ROMERSK-KATOLSK MISJON I VAR TID
En oversihl
av
NILS BLOCH·HOELL
HislO1'ish vahgTUnn
Den romersk·katolske kirkes historie har v<ert var egen kirkes historie. Det gjelder selvsagt ogsa misjonshistorien. Denne hadde sine storhetstider og sine perioder med stagnasjon, bade i old·
tidogmiddelalder. Men aldri stanset evangeliets 116p helt.
Blant middelalderens misjon<erer finner vi noen av kirkens fremste: Bonifacius, Ansgar og Raymundus Lullus, for a nevne tre navn. Fransiskanerordenens stifter var se1v misjon(ef, og orde- nen ble sterkt misjonerende. Og Dominikanerordenens valg·
sprog var «gil ut i all verden!» Men middelalderen brakte ogsa kirken tap. Islam suget til seg omrader som hadde eid evangel iet.
Og i vest bredte forEallet seg i kirken. Men forfallet rildde ikke rom met alene, og sterke misjonerende krefter rl6rte seg. Mot slut·
ten av middelalderen og inn i den nye tid skulle disse krefter folde seg ut pa nye felter og fa nye redskaper.
De store oppdagelser apnet ukjente omrilder og kalte. pa nytt mannskap fra munkenes rekker, og s<erlig fra det nye jem Sel·
sha!J (Jesuitterordenen 1540). I Afrika, Amerika og Asia hadde den katolske misjon pa 1500· og l600·tallet en kraftig ekspansjon.
Frem til ca. ar 1700 var sa godt som all misjon det samme som romersk·katolsk misjon. '
Den misjon som fulgte i de store oppdagelsers spor, var orga·
nisert som !Jat1'01laISmisjon. Den 4. mai 1493 undertegnet Alex·
ander VI det s"kalte !Jad1'Oadodohllmelllel. Ved delle ble den ikke·europeiske verden delt i en I6stlig del under den portugisiske konges patronat (padroado), og en vestlig under den spanske konges herredl6mme. De to monarker hadde ansvar Eor utbred·
elsen av den kristne tro i IlVert sitt geografiske omrilde.2 Imperial-
isme og patronatmlsJon gikk hand i h;'ind. Misjonen kom, is!er i de spanske om rader, sa avgjort i annen rekke, og tvangskristning og massedap val' vanlig." Vidtgaende kirkelige jurisdiksjonsfuU- makter var gitt den spanske og den portugisiske kongen. Til
a
beg")'nne med hackle patronatsystemet visse fordeler for kirken, men etter hvert ble det til en hindring og en hemsko, sier den katolske misjonsforskerfohs. Beckmann4
De store munkeordener, s!erlig fransiskanere og dominikanere, men ogsa bel1ediktinere og augustinere og enda mer jesuittene leverte misjonsmannskapet. Og kongene hadde den administri- eUe lede!se av misjonen. Paven haclcle satt seg selv utenfor. Dette er en av grunnene til at Propagandakongregasjonen ble opprettet i 1622. Patronatmisjonen oppl1(Orer ikke med dette, men katolsk misjon fikk i Propagandaen et stadig mektigere sentralorgan.
Pa J700-tallet skrumpet den katolske misjonsvirksomhet inn.
Det var flere arsaker til dette: den religi¢se avkj¢ling som fulgte med opplysningstiden, Jesuitterordenens opphevelse i 1773 og den sakalte ritestriden som ¢dela s" meget for misjonen i China og India. Men i begynnelsen av det nittende arhundre opplevde den katolske kirke en ny misjonsvekkelse som [Temdeles yarer ved.
Hva jorst(ir Iwtolihh,ene mer! misjon?
Sp¢rsmalet er ikke sa lett
a
besvare. Det eksisterer ikke noen dogmatisk definisjon av misjonsbegTepet. Ja, Andreas Semois klaget i 1948 over at det absolutt gTunnleggende sp¢rsmal for misjonsvitenskapen, nemlig' definisjonen av misjonsbegrepet inn·til da ikhe var gjenl1omarbeidel.5 Siden den gang er det riktig·nok skrevet atskiUig om saken_" Men i en bok som utkom i 1961 sier Semois pa nytt at det hersker uklarhet om hva ordet misjon belyr. Og na er det ikke f¢rst og fremst mangelen pa misjons- vitenskapelig dr¢ftelse den kjente fransk-kanadiske missiologen viser til, men en uklarhet som skyldes en bestemt tend ens som man s"'rlig finner i Frankrike fra 1940-arene avo Man viI bruke ordet misjon ogsa om den virksomhet som tar sikteparekristiani- sering av Europa. Semois tar bestemt avstand fra dette.7 01'1'- fatningen hadde ogsa sine talsmenn ved det annet Vatikankonsil.
Et av medlemmene i konsilkommisjonen for mlsJon hevdet at misjan faregikk ikke bare i Afrika ag Asia, men ags1 i New Yark, Chicaga, Baston, Landan ag Paris.S
N1 er tanken am en indre misjan langt fra ny i den katolske kirke. Endag kirkeretten, cadex iuris cananici, canan 1349, taler am indre misjan. o Men brkeretten appretthalder bruken av ordet misjon prim~n som missio externa, ytre misjon.IO Selve ardet misjan, missia - utsendelse -, [inner vi i trykte bIder [s;rste gangen brukt av jesuittene p1 1500-tallet. Fs;r den tid talte Inan om evangelisering, kristianisering, troens utbredelse o. 1. 11 I en ganske kart leksikalsk utredning nevner Thomas Ohm disse aktuelle betydninger av ardet misjan: a. den handling 1 sende misjomerer lit til «folkene», b. den tilsvarende gjerning blant de som ikke er disipler, de sam er tHen Gud, c. bestemte om rader, far eksempel Asia-misjan. I den siste betydning kan ardet ag's1 brukes i flertalJ.12 Dette kan gi en overfladisk orientering, IneH fs;rst ved1 studere de farskjellige katolske Mndbs;ker i misjans- teari fh man innblikk i hvar hs;y grad n1v",rende katolsk missi- olag·i arbeider med
a
klarlegge misjonsbegrepet. Det er innlys- ende at misjonsbegrepet pa det n¢yeste er knyttet sammen med misjonens l1ul/settingJ noe sam igjen henger sammen med hVOl··dan man appfatter farhaldet mellam kristendammen ag de andre religianer' 3 Og da er det ikke tilstrekkelig 1 stanse bare ved det sam hal' apptatt misjansdebatten i den evangeliske kristenhet i tiden etter fs;rste verdenskrig, nemlig [arhaldet mellam den naturlige og den overnaturlige apenbaring, altsa on1 de ikke- kristne religioner skal sees sam forberedelse for evangeliet, eller beds;mmes helt avvisende. Uklarheten innen missialagien skyldes uklarhet innen systematisk tealagi. (Hvis man da ikke mener at Karl Barth hal' sagt det endegyldige!) Man kammer ikke utenam dette sps;rsm11: finnes [relsesmuligheter ags1 far ikke-kristne?
. Problemet er i og for seg like brennende for evangelisk teologi sam [ar katolsk. Men la ass hs;re hva en av v1r tids fremste katal- ske systematikere uttaler: «Ein Missionar von heute kann nieht mehr, wie etwa Franz Xaver noeh, der Oberzeug·ung sein: Gehe ich ZlI den Japanern, lel11'e und predige ich ihnen Christus, dann
sind sie Wr den Himmel gerettet. B1eibe ich in Europa, dann gehen sic verloren - so wie ihre Vorfahren verloren sind, cIa sic nie von ChristllSgeh~rthaben und ohne Taufe gestorben sind.» -
«Es ist als Tatsache anzunehmen, dass der Bruder (dvs. mitt med- menneske) auch ohne mich eine Miiglichkeit des Heils hat.»"
Det annet Vatikankonsils misjonsdekret forfekter i forsiktige ven- clinger samme opfatning. Det heter, idansk oversettelse. at «Cud kan f~remennesker der - uden egen skyld - ikke kender evange- liet, ad veje, som kun han kender, til troen, uden hvilken det er lIJ11.uligt at have hans velbehag».15
Na er det jo slett ingen ny tanke at Guds universelle frelses- vilje vet a finne veier vi ikke kjenner til frelse for dem som ikke i dette liv virkelig harm~ttKristlls. I michen av forrige arhundre vakte nettopp den tanken voldsom strid i vart land i forbindelse med ·W. A. \Vexels' katekismeforklaring. Og metodismens !;ere- fedre, John 'Vesley og John Fletcher hevdet begge at hedningene hadde frelsesmuligheter, selv om de aldri hadde h~rt evange- liet.IG Leclere i den intenst evangeliserende ag' Inisjonerende pinsebevegelse har uttalt seg i lignende retning.1 i Det lar seg sftledes gjv.re
a
kombinere over mate sterk misjonsiver meet anta·gelsen av helsesmuligheter for ikke-kristne.
