Industrigulv

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT SaRTRYKK 74

INDUSTRIGULV

Av dr. techn. RoZf&]+dt

Norges byggforskningsinsti tutt

hiorges bl~g&r~!iii..: ; i n i i i i v ~ O S L O

1963

S ~ ~ r t r y M r av BYGG nr 10,1963

Av dr.tecltn. Rolf Schjodt

Norges bygdorskningsinstitutt

Foredraget behandIer forhold ved gulvene sorn er vik- tige for arbeidernes velferd, og ogsh mere generelt valg

av gulvbelegg i samrnenheng rned de p&jenninger de kan f&.

Derefter behandles noen av de mest brukte belegg, ssrlig ⁱ forbindelse rned utviklingen i de senere &r, sorn p& mmge m&ter har betydd nye og ennu lite kjente muligheter.

Innledning.

De p5kjenninger som kan komme p i industri- gulv og de krav sorn kan stilles, e r som bekjent overordentlig varierende. Her forekommer alle ten- kelige forhold, f r a gulv praktisk talt uten gangtra- fikk ti1 slilre hvor mange arbeidere gAr og opphol- der seg hele dagen, gulv rned alle arter av kjemiske pikjenninger og rned alIe arter av mekaniske pib k jenninger.

Derfor skaffer d a ogsi industrigulv mange pro- blemer. For tre br siden foretok cuArchitectura1 Re- c o r d ~ en undersekelse, og det viste seg a t 61 % av de forespurte i industrien hadde vanskeligheter rned gulvene.

E n systematisk oppstilling og analyse av pakjen- ningene, rned en beskrivelse av de belegg som pas- ser, kan vanskelig overkommes i e t foredrag. Jeg vil derfor innskrenke meg ti1 5 omtale fmst endel forhold ved gulvene som er viktige for arbeidernes velferd og ogsi generelt for valget av gulv, og som kanskje ikke alle er alminnelig kjent. Derefter skal jeg komme inn p i de viktigste egenskaper ved noen av de alminneligst brukte belegg.

GsngMmiske egenskaper.

Disse varierer mere og har viktigere ferlger enn

, man tror. Efter a t det ble kjent a t vi arbeider rned dette, har vi f i t t henvendelser f r a bedriftsleger og andre interesserte i industrien, i hotellfaget og f r a butikker. Det viser seg a t det er helt alminnelig a t mange av personalet f5r muskeI- og knokkellidelser p. g. a. gangteknisk dbrlige gulv, og dessuten de plager som fslger rned tretthet efter en arbeidsdag p l disse gulv.

Vi ststte her ti1 5 begynne rned pb den vanskelig- het a t vi ikke kunne mble de gangtekniske egenska- per. Mykheten kan vi lett mile, men det var ikke

DK 69.025.33'25.4

sikkert a t denne gir et riktig mbl for behagelighc- ten, det viste seg da ogsi at dette ikke alltid er til- fellet.

Det det dreier seg om e r jo muskelarbeidet, og det naturlige er da ii prove l mble dette direkte.

Dette kan gjeres ved hjelp av en elektromyograf, et instrument som m5ler de elektriske spenninger i musklene under arbeide. Vi d o oss sammen rned dr. Lundervold p i Rikahospitalet, hvor man har et s h t instrument. Vi m3te muskelarbeidet for for- sskspersoner p i forskjellige gulvbelegg, og det viste seg a t det varierer meget. Det som tretter er samtidig bruk av de muskler legene Iraller canta- gonistiskew. Det viste seg a t dette muskelarbeide kunne bli over dobbelt sb stort p5 et diirlig gulv, sammenlignet rned e t godt.

Det viste seg videre a t svilrten er det vilrtigste for e t godt belegg. Denne kan man fb ved a t seIve belegget er mykt, men den kan ogsl oppnls rned et h&rdt belegg p i e t underlag rned svikt. Et tregulv er utmerket, og likes& plast eller linoleum p i filt, kork eIIer skumgummi. Men betongheller pO et un- derlag av skumgummi eIler lignende er ogsb godt.

