Fører redusert selskapsskatt til økt investering?

Fører redusert selskapsskatt til økt investering?

En sammenligning av investeringseffektene til nasjonale og multinasjonale selskap i etterkant av

skattereduksjonen i perioden 2014-2018

Jan Henrik Skisland

Masteroppgave i samfunnsøkonomi 30 studiepoeng

Økonomisk institutt

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Mai 2021

Fører redusert selskapsskatt til økt investering?

En sammenligning av investeringseffektene til nasjonale og multinasjonale selskap i etterkant av

skattereduksjonen i perioden 2014-2018

Jan Henrik Skisland

Forord

Denne masteroppgaven avslutter mine to år som masterstudent ved Universitetet i Oslo. Jeg vil først og fremst takke Martin Eckhoff Andresen ved Statistisk sentralbyrå for gode råd, tilbakemeldinger og veiledning. Grunnet covid-19 har mulighetene for å treffes vært begrenset, men jeg har satt stor pris på våre møter på Teams, og alle svar på mine

ubegrensede antall spørsmål over e-post. Jeg vil også rette en takk til Arvid Raknerud ved SSB, Martin Jacob ved WHU – Otto Beisheim School of Management og Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo for nyttige tilbakemeldinger på mine henvendelser.

En ekstra takk til venner og familie for støtte og engasjement, og spesielt mamma og samboer for oppmuntring, gjennomlesning og gode tilbakemeldinger.

Sammendrag

Norge har siden 2014 og frem til i dag redusert selskapsskatten fra 28 til 22 %. Denne oppgaven undersøker om det kan påvises investeringseffekter i etterkant av reduksjonen i perioden 2014-2018. I analysen brukes det faktum at multinasjonale selskaper har større muligheter for overskuddsflytting sammenlignet med innenlandskeide selskaper, og at de multinasjonale selskapene derfor vil ha en lavere effektiv skattesats. Dette medfører at en skattereduksjon gir lavere investeringsrespons for disse selskapene. Ved bruk av omfattende bedriftsdata om selskaper i Norge og en økonometrisk «difference-in-difference» tilnærming, undersøker jeg denne hypotesen. Oppgaven belyser grafisk at nasjonale og multinasjonale selskaper før reduksjonen i 2014 har parallelle trender for sine investeringer. Fra 2014-2018 viser grafen tegn på at de innenlandske selskapene øker sine investeringer mer enn de multinasjonale. Hovedresultatet fra regresjonsmodellen estimerer at de multinasjonale

selskapene har økt sine investeringer med 2 % mindre enn de nasjonale selskapene, i etterkant av skattereduksjonen fra 28 til 23 prosentpoeng. Resultatet indikerer at selskapsskatten har en negativ investeringseffekt, men at effekten er svakere for multinasjonale selskap grunnet overskuddsflytting. Oppgaven estimerer også investeringseffekter på arbeidskraft, men finner ingen signifikant forskjell mellom nasjonale og multinasjonale selskap.

Innholdsfortegnelse

1 Introduksjon ... 1

2 Bakgrunn ... 4

2.1 Selskapsskatt i verden og Norge ... 4

2.2 Andre skatteendringer ... 6

3 Litteratur og teori ... 8

3.1 Investeringer og selskapsskatt ... 8

3.1.1 Teoretisk litteratur ... 8

3.1.2 Empirisk litteratur ... 8

3.2 Overskuddsflytting ... 9

4 Teoretiske modeller ... 11

4.1 Investeringsteori ... 11

4.2 Investeringsmodell med overskuddsflytting ... 13

5 Data og deskriptiv statistikk ... 18

5.1 Datakilder ... 18

5.1.2 Svakheter ved data ... 18

5.2 Nøkkelvariabler ... 19

5.3 Databehandling ... 20

5.4 Deskriptiv statistikk ... 24

6 Empirisk tilnærming ... 26

6.1 Empirisk strategi ... 26

6.2 Regresjonsmodell ... 28

6.3 Trusler mot identifikasjonen... 29

7 Resultater og diskusjon ... 34

7.1 Parallelle trender ... 34

7.2 Empiriske resultater ... 36

7.3 Robusthetssjekk ... 38

7.4 Arbeidskraft ... 40

8 Konklusjon ... 41

Referanser ... 42

Appendiks ... 48

A1 Regresjonsmodell uten kontrollvariabler ... 48

Figurer

Figur 1. Selskapsskattesatser i Norge og OECD ...6

Figur 2. Gjennomsnittlig totale eiendeler ...22

Figur 3. Prosentvis vekst i BNP per innbygger ...31

Figur 4. Gjennomsnittlig investering for gruppene...34

Figur 5. Differansen i investering mellom gruppene...35

Tabeller

Tabell 2. Regresjonsresultat med kontrollvariabler...36

Tabell 3. Robusthetssjekk oljeprisfall...39

Tabell 4. Regresjonsresultat arbeidskraft ...40

Tabell 5. Regresjonsresultat uten kontrollvariabler...48

1

1 Introduksjon

Sammenhengen mellom skatt og investeringer er et viktig og omdiskutert tema både i samfunnsdebatten og innen økonomisk forskning. De siste tiårene har selskapsskatten fått et stadig større fokus. Skatten betales av virksomhetens skattepliktige overskudd og årsakene til det økende fokuset er den til enhver tid pågående diskusjonen om hvordan skatten påvirker bedrifters investeringer, i kombinasjon med den stadig økende kapitalmobiliteten. Den økende kapitalmobiliteten gir multinasjonale selskaper mulighet til å redusere sin effektive

selskapsskattesats gjennom å utnytte forskjeller i skatteregler og lovverk mellom land (Kvamme, 2020, s. 1).

Kombinasjonen av investeringseffekter og økende kapitalmobilitet har ført til en reduksjon i selskapsskattesatsen i et bredt antall land. USAs finansminister Janet Yellen uttalte nylig at det har utviklet seg et «kappløp mot bunnen» innen selskapsskatt, og konsekvensen har blitt at noen land har satt ned skattesatsen mer enn andre (Ewall-Wice, 2021). En slik ulikhet i

skattesats skaper muligheter for multinasjonale selskaper til å bedrive aktiv skatteplanlegging og overskuddsflytting. Det innebærer at multinasjonale konsern med aktivitet i flere land, benytter seg av metoder for å flytte inntekter mellom ulike datterselskap i ulike land. Dette gir muligheter for å redusere selskapets samlede skattetrykk (Holtzblatt, 2015; Tax Justice Norge, 2019). Formålet med metodene er for de multinasjonale selskapene å få en lavere skattesats på deler av overskuddet ved å flytte dette utenlands. Ved å flytte overskudd ut av Norge vil selskapene spare forskjellen mellom Norges og mottakerlandets skatterate per krone av overskuddet som flyttes.

En slik besparelse fører til at selskapene som overskuddsflytter får en lavere effektiv

skattesats sammenlignet med selskapene som ikke gjør det (Rego, 2003; Dyreng og Lindsey, 2009). En lavere effektiv skattesats vil ved en skatteendring føre til en forventning om lavere investeringsrespons blant disse selskapene, av den grunn at de ikke vil få den fulle effekten av skatteendringen.

Dobbins og Jacob (2016) analyserte i sin studie «Do Corporate Tax Cuts Increase Investments?» sammenhengen mellom selskapsskatt, overskuddsflytting og

investeringsrespons. Studien estimerte investeringseffekten av en skattereduksjon på 10 % for selskaper med en majoritetsandel av utenlandske eiere, for deretter å sammenligne denne effekten med selskaper med en majoritetsandel av tyske eiere. De gjennomførte en

2

økonometrisk analyse ved bruk av «difference-in difference» tilnærming og estimerte en 10 % reduksjon i selskapsskatten til å gi 5,9 % større økning i investeringer for de tyske selskapene sammenlignet med de utenlandske. (Dobbins og Jacob, 2016).

I denne oppgaven undersøker jeg, ved hjelp av en lignende økonometrisk metode, om det kan påvises samme effekt i Norge. Norges effektive kapitalbeskatning gikk i perioden 1998-2012 fra å ligge under EUs gjennomsnitt til å ligge 7-8 prosentpoeng over (Finansdepartementet, 2019, s. 48). Dette førte til en større diskusjon om skatten også burde reduseres i Norge. I kombinasjon med at flere ekspertutvalg anbefalte en slik reduksjon, ble skatten bestemt nedsatt gradvis over tid. Første reduksjon kom i 2014 og den har siden vært redusert med i gjennomsnitt 1 prosentpoeng hvert år.

For å estimere mulige investeringseffekter vil jeg ved hjelp av omfattende bedriftsdata analysere investeringsforskjeller mellom nasjonale og multinasjonale selskap i etterkant av reduksjonen i 2014-2018. Jeg setter opp følgende problemstilling:

Øker selskap med mulighet for overskuddsflytting investeringene mindre enn selskaper uten slike muligheter, i respons på reduksjonen i selskapskatten fra 2014-2018?

