':.. ~ = forurensningsovervåking
NILU OR : 75/92
REFERANSE : 0-7644
DATO : NOVEMBER 1992
ISBN : 82-425-0419-9
Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU
Rutineovervåking av luftforurensning
2. kvartal 1992
I
OVERVÅKIN G A V
. LUFfFORUREN SNING N
t
0 100 200 km
:I::
0 7
L \J
Norsk institutt for luftforskningNILU
Det statlige programmet omfatter overvåking av forurensningsforholdene i luft og nedbør
grunnvann
vassdrag og fjorder havområder skog
Overvåkingen består i langsiktige undersøkelser av de fysiske, kjemiske og biologiske forhold.
Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er å dekke myndighetenes behov for informasjon om forurensningsforholdene med sikte på best mulig forvaltning av naturressursene.
Hovedmålet spenner over en rekke delmål der overvåkingen bl.a. skal:
gi informasjon om tilstand og utvikling av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt.
registrere virkningen av iverksatte tiltak og danne grunnlag for vurde- ring av nye forurensningsbegrensende tiltak.
påvise eventuell uheldig utvikling i resipienten på et tidlig tidspunkt.
over tid gi bedre kunnskaper om de enkelte vannforekomsters natur- lige forhold.
Sammen med overvåkingen vil det føres kontroll med forurensende utslipp og andre aktiviteter.
Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig for gjennomføring av programmet.
Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter publiseres i årlige rapporter.
Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institutter rettes til Statens forurensningstilsyn. Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 1, tlf. 02 - 57 34 oo.
RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1992
L.O. Hagen
Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn
NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, N-2001 LILLESTRØM
NORGE
INNHOLD
1 2
SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER
Side
3 5 5 3
4
MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATAVEDLEGG
9 13 19
SAMMENDRAG
I 2. kvartal 1992 er målinger utført på 28 stasjoner i 24 tett- steder. Målingene har omfattet
so
2 (25 stasjoner) og sot (28 stasjoner).so
2-målingene ble utført i alle 3 måneder (april- mai-juni). Sotmålinger ble utført bare i mai måned.Fem stasjoner, Stubberudvn. i Halden, Alvim og St. Olavs Vold i Sarpsborg, Farnes i Øvre Årdal og Lægreid på Årdalstangen hadde overskridelser av den anbefalte grenseverdien for døgnmiddel av
so
2 på 90 µg/m3 i 2. kvartal 1992. Overskridelsene i Halden, Sarpsborg og Årdal skyldes utslippene fra lokale industri- bedrifter.De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I mai 1992 var samtlige døgnmiddelverdier klart under den tidligere foreslåtte grenseverdien på 100 µg/m3 på alle stasjonene. Alle stasjonene hadde også månedsmiddelverdier av sot klart under den tidligere foreslåtte grenseverdien for halvårsmiddel på 40 µg/m3.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Statens forurensningstilsyn (SFT) har nylig lagt fram nye anbefalte grenseverdier for luftkvali- tet. For
so
2 er de nye anbefalte grenseverdiene satt litt lavere enn de tidligere verdiene, mens det for N02 er en be- tydelig skjerping av de anbefalte grenseverdiene.RUTINEOVERVÅKNING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1992.
1 INNLEDNING
Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid (S02), sot, bly og sulfat i luft er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3. Fra 1986 gikk sulfat ut av programmet, og blyana- lysene ble redusert til 10 stasjoner, mens målinger av nitro- gendioksid (N02) ble startet på ni stasjoner. Fra oktober 1988 ble N02-målingene utvidet til 12 stasjoner. Vintrene 1989/90 og 1990/91 ble det også utført N02-målinger på Brannstasjonen i Moss. N02-målingene utføres foreløpig bare om vinteren
(oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert.
Nå utføres de på ni stasjoner bare i februar hvert år.
Målingene i 2. kvartal 1992 har omfattet so2 (25 stasjoner) og sot (28 stasjoner). På Engene i Drammen er det ikke målt so2 i 2. kvartal 1992. so2-målingene på denne stasjonen vil heretter bare bli utført i vinterhalvåret oktober-mars.
Måleresultatene er sammenliknet med anbefalte grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.
2 MÅLERESULTATER
Stasjonene med de høyeste so2-verdiene er påvirket av utslipp fra lokal industri.
