NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002 67
Lxrerinnenes Misjonsforbund gjennom 100 ar
KRISTIN FJELDE TJELLE
InnIedning: "Den ringe begynnelse"I
"Som el fidel Fro kom LlvIF iiiNOige i be~lIdelsell au aOl,1 1902 ".2
"Freet" ble plantet i form av et brev den unge lrererinnen ved Kampen skole i Kristiania, Henny Dons (1874-1966), mottok av den svenske lrererinnen Anna Granquist i januar1902.JGranquist skrev at i Sverige hadde svenske lrererinner siden 1899 vrert sam- mensluttet i et feUes arbeid for hedningemisjonen, de hadde aUe- rede "egne ursendinger" i form av kvinnelige lrerermisjonrerer.
Gjennom brevet ble Henny Dons utfordret til a arbeide for at ogsa norske ]rererinner tok opp et lignende arbeid. Henny Dons og Anna Granquist forsatte en "livlig brevskrivning", Dons send- te ogsa brev til flere lrererinnevenninner hvor hun luftet saken.
Ottine Ottesen (1850-1905), ansatt ved Uranienborg skole, skulJe vise seg a bli hennes viktigste st0ttespiller. Til stor inspirasjon ble det at Dons og Ottesen fikk m0te Anna Granquist personlig da hun kom til Kristiania i forbindelse med et st0rre nordisk mi- sjonsm0te i juni 1902. Norske og svenske misjonsinteresserte lrererinner m0ttes i Ottine Ottesens hjem i Daasgate 16til "festlig samvrer", hvor det selvsagt ogsa ble samtalt mye om det nystarte- de "Lrererindernes Missions-Forbund" (LMF) i Sverige.
I september kom Dons og Ottesen sammen til mer konkret ridslagning om en norsk utgave av LMF. De samtalte om hvor- dan forbundet burde organiseres, f0rste utkast til lover og et ut- kast til et "missionsopraab til landets samtlige lrererinder" ble ogsa skrevet. De bestemte seg for i f0rste omgang a invitere
68 NORSK TIDSSK.RJFT FOR MISJQN 212002
"vennekredsens" lrererinner til et forhandlingsm0te om saken den 20. s~tember, m0tested var Ottesens stuer. Av15 inviterte lrerer- inner m0tte 3; Ragnhild Pedersen (1862-1949), Elvine Olsen (1872-1967) og He1ene Doran (1857-1918), alle kollegaer av Henny Dons pa Kampen skole. Skuffe1sen over ikke a vrere flere var selvsagt tilstede, men de 5 bestemte seg for "at begynde sagen i Jesu navn", og de "fikk" ordene fra Jesaja 60,22 som motto:
"Dell Mle skal vOlde lilillsillde, og dell lillge IiI el V(EMigl folk;jeg Hemll, jeg viI lade del haslig ske i sill lid." 20. september 1902 var altsa et norsk LMF en realitet, ved alle senere jubileer og markeringer i organisasjonen er stifterne, "disse fern f0rste", blitt hedret og minnet.
Den 25. oktober ble det f0fste ordinrere LMF-m0tet holdt, igjen hos ff0ken Ottesen, denne gangen m0tte til sammen 9 kvinner. I ettertid har denne dagen blitt regnet som LMFs stifte1- sesdag. Det er uklart hvorvidt man valgte en "Bestyre1se" her, eller om de fern stifterne allerede ved m0tet i september hadde konstituert seg som styre.' Ved f0fste styrem0te to uker senere opplevde en uansett a ha et par vanske1igheter fordi styrets stilling ikke var blitt k1argjott.' Styrets f0fste store oppgave var a fullf0- re det pabegynte arbeidet med lovene samt oppropet til landets lrererinnestand. Det kan synes som om dette bade var tidkreven- de og f0rte til mye diskusjon og radslagning; "Opraabets udarbei- delse h0sted megen b0n og meget arbeide"-' Den20. november satte imidlertid de 5 navnet sitt under oppropet "Til norske lrere- rinder". Det ble sendt til trykking, og ved neste LMF-m0te ble det utdelt til de fremm0tte. Senere ble det sendt pro post til byens samtlige lrererinner.
Malec for LMF var if0lge oppropet "at vrekke og at uddybe troeslivet hos medlemmerne og at knytte lrererinder sammen i b0n og arbeide for Guds riges sag". Tre midler ble tatt i bruk for a oppna malet. F0fst og fremst la man vekt pa bOllllell, noe som ble betegnet som det f0rste, st0rste og viktigste misjonsarbeid.
Pa samme mate som i Sverige og Danmark' skulle norske lrerer- inner samles tilJelles bOlllledag den siste 10rdag i maneden. For det andre skulle LMF arbeide for a utbre 1JIisjollskl/llllskap. Medlem- mene skulle se1v drive felles misjonsstudium, misjonslitteratur skulle sirkulere innad i forbundet. Som lrerere hadde de bade en unik mulighet til og ogsa et spesie1t ansvar for a formidle mi- sjonskunnskap og misjonskjrerlighet videre til de unge generasjo-
NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 2/2002 69
ner. For det tredje skulle LMF "samle bidrag" til misjonen, dette skulle v",re "fiivillige bidrag".
Aret 1903 ble innledet ved at styret for LMF inviterte aile by- ens I"'rerinner til et st0rre m0te i Fagerborg misjonshus'" Mi- sjonsprest Johannes Johnson (1864-1916) var invitert som taler, og hans foredrag var "t",ndende, varmende, ransagende".l0 John- son sa blant annet at man ikke beh0vde a be om unnskyldning fordi man oppfordret norske l"'rerinner til a slutte seg sammen til arbeid for misjonen, tvert imot burde dette ha v",rt gjort for lenge siden.11 M0tet gay LMF vind i seilene, av de 70-80 fremm0tte I"'rerinnene var det £Iere som denne kvelden ble medlemmer.
Ikke bare i landets hovedstad, men ogsa i Bergen ble et
"LMF-fm" plantet i arene 1902-03.12 Ved den gamle, "'rverdige Christi Krybbe skole arbeidet det £Iere l"'rerinner med spesiell interesse bade for indre- og ytremisjon. Da ei fra denne kretsen, Marie Elisabeth L0n0 (1864-1946), giftet seg med misjonsprest Mons L0n0 (1866-1917) og drag til Madagaskar for NMS, virket dette tilinspirasjon for hennes kollegaer som na 0nsket a engasje- re seg ytterligere i ytremisjon. Lydia Danielsen (1867-1945) var en av dem. Da hun deltok pa et nordisk skolem0te i K0benhavn i 1901, m0tte hun svenske J"'rerinner som kunne fortelle om LMF. I forbindelse med L0n0s hjemmeopphold i Norge i 1902 ble det sendt ut innbydelser til I"'rerinner i Bergen, hvor man oppfordret tila danne en "L",rerinne misjonsforening". 30 l"'rer- inner m0tte frem pa det f0rste m0tet holdt pa I",rerv",relset ved Christi Krybbe skole, stiftelsesdagen regnes likevel ikke f0r 12.
februar 1903. L"'rerinneforeningen ble meldt inn i Bergen Ivets av Det Norske Misjonsselskap (NMS), fmst i 1916 gikk den inn som en gruppe i LMF. Kontakten mellom de misjonsinteresserte l"'rerinnene i Bergen og Oslo ser likevel ut til a ha v",rt tilstede fra f0rste stund. Ved LMF-m0tet i Oslo 25. februar 1903 hi]ser Henny Dons fra kollegaer i Bergen som forteller at de har "sluttet sig sammen om missionen, om end ikke endnu til vort for- bund".13
Hvordan vokste sa det "lille fmet" og hvordan utviklet det seg? Vi skal for det f0rste fors0ke a gi et overblikk over LMFs 100-arige historie. Hvordan ble "LMF-treet" seende ut, hvilke
"frukter" bar det? Vi skal i andre del se n",rmere pa hva som kjennetegnet og s"'rpreget organisasjonen, med andre ord fors0- ke a tegne en LMF-profil.
