-2020-enhanced-comparisons.
Danmark 46 prosent. Finland har et statsstyrt system, der lærlingordningen kun utgjør et marginalt innslag.6
Med et gjennomsnitt på 28 år i 2012 er Norge blant landene i OECD-området med høyest fullføringsalder i videregående opplæring (OECD 2014). Gjennomsnittet for OECD-landene er 22 år. I Danmark er også gjennomsnittsalderen 28 år, men dette skyldes at mange begynner på en ordinær yrkesutdanning med lærlingeordning først når de har blitt litt eldre. Finland og Sverige, med sine skolebaserte yrkesutdanninger, hadde på sin side i 2012 en gjennomsnittlig fullføringsalder på henholdsvis 20 år og 18 år. Den høye gjennomsnittsalderen for å ta fagbrev i Norge må sees i sammenheng med de gode mulighetene det norske systemet gir for å ta fagbrev som voksen, særlig gjennom prak- siskandidatordningen. En tilsvarende ordning finnes ikke i de andre nordiske landene, og så vidt vi kjenner til, heller ikke i andre europeiske land. Imidlertid har noen land fleksible yrkesutdanningstilbud som gjør det lettere å delta i voksen alder (OECD 2015).
Kompetansen som utvikles gjennom fagopplæringen har en verdi i flere virksomhe- ter enn den som står for opplæringen. Noe av verdien av produktivitetsøkningen kom- mer den enkelte til gode i form av økt lønn, bl.a. er fagbrev et kriterium for lønnsfastset- telse i de sentrale tariffavtalene innenfor flere områder. I den grad økt lønn ikke fullt ut fanger opp produktivitetsøkningen, vil både virksomheten som står for opplæringen av en fagarbeider og framtidige arbeidsgivere få en økonomisk gevinst av opplæringen.
Fagbrevet kan også bidra til verdiskaping ved å fungere som et signal om kvalitet og effektivitet som kan redusere behovet for direkte overvåking og kontroll av arbeidspro- sessen. For arbeidstakerne selv kan fagkompetansen representere en egenverdi i form av økt autonomi i arbeidet. Ved at kompetansen er standardisert og sertifisert, kan fagbre- vet også gi større muligheter for vertikal og horisontal mobilitet i arbeidslivet enn ren virksomhetsintern opplæring.
6 For informasjon om de nordiske landenes yrkesutdanningssystemer, anbefales nettstedet http://nord- vet.dk/ som er et resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt mellom universiteter og institutter som arbei- der med forskning om fagopplæring i Norden.
3 Hvem tar fagbrev som voksne i Norge?
Hovedspørsmålene vi stiller i dette notatet er: I hvilken utstrekning bidrar praksiskandi- datordningen og voksnes deltakelse i lærlingordningen til at flere oppnår kompetanse på videregående nivå i Norge? Og videre: Har ordningene en sosialt utjevnende effekt? Er de som tar fagbrev og fullfører videregående opplæring som voksne forskjellige fra de som fullfører som unge? En hypotese er at særlig praksiskandidatordningen kan gi andre grupper muligheter for å ta fagbrev enn de som fullfører ordinær yrkesfaglig opplæring som unge. Praksiskandidatordningen gir muligheter for å formalisere kompetanse opp- arbeidet i arbeidslivet. Den er en mer praksisbasert vei til fagbrevet enn ordinær fagopp- læring, som typisk har to år i skole og to år i lære.
Det er vel etablert i utdanningsforskningen at det er en skjev sosial rekruttering til de ulike nivåene i utdanningssystemet og ulik gjennomføringsgrad avhengig av sosial bak- grunn (se for eksempel Hernes 1974; Black et al. 2005; Hansen & Mastekaasa 2006;
Bakken & Elstad 2013; Hægeland et al. 2013). Sosial bakgrunn kan ha effekt via skole- prestasjoner eller via andre forhold, som hvilke utdanningsmål man setter seg. En driv- kraft bak skjev sosial rekruttering kan være et ønske om å opprettholde sosial posisjon ved i hvert fall ikke å ha et lavere utdanningsnivå enn sine foreldre (Stocké 2007).
Ettersom barn ofte følger i foreldrenes fotspor, har yrkesfaglig videregående utdan- ning generelt en mindre skjev sosial rekrutteringsprofil enn allmennfaglig videregående utdanning. I Norge har f.eks. et flertall av elevene på yrkesfag (syv av ti) foreldre med grunnskole eller videregående utdanning, mens et flertall av elevene på allmennfag har foreldre med høyere utdanning (Ekren 2014. Selv om det finnes begrenset med forsk- ning på sammenhengen mellom oppnåelse av yrkesfaglig kompetanse og sosial bak- grunn, er det i et fagopplæringsbasert land som Tyskland, med en godt innarbeidet lær- lingordning og tidlig «tracking», dokumentert selektiv sosial rekruttering til yrkesfag (Beicht & Walden 2015).
Mange voksne med lite utdanning har negative erfaringer med tradisjonell skoleopp- læring. Disse gruppene lærer gjerne lettere og er mer motivert for læring hvis den skjer i forbindelse med arbeidet (se for eksempel Hagen & Skule 2001; Illeris 2003). «Second chance»-ordninger for å oppnå formell kompetanse er i andre land som oftest organisert som skolebaserte opplæringsordninger eller testordninger man kan melde seg opp til (se f.eks. Heckman, Humphries & Mader 2010). Det er grunn til å tro at ordninger som krever at voksne vender tilbake til klasserommet eller er selvstudier vil ha et rekrutte- ringsmønster etter foreldres utdanningsnivå som er svært likt det vi finnes hos de som avslutter i ungdomsårene. Det lille som finnes av analyser av den sosiale rekrutteringen til slike «second chance»-ordninger tyder på at de i liten grad virker utjevnende, men grunnlaget er svært begrenset (Glorieux et al. 2011).