Målingene i 2. kvartal 1992 viste at de høyeste månedsmiddel- verdiene var på Farnes i Øvre Årdal med 31 µg/m3 i april og på st. Olavs Vold i Sarpsborg med 28 µg/m3 i mai. Rådhuset i Halden og Strandtorget i Tromsø hadde de laveste månedsmiddel- verdiene med under 1 µg/m3 i henholdsvis april og juni.
Døgnmiddelverdier over 90 µg/m3 ble målt på tre stasjoner i 2.
kvartal 1992, mens ingen stasjoner hadde døgnmiddelverdier over 150 µg/m3, slik det framgår av tabell 1. Både stubberudvn. i Halden og Lægreid på Årdalstangen hadde tre døgnmiddelverdier over 90 µg/m3• Den høyeste døgnmiddelverdien ble målt i stubberudvn. i Halden med 143 µg/m3 i april. De høye S02- verdiene i Halden, Årdalstangen og Øvre Årdal skyldes utslipp fra lokale industribedrifter.
Tabell 1: Døgnmiddelverdier av S02 over 90 µg/m3 og 150 µg/m3 i 2. kvartal 1992.
Høyeste døgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon middelverdi
(I-Jg/m3) Ialt > 90 µg;m3 >150 µg;m3
Halden Stubberudvn. 143 76 3 0
Øvre årdal Farnes 105 91 1 0
Årdalstangen Lægreid 133 91 3 0
Fem stasjoner hadde overskridelser av de anbefalte grense- verdiene for S02 i 1. halvår 1992.
De anbefalte grenseverdiene for S02 overskrides når halvårsmiddelverdien er høyere enn 40 µg/m3 og/eller maksimal døgnmiddelverdi er høyere enn 90 µg/m3 (se kapittel 4).
Tabell 2 viser at den anbefalte grenseverdien for døgnmiddel ble overskredet ved fem stasjoner i 1. halvår 1992. De fleste overskridelsene av den anbefalte grenseverdien for døgnmiddel ble målt på Lægreid på Årdalstangen. Ingen stasjoner hadde halvårsmiddelverdi over den anbefalte grenseverdien på 40 µg/m3
i 1. halvår 1992. Bare fire av 26 stasjoner hadde middelverdi over 20 µg/m3, mens 20 stasjoner hadde en middelverdi under 10 µg/m3• Den laveste middelverdien i 1. halvår 1992 hadde stasjonen på Strandtorget i Tromsø med 1,2 µg/m3•
Tabell 2: Overskridelser av anbefalte grenseverdier for S02 i
1. halvår 1992.
Halvårs- Høyeste Ant. Ant all middel- døgn- obs . obs.
Målested Stasjon verdi middel- over
verdi
(µg/m3) (µg/m3) 90 µg /m3
Halden Stubberudvn. 11 143 166 3
Sarpsborg Alv i m 2 1 92 1 61 1
Sarpsborg St. 0 lav s Vold 29 183 182 3
Øvre Årdal Farnes 20 139 181 3
Årdalstangen Lægreid 20 160 181 4
S02-konsentrasjonene i de fleste byene og tettstedene er vesentlig høyere enn på bakgrunnsstasjonene.
Bakgrunnsstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er svært lite påvirket av lokale kilder. 1. halvår 1992 hadde Birkenes i Aust-Agder høyest S02-konsentrasjon av bakgrunnsstasjonene med
1,0 µg/m3, dvs. lavere enn i byene og tettstedene der de lokale
S02-utslippene som oftest er dominerende i forhold til lang- transport av S02• Resultatene av S02-målingene i 2. kvartal 1992 på et utvalg av bakgrunnsstasjonene er gitt i tabell 3.
Tabell 3: Månedsmiddelverdier av
so
2 på bakgrunnsstasjonene i 2. kvartal 1992 (µg/m3).Stasjon Kommune Fylke April Mai Juni
Osen Åmot Hedmark 0, 3 0, 3 0,3
Birkenes Birkenes Aust-Agder 1 , 3 1 , 4 0, 9
Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0, 9 0, 9 0, 5
Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0,3 0,4 0, 3
Tustervatn Hemnes Nordland 0, 5 0, 3 0, 3
Jergul Karasjok Finnmark 2 , 5 0, 3 0, 8
Zeppelinfjellet, 0, 2 0, 1 0, 2
Ny-Ålesund
De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.
Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).
Den høyeste månedsmiddelverdien i mai 1992 ble målt i Skien med 27 µg/m3. Stasjonen i Drammen hadde 19 µg/m3. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde stasjonen i Skien med 57 µg/m3.
Tabell 4 bir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i mai i en del av de større byene de 10 siste årene. I gjennomsnitt for disse byene varierte sotnivået lite fram til 1988, mens det var nedgang de siste årene. Den
trasjonen i Stavanger i mai gjennom byen, noe som medførte forbi målestasjonen.
kraftige nedgangen i sotkonsen- 1990 skyldes omlegging av E18 vesentlig redusert biltrafikk
Tabell 4: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i mai de 10 siste årene (µg/m3).
Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai By 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 Fredrikstad 22 25 25 21 13 28 19 21 13 15
Oslo * 33 23 16 34 17 25 16
Drammen 36 23 30 29 30 32 24 29 18 19
Kristiansand 13 10 8 11 32 3 10 2 5 8
Stavanger 39 46 73 61 67 71 64 24 15 13
Bergen 14 15 14 10 11 12 6 11 6 9
Trondheim 10 22 15 18 25 12 9 17 13 15
Tromsø 10 10 15 17 11 7 4 4 1 3
Middel 22 22 25 25 26 24 19 17 10 12
* Data ikke rapportert mai 1988, mai 1989 og mai 1991.
I Trondheim ble målestasjonen på Brattøra flyttet til Torget (Kongens gt.) i mars 1990. Målingene på Torget så langt tyder på litt høyere konsentrasjoner av sot (og N02) enn det var på Brattøra de siste årene før flyttingen. Biltrafikken er hoved- kilden.
3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT
Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot.
bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måleprogrammet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.
Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurens- ningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luftforurensningskomponenter. Norsk insti- tutt for luftforskning (NILU) har hatt ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår nå ved 29 stasjoner i 24 byer og tettsteder og omfatter svovel- dioksid (S02), sot, bly (Pb) og nitrogendioksid (N02) (fra 1986). Sotmengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. N02 blir målt i vinterhalvåret (oktober-mars), mens
so
2måles hele året. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er målt i perioden 1988-1991; siste gang sommeren 1991.
Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og til ni stasjoner fra februar 1988. I oktober 1986 ble det startet målinger av nitrogendioksid (N02) på ni stasjoner. Fra oktober 1988 ble N02-målingene utvidet til 12 stasjoner. Vin- trene 1989/90 og 1990/91 ble det også utført N02-målinger på Brannstasjonen i Moss. Målingene utføres foreløpig bare i vin- terhalvåret. Bakgrunnen for å sette i gang N02-målinger var tidligere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrik- stad, Oslo, Drammen og Bergen, som tydet på at en rekke byer kunne ha N02-konsentrasjoner over anbefalte norske grense- verdier.
Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble ned- lagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to målestasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.
stasjonen i Notodden ble nedlagt 1.2.1990 på grunn av lavt forurensningsnivå.
Figur 1 Tabell
viser stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.
5 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder stasjoner er inkludert).
(nedlagte
Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er påvirket av store utslipp av svoveldioksid.
De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har derfor for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over so2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger.
Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyttes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen.
De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av S02-nivået for sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte so2-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plasseringen i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).
Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de tidvis er påvirket av industriutslipp av so2• Dette gjelder hovedsakelig stasjoner i Halden, Sarpsborg, Årdal og Kirkenes. Stasjonen i Kirkenes påvirkes også av de meget store so2-utslippene fra de russiske nikkelverkene i Nikel og Zapoljarnij.
0
HaldenSarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo Hamar Lillehammer Gjøvik
Drammen Porsgrunn Skien
Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal
Trondheim Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes
Figur 1: Stasjonsoversikt
Tabell 5: Stasjonsoversikt.