70 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
1. Gjennom 100 ar"
1.1 lvledlelJllJlClle
"Helved illdb)'des kollegaer IIdover de! hele lalld IiI at sltltle seg til 'Lamill- demes MissioJlSjorblllld - IMF"'.l' Henny Dans hadde en visjan am a samle aile landets misjonsinteressette lrererinner i et far- bund. Lyktes dette? De 5 f0tste ble innskrevet i medlemsprota- kallen 20. september 1902, ved arsskiftet var medlemstallet steget til 25. Frimadig tak man imat en gave fra Andvard farlag pa 500 medlemskart.l6 Et ar senere hadde 93 meldt seg inn, av disse var 50 Osla-lrererinner mens de resterende 43 badde i andre deler av landet. L0ftet am "den lille sam skal bli til tusen" ble oppfylt i LMFs 15. arbeidsar da medlemstallet passerte 1 000. Ved 25- arsjubileet kunne man natere seg 1 541 medlemmer, ved 50- arsjubileet 2 509. Ved 70-arsjubileet i 1972 hadde LMF over 4 000 medlemmer, et klart h0ydepunkt i arganisasjanens 100-arige historie. Ti ar senere, i 1982, hadde medlemstallet sunket til 3 799, enda et tiar senere, i 1992, til 3 300. Tilbakegangen i med- lemstallet er ikke dramatisk, men trenden er rydelig, ved inngang- en tiljubileumsaret 2002 ligger medlemstallet pa ca 2 500.
Far bedre a kunne farsra tallenes tale, kan vi sammenligne medlemstallene for LMF med antallet kvinnelige lrerere i norsk skale. (Det ma bemerkes at de f0lgende tall viser antallet yrkesak- tive kvinnelige lrerere, mens man blant LMF medlemmene agsa finner mange pensjonister. Vi kan derfor regne med at andelen av de kvinnelige lrererne som er LMF medlemmer, gjennamgaen- de er lavere enn det tabellen viser.) Tabellen viser ass at LMF etter kart tid vant innpass; det er appsiktsvekkende at bartimot 40 % av landets lrererinnestand var med i et slikt misjonsarbeid i etterkrigstiden. Til sammenligning kan det nevnes at fagarganisa- sjonen Norges Lrererinneforbund (1912 -1966) aldri appnadde a ha mer enn 3000 medlemmer.17 Selv am LMF kvantitativt sett hadde sitt h0yeste medlemstall rundt 1970, er det tralig i perioden 1935-1960 arganisasjonen ma sies a ha hatt sin st0rste utbredelse og innflytelse blant norske lrererinner.
Tabt!1: AIlIaIl 1Jv1F- II/ed/ell/lller itlllllllmligllel lJIidIII/fall kt'illllelige laren i Honk skofe"
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2/2002
III Antal! kv. la:rere Antal! LMF Prosentandd medlemmer
1910 3400 478 14%
1915 3920 787 20%
1920 4990 1280 25%
1925 5220 1 555 29%
1930 4686 1476 31 %
1935 4212 1485 35%
1940 4583 1666 36%
1945 4530 1945 43%
1960 9 000 3443 38%
1965 12278 4 108 33%
1980 26709 3799 14%
1988 32508 3700 11%
2000 47400 2480 5%
71
I LMF opererer man med to ulike medlemstyper; "gruppemed- lemmer", de som er med i en lokal gruppe, og "enkeltmedlem- mer" eller "spredte medlemmer". Medlemsbetingelsene er imid- lertid de samme, man betaler en fast arskontingent som dekker abonnement pa LMFs blad Misjomhi/sen (MH) samt andre admi- nistrasjonsutgifter. Bevissthet og stolthet over medlemskapet ser ut til a ha va:rt tilstede fra starten avo De tre norcliske LMF- organisasjonene fikk utformet sitt eget emblem og sitt eget mer- ke, en s01vnal med det fellesnordiske mottoet inngravert; "Over all jorden din JEre, 0 Gud".19 LMF-erne deltok gjerne pa m0ter og stevner bade i yrkesmessig og kristelig regi, nar de bar denne nalen kunne de gjenkjenne hverandre: "Det vii derfor ha sin be- tydning at eie L.M.F.s merke og ba:re det."zo De nye medlemme- ne fikk tildelt et medlemsnummer og ble sirlig f0rt inn i med- lemsprotokollen. I arenes 10P var det naturlig nok mange av medlemmene som falt fra, et nytt medlem "arvet"" da et ledig medlemsnummer: "Sa putter vi den nye som har meldt seg til tjenesten, inn der hvor den andre gikk ut. Sa blir det ikke noe hull.,,22
LMF fikk ogsa en tredje gruppe medlemmer, a:resmedlem- mene. KIistine M. E. Stafseth (1880-1968) og Louise Larsen (1879-1955) som begge stod pa trappene til a reise til Madagaskar som NMS' misjona:rer, ble tatt opp som de f0rste a:resmedlem-
72 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON WOO2
mer allerede i februar 1903.23 I ,'lrenes 10p fikk mange lxrerinner i forskjellige misjonsselskaps xrender denne hedersbetegnelsen.
Ogsa noen av dem som gjorde en spesiell, bemerkelsesverdig innsats i hjemmearbeidet ble uttopt til xresmedlemmer, Henny Dons som den f0fste.24 fEresmedlemmene betalte ikke medlems- kontingent, men fikk bladet MH gratis tiJsendt; de ble dessuten tatt med pa b0nnelistene. Ved 20-arsjubileet i 1922 hadde LMF 85 xresmedlemmer, ved 50-:irsjubileet 168. Pa midten av 1960- tallet forlot man xresmedlemsbetegnelsen, men fortsatte likevel tradisjonen med a "registrere" alle kvinnelige Jxrermisjonxrer i alle norske misjonsselskap. I 1972 stod 321 misjonxrer pa b0n- nelistene, i 1982 420; pa 1990-tallet la antallet igjen pa 300 mens en i 2002 regner med a ha 200 "medlemmer ute". I dag gjelder den praksis at nar misjonxrene avslutter tjenesten, far de en fore- sp0fsel om ag:i over tila bli "betalende medlemmer", noe mange takker ja til.25
A
rekruttere medlemmer var viktig for den nystiftede organi- sasjonen. Foruten a gj0fe LMF kjent blant kollegaer pa arbeids- stedet ("munn til munn metoden"2~,eller via brevkontakt inspi- rere kullinger og venner til astarte LMF-arbeid pa sitt hjemsted, satte LMFs landsstyre i gang et omfattende rekrutteringsarbeid ved landets Ixrerskoler. AlIerede i 1910 deltok 3 fra LMFs styre pa et m0te for lxrerskoleelever og studenter pa Gj0vik.27 Dette ble opptakten til mangfoldige bes0k pa lxrerskolene ved bade formenn og rnisjonxrer pa hjemmopphold. I 1922 rapporterer man om en LMF-kontakt ved hver lxrerskole. MH ble delt ut gratis til kvinnelige elever j 3. klasse,0q
to representanter fra hver skole ble invitert til LMFs landsm0ter. 8 Etter hvert ble det dan- net LMF-grupper ved skolene. Srudentene ble ikke tatt opp som ordinxre LMF-medlemmer f0f de var ferdigutdannet, men de utgjorde et betydelig rekrutteringspotensial. Henny Dons tok et spesielt ansvar for Ixrerskolearbeidet; selv etter at hun gikk av som formann i 1946 fortsatte hun med korrespondansevirksom- het." At MH hadde e~ne spalter av og for lxrerskolestudentene pa 1950 og 1960-rallet , og at man i 1962 hadde 466 lxrerskole- medlemmer, vitner om en spesiell blomstringsperiode for Ixrer- skolearbeidet. Fremdeles har LMF kontakt med alle landets Ix- rerskoler, men rekrutteringen har ikke samme "fart" i dag. I 1998 kom davxrende formann Hj0rdis Rogstad med et lite hjertesukk i denne forbindelse: "Min generasjon av LMF-ere ble plukket opp pa Ixrerskolene. Det er en historisk sannhet. Dette har vi pt0vdNORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2t:'!002 73
agsa i dag uten at det lykkes."J1 Hun kanstaterer at dagens nyre- kruttering ferst ag fremst skjer blant 40- ag 50-aringene ag sper hvar realistisk det er far LMF a satse pa 20-aringene.