Endel myke belegg var dog ikke sb gode sorn man skulle vente. E n nlermere undersskelse viste a t disse hadde en for h0y friksjonskoeffisient.

S k l i i r e og trfihet.

Den dynamiske friksjonskoeffisient bsr Iigge mellom 0,20 og 0,40, eller iallfall under 0,50, for a t gulvet skal vzre behagelig. Under 0,20 blir gang- sikkerheten truet, over 0,50 blir gulvet atdttw.

Lrers5ler gir en gunstig friksjonskoeffisient p2 nesten alle gulv, unntatt betong og gummi. Gumrni- sbler gir derimot et for hoyt tall pb de fleste be- legg. Man bar derfor frarilde personale som g5r me- get under sitt arbeide 5 bruke gummisbler.

Friksjonakoeffisienten alene er ikke nok for it vise om gulvet er gangsikkert. Vi milte denne for en tid siden p i et gulv av polerte steinheller, sorn var farlig glatt. Vi fant en verdi pb 0,23, omtrent som for terrazzo, sorn jo er rimelig sikkert. Men det viste seg a t om vi la litt sand under sEtlen, fikk vi

fremdeles 0,23 for terrazzoen, men nu 0,10 for steingulvet. Sanden virker som lmlelagere p i de hirde beller, men blir tryldcet litt inn i den mykere terrazzo, s i den ikke gjwr noen forskjell her. Man m i derfor vme oppmerksom p i a t en frilrsjonskoef- fisient og en voks som passer for ett mykt gulv, kan vaere feilaktig for et annet og hirdere. Har man vanslreligheter med for glatte gulv, bor man lete seg frem ti1 en tri voks som passer til gulvet. Glattheten kommer dog ofte av a t voksen er smurt for tykt pi, eller av a t opplwsningsvoks er blandet i vaskemid- lene. En god avtwrkingsrist og matte i inngangen kan ogsi hjelpe, ved i holde gulvet twrrere og renere.

I forbindelse rned friksjonen kan jeg nevne kjwe- motstandem, som har betydniig ved dimensjonering av maskiner for kjmetsyene og for den stwrste last som kan dras med hzndkraft. Den ligger mellom 10-12 kglt for hjul p& betong eller asfalt, og 30--40 kglt for twrr god vei og steinbrolegning. I kurver bwr man regne med det dobbelte, og ved sandstrwing det tredobbelte.

EIektrlske egenskaper.

Disse er ogsi av stor betydning. E r belegget iso- lerende, vil det lett bli ladet ved friksjonen under gang og kjwring. Den mest kjente f d g e av dette er de gnistutladninger som kan forekomme. Som falge av denne fan? m i man ha elektrisk ledende gulv i de rom hvor eksplosjonsfarlige gasser kan forekomme, sisom operasjonsrom p i sykehus, nier steder hvor man lagrer eller arbeider rned flyktige, eksplosive vaesker, og i ammunisjonslagere. PB disse siste ste- der m& man ogsi passe p i a t beller iklre frilcsjons- gnister, f r a f. eks. s t i l mot harde steinarter, kan oppstB.

Det finnes p i markedet ledende linoleum-, vinyl- og gummibelegg. Ogsi betong, terrazzo o. 1. kan g j w - res ledende ved i iblande acetylensot og legge inn metallnett.

En amen virkning er a t jonene i luften blir til- truklret av elektrisk ladete overfIater, s i smuss lag- rer seg p& dem. Hvor stor betydning dette bar av- henger meget av bygningens beliggenhet. En dansk underswkelse viser f. elrs. at sentralt i Kwbenhavn faller 32 g smuss f r a luften pr. mined pr. mz, i om- egnen 2-3 ^g.

