Samtalekort om kroppsregler
Lill-Tove Veimæl og Venke Giske
Dagens tema
• Presentasjon av barnehuset
• Kort om konsultasjonsteamet
• Samtalekort om kroppsregler Om forebygging
Om prosjektet og utarbeidelsen av de norske kroppskortene
• Samiske samtalekort om kroppsregler
Om prosjektet og presentasjon av det ferdige produktet
• Spørsmål og kommentarer
Presentasjon av barnehuset
• Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet.
• Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.
• Straffesaken står helt sentralt i barnehusenes
virksomhet. At det foreligger en straffesak er selve forutsetningen for målgruppens inngang til
barnehusene.
Den norske barnehusmodellen
• En helhetlig tilnærming under samme tak:
– Tilrettelagte avhør
– Rettsmedisinsk undersøkelse – Oppfølging og behandling
– Kompetanseheving, rådgivning og veiledning
Ideen med Barnehuset
11.02.2010
Bemanning
• Daglig leder (psykologspesialist)
• To førstekonsulenter, en konsulent
• Tre psykologer, inkl. en med nasjonalt ansvar for ivaretakelse av samiske barn
• 7 seniorrådgivere
• Barneleger og tannleger (avtale med UNN og TKNN)
Oversikt over barn til avhør
De minste barna
Dommeravhør/tilrettelagte avhør.
År Totalt < 7 år Andel i %
2009 98 33 34%
2010 156 41 27%
2011 252 63 25%
2012 275 65 24%
2013 330 116 35%
2014 381 96 25%
2015 476 283 59%
2016 503 116 23%
2017 392 43 11 %
2018 407 50 12%
Definert målgruppe
• Barn/unge opp til 16 år
• Voksne psykisk utviklingshemmede
• Utsatt for:
• Seksuelle overgrep.
• Vold, barnemishandling, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
• Barn som har vært vitne til vold.
• I tillegg: Unge mistenkte
• Risikovurdering på unge overgripere.
Kartlegging og oppfølging
• Observasjon og samtale – alle
• Spesifikk utredning – ved indikasjon
• Grundigere utredning – på bestilling
Behandlingstilbud ved Barnehuset
Psykologisk behandling
Kriseintervensjoner/
Oppfølging
Vurderingssamtale/ Kartlegging
Alle får tilbud De fleste tar imot
EMDR, TF-CBT
Psykologisk førstehjelp
Formidling til
lokalt hjelpeapparat
Informasjon om traumereaksjoner
Oppfølging og behandling
• Forebyggende perspektiv.
• Direkte og/eller indirekte tiltak overfor barn/omsorgsbasen (korttidsoppfølging).
• Videreformidling til lokalt hjelpeapparat ved behov.
• Tett samarbeid med involverte instanser (ofte barnevern, politi)
Oppfølging og behandling
• Akutte støttesamtaler
– Etter avhør og i dagene etterpå
• Foreldresamtaler
– Ikke foreldre som selv er mistenkte i saken
• Behandling/terapi
– Traumefokusert, EMDR, familieterapi, gruppeterapi, Abuse clarification
Venterom
Snakkerom
Kjøkken
Undersøkelsesrom
Barnehuset i Kirkenes- 150318
Konsultasjonsteamet
• Et tverrfaglig sammensatt team som skal bistå ved konsultasjon til fagmilljøet i nord i saker der man har mistanke om eller er i ferd med å avdekke:
• Seksuelle overgrep mot barn og unge
• Vold i nære relasjoner
• Omsorgssvikt
• Kjønnslemlestelse og radikalisering
Konsultasjonsteamet
• Tverrfaglig konsultasjon tilbys via
telefonkonferanse, videomøter, evt personlig oppmøte
• Hver onsdag fra 1200-1530.
• Opprettet i 2001
• Alle som i sin yrkesutøvelse kommer i kontakt med barn, unge og andre særlig sårbare
personer kan kontakte konsultasjonsteamet
• Stå ikke alene!
Konsultasjonsteamet
• Barnemedisin
• Helsesykepleier
• Barnevern
• Skole
• Politiet
• SMISO (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep)
• Statens barnehus
• RVTS Nord
• Familievernkontoret
• Alternativ til vold
Hvorfor forebygging
Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse om egen kropp og å
bevisstgjøre de rundt egne og andres grenser.
Naturlige alderstilpassede samtaler vil gi de et språk og formidlingsevne om disse temaene.
Kunnskap om gode og vonde hemmeligheter gir rammer for når en skal fortelle til voksne.
Tema henger nøye sammen med andre tema som
eksempelvis følelser og respekt m.m og bidrar til økt selvfølelse.
Trygge barn med kunnskap og formidlingsevne
Vold i barndommen
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Rapport nr. 1/2014
Intervju av 2435 kvinner og 2092 menn 18 – 75 år
• 10 % gutter og 9,9% jenter hadde opplevd fysisk vold mellom foreldre.