Praksiskandidater og voksenlærlinger i Norge gir mulighet for å studere sosial bak- grunn nærmere for to ordninger som adskiller seg fra de skolebaserte ordningene i andre
land. Praksiskandidatordningens anerkjennelse av arbeidsplassbasert læring som en del av grunnlaget for å kunne gå opp til fagprøve kan gjøre det enklere å fullføre videregå- ende opplæring for disse gruppene som opplever det som en barriere å skulle «sette seg på skolebenken» igjen. Samtidig må man gå opp til eksamen og fagprøve, og mange tar et teorikurs i forkant, så ordningen er ikke en ren dokumentasjonsordning, det krever også en del av den som vil ta fagprøve på denne måten.
Vi innleder med å beskrive hovedmønstre i hvem som tar fagbrev som voksen. SSBs Nasjonale Utdanningsbase (NUDB) danner grunnlaget for vår studie. I NUDB er hver enkelt utdannelse og skolegang registrert på personnivå. Vi bruker variable som beskri- ver studieretning/utdannings-program, kompetanse ved fullført utdanning, fagprøvety- pe og standard for utdanningsgruppering (NUS2000) til å skille mellom yrkesfaglige og allmennfaglige utdanninger. Etter Reform 94 ble det fra og med 1998 registrert hvordan fullført videregående skole i yrkesfaglige retninger ble oppnådd. For hver enkelt fullført videregående utdanning finnes en variabel («ftype») som utrykker om fagbrevet ble opp- nådd gjennom lærlingordning, i skole eller som praksiskandidat. De som har fullført en yrkesfaglig utdanning som ikke er basert på fagbrev, vil mangle verdi på denne variabe- len. Ettersom hvert enkelt utdanningsforløp er registrert i NUDB kan vi, for første gang, kartlegge i hvilken grad de som tar fagbrev som voksne, har en fullført videregå- ende opplæring fra før, eller om de fullfører videregående opplæring for første gang som voksne. Hvis de har en fullført videregående utdanning før, kan det nye fagbrevet tolkes som en form for videre utdanning som i stor grad er basert på læring i arbeid, enten gjennom ufaglært arbeidspraksis eller gjennom læretid. «Omskoleringen» skjer altså ikke først og fremst ved å sette seg på skolebenken igjen.
Vårt første hovedspørsmål er i hvilken grad praksiskandidatordningen og voksnes deltakelse i lærlingordningen fører til at flere oppnår kompetanse på videregående nivå i Norge.
Tabell 2 viser at omkring en av tre som tok fagbrev som praksiskandidater hadde fullført videregående opplæring tidligere, mens omkring halvparten av dem som tok fagbrev som voksne lærlinger allerede hadde fullført videregående. Mange fullfører med andre ord videregående opplæring for første gang som praksiskandidater. Samtidig er det mange som (også) bruker ordningen til å ta utdanning nr. 2 utover i 20- og 30-årene.
I denne gruppen finner man både personer som tar et yrkesfag nr. 2 og personer som har allmennfaglig utdanning fra før. Det samme gjelder de som tar en utdanning nr. 2 som voksen lærling.
Tabell 2 Fagbrev som voksen; første fullførte videregående eller tilleggsutdanning? Prosent Alle fagbrev
1998-2013 1998 1999-2003 2004-2008 2009-2013
Praksiskandidat (antall) 118 303 19 785 39 362 28 075 31 081
Første 67,0 72,5 70,3 64,0 62,0
Fullført vgo yrkesfag før 19,4 18,8 18,3 20,6 20,1
Fullført vgo allmennfag før 13,6 8,6 11,5 15,4 17,9
Lærling som voksen (antall) 30 340 2 884 9 958 8 353 9 145
Første 51,3 55,4 54,7 47,8 49,4
Fullført vgo yrkesfag før 24,7 27,1 24,7 25,2 23,4
Fullført vgo allmennfag før 24,1 17,6 20,6 27,0 27,3
Note: Populasjon nye fagbrev/beståtte fagprøve 1998-2013, Tabell 1.
Andelen praksiskandidater som fullførte videregående opplæring for første gang var særlig høy i 1998 av grunner som er nevnt over, blant at man kunne ta fagbrev i nye fag.
I senere år har andelen førstegangsfullføringer blant praksiskandidatene ligget på rundt to tredjedeler, men med en svakt fallende trend. Blant de voksne lærlingene har andelen førstegangsfullføringer ligget rundt 50 prosent, med en svak nedgang etter 2003.
Fordelingen på yrkesfaglige fagområder er gjengitt i Tabell 3. Vi finner mange prak- siskandidater i innen helse- og sosialfagene (30 prosent) og industrifagene (mekanis- ke/tekniske fag, 22,8 prosent), men det er også et innslag av andre fagområder. Fagbrev oppnådd av voksne lærlinger er mer jevnt fordelt på flere fagområder, blant andre helse, industri og bygg. Andelen som oppnår videregående kompetanse for første gang via fagbrev som voksen varierer mellom fag, jfr. kolonne (2) og (4) i Tabell 3. Mens «første- gangsandelen» er svært høy innen helse- og sosialfag, er kun en av tre fagprøver innen elektrofaget «førstegangsfullføringer».