Jeg setter søkelys på forskjellen i investeringsrespons for å påvise en eventuell

investeringseffekt i etterkant av skattereduksjonen, men oppgaven kan også si noe om omfanget av overskuddsflytting i Norge. Sett i lys av den nevnte utviklingen innenfor selskapsskatt samt den utstrakte problemstillingen om multinasjonale selskapers

skatteplanlegging, er begge temaene interessante. De siste års utvikling har også knyttet disse to temaene tettere sammen.

Både Scheel-utvalget - som ble nedsatt av Stoltenberg II regjeringen for å se på

kapitalbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen (NOU 2014:13), og Menon Economics - som gjennomførte en analyse av investeringseffekter og skatt på oppdrag fra Finansdepartementet, kom begge frem til at et kutt i selskapsskatten ville medføre økte investeringer (Grünfeld, Grimsby og Theie, 2015). Det er derimot ikke gjort noen større analyse i etterkant av reduksjonen i selskapsskatt i Norge, og om investeringseffekten har blitt slik utvalgene pekte på.

Denne oppgavens formål vil være å belyse nettopp dette, og den vil således kunne være et bidrag til den begrensede litteraturen skrevet i etterkant av skattereduksjonen.

3

Oppgaven baserer seg på artikkelen og analysen til Dobbins og Jacob (2016), og jeg vil ta utgangspunkt i deres teoretiske modell før jeg undersøker om det denne hevder kan påvises blant selskapene i Norge. Jeg tar i bruk bedriftsdata og en «difference-in-difference»

tilnærming for å sammenligne to ulike grupper, der den ene har større mulighet for overskuddsflytting enn den andre.

Hovedfunnene i oppgaven viser - i likhet med den teoretiske modellen - at

investeringseffekten i etterkant av skattereduksjonen har vært mindre for selskaper med mulighet for overskuddsflytting. Dette viser både at en reduksjon i selskapsskatten er med å øke investeringene, samtidig som det også peker på det faktum at overskuddsflytting forekommer blant multinasjonale selskaper i Norge.

Oppgavens videre oppbygning vil bli som følger: I Kapittel 2 presenteres bakgrunnen for oppgaven, herunder skatteendringer og historie. Kapittel 3 omhandler relevant litteratur innen selskapsskatt og investeringer, samt aktuell forskning på området. Kapittel 4 gjør rede for aktuell teori og presenterer to sentrale teoretiske modeller knyttet til selskapsskatt, investering og overskudsflytting.

I kapittel 5 presenteres datakilder og den deskriptive statistikken. I kapittel 6 forklarer jeg den empiriske tilnærmingen, regresjonsmodellen og diskuterer mulige trusler mot analysen. I kapittel 7 presenterer og diskuterer jeg resultatene, før jeg i kapittel 8 konkluderer og kort kommenterer veien videre.

4

2 Bakgrunn

2.1 Selskapsskatt i verden og Norge

Økte investeringer blir sett på som en av de viktigste og fremste komponentene for å fremme verdiskapning, produktivitet og økonomisk vekst, og økonomisk politikk og dens virkemidler har investeringer som en av sine viktigste målepunkter når virkningen av innførte økonomiske tiltak skal evalueres (Bjerkmann mfl., 2019). Målet om økte investeringer bunner i generell makroøkonomisk teori som peker på økte investeringer som en viktig målsetning. Ifølge teorien vil økte investeringer - opp til et optimalt nivå – medføre høyere produktivitet, høyere lønn og sterkere økonomisk vekst (Romer, 2014). Med forutsetningen om et ikke-optimalt investeringsnivå i økonomien indikerer dette at den optimale ressursallokeringen i økonomien forstyrres. Det vil medføre at det til enhver tid må analyseres hvilke virkemidler eller tiltak som i uforholdsmessig grad påvirker investeringene. Dette er virkemidler som i all hovedsak er av stor offentlig interesse, og hvilke tiltak som skal innføres innebærer ofte uenighet og diskusjon. Både blant politikere og fagpersoner.

Det har de siste årene vært flere ekspertutvalg som har vurdert ulike deler av den økonomiske politikken i Norge. En sentral problemstilling har vært hvordan politikken påvirker norske og internasjonale selskapers kapital- og realinvesteringer. I tillegg til det nevnte Scheel-utvalget ble det i 2017 oppnevnt et kapitaltilgangsutvalg. Utvalget skulle vurdere om

kapitalmarkedene i Norge fungerer godt i en tid hvor omstilling og innovasjon i næringslivet er viktigere enn noen gang. Utvalget trekker - i likhet med Scheel-utvalget - frem skatt som en av de viktigste faktorene for å forsterke selskapenes tilgang til kapital, og fokuserer i

rapporten på selskapsskatt, i tillegg til skatt på kapitalavkastning og kapitalbeholdning (NOU 2018:5). Utvalgene er to av flere eksempler på utvalg som har vurdert skattesystemet de siste årene. Dette viser politikernes og allmenhetens interesse for området, og at skattesystemet til enhver tid er oppe til diskusjon og vurdering.

Det er i Norges skattesystem flere av skattene som påvirker kapitaltilgang, investering, arbeidsplasser og næringsvirksomhet, og som regel trekkes selskapsskatt, formueskatt og utbytteskatt frem som de mest sentrale. Alle disse er bredt diskutert og også endret i løpet av de siste årene (Grünfeld mfl., 2015).

Kuttet i selskapsskatten er muligens tiltaket det blant fagpersoner har vært størst enighet om.

Det er en oppfatning om at denne påvirker bedrifters investeringer i betydelig grad, og dette

5

har i kombinasjon med omfattende skatteplanlegging og tiltagende skattekappløp, ført til store skattereduksjoner verden rundt (NOU 2014:13). Tørsløv, Zucman og Wier skriver i artikkelen

«The missing profits of nations» at «den kanskje mest slående utviklingen i skattesystemet i verden de siste tiårene, er nedgangen i selskapsskatten. Mellom 1985 og 2018 er den

gjennomsnittlige formelle satsen nesten halvert fra 49 % til 24 %» (Tørsløv, Zucman og Wier, 2020, s. 1).

Norge har vært en del av denne utviklingen, og vi har stort sett fulgt samme trend som Europa og våre naboland. Fra 1981 til 2019 ble skatten i Norge redusert med rundt 30 prosentpoeng.

Brorparten av endringen kom med skattereformen i 1992, der det ble gjort omfattende endringer i kapital- og selskapsbeskatningen. Denne reformen alene førte til en reduksjon i skattesatsen på rundt 25 prosentpoeng, og skatten lå etter dette stabilt på 28 prosent som formell skattesats frem til 2013 (Christensen, 2009; Finansdepartementet, 2019).

I mars 2013 ble Scheel-utvalget nedsatt, og senere samme år fikk Norge ny regjering.

Bakgrunnen for Scheel-utvalgets arbeid var en utvikling der OECD-landene over tid reduserte deres selskapsskattesats, og at Norge nå hadde en høyere formell skattesats enn disse.

Utvalget var tydelig på at den relative størrelsen på denne skatten er en viktig faktor for hvor selskaper etablerer seg og gjør sine investeringer (NOU 2014:13). Bedrifters

kapitalavkastning henger tett sammen med selskapsskattesatsen, og ifølge den neoklassiske teorien vil bedrifter etablere seg i land, forutsatt full kapitalmobilitet, hvor de kan oppnå høyest kapitalavkastning (De Mooji og Ederveen, 2008, s. 685).

Scheel-utvalget påpeker derimot at det er flere faktorer som er avgjørende for hvor bedriften etablerer seg. I tillegg til politisk stabilitet, nærhet til markeder og god infrastruktur, vil det også være viktig hvordan arbeidsmarkedet er regulert og hvordan samfunnsoppbygningen påvirker kostnaden på arbeidskraft. (NOU 2014:13). Utvalget trakk i rapporten frem Danmark og Sverige som nært sammenlignbare land og anbefalte at Norge tilstreber å ikke ha en høyere effektiv beskatning enn disse. (NOU 2014:13). Sverige satte i 2013 sin sats ned til 22 %, og begrunnet dette med at «lavere selskapsskatt vil gi sterke incentiver for næringslivet til å øke sine investeringer» (Government Bill (Sweden), 2012/2013, s. 7).

Scheel-utvalget leverte i 2014 en omfattende rapport om kapitalbeskatning i Norge, og anbefalte en reduksjon i selskapsskatten fra den daværende satsen på 27 % til ned mot 20 % over tid.

6

I 2015 skrev Menon Economics på oppdrag fra Finansdepartementet en lengre rapport om kapitalbeskatning i norsk næringsliv. De trakk i likhet med Scheel-utvalget frem kutt i selskapsskatt som et godt tiltak for å øke investeringene i Norge. De estimerte en reduksjon i selskapsskatten på 1 prosentpoeng til å gi en realinvesteringseffekt på 0,48 prosent. Dette er en betydelig høyere effekt enn en reduksjon i utbytte- og formueskatten estimers til, som er de to andre skattene som vurderes i rapporten (Grünfeld mfl., 2015, s. 4).

Utvalgenes anbefalinger har siden den gang blitt tatt til følge og Stortinget har vedtatt

reduksjoner av selskapsskatten med gjennomsnittlig ett prosentpoeng hvert år, fra 28% i 2013 til 22% i 2019.