1.2 Gmppelle
"Vi OPPlllllllfttr deifiJr aile SOIll kall Iii0 dalllle ell gmppe og salllies ,.gel-
",essig 0111 bibel, b01l1l og "'isjoll, heisl po LM.F.s bOl1lledag, sisle lordag i bue,. /mined.JJ32 De travle, yrkesaktive lrererinnene la m0tene, sam far evrig ble kalt bennemeter, tillerdag ettermiddag. Far stifter- ne av LMF var det viktig a markere at dette nye tilskuddet til mi- sjansarbeidet ikke var en "almindelig syfarening". Man valgre bevisst a kalle seg etmisjansjorbJIIId, ag man var enige am "aldrig basar"." Handarbeidsproduksjan sam var en viktig ingrerliens i et tradisjanelt misjanskvinnefareningsm0te, ble valgt bart til far- del far kansentrasjan am benn, bibel- ag misjansstudier. LMF var nrermest a betrakte sam en "tiendefarening". Den frivillige gave, afferet, skulle vrere gruppens ekanamiske bidrag til misja- nen. En LMF-gruppe valgte et sryre sam stad i kantakt med LMF sentraIt; gruppens kasserer samlet inn den arlige kantingen- ten ag sendte bade denne samt "de frivillige gaver" til LMFs ha- vedkasserer. Gruppenes arsmeldinger viser en pafallende kanti- nuitet i arbeidsfarmen; andakt, forbenn, misjansinfarmasjan (via misjanrerbrev eller besek av "levende" misjanrerer) ag misjansaf- fer er fremdeles basisen i gruppemetene. Gjennam 100 ar har denne enkle ag lite ressurskrevende cellegruppe-virksamheten utgjart ryggraden i LMF.
Vi har sett at det i arene 1902-03 ble dannet LMF-grupper i Osla ag Bergen. Etter 5 ar var 14 grupper i sving, aile landsdeler representert. I 1922 kunne en rappartere am 35 grupper, i 1952 am 66, ved 75- arsjubileet am 104 ag i 1982 sa mange sam 112.
Mens det frem til 1945 ferst ag fremst ble dan net grupper i bye- ne, dukket det i etterkrigstiden app flere LMF-grupper agsa pa landsbygdene. I 1992 ble det karakterisert sam "vemadig" at an- tall grupper var kammet under 100, ag i 2002 har LMF 98 grup- per. Antallet grupper har ikke vist en like star nedadgaende ten- dens sam antallet medlemmer. Ser vi derimat nrermere pi med- lemsurviklingen i de enkelte gruppene, vil vi finne en negativ ut- vikling. Eksempelvis hadde Osla LMF 267 medlemmeri1952, i dag er medlemstallet 30. Bergens-gruppen hadde i 1977 203 medlemmer, i 1999 la medlemstallet pa 90, det gjennamsnittlige frammete var pa 11. Tendensen ser ut til a vrere at selv am en
74 NQRSK TIDSSKRlFT FOR M1SJON 212002
gruppe kjemper i motbakke, frammetet er lavt og nyrekruttering- en laber, sa legges den ikke ned. Trofaste medlemmer holder stand, man reduserer heller metehyppigheten.34
Etter norsk menster tok lrererinne-misjonrerer initiativ til LMF-grupper "ute". Sa tidlig som 1906 herer vi om 2 LMF- grupper pa Madagaskar. I Kina ble det dan net grupper i 1916 og 1917, og ogsa i Santalistan og i Zululand ble "innfedte lrererin- ner" med i LMF-grupper.
1.3 Utsmdillgme
"Det er Itemililier som er gall liti mis/oliellS tjmeste, SOli' er blitt Livf.F.s mis/ollam:'DS Henny Dons forteller i sin minnebok at hun opp- levde brevet fra Anna Granquist i Sverige som et kall fra Gud.
Selv gikk hun pa denne tiden og ventet pa a fa bli utsendt til Zu- luland som NMS-misjonrer. Hennes umiddelbare tanke var at hun kanskje kunne bli det norske LMFs ferste misjonrer.36 Dons skrev til sekretrer og leder av NMS i Stavanger, Lars Dahle, og forherte seg om det ville by pa problemer for en eventuell "Irerer- inneforening" a underholde en kvinnelig lrerer pa misjonsmarken.
Hun fikk snart positivt svar tilbake; sa lenge de ekonomiske bi- dragene ble sendt via misjonsselskapets kasserer, var det fritt fram for
a
"underst0Ue" en lrererinnemisjonrer.37Det gikk ikke som Henny Dons hadde dmmt om og forbe- redt seg pa lenge. I 1903 fikk hun tuberkulose og i stedet for ut- reise ble det sanatorieopphold. LMF fant imidlertid sin nisje i misjonslandskapet som et "hje1peselskap" som konsentrerte seg om "at underholde bestemte utsendinger i skolearbeide paa mis- sionsmarkene"." Allerede i 1903 tok LMF pa seg ansvaret for a lenne den gassiske lrererinnen Ramary, ansatt ved NMS' Pikesko- Ie i Antsirabe pa Madagaskar. Da Hansine Moe Heimbeck (1880- 1952) i 1907 dro til Kina for NMS som LMFs ferste utsencling, var en ny mileprel nadd: "Der er stort, at vi har Ramary paa Ma- dagaskar, sterre at vi faar en af vor egen midte derude i K.ina.,,39 Den enda unge organisasjonen hadde tatt pa seg et alvorlig og stort ansvar, man innsa at inntektene burde fordobles innen kort tid, men hadde tilgjengje1d stor tro pa at sa ville skje.
A
felge utvide1sen av LMFs arbeid og virkefe1t via sine utsen- dinger, gir langt pa vei et inntrykk av norske misjonsorganisasjo- ners satsningsomrader de siste 100 ar. Etter 20 ars virksomhet hadde LMF 8 utsendinger, etter 40 ilr IS, etter 50 ar 21. Ogsa i de siste 50 ar har antallet utsendinger vrert i underkant av 20NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON2/2002 75
(1972; 20, 1982; 19, 1992; 17 og i 2002; 194~. Vi har allerede hert om samarbeidet med NMS i Kina. I 1916 tok LMF opp samar- beid med to nye misjonsselskap idet LMF fikk en utsending i Inclia for Den Norske Santalmisjon (DnS), og Norges Finnemi- sjonsselskap (i dag Norges Samemisjon) fikk stette til underhold av en menighetssester i Kautokeino.41 I 1919 inngikk LMF sam- arbeid med Norsk Luthersk Kinaforbund (i dag Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ), idet en I",rerinne ble sendt til Kina pa LMFs regning. Stetten til MS ble utvidet da LMF fikk utsen- clinger bade pa Madagaskar fra 1919 og i Zululand fra 1922.
Samarbeidet med orges Kristelige Ungdomsforbund (i dag Norges KFUK/KFUM) fra 1922 om a lenne 2 I",rerinner ved det sakalte "Vandrekurset i husstell"", var en utvidelse av Finnmarks- satsningen." Ifra 1924 ble en I",rerinne i Schreudermisjonen i Ser Afrika lennet av LMF, ifra 1939 fikk en "sin egen" utsending pa NMSs nye felt i Sudan (Kamerun). I Den Norske Israelsmisjon, som hadde nytt godt av LMFs ekonomiske stette gjennom de sakalte "Julegavene til Israel" innsamlet fra be,wnnelsen av 1930- tallet av, fikk LMF sin egen utsencling i 1949. Etter at Kina ble stengt for norske misjonsselskaper pa slutten av 1940 tallet, matte ogsa flere av LMF- utsenclingene se seg om etter nye virkefelt.
Ifra 1952 fikk LMF en utsending i Hong Kong (NMS) og to i Japan (NLM og NMS), ifra 1957 en utsending pa det nye feltet Taiwan (NLM) og ifra 1964 ogsa en NMS-misjon",r her. Ogsa pa NLMs "nye felt" i Afrika fikk LMF sine egne, ifra 1948 i Etio- pia og ifra 1958 Tanzania, i Kenya ferst i 1979. Fra 1970-tallet av begynte norske misjonsselskap ogsa a fatte interesse for det seramerikanske kontinentet; LMF fikk utsendinger i Equador (DnS) fra 1972, i Brasil (NMS) fra 1976, i Peru (NLM) fra 1991 og i Bolivia (NLM) fra 1998. Ifra 1977 fikk LMF en utsending i NMSs nye Thailand-arbeid, og ifra 1991 ble en av NMSs misjo- n",rer i Mali Jennet av LMF. Ogsa Santalmisjonens nye felt etter krigen fikk sine LMF-misjon",rer; Bangladesh fra 1976, Mali fra 1988 og Aserbajdsjan fra 1999. Da samarbeidet med Den Evangelisk Lutherske Frikirkes Ytremisjon om en utsending pa Taiwan ble innledet i 1978, var det ferste gang LMF lennet en misjon",r i en organisasjon utenfor Den norske kirke. Ifra 1997 har LMF len net en frikirkemisjon",r i Mali.
