F i s k e n Hav. , 1978(Z): 43-59,
INNSIG AV AKKAR, TODARODES SAGITTATUS (LAMARCK),
T I L NORSKEKYSTEN HOSTEN 1977
-
VÅREN 1978[Toda rode s s a g i t t a t u s
--
( L a m a r ck). O c c u r r e n c e i n Norwegian c o a s t a l w a t e r ~ d u r i n g a u t u m n 1977-
s p r i n g 19781A v
KRISTIAN FREDRIK WIBORG
F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s Havforskningsinstitutt
ABSTRACT
WIBORG, K. F. 1978. Innsig a v a k k a r ,
---
T o d a r o d e s s a g i t t a t u s ( ~ a m a r c k ) , t i l n o r s k e k y s t e n h ~ s t e n 1977-
v å r e n 1978. [ T o d a r o d e s s a g i t t a t u s ( ~ a m a r c k ) . O c c u r r e n c e in Norwegian c o a s t a l w a t e r s d u r i n g autumn 1977-
s p r i n g 19781.F i s k e n Hav. , 1978(2): 43- 59.
A f t e r 1971 the squid T . s a g i t t a t u s did not r e t u r n t o Norwegian c o a s t a l w a t e r s until the a u t u m n of 1977. In August i t was o b s e r v e d n e a r B e r g e n and Cape Stad f a r t h e r n o r t h , and in S e p t e m b e r in v e s t e r å l e n , North Norway. The f i s h e r y s t a r t e d in October in N o r t h Norway, l a s t i n g til1 November; n e a r Cape Stad i t l a s t e d until the middle of M a r c h 1978. The f i s h e r y yielded about 200 tonnes. Single squid w e r e s t i l l being caught in J u l y . M a t e r i a l f o r investigation was coliected f r o m the f i s h e r y and during r e s e a r c h c r u i s e s ( T a b l e 1). R e s u l t s f r o m e a r l i e r i n v e s t i g a t i o n s (WIBORG 1972) w e r e c o n f i r - m e d .
The m e a n mantle length i n c r e a s e d f r o m 28 c m i n October to 39 c m in M a r c h , the m e a n weight f r o m 400 g t o 1500 g i n the s a m e p e r i o d . The l i v e r weight was usually 10-1470 of the t o t a l weight, d e c r e a s i n g during win- t e r . N e a r Cape Stad the squid had a h i g h e r weight p e r c e n t a g e of l i v e r ,
m a x i m u m 2 2 , with a v e r a g e s of 14-15 in O c t o b e r , d e c r e a s i n g to 10-12 i n J a n u a r y
-
M a r c h . The m a l e s constituted about 12-14% of the s t o c k off North Norway i n O c t o b e r , d e c r e a s i n g to 7-9% in N o v e m b e r . F a r t h e r south,m a l e s w e r e s c a r c e , in s o m e s a m p l e s e n t i r e l y a b s e n t . A l l squid w e r e i m - m a t u r e , but a female caught i n May had n i d a m e n t a l glands 13 c m long, and e g g s in the o v a r y w e r e 1. 2
-
1. 5 m m in d i a m e t e r , c o r r e sponding t o deve-
l o p m e n t a l s tage I11 ( of f o u r )
.
The s a m e food i t e m s w e r e identified in the s t o m a c h s a s e a r l i e r . F i s h do- m i n a t e d , m o s t l y h e r r i n g and s a i t h e , but squid w e r e a l s o u s u a l . The s h r i m p
was v e r y common in the s t o m a c h s during winter n e a r Cape Stad. The d e g r e e of filling w a s a s a r u l e low, but n e a r Cape Stad n e a r l y 30% of the s t o m a c h s w e r e full o r distended i n O c t o b e r , making u p to 17% of the t o t a l weight.
Information on the o c c u r r e n c e of T . s a g i t t a t u s in other a r e a s i s s t i l l s c a r c e . None o r v e r y few a r e taken d u r i n g the squid f i s h e r i e s n e a r I r e l a n d and
Spain. A few have been caught with pelagic t r a w l s i n the Bay of Biscay.
Introduction of T . s a g i t t a t u s a s food and s n a c k s on the Norwegian m a r k e t h a s m e t with s u c c e s s . The c o n s i s t e n c y and t a s t e i s s i m i l a r to t h a t of other r e c o g n i z e d s p e c i e s of squid. E x p e r i m e n t s have shown that the m e a t m a y be d e e p - f r o z e n , thawed and f r o z e n a g a i n without r e d u c t i o n of the quality, and m a y a l s o be u s e d f o r a g r e a t v a r i e t y of p r o d u c t s and d i s h e s .
The f i s h e r y and fishing m e t h o d s in Norway a r e s t i l l little developed. Use of s o n a r t o locate the squid i s s u g g e s t e d , and p u r s e seining o r u s e of a f i s h pump could supplement i m p r o v e d m e t h o d s of jigging.