PVC (plast) belegg er jo meget gode isolatorer, s i det hender a t dette forhold blir en plage. Mange fabrikanter av plastvarer tilsetter dog et smuss- awisende middel som hjelper godt.

I endel industrier hvor det er av betydning a t luften er sierlig ren, bruker man dette forbold ti1 luftrensing, man legger inn denslags belegg der hvor luften m i passere og samler opp smusset.

Disse forhold har ogsi en amen, meget omdisku- tert virkning. Luften f i r sin jonebalanse endret ved dette, og det hevdes a t dette kan vare uheldig for indedrettsfunksjonene, sarlig da for astmatikere og personer rned allergier. Det sies videre a t det virker p i humwret ogsB for andre, og gjwr folk mere irritable og trettekjare. Virkningen skal vaere om- trent som av ~Fwhnvindena i Sveits og ~Mistralenn i middelhavslandene, som begge nedsetter luftens fuktigbet og derved fremmer den elektriske opplad- ning.

Meningene om dette hlant leger i Oslo er meget delte, og g i r f r a abelt ntelukket~ ti1 adet er sann- synligvis noe i detn.

Lydisolasjon.

Gulvenes akustiske egenskaper er ogsi viktige.

Her forest& det en revisjon av byggeforskriftene p i grunnlag av et felles nordisk forslag, som alle- rede er gjort gjeldende i Danmark og Sverige. De nye forskrifter gir en mer presis defiisjon av lyd- absorberingskravene. De betyr ingen vesentlig skjerpelse, forskjellen er at de blir gjennomfwrt som krav, mens de hittil har vaert betraktet som vei- ledende. Dette vil f i stor betydning for valg av gulvbelegg.

Det finnes som bekjent tre slags stwy. Vi har luftlyd, frembragt av mennesker, maskiner eller f. eks. radio, bankelyd, ogsi kalt trinnlyd, som hwres i de tilstwtende rom, og trommelyd som hwres i s a m e rom. Vi har ogsi konstruksjonslyd fra sani- taerinstallasjoner o. 1. Ieavene er strengest for boli- ger, men ogsB for kontorer, verksteder osv. generelt for arom ti1 varig opphold for mennesker~ stilles det krav.

For vegger kreves selvfwlgelig bare luftlydisola- sjon. Denne ken oppnis ved B ha en tilstrekkelig tung vegg, f. eks. for boliger 15 em betong eller 24 cm pusset tegl, eller en lettere dobbeltvegg. De mindre krav til kontorer oppfylles ved tilsvarende lettere konstruksjoner.

For gulv settes krav hhde ti1 luftlyd og trinnlyd.

I boliger m i man for i tilfredsstille kravene ha f.

eks. 16 cm betong og linoleum A med 2-3 mm god korkmatte, eller 18 em betong med 6-7 mm kork- fliser. I kontorer foreslis f. eks. 10 em betong, mykt mellomlegg med 5 em pistwpning og linoleum eller plastbelegg, eller 14 em betong med plast eller lino- leum p& korkmatte eller lignende.

Inntrykningsmotstand.

Som det vil forsties, blir de fleste av de idag van- lige utfwrelser akustisk utilstrekkelige. Det m i understrekes a t det er lett i fylle kravene ti1 lyd- isolering alene. Vanskeligheten er a t gulvbeleggene

samtidig m i h a en viss minste inntrylcningsmot- stand, de mb ikke f b dype merker f r a tunge mobler, kontorstoler, spisse damehreler, kjaretrafikk i indu- strien osv.

Det er mange problemer sorn m i lases i denne forbindelse, srerlig da for plastflisbelegg som ellers er sb anvendelige. Men rned de mange gode materia- ler sorn 'idag finnes for underlag, tviler jeg iklre p i at man finner frem ti1 tilfredsstillende losninger.

Vi har funnet at i hjem bar merkene, frembrakt ved vbr prmemetode, ikke vrere dypere enn 1,6 mm i sovevzerelser, og helst ikke over 1,2 mm i stuer.