Utsendingene har traclisjonelt, bade nar de har v",rt pa misjonsmarken og nar de har v",rt pa ordin",re hjemmeopphold, fatt 100 % av sin lenn dekket av LMF. LMFs stette opp gjen- nom arene har v",rt basert pa lennsoppgaver fra de forskjellige
76 NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 212002
arene har vrert basert pa 10nnsoppgaver fra de forskjellige mi- sjonsselskapene. Utbetalingen i norske kroner har derfor vrert avhengig av hvorvidt en utsending har vrert i et h0ykostnadsland eller i et lavkostnadsland. I 1998 vedtok landssryret at en fra da av ville gi en lik sum som 10nnsst0tte til alle utsendinger, i ar 2002 er de nne st0tten pa kr 115 000 pr misjonrer.
Helt siden Ramarys tid har LMF ogsa l0nnet nasjonale lrerer- inner. I 1942 var 3 "innf0dte" lrererinner underholdt (2 pa Ma- dagaskar og 1 i Santalistan), i 1963 9, i 1973 16og i 1983 14. Fle- re ivret for at LMF o~samatte regne de "nasjonale medarbeider- ne" blant "sine egne" ,og i MH pa 1970-tallet ser vi at disse star omtalt med navn og bilde side om side med misjonrerene.46 Ifra 1982 opph0rte LMFs l0nnsst0tte til nasjonale lrererinner; staten eller den nasjonale kirken tok selv over dette. Selv om man ikke lenger hadde 0konomisk ansvar, fortsatte man a nevne de nasjo- nale medarbeiderne ved navn pa b0nnelistene, og man holdt ogsa kontakt pa annet ViS.'7 LMF har hatt nasjonale medarbeidere i Etiopia, Hong Kong, India, Japan, Kamerun, Madagaskar, S0r- Afrika og Tanzania.
1.4 Admillistrasjollell
"Helt jhz begylllleisell par alt IJ\iIFs arbeid basertpJJiipilligbet.,,48 I LMFs tidligste lover star det nedfelt at forbundet ledes av en "Be- sryrelse" pa 5 medlemmer som velges ved arsm0tet siste 10rdag i oktober. Innad i sryret velges sa formann, viseformann, sekretrer og kasserer." Ottine Ottesen var LMFs f0rste formann frem til hun d0de i 1905 etter kort tids sykeleie. Henny Dons ble sa valgt til ny formann, en posisjon hun skulle beholde i imponerende 41 ar! I 1912 ble det vedtatt at et landssryre pa 7 medlemmer skulle velges ved landsm0tene avholdt hvert tredje arso Formann, kas- serer og sekretrer matte bo pa samme sted, i praksis ville dette si Oslo, ellers kunne de 4 resterende sryremedlemmene gjerne re- presentere andre deler av landet. I 1922 ble styret utvidet med ytterligere 2 medlemmer, til 9. I 1967 ble det vedtatt at alle landsdeler skulle ha 1 representant hver i sryret som na ble utvi- det til 10 medlemmer.51 Denne ordningen har i store trekk blitt opprettholdt frem til i dag, med et Arbeidsutvalg (AU) bestaende av formann, nestformann samt tre representanter fra 0stlandsom- radet. Det nye fra ar 2000 er at formannen bor i Molde. AU m0tes vanligvis i april og november; i januar og i forbindelse med sommerens m0te samles hele landsstyret.
NORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON 212002 77
Etter hvert som LMF vokste og gaveinntektene 0kte, fikk hovedkassereren et st0rre og st0rre ansvar." Aagot Rognaas (1881-1967) som ved siden av full lrererpost hadde kasserervervet i LMF i31 ar, innredet et "LMF-kontor" hjemme hos seg. I 1948 fikk LMF sin f0rste betalte arbeider idet Gudrun Hunding (d.
1980) overtok hovedkassererjobben; "LMF-kontoret" flyttet da over til hennes hybelleilighet. lfra 1959 fikk LMF leie et par rom pa Egede lnstituttet i Theresesgate 51 B. En enda st0rre begi- venhet var det da LMF fikk sitt "eget hjem" idet man overtok naboleiligheten til instituttet. Pr i dag er dette fremdeles LMFs kontor. Selv om LMF fikk en kasserer i full stilling, faIt det frem- deles mye arbeid pa formannen som til tider matte be om nedsatt lesetid i skolen for a greie dobbeltarbeidet. Lettelsen og gleden var star da man i1977 kunne ansette Hj0rdis Rogstad som LMFs f0rste landssekretrer, en stilling hun beholdt i 17 ar. Tomnn Lunde overtok landssekretrerstillingen i 1996. Ifra 2000 har hun fungert som "daglig leder" og redakt0r av MH. Ogsa i dag kommer "frivillige", pensjonerte misjonrerer ukentlig til kontorer og utf0rer forskjellig arbeid.53
LMF er en landsomfattende organisasjon med enkelrmed- lemmer, lokale grupper, misjonrerer i tjeneste ute, et landsstyre og et kontor som administrerer det hele. To viktige "bindeledd" har holdt organisasjonen sammen. Det ene er bladet Misjol1sbilsCII.
lfra 1905 begynte man a sende ut en "hektograferet skrivelse"
med felles b0nneemner og b0nnetekster til aile LMF- medlemmene, og fra november 1905 kom MH ut med et num- mer annenhver maned.54 Henny Dons redigerte bladet fra det startet og til 1947, avbrutt av en 15 ars pause da f0rst Julie Winsnes og senere Nancy Diesen tok seg av oppgaven. Selv om redakt0roppgaven senere i perioder ble utf0rt av andre, har gjerne formannen fungert som ansvarlig redakt0r. I dag kommer MH ut med 9 nummer hvert ar. Det andre "bindeleddet" er storm0nst- ringene av LMF-ere i sommerferiene: "Ved yare landsm0ter har vi atter og atter fatt oppleve styrken og velsignelsen ved dette stare: at vi alle er ett - i Jesus Kristus og tjenesten for ham!""
Landsm0tet pa Gj0vik i 1909 med 133 deltakere fra hele landet ble det f0fste i sitt slag. Siden har landsm0tene med fa unntak blitt avholdt hvert tredje ar, fra 1997 kalles de generalforsamling- er. Alt var lagttil rette for et landsm0te o%sa i juni 1940, krigsut- bruddet f0rte til at det hele matte avlyses. Krigsarene var i det hele tatt en "pr0velsens tid" for LMF-fellesskapet. Kontakten
78 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
med aUe utsendingene ble brutt, MH ble sranset i desember 1942, i lopet av de neste 2'/2 iirene ble det sendt ut 12 hilsener som "massekorsband". Blant annet pa grunn av reiserestriksjo- ner var det umulig a samles til landsomfattende moter under kri- gen, alternativet ble lokale og distriktsvise sommermoter." Stor var gjensynsgleden da man i 1946 igjen kunne avholde landsmote.