INNLEDNING
Ved Wavforskningsinstituttet ble d e t i 1970-1972 f o r e t a t t undersØkelser a v b l e k k s p r u t , saerlig a k k a r , f o r å finne u t hvilke r e s s u r s e r s o m v a r t i l g j e n g e - lige f o r n o r s k e f i s k e r e , og hvordan de b e s t kunne n y t t e s ut.
E n r a p p o r t ble u t a r b e i d e t (WIBORG 1972). Av denne f r e m g i k k a v a k k a r e n s o m r e g e l k o m m e r t i l n o r s k e k y s t e n i a u g u s t
-
n o v e m b e r , undtaksvis a l l e - r e d e i juni. Den e r antakelig c a . e t t å r g a m m e l , e r ikke kjønnsmoden, h a r i s e p t e m b e r e n m i d l e r e kappelengde på 27 c m og vekt 350 g , i n o v e m b e r 31 c m og 750 g. Enkelte a k k a r t a t t ved F ~ r Ø y e n e i november 1971 hadde e n kappelengde på 46 c m , veide 2200 g og v a r m u l i g e n s to å r g a m m e l .Siden 1949 h a r innsigene vaert n e s t e n å r v i s s e , m e n s v i k t e t i å r e n e 1951, 1952, 1956 og 1961. Utbyttet a v f i s k e t h a r v a r i e r t s t e r k t , og b a r e i 9 a v å r e n e 1949-1971 v a r d e t o v e r 1000 tonn.
F i g . 1. A k k a r f a n g e t i S y l t e f j o r d e n 14. d e s e m b e r 1977.
c a u g h t in S y l t e f j o r d e n , D e c e m b e r 1977. P h o t o : K .
ans en].
D e t v a r p l a n l a g t å f o r t s e t t e u n d e r sØkelsene a v a k k a r , I m i d l e r t i d u t e b l e i n n s i g e t i 1 9 7 2 og de påfølgende å r , og fØr s t hØsten 1977 k o m d e t n y t t i n n s i g .
MATERLALE OG METODER
Ved å sende u t s p g r r e s k j e m a e r og f o r e t a r u n d s p ø r r i n g e r p r . telefon og p r e s s e fikk e n o v e r s i k t o v e r i n n s i g e t . Enkelte a k k a r ble t a t t i begynnelsen a v a u g u s t ved B e r g e n og i N a m s e n f j o r d e n i NordtrØndelag. Også i e n d e l f j o r d e r n o r d f o r Stad og på M o r e hadde a k k a r e n v i s t s e g i a u g u s t . Ved F l o r ø syd f o r Stad, ved SelØy på Helgeland og i V e s t e r å l e n kom a k k a r e n i begynnelsen og m i d t e n a v s e p t e m b e r . F i s k e e t t e r a k k a r kom igang i N o r d - land og T r o m s i begynnelsen a v oktober og v a r t e t i l november
-
d e s e m b e r . Ved Stad begynte f i s k e t fØrst i slutten a v oktober, m e n f o r s a t t e t i l gjengjeld u t o v e r n y å r e t . I S t o r f j o r d e n p å SunnmØre ble enkelte a k k a r t a t t s å s e n t s o m 8. juli 1978. Det totale utbytte a v a k k a r f i s k e t ble e t t e r forelØpige opp- g a v e r c a . 200 tonn.P r o v e r ble innkjØpt f r a f i s k e t i Syltefjorden n o r d f o r Stad, f r a SelØy ved SandnessjØen, og H U S Ø ~ på Senja. Under e t tokt m e d F/F " H a v d r ~ n " i d e s e m b e r 1977 ble d e t f i s k e t a k k a r ved Vingen ved Hornelen syd f o r Stad, i Syltefjorden F i g . 1 , og på Suladypet utfor NordtrØndelag. Endel a k k a r ble o g s å t a t t ved Vingen og i Syltefjorden u n d e r tokt med F/F " P e d e r RØnnestadt' i f e b r u a r og m a i 1978. AkkarprØvene ble d y p f r y s t og sendt t i l i n s t i t u t t e t hvor de ble tint opp f ~ r u n d e r s ~ k e l s e n . Kappelengden ble m å l t t i l n æ r m e s t e c m " - n e d o v e r . Vekt a v h e l akkar og a v l e v e r ble be- s t e m t t i l n æ r m e s t e 10 g. Kjønn og modningsgrad ble b e s t e m t visuelt.
Gonadene ble v e i e t til naermeste g, lengde a v gonader og nidamental- k j e r t l e r t i l n æ r m e s t e c m , Mageinnhold ble b e s t e m t u n d e r lupe. F o r fyll- n i n g s g r a d ble b r u k t en h d e l t s k a l a . M a t e r i a l e t som e r brukt e r s a t t opp i T a b e l l 1.