Tabell 3 Fagbrev som voksen, etter yrkesfaglig program, 1998–2013, og andel i hvert program som er første fullførte videregående utdanning. Prosent.
Praksiskandidat Lærling som voksen
(1)
Andel første vgo
(2) (3)
Andel første vgo (4)
Byggfag 16, 0 69,6 21, 2 49,7
Elektro 5, 7 32,5 16, 0 33,8
Mekaniske og tekniske fag 22, 8 61,7 22, 3 49,2
Næringsmiddel 7, 1 71,9 7, 8 56,3
Helse- og sosialfag 30, 0 76,7 19, 4 69,8
Andre (samfunn, samferdsel etc.) 18, 4 64,4 13, 4 48,5
Total 100,0 100,0
Antall 118 303 30 340
Ettersom tverrsnittstall for prøver/fagbrev inneholder kandidater i ulike fødselskohor- ter, og avspeiler at mange tar flere typer utdanninger gjennom livet, er tall for enkelte fødselskohorter mer informative når det gjelder hvordan ordningen brukes på personni- vå. Personer født i 1973 kan vi følge fram til året de fyller 40 år i NUDB pr oktober 2013. Ettersom statistikken over grunnlag for fagprøve startet i 1998, kan vi følge 1973 kohorten fra og med året de fylte 25 år. Herfra og ut vil våre tall og analyser begrense seg til dette fødselskullet.
Fullføringsraten for 1973-kohorten er gjengitt i Figur 1.7 Ved 20 års alder har seks av ti fullført, mens andelen som ikke har fullført videregående er 26,7 prosent ved 25 år.
Når kullet har blitt 40 år gamle er det 19,1 prosent som ikke har fullført. Dette illustrerer at det finnes muligheter i det norske utdanningssystemet, også for dem som går ut av ungdomsårene uten videregående kompetanse.
Fagbrev som voksen er altså både en ny sjanse til å fullføre videregående og, for andre, en mulighet til å få dokumentert kompetanse på nye områder. Tabell 4 illustrerer overganger mellom 25 og 40 års alder for de to gruppene. Øverste rad viser fullføring av videgående skole i voksen alder (ved 40 år) blant personer i 1973-kohorten som ikke hadde fullført videregående opplæring det året de fylte 25 år (1998). Hele 25,7 prosent av disse har fullført videregående skole eller høyere utdanning i løpet av de neste 15 årene. Praksiskandidatveien er viktigst med 9,2 prosent, mens 3,9 prosent oppnår fag- brev som voksenlærling. Mange tar allmennfag eller høyere utdanning (8,3 prosent), og en betydelig gruppe i denne kohorten oppnår yrkesfaglig kompetanse uten fagprøve (4,4 prosent). Det siste må sees i sammenheng med at det tidligere var enkelte store yrkesfag- lige utdanninger som ikke hadde fagprøve, som hjelpepleierutdanningen som rekrutterte mange voksne.
Figur 1 Fullført videregående utdanning. Prosent etter alder. Født 1973.
7 Innvandreres utdanningskarrierer omfatter i større grad enn for andre skolegang i utlandet som til dels er mangelfullt registrert i NUDB, Derfor omfatter studien kun personer født i Norge i 1973, av to norsk- fødte foreldre.
020406080100Andel fullført videregående skole
17 20 25 30 35 40
Alder
Tabell 4 Utdanningsnivå ved 40 år, etter første fullførte videregående opplæring ved 25 års alder.
1973-kohort. Prosent.
Fullført utdanning ved 40 år
Høyere Yrkesutdanning Ingen
Første vgo utdanning utdanning/ Uten Med fagprøve (fagbrev) ny
innen 25 år allmenn vgo fagprøve Praksiskandidat Voksenlærling utdanning A. Ikke fullført vgo ved 25
(N=14 871) 8,3 4,4 9,2 3,9 74,3
B. Yrkesfag
(N=13 203) 29,6 1,1 7,5 3,7 58,2
C. Allmennfag
(N=29 982) 77,6 3,5 1,5 1,1 16,3
Tabell 4 beskriver også videre utdanning for dem som ved fylte 25 år allerede hadde fullført en videregående opplæring, enten yrkesfaglig eller allmennfaglig/studie- forberedende.8 Det er verdt å merke seg at nesten 30 prosent av de som hadde fullført yrkesfag ved fylte 25 år senere fullførte videregående allmennfag/studiespesialisering eller høyere utdanning. Denne gruppen består både av personer som videreutdanner seg innenfor sitt fagområde og personer som orienterer seg mot andre fagfelt. Fra noen yrkesfag finnes det såkalte y-veier som gir mulighet for å gå direkte videre til tilpassede høyskoletilbud som bygger på fagbrevet, f.eks. fra byggfag og elektrofag til ingeniør.
Andre tar fagskoler som bygger på fagbrevet. Men her finner vi også dem som har tatt påbygg og fått generell studiekompetanse, enten for å videreutdanne seg innenfor felt som mangler y-veier, eller for å orientere seg mot andre fagområder. En betydelig andel tar også videreutdanning som gir en ny yrkeskompetanse. Hele 11,2 prosent får et fag- brev ekstra mellom 25 og 40 år, hvorav to av tre som praksiskandidat. I denne gruppen finner vi både de som tar et nytt fagbrev innenfor samme fagområde (særlig i industrifa- gene) og nyorienteringer mot et nytt felt. Også blant dem med fullført allmennfag før 25, finner vi en liten gruppe som tar fagbrev som voksen. De aller fleste tar høyere ut- danning (77,6 prosent). Likevel er det 16,3 prosent som stopper opp, og ikke tar ny ut- danning verken i yrkesfag eller høyere utdanning.