Mange hadde imidlertid "fatt smaken pa" arlige LMF-samlinger, og f1ere steder fortsatte "krigstidskikken" med lokale sommermo- ter. I 1957 ble det forste sommermote for aUe landets LMF-ere arrangert. Etter hvert ble det tradisjon a ha sommermoter de ar det ikke er landsmote eUer nordisk LMF-mote. (hvert 6. iir) 2. En LMF-profJ.1
2.1 MisjollsftJlJillisJlJe
"Hen~1Igir seierssollg, stor er ska,,,, ou kui,,,,er JlJed g/edesblldskop (So/JlJe 68,12)." I siste halvdel av det nittende arhundret finner vi i den protestantiske misjonsbevegelsen en mobilisering av kvinnelig innsats uten sidestykke." I Storbritannia, USA O
2
Canada forte denne sakalte "feminiseringen av misjonskreftene"0 til opprettel- sen av et femtitaUs kvinnelige misjonsselskap som sendte ut hundreder av kvinnelige, selvstendige (ugifte) misjoOlerer hvis arbeidsinnsats primrert skuUe rettes inn mot kvinner og barn.Misjonskvinneforeningsbevegelsen i Norge som ogsa skjot fart i siste halvdel av 1800-taUet, rna kunne sees som en del av den samme bevegelsen.61 Mens amerikanske kvinner arbeidet under mottoet "Women's Work for Women", bie identiteten som
"Kvindemission" utvilclet og slagordet "Kvinder hjrelper Kvin- der" brukt blant norske misjonskvinner. De vestlige, krisrne kvinner var kaUet til a arbeide og be for "hedningekvinnens"
sjelelige freise, omvendelsetil den kristne rro, i neste omgang ville dette fore til en frigjoring og en heving av kvinnens status i sam- funnet. Det var en utbredt oppfatning at kvinnene som levde i
"hedenske" samfunn i Afrika, Asia og i StiUehavet hadde en spe- sielt lav og fornedrende posisjon. Begrepet JlJisjollsftJlJillisJlJeer av norske forskere tatt i bruk for a forklare og forsta misjonskvinne- nes ideologi." Det diskuteres i hvor stor grad kristendommen virket frigjorende pa kvinner i Asia og Afrika og hvorvidt det foregikk en "eksport" av et vestlig synpa"feminitetJ).
LMF forklarte selv sin opprettelse som svar pa et tidens be- hov for kvinnelige misjonrerer: "Det var den hedenske kvinnes nod i Kina, India og de muhamedanske land som ved den tid
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002 79
begynte a kalle pa ktistne kvinner.,,63 Sammen med otganisasjo- nene Kvindelige Missionsarbeidere (1902)64 og Sykepleiernes Misjonsring(1921)65, var LMF det nrermeste man kom kvinnelige misjonsselskap i Norge. LMF ble riktignok ikke en egen utsen- dermisjon, som misjonskvinneforeningene fikk ogsa LMF en st0ttefunksjon. Men mens de tradisjonelle kvinneforeningene st0ttet moderorganisasjonens arbeid generelt, spesialiserte LMF seg pa utsendelse av kvinnelige lrererinnemisjonrerer i £lere mi- sjonsselskap. Mens de f0rste innordnet seg en struktur hvor menn fullstenrlig dominerte ledelsen, valgte lrererinnene a danne en ren kvinneorganisasjon. Dermed kunne de fritt bygge opp en organisasjon hvis formal, strategi og 0konomiske rlisposisjoner ble avgjort av kvinnene selv. Da LMF sa det som f0rsteprioritet a arbeide for a rektuttere "selvstendige", ugifte kvinner til mi- sjonsmarkene, var det ogsa naturlig a engasjere seg i sp0tsmalet omkting en misjonrerutdannelse for kvinner. Mens NMS hadde en Misjonsskole for menn i Stavanger, fantes det rundt 1900ikke noe tilsvarende tilbud for kvinner. Det var i NMS-kvinnektetser i Oslo at initiativet til en misjonsskole for kvinner f0tst ble tatt."
Den sakalte Damekomiteell fra 1900 engasjerte kvinneforeningene til a samle inn penger til prosjektet, de planla og organiserte et toarig kurs, de to f0tste elevene ble tatt opp i 1901 (for 0vrig de sammeto som ble LMFs f0tste reresmedlemmer, Stafseth og Lar- sen). Da initiativtakeren og drivktaften bak det hele, Bolette Gj0t (1835-1909) d0de, ble Henny Dons bedt om a overta formanns- vervet i Damekomiteen. Hovedledelsen i NMS anbefalte pa dette tidspunkt nedleggelse av kurset6' , men Damekomiteen og LMF fortsatte ufortt0dent pengeinnsamlingen til en "Kvindelig Mis- sionsskole". Henny Dons ble sendt pa sturlietur til Women's Mis- sionary College i Skottland i1911; i1912 ble Hjemmet for kvin- nelige misjonselever apnet med Dons som bestyrerinne.68 I peri- oden 1912-1919 drev LMF denne kvinnelige misjonsskolen i Oslo som ogsa var apen for elever fra andre misjonsselskap enn NMS69; ikke mindre enn32 unge kvinner fikk sin misjonrerutdan- nelse her. To viktige begivenheter i NMS i 1919 ble av LMF tol- ket som en seier og som en lenge etterlengtet anerkjennelse av kvinnelige misjonrerer. NMS vedtok at man ville opprette en misjonsskole for kvinner i Oslo, og i mai ble det for f0rste gang foretatt misjonrerinnvielse av kvinnelige misjonrerer. Det siste skjedde for 0vrig etter s0knad fra Damekomiteen og LMFs sty-
re.70
80 NQRSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 212002
LMFs misjonsfeministiske engasjement skuile ogsa fa konse- kvenser for det kvinnepolitiske engasjementet hjemme. LMF ble en drivkraft i arbeidet for a fa ogsa misjonskvinnene representert i orske Kvinners Nasjonalrad (NKN). I f0rste omgang gikk LMF som en av de f0fste 4 foreninger inn i Missionsarbeidernes Ring (MR). MR ble stiftet i 1907 av Bolerte Gj0f i et fors0k pa a samle misjonskvinneforeningene i et eget forbund for dererter a melde MR inn i NKN. MR-saken ble svrert kontroversieil, da skepsisen til sammenkobling meilom misjonssako~kvinnesak var stor bade i misjonskretser og kvinnesakskretser. I LMF med Henny Dons i spissen sa pa den europeiske kvinnesaksbevegelse som sryrt av "Misjonens Herre"; "Da Asien aabnede sig som mis- sionsmark, var Europas kvinder naaet saa langt, at de kunde gaa ud som Jrererinder, lreger og evangelister"n Det var derfor ikke mer enn naturlig at ogsa misjonskvinnene skulle engasjere seg i NKN. I tillegg ville man sammen med andre kristne kvinneorga- nisasjoner fors0ke a prege og pavirke den etter misjonskvinnenes oppfatning "bitre" og ateistiske norske variant av kvinnesaksbe- vegelsen i mer kristelig retning." I 1910 ble MR tart opp som en
"gren" i NKN, fra 1912 var LMF en egen gren med rett til to representanter. LMF-representantene deltok aktivt i denne para- plyorganisasjonen for alt kvinnearbeid i Norge, Henny Dons var blant annet en periode valgt til viseformann i NKN.
2.2 LamillllCl/s ka!!
"Dell klistl1e !amgjemil1g e,. en av de storste og viktigste gjemil1ge,.i Gilds like." 74 Lrereryrket var en av de f0rste profesjonene hvor ogsa kvinner fikk adgang. Ved inngangen til det 20. arhundret, hadde feminiseringen av lrererstanden i Kristiania nadd langt. Hva kjen- netegnet lrererinnene i hovedstaden? De hadde bakgrunn fra overkJasse- og h0yere middelkJassefamilier, de var politisk kon- servative men radikale kvinnepolitisk, og f1ere lrererinner hadde vrert blant pionerene i kvinnesaksbevegelsen.75 Det store f1ertailet av lrererinnene tilh0rte "den enslige stand", i 1910 var 90 % av aile bylrererinner ugift, 86 % av landslrererinnene." Det var store brytninger i den norske lrererstand i de f0rste tiar av 1900-tallet, Kristiania-lrererinner stod i bresjen for lrererinnenes brudd med Norges Lrererlag i 1911 og stiftelsen av Norges Lrererinneforbund i 1912. Utsagnet om at det finnes tre slags mennesker: menn, kvinner og lrererinner, sam er tilskrevet en markant, konservativ teologiprofessor, er selvsagt bade overdrevet og kanskje til og
NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 212002 8\
med ment humoristisk, men det sier likevellitt om hvordan lrerer- innene ble betraktet i enkelte leiren "De f0rste LMF-erne var kvinner av den typen du neiet for selv nar du m0tte dem syklen- de", snir det skrevet i et av organisasjonens jubileumsskrift."
Pionerene i LMF, lrererinner fra Kristiania, utviste samme profe- sjonelle, selvbevisste holdning tilmisjonsarbeidet som tilsitt yrke.
