OR-36-92.pdf (2.098Mb)

= forurensningsovervåking

NILU OR : 36/92

REFERANSE : 0-7644

DATO : MAI 1992

ISBN : 82-425-0372-9

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU

Rutineovervåking av luftforurensning

4. kvartal 1991

0

Oo

I

OVERVÅKING AV

LUFfFORURENSNING N

t

0 100 200 km

li'.' ,+~ \/

Norsk institutt for luftforskning

NILU

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1991

L.O. Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

INNHOLD

1

2 3

SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER

Side

3 5 5

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT 13

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET 17

DATA VEDLEGG 21

SAMMENDRAG

NILU utfører på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) en landsomfattende rutineovervåking av luftforurensninger i byer og tettsteder.

I 4. kvartal 1991 er målinger utført på 29 stasjoner i 25 tett- steder. Målingene har omfattet so₂ (26 stasjoner), sot (28 stasjoner) og NO₂ (12 stasjoner).

Fire stasjoner hadde overskridelse av nedre grenseverdi for døgnmiddel av so₂ på 100 µg/m³ i 2. halvår 1991. overskridel- sene skyldes utslipp fra lokal industri. Ingen stasjoner hadde middelverdi over nedre grenseverdi for halvårsmiddel på 40

µg/m³ i samme periode.

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I november 1991 ble det målt døgnmiddelverdier over nedre grenseverdi på 100 µg/m³ i Fredrikstad, Oslo, Drammen og Skien. Stasjonene i Fredrikstad, Drammen og Skien hadde månedsmiddelverdier over ₄₀ µg/m3•

To av 12 stasjoner hadde NO₂-konsentrasjoner over foreslåtte grenseverdier i 4. kvartal 1991. Alle stasjonene hadde lavere middelverdier i 4. kvartal 1991 enn i 4. kvartal 1990. Dette skyldes antagelig mildere vær og bedre spredningsforhold i 4. kvartal 1991 enn i 4. kvartal 1990. Effekten av katalysato- rer på nye personbiler antas foreløpig å ha mindre betydning fordi bare en liten andel av bilparken har katalysator.

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1991

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid (S0_2), sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk partikulært sulfat ut av programmet, og blyanalysene ble redusert til 10 stasjoner, mens målinger av nitrogendioksid (N02) ble startet på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0₂-målingene utvidet til 12 stasjoner. Vintrene 1989/90 og 1990/91 ble det også utført N0₂-målinger på Brann- stasjonen i Moss. N0₂-målingene utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjoner og bare i februar hvert år.

Målingene i 4. kvartal 1990 har omfattet so₂ (26 stasjoner), sot (28 stasjoner) og N0₂ (12 stasjoner).

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luft- kvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

Stasjonene med de høyeste so₂-verdiene er påvirket av utslipp fra lokal industri.

Målingene i 4. kvartal 1991 viste at de høyeste månedsmiddel- verdiene av so₂ var ved Farnes i Øvre Årdal med 43 µg/m³ i oktober, ved st. Olavs Vold i Sarpsborg med 38 µg/m³ i november og ved Lægreid på Årdalstangen med 35 µg/m³ i desember. Høyeste månedsmiddelverdi ved de øvrige stasjonene var 31 µg/m³ ved Alvim i Sarpsborg i desember. Den laveste månedsmiddelverdien

var 1 µg/m3, som ble målt i Odda i november og i Tromsø i desember.

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ ble målt på hen- holdsvis tre stasjoner og en stasjon i 4. kvartal 1991, slik det framgår av tabell 1. Farnes i Øvre Årdal hadde seks døgn- middelverdier over 100 µg/m³ i 4. kvartal 1991. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde Lægreid på Årdalstangen med 169 µg/m3•

Tabell 1: Døgnmiddelverdier av

so

₂ over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ i 4. kvartal 1991.

Høyeste Ant al l observasjoner Målested Stasjon døgnmiddel -

verdi

(µg;m3) I alt > 100 µg;m3 >150 µg / m3

Ha 1 den Stubberudvn 131 85 1 0

Øvre Årdal Farnes 1 4 2 9 1 6 0

Årdal stangen Lægreid 169 9 2 5 1

På de tre stasjonene med døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ er det lokale utslipp som er hovedkilden.

Fire stasjoner hadde overskridelser av grenseverdiene for

so

₂

i

2. halvår 1991.