I den katolske kirke har det, forstaelig nok, v;ert atskillig frykt for at det «nye» syn pa hedning'enes frelsesmuligheter skulle virke svekkende pa misjonsaktiviteten.18
Jeg tror ikke at slike konsekvenser kan pavises. Rekrutteringen av den katolske misjomerstab kunne ganske viSSl ha VLert bedre, men det samme er ti!felle med presterekrutteri,lgen.1o
Det har jo ogsa gjennom kirkens historie v;ert godtatt l;ere at dapen er n~dvendigtil frelse samtidig som man har regnet med unntagelser, idet Gud ikke har bundet seg selv, men sin kirke til sakl"amentene. Om denne tankekombinasjon !<all ha svekket vurderingen av dapen, sa har den i aile fall ikke redusert den praksis a d~pe,
Det synes som om nyere katolsk missiologi i noen grad har hatt vanskeligheter med misjonens mal setting og dermcd ogsa med misjonens begTepsbestemmelse, fordi l1pdvelldighelel1 av
IllISJonen ikke lenger synes sa innlysende. For ]. Schmidlin, en av gTlll1nleggerne av kalolsk Illisjonsvitenskap, val' saken ikke noe virkelig problem. Han taler om «Rettllng del' SeeIen», og om
«die Chrislianisierllng, das Christlichmachen lind Christlich- werden der nicht-christlichen 'Veil im weitesten Sinne des
\Vones», og hevder at de to misjonsmal, enkeltomvendelse og folkekrislianisering forenes i katolsk misjol1Ssyn. 20 De fleste kalolikker delte tidligere Schmidlins syn. 21 Fra 1920-arene hal' et nytt misjonsbegrep arbeidet seg frem, s~rlig representert ved den franske jesnitt Pierre Charles, som foreleser i LOllvain. Vi kan kalle dette synet for kirke-plantings-ideen, (plantatio eller implantatio ecclesiae). 1fs;lge denne oppfatning er misjonens oppgave a plante kirken del' hvor den enna ikke er eta bien, det vii si a bringe frelsesmidlene (troen og sakramentene) innen rekkevidde «for aile sjeler av god vilje».22 Dette synet er senere dels kombinert med det mer tradisjonelle misjonsbegTep, dels utviklet i en noe 311IlCIl reuling, for eksempel ved Hen,-i de Lubac. For de Lubac er misjonens llllnnv~rlig'hetbegnlnnetmed tesen om «den kollektive frelse». Ethvert menneske hal' enkeltvis mulighet for
a
Finne helsen, men menneskeheten sam helhet kan ikke bli frelst tllen kirken, in casu misjonen.23 Atter andre, som Carl Miiller, tar et direkte nytestamentlig lItgangspllnkt. Misjon er heroldvirksomhet (keryssein), a rope lit det glade budskap om forl¢sning, om Guds rike,a
virkeliggj¢re «die ~1enschenwerdungdes Logos in allen Herzen lind allen Vol kern»." Thomas Ohm.
orienterer seg i sin store misjonsteori tit fra Matteus 28. 18-20, og definerer slik: «Naherhin ist Mission fiir tins: 1. die Em- sendung von christlichen Glallbensbolen ZlI den Nichtchristen, 2. das diesel' Sendllng entsprechende Tun, also clas «Jiinger (Christi) machell», das «Christen machen». die von Gottes Gesandten getragen oder durchgefiihrte Verchristlichung nicht·
christlichen Menschen und Volker, 3. clas Ergebnis dieses Tuns, das ]linger-werden, und 4. die nichtchristliche \Velt.» Ohm slut- tel' seg saledes i hovedsaken til
J.
Schmidlin, G. \Varneck og H. A. Krose ogsier uttrykkelig at dette misjonsbegrepet ogsa er«derjenige lInseres christlichen Volkes».2' Jeg kan ikke nekte
meg den glede ogslt kart It presentere det syn Josef Cla'i/:, Ohms efterf~lger"ed universitetet i ~Iliinster, gj~rseg til talsmann for.
Jeg bygger
pa
en orientering av Glazik for lrerere i kristendoms·kunnskap.2G Allerede overskriEten forteller meget: Cuds misjoll og hi,kells. Den fs;rste av Claziks fem hovedtanker om misjonen tar utgangspunktetidet intertrinitariske forhold. Faderen «ulsen·
den> sin eviges~nn,ogFaderen ogS¢nnen «sender» sammen den Hellige And. Deue minner jo om ]ohannes-evangeliet og am de s;kumeniske bekjennelser, men dessuten stemmer Claziks tese utmerket overens med evangelisk missionsteologi. Glaziks tesc:
«Die Missioll de,· Kh·che fiih,t ih,en U,sfml1lg zI".iick bis ill de' Schoss des d,eifallig-golllichell Lebeus.»"vVil1 ingen-konferansens utsagn fra 1952 lyeleI': «The missionary movement of which we are a part has its source in the Triune God Himself.»28 \Villin- gen-utsagnet er vesentlig pa lillje meel K. Harlcllsleins misjons- tcologi, som ogsa preger Georg F. Vicedoms i\1issio-Dei Lanke- gang.20 Den videre fremstilling hos Glazik er denne: ~llennesket
er skapt til It omgltes Gud, til It si ja til Cud, men mennesket har ikke sagt dette ja. I stedet for «arvenltde» gir det videre arveskyld.
Da sendte Gud sin Ss;nn. «Die Sendllng des So/mes Colles in die Welt ist die Weise, wie Coli Seine Heilsabsichlen mit de' Welt venuh"klichl: Nlission Golles.»30 Ethvert menneske C1' en «mulig kristen», «anonym kristen», en tanke sam vi ogsa finner hos Karl Rail ner.31 ~llenneskehetener bestemt for kirken som ikke er noe annet enn forsamling'en av dem sam er kalt ut fra verden (Mrk.
1,14 ff). «Die Mission bestehl in de>· Ve,/<iindigllllg des Reiches Colles unci in seine, (gnl1ldlegenden) Ve,wi,/<iicllll1lg». Guds rike er nxrv~erende i Kristi person og i [orkynnelsen. ~1ennesket
kan igjen fa del i Guds rike. ~,i(en melalloia, omvendelsen, det nyc sinn, e1' betingelsen. «Del' Mensch muss sich bekehren.»:::~
Det vii utvilsomt glecle mange norske misjonsvenner
a
lese hvo1'- dan Glazik forklare1' hva som menes med ol11vendelse. «Diese Bekehrung zu Gott geschieht dadllrch, class del' ~1ensch dem Evangelilltll g[a.ubl;» . . . A tro pa evangeliet era
tropa
Jesus.«Der Glaube bezieht sich deshalb schliesslich und endlich nicht auf eine wahre Lehre, sondern auf die personhafte 'Vahrheit,
das Wort Goues in Person, auf Jesus ChristllS.» Henvisning til Joh. 6,35. «Desshalb ist Glaube nicht nur, sondern mehr als
«Eest fUr wahl' halten, was Gott geoffenbart hat» - glauben heisst in der Sprache des Evangelisten, der Sendung des Wortes Goues:
Zu Jesus kommen». Henvisning til Joh. 7,37. - Troen er for- utsetningen for
a
vrere disippel, og disippelsinnet er forutset·ningen for a bli sendt. Grunnlaget for misjonen er Jesu ord Era Joh. 20,21: «Likesom Faderen har utsendt meg, sender jeg ogsa edeL,,33 «Die Mission der Kirche ist die Fortsetzung der ewigen Sendllng des Wortes Golles lind Seiner zeitlichen Sendlll1g in die i'vlellsclzlzeitsgesclzichte hineil1.» . . . «Weil die JUission die zell·
tmle Seinstlln/aion de.- Kirche isf, ist die Missioll abhiingig von GlaubellSleben nl1d Glallbensstal1d der Kirche - die Mission lebt ans de.- Glallbenshatt der Kirclze oder sie sti"bt an der GlanbellS- schwiiche der Ki,·che.»34 Det er ikke vanskelig a oppdage at Gla- zik bruker de nytestamentlige utsagn pa en slik mate at hans tros- begTep blir et korrektiv til den tradisjonelle intellektualisme.
Jeg skal ikke med f1ere sitat vise hvordan Glazik videre forklarer misjonsoplxlraget lit Era Mt. 28, J8-20, dap og undervisning, og AI" gj. 1,8, idet han understreker at vitnetjenesten bestar i a meddele hva man har opplevd. Selvsagt, kunne man nesten si, trekker Glazik ogsa inn det eskatologiske siktepunkt, som har spilt en sa uhyre stor rolle i misjonens historie. Den tyske misjons- tenkeren hal' betegnet den utredning det her dreier seg om sam en skisse, og den er her bare resymert. Likevel tror jeg man hal' fau et inntrykk av i hvor h¢y gTad Glaziks tankegang er konform med evangelisk missiologi, og hans misjonsteologi cr, selvsagt.
pa aile vesentlige punkter i overensstemmelse med Vaticanum II, unntau Glaziks trosbegrep, som pa den annen side heller ikke star i strid med konsilet.