Fotografiet a v e t belegg rned 1,6 mm merker vil vise a t kravene ikke e r strenge.

Man lran si a t belegget (og underlaget) b m h a en liten elastisitetskoeffisient og en hoy elastisitets- grense. Det beste materiale later ti1 i vere korlc- matter laget a v forholdsvis store lcorksmuler.

Betonggnlv.

Betonggulv er vel det gulv sorn oftest brukes i industrien, ti1 tross for dets mange svakheter. Som undergulv er det jo nesten enerildende. Ti1 trbss for dette er det vel ikke noen a m e n gulvkonstrulrsjon hvor det blir gjort sP mange feil.

Som allerede nevnt, er betonggulv gangteknislr dhlige, de er h h d e og tri. De har ogsi lav slitasje- motstand, det medferrer a t de stover meget.

Ved e t vanlig, slett utfart betonggulv ligger sli- tasjen ved v5r provemaskin pb 10-12 mm efter 2000 omdreininger. Ved omhyggelig utferelse og gode materialer har man kommet helt ned i 2,5 mm.

Dette er et meget godt gulv, for betonggulv P vrere, men tallet er ennu dobbelt s t hcsyt sorn for de dAr- ligste spro plastfliser, og tre-fire ganger s& stort sorn for linoleum.

Fremstillingen a v betonggulv lran man finne be- skrevet rned alle detaljer f. eks. i v i r e Byggdetalj- blad NBI (43). 305, 306, 307 og i <Modern Beton- golvtelmik~ utgitt av uSvenska Cementforeningem.

E n fullstendig beskrivelse ville fare for Iangt her, og en kort gjennomgielse er noksb unyttig. Jeg skal dog nevne fire feil sorn er blitt betegnet sorn cqgov skjr?desloshet)). Det er:

1. Om avtrekningen legges rned c(b1etsats)).

2. Om avtrekningen legges uten a t massen bearbei- des.

3. Om avtrekningen legges rned storste kornstor- relse bare 4-5 mm.

4. Om oppmhling av materialene skjer rned antall spader.

Fig. 1. E t e k s e m p e l pd i1t~ztr?/k1rilzgs?110tsta~1d 1,6 7 m & ,

d e t s t o r s t e vZ ? n e ~ z e r kalt g o d t a s .

ner p i mange mAter et stort fremskritt. Da dette er forholdsvis nytt, skal jeg si noe om saken.

Martler rned PVAc brukes nu meget ti1 avtreknin- ger, da man kan legge e t meget tynt belegg, og de ikke lett blir abom:) eller f g r svinnriss. Saerlig bru- kes de meget ti1 reparasjoner, da de lran legges u t i tykkelse ned ti1 1-2 mm.

E n PVAc-dispersjon er en forholdsvis tylctflytende mellrehvit vreske. Sprer man denne i et tynt sjikt p i et rent, fast underlag, vil vannet fordampe og fargen forsvinne. Man f t r en gjennomsiktig, meget seig og sterk f i b sorn henger meget godt fast i underlaget. Denne heftevne e r det man drar nytte a v n k PVAc brukes i forbindelse rned martler. Hvis man drypper en vanndrbpe p i filmen, fbr den den melkehvite fargen tilbake, den mylcner og mister heftevnen. Blandes et alkalisk stoff i vannet, Iran stoffet i visse tilfelle g5 over ti1 polyvinyl-alkohol, sorn ogsk har en god hefteevne, men er vannloselig.

Dette a t PVAc er amfintlig f o r fulrtighet, og spe- sielt for allralisk fuktighet, er den alvorligste ulempe.

De fleste PVAc-dispersjoner Gler ikke frost og m i beskyttes mot dette under transport og lagring.

J ^I

gjelder dog ikke for PVAc-mOrtler' Fig. 9. M e r k e r ou atilettlbceler. Soster gdr fit iroyre, b ~ a r Disse er blitt meget brulct i de senere tir og beteg- ti1 venstre.