F o r d e l i n g a v kappelengde e r v i s t i T a b e l l 1 og F i g . 2. D e t e r e n s t o r Øk- ning a v s t g r r e l s e n gjennom s e s o n g e n , f r a ca. 28 c m i m i d d e l i begynnelsen a v oktober t i l 39 c m i m i d t e n a v m a r s . M a k s i m a l lengde v a r 45 c m .
A k k a r e n f r a Syltefjord v a r i oktober s t Ø r r e enn den s o m ble f i s k e t på s a m m e tid l e n g r e n o r d , og i d e s e m b e r stØrre enn a k k a r t a t t ved Vingen l e n g r e syd,
og p å Suladypet. Middelverdiene s v a r e r ganske godt t i l de s o m ble funnet ved SelØy og HusØy i oktober
-
n o v e m b e r 1972, og t i l vekstkurven s o m bleT a b e l l l. M a t e r i a l e a v a k k a r b r u k t t i l u n d e r s ~ k e l s e , o r d n e t m å n e d s v i s . c ~ a t e r i a l of
T.
s a g i t t a t u s u s e d i n the p r e s e n t i n v e s - t i g a t i o n , by t h e ii-ionthl.1977 O k t o b e r 1
I
s e l ø y 66 11. 5 N 12 5 8 E 19 132 14. 3 2 3 - 3 2 27. 7 1. 7 2 3 0 - 6 5 0 4 2 6 . 0 8 2 . 81
ivl3ned1
D a t o !omr~dc1
P o s i s j o nN o v e m b e r O k t o b e r N o v e m b e r O k t o b c r D e s e m b e r D e s e m b e r D e s e m b e r D e s e m b e r 1978 F e b r u a r
J a n ~ a r M a r s M a i
.A r
--- - -
II I I I 7 q2 7 . l 2 3 - 3 5 3 0 . 8 2 . O 2 6 0 - 8 3 0 5 4 0 . 8 1 2 7 . 7
H u s ~ y 69 29 N 17 2 9 . 5 E 12 8 8 1 2 . 0 2 5 - 3 5 3 0 . 3 1. 7 3 2 0 - 8 4 0 5 5 4 . 0 94. 7
I I I I I I 9 91 9. O 2 8 - 3 5 3 2 . 1 1. 5 4 0 0 - 8 5 0 6 4 9 . 7 1 0 1 . 1
S y l t e f j o r d 6 1 5 6 N 0 5 ? h 5 E 4 7 9 4 . 8 3 0 - 3 7 3 5 . 0 1 . 8 5 9 0 - 1 3 6 0 1000.1 1 7 4 . 8
I I ! I II 2 9 3 2 . 2 3 4 - 4 1 3 7 . 5 1 . 3 8 3 0 - 1 5 1 0 1 1 7 2 . 3 1 4 1 . 6
" l) 1 I c O 60 O 3 1 - 4 1 3 7 . 3 1. 7 6 9 0 - 1 7 0 0 1176. 9 1 6 7 . 8 S u l a d y p e t 1) 64 0 4 N 0 8 12 E 1 9 (10) 3 1 - 3 5 3 2 . 7 1 . 9 5 3 0 - 8 5 0 646. 9 1 0 3 . 3 Virigen 1) 6 1 4 9 . 8 N 0 5 19 E O 29 O 3 3 - 4 0 3 5 . 4 1. 5 7 0 0 - 1 2 7 0 8 9 4 . 1 1 2 8 . O
" 2) II I I O 4 O 3 4 - 3 9 3 7 . 5 - 8 3 0 - 1 1 9 0 1060
S ~ l t e f ~ o r d 6 1 56 N 0 5 3 6 . 5 E 1 6 6 (1. 5) 3 2 - 4 5 3 9 . 1 2. 2 7 5 0 - 1 9 2 0 1 3 6 8 . 0 2 4 3 . 4
I I 1 1 I I 4 37 ( 1 0 . 4 ) 3 2 - 4 4 3 9 . O 2. 9 9 3 0 - 2 3 2 0 1446. 6 3 2 7 . 9
, I l l I l O 5 O 4 0 - 4 6 4 2 . 6 2 . 7
A n t a l l
d'
Y
%d'K a p p e l e n g d e , cm V e k t , - g S t . d .
V a r i a s j o n M i d . V a r i a s j o n M i d . St. d .
i-!
F i g . 2. S t Ø r r e l s e s f o r d e l i n g ( k a p p e l e n g d e ) a v a k k a r o k t o b e r 1977
-
m a r s 1978. 1) SelØy 1-3. o k t o b e r , 2 ) SelØy 2. n o v e m b e r , 3) H U S Ø Y 25. o k t o b e r , 4) H U S Ø Y 15. n o v e m b e r , 5 - 7 ) S y l t e f j o r d e n 29. o k t o b e r ,
6. d e s e m b e r , 14. d e s e m b e r , 8 ) Vingen 14. d e s e m b e r , 9 , 1 0 ) S y l t e - f j o r d e n 16. j a n u a r og 15. m a r s . S v a r t d e l a v s ~ ~ l e n e ) h a n n e r , h v i t ) h u n n e r . L ~ a n t l e l e n g t h of --- T . sa&ttatus P-O c t o b e r 1977
-
M a r c h 1978. T h e l o c a l i t i e s a r e narned a b o v e . B l a c k c o l u m n s ) m a l e s , w h i t e ) f e m a l e s ].
t e g n e t p å g r u n n l a g a v t i l g j e n g e l i g e d a t a (WIBORG 1972). Som funnet t i d l i - g e r e (WIBORG 1972) v a r h a n n e n e m i n d r e e n n hunnene ( F i g . 2 ) . Middel- l e n g d e r i c m e r s o m f ø l g e r :
SelØy oktober SelØy november HusØy oktober HusØy n o v e m b e r Syltefjord oktober Syltefjord d e s e m b e r Syltefjord januar Syltefjord m a r s
TOTALVEKT
V a r i a s j o n , middelvekt og s t a n d a r d a v v i k for de f o r s k j e l l i g e l o k a l i t e t e r e r v i s t i Tabell l. Spredning og d e r m e d s t a n d a r d a v v i k e r ganske s t o r e .
Middelvekten Øker f r a vel 400 g i oktober t i l neermere 1500 g i m a r s . E t t e r muntlige oppgaver ble d e t i a p r i l
-
m a i i Syltefjord t a t t a k k a r på opptil 2 900 g. F o r h o l d e t m e l l o m kappelengde og totalvekt f o r de f o r s k j e l l i g e l o k a l i t e t e r e r v i s t på F i g . 3 . F o r s a m m e kappelengde e r a k k a r e n t a t t i Syltefjord tyngre enn d e n f r a SelØy, HUSØY og Vingen. E l l e r s s v a r e r lengde -vektforholdet godt t i l d e t s o m ble funnet t i d l i g e r e ( WIBORG 1972).Ved SelØy v a r a k k a r a v s a m m e kappelengde tyngre i oktober e n n e n m å n e d s e n e r e , m e n s d e t ved HUSØY ikke v a r noe s ~ r l i g f o r s k j e l l i vekten i lØpet a v 20 d a g e r . I Syltefjorden Økte vekten f o r s a m m e lengde f r a januar t i l m a r s , m e n for skjellene e r ikke signifikante.
LEVERVEKT
L e v e r e n e r e t p ~ l s e f o r m e t o r g a n s o m s i t t e r l a n g s ryggsiden m i d t i kroppen.
F o r T o d a r o d e s pacificus, en naer slektning a v akkar, e r l e v e r v e k t c a . 1070 a v totalvekten m e d m a k s i m u m fettinnhold i oktober
-
november (TAKAHA- SHI 1961).T a b e l l 2 v i s e r fordelingen a v l e v e r v e k t i p r o s e n t a v totalvekt f o r de enkelte l o k a l i t e t e r . Det e r ganske s t o r s p r e d n i n g , ved HUSØY f r a 4 t i l 15%, i Syl- t e f j o r d e n f r a 7 t i l 2 2 % . Middelprosenten g å r ved HUSØY ned f r a oktober t i l november f r a over 10 t i l u n d e r 9. I Syltefjorden l i g g e r l e v e r p r o s e n t e n på 14-15 i oktober
-
d e s e m b e r og g å r ned til 10-12 i januar-
m a r s . Ved VingenF i g . 3. F o r h o l d e t mellom kappelengde og totalvekt h o s a k k a r . S t e d e r og d a t o e r som på F i g . 2 .
ka ela ti on:
mantle length to total weight int i e s and d a t e s a s
e r p r o s e n t e n omkring 10 i d e s e m b e r . E n m å anta a t l e v e r e n e r e t organ f o r r e s e r v e n ~ r i n g og a t l e v e r p r o s e n t e n d e r f o r g i r u t t r y k k f o r kondisjon.
Dette k o m m e r også f r e m i totalvekten.
* C O N
I I . . , I I I I
m 3 3 Q r-
, l i 4 A , I l l
r- cri e m r-
I I
. t . .
2 0 , " m N
o \ m m m e
. . . , , .
.
1 ' m d m rri m
3 7 - 4 3
m O O ' ~ O
. I . . . i l . I
N
s z a
0,O O L O N O . . . . I l M . 3 .
mmcnnz
m com o r - a 0 d ' o 3
. O . . .
m e N N N N m u ! m
3 4 N 3
m o a r n u ! r- m
. . . o I . .
C O r - F i Z N 3 A O3
m r Q m U ' 3 N r -
. . .