Nr. Målested Stasjon Fra Ti 1 S02-analyser ut-
føres av 1 Halden
2 Halden 3 Sarpsborg 4 Sarpsborg 5 Lillestrøm 6 Oslo
7 Oslo 8
9 1 0 11 1 2 13 14 1 5 1 6 1 7 18 1 9 20 2 1 2 2 2 3 24 2 5 2 6 2 7 28 29 30 3 1 32
36 3 7 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Hamar
Lillehammer Gjøvik Gjøvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden Kri st i an sand Stavanger Sauda Bergen Bergen Odda Å 1 V i k Årdal Årdal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana Sulitjelma Sulitjelma 33 Tromsø 34 Kirkenes 35 Skien
Odda
Fredrikstad Sulitjelma Sulitjelma Lillestrøm Mo i Rana Jeløya Larvik
Kri sti an sand Festni ngsgt.
Mo i Rana Mo
Notodden Elektrisk kjøl.
Drammen Hamar
Lillehammer Trondheim 51 Moss
Rådhuset Stubberudvn.
A 1 vim
St.Olavs Vold Torget 5 Bryn skole St.Olavs pl. 5 Vangsvn.
Brannstasjonen Bl i nken
Syrehaugen Helserådet Berger
0. Bøkeligt.
Rådhuset Fal kum Helserådet Tollbodgt.
Handel ens hus Rådhuset
Chr. Mich. inst.
Kronstad Sykehuset Villabyen Farnes Lægreid Rådhuset Brattøra Rådhuset Sentrum kino Lomi
Charlotta Strandtorget Rådhuset Kongensgt.
Brannstasjonen Brochsgt.
Furulund Sandnes Kirkegt.
Svømmeha 11 en Jeløy radio Haralds gt.
Engene Bekkelivn.
Kirkegt.
Torget
Brannstasjonen
01.01.77 01.01.77 01.01.77
01.01.77 01.01.77 01.01.77
01.01.77 01.01.77 01.01.77 01.01.77
Næringsmiddel kontr.
Næringsmiddel kontr.
Næringsmiddel kontr.
01.01.77 Borregaard
01.01.77 19.02.81 NILU
Miljøetaten i Oslo Miljøetaten i Oslo 01.01.77 01.06.86 Næringsmiddelkontr.
Næringsmiddelkontr.
01.01.77 Næringsmiddelkontr.
01.01.77 27.08.81 Næringsmiddelkontr.
01.01.77 28.08.86 Næringsmiddelkontr.
01.01.77 01.04.86 NILU
01. 01. 77 06. 07. 83 Næringsmi ddelkontr.
01.01.77 SFTs kontrollseksjon 01.01.77 01.04.79 i nedre Telemark 01.01.77 22.02.84 Næringsmiddelkontr.
01.01.77 01.02.84 Næringsmiddelkontr.
Næringsmiddel kontr.
Sauda smelteverk Bergen ing. h. skole Bergen ing. h. skole 01.01.77 01.11.79 Norzink
01.01.77 01.04.86 Bjølvefossen
01.01.77 Årdal verk
01.01.77 Årdal verk
01.01.77 01.04.86 Bremanger sm.verk 01.01.77 15.03.90 Næringsmiddelkontr.
01.01.77
01.01.77 25.05.82 Norsk jernverk 01.01.77 19.11.80 NILU
01.01.77 19.11.80 NILU 01.01.77
01.01.77
Næringsmiddel kontr.
Næringsmiddel kontr.
Sydvaranger
SFTs kontrollseksjon i nedre Telemark
01.11.79 Norzink
01. 01. 80 Næringsmi ddelkontr.
19.11.80 01.04.87 NILU 19.11.80 01.04.87 NILU 01.04.79
01.04.82 NILU
01.06.82 01.01.84 Norsk jernverk
21.01.83 NILU
06.07.83 01.04.86 Næringsmiddelkontr.
01.12.83 01.01.84
Nær i ngsmi'ddel kontr.
Mo 1 ab
23.02.84 01.02 .. 90 Næringsmiddelkontr.
08.10.86 Næringsmiddel kontr.
17.10.86 01.10.88 15.03.90
10.11.89 30.03.91
Næringsmiddel kontr.
Næringsmiddel kontr.
Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogen- dioksid.
Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde.
Dessuten er det så god samvariasjon mellom sot og bly at bil- trafikken antagelig også er en vesentlig kilde til de partik- lene som gir sverting på filtrene. Målingene viser at stasjo- nene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.
Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hovedkilden til nitrogenoksider (NO og NO2, gjerne kalt NOx)·
Utslipp av NO vil etterhvert oksideres til NO2• Tidligere målinger i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Drammen og Bergen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO2, både på gatestasjoner og på stasjoner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.