Fig. 3. Eksempel pd slitflsje. En m u n ~ SO?^ Stfl)iSer, SWLT

seg og cipner ert (lor, gir nrcr slitasje e m flere 7mzdre som gicr rett freab.

Noen har ogsl en tendens ti1 i separere ved lang lagring.

E n betingelse for effektiv herdning er a t mode- len f&r terke u t fort og effektivt, den m i derfor ikke eftervannes, i motsetning ti1 vanlig mertel, og temperaturen m i ligge over 7-43" C.

For a t terkingen av mertelen skal'%re& effek- tivt, m i sjikttyklcelsen ikke vzre over 15 rnm. P i den annen side fhr pusslag helt ned i 1-2 mm tyk- kelse god heft og god fasthet. Ved reparasjoner be- hover man derfor ilrke g hugge u t den gamle betong sorn atannfyllinger~, sorn man ellers m i gjore.

Undersekelsen viser a t maksimum PVAc-tilset- ning ber vzre 20 % t m t o f f v e k t av cementmeng- den. Man bor altsi fB opplyst tomtoffmengden i dispersjonen. Opp ti1 10 far man en merkbar for- bedring av smidigheten, mellom 10 og 20 % blir bedringen mindre marlrert.

Brulrstiden er den samrne sorn for ren sement- mortel s l lenge plastmengden ligger under 15 %, men ved fete mertler og sterre iblanding kan den gB ned i 20 minutter. MhrteIen ber maskinblandes for i unng2 separasjon.

Som ved amen mertel, m i underlaget vrere rent, og godt fuktet men uten fritt vann p l overflaten.

Fig. 4. Ftcktighets-skader pd treg~rlv.

For i vzre sikrere pL e t godt resultat, ber det brukes grunning. Denne ber iklre vzere ren PVAc- dispersjon, men sementvelling 1 : 1 rned eller uten PVAc, kostet pi. V h e forsek tyder p i a t ren se- mentvelling 1 : 1 uten PVAc gir best resultat, forut- satt a t sandens maks. kornstorrelse er ca. 2 mm, a t vellingen er temmelig tykfflytende, og a t man er omhyggelig rned B umg& separasjon.

Mmtelen kan v z r e s i mager som 1 : 8, forutsatt a t sanden har minst 5 9% filer ^(< 0,I mm).

E n sementmertel 1 : 7 rned 1 0 % PVAc d l i rene materialomkostninger v m e omtrent dobbelt s?i dyr sorn sementmertel 1 : 4, men vil kunne brukes i tyk- kelser som bare utgjer av det vanlige for sementpuss. For B olre slitestyrlren, kan det ofte lenne seg B oke plastprosenten noe utover det sorn her er sagt.

Overflatebehandlig av betonggpIv.

Som regel onsker man en eller annen overflate- behandling av et betonggulv, for B minske straving og tract, og for i f l e t penere utseende. Man kan velge mellom gulvmalinger, oljer, lakker, plast og harpiks-pistrylminger, fluater etc.

For tung trafiklr kan man stro metallspon eller annet p i den ferske overflate og glatte. Det kan oke slitasjemotstanden betraktelig. Fluatene oker gul- vets kjerniske motstandsdyktighet, og efter svenske forsek skal de oke slitasjemotstanden, og altsi ned- sette stmhgen, rned ca. 30 %.

Pbtrykningsmidlene hjelper nok ogs8 noe, men det er nesten uunngielig a t man f5r astier* hvor trafikken g i r , s& gulvet blir stygt.

Den beste overflatebehandling er kanskje B slipe gulvet ned noen millimeter og innsette det rned lin- olje, vannglass eller en <sealer> som trenger inn i overflaten. Man f i r et glattere og penere gulv, noe sket slitasjemotstand, og slipper stiene. E t lyst be- tonggulv kan bli litt gullig av liioljen.