N m 3 Q u ! % A : l
d d h d
m N m N m a r -
. . .
i N 3
:
NI
m N r- N r -
. u! . l t A 2 , - . A : l
i i 3 3 N
KJØNNSFORDELING OG KJØNNSMODNING
Som funnet t i d l i g e r e v a r hannene a v a k k a r fåtallige i forhold t i l hunnene ( T a b e l l 1). Ved SelØy og HUSØY gikk p r o s e n t e n a v h a n n e r f r a oktober t i l november ned f r a 12-14 t i l 7-9. I Syltefjorden v a r d e t få h a n n e r , 2 - 5 % , og enkelte ganger ble de t b a r e fanget h u n n e r . Alle individer v a r umodne, hun- nene f o r d e t m e s t e i s t a d i u m I ( s e WIBORG 1972). I m a i ble d e t i Sylte- fjorden t a t t e n hunn m e d n i d a m e n t a l k j e r t l e r på 13 c m , og gonaden veide 54 g. Den inneholdt umodne egg m e d d i a m e t e r på 1, 2 - 1, 5 m m .
MANGOLD-WIRZ (1963) h a r s a t t opp 4 u t v i k l i n g s s t a d i e r a v egg h o s a k k a r . Stadium I11 h a r e g g d i a m e t e r på 1, 3
-
1, 8 m m , og f o r e k o m m e r i Middelhavet i m a r s-
juli. Dette s t e m m e r m e d eggene hos a k k a r e n i Syltefjorden.Hannene v a r også umodne, m e n i m a r s Økte gonadene i s t Ø r r e l s e , enkelte v a r opptil 160 m m lange og veide 16 g.
ERNÆRING
Sorr~ t i d l i g e r e (WIBORG 1972) e r mageinnholde t h o s a k k a r e n under s ~ k t k v a l i - tativt. T a b e l l 3 v i s e r i p r o s e n t f o r e k o m s t e n a v de viktigste n æ r i n g s o r g a - n i s m e r i a k k a r f r a f o r s k j e l l i g e l o k a l i t e t e r . B a r e m a g e r m e d innhold e r t a t t m e d .
F i s k f o r e k o m m e r o f t e s t , i 40-85% a v m a g e n e , untatt i Syltefjorden i j a n u a r , hvor d e t b a r e v a r 17%. Identifikasjonen a v a r t e n e v a r vanskelig, e n m å t t e bruke s k j e l l , o t o l i t t e r e l l e r f r a g m e n t e r a v bein. A v f i s k s o m kunne i d e n t i - f i s e r e s v a r d e t ved SelØy og Husøy m e s t u e r , d e r n e s t s e i . Sild og l a k s e - s i l d ble også funnet. I Syltefjorden d o m i n e r t e s i l d s a m m e n m e d b r i s l i n g , d e r n e s t s e i , muligens også s m å l a k s e s i l d . Ved Vingen v a r d e t m e s t l a k s e - s i l d , d e r n e s t s i l d , t o r s k og s e i . Å dØmme e t t e r o t o l i t t e r , r y g g h v i r v l e r og s k j e l l v a r fisken s m å , s i l d opptil 20 c m og 1-2 å r .
B l e k k s p r u t e r n r . 2 a v n æ r i n g s e m n e r , m e s t a k k a r , m e n også m i n d r e a r t e r . Ved SelØy og HUSØY v a r blekksprut n e s t e n like hyppig s o m f i s k , 3 7 - 4 8 % , i Syltefjorden og ved Vingen b a r e 15-26%. Det e r mulig dette r e f l e k t e r e r b e d r e n x r i n g s f o r h o l d på de sydlige l o k a l i t e t e r . Det v a r ingen entydige e n d r i n g e r i f r e k v e n s e n m e d tiden.
K r i l l v a r viktig s o m fØde ved SelØy i oktober og ved Vingen i d e s e m b e r m e d 43 og 2176, e l l e r s forholdsvis sjelden.
T a b e l l 3. F o r e k o r i i s t a v n E r i n g s o r g a n i s n i e r i m a g e i n n h o l d a v a k k a r . F r e k v e n s i p r o s e n [ . [ ~ r e q u e i i c ~ i n p e r c e n t of food o r g a n i s m s i n t h e s t o i m a c h s of T . sagittatus].
l l 2. X1
H u s ø y 25. X
I 15. X i
' S y l t e f j o r d 29. X
I t 6 . X11
I, 14. X11
1 1 16. I
I 15. I11
Virigen 14. X11
L o k a l i t e t D a t o
1) f i s l i , 2 ) s q u i d , 3 ) k r i l l , 4 ) s l i r i m p s , 5) a i n p h i p o d s , 6) p o l y c l ~ a e t e s , 7) P a r e u c h a e t a s p . , 8 ) I i i d e t e r i n i n e d .
B l e k k - K r i l l I i r e p s - A i n f i - E o r s t e - P a r - U b e - F i s k s p r u t d y r ( r e k e ) p o d e r o r i n e u c h a e t a s t c m t
Crangon a l m a n n i , e n bunnlevende r e k e , v a r m e g e t hyppig i mageinnholde t i Syltefjorden, untatt i oktober.