Den øvre grenseverdien for

so

₂ overskrides når halvårsmiddel- verdien er høyere enn 60 µg/m³ og/eller den høyeste døgnmiddel- verdien er over 150 µg/m³ (se kapittel 4). Tabell 2 viser at øvre grenseverdi bare ble overskredet en gang ved St. Olavs Vold i Sarpsborg og ved Lægreid på Årdalstangen i 2. halvår 1991. I tillegg ble nedre grenseverdi (6 måneder: 40 µg/m3,

døgn: 100 µg/m3) overskredet ved Stubberudvn. i Halden og Farnes i Øvre Årdal. De fleste overskridelsene av nedre grense- verdi for døgnmiddel ble målt ved Farnes i Øvre Årdal. Ingen stasjoner hadde halvårsmiddelverdi over nedre grenseverdi på

40 µg/m³ i 2. halvår 1991. Bare 3 av 26 stasjoner hadde middel- verdi høyere enn 20 µg/m3• Den laveste middelverdien i 2. halvår 1991 hadde stasjonen på Jeløya med 1,9 µg/m3•

Tabell 2: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for S0₂ i 2. halvår 1991.

Halvårs- Høyeste Antall av obser-

Målested Stasjon middel- døgnmiddel- Ant. vasjoner over

verdi verdi obs.

( µg;m3) ( µg/m3) 100 µg;m3 150 µg;m3

Halden Stubberudvn. 5 131 177 1 0

Sarpsborg St.Olavs Vold 31 167 184 2 1

Øvre Årdal Farnes 24 142 178 6 0

Årdalstangen Lægreid 24 169 170 5 1

S0₂-konsentrasjonene i byer og tettsteder er noe høyere enn på bakgrunnsstasjonene.

Bakgrunnsstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. I 2. halvår 1991 hadde Birkenes i Aust-Agder den høyeste S0₂-konsentrasjonen med 0,8 µg/m3, dvs.

noe lavere enn i de fleste byene og tettstedene. Resultatene av

so

₂-målingene i 4. kvartal 1991 på et utvalg av bakgrunnssta- sjonene er gitt i tabell 3.

Tabell 3: Månedsmiddelverdier av

so

₂ på et utvalg av bakgrunns- stasjonene i 4. kvartal 1991 (µg/m3).

Stasjon Kommune Fylke Okt. Nov. Des.

Osen Åmot Hedmark 0 , 3 0,4 0 , 1

Birkenes Birkenes Aust-Adgder 1 , 0 0,9 0, 5

Skreådalen Si rd al Vest-Agder 1 , 2 1 , 1 0, 4

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0 , 1 0, 2 0, 1

Tustervatn Hemnes Nordland 0 , 4 0 , 2 0, 2

Jergul Karasjok Finnmark 0 , 9 1 , 1 0, 2

Zepplinfjellet,

Ny-Ålesund 0 , 1 0,4 0, 6

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver 3. måned (februar, mai, august, desember).

Den høyeste månedsmiddelverdien i november 1991 ble målt i Kongens gate i Skien med 55 µg/m3, mens Engene i Drammen

49 µg/m3• Den høyeste døgnmiddelverdien hadde Brochs

hadde gt i Fredrikstad 136 µg/m3, mens Engene i Drammen og Bryn skole i Oslo hadde henholdsvis 133 µg/m³ og 104 µg/m3•

De høyeste .måneds- og døgnmiddelverdiene av sot måles vanligvis på stasjoner som er plassert i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite påvirket av utslipp fra biltrafikken, er sotverdiene betydelig lavere. På den regionale bakgrunnstasjo- nen Jeløya var middelverdien 5 µg/m³ i november 1991, og høyeste døgnmiddelverdi var 18 µg/m3•

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i november i en del av de største byene de 10 siste årene. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden. Den store økningen i november 1988 skyldes sannsyn- ligvis at måneden var kald og hadde dårligere spredningsforhold enn normalt. Den kraftige

Stavanger i november 1989

nedgangen i sotkonsentrasjonen i skyldes omlegging av E-18 gjennom byen, noe som har medført vesentlig redusert biltrafikk forbi målestasjonen. I november 1991 var middelverdiene av sot lavere enn i november 1990 på de fleste stasjonene. Dette skyldes an- tagelig mildere vær og bedre spredningsforhold.

I Trondheim ble målestasjonen på Brattøra flyttet til Torget (Kongens gate) i mars 1990. Målingene på Torget så langt tyder på høyere konsentrasjoner av sot (og N0₂)- enn på det tidligere målestedet Brattøra. Biltrafikken er hovedkilden.

Tabell 4: Gjennomsnittlige sotkonsentrasjoner i en del større byer (sentrum) i november de 10 siste årene (µg/m3).

By Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov.

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 Fredrikstad 43 55 40 54 30 53 98 63 63 41

Oslo 50 61 43 41 37 66 65 47 ( 19)

Drammen 53 54 38 38 53 40 89 63 56 49

Kristiansand 19 20 18 22 21 29 23 28 15

Stavanger 44 59 39 135 58 113 48 30 28

Bergen 18 22 47 48 11 49 24 36 19 14

Trondheim 40 21 38 30 40 47 11 27 28 40

Tromsø 18 17 29 24 16 12 7 8 5 9

Middel 36 41 37 49 33 41 53 42 35 28

To av 12 stasjoner hadde NO₂-konsentrasjoner over nedre grense- verdi for døgnmiddel i 4. kvartal 1991. Biltrafikken er den dominerende kilden.

Tidligere luftkvalitetsundersøkelser i Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Bergen viste overskridelser av grense- verdiene for NO₂• Dette var bakgrunnen for at NO₂-målinger ble startet i det rutinemessige overvåkingsprogrammet fra høsten 1986 på ni stasjoner. Fra høsten 1988 ble målinger startet på ytterligere tre stasjoner. I tillegg hadde Brannstasjonen i Moss målinger vintrene 1989/90 og 1990/91.

Tabell 5 viser et sammendrag av NO₂-resultatene i 4. kvartal 1991. To av stasjonene hadde døgnmiddelverdier over 100 µg/m3,

som er nedre grenseverdi for døgnmiddel. Den høyeste døgnmid- delverdien ble målt på stasjonen i Drammen med 141 µg/m3, mens stasjonen i Bergen hadde 119 µg/m3• De høyeste middelverdiene i 4. kvartal 1991 ble målt i Drammen og Lillehammer med henholds- vis 59 µg/m³ og 50 µg/m3, som er noe under grenseverdien for 6 måneder på 75 µg/m3• Den regionale bakgrunnsstasjonen for Oslo- fjord-området på Jeløya hadde langt lavere verdier enn i byene.

Alle stasjonene hadde lavere middelverdier i 4. kvartal 1991 enn i 4. kvartal 1990. Nedgangen har antagelig mest sammenheng med mildere vær og bedre spredningsforhold i 4. kvartal 1991

enn i 4. kvartal 1990. Effekten av katalysatorer på nye person- biler antas foreløpig å ha mindre betydning fordi bare en liten andel av bilparken har katalysator.

Tabell 5: Resultater av N0₂-målingene i 4. kvartal 1991, samt middelverdiene i 4. kvartal i årene 1986-1990 (µg/m3).

Mid- Høyeste Ant. obs. Middelverdi

Målested Stasjon del- døgn- 4. kvartal

verdi middel-

verdi I alt >100 >150 1986 1987 1988 1989 1990

Halden Rådhuset 32 61 91 0 0 43 33 34

Fredrikstad Brochsgt 42 80 92 0 0 46 53 68 47 48

Jeløya Jeløy radio 12 35 91 0 0 14 19 18 18 19

Oslo St. 01 avs pl. 44 92 89 0 0 68 73 58 56

Lillehammer Kirkegt 50 89 92 0 0 61 55 56

Drammen Engene 59 141 86 1 0 57 64 76 65 66

Skien Kongens gt 45 70 92 0 0 52 50 58 51 56

Kristiansand Festningsgt 28 53 91 0 0 32 33 34 31 32

Stavanger Handelens hus 49 100 84 0 0 74 81 90 52 66

Bergen Chr.Mich.Inst. 48 119 92 2 0 38 52 51 55 58

Trondheim Torget 45 72 92 0 0 43 41 45 43 63

Tromsø Strandtorget 20 60 85 0 0 29 30 28

Figur 1 viser sammenhengen mellom månedsmidler av N0₂ og sot i november 1991. Disse komponentene viser en rimelig god sam- variasjon. Dette peker mot biltrafikken som den vesentligste kilden til N0_2• På stasjoner med noenlunde samme sotkonsen- trasjon er N0₂-konsentrasjonen høyest i de største byene.

Sotkonsentrasjonen er nærmest proporsjonal med sotutslippet fra biltrafikken i gata stasjonen er plassert. Det meste av nitrogenoksid-utslippene fra biler er imidlertid som NO (mer enn 90%), og dette oksideres til N0₂ ved hjelp av 0₃ (ozon).