Istedenfor linolje kan brukes tungolje, den later ti1 i vzre noe bedre. Hvis olje p i s m r e s varm, tren- ger den bedre inn. To eller tre stmk kan brukes, men hvert m t torke godt for neste anbringes. Tyn- ning rned terpentin eller white spirit i ferste strek gir bedre inntrengning. Betongen ber vrere minst 3 - 4 mbeder gammel for behandlingen.

Ogsi vannglass kan legges p i i to-tre strek. Vann- glass p l omlwing 42,5 BaumC, i proporsjoner 1 vg.

ti1 4 vann er passende.

PVC-beIegg.

Disse belegg kan vi ti1 orientering dele i tre grup- per. Vi har de myke belegg rned forholdsvis h w plastprosent, som oftest lromrner de i baner. S i har vi de boyelige plastfliser og de spre plastfliser.

De myke belegg har en meget stor slitasjemot- Av okonomiske grunner gjares disse plastbeleg- stand, under 0,15 mm ved v i r prmemetode. gene tynne, 1,5 mm e r vanlig tykkelse, 2,O mm er Vanslceligheten rned denne type var B f h tilstrek- det tykkeste som vanlig brukes, 2,5 mrn finnes ogsi kelig volumbestandighet. Efter oppvarmning eller pA markedet. Ogsi 1 m m tykkelse begynner i komme ved pivirkning f r a limets losnings- eller myknings- p i markedet. Jeg vil frargde bruken av disse siste.

midler kan belegget fh d m , s i det Apner opp ti1 Ifiavene ti1 undergulv og ti1 lim blir storre ved sB 6-7 mm brede fuger, eIler river seg 10s fra under- tynne belegg, alt det man oppnk er 5 skyve endel

laget. ^' av utgiftene over fra belegg ti1 undergulv og lim,

For endel 4.1- siden var det mange klager over og man fhr et dhrligere gulv. Sg t3'nne belegg PA dette, nu synes vanskeligheten stort sett B vere betongen hjeIPer ikke meget ~5 mykheten, litt my- overvunnet. Men rned et relativt m r k t belegg innen- kere enn ren betong blir det jo. Men PH grunn av for store, sydvendte vinduer, eller ved gulv som av den bedre friksjonslcoeffisient blir gulvene dog en eller amen grunn er varmere e m vanlig, kan det gangteknisk b&re-

e m u av og ti1 gA galt. PVC brnIres ogsb som boyelige fliser. Dette er vel Disse belegg har den svakhet a t de Iett merkes av det PlastbeIegg som er mest brukt idag. Flisene gbr. Slipper man en brennende sigarett p i gulvet, bar et kivere lasti inn hold, og er derfor heller ikke f i k man et stort sort hull. Dette har v a r t en plage sg omfintlke for merking av gbr.

i enkelte lokaler. Slitasjemotstanden er betraktelig mindre enn for

Beleggene kommer i brede baner og tiler vann. den typel men fremdeles god, som god h o - V& g sveise fugene og lage hulkil, kan man fi et leum eller litt bedre. Ogsi disse fliser er meisbare, fugefritt, vanntett gulv. og de gir da ogsi vanntette og fugefri belegg.

Det er nu tillatt mange &exer i landet g legge Det som er sa& om f ~ r s t e type gjelder sett dette helegg p i trefiberplater i baderommet i tre- for denne~ med ^de endringer "Iger av det hus, uten B sterpe betongplate under. Har badekaret lavere plasti*old 'g av at Irommer eller dusjskhlen overlsp, er d u k unOdvendig. B ~ ~ - fliser. Volumstabiliteten er vanligvis bedre, omfint- ker man sluk, skal det vgre av godkjent type. ligheten for fuktighet ofte noe stmre. Som sagt er

De sveisede plastbelegg er meget fordelaktige i det nok endel problemer med hvilke underlag alle dusjrom og vaskerom fabrilrker, o g s ~ lagt passer under disse for B tilfredsstille kravene ti1

direkte ph betongen. lydisolering.

Denne utfOrelse burde brukes meget mer i indu- Disse gulvbelegg kan tile en ganslce tung trafikk.

strien. E~ meierigulv

f.

^eks. er idag en komplisert Jeg har sett flisene brukt i trykkerier, hvor de tunge og dyr konstruksjon* Man bruker fliser med ekstra papirruller trilles PO vogner med jernfelger, og be- fugemasse, avtrekk og membrantetning. Ti1 tross for legget st5tt godt.

alt dette, er det alminnelig 5 se flekker p i under- Den tredje type, de spr0 fliser, bar v a n l i d s be- siden av dekket, hvor det ofte er ostelager e. 1. For t ~ d e l i g dhligere slitasjemotstand, men er ennu

% f i ordentlig renhold av digse fliser og fuger, spy- ^f. eks. over dobbelt s?i gode som den beste betong les rned kokende vann. som overhodet kan fremstilles. De er ogsi som E t s i n t dekke blir meget dyrt, jeg vet ikke hva regel mindre motstandsdyktige mot mange kjemiske kalkylen idag gir, men det skdle ikke undre meg angrep-

om det kommer opp i 120 kr.lm2. E t plastdekke kan man lage for under tredjeparten, og det blir bide bedre, penere og mer hygienisk.

Man kan fA belegget med riller i overflaten, for % D.~)LI. mrd prdblml o w r l g rned r a n n l h

minske glidefaren. Det er overordentlig motstands-

dyktig mot alle de kjemiske pbkjenninger som kan Gol.Mrd nwd -I.nl,

forekomme, unntatt aceton. Det tBler ikke A spyles rned kokende vann, men pO grunn av den jevne, fugefri overflate, er dette heller ikke nedvendig for et godt renhold, rillene har en form og storrelse sA de ikke vanskeliggjer renholdet. For de som tviler

pk dette, kan jeg nevne a t belegget brukes i biolo-

,

- F . I I . ~ L ~ ~ ~ ~ mrd ,;rridnusu .L

giske og isotop-laboratorier, hvor kravene ti1 ren- ^1- l n p r t g n t r t rn.netalu!l rllcr mnel

~ , I I - ~ . n n ~ g . m d ~ I ~ o ~ a s j m l m ~ l t r l ~ l ~

Og hygiene er em

'*'

^n*rings- _{Fig. 5.} Baderomsgdv rrtea slxk, rned plastbelegg pd tre-

middelindustrien. f iberplate og sparkehnasse.

Men sorn bekjent f i r man ikke noe igjen for i bygge sterkere enn sterkt nok, og i mange rom er disse fliser fullt tilfredsstillende. Slitasjen er dess- uten sorn regel konsentrert pb smk omrbder, for gangtrafikk foreggr den praktisk talt bare der hvor trafilcken snur og stanser, jevnt fremadskridende trafikk gir meget liten slitasje, sorn man sb p6 et av bildene.

Om man rned 5rs mellomrom m i skifte u t noen fliser pb disse steder er ikke s& viktig.

Underllrg for PVC og linoleum

Hvor gangtrafikken er stor, bar man legge et mykere underlag under beleggene, selv hvor lyd- isoleringen iklce krever det. Dette kan vaere sement- bundne masser ti1 avtrekk av betongen, tilsatt ett eller annet fyllstoff for d gjclre massen mykere. Det hjelper, men det kan vmre farlig. Det er ofte vanske- lig 5 f i akkurat de fastheter og hkdheter man tar sikte pi, og blir fastheten for Iiten for disse spm masser, lran det g i meget galt.

For en tid siden mitte gulvbelegg og underlag skiftes ut i en s t m e ny bygning. Underlaget skulle efter leverandorens oppgave ha en fasthet p l 45 kg1 cm2, men vi fant ingensteds mere enn ca. 35 lrglcm2, og mange steder bare 2 6 3 0 kglcm2. EXter bide teoretislce og praktiske overlegninger, er vi kommet ti1 a t denslags spre masser bar ha en fasthet p l minst 50 kglcm2.