Vårt andre hovedspørsmål omhandler sosial rekruttering til fagbrev som voksen. Er det andre sosiale grupper som tar fagbrev som voksne enn dem som oppnår videregå- ende kompetanse i ungdomsårene? Vi skiller mellom tre ulike veier til yrkeskompetanse, i tillegg til allmennfag/studiekompetanse:
8 Terminologien er ulik i Reform 94 og Kunnskapsløftet, men allmennfaglige studieretninger (Reform 94) og studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet) defineres av at de gir studiekompetanse.
Yrkesfaglig utdanning gir yrkeskompetanse (med noen få unntak).
• Yrkesfag før fylte 25 år eller i skole (lærling før 25 år, elev i alternativ Vg3-opplæring, eller fullført yrkesutdanning uten fagprøve)
• Yrkesfag som praksiskandidat
• Yrkesfag som voksen lærling (25 år eller eldre)
• Allmennfag/studiespesialisering (studiekompetanse)
Den første gruppen er sammensatt, men hovedfokuset er her på hva som kjennetegner dem som bruker praksiskandidatordningen eller er lærlinger som voksne, sammenlignet med andre grupper.
Tabell 5 viser andelen som har gått disse ulike veiene til første fullførte videregående opplæring blant ulike grupper i befolkningen. Omkring en av seks (16 prosent) som tok yrkesfag, oppnådde fagbrevet som praksiskandidat eller voksenlæring. Praksiskandidat- ordningen er viktigst og utgjør omkring en av ti (10 prosent) blant dem med fullført yrkesfag ved 40 års alder.
Menn tar yrkesfag i større grad enn kvinner, og forskjellen er særlig stor når det gjel- der praksiskandidater. Omtrent dobbelt så mange menn som kvinner fullfører videregå- ende opplæring som praksiskandidat. Kjønnsforskjellen er nesten like stor for voksen- lærlingene. Ettersom flere gutter enn jenter ikke fullfører videregående i ungdomsårene, bidrar mulighetene til å ta fagbrev som voksen til redusert kjønnsforskjell i videregående kompetanse, sett i et livsløpsperspektiv.
Tabell 5 viser også førstegangs videregående ved 40 år etter foreldrekjenne- tegn/familiebakgrunn. I tråd med tidligere utdanningsforskning finner vi forskjeller i den sosiale rekrutteringen til ulike typer utdanning og utdanningsnivåer. Jo høyere ut- danningsnivå mor eller far har, desto flere av deres barn fullfører videregående. Men den sosiale rekruttering til yrkes- og allmennfag er ulik. Sjansen for å oppnå yrkeskompetan- se er lavere, jo høyere utdanning dine foreldre har. Dette gjelder både for ordinær fag- opplæring og fagbrev som voksen. Praksiskandidatordningen faller inn i dette mønste- ret, og har det aller største nedslagsfeltet blant personer med foreldre (særlig mødre) som ikke har fullført videregående opplæring. Det er fire ganger så stor sjanse for at en som er født i 1973 av mor uten fullført videregående oppnår fagbrev som praksiskandi- dat, sammenliknet med likealdrende med mor med høyere utdanning. Andelen voksne lærlinger faller jevnt med økende utdanningsnivå hos foreldrene.
Tabell 5 Første fullførte videregående før 40 år, frekvensfordeling etter kjønn og sosial bakgrunn.
1973-kohort.
Observasjoner Allmennfag
Yrkesfag før 25 eller i skole
Praksis- kandidat
Voksen- lærling
Ikke fullført vgo alder 40
Alle 58428 53,3 23,3 2,8 1,6 18,9
Kvinner 28610 61,5 17,8 1,9 1,1 17,7
Menn 29818 45,4 28,7 3,7 2,1 20,1
Mor ikke fullført vgs 43386 45,6 26,4 3,5 1,9 22,7
Mor vgs 5022 67,6 19,0 1,2 1,2 11,1
Mor høyere utd 9777 80,3 12,2 0,8 0,6 6,1
Far ikke fullført vgs 33449 42,7 27,2 3,8 2,0 24,4
Far vgs 11597 56,1 24,6 2,2 1,6 15,5
Far høyere utd 12417 80,0 12,1 0,7 0,7 6,4
Mor alder <20 4703 40,6 24,2 3,8 2,1 29,3
Mor 20-30 43191 54,0 23,5 2,8 1,6 18,2
Mor alder >30 10525 56,2 22,4 2,5 1,5 17,4
Foreldre ikke gift 19 6333 42,3 21,7 3,4 2,2 30,5
Foreldre gift 19 52095 54,6 23,5 2,7 1,6 17,5
Mor ikke ufør 19 51608 55,3 23,3 2,7 1,6 17,1
Mor ufør 19 6820 38,0 23,5 3,5 2,2 32,7
Far ikke ufør 19 52680 55,0 23,2 2,7 1,6 17,5
Far ufør 19 5140 37,0 25,6 3,9 1,8 31,6
Mor ikke sosialstønad 56058 54,4 23,5 2,7 1,6 17,8
Mor sosialstønad 19 2370 28,0 19,5 4,3 2,4 45,9
Far ikke sosialstønad 56106 54,1 23,5 2,8 1,6 18,0
Far sosialstønad 19 1714 29,7 20,9 4,3 2,2 42,9
For de øvrige sosiale bakgrunnsvariablene finner vi at flere ender opp uten videregående kompetanse når mor er ung ved fødselen, foreldrene er ugifte, mottar uføretrygd eller sosialhjelp da personen er 19 år gammel (i 1992). Det er særlig andel med studiekompe- tanse som er lavere i disse gruppene, men færre oppnår også yrkesfaglig kompetanse ved 25 år når foreldre ikke er gift eller mottar sosialhjelp.