Figur 1: Selskapsskattesatser i Norge og OECD

Figuren viser utviklingen i selskapsskattesatser for Norge, OECD-landene og Sverige, Danmark og Finland i perioden 1981-2019

(Finansdepartementet, 2019, side 48).

2.2 Andre skatteendringer

Det har i tillegg til endringen i selskapsskatt blitt gjort flere andre endringer i skattesystemet i samme periode, deriblant personbeskatningen. Grunnet koblingen mellom person- og

selskapsbeskatningen, og ønsket om å unngå skattetilpasning, ble Scheel-utvalget bedt om å se disse skattene i sammenheng (NOU 2014:13). Utvalget vurderte ulike alternativer og anbefalte en tilsvarende reduksjon også i skattesatsen på alminnelig inntekt. Begrunnelsen var ønsket om en «felles sats på kapitalinntekt for personer og selskap» (NOU 2014:13, s. 19).

7

Regjeringen la til grunne utvalgets vurderinger da skatten ble bestemt redusert i 2016, og de to skattesatsene ligger i dag på samme nivå (Finansdepartementet, 2015 – Prop.1 LS).

Det har fra 2014 også blitt vedtatt kontinuerlige reduksjoner i den omdiskuterte

formueskatten. Første reduksjon ble vedtatt før Scheel-utvalget leverte sin vurdering, men både utvalget, Menon Economics, og også kapitaltilgangsutvalget anbefalte i sine rapporter en videre reduksjon eller justering i utformingen av skatten (NOU 2014:13; Grünfeld mfl., 2015;

NOU 2018:5). Dette har også blitt gjort.

Det ble senere også vedtatt endringer i utbytteskatten, denne gangen med motsatt fortegn (Finansdepartementet, 2015 – Prop.1 LS). Skatten ble økt gjennom en endring i det som omtales som oppjusteringsfaktoren. Denne faktoren ganges med skattesatsen på alminnelig inntekt, og i kombinasjon gir disse den samlede skattesats på utbytte (Skatteetaten, 2021).

Økningen i utbytteskatt ble begrunnet med at det ville motvirke skattetilpasning og tilføre økte skatteinntekter. Dette for å kompensere for provenytapet av de samlede reduksjonene i formueskatt, inntektsskatt og selskapsskatt (Finansdepartementet, 2015).

8

3 Litteratur og teori

Jeg vil nå presentere teoretisk og empirisk litteratur innen selskapskatt og investeringer, før jeg gjør rede for overskuddsflytting og teorien rundt dette.

3.1 Investeringer og selskapsskatt 3.1.1 Teoretisk litteratur

Av teoretisk litteratur er det to ulike tilnærminger som er mest anerkjent hva angår

sammenhengen mellom selskapsskatt og investeringer. Den første ble for alvor kjent etter utgivelsen av Hall og Jorgensen sin studie i 1967. Teorien baserer seg på den neoklassiske tenkningen der et selskap veier opp kostnader og inntekter ved investeringen, og velger å investere dersom inntekten overgår kostnaden (Vartia, 2008). Den andre er den såkalte Q- tilnærmingen, som er brukt i flere tidligere artikler innen selskapsskatt og investering

(Summers, 1981; Hasset og Hubbard, 1996). Tilnærmingen baserer seg på Tobins Q-teori og brukes innen finans til å vurdere om et selskap er over- eller underpriset. I

investeringssammenheng peker teorien på at et selskap investerer 1 dollar i ny kapital så lenge dette øker markedsverdien til selskapet med mer enn 1 dollar (Summers, 1981, s. 77). Begge teoriene viser i sin basismodell at selskapskatt forstyrrer den optimale ressursallokering gjennom å øke kostnaden på kapital og dermed medføre reduserte investeringer (Hasset mfl., 1996; Summers, 1981).

3.1.2 Empirisk litteratur

Av empiriske studier er det lite som er basert på bedriftsdata hva angår sammenhengen mellom selskapsskatt og investeringer (Dobbins og Jacob, 2016). Djankov, Ganser, McLiesh, Ramalho, og Shleifer (2010) gjennomførte en omfattende studie knyttet til

investeringseffekten i 85 ulike land, og påviste en negativ sammenheng mellom skatten og investeringer, hovedsakelig i produksjonssektoren. Dette ble gjort på bakgrunn av makrodata, noe også Auerbach (1983) baserer seg på i sin omfattende analyse av selskapsskattens

påvirkning i USA. Bedriftsdata er ikke nødvendigvis foretrukket makrodata, men det vil muligens gi flere muligheter for å skille selskaper på bedriftsspesifikke variabler. Makrodata gir også en utfordring med at skattesatsene ikke varierer innad i land og år. Det medfører

9

enten at man sammenligner mellom land med forskjellig skattesatser (innad i år), mellom år med forskjellige skatterater (innad i land) eller begge deler.

Ohrn (2018) analyserer en reduksjon av skatten tilknyttet «domestic production activities deduction» og bruker en «difference-in-difference» tilnærming. Han finner at en 1 prosentpoengs reduksjon i skattesatsen øker investeringene i installert kapital med 4,7 %.

Artikkelen måler effekten av en reduksjon i en ordning som gav selskaper, som i hovedsak opererte innenlands og i utvalgte segmenter, fradrag på skatten (TurboTax, 2017). Det er av den grunn ikke nødvendigvis direkte overførbart til norske skatteendringer, men artikkelen finner en betydelig investeringseffekt i etterkant av en reduksjon i selskapsskatten.

I norsk sammenheng er det få studier av hvordan reduksjonen i selskapsskatten i 2014-2019 har påvirket investeringene. Både Scheel-utvalget og Menon Economics var tydelige før skatteendringen på at en reduksjon ville gi en merkbar økning i investeringene, men det er ikke gjort større studier i ettertid for å estimere om reduksjonen faktisk har gitt en

investeringseffekt. Bjærtnes (2018) gjennomførte en analyse av kuttet ved bruk av den

generelle likevektsmodellen MSG6. Hans resultater påviste ingen investeringseffekt, og det er med unntak av denne analysen ikke gjennomført noen større utredninger i etterkant av

skattereduksjonen.

Av spesiell interesse for denne oppgaven er artikkelen til Dobbins og Jacob (2016). Som nevnt tidligere undersøker artikkelen den konkrete effekten av kutt i selskapsskatten, og analyserer dette ved å forutsette overskuddsflytting blant multinasjonale selskaper. De dokumenterer i sin studie en positiv investeringseffekt av en skattereduksjon, og finner at effekten er større for de nasjonale enn de multinasjonale selskapene, nettopp på grunn av de multinasjonale selskapenes mulighet for overskuddsflytting. Studien finner også sterkere investeringseffekter for selskaper som er avhengig av intern finansiering, og resultatene identifiserer at i likhet med den positive investeringseffekten på kapital, medførte skattekuttet også økt investering i arbeidskraft (Dobbins og Jacob, 2016).

3.2 Overskuddsflytting

Som nevnt tidligere fører overskuddsflytting til at selskapene sparer skatt gjennom at de betaler en lavere skatterate på den delen av overskuddet som flyttes utenlands. Ved å flytte overskudd ut av Norge sparer selskapene derfor forskjellen mellom Norges og

mottakerlandets skatterate per krone av overskuddet som flyttes.Overskuddsflyttingen kan skje på flere måter, og ifølge Holtzblatt og Jermakowicz (2015), Tax Justice Network Norge

10

(2019) og Palansky (2019) er det i hovedsak tre metoder selskapene benytter seg av.

1) Internhandel – Kjøp og salg av varer og tjenester mellom selskap i samme konsern. En slik internhandel gir muligheter for en internprising av varene som kan utnyttes slik at skatten minimeres i et land med høyt skattenivå, og flyttes over til et land med lavt skattenivå.

2) Finansiering – Selskapene i samme konsern har mulighet til å skaffe finansiering gjennom å låne penger innad i konsernet. Skattereglene har vært og er fortsatt i noen land slik at renteutgiftene knyttet til disse lånene kan trekkes fra på skatten. På denne måten minimerer konsernet sine skatteutgifter.

3) Flytting av selskap eller eiendeler - Et illustrerende eksempel på dette er hvordan det amerikanske teknologiselskapet Google har trukket ut merkevaren til et særskilt selskap som i dag er registrert i land med lav skatt, i dette tilfellet Irland. Dette gjør at de også kan flytte deler av inntektene knyttet til dette vekk fra USA med høy selskapsskatt, til Irland med en betydelige lavere selskapsskatt (Palansky, 2019; Tax Justice Network Norge, 2019).

En utbredt bruk av disse metodene er dokumentert i stadig flere studier, i hovedsak grunnet dokumentlekkasjer og økende fokus på problemstillingen i samfunnet for øvrig. Ifølge

Zucman (2018) flyttes 40 % av multinasjonal profitt til skatteparadiser, og Rego (2003) finner at multinasjonale selskaper i USA har en lavere effektiv skattesats sammenlignet med andre selskaper i landet. Også Dyreng og Lindsey (2009) viser til lavere skattebyrde for selskaper som operer utenlands, og studier peker også på at overskuddsflytting forekommer i Europa og Norge (Weichenrieder, 2007; Tørsløv mfl., 2020; Balsvik, 2009).