Det annet Vatikankonsil er som kjent det f¢rste av de 21 sa- kalte ¢kumeniske konsil som har behandlet misjonen i et srerskilt dekret. Det ble riktignok utarbeidet et dekretforslag om misjonen allerede til konsilet i 1869-70, men man rakk jo ikke a behandle deue. 30 Vi kan dessverre ikke her vise hvilken rolle misjonen spiller i allede promulgerte (h¢ytidelig godtatt av paven) konsil-
dokumenter era Vaticanum II. Deue er t1tf~rligkommentert av Ge01'g Schelbert i Neue Zeitschrift fUr Missionswissenschaft.36 En gjennomgaelse av misjonsdekretets innhold ville ogsa sprenge rammen for denne [remstill ing. Vi skal bare nevne noen momen- ter i dekretet, momenter som kan belyse dets forstaelse av misjonsbegrepet. Det blir da klan at misjonsdekretet er helt og holdent bestemt av det kirkebegrep som lig"ger til grunn for Vaticanum II's konstitusjon om kirken. Det kommer £rem alle- reele i misjonsdekretets innledningsord om kirken som det uni- ve,"selle trelsessakmment. Selve uurykket virker unektelig frem- med pa ikke-katolikker, men selt sam men med andre formuler- inger inneb<erer det en sterk misjonsappell.37 Det sier i virkelig- heten noe av det samme som kommer £rem i den f~rsteperioden i dekretets f~rste kapittel (i dansk oversettelse): «Kirken, sam Gudsfolket pa pilgrimsf<erd, er if~lgesit v<esen «missionerende», da den selv kan f~resin oprindelse tilbage til S~nnens og Hellig- andens sendelse i overensstemmelse med Gud Faders plan.»38 Dette er etter min mening dekretets viktigste utsagn. Det er intet som heist sensasjonelt ved det, og tatt hver for seg er de enkelte uttrykk vel kjente. En av disse tankene ble saledes under den 2.
verdenskrig uttrykt slik avHen,"i de Lubac: «tglise missionaire, tglise catholique, c'est en effet tout un.» Men her er de stillet sammen i en konsiluttalelse som for det f~rste setter misjonen i sentrum av kirkens !iv, den h~rer til Esse Ecclesiae.3 • For det an net forklares denne kirke, ikke som hierarkisk-juridisk institu- sjollJ fl1ell sam et !Jersonsam!llnn sammen med Gud) sam noe som stadig blir til. En f~lge av dette er hver enkelts og «Hele Kirkens samarbeid for misjonen», som det heter i overskriften til kapittel VI. For det tredje blir her Missio Dei-tanken offisiell l<ere, selv om det ikke dreier seg om et definert dogme. Georg Schelben har skrevet at med dekretet er misjonene integrert i kirkens misjon og missiologien i ekklesiologien (I<eren om kir- ken).'o Man kunne med like stor rett si at med Missio Dei-tanken er misjonen rykket inn i sentrum for teologien (I<eren om Gud) i aller egentligste forsland. Misjon er en konsekvens av den Ire- enige Cuds egen v~reform og denne lreenige Guds vesens-
bestemte forhold til verden. - Selvfl'llgelig motiverer ogs~
misjonsdekretet misjonen med ~ vise til Guds kj<erlighet og universelle frelsesvilje, sam jo ogs~ hl'lrer til de gamle gode teo- logiske hovedtanker. Generalinntrykket blir likevel et nytt bilde av forholdet kirke{misjon: ki,"ke er misjoll, og missiologi{teologi:
Teologi er lIpdvelldigvis ogsa missiologi.
Ogs~ kirkeplanlllingstanken finner vi i misjonsdekretel. Men
p~ bakgrunn av det sam oven for er vist, kan den ikke tydes i fl'lrste rekke i institllsjonelle kategorier. Dertil hoI des det hele sammen av to fundamentalt evangeJiske synspunkter, det eska- tologiske og tesen am at «Det vigtigste middel til denne inn- planten er forkyndelsen af evangeliet am Jesus Kristlls.»41 Dekre- tet definerer ellers ikke misjonsbegrepet, men bruker sam syno- nym for betegnelsen misjon eller misjonsvirksomhet hyppigst en cller annen samrnensetning- meel ardene evangeliulTI cller £or- kynnelse.42 Nl'ldvendigheten av ~ forkynne evangeliet for aile mennesker er i dekretet blant annet knyttet til misjonsbefalingen og til tanken om den universelle kirke. 43 Men jeg synes ikke det er tilstrekkelig klart vist hvor nl'ldvendig evangeliet er for dem det skal bringes til."
I en katolsk misjonshistorie sier forfatteren: «Vi katolikker
forst~rved ytre misjon ikke bare arbeidet blant hedninger, ikke-
d~pteJ men inneslutter i dette begrep ogsa vervingen av ikke- katolske krisllle.»45 Hvoretter forfatteren meddeler at slik brukes ikke ordet misjon i hans bok. Misjonsdekretet bruker aldri ordet misjon i betydningen rekatolisering. Detst~r nok Iikevel ved lag at en rekke land med evangeliske folkekirker for s~ vidt regnes som misjonsland som de sorterer under den katolske kirkes misjonsdepartement, Propagandakongregasjonen. Dette gjelder fremdeles de skandinaviske land, selv om biskopene i disse land
n~ er reg'lll<ere stiftsbiskoper og ikke titlll<erbiskoper (episcopi in partibus infidelium).4G
Den sterke aksentforskyvning i den katolske oppfatning av kirkebegrepet, s<erlig tanken om kirken som Guds folk, hal' med- virket til ~ ~pne for en l'lkumenisk oppfatning av misjons-opp- gaven. Derfor oppfordrer misjonsdekretet til l'lkumenisk innsats
pa
misjonsmarken, til samarbeid med «atskilte brfiSdre» i sosiale.tekniske. religifiSse og kultureJle anliggender. ja endog ttl, hvor det er mul ig, i fellesskap a avlegge vitnesbyrd overfor de ikke- kristne om troen pa Gud og Jesus Kristus. Samtidig tar dekretet avstand Era bade ukj~rlig konkurranse og Era en indiHerentisme som utvisker tl'osforskjellene.47
F¢r vi gar videre, vii vi gi en terminologisk opplysning. Nar man i evangeliske kirker taler am aposteJ. sa tenker man pa
«de tolv» eller i lItvidet betydning pa menn som hal' grunnlagt kirken i nye omrader, som Ansgar, Nordens apostel. Katolikker bruker ordet i f1ere betydninger. De taler om legman11Sa!JOslo- lalel, som bestar i at legfolket «arbeider for Evangeliets forkyn- nelse og menneskenes helliggj¢relse og for efter evne a f¢re Evangeliets and med seg og la den gjennomtrenge det verdslige liv, for silk a vitne apent am Kristlls og tjene til menneskenes frelse».48 Av og til taler katolikkene am a!JOslolalel eller misjons- aposto)atet i betydningen 1l1isjol1svirhsornhet, og da ikke med tanke pa at «aile er missioll(erer i kraft af selve cleres kald sam kristne»), men ph dem som er del pa en sxrlig mate i kraft av sitt kall og embete.-IO
Del halolshe misjo1/Saj)!)aHfI
Emil Bir/leLi skriver i sin misjonshistorie om katolikkenes
«geniale organisasjon sam protestantene inntil denne dag' savner og misunner», og sikter cia sterlig til Propagandakongregasjonen sam er «et felles misjonskontor for all katolsk misjon».50
Den siste opplysningen er forresten ikke hellriktig. Saci'll Con- gregalio de Pro/)agal/d" Fide administrerer ikke aile katolske misjonsomrader. Som den aller ~verste leder av katolsk misjon star seJvsagt paven. Deue er ikke bare en slulning vi kan trekke av den pavelige primat-tanke, men er begrunneti kirkeretten.51 Dessuten finnes det organisasjoner som fungerer istedenfor Pro- pagandakongregasjonen for visse omraders vedkommende. Sacra COl/g"egalio /)ro Ecclesi" Oriel/lldi, 0stkirkekongregasjonen, hal' mecl omradene i den l1(ere Orienten
a
gj¢re. Det er med andre ord departementet for de lInerte ~stkirker, inndelt i den alex-andrinske, den armenske og den bysantinske ritlls os\'. Sam en levning av den portllgisiske padroadomisjon er fremdeles portu- gisiske kaloniamrader tilknyttet patriarkatet Lisboa, og stillet under Sacra Congregalio COllsislorialisJ konsistorialkongTegasja- nen eller «biskopdepartementet»02 PropagandakongTegasjonen ledes av en kardinalforsamling pa naen og tyve medlemmer, med kardinalgeneralprefekten i spissen. Kardinalkongregasjonen hal' hatt som regel a lTI¢tes en gang i maneden. Ceneralprefekten for Propagandaen hal' sa vidtgaende fullmakter at han omtales sam «den r¢de pave~). (Paven er selv sam regel hvitkledt, og jesl1ittergeneralen kalles «den sorte pave».) Propagandaen hal' en rekke, for tiden 52, radg'ivere eller consl1ltores. Disse er teo- logiske og kirkerettslige eksperter, noen av dem er biskoper, men de er ikke funksjamerer. De tilkalles eller radsp¢rres i
"vert enkelt tilfelle. Den faste funksjan",rstab er farbausende liten. «Departementssjefen» er selvsagt generalprefekten, for tiden arrnenieren, kardinal G. P. Agagianian. Den ¢verste dag- ]ige leder er sekret",ren. Denne beskjedne tittel dekker et meget viktig embete, og innehaveren er ofte en erkebiskop. Under seg har han to undersekretzerer. Sa er det minutantene, sakbere- deme, sam kansiperer shiv ag aktstykker. De hal' gjerne daktor- gTad i teologi eller kirkerett og rna v<ere meget sprogmektige.