Prosessen tar noe tid, og utslippene spres over større områder.

Dette vil gi høyere konsentrasjoner i de største byene hvor trafikken er stor i et større område enn i de mindre byene.

N0₂ (µg/m³⁾

60 ^D

B

•

ST T

•o • ^• •

^F

• ^s

40 K

•

rø e ••

^H

20 J

•

0

0 20 40 60 Sot (µg/m³⁾

Figur 1: Sammenheng mellom månedsmiddelverdier av N0₂ og sot i november 1991 (µg/m3). H = Halden, F = Fredrikstad, J = Jeløya, O = Oslo, D = Drammen, S = Skien, K = Kristiansand, ST = Stavanger, B = Bergen, T = Trondheim, TØ= Tromsø.

Figur 2 viser konsentrasjoner av

so

_2, N0₂ og sot fra dag til dag i november 1991 i Bergen. Sot- og

so

₂-konsentrasjonene var på et forholdsvis lavt nivå det meste av måneden, men viste forhøyede verdier i to episoder midt i måneden. I disse episo- dene var det også sterkt forhøyede N0₂-konsentrasjoner. N0₂ hadde et relativt høyt bakgrunnsnivå med konsentrasjoner i in- tervallet 30-60 µg/m³ de fleste dagene. Dette jevne nivået skyldes den tilgjengelige 0₃ (ozon) i lufta som kommer inn over byområdet og som oksiderer NO-utslippene fra biltrafikken (og fyringen) til N0_2•

Tidligere kartlegginger av utslippene i bl.a. Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Drammen og Bergen har vist at biltrafikken er hovedkilden til utslipp av NOx og partikler (sot medregnet).

120

100

80

60

40

Sot, N0₂, SO₂ (µg/m3)

20

.. •

• • • •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• • •

. ... ^{... /'\ :} ~:

• • • • • • ••

• •• ••••• • • • • •

• • • •• ~••t •

• • Q--,•:... ---. •

• •

• • ••

• • • •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

•

N0₂

•••••• Sot S0₂ L = ^Lørdag

S = Søndag

• •••

1 3

L S

5 7 9

L S

11 13 15 17

L S

19 21 23 25 27 29 Dato

L S L

Figur 2: Døgnmiddelkonsentrasjoner av

so

_2, N0₂ og sot på CMI i Bergen i november 1991 (µg/m3).

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid. sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måleprogrammet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurens- ningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luftforurensningskomponenter. Norsk insti- tutt for luftforskning (NILU) har hatt ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår nå ved 29 stasjoner i 24 byer og tettsteder og omfatter svovel- dioksid (S0_2), sot, bly (Pb) og nitrogendioksid (N0₂₎ (fra 1986). Sotmengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. N0₂ blir målt i vinterhalvåret (oktober-mars), mens S0₂ måles hele året. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er målt i perioden 1988-1991; siste gang sommeren 1991.

Blymålingene til ni stasjoner startet målinger oktober 1988 ble trene 1989/90

ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og fra februar 1988. I oktober 1986 ble det av nitrogendioksid (N0₂₎ på ni stasjoner. Fra N0₂-målingene utvidet til 12 stasjoner. Vin- og 1990/91 ble det også utført N0₂-målinger på Brannstasjonen i Moss. Målingene utføres foreløpig bare i vin- terhalvåret. Bakgrunnen for å sette i gang N0₂-målinger var tidligere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrik- stad, Oslo, Bergen og Drammen, som tydet på at en rekke byer kunne ha N0₂-konsentrasjoner over norske forslag til grensever- dier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble ned- lagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to målestasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.

Stasjonen i Notodden ble nedlagt 1.2.1990 på grunn av lavt forurensningsnivå.

Figur 3 viser stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.

Tabell 6 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (nedlagte stasjoner er inkludert).

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er påvirket av store utslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

₂-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger.

Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyttes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen.

De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av S0₂-nivået for sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte

so

₂-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plasseringen i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de tidvis er påvirket av industriutslipp av S0_2• Dette gjelder hovedsakelig stasjoner i Halden, Sarpsborg, Årdal og Kirkenes. Stasjonen i Kirkenes påvirkes også av de meget store

so

₂-utslippene fra de russiske nikkelverkene i Nikel og Zapoljarnij.