OECD beregner slik overskuddsflytting til årlig å koste verdenssamfunnet 100-240 milliarder dollar i skatteinntekter, og dette utgjør 4-10 % av verdens samlede inntekt fra selskapsskatt (OECD, 2016). Nyere forskning finner overskuddsflyttingen betydelig mer omfattende.

Zucman (2018) skriver at USA mister hele 15 % av sine inntekter fra selskapsskatt på grunn av overskuddsflytting og Clausing (2020) finner overskuddsflyttingen alene til å koste USA 100 milliarder dollar i skatteinntekter årlig.

Tørsløv, Wier og Zucman (2020) publiserte en omfattende studie om utbredelsen av overskuddsflytting i et utvalg land. De viser til konkrete estimater på hvor mye av

overskuddet som flyttes i hvert land, og resultatene viser omfattende overskuddsflytting også i Norge. Bortsett fra dette er det i Norge gjort en større studie rundt internprising (Balsvik, 2009), i tillegg til at det skrives og er skrevet flere masteroppgaver innen temaer som gjeldskifting, profittskifting og skatt av immaterielle eiendeler i multinasjonale selskaper i Norge (Tax Justice Norge, 2020; Solberg, 2014).

11

4 Teoretiske modeller

Jeg har i de foregående kapitlene presentert bakgrunn og litteratur vedrørende selskapsskatt, investeringer og overskuddsflytting, og vil nå presentere to ulike teoretiske modeller som beskriver sammenhengen mellom disse. Modellene er valgt da de på en oversiktlig og presis måte belyser oppgavens problemstilling. Den første som presenteres er en enkel

investeringsmodell som beskriver bedriftens investeringsbeslutning før og etter skatt. Modell nummer to utvider den første modellen ved å åpne for overskuddflytting, og beskriver hvordan dette kan medføre ulik investeringseffekt for ulike selskaper ved en skatteendring.

4.1 Investeringsteori

Den første investeringsmodellen beskriver bedriftens investeringsavgjørelse og tar utgangspunkt i den keynesianske teorien og materialet av professor Charles Jones ved Universitetet i Stanford (Jones, 2009; Asimakopulos, 1971).

I nyklassisk økonomisk teori vil en bedrift i utgangspunktet investere penger i bedriften så lenge dette gir en høyere avkastning enn hvis pengene hadde stått i banken. Forutsatt at dette er alternativene bedriften har. Bedriften fortsetter å investere helt til marginalinvesteringen ikke lenger gir høyere avkastning enn renta i banken, det vil si helt til avkastningen for de to alternativene er like (Asimakopulos, 1971). Dette er et logisk resonnement og baserer seg på den vesentlige forutsetningen om at bedriften er profittmaksimerende. At bedriften er

profittmaksimerende innebærer nettopp at den er likegyldig til investeringsalternativene.

Denne likheten holder ettersom investeringsalternativene for en profittmaksimerende bedrift ikke kan gi ulik avkastning. Er dette tilfellet kan bedriften øke sin profitt ved å flytte penger fra det ene alternativet og over til det andre (Jones, 2009).

Matematisk uttrykkes dette gjennom å sette marginalproduktet av kapital lik renten:

MPK = r (1.1)

Gitt nå et eksempel der en bedrift har en mengde penger «Pk» som skal investeres. Bedriften har to alternative investeringer; investere pengene i bedriften eller sette dem i banken.

Alternativet ved å investere pengene i bedriften (kapital) innebærer normalt en

depresiering/appresiering av kapitalen fra periode t til periode t+1, avhengig av om prisen på

12

den investerte kapitalen stiger eller synker. En slik prisendring er en faktor som påvirker investeringsbeslutningen og defineres som:

∆Pk = 𝑃𝑘_𝑡+1 – P𝑘_𝑡 (1.2)

Kapital som maskiner og elektronikk vil normalt depresieres, mens eiendom og fabrikker normalt appresieres, dette med bakgrunn i den generelle prisveksten på disse områdene (Jones, 2009).

Som følge av prisendringsfaktoren må ligning (1.1) utvides slik at ligningen nå justeres for eventuelle prisendringer. Jeg setter derfor opp følgende:

rPk = MPK + ∆Pk (1.3)

For videre forenkling kan prisen på investeringsobjektet normaliseres til 1 uten tap av generalitet, og modellen kan deretter løses for MPK. Sistnevnte for å belyse hva marginalinvesteringen bestemmes av. Dette utrykkes:

𝑀𝑃𝐾 = r − ∆𝑃𝑘

(

Dimensjonen ved en depresiering/appresiering viser at bedriften nå tar med i regnestykket om investeringsobjektet stiger eller synker i verdi. Dette medfører at bedriftens krav til

avkastningen på investeringen reduseres hvis investeringsobjektet øker i verdi fra periode t til periode t+1, og motsatt hvis objektet synker i verdi fra periode t til periode t+1.

En depresiering forekommer for en stor del av kapitalen og vil vanligvis også tas med eksplisitt i ligningen, men her ligger den implisitt inne gjennom prisendringen ∆Pk (Jones, 2009, s. 5).

Med utgangspunkt i at denne investeringsmodellen beskriver en bedrifts

investeringsbeslutning, kan modellen nå utvides ved å innføre en selskapsskatt i landet bedriften opererer i. Hvordan påvirker dette investeringsbeslutningen?

I modellen vil innføringen av en selskapsskatt medføre at det ilegges en skattesats τ på marginalproduktet av kapital i ligning (1.3). Matematisk uttrykt som følger:

rPk = (1 − τ)MPK +∆Pk (1.5)

Hvis man som tidligere setter «Pk» lik 1 og løser for MPK, får man følgende:

13

MPK =

1−τ (1.6)

Resultatet av en innført skatt τ blir en større brøk på høyresiden av uttrykket, noe som

medfører høyere krav til avkastning og dermed reduserte investeringer. Deriverer vi ligningen med hensyn på skatten τ får vi:

𝜕𝑀𝑃𝐾

𝜕𝜏

=

(1−𝜏)²

> 0

Det deriverte uttrykket forteller hvordan en endring i en allerede innført skatt påvirker investeringene. Uttrykket impliserer at en økning i en allerede innført skatt medfører en ytterligere økning i kapitalkostnad, som således fører til en videre reduksjon i selskapets investeringer (Jones, 2009). Reduseres en allerede innført skatt vil dette få motsatt effekt, altså vil det resultere i en redusert kapitalkostnad og dernest høyere investeringer.

4.2 Investeringsmodell med overskuddsflytting

En generell investeringsmodell har på bakgrunn av Keynes økonomiske teori vist at innføringen av en selskapsskatt reduserer en bedrifts investeringer. Jeg har i kapittel 3 presentert studier som peker på at skatteplanlegging og overskuddsflytting også forekommer blant multinasjonale selskaper i Norge, og jeg ser det derfor relevant å presentere en utvidet investeringsmodell som tar med dimensjonen med overskuddsflytting.

Modellen jeg presenterer er utarbeidet av Jacob og Dobbins og baserer seg på at

multinasjonale selskaper flytter deler av overskuddet utenlands for å minimere deres effektive skattesats (Dobbins og Jacob, 2016). Jeg vil presentere to ulike varianter av modellen der bedriften er profittmaksimerende og står ovenfor et maksimeringsproblem med hensyn på en selskapsskatt.

Den første av modellene er betinget av at bedriften ikke har mulighet til å overskuddsflytte mellom land. I den påfølgende modellen bortfaller denne betingelsen og bedriften har nå mulighet til å overskuddsflytte (Dobbins og Jacob, 2016). Jeg forutsetter en én-periodes investering og setter bedriftens innskudd til 1 norsk krone som eksempel. Investeringen finansieres med interne midler (Dobbins og Jacob, 2016, s. 9).

14

Investeringen i egen bedrift gir en avkastning «A» før skatt. Både bedriften og aksjonærene må skatte på henholdsvis overskudd og utbytte, helt i tråd med norske skatteregler. Bedriften skatter på nivået τSel, som er selskapsskattesatsen bedriften må betale i sitt hjemland. Det resterende overskuddet blir etter dette delt ut til aksjonærene, som betaler en utbytteskatt τUtb. Dette er utbytteskattesatsen i hjemlandet.

Matematisk blir modellen (antar ingen depresiering/appresiering) med kontantstrømmen og funksjonen året etter (t + 1) som følger:

1NOK ∗ (1 + A(1 − 𝜏_𝑆𝑒𝑙))(1 − 𝜏_𝑈𝑡𝑏) (1.7)

Alternativet til denne investeringen er at bedriften betaler ut kontantstrømmen med en gang.

Aksjonærene tar ut utbytte og betaler samme utbytteskatt som over. Det resterende

overskuddet investeres utenfor bedriften der man får en avkastning «B» etter skatt (Dobbins og Jacob, 2016). Dette alternativet kan matematisk settes opp som følger:

1NOK ∗ (1 − 𝜏_𝑈𝑡𝑏) ∗ (1 + B) (1.8)

De to alternativene kan sammenlignes gjennom å sette de respektive ligningene lik hverandre.