Amfipoder,
--
P s æ r l i g T h e m i s t o sp.,
v a r r e l a t i v t t a l l r i k e ved HUSØY og Ser@y, e l l e r s sjeldne.B ø r s t e o r m ,
-
-w N e r e i s p e l a g i c a , v a r a l m i n n e l i g ved Vingen i d e s e m b e r m e d o v e r 40% i f r e k v e n s , e l l e r s s j e l d e n .P a r e u c h a e t a norvegica
-
(kopepod) ble funnet r e g e l m e s s i g ved HUSØY og SelØy.F o r HusØy og SelØy s t e m m e r mageinnholdet godt m e d d e t s o m ble funnet i oktober
-
november 1971.F y l l n i n g s g r a d e n a v magene e r g r a d e r t subjektivt i 6 - d e l t s k a l a : O-tom, I - s p o r , 11-lite, I11 m i d d e l s full, IV full, V u t s p e n t .
T a b e l l 4.
Ved SelØy v a r d e t f å t o m m e m a g e r , m e n de f l e s t e a k k a r hadde lite i m a g e n e . F u l l e og utspente m a g e r v a r fyllt m e d s e i , s i l d e l l e r u e r . Ved HusØy v a r magene i oktober m e s t t o m m e , og ingen v a r over m i d d e l s fulle. I n o v e m b e r v a r d e t stadig lite innhold i m a g e n e , noen få fulle og utspente inneholdt s e i . I Syltefjorden hadde 50% a v a k k a r e n fulle e l l e r utspente m a g e r i slutten a v oktober, m e s t a v s i l d , b r i s l i n g og s e i . Mageinnholdet utgjorde opptil 10-17%
a v totalvekten (totalvekt 1085 g, mageinnhold 186 g). I d e s e m b e r v a r f l e s t m a g e r uten e l l e r m e d s p o r a v innhold, m e n s narringsopptaket s å u t t i l å
~ k e utover v å r e n .
T a b e l l 4 . P r o s e n t a v m a g e r m ~ r ! f o r s k j e l l i g f y l l r i n g s g r a d i i n a g e n e h o s a k k a r på f o r s k j e l l i g e l o k a l i t e t e r 1977 - 1978.
[ p e r c e n t a g e of s t o r n a c h s of T . s a g i t t a t u s w i t h v a r i o u s d e - g r e e of f i l l i n g i n d i f f e r e n t l o c a l i t i e s 1977 - 19783.
HVOR KOMMER AKKAREN FRA.?
L o k a l i t e t D a t o
S e l ø y 1. X
l 1 2. X1
H u s ø y 25. X
Il 15. X1
S y l t e f j o r d e n 6 . X i I
l I 14.XII
,I 16. I
I I 15.111
UndersØkelsene i 1977-1978 h a r s t o r t s e t t b e k r e f t e t d e t e n t i d l i g e r e v i s s t e
O I I1 111 IV V
1. 6 26. 6 57. 8 9 . 4 1. 6 3. L
2 . 1 3 4 . 4 4 4 . 8 1 2 . 5 5. 2 1. O 3 5 . 8 33. 3 21. O 9. 9
1. 6 27. O 5 8 . 7 9. 5 3 9 . 3 3 0 . 3 14. 6 1 2 . 3 3 . 4 3 8 . 4 35. O 23. 4 3 . 3 20. O 4 4 . 6 2 3 . 1 6 . 2 4. 4
1 2 . 2 9 . 8 3 9 . 2 1 9 . 5 9 . 8 9 . 7
o m a k k a r e n , og gitt f l e r e d e t a l j e r o m v e k s t e n og f o r e k o m s t e n langs n o r s k e - kysten. Men e n vet f o r t s a t t l i t e om hvor a k k a r e n holder s e g n å r den ikke e r i n o r s k e f a r v a n n . Det e r s e n d t s k r i f t l i g e og muntlige f o r e s p Ø r s l e r t i l inn- og utland f o r om mulig å få f l e r e opplysninger. Ved FærØyene kom d e t inn l i t t a k k a r hØsten 1977, m e n f o r lite t i l å d r i v e fiske på (JAKUPSSTO- VU p e r s . m e d d . ) . I Spania h a r e n s t a t i s t i k k o v e r fiske a v "pota" s o m e r d e t spanske navn p å a k k a r . I f ~ l g e spanske f o r s k e r e e r d e t i m i d l e r t i d e n annen a r t , T o d a r o p s i s e b l a n a e , s o m f i s k e s , m e n s a k k a r e r m e g e t s j e l d e n , s e l v o m den f o r e k o m m e r (GUERRA og GANDARAS, p e r s . medd. ).
I B i s c a y a tok f r a n s k e f o r s k e r e e n d e l a k k a r i p e l a g i s k t r å l i d e s e m b e r 1973 (MESNIL, p e r s . m e d d . ). F o r I r l a n d v a r d e t i f i s k e r i s t a t i s t i k k e n oppgitt a t a k k a r ble f i s k e t og e k s p o r t e r t , m e n ved n æ r m e r e f o r e s p ~ r s l e r viste det s e g å varre Loligo s p . (GIBSON p e r s . m e d d . ). Det t r e n g e s d e r f o r v i d e r e u n d e r s ~ k e l s e r i farvannene f r a v e s t a v Skotland sydover m o t A z o r e n e f o r å b r i n g e k l a r h e t i forholdene.