QHalden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo Hamar Gjøvik Drammen Porsgrunn Skien

Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal

Trondheim Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes

Figur 3: Stasjonsoversikt

Tabell 6: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Ti 1 S02-analyser ut- føres av

1 Halden 2 Halden 3 Sarpsborg 4 Sarpsborg 5 Lillestrøm 6 0 s 1 o

7 0 s 1 0

8 Hamar

9 Lillehammer 10 Gjøvik 11 Gjøvik 12 Drammen 13 Slemmestad 14 Larvik 15 Porsgrunn 16 Skien

17 Notodden Helserådet 18 Kri sti ansand Toll bodgt.

19 Stavanger 20 Sauda 2 1

22 23 24 25 26 27 28 29

47 48 49 50 51

Bergen Bergen Odda Å 1 vi k Årdal Årdal Svelgen Trondheim Narvik 30 Mo i Rana 31 Sulitjelma 32 Sulitjelma 33 Tromsø 34 Kirkenes 35 Skien

36 Odda

37 Fredrikstad 38 Sulitjelma 39 Sulitjelma 40 Lillestrøm 41 Mo i Rana 42 Jeløya 43 Larvik

Drammen Hamar

Lillehammer Trondheim Moss

Rådhuset Stubberudvn.

A 1 vim

St.Olavs Vold Torget 5 Bryn skole St.Olavs pl 5 Vangsvn.

Brannstasjonen Bl i nken

Syrehaugen Helserådet Berger

Ø. Bøkeligt.

Rådhuset Fal kum

Handel ens hus Rådhuset Chr. Mich.

Kronstad Sykehuset Villabyen Farnes Lægreid Rådhuset Brattøra Rådhuset Sentrum kino

inst.

Lomi Charlotta Strandtorget Rådhuset Kongensgt.

Brannstasjonen Brochsgt.

Furulund Sandnes Kirkegt.

Svømmehallen Jeløy radio Haralds gt.

44 Kristiansand Festningsgt.

45 Mo i Rana Mo

46 Notodden Elektrisk kjøl.

Engene Bekkel i v n . Kirkegt.

Torget

Brannstasjonen

01.01.77 01.01.77 01.01.77

01. 01. 77 Borregaard 01.01.77 19.02.81 NILU

01.01.77 01.01.77

01. 01. 77 01. 06. 86 Næringsmiddel kontr.

01. 01. 77 Næringsmiddel kontr.

01. 01. 77 Næringsmiddel kontr.

01.01.77 27.08.81 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 28.08.86 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.04.86 NILU

01. 01. 77 06. 07. 83 Næringsmiddel kontr.

01.01.77 SFTs kontrollseksjon 01.01.77 01.04.79 i nedre Telemark 01.01.77 22.02.84 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.02.84 Næringsmiddelkontr.

01.01.77 01.01.77 01.01.77

01.01.77 Bergen ing.h.skole 01.01.77 01.11.79 Norzink

01.01.77 01.04.86 Bjølvefossen 01.01.77 Årdal verk 01.01.77

01.01.77

01.01.77 01.01.77 01.04.79

Næringsmiddel kontr.

Næringsmiddel kontr.

Næringsmiddel kontr.

Miljøetaten i Oslo Miljøetaten i Oslo

Næringsmiddel kontr.

Sauda smelteverk Bergen ing.h.skole

Årdal verk

01 .01.77 01.04.86 Bremanger sm.verk 01.01.77 15.03.90 Næringsmiddelkontr.

Næringsmiddel kontr.

01 .01.77 25.05.82 Norsk jernverk 01.01.77 19.11.80 NILU

01.01.77 19.11.80 NILU

Næringsmiddel kontr.

Sydvaranger

SFTs kontrollseksjon i nedre Telemark 01 .11.79 Norzink

01. 01. 80 Næringsmiddel kontr.

19.11.80 01.04.87 NILU 19.11.80 01.04.87 NILU 01.04.82 NIL U

01.06.82 01.01.84 Norsk jernverk 21.01.83 NIL U

06.07.83 01.04.86 Næringsmiddelkontr.

01.12.83 Næringsmiddelkontr.

01. 01. 84 Mol ab

23.02.84 01.02.90 Næringsmiddelkontr.

08.10.86 17.10.86 01 .10.88 15.03.90

10.11.89 30.03.91

Næringsmiddel kontr.

Næringsmiddel kontr.

Næringsmiddel kontr.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogen- dioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde.