Mønsteret er helt ulikt når vi ser på gruppene som oppnår fagbrev som voksen, sammenliknet med dem som fullfører videregående opplæring på annen måte. Både praksiskandidater og voksne lærlinger har foreldrekjennetegn som tilsier stor sjanse for ikke å fullføre videregående opplæring. De har med andre ord foreldrekjennetegn som ligner på dem som ikke fullfører. Likevel er det enda større forskjeller etter foreldres bakgrunn i andelen som står uten fullført videregående opplæring ved 40 årsalder enn i andelen som fullfører som praksiskandidater eller voksne lærlinger. I sosial rekruttering er ingen stor forskjell mellom praksiskandidatordningen og voksne lærlinger.
4 Regresjonsanalyser
I våre multivariate regresjonsanalyser plukker vi først opp tråden fra forrige avsnitt og studerer hvilke familiebakgrunnskjennetegn som påvirker sjansen for å oppnå sitt første fagbrev som voksen. Deretter ser vi i hvilken utstrekning 25-åringene tar videre utdan- ning, med fokus på om fagbrev som voksen er første fullførte videregående utdanning eller videre utdanning for dem som allerede har fullført videregående opplæring.
4.1 Fullføring av videregående opplæring (første gang før 40 år)
Sosial rekruttering studeres innenfor rammen av en multivariat multinomisk logit- analyse. I studien av veier fram til første fullførte videregående opplæring (ISCED 3) følger vi inndelingen fra tabell 5 og skiller mellom tre typer yrkesfaglig kompetanse i tillegg til allmennfag/studieforberedende. De fem alternative utfallene er dermed: fullfø- re med allmennfag/studieforberedende, fullføre yrkesfag som ung eller i skole som vok- sen, fullføre som voksen lærling, fullføre som praksiskandidat eller å ikke fullføre innen fylte 40 år. Det er kun det man fullfører første gang som måles. En eventuell utdanning nr. 2 er ikke med i analysen.
Estimatene i Tabell 6 viser den marginale effekten av hver uavhengig variabel på sannsynligheten (Pj) for en type videregående utdanning (første gang), justert for nivået.
Mer presist uttrykker estimatene endring i sannsynlighet for utfall j (dP(j)) delt på andel med utfall j (P(j)). Multipliserer vi estimatet i tabellen med 100 får vi prosentvis endring i sannsynligheten for utfall j, av en endring i uavhengig familiebakgrunnsvariabel. Eksem- pelvis, hvis mor har høyere utdanning, øker sannsynligheten for å fullføre med allmenn- fag (i kolonne 2) med 40,2 prosent (ikke prosentpoeng!), relativt til at mor ikke har full- ført videregående skole. Det er verdt å merke seg at et bakgrunnskjennetegn alltid vil virke positivt for enkelte utfall og negativt på andre, ettersom de ulike sannsynlighetene summerer seg til en.9
Vårt hovedfokus er rekrutteringen til fagbrev som voksen, enten via praksiskandidat eller voksenlæring. Tabell 6 viser at sannsynligheten for å ta fagbrev som praksiskandi- dat som første fullførte utdanning henger nært sammen med fars og mors utdanningsni- vå, også når vi kontrollerer for øvrige foreldrekjennetegn. Hvis far har høyere utdan- ning, faller sannsynligheten for å ta fagbrev som praksiskandidat med hele 112 prosent
9 Vi kunne alternativt ha rapportert effekt på sannsynligheten (dvs dPj/dX), men disse effektene ville vært svært ulike, avhengig av størrelse på gruppen (dvs. sannsynligheten for utfallet) og derfor vanskelige å sammenlikne.
sammenlignet med å ha far uten fullført videregående utdanning. Hvis mor har høyere utdanning, faller sannsynligheten med 95 prosent. Også hvis far eller mor har fullført videregående opplæring faller sannsynligheten betydelig, med henholdsvis 41,7 og 89,5 prosent. Merk at regresjonskoeffisientene for foreldreutdanning er betydelige lavere enn de ubetingede forskjellene i Tabell 5 ettersom de korrigerer for samvarierende arbeids- inntekt og utdanning hos den andre av foreldrene.
Også voksenlærlingene kommer i stor grad fra familier med lavt utdanningsnivå, men foreldreutdanning har langt svakere utslag enn for praksiskandidatene. For voksenlær- lingene er den sosiale rekrutteringen mer lik den vi finner blant dem som fullførte som lærling før de ble 25 år.
I siste kolonne ser vi at marginaleffektene av mors og fars utdanning på sannsynlig- heten for ikke å ha videregående utdanning faktisk er svakere enn for å ta fagbrev som praksiskandidat, særlig når det gjelder mors utdanningsnivå. Sannsynligheten for å ta yrkesfag som ung er også negativt korrelert med mors og fars utdanningsnivå, men i langt mindre grad enn for praksiskandidatene.