De er spesial ister pa Iwert sitt amrade, India far eksempe!. Det er for tiden syv minlltanter. Til sin radighet hal' de seks
«skrivere». Det er ytterlig'ere ansatt tre fllnksjona::rer i arkivet, tre i protokollavdeling'en, atte i bakhalderiet, to i kassen faruten tre i ¢konomiavdelingen. Dessuten er to knyttet til Propagan- daens bibliotek, men disse hal' til daglig iUe nae direkte med misjansarbeidet a gj¢re. De fleste av funksjan",rene er geistlige med h¢y spesialutdannelse. Blant de fa ansatte legmenn er to 'av den h¢yadelige Pacelli-s1eh, slektninger av Pius XII.
Som rege1 m¢tes hver uke general prefekten, sekretxren og noen andre funksjonxrer til «departementsl11¢te», «conventus sive congress us ordinarius». To g'anger i maneden gir kardinal- prefekten rapport til paven, og to ganger i maneden har sekre- ta::ren radslagningsaudiens has raven.53 Dette hal' V<ert, og er
for sa vidt fremdeles, arbeidsordningen i den katolske kirke.
misjonsdepanement. Men Propagandaen skal omorganiseres.
Den har kunnet arbeide raskt og effektivt. Men den hal' etter manges meningv<er~a1t£o1' «kurial». Den hal' representert kurien, den romerske sentralledelse, men ikke i tilstrekkelig gTad ver- densepiskopatet eller de unge kirker. Kravet om en reform av Propagandaen kom ganske forsiktig frem i debatten under an net Vatikankonsil, noe som vel skyldtes at de som f~lte reform- behovet sterkest, var biskopene fra de unge kirker, altsa menn som sto i avhengighetsforhold til Propagandaen." Da konsilet vedtok en reorganisering av Propagandaen, val' del katolske kretser som trodde at den nav<erende Propagandaen sklllle
«d~».55 Nei, Propagandaen skal nok leve videre, i en ny skik- kelse, mektigere enn f~r. Misjonsdekretet sial' fast at: «Kun
«kongregationen til traens udbredelse» er kompetent myndig- heel for alle missionerne og for den samlede missionsvirksomhed;
det tilkommer den at lede og koordinere missionsarbejdet i hele verden og de denil knyttede hjelpeforetagender.» Vnntatt er bare de unene ~stkirker,men det tales uttrykkelig' i en note om at del misjonsarbeicl sam c1l1ui forbigae1lde er underlagt andre kongTcgasjoner,
ma
holde seg i na:r kontakt mcd Propagan- daen. 56 I Paul VI's Motu proprio Ecclesiae Sanc/lle av 12. august 1966 ga paven videre retningslinjer for realiseringen av fire konsildekreter, blant dem misjonsdekretet. Retning-slinjene hal' dels forel~big karakter (ad experimentum). Paven bestemmer her at del misjonsarbeid som sorterer under andre kongTcgasjo- ncr enn Propagandaen, skal ha et spesielt kontaktorg·an eller misjonsavdeling i vedkommende kongTegasjon, som skal sam- arbeide med Propagandaen. 57 Det h~reskanskje lInderlig lit for en ikke-katolikk, men misjonsdekretet tar faktisk sikte pA en sterkere koordillerillg av misjonsarbeidel. Og det gjelder ikke bare sentralledelsen i Roma, men ogsa hjemmearbeidet og arbeidet i de unge kirker. De forskjellige misjonsordener hal' tidligere v;en noksa selvstendig'e pa sitt felt. Na lInderstrekes det at ogsa ordensfolk skal v;ere underlagt sin biskop.osDette koordineringsprinsipp er ikke tilfeldig og angar ikke
lItelukkende misjonen. Oet henger sammen med Vaticanum Ii's sterke belOning av "nivenalhi,.hen og av den bishofJelige holle- gialilel. Oisse to brerende ideer kommer til ullryk i Propag·an.
daens nyc organisasjonsform. Derfor bestemmer den nevnte Motu proprio, punkt 15, at fplgende 24 skal ha sete i styret (the direction) for Propagandaen og' ha en avgjprende stemme (deliberative vote): lOlv prelater fra misjonsmarkene (de unge kirker eller lokalkirkene), fire Era andre regioner, <<I1pdomrader uten misjonsstatus», fire overhoder for misjonsinstitusjoner og fire fra de pavelige misjonshjelpeselskaper.'9 Jeg antar at det med «n!!ldomrader lIten misjonsstatus» siktes til det under be- mannede Latin-Amerika. Karl M(iller har lIten tvil rett i at
«Lateinamerika ist - theologisch gesehen in weiten Teilen noch eigentlich Missionsland».60 Misjonsinstitusjoner refererer seg til misjonsordener og kongregasjoner. 61 Jeg antar at generalene eller lederne for fplgende ordener i fprste omgang kommer i l>etraktning: Jesuitterordenen, Fransiskanerordenen, Salesia·
nerne av St. Johannes Bosco og de sikalte IIVite fedre. Men det har jo i tid ens Ipp skiElet noe med hensyn til hvilke ordener som leverer de fleste misjonsprester. Ordlyden i dekretet tyder pa at misjonsnonneordenene skal bli representert. Bade dekretet og de senere bestemmelser fremholder at det er paven som utpeker de 24 nye representanter, men fOl'slag pi kandidater skal kom- me ha biskopkonferansene, rimeligvis de som sammenkalles i de unge kirker, videre fra misjonsinstitusjonene og endelig Era de pavelige misjonshjelpeselskaper. 62 De 24 velges eller utpekes for fire ar og skal, apenbart sammen med Propagandaen, tre sammen to ganger !J.rlig. Omkring en femtedel gar lit hvcrt
ar.
Oet skal ogsa oppnevnes radgivere, vitenskapsmenn (missiologer) eller menn med praktisk erfaring. Oisse skal samle inn informa- sjoner, ultale seg om misjonsmelOder og legge hem vitenskapelig lInderbygde betenkninger om misjonsarbeidet. Bade den prak- tiske og den misjonsvitenskapelige sakkunnskap viI saledes gjpre seg gjeldende pa en ganske annen mate enn tidligere.G3
Vi skal i en sen ere underspkelse se at ¢Iwmenihhen heretter viI bli innarbeiclet i den katolske preste· ag misjon~rutdannelse.
Den vii ogsa la sin r¢st h¢re i Propagandakongregasjonen. Presi- denten for sekretariatet for kristen enhet skal ex oEficio v<.ere medlem av Propagandaen, Iikesom generalprefekten for Propa- gandaen skal ha sete i sekretariatet for kristen enhet. De respek- rive sekretxrer skal vxre radgivere.64 Propag"andaens kardinaler vii heretter matte dele sin makt med episkopatet fTa de unge kirker og Incel spesialister i missiologi, men Propagandaens makt blir faktisk st¢rre enn f¢r fordi den skal gj¢re seg gjeldende ogsa i de andre kongregasjoner som har med misjon a gj¢re. De siste rester av patronatmisjon vii forsvinne.