Videre kan ligningen løses for «A`» for å belyse hva som påvirker bedriftens investeringsbeslutning. Dette gir følgende:

𝐴` = 𝐵 ×

1−𝜏_𝑆𝑒𝑙

Ligningen viser, i likhet med den generelle investeringsmodellen i forrige delkapittel, at avkastningen bedriften får fra investeringen i egen bedrift avhenger av selskapsskatten.

Innføringen av skatten gjør høyresiden av ligningen større og krever derfor høyere avkastning på investeringen. Dette gjør at færre investeringsprosjekter blir lønnsomme og bedriften vil redusere sine samlede investeringer. Sett bort ifra at denne modellen ikke tar med

depresiering/appresiering, og at avkastning «B» omfatter alle andre alternativer enn å investere i bedriften – ikke bare renta i banken, er den helt i tråd med forrige modell.

Man kan som i forrige modell nå se hvilke effekter en eventuell skatteendring av den allerede innførte skatten medfører, dette gjennom å derivere (1.9) med hensyn på skatt. Derivasjonen gir følgende:

15

𝜕𝐴`

𝜕𝜏

= 𝐵 ×

(1−𝜏)²

> 0

Denne impliserer også at en reduksjon i skatten reduserer avkastningskravet fra investeringen, og at det derfor kan forventes en økt investering i ettertid av en skattereduksjon (Dobbins og Jacob, 2016).

Modellen nå presentert forutsetter at bedriften ikke har mulighet til overskuddsflytting og at den kun har den innenlandske selskapsskatten å forholde seg til. Den er derfor med unntak av mindre justeringer, foreløpig identisk som forrige modell. For å ta høyde for at noen selskap flytter deler av overskuddet til et land med lavere skatterate, modifiserer jeg nå modellen og fjerner betingelsen om at overskuddsflytting ikke forekommer.

Bedriften vil i denne modellen ha mulighet til å overskuddsflytte. De to modellene vil derfor være ulike ved at en bedrift med mulighet for overskuddsflytting, samlet sett står ovenfor en effektiv skattesats som er en kombinasjon av den innenlandske og den utenlandske satsen.

Denne defineres som τSelEff i modellen. Hvilket samlet nivå denne effektive skattesatsen blir liggende på avhenger av de respektive skattesatsene, og hvor stor andel av bedriftens

overskudd som overføres til utlandet. Den utenlandske skattesatsen uttrykkes i modellen som τSelUt, og andelen av overskuddet som flyttes defineres som «β». Den gjenværende delen av overskuddet holdes i hjemlandet, og beskattes med den innenlandske satsen, som i modellen uttrykkes τSelInn. Andelen defineres naturligvis som (1-β).

Som Jacob og Dobbins (2016) gjør jeg en forenkling av modellen ved å sette β som eksogen.

Dette innebærer at andelen overskuddsflytting ikke påvirkes av skattesatsen i land hvor datterselskapene til de multinasjonale selskapene opererer. β blir derfor ikke en funksjon av τ^SellInn og τSellUt.

Med den effektive skattesatsen nå lik τSelEff, erstatter denne τSel i ligning 1.9. Med unntak av dette blir ligningen identisk som i modellen der bedriften ikke har mulighet til å

overskuddsflytte. Ligningen uttrykkes som følger:

𝐴

= B ×

1−𝜏_{𝑆𝑒𝑙𝐸𝑓𝑓} (1.10)

16

Den vesentlige forskjellen fra modellen uten overskuddsflytting er som nevnt hvordan man definerer τSelEff. Som beskrevet er denne definert som en kombinasjon av den utenlandske og innenlandske satsen. Matematisk uttrykt:

𝜏

= β · 𝜏

+ (1 − β) ∗ 𝜏

For å beregne hvordan en endring i skatten innenlands påvirker avkastningen for en bedrift som bedriver overskuddsflytting, tar jeg den førstederiverte med hensyn på τSelEff i ligning (1.10). Dette beskriver effekten av endringen i skattesats og kan uttrykkes:

∂𝐴𝑂𝑣𝑒𝑟𝑠𝑘𝑢𝑑𝑑𝑠𝑓𝑙𝑦𝑡𝑡𝑖𝑛𝑔

∂𝜏_{𝑆𝑒𝑙𝐸𝑓𝑓}

= B × (−1) × (−1) ×

(1− 𝜏_{𝑆𝑒𝑙𝐸𝑓𝑓})^2

> 0

Det faktum at endringen i praksis kommer fra endringen i skattesats innland, gjør at jeg av forenklingsgrunner kan sette inn (1- β) fra ligning (1.11) til den deriverte i ligning 1.12.

Sammen gir dette ligning (1.13).

∂𝐴𝑂𝑣𝑒𝑟𝑠𝑘𝑢𝑑𝑑𝑠𝑓𝑙𝑦𝑡𝑡𝑖𝑛𝑔

∂𝜏_{𝑆𝑒𝑙𝐸𝑓𝑓}

= B × (1 − β) ×

(1− 𝜏_{𝑆𝑒𝑙𝐸𝑓𝑓})^2

> 0

Ligningen viser at det også for bedrifter med mulighet for overskuddsflytting vil være en positiv investeringseffekt av en skattereduksjon. Samtidig vil det for bedriftene som

overskuddsflytter, være deler av denne effekten som forsvinner, avhengig av hvor stor andel av overskuddet bedriften har flyttet utenlands.

Dersom bedriften ikke har flyttet noe av overskuddet utenlands, vil β være lik 0, og

reduksjonen i skattesatsen påvirker investeringene for bedriftene i de to ulike modellene likt.

Hvis β > 0 flytter bedriften deler av overskuddet sitt utenlands, og jo mer β beveger seg mot 1, jo større andel av overskuddet flyttes. En økt β fører ergo til lavere investeringseffekt av skattereduksjonen, og hvor lav effekten blir avhenger av hvor stor del av overskuddet de fortsatt skatter av innenlands (Dobbins og Jacob, 2016).

De teoretiske modellene nå presentert viser begge en negativ sammenheng mellom

selskapsskatt og bedrifters investeringer. Den utvidede modellen hentet fra Dobbins og Jacob

17

(2016) peker også på at man ved en skatteendring kan forvente lavere investeringsrespons blant selskapene som flytter deler av overskuddet utenlands, grunnet deres lavere effektive skattesats.

18

5 Data og deskriptiv statistikk

Med utgangspunkt i den teoretiske modellen presentert avslutningsvis i forrige kapittel, vil jeg gå videre til den empiriske delen av oppgaven. Jeg analyserer her om selskaper med mulighet for overskuddsflytting har hatt en lavere investeringsrespons i etterkant av skattereduksjonen i Norge i 2014-2018, sammenlignet med selskapene som ikke overskuddsflytter.

5.1 Datakilder

Av datakilder bruker jeg næringsoppgave 2, aksjonærregisteret og virksomhets- og

foretaksregisteret, i tillegg til den aktuelle selskapsskattesatsen for hvert enkelt år i perioden.

Næringsoppgaven inneholder regnskapsdata på de fleste utenlandske og innenlandske aksjeselskaper i tillegg til andre foretak, og viser en oversikt over selskapets hovedposter i resultat- og balanseregnskapet (Visma.no, 2021). I oppgaven bruker jeg datakilden for å få informasjon om selskapenes finansielle data.

Aksjonærregisteret inneholder data om aksjonærer, aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, deriblant informasjon om antall aksjer, aksjekapital og utbytte. Det inneholder i tillegg informasjon om aksjonærenes størrelse på eierandel og om aksjonæren er norskregistrert (SSB, 2021). Denne informasjonen kan brukes til å skille på hvor stor utenlandsk eierandel det er i selskapene og jeg anvender dette i oppgaven til å dele dataen inn i to grupper:

(1) Selskapene med over 50 % utenlandsk eierandel - definert som utenlandsk.

(2) Selskapene med under 50 % utenlandsk eierandel - definert som innenlandsk.

Virksomhets- og foretaksregisteret gir informasjon om selskapenes næringskode og både denne, aksjonærregisteret og næringsoppgave 2 inneholder selskapenes organisasjonsnummer.

Dette gjør at datakildene kan settes sammen uten å miste observasjoner eller data.

5.1.2 Svakheter ved data

Aksjonærregisteret inneholder informasjon om eierandel i selskapene og hvor stor andel av aksjene som står oppført med utenlandsk eier, men datakilden gir ikke detaljinformasjon om de utenlandske aksjonærene er personer eller selskaper. Det er i tillegg ingen informasjon som kontrollerer for problemstillingen med indirekte eierskap via utlandet.

Det finnes mindre datamengder tilgjengelig på deler av dette gjennom SSBs kilder

«utenlandske investeringer» og «kontrollerte transaksjoner og mellomværender», der

19

selskapene oppgir morselskapet og hvilket land det er lokalisert. Disse datakildene inneholder derimot kun et mindre utvalg av selskapene i Norge og benyttes derfor ikke som datakilder i denne oppgaven.