4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET
En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.
og lagt fram forslag til anbefalte grenseverdier for luft- kvalitet.
Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med grense- verdier for luftkvalitet. SFT utarbeidet allerede i 1977 et forslag til grenseverdier for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svoveldioksid (SO2), sot, nitrogen- dioksid (NO2) og fluorid).
En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT la i 1982 fram forslag til grenseverdier for luftkvalitet for stoffene
so
2, sot, N02, karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter og fluorider på gunnlag av litteraturstudier om sammenhengen mellom luftfor- urensninger og skadevirkninger på helse og miljø.I 1992 gjennomførte en ny arbeidsgruppe oppnevnt av SFT en revisjon av grenseverdiarbeidet fra 1982. Resultatet av revi- sjonen er lagt fram i SFT-rapport nr. 92:16, "Virkninger av luftforurensning på helse og miljø- anbefalte grenseverdier".
Et forkortet sammendrag fra denne rapporten er gjengitt neden- for.
"SFT-gruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og vegetasjon (dose-effektforhold) for stoffene nitrogen- dioksid (N02), nitrogenmonoksid (NO), ozon (03), svoveldioksid (S02), svevestøv, sure aerosoler, karbonmonoksid (CO), fluorider (F-), bly (Pb) og polysykliske aromatiske hydrokar- boner (PAH). Eventuelle effekter på materialer er også kort beskrevet.
For N02, ozon,
so
2, svevestøv,co
og fluorider har gruppen foreslått anbefalte grenseverdier for luftkvalitet med hensyn til helseeffekter. For N02, ozon,so
2 og fluorider har gruppen foreslått anbefalte grenseverdier med hensyn til effekter på vegetasjon, og for fluorider er det i tillegg foreslått en anbefalt grenseverdi med hensyn til virkninger på dyr.Gruppen har foreslått anbefalte grenseverdier for eksponerings- nivåer som man ut fra nåværende viten antar befolkningen og miljøet kan utsettes for uten at alvorlige skadevirkninger opp- står. Det er forsøkt åta hensyn til sårbare grupper i befolk- ningen/sårbare plantegrupper, og det er tatt hensyn til even- tuelle samspillseffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene.
For flere av komponentene innebærer revisjonen ingen vesentlige endringer med hensyn til hva som foreslås som anbefalte grense- verdier for luftkvalitet. For enkelte komponenter derimot fore- slår SFT-gruppen til dels betydelig skjerpede anbefalte grense- verdier. Dette gjelder spesielt grenseverdien for N02 med hensyn til helseeffekter.
Hovedårsakene til at de anbefalte grenseverdiene for en del komponenter er skjerpet, er at nyere undersøkelser viser ef- fekter på lavere nivåer enn tidligere kjent. Dessuten har SFT- gruppen når det gjelder de helsebaserte anbefalte grense- verdiene funnet det påkrevet å anvende større usikkerhets- faktorer for enkelte av komponentene.
Ved fastsettelse av de anbefalte grenseverdiene med hensyn til helse er det benyttet usikkerhetsfaktorer på mellom 2 og 5.
Dette betyr at eksponeringsnivåene må opp i 2-5 ganger høyere enn de angitte verdiene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. De anbefalte grenseverdiene kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over disse er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare
individer selv ved nivåer under anbefalte grenseverdier.
Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn dem som her er omtalt. Overholdelse av de anbefalte grenseverdiene er derfor ingen garanti for at den forurensede luft er uten skadevirkninger".
Anbefalte grenseverdier for stoffer som måles i overvåkings- programmet i byer og tettsteder.
Det er bare for stoffene
so
2 og N02 at SFT-gruppen har angitt anbefalte grenseverdier. Det er foreslått følgende konsentra- sjonsnivåer for helsevirkninger:Halvårsmiddel:
Døgnmiddel:
Timemiddel:
15-minutters middel: 4002 µg/m3 Svoveldioksid
401 µg/m3 901 µg/m3
Nitrogendioksid 50 µg/m3 75 µg/m3 100 µg/m3 500 µg/m3
1) I samspill med svevestøv og annen forurensning.
2) Hvor S02 er helt dominerende forurensning.