Dessuten er det så god samvariasjon mellom sot og bly at bil- trafikken antagelig også er en vesentlig kilde til de partik- lene som gir sverting på filtrene. Målingene viser at stasjo- nene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hovedkilden til nitrogenoksider (NO og NO_2, gjerne kalt NOx)·

Utslipp av NO vil etterhvert oksideres til NO_2• Tidligere målinger i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO_2, både på gatestasjoner og på stasjoner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med retnings- linjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurens- ningskomponentene (svoveldioksid (SO_2), sot, nitrogendioksid

(NO₂₎ og fluorid).

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en

arbeidsgruppe for å se på sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38: "Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø".

Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammen- hengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (S0_2}, svevestøv (målt som sot), nitrogendioksid (N0_2}, karbonmonoksid

(CO}, fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luftkvalitetsgrense- verdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grenseverdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for

so

_2, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med ''grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et eksponeringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig forekomst av de andre omtalte forurensninger.

Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolk- ningen.

Arbeidsgruppen ønsket å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de foreslåtte grenseverdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensnings- komponenter. Dette betyr at man må opp i 2-5 ganger høyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grenseverdier bør derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn dem som her er omtalt. At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den forurensede lufta er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For S0_2, N0₂ og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsentrasjonsområder for helsevirkninger:

Svoveldioksid Halvårsmiddel:

Døgnmiddel Timemiddel

40- 60 µg/m3 100-150

40- 60 µg/m3

Nitrogendioksid

II 100-150 ^II

75 µg/m3 100-150 II

200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybelastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjene som brukes i EF-landene.

Kvartalsmiddel:

Årsmiddel Årsmiddel

1,5 µg/m3, USA 0,5-1,0

2,0

II

II

Verdens helseorganisasjon EF-landene

DATAVEDLEGG

SO₂ Oktober 1991 November 1991 Desember 1991 NO₂ Oktober 1991 November 1991 Desember 1991 Sot November 1991

OVERVÅKING AV L UF 1 F ORUREN SN l NGST l LS T ANDEN I NORGE S02 HlKROGRA.M PR ICUBJICICHETER OKT. 19 9 1

HALOEN SA RPSBORG FREORIKST . JELØYA LILLESTR . OSLO HAMAR LIL L E H A H . GJØVIK

ST AS JON 1 J

' ³⁷ " ^{,o 48 9 1 0}

DA ro RÅDHUSET STUBBERUD ALVIH ST . OLAV V.BROCHSGATEJELØY RAO. KIRKEGATA BRYN SK . ST . OLAV P. BEKKEL I BRANNS T. BLINKEN

0 " ^{II I 0}

0 9 21 7 8

I I 44 J4 I 0 0 6

0 0

" ^{37 I 0 0 )}

o 0 1 o 25 12 )

27 0 0

0 15 11 0 5

" ^{1 0}

20 5 0 15 11

11

1 0 8

11 1 0

"

12 s 8

1) 1)

" ⁾

15 59 18

1 6 )1 12 1 4

17 40 2 8 0

1 8 5 0 2

19 18 11

20 11 17

" ^{1 0 26 10 1 6 1)}

22 11 2 1 0 15 ,, 15

2) 7

" ^{12 17 11}

" ^{5 1 6 1 0 19 27 6}

25 )5 9 19 2 1 1 0

26 7 4) 2) 1 0 1 6 4

27 9 15 72 6 2 0

28 8 0 1 0 50 20 1J

29 12 12

" ¹¹

JO 0 4 73 1 0 15 6

)1 20 95 9 5

H !D OEl 26 -1 12

HAKS 9 4J 44 95 11 1 0 19 27 ,s 1 0

HIN 0 0 0 0 0 0 J

ANT. OBS. · ⁾¹ 24 )1 )1 )1 )1 28 Jl ⁾¹ )1 Jl

ANT.OVER:

1 OOUG/HJ: 0 0 0 0 0 0

1 SOUG/HJ: 0 0 0 0 0 0

OVERVÅKIN G AV LUF TFORURENSN J NGST ILS T ANDEN I NORGE so, HI KROG RAH PR KUBIICKHETER OKT. 199 1

ORAHHEN PORSGRUNN SK I EN KR. SANO BERGEN ODDA A ROAL TRONDHEIM NARVIK HO I RANA

STASJON 47 15 )5 44 2 1 22 )6 25 26 50 29 4 5

DATO ENGENE R.l.OHUSE T KONGENS GT . FES TN. GT. CHO . HI CH. KRONSTAD 8R A N N S T . FARNES LÆliREIO TORGET RÅDHUSET HO

"