5.2 Nøkkelvariabler

Med bakgrunn i de nevnte datakildene vil jeg gjøre rede for de sentrale variablene i analysen, og deretter presentere dem i den deskriptive statistikken. Jeg vil først definere

investeringsvariabelen, og deretter beskrive hvilke andre variabler som er aktuelle for oppgaven.

Hvordan man skal definere og måle investering på bedriftsnivå, er vanskelig og ikke entydig i litteraturen. Det finnes oversiktlig statistikk på den samlede investering i et land for hvert år, men å skulle beregne hver enkelt bedrifts investering er mer utfordrende.

En bedrifts årlige investering kan enkelt defineres som endring i kapital fra året før.

Matematisk uttrykt:

𝐼_𝑡 = 𝐾_𝑡 – 𝐾_𝑡−1

Det som er krevende er hvordan man definerer K.

I bedriftens næringsoppgave - som viser bedriftens hovedposter i resultat- og

balanseregnskapet er det ingen egen post som definerer investering (Visma.no, 2021), og det må derfor kombineres flere poster for å finne en rimelig definisjon på dette. Yagan (2015) undersøker investeringseffekten av kutt i utbytteskatten i USA og definerer investering som innkjøp av nylig installerte anleggsmidler. Dobbins og Jacob bruker i sin artikkel om reduksjonen i selskapsskatt, endring i anleggsmidler og immaterielle eiendeler fra året før (Dobbins og Jacob, 2016). Alstadsæter bruker også endringene i anleggsmidler fra året før, og tar i tillegg med avskrivninger i sin beregning (Alstadsæter mfl., 2015).

I norsk sammenheng er det mer krevende å finne studier og artikler som tydelig definerer investering. Jeg bruker derfor de overnevnte studiene, i kombinasjon med faglige

betraktninger og ressurser fra Statistisk sentralbyrå, for å vurdere hva som vil være en passende definisjon.

Jeg tar utgangspunkt i bedriftens totale anleggsmidler som definert i næringsoppgave 2. I norsk regnskapssammenheng inneholder anleggsmidlene, i tillegg til varige driftsmidler -

20

altså realkapital, også immaterielle eiendeler og finansielle anleggsmidler. De finansielle anleggsmidlene innebærer lån og investeringer i samme konsern, aksjer, obligasjoner, fordringer knyttet til ansatte og eiere, i tillegg til andre fordringer og netto pensjonsmidler (Kaurel, 2017). Dette er poster som potensielt kan gi uforholdsmessig store utslag fra år til år, avhengig av verdiendringer og generell finansiell tilpasning. Det er i tillegg investeringer som ikke nødvendigvis gir noen god pekepinn når investeringseffekten av en skattereduksjon skal estimeres, og jeg utelater derfor disse fra min definisjon.

Når investeringer skal beregnes gjennom anleggsmidlene vil det også være naturlig å ta med av- og nedskrivninger, da dette er viktige punker for verdsettelsen av anleggsmidlene.

På bakgrunn av dette virker en passende definisjon på aggregerte investeringer å være:

I(t) = K(t) − K(t − 1) + avskrivninger(t) + nedskrivninger(t)

Der K defineres som de samlede anleggsmidler i næringsoppgave 2, fratrukket de finansielle.

Det vil si de samlede anleggsmidlene, fratrukket lån og investeringer i samme konsern, investeringer i aksjer og obligasjoner, samt postene som måler fordringer og netto pensjonsmidler.

I tillegg til investeringer tar jeg med variabler som sier noe om gjeldsandelen, lønnsomheten og størrelsen på selskapene. Dette med bakgrunn i at disse har påviste effekter på

investeringer, noe jeg drøfter nærmere i den empiriske tilnærmingen (Gala and Julio, 2016;

Lamont, 1997; Gebauer, Setzer and Westphal, 2017). Jeg vil i tillegg presentere sentrale variabler som sier noe om antall år selskapene eksisterer i perioden og hvor stor andel av selskapene i datasettet som defineres som utenlandske.

5.3 Databehandling

Jeg har nå presentert datakilder og nøkkelvariabler og vil videre redegjøre for hvordan jeg har kommet frem til det endelige utvalget av selskaper i datasettet. For å konstruere utvalget tar jeg utgangspunkt i alle selskaper som eksisterer i perioden 2013-2018 og omfattes av aksjonærregisteret, virksomhets- og foretaksregisteret og næringsoppgave 2. Utvalget er derfor de fleste selskaper i Norge, men bruken av næringsoppgave 2 medfører at selskaper som skatter med bakgrunn i finansskatteloven ikke er med (Andresen og Kvamme, 2019, s.

12).

21

Med hovedutvalget nå definert er en viktig avklaring om man skal skalere variablene, da det er aktuelt å estimere investeringene i antall kroner, logaritmisk antall kroner eller i prosent. En estimering i antall kroner innebærer at man beregner differansen i antall kroner og ikke

skalerer denne mot en størrelse. Dette medfører utfordringer med tolkningen når to ulike grupper sammenlignes.

Det kan for eksempel forekomme forskjeller i størrelse på selskapene mellom de to gruppene som sammenlignes, noe som kan medføre at en påvist forskjell i investering i antall kroner kan tolkes enten for stort eller for lite, avhengig av om de utenlandske selskapene er mindre eller større enn de innenlandske.

Gitt at de utenlandske selskapene i all hovedsak er større, vil en økning i investeringene på for eksempel 5 millioner kroner sammenlignet med de innenlandske selskapene, ikke

nødvendigvis bety at overskuddsflytting forekommer, eller at en økning i selskapsskattesatsen gir en negativ investeringseffekt.

Denne forskjellen i investeringer kan da ha sin årsak i at de utenlandske selskapene i

gjennomsnitt er større enn de innenlandske – og av den grunn har en gjennomsnittlig høyere investering hvert år.

For å undersøke om dette er en utfordring i analysen, sammenligner jeg de gjennomsnittlig totale eiendelene for de to gruppene. På generell basis er de totale eiendelene en rimelig indikator på selskapets størrelse (Dobbins og Jacob, 2016).

22

Figur 2: Gjennomsnittlig totale eiendeler: Innenlandske vs. Utenlandske selskaper

Den røde linjen viser gjennomsnittlig totale eiendeler for selskapene med utenlandsk eierandel på under 50 %.

Den blå viser det samme for selskapene med utenlandsk eierandel på over 50 %. Eiendeler er definert som de totale eiendelene til selskapet.

Som figur 2 viser har de utenlandske selskapene i gjennomsnitt betydelig høyere eiendeler enn de innenlandske. Disse selskapene vil etter all sannsynlighet også ha en høyere

investering målt i antall kroner. En påvist forskjell i investeringer mellom gruppene kan derfor være drevet av nettopp denne forskjellen, og investeringsvariabelen må derfor skaleres med hensyn på selskapets størrelse. En logaritmisk transformasjon fjerner noe av utfordringen ved størrelsen, men det vil fremdeles være utfordringer knyttet til en eventuell tolkning. Jeg skalerer derfor variabelen slik at den viser den prosentvise endringen i investeringer fra år til år. En slik skalering gjøres ved at investeringen i antall kroner deles på forrige års

anleggsmidler. Den vil da uttrykke den prosentvise endringen i investeringer fra år til år.

For å konstruere denne relative investeringen i prosent må anleggsmidlene justert for av- og nedskriving naturligvis være positive. Alle observasjoner med negative eller null i

anleggsmidler justert for av- og nedskriving fjernes derfor fra datasettet, og det medfører at et relativt stort antall observasjoner fjernes. Antall observasjoner med negative anleggsmidler er forholdsvis lite, men det er en betydelig del oppført med anleggsmidler lik null. Hvorfor det er et betydelig antall er vanskelig å si noe om, men deler av disse selskapene kan være passive selskaper med liten eller ingen aktivitet.

23

Selv etter disse observasjonene er fjernet forekommer det store utslag i den prosentvise investeringsvariabelen. Dette er observasjoner som har lave eller høye verdier av anleggsmidler sammenlignet med året før. Hovedproblemet er selskapene med lave

anleggsmidler. Dette medfører at små investeringer kan gi store utslag. I prosentvis endring blir dette observasjoner med ekstremt store eller små verdier, som videre kan gi utslag i regresjonen. For å unngå at disse verdiene driver resultatet uforholdsmessig, fjernes de mest ekstreme avvikene. Dette gjøres gjennom å bruke metoden med interkvartilbredde (IKB), som defineres som avstanden mellom øvre og nedre kvartil av observasjonene. Samlet sett fjerner metoden litt over 10 % av observasjonene i datasettet og avvikene som fjernes er:

1) Observasjonene som faller under nederste kvartil fratrukket IKB *1.5.

2) Observasjonene som overstiger øverste kvartil pluss IKB*1.5 (Stephanie, 2021).

Datasettet inneholder bedrifter som eksisterer i alt fra 1 til 6 år, avhengig av hvor mange år de eksisterer i perioden 2013-2018. Ved å se på endringene i investering fra år til år må

forutsetningen for at selskapet skal tas med i analysen være at de eksisterer i mer enn 1 år.