I 1982 la den daværende SFT-gruppen fram forslag til grense- verdier for sot. I 1992 er det bare anbefalt grenseverdier for respirabelt og inhalerbart svevestøv, men ikke for sot. Sot er et indirekte mål for mengden av svarte partikler (hovedsakelig sot) i luften, og måles på en annen måte enn svevestøv.
Ved vurdering av sotkonsentrasjoner i dette måleprogrammet har NILU valgt fortsatt å benytte det tidligere forslaget til grenseverdier for sot:
Sot
Halvårsmiddel: 40-60 µg/m3 Døgnmiddel 100-150 µg/m3
Til sammenlikning er de anbefalte grenseverdiene for I svevestøv 30 µg/m3 for respirable partikler (diameter under 2,5 µm) og 40 µg/m3 for inhalerbare partikler (diameter under 10 µm) på halvårsbasis og 70 µg/m3 som døgnmiddel for inhalerbare partikler.
Konsentrasjonen av bly i luft i Norge og befolkningens eksponering har avtatt de siste årene. SFT-gruppen anser at bly er blitt et stadig mindre forurensningsproblem i Norge. Gruppen har derfor ikke funnet det nødvendig å fremme forslag om helsebaserte grenseverdier for bly i uteluft.
I dette måleprogrammet har NILU valgt å benytte grenseverdier framlagt i USA og EF-landene og av Verdens helseorganisasjon:
Bly Kvartalsmiddel: 1,5 µg/m3 ' USA
Årsmiddel
. .
0,5-1 µg/m3 ' Verdens helseorganisasjon Årsmiddel. .
2,0 µg/m3 ' EFDATAVEDLEGG
S02: April 1992 Mai 1992 Juni 1992 Sot: Mai 1992
OVERVÅK I NG AV LUFTFORURENSNINGS T J LS TAN OEN I NORGE so, MIKROGRAH PR KUB I KKHETER APR 199 2
HALDEN SARPSBORG FREDRIK'i;T. JELØYA LILLESTR. OSLO HAMAR LILLEHAH. GJØVIK
STASJON I )7 ,2 '0 6 '6 9 I 0
DATO RÅDHUSET STUBBERUD AL V I H ST OLAV V . 0 1,Hl ( It SG ATE JELØY RAO. KIRKEGATA ORYN SK.
" . OLAV p. BEKKELl BRANNST. BL[NKEN
' 2 J J 2 2 I 0 I 5 0
J 7 0 I 0
" 12 5
2 I 8 I) a
9 10 1 0 5 I 0
29 "
li 26 I 0 12
20 26 21
"
I 5
" I 0 I 8 Il
I 0 I 0 )7 15 II
11 0 I 24 0 a 2
12 0 28 JJ 2 a 0
1 J 0 )7 17
" 0 59 5 19
15 68 J
" 12
16 0 )8 J
"
17 0 )6 28 17
18 " ]) 0
19 0 J6 0 12
20 0 I 9 5 9
21 0 I 6 15
22 0 13 21 a
23 l2 0 6
24 "3 J5 I 0 0 6
25 81 li 5
26 25 I 2 J7 27
27 0 I 6 12 2l 11
26 0 26 ) 25 16
"
29 106 2l 1 0 11
JO 6 50 I 0 21
HI ODEL 27 21 21
' I 0 IO 2
MAKS I '3 78 50 I 0 15 27 19 6
MIN 0 2 2 0
ANT.OBS.· 3 0 I 6 ) 0 J 0 JO JO J 0 JO JO JO JO JO
ANT.OVER:
90U G/H J: 0 2 0 0
1 DOUG/HJ: 0 2 0 0 0 0
1 SOUG/HJ: 0
0
OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGS TILSTANDEN I NORGE S02 HI KRl)GRAM PR KUO(KKHETER APR 19 92
PORSGRUNN SKIEN KR.SANO BERGEN 000A A ROAL TRONOI-IEIM NARVIK MO I RANA TROMSØ
STASJON 1 5 J 5
" 21 22 16 25 26 50 29 " ))
DATO RÅDHUSET KONGENSGT. FES TN. GT. CHR.MICII KRONSTAD BRANNS T. FARNES LA.GRE I() TORGET RÅDHUSET MO STRANOTG.