Stqeasfalt eller asfaltemulsjoner er ofte gode b&de som underlag og ogsl sorn ferdige gulv, gode underlag er videre hlrde og halvhirde fiberplater, ullpapp, skumgummi og kork.

Som for nevnt m i gulvene ogsb ha en viss merke- motstand. I industrien lran selvfulgelig bide pikjen- ningen og lcravet ti1 utseende variere meget, sb der m i den tillatte inntrykning bestemmes for hver gang.

Det finnes nu p i markedet plastbelegg rned et mykt underlag pilimt f r a fabrikken. Disse er gang- teknislr meget gode, har hoy slitasjemotstand og til- strekkelig merkemotstand for de fleste pikjennin- ger. Vi har ilcke lang erfaring rned disse belegg her hjemme, men i andre land har de ligget i mange fir uten a t vi har hert noe om a t mangler har vist seg.

Disse skulle vrere utmerket ti1 brulc i f. elrs. kor- ridorer. Men de fordrer a t man bruker den rette lim-

type, og de m i legges av vante fagfolk. Sveises.de, m i man passe pb a t ikke underlaget blir svidd, da f i r man senere en fordypning langs sveisefugene.

Litt om overflatebehandling.

Et sporsmbl sorn diskuteres meget, er om plast- fliser ber bones eller ikke. Det er ilclce bare utseen- det dette gjelder, blii flisene ru og risset av phkjen- ningene, blir ogsi renholdet tyngre.

Avgjerelsen av dette spersmdl avhenger av p k kjenningenes art, plastprosenten og fyllm$terialets art. Enkelte fliser rned forholdsvis grovt fyllmate- riale bor som regel bones, andre behaver det ikke, hvis ikke pikjenningen er elcstraordinsr stor.

De fliser sorn ikke bones, kan vaslres rned gram- sipe, det gir en beskyttende h i m e p i overflaten.

Man bar dog vzre litt forsiktig rned dette, ikke bruke for meget v a n , og ikke bruke grennsipe i det hele tatt hvis fugene i belegget er forholdsvis Bpne, og det er limt rned spritlim. Dette later det ti1 kan odelegges av grsnnsipen.

Om linoleum kan lakkes er et annet meget om- stridt sparsmil. Efter manges mening kan man spare boning ved i lakke rned selvherdende herde- laklrer, andre hevder a t dette er uheldig.

Litt om kubbegulv.

Det finnes jo mange flere arter av industrigulv.

Blant annet asfaltemulsjoner og kubbegulv, som er meget gode hver ti1 sitt bruk.

Kubbegulv er utmerket i lokaler for tung industri, f. elrs. stoperier, og ogsl mekaniske verlrsteder, hvor man ikke setter for store krav ti1 jevnheten. De er ved den normale utfmelse meget fuktamfintlige.

Hoyden p i kubben er normalt 3--4", tverrsnittet f. eks. 2"

x

8" ti1 3" X 8". Kubben dyppes ofte i klistermasse og settes p i betong bestrdret rned as- falt. Man kan sette kubbene tett, eller rned ca. 1 cm fuger sorn fylles rned asfalt stepemasse. Hvor svei- sing p i g i r , ber asfaltfylling av fugene ikke brukes, da overflater som har kommet i beraring rned denne kan gi dirlig sveisfuge.

Det har i Sverige vaert prevet en annen type, bare 2" hey, hvor fugene fylles rned skumplast eller kork.

Erfaringene er meget lovende, bl. a. tbler gnlvet be- tydelig mere fuktighet enn den vanlige uffarelse.

Det kan ofte lome seg i Iegge e t kubbegulv rundt enlcelte maskiner, selv om man ikke vll legge hele gulvet p5 denne mete.

Smrtrykk nt 1083

A A S & W A H L S DOKTRYPPERI, O S L O