For arbeidsinntekt er tolkningen av estimatene slik at koeffisienten multiplisert med ti uttrykker prosentvis endring i sannsynlighet ved en 10 prosent økning i foreldreinn- tekt. En økning i fars arbeidsinntekt på 10 prosent går sammen med en økning i sann- synligheten for å ta allmennfag på ca 8,4 prosent, og et fall i sannsynligheten for å ta fagbrev som praksiskandidat på omkring 1,5 prosent. Jo høyere inntekt far hadde, jo lavere er sjansen for å ta fagbrev som lærling (enten som ungdom eller voksen).
Også andre foreldrekjennetegn viser at de som tar fagbrev som voksne har en sær- egen sosial profil, sammenlignet med dem som fullfører videregående yrkesfaglig opplæ- ring på andre måter. Når foreldrene er ugifte/skilte eller mor mottar uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp øker sjansen for å ta fagbrev som voksen. På alle disse områdene ligner gruppen som tar fagbrev som voksne som første utdanning mer på de som ikke har videregående utdanning enn på de som tar yrkesfag som unge.
Våre analyser av sosial rekruttering til fagbrev som voksen avslører et tydelig bilde.
Praksiskandidatordningen er i særlig grad en vei til videregående kompetanse for en gruppe som har lav sannsynlighet for å fullføre videregående i ungdomsårene. Voksen- lærlingene har derimot en foreldrebakgrunn som ligner mer på dem som fullførte yrkes- fag i ungdomsårene, særlig når det gjelder foreldrenes utdanningsnivå.
Kjønnsforskjellene er tydelige i videregående opplæring og dette avspeiles også når det gjelder hvem som tar fagbrev etter fylte 25 år. Kvinner har langt lavere sannsynlighet enn menn for å ta fagbrev som voksne, både via praksiskandidat- og voksenlærlingveien.
Disse veiene til fullført videregående opplæring er derfor svært mannsdominerte.
Kjønnsforskjellene vi måler her avspeiler nok i stor grad at yrkesfagene generelt står sterkere i mannsdominerte næringer, og også at praksiskandidatordningen er mest ut- bredt innen mannsdominerte fagområder som industri, bygg- og anlegg og elektro. Som i arbeidslivsstudier for øvrig er det derfor vanskelig å skille mellom hva som er effekten av kjønn og hva som er fagorientering/yrke.
Det er også forskjeller mellom fylkene i sannsynligheten for å ta fagbrev som voksen, og særlig gjelder dette praksiskandidater. I mange fylker (Hedmark, Buskerud, Vest- Agder, hele Vestlandet, Sør-Trøndelag, og Troms) er det klart høyere sannsynlighet for å
ta fagbrev som praksiskandidat sammenlignet med referansefylket Østfold og et fylke som Oslo. Dette kan skyldes ulik grad av tilrettelegging for å ta fagbrev, enten i bedrif- tene eller fra fylkeskommunenes side, men det kan også ha sammenheng med forskjeller i regionale arbeidsmarkeder. For voksenlærlingene er det få klare fylkesvise forskjeller.
Tabell 6. Marginaleffekter av sosial bakgrunn og bostedsfylke på type videregående kompetanse ved 40 år. 1973-kohort.
Videregående utdanning
ved 40 år: Allmennfag Yrkesfag før 25
eller i skole Praksis-
kandidat Voksen-
lærling Ikke fullført
Kvinne 0.366*** -0.523*** -0.773*** -0.674*** -0.217***
(0.009) (0.016) (0.053) (0.069) (0.019)
Mors alder (ref 20-30)
Yngre enn 20 -0.084*** -0.041 0.122 0.085 0.230***
(0.017) (0.030) (0.083) (0.113) (0.030)
Eldre enn 30 0.079*** -0.057** -0.171* -0.073 -0.139***
(0.011) (0.021) (0.070) (0.090) (0.026)
Mors utdanning
Vgs 0.286*** -0.225*** -0.895*** -0.342* -0.512***
(0.013) (0.031) (0.138) (0.136) (0.043)
Høyere 0.402*** -0.466*** -0.954*** -0.753*** -0.738***
(0.010) (0.030) (0.123) (0.140) (0.042)
Fars utdanning
Vgs 0.196*** -0.084*** -0.417*** -0.136 -0.350***
(0.011) (0.019) (0.069) (0.084) (0.025)
Høyere 0.474*** -0.559*** -1.121*** -0.591*** -0.857***
(0.010) (0.028) (0.112) (0.118) (0.037)
Arbeidsinntekt mor 0.038*** -0.026*** 0.011 -0.018 -0.075***
(0.004) (0.008) (0.025) (0.030) (0.008)
Arbeidsinntekt far 0.084*** -0.072*** -0.153*** -0.104* -0.119***
(0.007) (0.011) (0.030) (0.043) (0.012)
Foreldre gift 0.111*** -0.008 -0.140 -0.278** -0.264***
(0.015) (0.028) (0.082) (0.103) (0.029)
Mor uføretrygdet -0.117*** -0.010 0.089 0.278** 0.309***
(0.015) (0.027) (0.078) (0.099) (0.028)
Far uføretrygdet -0.046** -0.010 0.005 -0.146 0.157***
(0.017) (0.031) (0.090) (0.126) (0.033)
Mor sosialhjelp -0.202*** -0.081 0.344** 0.317* 0.601***
(0.025) (0.046) (0.113) (0.149) (0.040)
Far sosialhjelp -0.103*** -0.124* 0.154 0.131 0.417***
(0.028) (0.051) (0.128) (0.175) (0.046)
Fylke (Østfold ref)
Akershus -0.112*** 0.054 0.096 0.127 0.216***