Innsiget a v a k k a r i 1977 f a l t s a m m e n m e d stØrre f o r e k o m s t e r a v s a l p e r på s a m m e m å t e s o m i de f l e s t e t i d l i g e r e a k k a r å r . Salper e r r e g n e t s o m i n d i - k a s j o n på i n n s t r ~ m n i n g a v a t l a n t i s k vann. N o r s k e fysiske o s e a n o g r a f e r kan i m i d l e r t i d ikke bekrefte a t d e t v a r noe s t o r r e innstrØmning a v a t l a n t i s k vann s o m m e r e n og h ø s t e n 1977.
UTNYTTELSE AV AKKAR TIL KONSUM
I lØpet a v hØsten og v i n t e r e n 1977-1978 e r d e t g j o r t e n r e k k e e r f a r i n g e r med b r u k a v a k k a r t i l konsum. Takket v z r e velvilje f r a m a s s e m e d i a og f r a i n t e r e s s e r t e b e d r i f t e r og p r i v a t p e r s o n e r e r d e t opparbeidet e n ganske s t o r i n t e r e s s e f o r b l e k k s p r u t s o m m a t . F i s k e f o r r e t n i n g e r h a r h a t t b l e k k s p r u t t i l s a l g s og r e s t a u r a n t e r h a r s e r v e r t b l e k k s p r u t . E t hefte m e d r e t t l e d n i n g i r e n s i n g og tilberedning a v b l e k k s p r u t e r s t e n s i l e r t opp og d e l t ut. D e t h a r også v z r t d e m o n s t r a s j o n e r i offentlig og p r i v a t r e g i . I l i t t e r a t u r e n e r
a k k a r o m t a l t s o m m i n d r e v e r d i g , s e i g og uskikket t i l m a t , I f l e r e a v Middel- havslandene e r den h e l l e r ikke godt a n s e t t . E n a v grunnene t i l dette k a n v æ r e f e i l behandling. Hvis a k k a r b l i r s t e k t e l l e r kokt f o r lenge, b l i r den n e m l i g m e g e t s e i g , m e n s den ved r i k t i g tilberedning e r m e g e t v e l s m a k e n d e . E l l e r s e r d e t e n selvfglgelig forutsetning a t a k k a r e n f å r e n omhyggelig behandling f r a den f i s k e s t i l den k o m m e r f r e m t i l f o r b r u k e r . I s e t e l l e r nedkjØlt i sjgvann like e t t e r f a n g s t kan den holde s e g 3 - 6 d a g e r e l l e r m e r . A k k a r kan o g s å d y p f r y s e s h e l , og holder da opptil e t t å r . Den kan t i n e s ,
eventuelt r e n s e s , og f r y s e s igjen uten a t r å s t o f f e t f o r r i n g e s i kvalitet.
F r y s i n g e n s y n e s t v e r t i m o t å gjØre a k k a r k j ø t t e t m e r e mØrt.
FISKEMETODER FOR BLEKKSPRUT
I Norge h a r fiske e t t e r a k k a r h i t t i l hovedsakelig f o r e g å t t f r a s j a r k e r og s m å - b å t e r i f j o r d e r og kystnarre f a r v a n n . Det h a r v æ r t brukt k r o k e r e l l e r d r e g - g e r a v e n k e l konstruksjon, bl. a . e t j e r n r Ø r fyllt m e d bly hvor k r o k e r e r f e s t e t m e d s l a n g e k l e m m e r ( F i g . 4 ) . Ved Havforskningsinstituttet h a r e n l a g e t d r e g g e r a v bly og støpt inn k r o k e r . Dreggene h a r Øye i begge e n d e r og kan b r u k e s i s e r i e . J a p a n e r n e b r u k e r d r e g g e r m e d kropp a v p l a s t , s å de b l i r m e g e t l e t t e . De h a r også utviklet egne juksemaskiner ( F i g . 5).
T r o m m e l e n e r oval s l i k a t s n o r e t f å r e n rykkende bevegelse n å r d e t s n e l l e s inn. Hver t r o m m e l h a r t o snØrer m e d opptil 50 e l l e r f l e r e d r e g g e r s o m m o n t e r e s m e d c a . l m a v s t a n d . SnØret k o m m e r inn over e n r u l l m o n t e r t y t t e r s t på e n s k r å s t i l t r e n n e . N å r b l e k k s p r u t e n k o m m e r inn o v e r r u l l e n f a l l e r den a v og g l i r ned på dekke t. Maskinene kan l a g e s a u t o m a t i s k e og p r o g r a m m e r e s . E n mann kan f j e r n s t y r e f l e r e m a s k i n e r . F i s k e t f s r e g å r hovedsakelig om natten m e d l y s . FartØyet h a r l a m p e r m e l l o m m a s t e t o p - pene. Blekkspruten t i l t r e k k e s a v l y s , m e n u n g å r d i r e k t e l y s . J a p a n e r n e
l o k a l i s e r e r b l e k k s p r u t e n m e d s o n a r om d a g e n og v e n t e r s å t i l d e t b l i r mØrkt.