JO 0

11 7 J 1)

5 J ,s 23 12 I 0 I 8

0 5 9 24

)I 28

20 I 8 4 4 26 " ¹¹

22 4 1 0 11 4 4) 19

" ¹⁷

7 11 1 0 9

" ^{26 J8 s}

1 0 5 6 11 55 59 ¹⁾

11 14 78 48 1

12 7 5 1 0 50 24 1 0

1) 2 J 6 )) 23 1 0

" ^{6 1 0} " ^{17 1 0}

15 14 6 5 55 37

1 6 11 12 56 24 19

17 1 J 5 17 I 9

18 1 6 9 4 0

19 9 5 1 6 0 I)

20 11 1) 32 J 21

21 4 1 8 7 1 0 0

22 15 5 1 0 2 ¹⁾ 0 20

23 17 1 5 9 I) 11 4 41 11

24 19 ) 5 9 )9 7 0 I)

25 19 J I) 2 122 0 8

26 11 12 7 80

27 7 1 0 II 1" 1 12 I)

28 11 12 12 1 08 130

"

29 1 6 8 I)

" ^{19 1 1) 1 20 1 0}

JO 20 J 9 25 1 0 J

JI 2 12 25 2 ¹⁾

HI ODEL 1 0

" ^{JS I 2}

HA.KS 22 1 8 I 5 1 J 12 21 1 42 I) 0 21 21

HIN 0 0 J J 2 2 0

ANT, OBS. · 31 )1 )1 31 ⁾¹ )1 JO )1 )1 J1 24 >8

ANT.OVER:

I 00U G/H J: 0 0

15 0U G/H J: 0 0

OVERVlKJNG AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUBIKKHETER OKT. 1991 TROHSØ

STASJON CATO

1 0 11 12 1 3 14 15

16 17 1 8 ,.

20 2 1 22 23 24 25 26 2 7 28 29 30 3 1

HI ODEL HAKS HIN ANT.OBS.·

ANT.OVER:

NR HÅLESTED STASJON

HALOEN

42 JELØYA

48 HA.HAR

33 J 4

STIU. NOTG. RlOHUSET

BEKKEL I

26 LÆGRE IO

0 0

31 IOOUG/HJ: 0 1 SOU G/H J: 0

KIRKENES

RÅOHUSE T STUBBERUOV SARPSBORG ALV[H

4 ST.OLAVS V

]7 FREORIKSTABROCHSGATE JELØY RAO I

HIDDEL HAKS ST.AV

40 L llLESTR0HKIRKEGATA 6 OSLO BRYN SKOLE

ST.OLAVS P

9 LILLEHAHHEBRANNSTASJ 10 GJØVIK BLINKEN 4 7 ORAHHEN ENGEN~

15 PORSGRUNN RJ.OHUSET JS SKIEN KONGENSGAT

50 TRONOHEIH TORGET 29 NARVIK RÅDHUSET 45 HO J RANA HO JJ TROMSØ STRANQTORG )4 KIRKENES RÅDHUSET

5. 1 12 1 9. 8 32.J

6.6 1.3 1., 5.

7.

2.

5. J 6.0 5. 2

,.o

8. 0

2).7 2. 9 '. 5 7.9 3. 1

3 9 22 11 35 23 21 22 13

I 0 2

43 9 11 1 0 5

12 43 2

68.

149.

17.

167.

JO 12.

11.

19.

27.

9.

1 5.

1 5.

38 .

•9.

76.

1 30 IO.

76.

28.

7.7 2 2. 8 IO. 7 27.6 5.0 2. 0 2. 0 5. I 6. 1 2. 5

44 KRJSTIA N SAFESlN IN GSG 4.6 29 . 4.8 21 BERGEN CH R .M IC HEL 5.) 29 . J.1

22 KRON STAD 5 2 12 . 2.2

)6 ODDA BRANN STASJ 5,7 21. J.4

25 ÅROAL FARNES 24 .1 14 2 . 24 .2 2 1, 5 1.7 5. 0 1).)

'. 5

OVERVÅKIN G AV LU FlFORURENSN IN GSTIL STAN DEN I NORGE S0 2 HIK ROGRAM PR KU B IKKM ETER OKT .19 9 1

NR HÅLESTEO

HALOEN RÅDHUSET

S TU B8ERU D SARPSBORG ALYIH

4 ST.O LAV V.

37 FR EOR IK ST. BROCHSGATE 42 JELØYA

40 LlL LE STR . 6 OSLO 48 HAM AR

LIL LEHAH . BRANNST.