• 15,4% jenter og 11,2% gutter hadde opplevd psykisk vold fra foresatte.
• Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder.
NKVTS' undersøkelse
Seksuelle overgrep
• 10, 2 % kvinner og 3,5 % menn hadde hatt
seksuell kontakt med en minst 5 år eldre person før fylte 13 år
• 4% kvinner og 1,5% menn hadde opplevd seksuell omgang (inntrengning, oralsex,
analsex) før fylte 13 år – gjennomsnittlig 8 år gamle. (1 av 4 hadde aldri fortalt det til noen).
Statistikk fra samiske forhold
• En undersøkelse fra 2015 viser at nesten
halvparten av samiske kvinner har vært utsatt for vold – inkluderer både psykisk, fysisk og seksuell vold.
• 22 prosent oppgir at de har vært utsatt for seksuell vold.
Barna bærer erfaringen med seg inn i voksenlivet
Barndomstraumer synes å være en avgjørende etiologisk faktor i utviklingen av en rekke
alvorlige psykiske lidelser.
Ubearbeidet gir de både psykisk og fysisk uhelse!
Ny norsk undersøkelse
Gjennomsnittlig tar det 17,2 år fra noen opplever seksuelle overgrep til de forteller om det
Lavere alder ved første overgrep, kjent overgriper (spesielt i samme husstand/ kvinne)gir lengre
latenstid
Mange og alvorlige symptomer for de som ventet lenge med å fortelle
Steine et al.; Langvarig taushet om seksuelle overgrep
Helse hos barn som kommer til Statens barnehus
• Mer en dobbelt så stor risiko for psykiske lidelser hos de som er utsatt for vold eller overgrep
– 54% av de som har depresjon
– 67 % av de som forsøker selvmord
– Størst vansker hos de som utsettes for seksuelle og emosjonelle overgrep i barndommen.
(Myhre, Syringen og Augusti i Skjøren, Bakketeig, Bjørnholdt og Mossige (2019) "vold i nære relasjoner"
ACE- studiene
• ”The Adverse Childood Experiences Study,
(Felitti et.al. 1998) spurte 13 491 personer som kom til sykehus for somatisk konsultasjon,
70.5% svarte: 50% hadde erfart mer enn ett barndomstraume
• Sterk sammenheng mellom traumer i barndom og senere somatiske og psykologiske
helseproblemer (Kirkengen, 2005)
Samtalekort om kroppsregler
Samtalekort om kroppsregler
Kortenes historie Film
Samtalekort om kroppsregler
https://vimeo.com/album/4249112/video/264 646348
Samiske samtalekort om kroppsregler
• Utarbeidet ved hjelp av midler fra
Fylkesmannen i Troms og Finnmark, samt Fylkesmannen i Nordland.
• Lang prosess
• Samarbeid mellom dyktige oversettere og illustratør.
• Fått tilbakemeldinger fra noen barnehager underveis.
Utfordringer
• Kropp og seksualitet er ikke akkurat et naturlig samtaletema for oss samer.
• Samiske benevnelser for kjønnsorganer, spesielt for det kvinnelige kjønnsorgan.
Når barn forteller
• Ta barnet til side og la det fortelle fritt og uten press.
• Husk å skriv ned hvordan du spør og hva barnet forteller, så ordrett som mulig.
• Still åpne spørsmål.
• Du kan spørre om siste gang det skjedde.
• Hvis seksuelle overgrep har skjedd innen 72 timer er det viktig å sikre biologiske spor. Ta
kontakt med lege eller politi umiddelbart. Barnet må ikke dusje eller vaske seg. Klær oppbevares tørt og hver for seg. Pakk ikke klær inn i
plastposer.
Når barn forteller og du blir bekymret.
Samtalekort om kroppsregler
• Mistanke må ikke gjøres kjent før anmeldelse. Sikre at du ikke er alene med din mistanke. Du kan henvende deg til nærmeste overordnede eller ringe ditt
lokale hjelpeapparat for å drøfte saken anonymt.
• Noter ned hva mistanken besto i og når du fikk den. Fortsett å
føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet. Notatene kan bli viktige under etterforskning, rettssak eller barnevernssak.
Hvorfor er dette viktig
for oss?
«Konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er uten tvil et av våre største folkehelseproblemer.
Vonde erfaringer går ut over helsen i et livsløpsperspektiv.
Først de siste årene har vi forstått hvor bredt slike erfaringer
rammer.»
(Dag Nordanger, forsker ved RVTS Vest)
Takk for oss!
Kontaktinfo:
Lill-Tove Veimæl
lill-tove.veimael@politiet.no Tlf: 989 08048
Venke Giske
venke.giske@politiet.no