Hvis de ikke gjør dette, identifiserer selskapene kun sin egen faste effekt.

Det vil også være selskaper som varierer mellom å ha over og under 50 % i utenlandsk eierandel i løpet av perioden. Dette kan forekomme på flere måter, eksempelvis ved at eierskapsstrukturen endres. Slike utslag kan bidra til skjevhet i resultatene, og selskaper som har denne variasjonen fjernes fra datasettet.

De to siste punktene medfører kun små endringer da det kun er et mindretall selskaper som blir påvirket av dette.

Samlet sett fjernes et betydelig antall observasjoner og denne typen endring av datasett er i hovedsak ikke ønskelig, og man må være oppmerksom på at dette kan medføre utfordringer.

Det er viktig at slike justeringer i data ikke foretas kun for å påvise signifikant resultat, men at observasjonene fjernes fordi det er hensiktsmessig. Uten å diskutere dette i stor grad, er beslutningen om å fjerne observasjonene i tråd med forventingen på forhånd om store utslag i et så omfattende datasett. Datasettet består i tillegg av mange observasjoner og det er

selskapene selv som fyller inn de ulike postene. Det er derfor også fare for feil registrering eller innfylling av næringsoppgaven.

Det er etter de overnevnte endringene fortsatt et stort antall observasjoner for begge gruppene, og de gjenstående observasjonene er selskaper som i hovedsak har en forholdsvis jevn

utvikling i investeringene.

24

Jeg har nå definert utvalget og vil videre presentere den deskriptive statistikken for de sentrale variablene.

5.4 Deskriptiv statistikk

Det endelige datasettet inneholder 741 716 observasjoner fra perioden 2013-2018. Det er 3751 ulike selskaper som defineres som multinasjonale, fordelt på 15 681 observasjoner. De resterende 726 035 observasjonene er selskaper definert som nasjonale. Disse er fordelt på 168 214 unike selskaper.

I datasettet varierer antall bedrifter fra år til år, noe som kan være et mulig problem hvis variasjonen i antall bedrifter er et resultat av det som undersøkes. En konsekvens av skatteendringen kan for eksempel være at noen selskaper endrer driftsform eller avvikler virksomheten. Dette kan medføre et selektert datasett. Datasettet viser derimot en jevn og relativt liten økning i antall selskaper for begge gruppene i perioden 2013-2018. Dette samsvarer med statistikken om antall selskaper i Norge, der det også har vært en jevn økning år for år (SSB, statistikkbanken (foretak), 2019).

Hva angår korrelasjonen mellom endring av selskapsskatten og endring av driftsform, og om det er noen fare for at dette forekommer, er vanskelig å si noe sikkert om. Skattesystemet tilstreber å være nøytralt (Altinn, 2021), og slik systemet er lagt opp i forhold til skatt av ulike organisasjonsformer, vil mulighetene for en slik korrelasjon trolig være små. Uten at dette kan sies med sikkerhet.

Tabell 1 gir en oversikt over den deskriptive statistikken for de aktuelle variablene i analysen.

Investeringsvariabelen er som nevnt definert som den prosentvise endringen i anleggsmidler fra året før, fratrukket de finansielle anleggsmidlene og justert for av- og nedskrivning. Den gjennomsnittlige prosentvise investering for hver bedrift er på litt over 12 %.

25 Tabell 1: Deskriptiv statistikk

Tabellen presenterer den deskriptive statistikken for de aktuelle variablene i datasettet.

«Utenlandsk» er en binær variabel med verdi 1/0 avhengig av om selskapet defineres som utenlandsk eller ikke. I den deskriptive statistikken gir den uttrykk for hvor stor andel av selskapene i datasettet som defineres som utenlandske. Variabelen gir et gjennomsnitt på 0,021 og viser at det er en betydelig større andel av selskaper definert som innenlandsk i datasettet. Dette er helt i tråd med forventningene, men kan være et mulig problem om det ikke er mange nok observasjoner for selskapene definert som utenlandske. I datasettet er det som nevnt i underkant av 4000 ulike selskaper med utenlandsk eierandel på over 50 %, noe som sannsynligvis vil kunne være nok til å påvise en effekt.

Utenom dette eksisterer bedriftene i gjennomsnitt omkring 5 av 6 år i den valgte perioden.

Bedriftsvariablene er som nevnt justert for selskapets størrelse. «Ln_Eiendeler» viser den naturlige logaritmen av de totale eiendelene, mens «Gjeldsandel» og «Lonnsomhet» er skalert med hensyn på bedriftens totale eiendeler. Da jeg ikke har fjernet de største avvikene blant kontrollvariablene, gir disse store utslag i den deskriptive statistikken. Bakgrunnen for at disse ikke er fjernet er at det ville medført færre observasjoner i utfallsvariabelen. Gitt et begrenset antall utenlandske selskaper er ikke dette hensiktsmessig.

26

6 Empirisk tilnærming

6.1 Empirisk strategi

For å analysere investeringseffekten av skattereduksjonen i årene 2014-2018 ville en naturlig tilnærming vært å estimere investeringene for alle selskapene i år med lav skattesats, og sammenligne disse estimatene med år med en høyere skattesats. Tilnærmingen innebærer gjerne å sette opp en regresjonsmodell og kontrollere for alle variabler som påvirker

bedriftenes investeringer. En slik tilnærming har derimot flere mulige svakheter som kan føre til skjevhet i resultatene. Det vil i regresjonen være flere av faktorene som påvirker

investeringene som varierer fra år til år, og det vil derfor være vanskelig å fastslå at det er variasjonen i skattesatsen som fører til variasjonen i investeringer.

På bakgrunn av denne svakheten benytter jeg en «difference in difference» tilnærming (heretter «DiD») som empirisk strategi. Dette er en kvasi-eksperimentell metode som er utbredt for å estimere effekten av politiske tiltak og virkemidler. En slik tilnærming gir

muligheter for å sammenligne utfallsvariabelen til to grupper, gitt en identifiserende antagelse om at gruppene man sammenligner har parallelle trender (Zeldow and Hatfield, 2019).

Parallelle trender innebærer at avstanden mellom utfallsvariabelen til de to gruppene man sammenligner er tilnærmet konstant over tid, i perioden før en eksogen endring - og i etterkant hvis endringen ikke hadde forekommet. Det siste punktet er antagelsen om

kontrafaktiske tilstander – altså at begge gruppene videre hadde fulgt samme trend i fravær av den eksogene endringen (Zeldow and Hatfield, 2019).

I et tilfelle der intensjonen er å estimere en konkret investeringseffekt i etterkant av en reduksjon i selskapsskatten, vil en optimal tilnærming være om selskapene i Norge kan deles inn i to like grupper. Halvparten av selskapene får en reduksjon i selskapsskatten, mens den andre halvparten ikke får det. For å skille de to gruppene i en regresjon benyttes en

interaksjonsvariabel, der den ene interaksjonstermen har verdi 1/0 avhengig av om gruppen blir utsatt for reduksjonen i skatten eller ikke (Schwerdt og Woessman, 2020). Hvis den identifiserende antagelsen om parallelle trender for de to gruppene holder, vil en påvist effekt i utfallsvariabelen komme av nettopp endringen i skattesats for den ene gruppen. Effekten av skattereduksjonen ville derfor kunne estimeres gjennom forskjellen i utfallsvariabelen mellom gruppene. En slik effekt kan også visualiseres i en figur gjennom å sammenligne et

kontrafaktisk utfall med det endelige utfallet for gruppen som ble utsatt for endringen (Zeldow and Hatfield, 2019).

27

I Norge angår derimot selskapsskatten alle selskaper uavhengig av næring og geografisk beliggenhet. Dette kompliserer inndelingen beskrevet over og medfører at selskapene ikke kan deles inn på en slik måte.

Det er på bakgrunn av denne utfordringen at jeg benytter meg av tilnærmingen ved å sammenligne de utenlandske og innenlandske selskapene, og analysere eventuelle

investeringseffekter med utgangspunkt i dette. Det vil fremdeles være en «DiD»-analyse der to grupper sammenlignes, men gruppene er nå selskapene med over og under 50 %

utenlandske eierandel. Den identifiserende antagelsen om parallelle trender for de to gruppene vil fortsatt være gjeldende. Interaksjonstermen baseres nå på om selskapet defineres som utenlandsk eller ikke, og investeringseffekten estimeres på bakgrunn av forutsetningen om utbredelsen av overskuddsflytting blant gruppen definert som utenlandsk. Tolkningen av parameteren vil nå være hvor mye mer eller mindre de utenlandske selskapene endrer sine investeringer sammenlignet med de innenlandske, gitt en skatteøkning fra 0 til 100 prosent.

Som nevnt i kapittel 5.2 inneholder datamaterialet ingen informasjon om de utenlandske aksjonærene er personer eller selskaper, og heller ikke hvor morselskapet er lokalisert. Denne mangelen på informasjon medfører at det vil være avvik i gruppene og at inndelingen ikke treffer 100 %. Det vil være tilfeller hvor reelt multinasjonale selskap defineres som nasjonale i oppgaven, og hvor reelt nasjonale selskap defineres som multinasjonale i oppgaven.