Som tidligere er det Propagandaen som har rett lil a fordele misjon<erene, opprette nye slift eller misjonsfelt, nominere biskoper, utarbeide direktiver og arbeidsprogram, bevilge mid- ler til forskjellige misjonsformal og" sa videre.G5 I praksis vii for- slag om et nyu misjonstiltak ofte komme fra deunge kirker cller fra en misjonsorden, men det tilkommer Propagandaen a treffe avgj¢relsen. Nar et nytt misjonsfelt eller distrikt skal opprettes, er det viktig for kontinuiteten og cnheten at arheidet bygges opp ledd for ledd som en del av den organiserte, universelle kirke.
I spissen for et nybrottsarbeid pa misjonsmarken kan sla en prest som regnes som misjonsleder.
Pa
et senere stadium cIler hvis det dreier seg om et noe st¢lTe nytt misjonstiltak, kalles misjonslederen for JJFefelU.Ogsa prefekten er vanligvis prest, men med bestemte fullmakter, plikter og rettig·hetel'. Prefekten ut- nevnes av Propagandaen. Nar misjonsarbeidet hal' Hadel et til- strekkelig" om fang, blir det ledet av en ajJoslolish vii", .., som nes- ten all tid har bispevigsel, og utllevnes ved pavelig skriv (breve).Neste stadium er
sa
at det apostoliske vikariat omdannes til regu- l<ert stift. Det beh¢ver likevel ikke a bety at det opph¢rera
v<eremisjonsomrade og dermed unndraes Propagandaens overh¢yhet.
Med ticlen blir sa flere stift shatet sammen til en provins mecl en erkebiskop som ledel'.
For a opprettholde direkte komakt med et land har paven in- lemuntia.lurer som sa kan opph¢yes til nuntiaturer. En nuntius er ravens diplomatiske representant ved et lands regjering. samti-
dig som han f!6rer oppsyn med og gir rapport om de kirkelige for- hold i landet. Enten han befinner seg i et katolsk land eller i et land hvor det enna drives misjon, kan en nuntius yte sin kirke store tjenester. - I mindre land kan det opprettes et delegatnr
50111 er uten vanlig diplomatisk karakter, men meel rappon- plikt.(j<i Propagandakongregasjonen hal' utyivende administrativ Inyndighet og til en viss grad lovgivende mynciighet, for
sa
vieltsom den kan gi direktiver Oln arbeidsprogTam og metoc1er. Sclv- sagt, kunne man nesten si, harden ogsa bevilgende myndighet.
Skj!6nt Propagandaen rader ikke pa noen mate over sa store inn- tekter som ikk'e-katolikker, har lett for a forestille seg, Et bes!6k i den katolske kirkes misjonsdepartement i Palazzo della S. C. di Propaganda Fide
pa
Piazza eli Spagna i Roma viser nok en stase·lig renessanse-bygning hvor Propagandaen hal' holdt til fra 1633. 67 Men en vandring' gjennom kontorene foreeller om n!6k- tern sparsommelighct. Det er nok l1wclvendig, for de unge ka- tolske kirker er bare kommet et stykke pa vei med hensyn til
!6konomisk selvstendighet. I Afrika, for a nevne et eksempel, bestrider en tredjedel av de katolske menigheter sine l!6pende IItgifter, men byg-gearbeidet rna overalt realiseres ved utenlandsk kapital. 68 Den mest kapitalkrevende del av det katolske misjons- arbeid er skale- og universitetsverket.CD Propaganda ens ac1mini·
strasjonsutgifter gar over Vatikanets budsjctt. De midler som Propagandaen sender ut til «misjonene» (feltene), kommer i alt vesentlig inn gjennom fire pavelige hjelpeselskaper. Det eldste av dem er «Del jJavelige verI< Iii l1'Oe115 "Ibrede/sf» (Pontificium opus a propagatione fidei) som ble gTlll1nlagt i Lyon i 1822 av Pauline lUaria Jaricol. Hun organiserte gTupper pa ti som hver uke skulle be for misjonen og gi 5 cent pro persona. Arbeidet vokste og spredte seg med tiden til mange land" men beholdt hansk ledelse inntil hoveclkvarteret av Pius XI i 1922 ble £Iyttet til Propagandapalasset og foreningen fikk betegne]sen «pave- lig».7o I 1964 hadcle foreningen mer enn en million medlemmer i 46 land. I Vest-TyskJand har forening'en sin senu'al i Aachen.
Her har man et rikt materiale til radighet for a spre misjons- kunnskap, blant annet et bildearkiv med 20000 bilder, Iysbilcle-
arkiv og sa videre. Sentralen utgir seks ganger arlig «r'Vellmis·
sion» i avisformat i over 800 000 eksemplarer, det s",rdeles vak- kert utstyrte ungdomshefte «G. R. lllusl,'ierle» i ukebladfonnat i 200 000 eksemplarer og tidsskriftet «Die Katholische Missio-
lien» i 46 000 eksemplarer.
Det ma nevnes at det er dette pavelige misjonsverk som i 1926 tok initiativet til det som er blitt en fast og inntektsbringende institusjoll, den arlige misjonss¢ndag i oktober.71 «Del /Javelige misjonsverk for bam (Pontificium Opus a Saneta Infantia) skyl- del' biskopell av Nancy sin tilblivelse i 1843. Og,a dette sku lie v"'re ell b¢nne- og offerforelling, under mottoet barn hjelper barn. Det er tanken at aile d¢pte barn skal bli staende som med- lemmer til de f')'lIer 14 ar. Bare i Tyskland had de foreningen i 1962 I 727 000 mecllemmer.72 Ogsa «Del pavelige veri< av clen hellige Peler for sleclegne (<<innf¢dte») /,,-esler» (Pontificium Opus a Saneto Petro Apostolo pro Clero Indigena), oppstod i Frankrike i forrige arhundre (1889) takket v",re en kvinne, Sle-
!Jllllnie Bigarcl. I likhet med de to f¢r nevnte hjelpeselskaper er ogsa denne forening'ens hovedkvarter Hyttet til Roma og' av Pius XI i 1922 utmerket med beteg'nelsen «pavelig». Den samler meget betydelige bel¢p til utdannelse av prester for de unge kirker. I 1962 underst¢ttet den 445 gutte- og presteseminarer med noen og femti millioner Borske kroner.73
Den /Javelige /J?'eslef01'enillg fo,' misjoll (Pontificia Cieri Con- sociatio Missionalis) ble f¢rst til i 1916. Hele 95 prosent av det katolske presteskap er medlemmer av denne forening. Det finnes ogsa en rekke andre misjonsforeninger som hal' lil formal a be for misjonen og a samle midler til den.74 De ca. 60 lederne for de fire store pavelige misjonshjelpeverk samles adigi mai i Roma for a ta still ing lil s¢knader om st¢tte. I 1965 hadde man lil be- handling 1102 vel funderte sp¢rsmal om hjelp lil reparasjon eller byg-ging av hus, hospitaler, kirker, 0.1. Ordin",re subsidier g'is til kirkelige territorier og underhold av misjonspersonell.
Ekstraordin",re subsidier gis til nybygg og eventuelt katastrofe- hjelp. Det er i alt 770 stift og erkestift som er avhengig'e av Pro·
pagandaen, og st¢tte ble i 1965 ytted igere gitt lil 33 andre stift.
I 1965 ble det ytet et ekstraordin"'rt bel~p p~ ca. syv millioner kroner til kateketisk oppl",ring. Til r~dighet hadde Propagan- daen det ~ret ca. 192 millioner, et forbausende lite tall. Propa- gandaens informasjonstjeneste kan da ogs~ opplyse at man treng- te ytterligere 350 millioner kroner.75
I virkeligheten representerer det bel~psom Propagandaen sen- der lit til de unge kirker bare ca. ti prosem av det totalbel~p
som sendes ut. De ~vrige nitti prosent sendes gjennOlll de store misjonsordener og kongregasjoner.76 Det vii med andre ord si at den katolske kirke sender ut n",r to milliarder kroner ~r1igtil sine misjonsfelt, et ganske anseelig bel~p n~r man tar i betrakt- ning at kirken ogs~ yter humanit",r hjelp til «u-Iandene», st~tte
som ikke er tilknyttet det regul",re misjonsarbeid. Som eksempel kan nevnes den biskopelige Adveniataksjon som i 1963 i Tysk- land innbrakte 34,6 millioner DM til beste for Latin-Amerika og Misereor-a.ksjonen til hjelp for n~dlidendei verden, som sam- me~rsamlet 48,5 millioner DM.77
Paul VI, 501n viste sin misjonsinteresse vecl
a
foreta en reise til afrikanske misjonsfelt da han var kardinal av Milano, har i sin Motu proprio fra 1966 tatt initiativet til ~ skaffe kirken stprre og sikrere inntekt til sitt Inisjonsarbeid. Han minner om at daglig b~nn og offer er n~dvendig,men og om at det er n~dvendig
a
organisere misjonsinnsatsen sterkcre. En prest i hvert stift skal ta seg av misjonen. Det skal opprettes kontakt mellom misjonsstuclerende og andre studenter. Biskopene skal s~rge fora
fremme misjonskallet, og bispekonferansene skal sette opp ko- miteer for misjonen. Den viktigste ~konomiske bestemmelse er vel oppfordringen om at lwert bisped~mmeskal sende en be- stemt misjonskvote til Roma.78Det er ]esllitlonlenell som leverer de fleste misjon",rer til den katolske kirke. Ordenen hadde i 1965 over 36 000 mecllemmer.