(0.022) (0.046) (0.154) (0.167) (0.046)
Oslo -0.073** -0.081 -0.345 -0.098 0.286***
(0.025) (0.054) (0.201) (0.199) (0.051)
Hedmark -0.108*** 0.270*** 0.529*** -0.363 -0.061
(0.027) (0.050) (0.157) (0.222) (0.057)
Oppland -0.045 0.162** 0.302 -0.391 -0.059
(0.025) (0.051) (0.162) (0.219) (0.056)
Buskerud -0.139*** 0.258*** 0.434** -0.633** 0.070
(0.026) (0.049) (0.158) (0.235) (0.053)
Vestfold -0.114*** 0.300*** -0.030 -0.204 -0.019
(0.026) (0.049) (0.183) (0.209) (0.056)
Telemark -0.156*** 0.306*** 0.277 -0.035 0.037
(0.029) (0.051) (0.174) (0.209) (0.058)
Aust-Agder -0.147*** 0.285*** 0.152 0.012 0.052
(0.033) (0.058) (0.208) (0.238) (0.066)
Vest-Agder -0.027 0.183*** 0.553*** -0.435 -0.193**
(0.027) (0.054) (0.166) (0.246) (0.064)
Rogaland -0.173*** 0.372*** 0.479*** 0.099 -0.058
(0.023) (0.043) (0.142) (0.167) (0.049)
Hordaland -0.085*** 0.236*** 0.318* -0.146 -0.059
(0.021) (0.043) (0.142) (0.170) (0.047)
Sogn Fjordane 0.002 0.219*** 0.530** 0.007 -0.403***
(0.029) (0.057) (0.176) (0.229) (0.077)
Møre og Romsdal 0.011 0.091 0.514*** -0.193 -0.204***
(0.023) (0.048) (0.147) (0.189) (0.054)
Sør-Trøndelag 0.024 0.014 0.520*** 0.267 -0.205***
(0.023) (0.049) (0.148) (0.171) (0.055)
Nord-Trøndelag -0.020 0.195*** 0.339 0.229 -0.257***
(0.027) (0.054) (0.174) (0.198) (0.066)
Nordland -0.063** 0.205*** 0.137 0.164 -0.087
(0.024) (0.047) (0.159) (0.175) (0.052)
Troms -0.091*** 0.140** 0.538*** 0.135 0.018
(0.028) (0.054) (0.162) (0.198) (0.058)
Finnmark -0.117** 0.048 0.496* -0.098 0.201**
(0.035) (0.069) (0.194) (0.264) (0.066)
4.2 Fagbrev som voksen – ny sjanse til fullføring?
I dette avsnittet ser vi nærmere på videre utdanningsløp for dem som ikke har fullført videregående opplæring innen året de fyller 25. Noen av dem tar fagbrev som voksne, andre forblir uten fullført videregående opplæring. Atter andre fullfører allmennfaglig videregående utdanning. Hva kjennetegner dem som tar fagbrev som voksen og fullfø- rer før de fyller 40 år? I analysen av overganger mellom 25 år og 40 år, skiller vi igjen mellom fire ulike utfall
• Fullført med allmennfag eller yrkesfag i skole
• Fullført som praksiskandidat
• Fullført som voksen lærling
• Ikke fullført
Tabell 7 viser i detalj hvordan personer oppnår fullført videregående etter fylte 25 år.
Blant dem som ikke hadde fullført året de fylte 25, har 25,7 prosent fullført videregåen- de skole eller høyere utdanning i løpet av de neste 15 årene. Praksiskandidatveien (9,2 prosent) er viktigere enn voksenlærlingeløpet (3,9 prosent). Mange tar allmennfag eller høyere utdanning (8,6 prosent), og en del oppnår yrkesfaglig kompetanse uten fagprøve (4,1 prosent). Dette må som tidligere nevnt sees i sammenheng med at den nå nedlagte hjelpepleierutdanningen har vært et populært skolebasert yrkesutdanningstilbud uten fagprøve som mange voksne har gjennomført.
Tabell 7 Fullføring av videregående opplæring i alderen 25–40 år blant personer som ikke hadde fullført ved fylte 25 år, etter bakgrunnsvariabler. 1973-kohort. Prosent
Observasjoner
Allmennfag eller yrkesfag i skole
Praksis- kandidat
Voksen- lærling
Ikke fullført innen 40 år
Alle 14871 12,7 9,2 3,9 74,3
Kvinner 7118 19,0 6,5 3,4 71,1
Menn 7753 6,9 11,6 4,3 77,2
Mor ikke fullført vgs 13205 12,2 9,5 3,9 74,4
Mor vgs 753 16,5 5,8 4,0 73,7
Mor høyere utd 831 17,4 6,6 3,9 72,1
Far ikke fullført vgs 10925 12,1 9,6 3,7 74,6
Far vgs 2456 13,8 8,6 4,4 73,2
Far høyere utd 1114 17,0 6,6 4,9 71,5
Mor alder <20 1805 12,4 8,3 3,4 76,0
Mor 20-30 10596 12,7 9,4 3,9 74,0
Mor alder >30 2468 12,7 8,8 4,1 74,4
Foreldre ikke gift 19 2509 12,6 7,3 3,7 76,4
Foreldre gift 19 12362 12,7 9,5 3,9 73,9
Mor ikke ufør 19 12015 13,1 9,6 4,0 73,4
Mor ufør 19 2856 11,1 7,4 3,4 78,1
Far ikke ufør 19 12513 13,0 9,3 4,0 73,6
Far ufør 19 2098 11,3 8,5 2,9 77,3
Mor ikke sosialstønad 13511 12,9 9,4 4,0 73,7
Mor sosialstønad 19 1360 10,7 6,8 2,7 79,9
Far ikke sosialstønad 13676 12,8 9,3 3,9 73,9
Far sosialstønad 19 935 11,9 6,8 2,8 78,5
Når vi ser nærmere på sosial rekruttering til videre utdanning blant gruppen uten fullført ved 25 år, er det viktig å huske at vi ser på omkring en fjerdedel (25,6 prosent) av kullet og at denne er sterkt selektert etter foreldrebakgrunn. I denne gruppen er det relativt få som har foreldre med høyere utdanning, og disse personene kan ha andre egenskaper som trekker sjansen for å lykkes i utdanning ned. Således kan ikke sammenhengene vi finner her uten videre gis tolkning som kausale effekter.