Førstnevnte forekommer hvis for eksempel selskapet har et annet norsk selskap som står som eier, men som i siste ledd er eid av et multinasjonalt selskap. Det andre punktet kan

eksempelvis være i tilfeller der privatpersoner fra utlandet har store direkte eierandeler i et norsk selskap. Ifølge skatteetatens opplysninger er det sannsynligvis størst utslag i

førstnevnte, og reelt multinasjonale selskap vil kunne være en ikke ubetydelig andel av de nasjonale selskapene i oppgaven (Bakke m.fl., 2018). Dersom en slik målefeil i den avhengige variabelen er tilfellet, kan det medføre at den påviste forskjellen i investering er mindre enn den reelle.

En større andel avvik viser at det er svakheter ved definisjonen av gruppene, men samtidig er inndelingen en grovinndeling der hovedpoenget er å fange opp en større mulighet for

overskuddsflytting i den ene gruppen sammenlignet med den andre. Regresjonsmodellen vil selv med unntak fange opp en gjennomsnittlig forskjell mellom de definerte gruppene.

28

6.2 Regresjonsmodell

For å svare på problemstillingen setter jeg derfor opp en regresjonsmodell som sammenligner de innenlandske og utenlandske selskapene. Denne blir som følger:

𝑰𝒏𝒗𝒆𝒔𝒕𝒆𝒓𝒊𝒏𝒈_𝒊,𝒕= 𝜶_𝒊 + 𝜸_𝒕 + 𝛃𝟏𝐬𝐤𝐚𝐭𝐭𝐞𝐬𝐚𝐭𝐬 ∗ 𝐔𝐭𝐞𝐧𝐥𝐚𝐧𝐝𝐬𝒌_{𝒊,𝒕−𝟏}+

𝛃𝟐𝐋𝐨𝐧𝐧𝐬𝐨𝐦𝐡𝐞𝒕_{𝒊,𝒕−𝟏}+ 𝛃𝟑𝐥𝐧(𝑺𝒖𝒎𝑬𝒊𝒆𝒏𝒅𝒆𝒍𝒆𝒓)_{𝒊,𝒕−𝟏}+ 𝛃𝟒𝐆𝐣𝐞𝐥𝐝𝐬𝐚𝐧𝐝𝐞𝒍_{𝒊,𝒕−𝟏}+ 𝜺_𝒊,𝒕

(3)

Utfallsvariabelen måler selskapets investeringer og defineres, som nevnt tidligere, som den prosentvise endring i anleggsmidler fra året før. 𝛼_𝑖 og 𝛾_𝑡 er henholdsvis bedriftsfaste og årsfaste effekter. Bedriftsfaste effekter fanger opp mulige forskjeller mellom selskapene som kan påvirke investeringene. De årsfaste effektene kontrollerer for eventuelle

makroøkonomiske sjokk eller konjunktursvingninger i tidsperioden.

I regresjonen er det to nøkkelvariabler. Den ene er utfallsvariabelen som måler den

prosentvise endring i investeringer, og den andre er den uavhengige interaksjonsvariabelen

«Skattesats * lag(Utenlandsk)».

Interaksjonsvariabelen, som er koeffisienten av interesse, er satt opp slik at «lag(Utenlandsk)»

er en binær variabel med verdi 1 eller 0, og fastsettes på bakgrunn av om den utenlandske eierandelen i selskapet er over eller under 50 prosent året før investeringene måles. Skatt er definert som den gjeldende selskapsskattesatsen i hvert enkelt år i perioden. Årsaken til at skattevariabelen kombineres med den binære variabelen er på grunn av at skatten i seg selv er en tidsavhengig variabel som kun varierer med årene. Når jeg i regresjonsmodellen

kontrollerer for årsfaste effekter medfører dette at en eventuell skattevariabel blir perfekt kollineær med disse, og at den derfor forsvinner fra regresjonen.

Når interaksjonsvariabelen er kombinert på denne måten blir den generelle tolkningen av koeffisienten i regresjonen: «hvor mye mer eller mindre de utenlandske selskapene endrer sine investeringer sammenlignet med de innenlandske, gitt en skatteøkning fra 0 til 100 prosent». I regresjonen vil koeffisienten forventes å være av positivt fortegn, noe som

indikerer at reduksjonen i den prosentvise investeringen av en 100 % økning i skattesatsen er mindre for de utenlandske selskapene, grunnet deres muligheter for overskuddsflytting og lavere effektive skattesats.

29

I regresjonsmodellen kontrollerer jeg også for ulike bedriftsvariabler som påvirker selskapers investeringer. Jeg tar som nevnt utgangspunkt i litteraturen for å velge hvilke som er aktuelle.

Jeg tar med størrelsen på selskapet da det er å forvente at mindre selskaper har en høyere investeringsrate enn store (Gala and Julio, 2016). Størrelsen måles gjennom totale eiendeler for hvert selskap.

Videre inkluderer jeg selskapets lønnsomhet, og gjør dette gjennom selskapets driftsresultat.

Litteraturen peker på at bedre lønnsomhet bidrar til høyere investeringer, gjennom lettere tilgang til finansiering og trygghet knyttet til fremtidig inntjening (Almeida, 2017; Lamont, 1997).

Den siste kontrollvariabelen i modellen er gjeldsandelen til selskapet, da det er å forvente at høyere andel gjeld har negativ påvirkning på investeringene. Det finnes litteratur som viser til at høyere gjeld medfører mindre muligheter for intern finansiering og dermed lavere

investeringer (Gebauer mfl., 2017).

Kontrollvariablene skaleres som gjort i den deskriptive statistikken. Gjeldsvariabelen skaleres med hensyn på selskapets totale eiendeler, slik at denne uttrykker andelen gjeld i forhold til størrelsen på selskapet. Det samme gjøres med driftsresultatet. Skaleringen av selskapets størrelse gjøres gjennom å ta den naturlige logaritmen til de totale eiendelene (Dobbins og Jacob, 2016; Alstadsæter mfl., 2015).

Alle kontrollvariablene brukes fra året før investeringene og skatteraten måles. Dette for å unngå endogenitetsproblemer i modellen.

6.3 Trusler mot identifikasjonen

I en «DiD»-analyse er som nevnt den identifiserende antagelsen at trendene for de to gruppene man sammenligner må være parallelle. Jeg vil kort presentere fordelen ved å anvende en «DiD» tilnærming, før jeg presenterer mulige trusler mot identifikasjonen.

En av fordelene ved en «DiD»-analyse er at man sammenligner differansen i investering, og ikke de absolutte tallene. Gruppene man sammenligner kan derfor starte på ulike nivåer uten at dette fører til skjevhet. Tilnærmingen gjør at det automatisk kontrolleres for forskjeller mellom selskapene så fremt disse er konstante over tid, noe som vanligvis ville ført til problemer knyttet til utelatte variabler (Kvamme, 2020, s. 25).

30

Til tross for denne fordelen er det flere trusler mot identifikasjonen. Jeg vil nå peke på truslene jeg mener er aktuelle i analysen, og vil diskutere i hvilken grad, og om det er sannsynlig at truslene påvirker resultatene.

En viktig forutsetning for analysen er at gruppene som sammenlignes er like på underliggende punkter som kan påvirke investeringer forskjellig. En trussel mot denne forutsetningen er om det forekommer vesentlige forskjeller i for eksempel økonomisk struktur blant bedriftene i de to gruppene. En problemstilling vil være at selskaper med utenlandske eiere har en annen kapital- og finansiell struktur enn norske, grunnet ulike finansielle regler og muligheter mellom land (Dobbins og Jacob, 2016, s. 13). De to gruppene kan også ha en hovedvekt av selskaper i ulike sektorer. Forekommer det ulik investeringsrespons i sektorene på bakgrunn av skattereduksjonen, medfører dette at man tolker investeringseffekten som

overskuddsflytting, når det reelt er noe annet.

Den identifiserende antagelsen om parallelle trender innebærer at gruppene som

sammenlignes ikke har blitt påvirket ulikt av andre hendelser i perioden. En trussel mot dette er om gruppene i ulik grad har blitt påvirket av makroøkonomiske sjokk i perioden.

I 2014 ble verden truffet av et bredt oljeprisfall og som et oljeavhengig land ble Norge rammet hardere av dette fallet sammenlignet med EU og OECD-landene. En analyse

gjennomført av SSB diskuterte virkningene av et oljeprisfall på norsk økonomi og peker på at dette medfører lavere økonomisk vekst (Cappelen, Eika og Prestmo, 2014). Med endring i BNP per innbygger som mål på økonomisk vekst kan vi sammenligne Norge med OECD- landene, og ser av figur 3 at Norge har en svakere BNP-vekst i alle år siden 2013 (The World Bank, 2021). En svakere økonomisk vekst i Norge sammenlignet med resten av OECD- landene vil i teorien tilsi dårligere investeringsmuligheter for de norske selskapene,

sammenlignet med selskaper med morselskap tilknyttet land med høyere økonomisk vekst.