Av dem var 7 125 misjon",rer i de reg"lll"'re misjonsomdlder og 4375 (misjons-)prester i Latin-Amerika. Ordenenes nye general, den dynamiske Pedro AlTupe hal' i 27 ar v"'rt misjon",r i Japan.70 Det er tydelig at ordenen i de siste arene i stigendc grad er aktiv for misjonen, for i 1959 ble den oppgitt aha 34 293 rued-
lemmer hvorav 3 778 var virksomme i l'l'llsJonen. Av delTI val' igjen 1610 misjonsprester.Den siste opplysningen fortelleratikke aile de 7 125 som er nevnt ovenfor kan v<ere misjonsprester, men trolig 3000-3500. 80 Millot oplyser at det i 1950 var omkring 16000 katolske «europeiske» misjon<erer fordelt p5 rundt nitti ordener og kongregasjoner, hvorav forl'lvrig 54 var stiftet etter 5r 1800 og 16 siden begynnelsen av v5rt 5rhundre. Men bare seks av disse organisasjoner hadde i 1950 mer enn tusen medJemmer p5 misjonsfeltene. De fire stl'lrste misjonsordener var da Jesuit- tene (3 973 misjon<erer), «de hvite fedre» (I 797), fransiskanerne (1774) og salesianerne av St. Johannes Bosco (1374).81
Det er ellers meget vanskelig 5 f5 sikre opplysninger om ka- tolsk misjonsstatistikk. Det samme gjelder i og for seg protestan- tisk misjon. I en leksikonartikkel av Anton F,·eitag om M issiol1S- illstitute oppgis at den katolske kirke i juni 1959 hadde 31715 misjonsprester, 12227 misjonsbrfldre og 71558 misjonssflstre.
Av dette skulle man tro at den katolske kirke i 1959 (tallene han kanskje gjelde 1958) hadde en misjon<erstab p5 drl'lyt 115500 mannlige og kvinnelige misjon<erer. 82 Slik er det imicllertid ikke.
I en statistikk noen sider lengre ut i sam me leksikonbind finner vi samme antall prester i de katolske misjoner, men her opplyses det at 12 193 av dem er stedegne (einheimische).83 Tallet pa- det vi forsth ved misjonsprester blir da i 1959 (1958?) egentlig·
19522. P5 Iignende m5te blir det med tallet p5 misjonssl'lstre.
Om dem blir det opplyst at ca. halvparten av misjonssflstrene i 1957 var «einheimische».84 Tallet p5 misjonsbrl'lclrene oppgis til 12237 i 1959, men det fortelles ikke hvor mange av disse som er «innffldte».80 En litt eldre statistikk taler om ca. 10 000 mi- sjon<erbrfldre hvorav ca. halvparten er «innfl'ldte».8G. Det skulle for 1959 gi ca. 6000 misjonsbrl'lclre, ca. 35 000 misjonsSl'lstre og ca. 19500 misjonsprester eller i alt ca. 61 000 katolske misjon<e- rer. En statistisk oppgave fra Propagandaen fra desember 1959 gir disse tallene for 702 kirkelige distrikter - tallet p5 misjons- stift er n5 ca. 770 - : 35 500 prester, 12 000 misjonsbrl'ldre og 75000 misjonssflstre. Av disse er henholdsvis 13500, 5000 og 38000 «innfl'ldte».87 Da f5r vi fl'llgencle tall fTa desember 1959:
21 600 mlSJonsprester, 7 000 misjonsbrpdre og 37 000 nllsJons- spstre, eller i alt 65500 katolske misjoncerer. 5amme kilde 01'1'- gil' dessuten 100000 kateketer, 145000 lcerere, 500 misjonsleger og en <<nursing staff» pa 5000 som gil' en total sum pa 373 000 personer som arbeidet i katolske misjonsomrader i 1959. Det er her tycleligvis tale om felter SQln er avhengige av Propagandaen, hvilket igjen betyr at de faktiske tall for misjonsfeltene og de unge kirke ma vcere stprre. J eg hal' referert dette sa vidt utfprlig for a vise hvor forsiktig man ma vcere med a feste lit til den fprste statistiske opplysning man stpter pa nar det gjelder mi- sjonen. Jeg kan tilfpye at en anmodning til det internasjonale katolske misjonsinstitutt i Miinster om a fa tilsendt nyere mi- sjonsstatistikk ikke fprte £rem. En forespprsel til Propagandaens informasjonssentral, Agenzia Internazionale Fides i Roma ble og resultatlps. Noen tall fra den protestantiske sektor av verdens- misjonen for samme
ar
kan v<ere av interesse. I£~lge en under- spkelse som Missionary Research Library i New York hal' fore- tatt, val' det i 1959 i alt i virksomhet 42 250 evangeliske misjonce- rer.SS Det vii da si at den l'Omersk-katolske kirke harvel halv- annen gangersa
mange misjon<rrer som de ikke-katolske samfunn.Men om vi legger tallene £ra World Christian Handbook 1962 til grunn, ca. 494 millioner l'Omerske katolikker og ·ca. 264 mil- lionel' protestanler. sa blir evangelisk misjon tallmessjg relativt sterkere enn katolsk. so
Det kan ellers vcere pa sin plass a nevne at Fmllkrike hal' inn- taU og fremdeles inntar den ledende plass i katolsk misjonsar- beid. 5tadig sender deue landet flere misjonsprester, ca. 4600, enn noe an net land. Pa de neste plassene kommer Nederland med 3 300 og Belgia og Italia med 3 200 hver.° o
Den katolske kirke legger uhyre vekt pa afa etablert et ordnet og kOlllinucrlig menighetsarbeid pa missjonsfeltene ogi de tinge kirker, «kirkeplanting». Av denne gTtmn harman ogsa i vart arhundre lagt stor vekt pa utdannelse av «innfpdte» prester.
Gang
pa
gang hal' pavene i sine rundskriv ivret for utdannelsen av innfpdte prester. Det gjelder for eksempel Benedikt XV's Maximllm illlld £ra 1919, Pius Xl's Re1'll11l Ecclesiae av 1926,Pius XII i Evallgelii Pmecones av 1951, ag Johannes XXIII i Princel)s Pas/orllm Fra 1959.91 De pavelige appEardringer har ikke v<ert fargjeves. I 1889 var det 870 «innf~dte» prester og 2 700 seminarelever. I 1939 var tallet attedablet og i 1959 val' det femtendablet.02 Allikevel h~rer spl'lrsmalet am rekruttering av «innf~dte» prester til katalsk misjons mest patrengende app- gaver, noc sam gjenspeiler seg i katolske misjonstidsskrifter og
handb~ker.93I 1921 fantes bare 1 «innf~t» biskop, i 1941 16 ag i 1961 var det 113 hvorav £em kardinaler. 94
Det bl ir da en selvf~lgeat Propagandaen legger vekt pa a app- rette utdannelsesanstalter Eor vardende prester. For det akade- miske !Ir 1963 /64 st~ttet eller apprettholdt Prapagandaen 81 presteseminarer (seminaria majora) og 358 gutteseminarer (semi.
naria minara). De hadde henhaldsvis 5700 studenter ag 30685 elever. Af,.il", kam langt Erem pa listen med 38 presteseminarer ag 192 gutteseminarer med 1807 studenter ag 20099 elever.
Tilgangen pa nye afrikanske preste-studenter var 444 og· ny- ordinerte 178. 90
Nar det gjelder de $!Svrige undervisningssektorer, gil' Propa- gandaen E9JIgende tall far 1960 far sine misjonsEelter: 46326 element<erskaler med 4665788 elever, 5 705 h~yere skaler med I 121554 elever, 1142 tekniske skoler med 56871 elever ag 476 Ixrerskaler med 30722 eJever. Samme kilde appgir, forbau- sende nok, at det i 1960 i alt i Propagandaens skoler pa misjans- feltene var 22121697 eJever (13204107 gutter ag 8917590 piker) med 145 000 Ixrere. Det n<ere 0sten har ta katolske uni- versitct, Indonesia et, Afrika to, Formosa et og India alene roser seg av
a
ha 75 universitets colleges. Dessuten regner man med an- slagsvis 140 000 oversj~iske studenter i vestl ige katalske lIniver- sitet. 96 I en artikkeJ sam er trykt i 1962, appgir Jahs Rattray at Propagandaen da hadde 50000 skaler med 5 000 000 eJever. 97 Vi ma vel da tenke ass at det i det averveldende tallet, 22 mil- lionel' elever, ma vtcre innesluttet barn og voksne saln mouar<lapsundervisning (katekumener) uten
a
v£ere regulxre skole- dever.En undervisningsoppgave sam i sxrlig grad hal' engasjert
katolsk mlsJon i val' tid, er utdannelsen av kateketer. En rekke kateketsentra er opprettet til utdannelse og videre skolering. En mann som i denne sammenheng fortjener !I nC\lllCS, er lohs.