Likevel finner vi et mønster i tabell 7 der andelen som står uten videregående kom- petanse ved 40-års alder er noe lavere jo høyere utdanning foreldrene har, selv om for- skjellen er liten. Forskjellen skyldes hovedsakelig at flere med foreldre med noe utdan- ning fullfører allmennfag eller yrkesfag i skole etter 25 år. Derimot utmerker praksiskandidatordningen seg også her ved at den i klart størst grad benyttes av dem som har foreldre med lav utdanning. Mens praksiskandidatordningen også blant «dro- pouts» ser ut til å særlig brukes av voksne fra familier med lavt utdanningsnivå, er re- krutteringen til lærlingordningen blant voksne nøytral eller går svakt i motsatt retning.
For øvrige familiekjennetegn er det noe lavere andel som tar fagbrev som praksiskandi- dat dersom foreldre ikke er gift, eller dersom foreldrene mottar uføretrygd eller økono- misk sosialhjelp.
Menn oppnår videregående kompetanse for første gang som voksen gjennom prak- siskandidatordningen i langt større grad enn kvinner. For voksenlærlinger finner vi små
kjønnsforskjeller, mens sjansen for å fullføre allmennfag eller yrkesfag i skole er langt høyere for kvinner.
I den multinomiske regresjonsanalysen tar vi hensyn til at familiekjennetegn samva- rierer og studerer igjen marginaleffekter på sannsynlighet for fire alternative utfall. Etter- som vi tar utgangspunkt i personer som ikke har fullført ved alder 25, kan vi også se på betydningen av arbeidslivstilknytning. Her skiller vi etter yrkesdeltaking og næringstil- knytning ved alder 25. De som ikke er i jobb er valgt som referansegruppe. Som i tabell 6 kan estimatene i tabell 8 tolkes som prosentvis effekt (delt på 100) på sannsynlighet for utfallet i kolonnen sammenlignet med referansekategorien, altså endring i sannsyn- ligheten for det utfallet hvis man har en gitt egenskap, f.eks. er en kvinne.
Estimatet for kvinner i kolonnen allmennfag eller yrkesfag i skole viser at kvinner har nesten dobbelt så høy (100 prosent høyere) sannsynlighet som menn for å ta slik utdan- ning. Kvinner har derimot signifikant lavere sannsynlighet for å fullføre fagbrev som praksiskandidat.
Tabell 8 Marginaleffekter av sosial bakgrunn, næring og bostedsfylke på å fullføre videregående som voksen (25–40 år) blant personer som ikke hadde fullført ved fylte 25 år. 1973-kohort.
Allmennfag eller
yrkesfag i skole Praksiskandidat Voksenlærling
Ikke fullført innen 40 år
Kvinne 0.956*** -0.379*** 0.111 -0.124***
(0.054) (0.064) (0.099) (0.012)
Mors alder (ref 20-30)
Yngre enn 20 -0.014 -0.138 -0.180 0.027
(0.072) (0.090) (0.144) (0.015)
Eldre enn 30 0.046 -0.025 0.157 -0.014
(0.062) (0.075) (0.113) (0.015)
Mors utdanning
Vgs 0.339*** -0.459** -0.034 -0.017
(0.090) (0.156) (0.193) (0.024)
Høyere 0.275** -0.294* -0.164 -0.011
(0.090) (0.143) (0.195) (0.023)
Fars utdanning
Vgs 0.131* -0.071 0.109 -0.020
(0.059) (0.075) (0.110) (0.014)
Høyere 0.308*** -0.239 0.286 -0.049*
(0.081) (0.123) (0.153) (0.022)
Arbeidsinntekt mor 0.050* 0.053* 0.058 -0.018***
(0.021) (0.026) (0.041) (0.005)
Arbeidsinntekt far -0.007 -0.023 0.042 0.002
(0.028) (0.033) (0.058) (0.006)
Foreldre gift -0.073 0.103 -0.144 0.007
(0.065) (0.085) (0.125) (0.015)
Mor uføretrygdet -0.060 -0.166* 0.024 0.030*
(0.066) (0.082) (0.124) (0.015)
Far uføretrygdet -0.101 -0.042 -0.221 0.034*
(0.077) (0.092) (0.154) (0.017)
Mor sosialhjelp -0.078 -0.152 -0.180 0.042*
(0.089) (0.112) (0.179) (0.020)
Far sosialhjelp 0.058 -0.231 -0.124 0.025
(0.099) (0.130) (0.207) (0.023)