LMF var ikke bare en kvinnemisjon men ogsa en "skolemisjon", man konsentrerte seg om "skolearbeidet pa misjonsmarken", man 10nnet nasjonale lrererinner og sendte ut norske lrererinner. I hjemmearbeidet tok LMF riktignok opp arven fra kvinnefore- ningsbevegelsen med et nettverk av mindre st0ttegrupper. Men lrererinnene fant sin egen form pa arbeidet; m0ter 10rdag etter- middag til fordel for formiddagsm0ter pa hverdager, vektlegging av andelig fellesskap og misjonsstudier til fordel for "det ptaktis- ke virke", givertjeneste til fordel for basarinntekter. Som lrererin- ner var de ogsa bevisst sin mulighet til a formidle misjonskunn- skap i skolen. En periode drev mange av LMF-erne misjonsbar- neforeninger i skoleklassene sine, de sakalte "Solstraleforeninge-
e"79
n .
I sin avhandling om den amerikanske misjonskvinnebevegel- sen skriver Dana L. Robert at i en tid med mange begrensninger for kvinnens utfoldelse og tjeneste bade i samfunn og kirke, ble lrererinne<fierningen betraktet som en feminin parallell til ordinert tjeneste' Selv om kaUet dypest sett kunne vrere tila evangelisere, havnet mer eUer mindre aUe de kvinnelige misjonrerene i en eUer annen form for undervisningstjeneste. I den misjonsfeministiske tenkningen var ogsa urdanning et n0kkelord, utdanning var avgj0- rende for kvinners frigj0ring. De amerikanske kvinnene hadde selv erfart hvilke utfoldelsesmuligheter en h0yere utdanning gav, dette ville de gi videre til "hedningeverdenens" kvinner og barn.
Det er interessant a notere seg at mens den toneangivende tenk- ningen i norske misjonsselskap pa slutten av 1800-tallet var a plassere de kvinnelige misjonrerenes innsats i f.eks. undervisning inn under kategorien "det indirekte, sivilisatoriske" misjonsarbei- det, betraktet Henny Dons lrererinnegjerningen som et "direkte", evangeliserende arbeid. Da hun arbeidet for a finne st0tte til et norsk LMF, argumenterte hun med at lrererinnestanden var spesi- elt godt rustettil a ta opp et ytremisjonsarbeid: "Vi stir jo aUerede i et bestemt direkte arbeide for Guds riges udbredelse, det vilde altsaa blot vrere 'at udvide vore landemerker' noget."" De kristne lrererinnene stod i evangeliets tjeneste hjemme, "hver ny sJekt ma
82 NQRSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
vinnes for og av Jesus"", gjennom LMF utvidet de virkefeltet til
"jordens ender".
2.3 Ellhelsarbeid
"LM.F. harsim lJIedlellllJleri dim jorskjellige selskaper og blir el leveJ1de, sam/elidesen/rtIlJI) ell varlJJlJIodeifavl1 Jom oms/litter aile IJIcdSdJlJlJlCkjt1!r- lighel."83 LMF vokste fram som en frukt av et nordisk samarbeid, et samarbeid som fremdeles blir opprettholdt gjennom nordiske LMF-m0ter hvert sjette ar. Via sine utsendinger st0ttet LMF aUe de store, lutherske misjonsseJskap i Norge, i dag mottar ogsa flere ikke-Iutherske misjoner arlige gayer fra LMF. Fra f0fste stund la LMF seg pa en enhets- og samarbeidslinje. I de gryende enhets- bestrebelsene i norsk kirkeliv i de f0rste tiar av 1900-taUet, ble LMF en viktig akt0r. Men ogsa her handlet norske misjonskvin- ner i trad med "s0stre" i andre land, og forbindeJseslinjene meJ- 10m misjonssturliearbeid og enhetsarbeid skulle vise seg a vrere mange. Mens The World Missionary Conference i Erlinburgh i 1910 av kirke- og misjonshistorikere blir betraktet som en mile- prel og et startskudd for alt senere 0kumenisk og mellomkirkelig arbeid, er det mindre kjent at den f0fste internasjonale, 0kume- niske organisasjon av betydning ble stiftet av misjonskvinner heJe 22 Or tidligere. Ledere av britiske, canarliske og amerikanske kvinnemisjonsselskap dannet i 1888 The World's Missionary Committee of Christian Women i London.... De viktigste frukter av samarbeidet ble for det f0rste en sentralkomite for "the United Study of Missions", som fra ar 1900 hvert Or utgav tekstb0ker til bruk i misjonsstudiegrupper for kvinner, for det andre Kvinnenes Verdens B0nnedag fra 1923.
I 1909 fikk Henny Dons og Julie Winsnes reisestipend fra LMF for a kunne dra til England og delta pa en 0kumenisk som- merskole i Mundesly, hvor misjonssturlium i studieringer ble de- monstrert." De kom oppgl0dd tilbake, og LMFs styre tok initia- tiv til a kalle sammen en komite bestaende av representanter fra flere kristelige organisasjoner som skuUe arbeide for a igangsette sommerskoler for misjon ogsa i Norge. I 1911 ble den f0rste migollSsolllllle"koleJ1 avholdt pa Framnes med sa mange som 500 deJtakere. Samme h0St ble Norsk Misjonssturlierad stiftet, Henny Dons hadde naturlig nok sete ogsa her. Radet knyttet seg til den internasjonale misjonsstudiebevegelsen; egnet litteratur til bruk i sturliegrupper ble oversatt og publisert, og man fortsatte a arrang- ere arlige sommerskoler. I etterkant av en bibeJtime holdt pa
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2/2002 83
sommerskolen i 1917, utvildet det seg en teologisk strid innad i radet som satte en stopper for videre samarbeid. Under den f0rs- te misjonssommerskolen i 1911 var initiativtakeren til det hele Henny Dons, blitt bedt om a holde et foredrag om enhet.8l Grunnet restriksjonene for kvinners opptreden i kirker og for- samlingshus, matte foredraget holdes "ute i lunden".87 Dette hindret ikke Henny Dons fra a tale med myndighet om et emne hun var sv",rt opptatt avo Hun understreket at mangel pa kristen enhet er synd, og at
J
esu enhetsideal er "f",llesfolkelig og f",l- leskirkelig, internationalt og interdenominationalt".2.4 BOllllebeoegeise
"Bollllem tjelleste ma vam dell viktigsle i L.M.F.s arbeid, bOllnell i 101l1l-
kCl1lltlJel,t, og bOllnell som Jellesbollll.,,88 LMF har gjennom 100 ar betraktet seg selv som en b0nnebevegelse. Siste 10rdag hver ma- ned har v",rt felles b0nnedag for LMF-ere over hele verden. MH hadde fra f0rste nummer fokus pa aktuelle b0nneemner; b0nne- kort som vedlegg til MH ("LMFs viktigste verdipapir") og arlige ajourf0rte b0nnelister blir betraktet som de viktigste "arbeidsred- skap"." LMF var blant in.itiativtakernetil at ogsa norske kvinner kom med i det verdensomspennende b0nnefellesskapet Kvinne- nes Verdens B0nnedag (i dag Kvinnenes Internasjonale B0nne- dag). Det er selvsagt vanskelig a male og vurdere resultatet av b0nn; selv er man innad i LMF ikke i tvil om at nettopp fokuset pa b0nn har gitt resultater. Ethvert jubileum i organisasjonen har blitt feiret som et b0nnesvar og "et Guds under". At man fra den
"ringe begynnelse" med "de 5 f0fste", har opplevd vekst og framgang er en oppfyllelse av 10ftet om "den ene som skal bli til tusen". Den sterke f0lelsen av "tilh0righet, felleskap og varme,,90 som if01ge mange har preget LMF-fellesskapet ("For meg var LMFLioel"91), blir ogsa tolket som et resultat av b0nnefellesska- pet. M.isjon",rene er ikke i tvil om at LMFs b0nnetjeneste har hatt avgj0fende betydning for deres tjeneste: "Takk for hver en gave som bar det 0konomisk fram! Men det besle ao allvar at vi alltid var baret og omsluttet av bOllnem slerke amJel'
A
for en Iroslk of,· b·d 1,,92 og ra,;t1ar el et.