J-Iojinger) sam ogsa hal' virket for tilpasning av liturgien til de enkelte misjonsomr5der. Kateketutelannelse og liturgisk tilpas- ning er ledd i de unge kirkers selvstendiggj~relse og fatfesting i hjemligjord.os
Det later til ~ v;ere lettere & skaffe p~litelig statistikk over del karit3tive misjonsarbeid. I Propagandaens olluader er del opplyst at det i 1960 val' ca. I 200 sykehus, 300 spedalskehjem, 3300 poliklinikker, ogs& kalt dispensaries og Armenapotheken, I 800 barnehjem og 350 aldershjem."
Katolske h&ndbs;ker i misjonskunnskap pleier ~ ta med geo- grafisk bestcmte oversikter over misjonsarbeidct. Her
ma
vi cless-velTe n~ye ass med
a
gjengi Boen tall som kan belyse eventucll fremgang cller tilbakegang. Vi bygger i f~rste rekkepa
en stati- stikk som J-Jerder C01TesjJoudence har utarbeidet pa gTllllnlagav Allllllario POlltificio for 1954 og 1965.100 Dette medfs;rer at taI- lene for Mde folkemengde og katolikker gjelder 1953 og 1964. I I¢pet av denne perioden er hele verdens folkemengdc steget mecl ca. 27 prose nt, mens tallet pa katolikker har steget med hele 28 prosent. Relativt sett hal' katolikkene g~tt til bake i Europa, idet Folkemengden hal' s;kt med fenlten prosent og tallet p~ katolikker l1led bare ti prosent. Til gjengjeld harden romersk-katolske kirke g~tt kolossalt frem i Af1"i!<a, del' folketallet er s;kt med 50 prosent og tallet p~ katolikker med hele 85 prosent. Det oppgis" v;ere 28 millioner romerske btolikker i Afrika, og man m~anta at delle tallet inkluderer katekumener. Afrikaeksperten Walbert Biihl111allll opplyste nemlig i 1963 at tallet p~ ahikanske ro- l1lerske katolikker hackle vokst fra II millioner i 1949 til vel 22 millioner eller 26,2 millioner i 1962, hvis man regner mecl kate- kumenene.lOl I Nord-AfTika hal' det riktignok V:Crt relativ, og til defs absolutt, nedgang, s~Hedesi Tunis og Algerie, men sa hal' veksten v;ert s~ meget sts;rre for eksempel i Mozambique og Kenya.
I Asiaoppgis folkel1lengden & ha s;kt med 35 prosent og tallet
pa katolikker med 50 prosent, slik at disse na skulle telle ca. 40 millioner, China ikke medregnet. En slik opplysning er selvsagt umulig a kontrollere, men vi er ikke helt uten holdepunkteL For Indias vedkommende opplyser Biihlmann at tallet pa 1'0-
merske katolikker del' hal' vokst fra ca. 4,4 millioner i 1951 til vel 6 millioner i 1961.'02 The Catholic Directory of India for 1964 oppgir tallet pa indiske katolikker til 6515592.'03 En an- nen kilde taler om sterk fTemg-ang i S.Vietnam, hvor det i 1964 skulle VXre I 455 000 og om at det tross forf~lgelse og emigra- sjon i N.Vietnam fremdeles val' 834 000 katolikker deL'O ' Tallet pa katolikker i Japan ble i 1965 oppgitt til ca. 309000 og i Korea til 575000.103 Det landomrade i Asia hvor katolikkene likevel star sterkest, erFilijJjJillelle. Her angis tallet pa katolikker i 1962 til n~yaktig 22280346, eller ca. 80 pl'Osent av befolkningen.'OG Alt i alt later det til at tallet 40 millioner romerske katolikker i Asia er noenlunde hold bart, for sa vidt som religionsstatistikk i det hele kan betegnes som tiln;ermet palitelig. Roma gil' helt av- kall pa statistikk for kirken i China etter at kommunistene over- tok makten, men regnet med ca. 3269000 I'Omerske katolikker i 1950.'07
Som de fem land med st~rst katolsk folkemengde er satt 01'1' Brasil med 70,2 millioner, U.S.A. med 44, Italia med 46,3, Frank- rike med 39,5 og Mexico med 35.108 Med en sam let romersk- katolsk folkemengde pa ca. 564,7 millioner far man et inntrykk av en ekspanderende kirke som generelt svarer til den uhyre forpliktende konsiluttalelse om kirken som etter sitt vesen er misjonerende,109
Denne kirke befinner seg i en alvorlig, og lovencle, IO'ise) en krise som pa en og samme tid b~rer i seg kravet om en gjen·
nomgripende ajo1l11prillg til dag"en og tnorgendagen og en til·
bahevelllien til kilden, som for denne kirken viI si urtradisjonen, Bibelen og kirkefedrene."O
lngen ma troat konsilet her hal' braktIf:isningen. Vaticanum If hal' bare apnet vei for en mulig If!1sning. Det gjelder og-sa de spesifikke misjonsproblemer. Vi hal' pekt pa Paul VI's omsorg for det pkonomiske gnmnlag. ~1en i pavens NfotH proprio av
august 1966 var en annen sak satt som det f~rsteav de 24 punk- ter: misjollsleologien. Denne skal lItgj~re en organisk del avail teologi. Men paven tenker ikke her bare p~ misjonsviten- skap som et ledd i presteutdanne!sen, som undervisningsfag. Han peker p~ tre forskningsoppgaver som den postkonsiliare katolske (og evangeliske!) missiologi m~ trenge inn i p~ ny: «the ways of the Lord for the preparation of the Gospel and the possibility of the salvation of the nonevangelized are to be considered and also the necessity of evangelization and incorporation in the Church is to be inculcated.»'11 Strengt tatt nevner jo forresten paven bare misjonsmetodikken og frelsesmuligheten for de ikke- evangeliserte som forskningsoppgaver og n~dvendigheten av ~
evangerisere og innlemme i kirken som noe som skal innskjerpes,
alts~ noe i seg selv innlysende n~dvendig. Paven har ogs~ ellers betont at oppdagelsen av positive elementer i ikke-kristne rei i- gioner s!i langt fra skal passivisere kirken, men snarere stimulere dens misjonsaktivitet.112 De misjollsproblemer som her er nevnt,
m~tervi p~ forskjellig m~te igjen i diskusjonen om akkommoda- sjonsmetoden, et tema vi h~per ~ kunne komme til bake til. Vi pretenderer selvsagt ikke her~ ville gi noen fullstendig utredning om n~v<erende katolsk misjonsproblematikk, men vii nevne at man hal' vxrt meget opptatt av kom1nunismen som den misjone- rende kirkes motspiller. Noe annet ville ha vrert uuderlig, for siden 1954 har ikke mindre enn 292 bisped~mmer, av dem 166 under Propagandaen, va::ft under et kommunistisk styre som for- f¢lger cller legger vanskeligheter i veien for den kristnc kirke.113 Andre problemer, som man ogs~ har felles med evangeliske sam- funn, h¢rer sam men med ord sam nasjonalisme og' Islam.1U Felles har ogs~ vrert mer aksidensielle vanskeligheter, som de i Kongo, der den katolske kirke rapporterte 108 misjonsarbeidere drept fra 1960 tilutgangen av 1964. 11 '
Enda et problem skal nevnes: misjon<errekrutteringen. Til- gangen pa misjon~rer har i det siste decennium vrert betenkelig liten. Mens Frankrike i 1951 senclte lit 146 nye misjon<erer, semite landet i 1963 bare 59, og mens kirken i 1951-53 gjennom- snittl ig sendte 850 nye misjon<erer, var tallet i 1959-61 sunket
lil 331 i gjennomsnitl.116 Arsakene til dette kan va=:re Illange.
En generell I¢ftning av utdannelse og levestandard hau gjllre presteutdannelse og prestegjerning mindre tiltrekkende enn tid- ligere. Vanskeligheter med visum anf~res som en av arsakene.