18 I 6 5' '0 16
'
16 12 36
" 39 J
0 1 5 I)
" I 5 8 26 '
5 J 0 0 " 12 11 I 0 27 JJ 29 21 5 22 JO 6
' 7 1 22 I 0 11 19 51 l2 17
" 2l 20 0
6 2 29 26 12 JO 15 0 18 0
a 36 JJ 17 2, 1 6 9 0 16
1 8 18 20 6 29 )I 5 6
11 0 29 1 8 JI 56 0
12 ' 2 1 6 16 2, 15 0
1 J 3 19 17 I 05 95
" 17 17 19 2
15 17 16 '5 15 0
1 6 2 16 18
' 0
17 2
" 1 5 11 0 0
16 2 13 II 26 0 0
19 2 1] 2 6
20 19 19
2 1 17 '9
"
22 21 1 0 70 9 I 6
2J 1 0 21 16 15 ) 5 26
2' 1 0
' 18 1 5 '0 ' 17
25 5 2 17 1 6 1 0 lJ 1 0
26 4 11 15 17 22 ,, 2
27 2 J 17 I 6 56 9 11 0
28 3 5 0 17 15 '' 17
29 2 5 2 5 J )6 12
JO 25 17 1]
MIDDEL 17 1 6 )I 2l ,,
HA.KS 1 0 11 36 JJ 17 I 05 95 24 39 •
MIN 0 ) 2 2 1 0 0 0
ANT.OBS.· 30 JO 24 JO 26 JO JO J 0 JO J 0 JO 3 0
ANT.OVER:
9DUG/H'.3: 0
IOOUG/HJ: 0 0 0
150UG/H3: 0 0
OVERVÅKING AV LUFTFQRURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE 502 NfKROGRAH PR KUBIKKMETER APR. 1992
STASJON DATO
I 0 II 12 I) 14 I 5 16 17 18 I 9 20 21 22 2) 24 25 26 27 28 29 JO HIOOEL HAK$
HIN
AN T.O BS .·
ANT.OVER:
90UG/MJ:
IOOUG/HJ:
15 0U G/M J:
KIR KENES )4
RÅDHUSET
59 68 71 18 51 10 13 17
16 16
17 28
14 17 2 I
2 4 20 71
JO
OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTTLSlANOEN I NORGE 502 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER APR. 1992
NR HÅLESTE□
HALDEN RÅDHUSET STUBBERUD SARPSBORG ALVIM
4 ST. O LA V V.
37 FREDRIKST. BROCHSGATE 1.2 JELØYA
40 LILLESTR.
6 OSLO 48 HAMAR
STASJON
JELØY RAO.
KIRKEGATA BRYN SK ST OLAV P.
BEKKELI LILLEHAN. BRANNST.
10 GJØVIK BLINKEN 15 PORSGRUNN RÅDHUSET 35 SKIEN KONGENSGT.
KR.SANO FESTN.GT.
21 BERGEN CHR.HlCH.
22 KRONSTAD
JG ODDA BRANNST.
25 ÅROAL FARNES
26 LÆGRE IO
50 TRONDHEIM TORGET 29 NARVIK RÅDHUSET 45 HO I RANA HO Jl TROHSØ STRANOTG.
34 KIRKENES RÅDHUSET
BETYR FLERE DØGN HEO SAHHE MAKS-VERDI: FØRSTE DATO ANGITT
HIDOELVEROIEN SETTES LIK -1 FOR STASJONER MEO HINDRE ENN 15 OBSERVASJONER PR. MÅNED
NILU LANDSOVERSIKT OVER LUFTFORURENSN!NGER I NORG( FOR SISTE 6 MÅNEDER: NOV.1991 - APR. 1992 502 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER
NR HÅLESTED STASJON
I tlALOEN RÅDHUSET STUBBERUOV J SARPSBORG ALVIM
4 ST.OLAVS V
37 FREORIKSTABROCHSGATE 4 2 JELØYA
40 LILLESTRØHKIRKEGATA 6 OSLO BRYN SKOL(
1 4 8 HAMAR
JELØY RAO!