F i s k e r i t e k n o l o g i s k I n s t i t u t t i B e r g e n h a r kjØpt inn e n s o m v i l b l i prØvet t i l hØsten.
F i g . 5 . Ø v e r s t : japansk j u k s e m a s k i n f o r b l e k k s p r u t . N e d e r s t : b l e k k s p u t f i s k e f r a d r i v e n d e f a r t ~ y . ( E t t e r K E L L E 1978).
bove ve:
J a p a n e s e jigging m a c h i n e f o r squid. Below: squid f i s h e r y f r o m a d r i f t i n g ship. ( F r o m K E L L E , 1978)
Det h a r v ~ r t f o r s ø k t å f i s k e a k k a r med
--
r i n ~ n o t-
og l y s , med vekslende hell. A k k a r e n e r m e g e t h u r t i g i b e v e g e l s e n e , s å en m å v z r e s n a r medsnurpingen. -F i s k e p u m p e k o m b i n e r t med l y s h a r v z r t b r u k t til b l e k k s p r u t - -H f i s k e i a m e r i k a n s k e f a r v a n n , og burde f o r s o k e s i n o r s k e farvann. E n kunne o g s å t ø m m e noten med fiskepumpe.
UTSIKTENE FOR FREMTIDEN
Som nevnt h a r akkarinnsigene v æ r t u r e g e l m e s s i g e og utbyttet m e g e t v a r i - e r e n d e . Skal e t fiske gi Økonomisk utbytte e r d e t viktig å f å r e g e l m e s s i g tilgang på r å s t o f f . E n m å d e r f o r prøve å f o r b e d r e f i s k e t , ved å bruke m e r r a s j o n e l l e m e t o d e r , ved å l o k a l i s e r e f o r e k o m s t e n e a v a k k a r og e v e n t u e l t d r i v e fiske l e n g r e ute i havet. Hvis i n n s i g e t u t e b l i r , m å e n l e t e e t t e r a k k a r e n l a n g s innvandringsveiene, f . e k s . l a n g s eggakanten f r a v e s t a v Skottland sydover m o t A z o r e n e . E n m å også søke opplysninger om f o r e
-
k o m s t a v a k k a r f r a b å t e r s o m d r i v e r a n n e t fiske i o m r å d e t .
Det ville være verdifullt om e n kunne f o r u t s i s t ø r r e l s e n a v bestanden a v a k k a r på s a m m e m å t e s o m d e t gjØres f o r f i s k . Ved Newfoundland fant m a n god k o r r e l a s j o n m e l l o m fangstene a v b l e k k s p r u t i å r e n e 1974-1976 og f a n g s t a v unge individer utfor kysten a v USA l e n g r e syd h ø s t e n f ø r h v e r t a v å r e n e (MESNIL 1977). U n d e r s e k e l s e r a v a k k a r kunne e v e n t u e l t k o m b i n e r e s m e d u n d e r s ø k e l s e r a v kolmule og m a k r e l l utenfor v e s t k y s t e n a v Skottland, England og I r l a n d .
LITTERATUR
K E L L E , W. 1978. Fangmethoden in d e r C e p h a l ~ p o d e n f ~ s c h e r e i . Protokolle z u r F i s c h e r e i t e c h n i k 14(65): 84-145
p- -
-
MESNIL, B. 1977. Growth and life cycle of squid, Loligo p e a l e i and Illex i l l e b r o s u s , f r o m the Northwe s t Atlantic.
Int. Comm. NW Atlant. F i s h . Selected p a p e r s No. 2: 55-69.
MANCOLD
-
WIRZ, K. 1963. Biologie de s ~ & ~ h a l o ~ o d e s benthique s e t nectoniques de l a M e r C a t a l a n e . Vie-Milieu Supplement No.----_I-----
13: 1-285, 4 pl. 2 c a r t e s .
w-
TAKAHASHI, T . 1961-1965. Squid m e a t and i t s p r o c e s s i n g . P . 339- 354 i n BORGSTROM, G. e d . F i s h a s food. A c a d e m i c P r e s s , New York.
WIBORG, K. F. 1972. Under s ~ k e l s e r a v a k k a r , T o d a r o d e s s a g i t t a t u s
-
( L a - m a r c k ) i n o r s k e og n o r d a t l a n t i s k e f a r v a n n i 1970-1972.T o d a r o d e s s a g i t t a t u s ( L a m a r c k ) . Inve s t i g a t i o n s i n N o r w e g i a n a n d N o r t h A t l a n t i c w a t e r s i n 1970-1972. F i s k e t s Gang, 58:
492- 501.
