trapp_1993_18.5-19.5.pdf (768.9Kb)

tellingene viste også at det var meget lite alger tilstede i hele snittet, og siktdypet viste høye verdier i hele området hvor det var mulig å måle (Tabell

Midt i Skagerrak, hvor vannet var kjøligst, lå en markert termoklin på ca 15 m dyp, mens termoklinen var mindre markert og dypere ved kystene (Fig. Spor av ferskvann

Silikatverdiene var også lave i de øvre 30 m i de sentrale deler av Skagerrak, men relativt høye på dansk side, stasjon 9-12, og helt i overflaten på stasjon

Både målingene av saltholdighet og tetthet viste en upwelling på stasjon 3, 5 nm fra Torungen (Fig. 3) viste vanlige, lave sommerkonsentrasjoner i overflatelaget, men

Det var lave fosfatverdier i de øvre l0-20m i hele snittet, mens det var noe nitrat igjen i de øvre lag i kystvannet fra Norge og til og med stasjon 7.. På dansk side var

Det var meget homogene temperaturforhold i de øvre 5-10 m over hele Skagerrak, med en kraftig termoklin under dette laget, spesielt i den sentrale delen av området.. Det var

Det var meget homogene temperatur- og saltholdighetsforhold i hele Skagerrak bortsett fra helt inne ved norskekysten hvor det var noe ferskere vannmasser helt i overflaten

De atlantiske vannmassene lå nå under 80-100 m dyp over hele snittet i motsetning til i august hvor de ble funnet i 30 m dyp på den danske siden av det sentrale Skagerrak. I 30-7 5