10 GJØV IK BU N KEN 4 7 DRAHH EN ENGENE 15 PORSGRU N N RÅDHUSET

)5 SKJEN KONG[N SGT.

44 KR .SANO FESTN .G T.

21 BERGEN CHR .H JC H .

22 KRONSTAD

)6 ODDA 8RANNSl.

25 ÅROAL FARNES

26 LÆGRE ID

50 TR ON OHE IH TORGET

29 NARVIK RÅDHUSET

45 HO I RAN A HO 33 TROM SØ STIU NOTG . H KIR KEN ES

STASJON

JELØY RAO.

KIR KEGATA 8RYN SK.

ST.OLAV P.

BEKKEL I

H l OD EL HAKS DATO

AN T.

H IN oBs.

AN T.O VER : 1 00 1 50

2 5 7 26

43

"

95 11

22•

26 3 31

31 2•

31 31 9

12 2

1 0 1 9 27

21 2, 24.

2, 11•

31 31 28 31 31 2 2

I 0 2

15 1 0 22 18

31 31 31 31 31

35

'

12 2

15 13 12 21

"2 1 30 8 2 1 21 9

22•

.

28

28 31 8 20 3.

RÅDHUSET 12 22

31 31 31 30 31 )1 3 1 24 28 31 31

3 1

BETYR FL ERE DØGN HED SAHH E MAKS-V ERD I: FØR STE DATO ANGIT T

HID OELV ERO IEN SETTES LIK -1 FOR STA SJONER HEO HIN DRE EN N 15 OBSERVASJONER PR . HÅNEO

NIL U LAND SO VERSIKT OYER LUFTF ORUREN SN IN GER I NORGE FO R SISTE 6 H.l.NEOER : HA I. 19 9 1 - OKT.19 9 1 S0 2 HlKROGRAH PR KU BtKKH ETEf:

13 .l

AN TALL OBS. I PER IO DEN AN TALL OBS.O YER KU MULATIV FIH KVEN SFOR OEL IN G I PROSEN T TOT HAI JUN JUL AUG SEP OKT 10 0 15 0 500 10 00 !P ROSEN T AV AN TALL OBS .H IN DR E ELLER LIK !

10 50 10 0 1'5 0 JOO 500 10 00 1 ..

17 7 1 ..

184 162

31 31 Jl 31 31 18 ' )I 15 ) ) 1

7 0 2 1 1 1 J 2 1 1 84 J 1 ) . 7 I 4 2 ) 1 J 0 ) . 8 1 J 8 ) l ) 0 6.6 18 ~ · )1 30 )1

.0 18 4 )l JO )I . 5 18 4 J 1 JO J 1

18 1 3 1 1) 4 ) 1 1 1 8 J 1 1 50 J 1 17 8 ) 1 170 J 1 18 4 )1 14 8 31 1 7 5 .3 I 15 I J 1

30 30 30 30 30

)I

31 3 1 31 31 JO JI 22 23 0 JO J1

JO 24 3 0 J 1 30 9 JO 3 1 0 29

31 31

)I )I )I

31 31 2, 31 31

JO J 0

JO 30 J 0

23 J 0 J 0

"

29 JI 24 )I

31 9 J 1 30 JI 16 JO J 1

0 2 1 28 JI JO J 1 JI JO JI 1 J 30 J 1 1 6 30 J 1 J 1 29 J 1 ) I JO JI JI JO J 1 3 0 J 1 J 1 2 7 J 1 22 0 20 30 31 1 4 1 2 JO J 1 26 J 1 2 J J 0 2 9 JI ) 0 26 3 1 31 3 1 2' 28 )1

72. 11 .9 16 6 JO JO 31 21 25 JI

62 .1 99 .5 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 71.2 93 .8 98 .J 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 69 .0 98 .9 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 24 .5 80 .4 97 .8 99 .5 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 85 .8 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0

a 99 .5 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 99 .J 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 85 .7 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 72 .6 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 90 .8 100 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .Q 10 0 .0 0 85 .5 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 80 .9 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 96 .2 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 88 .0 98 .4 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 90 .1 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 96 .) 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 95 .8 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 92 .7 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 )4 .8 90 .4 97 .2 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 27 .6 9).5 97. 6 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 85 .1 100 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 77. 7 96 .6 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 0 94 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0

~7. :, 97 .6 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 .0 10 0 0