Konkll1sjon
L",rerinnenes M.isjonsforbund har aldri v",rt en stor og ruvende organisasjon i det norske misjonslandskapet, men LMFs bidrag til norsk misjonsarbeid og misjonstenkning rna sies a ha v",rt bane-
84 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
brytende. LMF ble dan net pa et tidspunkt da kvinnelige misjanre- rers innsats var spesielt etterspurt, ag malbevisst arbeidet de med rekruttering av, utdannelse far ag anerkjennelse av kvinnelige misjanrerer. Innenfar sin egen stand, blant lrererinnene, fikk LMF SlOr innflytelse. Hvilken betydning det har hatt far appvak- sende narske generasjaners rnisjansimeresse at sa mange lrererin- ner var LMF-medlemmer, kan vi bare tenke ass til. I det lcirkelige enhetsarbeidet i Narge var LMF blant de f0rste sam talte am, ag agsa i praksis levde ut bade internasjanalt ag tverrlcirkelig samar- beid. Til tross far star ag mangfaldig aktivitet ag virkelyst, LMF har 0nsket a betane bade sin eksistens ag sin framgang sam et resultat av Guds verk; man har hatt sin identitet i det a vrere en b0nnebevegelse.
Natet
1. "Den ringe begynnelsc" (Jakob 4,10) er overskriftenpa f0fstedel av Hem!} DOlls Minuebok (LMFs arkiv).
2. Sitatet er henter fra Lamilldemes lv!issiom-Forbuudi NOlge gle1lllelll 20 AarI902·1922, s7.
3. Den f01gcnde framstillingen av hvordan l..JVl.F ble stifter byggeriho- vedsak p~ PIV/oko// for LMF 1902-1911 (LMFs arkiv) og p~ Heml}
DollS Nlillllebok.
4. 1 de forskjellige jubileumsskrift opereres det med ulike antaUpa hvoe mange sam var innbudt, noen stedcr star det 20, andre steder 30. I f01ge protokollen feft20.september1902var ca. 15 invitert.
5. If01ge Henoy Dons' minnebok ble detvatgtet styre den 25.oktober.
if01ge oppropet JTill10rske laminder"(LMFsarkiv) sendt utinovem- ber1902,konstituerte et styre seg aUerede20.september.
6. Referat fra styremete 17. november 1902, PIVlokollfor U,1F 1902·
1911.
7. Ibid.
8. Dansk LMF ble stifteti1902.
9. Henny Dons skriveri sin mil1nebok at det ble holdt et stort stiftel- sesm0te for LMF i Fagerborg menighetshus den 25. oktober hvor misjomer Johnson holdt misjonsforedrag. Dette stemmer ikke over- ens med opplysningene i protokoUen, og vi ma sette SC0rre littilden- ne eootilen eriodringsbok.
10. Referat fra "Ekstra merle" 23. januar 1903, PIVlokollforLMF 1902- 1911.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISlON 2/2002 85
11. Hew!), Dom Millllebok.s 4-5.
12. MisjollJhi/stli (MH) nr 7,1992, s 226-227.
13. Referat fra b0nnem01e 25. februar 1903. Pm/oko/! for LMF 1902- 1911.
14. Hvoc ikke annet er nevnt bygger innholdct i dell p:l opplysningcr funnct i arsbecetninger og jubileumsskrift (LMFs arkiv).
15. Fca oppropet"Tilllonke larerillder".
16. Refer.t fra SlJ'rem0te 15. j.nu.r 1903. Pm/oko/!forUvtF1902-1911.
17. Gro Hagemann: Skoleftlk. Laremes his/oliei N01ge, Oslo 1992. s 161 og 294.
18. Tallene som viser antallet kvinnclige herere i Norge ec (med unntak av tallene for :lr 2000 sam bygger p:l opplysninger ffa Statisusk Sent- ralbycl) hentet fca Hagemann.
19. Dene emblemet er fremdeles avbildet p:l hvert nummer av MH.
20. Lttrerilldemes Nlissiom-Forblmd i NOIgegjeHllelll20An,. 1902-1922. s 15.
21. Den tidligere facmannen i\liriam Heidenstrarn forteller at hun ble medJemi1944 og fikk det averraskende lave medlemsnummeret 374.
Se MH nr 1, 1994, s 13.
22. MH nr 8, 1958, s 166.
23. Referat fra b0nnem0te 25. febru.r 1903, Pm/oka/!forUvfF1902-1911.
24. Ogs~ Elvine Olsen (1872-1967}, Aago' Rognaas (1881-1967) og Sigrid L0ken (1882-1964) fikk denne hedersbetegnelsen. Se f.eks.
MH nr 8,1960, s 185.
25. MH nr 1, 2000, s 29.
26. MH nr 7, 1992, s 236.
27. rlem!)' Dons Mhlllebok,512.
28. Lamilldemes Missiow-ForlmlldiNOIge g;'eJ/J/elll 20AnI' 1902-1922, s16 og 17.
29. Se f.eks. MH nr 1, 1953, s 15 og nr 3, 1958, s 55.
30. Se f.eks. MH nr 1,1959, s 22-23.
31. MH nr 2, 1998, s 38.
32. GjtllllOIll 40 AI; 1902-1942, Oslo 1946, s 13.
33. Refer., fra m0'e' 20. september 1902, ProlOkoll for LMF 1902-1911.
34. MH nr 2, 1993, s 44.
35. Gjtllllolll40A,; 1902·1942,Oslo 1946, s 9.
36. Hem!) DollS Mlimebok,s2.
37. "Paaskrif,", 14. febmar 1902, Pm/oka/!forUvfF1902-1911.
38. Larm'IIdemes Missiolls-ForblmdiNOIge gjeHNelll 20Anr1902-1922,s7.
39. MH, januar/febmar 1907, s 2.
86 NOR$K T1D$$KRlFT FOR MI$JON 212002
40. I lIr 2002 har LMF 8 utsendinger for NMS iBrasil, Etiapia, Japan, Kamerun, Madagaskar ag Thailand; 5 far Narsk Luthersk ~1isjans
sam band (NLM) i Bolivia, Eciopia, Japan og Tanzania; 4 for Nar- misjon i Aserbajdsjan, Bangladesh og Mali; 1 for Den Norske Is- raelsmisjan i Israel ag 1 far Den Evangelisk-Lutherske Frikirkes Yt- remisjon i Mali.
41. lfra 1950 gikk man overtila underholde en Ixrerinne ved den nystar- tede Samiske Ungdomsskole (etter hvert Den samiske folkehegskole) i Karasjok, en ordning sam varte til mid ten av 1970-tallet. I dag gir man arlig en gave til Norges Samemisjon.
42. Fra den ambulerende husmorskolen, som gav tilbud am kone kurs for unge kvinner ble opprettet i 1922, til den gikk inn og ble en fast Husmorskole iVads0, stettet altsa LMF skolen ved a undel'holde 2 Ixrerinner. I dag gir man hvert ar en gave til Finnmark krets av KFUK/KFUM, nettapp for ikkeIIglemme "de gamle" appgaver.
43. LMF-medlemmene hadde inngart en frivillig, intern avtale om at Finnmarksarbeidet skuUe stettes ved de sakalte "Fedselsdagskroner".
Pengene ble satt inn i et "fedselsdagsfond" og ble derfra fordelt til Li\'fFs arbeid i Finnmark. Finnrnarksarbeid herte ikke inn under
"den egentlige hedningernisjan" og man matte fione alternative macer a fioansiere deue arbeidet pa.
44. Inger Jacobsen som var pa vei til Romania i 1947. korn ikke lenger enn Ungaro og Budapest. Etter
a
ha arbeidet blant den jediske be- folkningen her i 2 Yz ar, ble hun igjen stanset i arbeidet. Da "derene apnet seg" i Israel kunne hun starte rnisjonsvirksornhet her i 1950. Se MH nr 6, 1952, s 166.45. J MH nr 2,1983, s 34, bur Margrerhe Arebekken (1900-1982), tiduge- re LMF utsending pa Madagaskar, omtalt som en som ivret for dette.
46. Se f.eks. MH nr 7, 1972, s 169-172.
47. Se f.eks. MH nr 6,1999,S155 ag nr 1,2001,S7.
48. ~H1 nr I, 1994,S13.
49. Lovefor Lterm'udemeJ missiousjOrbllud (LMFs arkiv).
so.
Hem!)' DollS JWimJebok, s 16.51. MH nr 3, 1968,S55.