Og delle at Latin-Amerika trekker til seg potensielle (og' fak- tiske) misjon<erer, som ikke regnes med i misjon<erstatistikken, teller mee\. I 1963 sendte Spania alene 300 prester til delle om-
r~del."7 I denne situasjon har kalOlske biskoper den viktige oppgave~ s¢ke~ form idle misjonskallet til unge mennesker, men del blir ogsa lvingende nf6dvendig a gi aIle som reiser lIt i misjo- nens tjeneste den best mulige mdannelse. Vi skal derfor i en se- nere anikke! se litt p~ katolsk misjon<ermdannelsse og katolske
1llisjonsinstitu tter.
NOTER
1 Den onodokse kirkc gjordc scg lite gjeldcndc, og innsalscn \'cd Joiln Eliot og det cngelskc misjonssclskap fra 1649 som hadde til oppga\'C " dri\'c misjon i Ncw England haddc noks", beskjedcnt anrang jc\'nffSrt mcu sauHidig kalolsk mi- sjonsaktivilCI. Cmnncne til den manglende cYangeliske misjons\'irksomhct skal vi ikke komme inn p!i her.
2Bellgt Slllldklel', Missioncns varld, Stockh. 1963 s. 59 ff.; <lllCl·cdc i 145'1 og 1456 haddc Portugal f!itt privilegicr og misjonsansvar i Afrika, AljJ/IOIIS Mulders,
~'fissionsgeschichtc.Regcnsll. 1960 s. 195; Stej)ilcll Neill, A History of Christian i\lissions (Pclic.,n), Hcnnondsworth 1966 s. 141. Pavcn undcrtcgllel Ire dokUlllcn- tcr i 1493 om palwnatmisjon.
3August Franun,Kleinc Kirchengeschichte, Frcib. im B. 1965s.321, som stcrkt bcklagcr dennc fonn for misjon.
4 Jolls.Beck1/l1l1l11, Patronat, Lcxikonf.Th. ll. Kirchc VIII s. J93r.
5 Andreas Selllois, Auf dcn "'ege III ciner Dcfinilion dcr :\lissiollStatigkcil, Cladbach 1948 s. 4. Jfr. JJel"llard Arens, Handbuch der katholischcn i\lissioncn Frcib. illl n. 1925 s. 1. cDcr negI'm Mission wirel in del' katholischcll Litcrawr nicht einheitlich gcfasst_. Jcg bck1ager al jcg undcr min arbcid I11cd katolsk misjon b<'l.dc i dctlc bidrag og i de arbcider som scncre skal offentliggWrcs, bare ulllltagcl- scs\'is hal' hatl adgang til frallske a\'handlingcr i originalspl'oget.
6 TllOma$ Ohm, Machct zu Jungcrn aile Volkcr, Freiburg 1962 har s. 33 f.
utfJjrlig bibliografi ogdrs;iftclse s. 35-57.
T A. Semois,Thc Evolution of the Chrislian :\Iissions, i Gewld H.A"derson(cd.).
Thc Theology of thc Christian Missions, Lond. 1961 s. 130 r. Parisenidsskr.Pllt'ole et Missiol1 cr talcrJjr for tcndenscn. Thomas Oil", sicr ogs1\ i R.C.C.]\13s. 999 al det hcrsker meningsforskjcll blanl katoJskc misjonsforskcrc Ill. h. I. misjoncns bc·
gl'CPSbCSlcmmclse og ml'tlsctting.
8 COl1cilillf1l, Miirtz 1966 s. 159; jfr. David Andreas Seeber,. Das Zweitc Vatica- HUIll.Komi! dcs Oberg<lngs, Frcib. in B. 1966 s.211.
oKatl Miiller, Die Wcltmission dCl" Kirche. Hcidelbcrg 1960 s. 6. Ferdinand KlostenllOlI1l, Das christlichc Apostolat, Innsbruck 1962s. 808, notc 20iO mCllcr at skillet meJlom indre og )'trc misjoll \'ansk. Jar scg opprctlholdc.
10 Ohm, o.a. s. 37 f. Vi tar ikke her opp den spes. betydlling av anlet i cmissio canonica_.
11 S. s. 37 ff., Semois o. a. Auf delll Wege s. 5ff.
12 Lex. f. Th. u. Kirche 2. Au£!. VII s. 453 f.
13 Sundkler o.a. s. 26 undcrstreker dette, men gar, synes jeg, ikke tilstrckkelig konkret inll pa sp¢rsm,'lIet om deres frelsesllluJighet som ikke i sitt jordeliv cr stillet over£or evangeliets nadetilbud.
14 Karl Rahller, Sendung und Cnade, 4. Au£!., Innsbruck 1966 s. 398 f. 403, s. 405 f. tales det Olll frelse ved Cuds nade av hedningene pa "del' som vi ikke kan m£orske. }oseflh Ratzinger, Die Ictzte Sitzungsperiode des Konzils, Kpln 1966 s. 59 f. hal' samme oppfatning og taler om misjonsideens krise iV~II"tid.
15 Del audet Vatikallkoncils dehet De Activitale MissiOlla/i Ecclesiae. Kirkens missionsvirksomhed, cAd Gel/les_, Kpbenh. 1966 s. 25 (kap 1,7). Tydeligere i Det alltlet Valikankonsils konstit. De Eccfesia, Oslo 1965 s. 37 (kap. 2, 16): cFor de som uforskyldl er uten kUllllskap om KriSli evangcliu1ll og hans Kirke, mcn sam ikke deslo mindre spker Cud av et oppriktig hjerte - og ullder n:idens impulse!"
prpver agjennomfpre hans vilje slik de erkjenner den ved sin sammvittigheL - kan ll;' frem til den evige frclse._ - Del er ikke tale om calles frclse_, s. s. s. 35 (kap. 2, 14): eDen sam ikke vedblir i kja:rligheten, og sam holder sig t"il Kirkens skjpd i del ytre, men ikke i silt chjerte_, blir imidlertid ikke frelst, til tross for at han er innlemmet i Kirken._
16 jOhll William Fletcher, A ,'indication of the Rev. l\r. '\'esley's last minutes (Four checks to antinominianism), Bristol 1771-72, Fourth check s. 150. Dc tenktc scg at dennc frclse val' grunnet i Cuds n~deog Kristi fortjencsle og at den kom dem til del som levde et godt liv i gudsfrykt i ovcITensste1l11l1clsc Illcd den etiskc erkjennelse de hadde.
17 .Nils Bloch-Hoell, Pinscbc"egelsen, Bergen 1956 s. 321.
18 HubertliS Halbflls. Einiibung in die Kirche, s. 4 f. i Die lIlissionar. Erziehullg in del' Volkschllie. Schriften zur kateketischen Unterwcis. II.Diisseld. 1964; Rahner o.a.s. 398 ff. ReliC Lallge S. J. har like frem uttalt ilt misjonen ikkc er en del av frelsesverket for frelsen er mulig for hcdningene tHen misjonens hjelp! Semois
~43 ff.
19 Herder CorresjJolldellcc, Dec. 1966 s. 356; Priester und Missioll 1965 s. 97.
20 }. Schmidlill, Katholisehc Missiollslehrc illl Grundriss, MlinSler 1923, s. 30 f., 243 ff.
21 Ohm o. a. s. 50t.;Semois o. a. Auf clem Wege s. 5ff.
22 Semois o. a. s. 8 ff.; Ohm o. a. s. 51 L; 280, 293 polemiserer mot PiclTe Charles' misjotlssyn,Hendrih Kraemer, The Communicatioll of the Christian Faith.
Lond. 1960 s.51 f. gil' en skjev karakleristikknihhan sicr: eTa Pllt it sharpl)"1101so much the message must be proclaimed, bUl the Church as a keeper of infallible truth and as hierarchical instilutian Jllust be transplanted._ .lfr.Charles COl/turier, The Mission of the Church, Baltimore, Lond. 1960 s. 14: cPlanting the church is not, in thc first place, erecting buildings, nor is it creating a local clergy, nor e"en establishing Calholic worship; it is announcing that cthe kingdom of heaven is at hand_._
23 Selllois o. a. s. 11.
24 Miiller, o. a. s. 7; jfr. s. 10-1·' cDcr Missiollsgedanke in del' HI. Schrift._
25 Ohmo. a. s.53 f.
20 Josef Glm:ik, Mission Gottes lind der Kirche, Die missiollar. Er:iellllllg ill
del' Volksscllllle. Schriftell wr katechet. Unlcrweis. 10, Dusseld. 1964 s. 3-12. Oct er pafallende h\'ordan dette verkel orienterer misjonstanken lit fra llibclell, s.
13-23; Georg Schiickler, Bibcltheologische Besillnllng zur i\fission; s. 39-82:
Fri/z Andreae, Del' Missionsgedanke illl Alten Testament; s. 83-107: Ludwig Lei/heiser, Der :\Iissionsgedanke illl Neuen Testament.