HIOO[t. MAKS Sl.AV
<;T,OLAVS P 8EKKELI 9 LILLEHAMHEBRANNSTASJ 10 GJØVIK BLINKEN 47 DRAMMEN ENGENE 15 PORSGRUNN RÅDHUSET 35 SK I EN KONGENSGAT 44 KRISTIANSAFESTNlNGSG 21 BERGEN CHR.MICHEL
22 KRONSTAD
36 ODDA BRANNSTASJ 2'5 ÅRDAL
26
FARNES LÆGRE ID 50 TRONDHEIM TORGET 29 NARVIK RÅDHUSET 45 HO I RANA HO Jl TROMSØ STRANOTORG )4 KIRKENES RÅDHUSET
. 0 )5. 6. 0 . J 1 4) I 9.) 23.5 '32. 19.0 29.9 183. 2G.O
1. 4 4 6. 5. 0
2.0 3. 2 8., 11 4
2 J 1 0. 5
2.6 II. 1
'. 5 8.3 4.1 9. I .9 . 5 21.1
19. 4 5. 2 5. 2 IO. 7 I. 5 1 8. 5
IO.
II.
26.
JS . 19.
20.
IO.
'9 28 .
".
2 I.
]6.
50.
17 . 1 )9.
169.
12 . 48.
52.
17
76 2. ,
5.6 8. J 2.' 3.5 2.4
•. 2 3. 6 1. 0
'. 6 5. 8 6.2 2. 8 25 8 25. J 2. 2 6. 9 IO. 6 2.)
ANTALL OOS.
ror NOV DES 182 JO 1 I 16 7 JO J 1 I 7 5 )0 ) I I B 2 )0 ) I 1 B 2 10 l I 1 0 I ) 0 J 0 175 JO ) I I 6 I 1 7 ) I 16 J 16 ) 1 1 B 2 JO J 1 I 8 I I 7 I 15 2 18 2 18 2
17 2 182 16 3 18 I 180 I 81 182 17 ' 17 J 18 I
JO
2J
JO JO JO JO JO 29 JO JO JO JO
)0 )0 29
JI JI )I JI JI
JO
)I 25 )0 ) 0 Jt )I 29 JO
JI
I PERIO()EN JAN FEB HAR APR
J 1 29 JI JO JI 2 B JI 16 24 29 JI 10 J 1 29 J 1 JO ) I 29 ] I JO )I
2,
)I ]I JI
JO
27 JI ) \ JI
28 )I 25 ]I ) \
JI JI 25 ) I 3 I
2 9 ) I JO 29 JI JO 2 1 JI JO 26 29 JO 29 JI ] 0 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 2 I 29
JI )I ]I )I JI
)I 31 29 JI
JO
3 0 )I )1 JI )I
HI ODEL
JO JO
0
JO JO 24 30 26
JO JO JO JO JO JO JO 15.D iBO 29 li )1 2B JI JO
MAKS DATO
'
I '3 78 50 I 0
I 0 15 27
2, 3
JO
)•
,7 10 I 0 26 )•
I 0 2
I 9 6 I 0
14 25 24 23•
26 17
I 6 5 31 2)
5 3 I 2 2 20
36 3 3 17 I 05 95
I) 13
·9 26 2 22 71
ANTALL OBS.OVER 90 100 150
..
,HIN OBS.
ANT.OVER:
9 0 1 00 150
JO 16 JO
) 0
JO )0 JO JO JO JO JO
J 0
JO JO 24 30 26 ) 0
JO JO JO JO JO 3 0
JO
KUMULATIV FREKVENSFOROELING I PROSENT (PROSENT AV ANTALL OBS.MINDRE ELLER LIK!
10 50 90 100 150 ]00
88.5 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 B6.2 97.6 9B.2 9B.2 100.0 100.0 28.6 90.) 99.4 100.0 100.0 100.0 22 .5 85.2 96.4 9B 4 99.5 100.0 85.7 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100 0 100.0 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 64 .6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 51.5 100 0 100.0 100.0 100.0 100.0 99.5 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 51 4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 49.J 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 96.2 100.0 100 0 100 0 100.0 100 0 79. 7 100.0 100.0 100.0 100 0 100.0 e s .« 100.0 100.0 100.0 100.0 100 o 72.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 79.1 100.0 100.0 100.0 100.0 100 0 97.B 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 48.9 88.J 97.2 97.8 100.0 100.0 '7.0 91.7 97.2 96.9 98.9 100.0 97.8 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 B1.6 100.0 100.0 100. 100 0 100.0 6).6 99 4 100.0 100. 100.0 100.0 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 )2.2 9J.9 100.0 100.0 100.0 100.0