52. Avsnittet am "LMF-kol1toret" er basert pi Miriam Heidenstreffis ac- tikkel i MH, nr I, 1994,S13-15.
53. Hvor star del av LMFs samlede inntekter har gatttil administrasjon?
"Stikkprevec" fra utvalgte regnskapsar viser felgcnde: i 1912 29 %,i 192217,5 %,i 1932 13 %, i 19425 %, i195118 %, i 1972 15 %, i 1992 27 % agi199727 %.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002
54. Henry Dons Minneba§ s 8.
55. I-tzrerinnerne: MiSanlforbund / 907 -/ 927, Oslo 1927 , s 1.1..
56. MH Juli/August, 1945, s 6.
57. MH November, 1945, s 2-4.
58. Det siteres i LMF-sammenheng ofte til dette bibelverset, se f.eks. MT
r 8,1952, s 732.
59. Se f.eks. Patttcia R. Hi-ll: Tbe lTorld Tbeir Hoøsehold: The Ameican Women's Foreign Mission Mauement and Caltaral Trantformatian, 1870- 1920, The Univetsity of Michigan Press, Ann Atbor 1985. Ruth Compton Brouwet: New lYornen;t'ar Gad: Canadian Presbltaian [Yomen and India Missionq / 871-1 974, University of Toronto Press, Toronto
1990. Dana L. Robert: Ameican lYonen in Mission: A Sodal History of
Tbeir Thoøght and Practice, Mercer University Press, Macon, Georgia 1996.
60. Uttrykket er hentet fra Lrne Nyhagen Predelli's artikkel "Emansipa- sjon av kvinner hjemme og ute; Misjonsfeminisme og dens mottakel- se blant misjonsbevegelse og kvinnebevegelse", Nltt aru kuinneforck- ning m 3-4,1998, s. 37-51.
61. I{ristin Fjelde Tjelle: "Kuinder blcper Kuinder". Milanskuinneforeningsbe- uegelsen i Norge /850 - 79/0, tpublisert hovedoppgave i historie, Uni- versitetet i Oslo, 1990.
62. Predelli, op.cit. og Lisbeth Mikaelsson: Ka//et: ekko. Stadier i mijon ag
ulubiograf, Dt. philos.-avhandling i religionshistorie, Universitetet i
Bergen,2000, s. 53-59.
63. MH u 8,1952, s 132.
64. I 1894 ble det i Sverige stiftet en organisasjon med navnet Kuinnekga Missiont-Arbetare, i 1900 fikk Danmark en Lignende organisasjon, og i 1902 stiftet Marie Anker og Made Sinding KMÅ i Norge. KMA stØttet forskjellige tlper norsk misjonsvirksomhet via kvinnelige ut- sendinger.
65. Slkepkiernes Miyontring stiftet i 1921 av Johanne Høeg, b1e organisert etter LMF mØnster med enkeltmedlemmer og grupper i hjemmear- beidet og sykepleiere i ulike misjoners tjeneste som utsendinger.
66. Tjelle, op.cit., s 150-154.
67. Aud Sæverås: I samtale med Jahanne Høeg OsIo 1986, s 100.
68. Henry Dons Minnebak, s 14-1.5 og1.7.
69. I(vinnelige misjonæter frabåde Santaimisjonen, Norsk Luthersk I{i- namisjonsfotbund, Schrøedermisjonen og Norsk Finnemisjon var elever ved skolen. Se Sæverås, op.cit., s 102.
70. Henny Dons Minnebak, s 29-30.
81
88 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002
71. Se Tjelle, op.cit., s 187-204 og Predeili, op.cit.
22. Tidsskriftet Høsmoderen, 1907, s 95.
73. Henry Dom Minnebok, s 24.
74. MH nr 1, 1953, s 15.
75. Hagemann, s 135-156.
76. Ibid., s 173.
77. I Olaf Golf: Maie Monsen - Kinamiyonar- bønnekjempe - kuinneaktiuist, Oslo 2000, s 91, blir det hevdet at professor i teologi Sigutd §Ø. Od- tand (1857-1937) skal ha kommet med denne uttalelsen.
78. MH m7,1992,s243.
79. Ibid., s 244-245.
80. Robert, op.cit., s 1.60-1.62.
81. Btev til Matie Hærem, 1,2. apn\ 1902, Protokoll for LMF 1902-1911.
82. MH nr 1, 1953, s 15.
83. Gjennem 40 År, / 902 -t 942, Oslo 1946, s 1,2.
84. R. Pierce Beaver: A// I'oues Exæ//iøg. American Protestant lYomen in World Mission, §Øm.B.Eetdmans Publishing Co., Michigan 1968, s
143-175.
85. Se HennlDonsMinnebok,s 11,MH m 9,1952,s178-179 ogMHnrT,
1992, s 224.
Foredraget er gjengitt i sin helhet i MH nr 6,1,971,
s
41.-44.MH nr 4,19L1,s28.
LMFs 41. årsberetning 1942-1943.
MH nr 2, 1.993, s 48 og nt 2, 1998, s 39.
MH nr 7,1,992, s 245.
MH nt 7 ,1972, s 1.67.
Gjennom 10 år, 1 902-1 942, s 69.
86.
87.
88.
89.
90.
91.
92.
Kistin flelde !el/e, t. 1965. Cand.philol. Universitetet i Oslo 1991.
Skrev hovedfagsoppgave
i
histoiie om misionskvinneforenings- bevegelseni
N;rge- -Siden 1993 LMF-medlem og misjonær fot NMS iJapan.NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002 89
100 years of the Norwegian Female Teachers Missionary Association
The "Female Teachers Mission Association" (LMF) has never been a giant among Norwegian mission organizations, but they have been pioneers in forming the way of mission working and thinking. LMF was formed at a time when female missionaries were in demand, and they worked zealously with recruiting, edu- cating and sending female missionaries. LMF had a great influ- ence on female teachers, and was also in a position to give future generations interest in and information about Christian missions abroad. In the work for Christian unity LMF was among the fIrst organizations to not only talk, but also live out ecumenical ideals.
In spite of its energetic and diverse style, LMF has always stressed its existence and prosperity as a result of God's work, and its identity as a prayer movement.
90 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002
LMFs formenn,
sekretærer, kasserere,redaktører
av Mis jonshilsen
1902-2002Forruenn
l-.an ds s e kre tarer f re da ky o ns s e kretarer. for Miy on s hi ls e n
1,902-1905 Hennv Dons 1.9 29 -19 52 Aagot Rognaas 1905-1909 Christiane
Eckhoff
1.952-l,962GudrunHunding*1902-1905 Ottine Ottesen 1905-1946 Henny Dons 1946-1956 Sigrid Løken 1956-1960 Asta Opsahl
1,9 60 -1,97 0 Helene B j erknes
1,909 -19 11 Magnhild Duus
1,9 1, 1 -1927 Julie §Øinsnes (redaktør/sekr.)
1927 -1.929 Anna Johansen Holte
Hoaedkasserere
1.902-1.91.1 Elvine Olsen 1911-1921Made Olsen
1,921. -19 52 Aagot Rognaas 1952-1.97 1. Gudrun Hundingx Ansu arlig re da ktør au Miy o n t hi. ls e n
1905-1914 Henny Dons
19 1 4-19 27 J:u/rte \fi/insnes 1927-1929 Nancy Diesen 1,929-1947 Henny Dons
1.947 -1.952 Sigrid Løken
197 0 -197 9 Miriam Heidenstrøm
1,97 9 -1988 Randi Ingwardo 1988-1.997 Irene Biørnsborg 1997 -2000 H)ørdis Rogstad
2000-
I{aren Andrine Flatø1962-1977 Anneken Reschx 1977 -1996 Hjørdis Rogstad*
1996-
Torunn Lundex1.97 1. -1.9 83 Anneken Reschx 19 83 -1.99 5 Harrtet Strømx 1995-1,999 Kirsten Hammerx
1.999-
Ruth Notdseth*1952-1.960 Asta Opsahl
(1.959 -1.9 62 Erna Modahl (redaksionssekretær) 19(10--2000 LMFs fotmenn 2000- Totunn Lundex
Navn rned stjerne = ansatte i organisasjonen, de andre er styremed- Iemmer eller frivillige.
Oversikten er utarbeidet av Torunn Lunde. I{ilder: LMFs protokoller
1902 -, Misjonshilsen 1905
