• No results found

Vaatforkulningsspørsmaalet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Vaatforkulningsspørsmaalet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

N Y E R E T O R V fO R Æ D L IN G SM E T O D E R 161

men der foreligger fortiden ingen ytterligere meddelelser for offent-

ligheten. ·

Endelig rnaa jeg ogsaa berøre en metode som i det sidste har faat .en viss aktualitet, idet torvanlægget paa Smølen efter drvad der er mig .meddelt, skal ha antat metoden. Den beror paa . det samme princip som -de norske saltverker anvender for sin inddampning av sjevand, det .saakaldte «mekaniske» inddampningsprincip. Jeg ·har ikke hatt anled- . ning til at sætte mig nærmere ind i dette, saa jeg kan ikke uttale mig -om de muligheter som her fordigger. Der er idetmindste fra autorativt hold gjort temmelig sterke indvendinger mot gjennernføringen av pr in- cippet i større maalestok. Det samme gjælder løsningen av selve bri- :ketterin.gsprincippet. Det er mulig at der endnu her kan foreligge prak- -tiske vanskeligheter, men et synes sikkert, at skal torvindustrien naa frem til at kunne konkurrere med de engelske kul, maa man arbeide mot det .maal at fremstille varen i form av briketter. Den betydelige reduktion i disses r umvekt og de mange fordel-er forresten. som disse har likeover- for de nu benyttede former, stiktorv og maskintorv, vil i hØi grad bidra

·til torvindustriens fremgang. Felgende tal er fremgaat av nogen sam- menlignede undersøkelser, som blev utført her i 1921:

.Stenkul .Maskintorv 'Torvbriketter

Brændværdi 6 800 kal.

3 300 » 4 700 »

Rumvekt Volumforhold

780 kg. I

360 »·. 4,7

620 » I,9

Tallene taler for sig selv.

Men disse spørsrnaals endelige besvarelse er meget vanskelig, og man er antagelig endnu ikke naadd frem til den løsning som helt kan 'bringe os· til det maal, at utnytte de brændselsforraad som vi har i vare

·.torvmyr,er paa fuldt Økonomisk fordelagtig maate. Men hvert skridt som :gjØres, bringer os ogsaa sikkert et trin nærmere mot maalet.

l

~ e,

I

I I

VAATFORKULNINGSSPØRSMAALET

Å

V de mange forskjellige forslag til torvproblemets 1Øsning; som har været forsøkt i aarenes løp, er der ingen, soi:n hittil har været lØs- :ningen nærmere end vaatforkulningen.

V ed et forsøksanlæg i Skotland opnaadde man at fremstille et bruk- -bart produkt ved kontinuerlig drift i stor maalestok, Ved et forsøksanlæg i Sverige ( de La vals metode) opnaadde man at kunne formindske torvens -vandg,ehalt til 50

o/d..

V ed et forsøksanlæg i Tyskland opnaadde man at :vaatforkulle torven og fjerne den største del av vandet med forholdsvis -enkle midler.

(2)

V AATFORKULNINGSSPØRSMAALET

En sammenstilling av de ved disse forskjellige forsøk vundne er fa- ringer vil kunne bringe klarhet over hvorvidt vaatforkulningen kan ha muligheter for yderligere forbedringer. Den endelige løsning kommer neppe at skyldes noget bestemt. patent, nogen enkelt person eller firma, men derimot en samvirken av de mange.

<<lng,enjorsv,et·enskapsakademien» i Stockholm har nu indsendt til den svenske regjering en ansøkning fra. professor Sven Oden om et statsbidrag paa kr. 7000.- for at foreta teknisk-videnskapelige undersøkelser ved- rørende vaatforkulning av torv og akademiet mener · at de foreslaatte under søkelser vil faa betydelig interesse.

LITTERATUR

Sleoqen. og Folket av Christian Gierløff. Forlagt av H. Aschehoug

& Co., Kristiania 1923, 292 sider, pris kr. 9. Denne interessante og mer- kelige bok, som allerede har faat en stor utbredelse og vakt berettiget opmerksornhet, gjælder i fØrste række «skogens mænd», men ogsaa «my- rens mænd» har boken naget at fortæUe. Hovedsummen av det hele er"

at nu gjælder det mer end nogensinde fØr at i større utstrækning anvende torv som brændsel, ikke alene i vort lands skogfattige distrikter, men ogsaa i skogbygder ne.

Jordbunden i Fræna, Bud og Hitstad, Møre fylke. Av" H. Kaldhol, utgit av Statens

J

ordbundsundersøkelse 1923. 35 sider med 2 karter og et sammendrag paa engelsk. Som bekjendt bestaar en stor del av jord- bunden i dette distr ikt av myr.

Praktisk Mosskult'ii1· av Gunnar Bo ober q og A. Bauonan. 96 sider med 66 billeder, Gumperts Bokhandel, Gøteborg. Pris Sv. kr. 1,25.

En ho qmossas utveckli1igshistoria utarbeidet av Gunnar Booberg som en vægplanche i format 225

X

100 cm. trykt i flere farver. Kan bestilles ved henvendelse til eSvenska Mosskulturforeningen», j onkoping for ,en pris av Sv. kr. 20 og av hensyn til oplagets størrelse bØr bestil- ling sendes snarest. Originalen var i sommer utstillet i Gøteborg og

«Svenska Mosskulturforeningen» har nu besluttet at reproducere den, forat faa den spredt landet rundt til landbruksskoler, skogskoler m. m~

Ogsaa hos- os bør denne planche anskaffes i stor utstrækning.

NYE MEDLEMMER

Livsvar ige:

Kjøbmand Fin Simonsen, Kristiania.

Aarsbetalende:

Gaardbruker Albin Hansen, Forsaa i Tysfjord.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Skulle produktionen bli større end hvad som er lagt til grund for disse beregninger saaat der trænges et større beløp, blir ogsaa det nærmest et spørsmaal om

I· de. Det gjælder fornemmelig 'kom, kføt og brændsel. Hertil trænges penger, men .kanske likesaa me- get, at _der arbeides. op litt mer. Som bekjendt er myrd,Yrkning den

Myrselskapets virksomhet til torvindustriens fremme. A LMINDEUG TORVSTIKNING har i aaret 1916 foregaat i end nu større utstrækning end tidligere, tildels ogsaa for

Innehaverens risiko er at det ikke blir avkastning utover den garantien som allerede ligger i den utlovede ytelsen, slik at denne forblir på det samme nominelle nivået og dermed

Samler er Håkon Lutdal i hvert fall helt sikkert, og hensikten med denne boken beskriver han som «å samle flest mulig faste u rykk, ord og vendinger som brukes i billedlig eller

manipulasjonen. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom slike tester, syntes imidlertid å være viktigere for kvinnene enn mennene i denne studien. Dette kan

Det er viktig at regjeringen nå legger gode beredskapsplaner, sammen med fagmiljøene, for hvordan vi som samfunn skal opptre når det igjen kommer en ny variant av viruset eller en

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig