Voldens ansikt Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner

Voldens ansikt

Ungdoms erfaring med vold

i Oslo og landkommuner

Heidi Gautun

Voldens ansikt

Ungdoms erfaring med vold i Oslo og landkommuner

Fafo-rapport 189

© Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN 82-7422-148-6

Omslag: Agneta Kolstad Trykk: __ Falch Hurtigtrykk

Innhold

Forord ... 5

Sammendrag ... 6

Kapittel 1 Voldens ansikt ... ... ... 11

Problemstillinger ......^...^........ Il Gangen i rapporten ........... 15

Del I Voldsutviklingen ... 17

Kapittel 2 Vold før og nå ... ... ... 19

Dagens voldsbilde ... ....... 19

Voldsforbrytelsene øker ....^.......... 21

Norge er fortsatt et trygt land i verden ... 24

Mindre barnekriminalitet og mer ungdomskriminalitet ... 24

Oslo er farligere enn andre steder i landet ... 25

Oppsummering ... ... 25

Kapittel 3 Hvem utøver vold, og hvorfor? ... 27

Voldsutøverne er ofte unge, men stort sett over 18 år ....^... 27

Voldsutøverne er som oftest menn ....... 28

Voldsutøverne bor ofte i storby ........... 28

Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand ....... 29

Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser ....^.... 29

Lavstatusgrupper straffes oftest for kriminalitet. ^.......^... 30

Innvandrerungdom er ikke mer voldelige enn annen ungdom ^....^.....^. 31

Hvorfor blir ungdom voldsforbrytere? ........^.... 34

Hvorfor er de fleste voldsutøvere menn? ... 36

Hvorfor er kriminalitet og vold mer utbredt i Oslo enn andre steder i landet? 36 Oppsummering ^...^........^...... ... 37

Kapittel 4 Hvem er voldsofrene? ... 39

Voldsofre i Oslo ....^....^......^........^....^........... 41

Frykt for vold ..................^..^....^..^... 42

Oppsummering ....^......^....^...^....... 43

Del Il En undersøkelse av ungdom og vold i Oslo og landkommuner ... 45

Kapittel 5 Erfaringer med vold ... .4 7 Oslo-ungdom utsettes for mer vold og ser mer vold enn ungdom på landet ^.. 48

Gutter utsettes oftere for vold og ser oftere voldsepisoder enn jenter ... 49

Yngre ungdom er mer utsatt og ser oftere vold enn eldre ungdom ... 51

Innvandrerungdom: Oftere utsatt for vold og trusler ... 52

Vold i ulike bydelsområder i Oslo ....... 53

Oppsummering ........ 55

Kapittel 6 Frykt for vold ...^.... 57

Frykt for vold er utbredt blant Oslo-ungdom ... . . . ... 58

Mestringsstrategier ... 60

Jenter er oftere engstelige enn gutter ... 61

Det er mer frykt blant ungdom når de blir eldre ^....... 63

Frykt er ikke mer utbredt blant innvandrerungdom ... . . ... ... 64

Bydelsområder i Oslo ... ... 65

Oppsummering ....^....... 68

Kapittel 7 Holdninger til og forestillinger om vold ...^.... 71

Det er spennende å se voldsfilmer, men ubehagelig å være vitne til vold ^... 71

Nesten en av ti Oslo-ungdommer væpner seg' ....... 72

Mer og grovere vold i nærmiljøet ... ... ... 72

Alkohollrusmiddelutvikling ... 73

En av to unge i Oslo mener innvandrerungdom er mer voldelig enn annen ungdom ... 74

Hvem synes det er spennende å se voldsfilmer? ... 75

Hvem synes det er ubehagelig å være vitne til voldsepisoder? ^{. ..}.....^... 75

Hvilke ungdommer væpner seg? ... 75

Hvem opplever og hører mer om vold i nærmiljøet? .... 76

Alkholl rus og vold ....^....^.. 77

Innvandrerungdom og vold ....... 77

Oppsummering ... . ... 77

Kapittel 8 Avslutning ...^.... 79

Økt vold de siste 30 årene . . ... . . ... ... 79

Farligere å være ung i Oslo enn andre steder i landet ... ... 79

Frykt for vold er mer utbredt blant ungdom i Oslo ... 81

Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt ... 81

Frykt for vold påvirker atferden til ungdom ... ... ... . ... 82

Innvandrerungdom: ofte utsatt for vold og trakassering ... 82

Gutter utsettes for vold - jenter er redde for å bli utsatt for vold ... 83

Ungdom i ulike bydelsområder skiller seg lite fra hverandre ... 84

Ungdom liker ikke vold ... ... 84

Referanser ... ... 85

Vedlegg 1 Undersøkelsen om ungdom og vold i Oslo og landkommuner ^... 89

Vedlegg 2 Spørreskjema ^....... . . ... 91

Vedlegg 3 Tabeller ... 97 4

Forord

Mange er i dag bekymret for voldsutviklingen i samfunnet. Mediene er fulle av voldsoppslag, og folk er redde for at volden stadig brer om seg, særlig i de store byene. Voldsproblemene er satt på dagsordenen, og flere arbeider i dag for å redusere volden. Norges Røde Kors og Uni-Storebrand samarbeider om stopp volden-prosjektet og har bedt Fafo om å gjennomføre et prosjekt om ungdom og vold i Oslo. Ungdomsprosjektet er delfinansiert av stiftelsen Uni.

Prosjektet har hatt to formål, for det første å gi en oppsummering av kunnskapstatus når det gjelder vold i Oslo, for det andre å avdekke unges holdninger til og erfaringer med vold. Denne kunnskapen er brakt til veie gjennom en undersøkelse om ungdom og vold høsten 1995. På oppdrag fra Fafo gjennomførte Opinion telefonintervjuundersøkelsen av et utvalg ung­

dom i Oslo og et utvalg ungdom i landkommuner. Idar Eidseth i Opinion har hatt ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen og skal ha takk for et godt samarbeid, gode kommentarer til spørreskjemaet og for et godt utført arbeid.

Jeg vil også takke Trond Danielsen ved Kriminalomsorgens utdannings­

senter for kommentarer til første del av rapporten. I referansegruppen for prosjektet har direktør Jon M. Hippe fra Uni Storebrand, prosjektleder­

Morten Norvang fra Oslo Røde Kors og rådgiver Kjell Terje Ringdal fra Konsensus Kommunikasjon bidratt med innspill og kommentarer under­

veis i arbeidet. Takk for nyttige og spennende diskusjoner. Kollegaer ved Fafo har gitt meg gode råd både i arbeidet med spørreskjemaet og rapport­

skrivingen. Jeg vil spesielt takke Tone Flønen for god støtte og veiledning gjennom hele prosjektperioden. Til slutt vil jeg takke Fafos publikasjons­

avdeling ved Bente Bakken og Jon S. Lahlum for ferdigstilling av rapporten.

Oslo, februar 1 996 Heidi Gautun

5

Sammendrag

Kapittel 1 Voldens ansikt

I rapporten vil følgende spørsmål bli belyst:

- Er det mindre vold i Norge enn i andre land?

- Har det blitt mer vold i de siste årene, og har volden blitt grovere?

- Er Oslo spesielt voldelig?

- Hvem utøver vold, og hvorfor?

- Hvem utsettes for vold?

Har innvandrerungdom andre voldserfaringer en annen ungdom?

- Er ungdom redd for vold?

- Hvordan påvirker vold ungdoms atferd?

- Hvilke holdninger har ungdom til vold?

Problemstillingene blir belyst ved hjelp av kriminalstatistikken og litte­

ratur/forskning som foreligger om vold. I tillegg er det utført en intervju­

undersøkelse av 1400 ungdommer i alderen 15-24 år i Oslo og i noen ut­

valgte landkommuner, i oktober og november 1995.

Del I Voldsutviklingen

Kapi ttel 2 Vold for

n å

* Norge er fortsatt et trygt land og har mindre problemer med voldskri­

minalitet enn andre land.

* Kriminalstatistikken viser at det i løpet av de siste 30 årene har vært en økning i omfanget av registrert vold, og at volden er blitt grovere.

* Intervjuundersøkelser fra 1971 til og med 1981 viser og en økning i andel personer som oppgir at de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold.

* Intervjuundersøkelser fra 1983 til og med 1991 viser

ikke

* Volden har økt blant utsatte grupper i befolkningen, men ikke blant folk flest.

* Den registrerte barnekriminaliteten har gått ned, men ungdomskrimi­

nali teten har økt.

6

* Det anmeldes flere voldslovbrudd i Oslo enn andre steder i landet, også

sammenlignet med andre byer. .

* Det er en større andel av befolkningen i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet.

Kapittel 3 Hvem utøver vold og hvorfor?

* Voldsutøvere har ofte selv vært utsatt for vold.

* Voldsutøverne er stort sett i alderen 18 til 39 år.

* Voldsutøvere i aldersgruppen 25-39 år siktes oftest for grov vold, vold- tekt, drap og drapsforsøk.

* Voldsutøverne er stort sett menn.

* Voldsutøverne bor oftest i storby.

* Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand.

* Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser.

* Innvandrerungdom utøver like mye vold som annen ungdom.

Årsakene til at det ottest er unge menn i Oslo som utøver vold er:

at ungdom er ien risikoalder for å begå kriminelle handlinger.

at menn og kvinner sosialiseres ulikt. Dessuten er en rekke forhold som atferdsforstyrrelser, alkoholisme, stoffmisbruk og arbeidsledighet også mer utbredt blant menn. Disse forholdene henger ofte sammen med volds­

bruk.

at familien og nærmiljøets kontroll med de unge er svakere enn andre steder i landet. Modeller for asosialitet og rus bruk er også større i Oslo' enn andre st�der.

Kapittel 4 Hvem er voldsofrene?

* Om lag 200 000 personer i Norge i alderen 16-79 år ble i 1 993 utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold.

* De fleste utsettes ikke for grov vold, det vil si vold som gir dem stor fysisk skade.

* Det er flere i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet. I 1 992 ble en av ti i Oslo utsatt for vold/ og eller alvorlige trusler om vold. I landet som helhet ble seks prosent av befolkningen utsatt for voldItrusler i 1 993.

* Voldsutøvere og voldsofre er ofte en og samme person.

* Yngre utsettes for mer vold enn eldre, både i Oslo og andre steder i landet.

* En undersøkelse i Oslo i 1 992 viser at unge menn oftere utsettes for vold enn kvinner, men unge kvinner utsettes oftere for trusler.

* Befolkningen i ytre by sør og indre by øst er ottest utsatt for vold/trusler om vold. Befolkningen i ytre by vest er minst utsatt.

7

* Det er flere som er redde for å bli utsatt for vold enn som faktisk utsettes for vold.

* Frykten for vold har økt mer i løpet av de siste årene enn økningen i omfanget av vold.

* Menn utsettes hyppigst for vold, men kvinner er oftere redd for å bli utsatt for vold.

* Unge mennesker utsettes oftest for vold, men eldre er oftere redde for å bli utsatt for vold.

Del Il En undersøkelse av ungdom og vold i Oslo og landkommuner

Kapittel 5 Erfaring med vold

* Osloungdom er mer voldsutsatt enn ungdom i landkommuner. En av fem ungdommer i Oslo har vært utsatt for vold og/eller alvorlig trussel om vold i 1995. Drøyt en av ti ungdommer i landkommuner har vært utsatt for det samme.

* Flere gutter enn jenter oppgir at de har vært utsatt for voldItrusler.

* Yngre ungdom er i større grad enn eldre ungdom utsatt for voldItrusler.

* Innvandrerungdom utsettes oftere for voldItrusler enn andre ungdom- mer.

* Godt over 50 prosent av ungdommene har sett andre bli utsatt for vold, sterk mobbing eller utpressing i 1995.

* Oslo-ungdom er oftere enn ungdommer fra landkommuner vime til vold og/ eller mobbing.

* Seks prosent av ungdom i Oslo, det vi si 1500 ungdommer, har sett andre bli stukket med kniv i løpet av det siste året. Ungdom fra landkommu­

ner er sjeldnere tilskuere til knivstikking.

* Gutter ser oftere enn jenter at andre blir utsatt for vold.

* Yngre ungdom ser oftere enn eldre ungdom at andre blir utsatt for vold.

Kapittel 6 Frykt for vold

* En av to ungdommer i Oslo har i løpet av det siste året vært engstelig for å gå ut på kino, diskotek, besøke sentrum av Oslo eller reise med t­

bane om kvelden, fordi de har vært redde for å bli utsatt for vold/sterk mobbing. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som er redde for å gå ut om kveldene.

* Hver femte Oslo-ungdom sier de har vært redde en eller flere ganger når de har gått på skolen eller besøkt venner i nærmiljøet. Det er knapt no­

en i landkommunene som uttrykker samme typen redsel.

* Jenter er oftere engstelige enn gutter.

8

* Frykt er mer utbredt blant eldre ungdom enn blant yngre ungdom.

* Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt. Det er også mange unge som begrunner frykten med at det er mye snakk om vold i vennekretsen. Det er et mindretall av ungdommene som sier fryk­

ten skyldes at de selv har vært utsatt for vold eller mobbing.

* Et stort flertall av ungdom i Oslo tar i bruk en eller flere strategier for å føle seg tryggere i gitte situasjoner. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som svarer det samme.

* De to vanligste måtene å passe seg på, er å la være å oppsøke spesielle steder og å gå sammen med andre

* Det er ra som væpner seg i selvforsvar. Fire prosent av ungdom i Oslo sier de går med slagvåpen, kniv, spraygass eller lignende for å beskytte seg.

* Det er mer vanlig at jenter tar i bruk en eller flere strategier for å beskytte seg, enn det er for gutter.

* Eldre ungdom passer seg mer enn yngre ungdom.

* Innvandrerungdom gjør sjeldnere enn andre ungdommer noe bestemt for å unngå å komme i situasjoner der de blir utrygge eller kan bli utsatt for vold.

Kapittel

Holdninger til ogforestillinger om vold

* De fleste ungdommer synes det er spennende å se voldsfilmer, men synes det er ubehagelig å være tilskuer til vold. Flere gutter enn jenter synes det er spennende å se voldsfilmer, og jenter synes oftere det er ubehagelig å være tilskuer til vold.

* Nesten en av ti Oslo-ungdommer oppgir at de går med kniv, slagvåpen eller lignende når de går ut på kino, diskotek, til sentrum o.l. Ungdom i Oslo bærer oftere våpen enn ungdom fra landkommuner. Jenter bærer våpen like ofte som gutter, i Oslo.

* Nesten tre av ti ungdommer i Oslo sier de opplever mer vold i nærmil­

jøet i dag enn for to år siden. Færre ungdommer fra landkommunene svarer det samme.

* En av to Oslo-ungdommer sier de hører mer om vold i nærmiljøet i dag enn for to år siden.

* Jenter oppgir oftere enn gutter at de hører mer om vold nå enn før.

* En av to ungdommer i Oslo mener volden i nærmiljøet er blitt grovere i løpet av de to siste årene. Ungdom i Oslo oppgir oftere at volden i nær­

miljøet er blitt grovere enn ungdom i landkommunene.

* En av to ungdommer, i Oslo og i landkommunene, oppgir at det er mer alkohol/rusmidler i nærmiljøet nå enn for to år siden.

* En av to unge i Oslo mener innvandrerungdom er mer voldelig enn annen ungdom. Det er færre fra landkommunene som mener dette. Gut­

ter svarer oftere enn jenter at innvandrerungdom oftere utøver vold.

9

Kapittel

Til slutt vil vi fremheve følgende hovedpoeng i rapporten:

* Økt vold de siste 30 årene

* Farligere å være ung i Oslo enn andre steder i landet

* Frykt for vold er mer utbredt blant ungdom i Oslo

* Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt

* Frykt for vold påvirker atferden til ungdom

* Innvandrerungdom: ofte utsatt for vold og trakassering

* Gutter utsettes for vold - jenter er redde for å bli utsatt for vold

* Ungdom fra ulike bydelsområder skiller seg lite fra hverandre

* Ungdom liker ikke vold

10

Kapittel 1 Voldens ansikt

Vold er skremmende og rar frem sterke følelser hos folk. Det oppstår derfor også fort myter om vold. Kunnskap om vold er viktig i arbeidet med å be­

grense den og for å unngå unødvendig engstelse og en begrenset livsutfol­

delse. Ungdom er den aldersgruppen i befolkningen som oppholder seg mest utenfor hjemmet i fritiden, og som derfor har størst risiko for å møte vold i nærmiljøet og ute i byen.

Prob lemsti lli nger

Vold utført av og rettet mot unge rar stor oppmerksomhet i offentligheten.

Statlige organer og frivillige organisasjoner iverksetter tiltak for å redusere ungdomsvolden, og ungdom selv deltar i voldsbekjempende arbeid. Det er mange problemstillinger knyttet til ungdom og deres forhold til vold, og i denne rapporten skal vi forsøke å belyse noen av dem. Vi vil gjøre dette ved å sammenfatte den kunnskap vi allerede har om ungdom og vold, for ek­

sempel gjennom offentlig statistikk og tidligere gjennomførte utvalgsunder­

søkelser. I tillegg vil vi se nærmere på ungdoms forhold til vold ved hjelp av data fra en ny voldsundersøkelse fra høsten 1 995.

Er det mindre vold i Norge enn i andre land?

Norge har hittil blitt oppfattet som et trygt og fredelig land. Men som i Norden for øvrig og andre vestlige land har også vi problemer med vold og kriminalitet. Vi deler blant annet andre lands problemer med marginaliserte ungdomsgrupper, også i Norge finner vi grupper med store alkohol- og narkotikaproblemer. Til tross for dette har Norge fortsatt små problemer med voldskriminalitet sammenlignet med andre land. Dette er et veletablert fak­

tum som vi i liten grad skal diskutere i denne rapporten.

11

Har det blitt mer vold i de siste årene, og har volden blitt grovere?

Er vi i ferd med å utvikle et voldelig samfunn? Det er uten tvil grunn til bekymring når vi ser på den økningen i registrert voldskriminalitet som har funnet sted i de siste tiårene. Ved hjelp av ulike datakilder vil vi vise hvor­

dan voldsbildet har endret seg i Norge de siste 30-årene. I tillegg til å gjen­

nomgå tilgjengelig statistikk, har vi gjennomført en undersøkelse hvor vi spør ungdom om hvordan de oppfatter voldsutviklingen i nærmiljøet. Ungdom svarer både på spørsmål om omfanget av vold har endret seg, og om voldens karakter er endret.

Er Oslo spesielt voldelig?

Vold er ikke bare et storbyfenomen. Ungdom i små lokalsamfunn utøver og utsettes også for vold. Vi har imidlertid valgt å fokusere spesielt på ungdom i Oslo. Oslo er en storby som har fatt et skremmende image i media, men hvor farlig er egentlig Oslo sammenlignet med andre steder i Norge? Andre store byer i Europa sliter med store kriminalitets- og voldsproblemer. Nor­

ge er et lite og spredtbygd land. Oslo er strengt tatt den eneste storbyen i Norge. Ifølge kriminalstatistikken registreres det mer vold i Oslo enn andre steder i landet. Undersøkelser viser også at befolkningen i Oslo oftere opp­

gir å ha vært utsatt for vold enn andre steder i landet. Atferdsforstyrrelser er dessuten mer utbredt blant ungdom i Oslo enn i andre byer. I tillegg til å utøve vold og å bli utsatt for vold kan ungdom møte vold ved å være til stede der volden skjer. Det foreligger lite kunnskap om hvor mye og hva slags vold ungdom ^ser. Vi har derfor spurt ungdom om de har vært vitne til forskjellige voldsepisoder.

Hvem utøver vold og hvorfor?

Er det tilfeldig at noen ungdommer utøver vold, eller har noen grupper av unge større tilbøyelighet til å bli voldsutøvere enn andre? Undersøkelser viser at det oftest er unge menn i byene som utøver vold mot andre. Årsakene til at enkelte blir voldsutøvere, er mange og komplekse, og vi vii gjennomgå forskningslitteratur som forklarer årsaker til kriminalitet og voldsutøvelse.

Disse fremhever betydningen av oppvekstforhold i familien, tilpasning i skolen og integrering i arbeidslivet for det å utvikle en aggressiv og voldelig atferd.

12

Hvem utsettes for vold?

Ifølge volds oppslag i mediene kan man ra inntrykk av at mange i dag utset­

tes for «blind vold», og at alle er like mye utsatt. Kunnskap om hvem som utsettes for vold, viser om volden rammer tilfeldig, eller om det er bestemte

risikogrupper i befolkningen.

Undersøkelser viser at ikke alle grupper i befolkningen har like stor risiko for å bli utsatt for vold. Høyest risiko har personer bosatt i byer, menn og unge under 24 år. Spørreundersøkelsen er konsentrert om unge i alderen 15-24år. Vi vil se nærmere på voldsutsatthet i denne aldersgruppen, med særlig vekt på å diskutere eventuelle variasjoner i voldsutsatthet blant ung­

dom bosatt i ulike områder av Oslo. Oslo er en stor og sammensatt by, og det er dokumentert en større utsatthet for vold blant ungdom fra bydeler i indre øst og ytre by øst. Vi forventet derfor også at denne underøkelsen ville vise variasjoner i utsatthet for vold blant ungdom i ulike områder av Oslo.

Har innvandrerungdom andre voldserfaringer enn annen ungdom?

Innvandrerungdom rar mye av skylden for den volden som skjer i ungdoms­

miljøene i Oslo. Media fokuserer på vold blant innvandrerungdom, og man rar lett et inntrykk av at innvandrerungdom skiller seg fra andre ungdommer ved å være mer voldelige. Et slikt inntrykk bekreftes imidlertid ikke i forsk­

ningen. Det er ikke flere voldsutøvere blant innvandrere enn blant annen ungdom. For å undersøke hvor godt festet myten om den voldelige innvan­

drerungdommen er, har vi spurt ungdom om deres oppfatninger om inn­

vandrerungdom og vold.

En av tre flyktninger bosatt i Oslo har blitt utsatt for trakassering i nær­

miljøet (Djuve og Hagen 1995). For å undersøke om innvandrerungdom blir oftere utsatt for voldItrusler, vil vi sammenligne voldsutsatthet blant innvandrere med voldsutsatthet blant norsk ungdom.

Er ungdom redd for vold?

Vold er et problem både for offer og utøver. Volden kan også være et pro­

blem for dem som aldri møter den direkte, men som er redde for å bli ut­

satt for slike handlinger. Mange hører og leser om vold, og noen kommer opp i situasjoner der de er tilskuere til vold. Det er kjent at eldre kvinner har stor voldsfrykt, men hvor utbredt er denne frykten blant ungdom? For å svare på spørsmålet, har vi spurt ungdom om de er redde for at noe skal skje dem i nærmiljøet eller når de er ute i sentrum om kveldene. Ungdom­

mene er også spurt om hvorfor de er redde. Frykt kan komme av det å ha 13

. vært utsatt for vold, eller av å ha sett andre bli utsatt for vold. Omtale av vold i media eller blant venner og andre kan også skape frykt.

Hvordan påvirker vold ungdoms atferd?

. Frykt for vold kan påvirke ungdoms livsutfoldelse.Vi har undersøkt hvor vanlig det er.at unge «passer seg» for vold. Det har i den senere tiden vært skrevet mye i avisene om vold, mobbing og utpressing i ungdomsskolene i Oslo. Deler av sentrum i Oslo framstilles også som farlig i helgene. A vokse opp i en storby som Oslo er annerledes enn å vokse opp på et mindre sted, men medfører dette at ungdom i Oslo er mer engstelige for å bli utsatt for vold, enn ungdom i landkommunene? Er ungdom i Oslo mer forsiktige, og tar de oftere forholdsregler for å unngå farlige situasjoner enn ungdom som bor i spredtbygde strøk? Tidligere undersøkelser har vist at det ikke nødven­

. digvis er en sammenheng mellom utsatthet for vold og frykt. Det er derfor ikke sikkert at det er ungdom som i størst grad utsettes for vold som også oftest er redde for at noe skal skje dem.

Hvilke holdninger har ungdom til vold?

Vi lever i et mediesamfunn, hvor de fleste barn og unge tidlig møter vold i

tv-, video- og kinofilmer. I den senere tiden har også vold i pc-spill kom­

met ut på markedet. Dette kan prege ungdoms holdninger til vold. Hvilke holdninger har så dagens ungdomsgenerasjon til vold? Er ungdom fascinert og tiltrukket av vold, eller virker vold frastøtende på dem i det virkelige liv?

Ungdom i Oslo utsettes for flere inntrykk enn ungdom som bor på mindre steder, og det er et spørsmål om ungdom i Oslo har andre holdninger til vold enn ungdom på landet.

14

Gangen. i rapporten

Rapporten er delt inn i to hoveddeler. I de tre første kapitlene oppsummeres den kunnskapen vi har om vold. I kapittel 2 beskriver vi omfanget av vold i hele landet og sammenligner dette med voldsomfanget i Oslo. Vi ser også på voldsutviklingen de siste 30 årene. Kapittel 3 handler om hvem som utøver vold, og kapittel 4 om voldsofrene. I rapportens neste fire kapitler presenteres resultatene fra en undersøkelse av ungdom og vold i Oslo som ble gjennomført i oktober og november 1995. Kapittel 5 er om ungdoms erfaring med vold. Neste kapittel er om ungdoms frykt for vold. I kapittel 7 skriver vi om ungdoms holdninger til vold, mens vi i siste kapittel avslutter med å oppsummere de viktigste funnene i undersøkelsen.

15

Dell

Voldsutviklingen

17

Kapittel ² Vold før og nå

Det er ingen enkel oppgave å gi en oversikt over voldsutviklingen i Norge generelt og i Oslo spesielt. For å lage en slik oversikt kan vi bruke informa­

sjon fra kriminalstatistikken og fra ulike intervj uundersøkelser. Både krimi­

nalstatistikken og intervjuundersøkelsene er ganske ustabile måleapparater (Olaussen 1995a). Kriminalstatistikken påvirkes av lovendringer, endringer i lovhåndhevelse, av statistikkføring innen politi og rettsvesen, og av over­

gangen til edb. Det er også store mørketall når det gjelder vold. Hvor mye og hvilke typer vold som anmeldes, varierer etter hvilket samfunn og hvil­

ken tidsepoke vi lever i. Intervjuundersøkelsene som er blitt utført de siste tiårene, er heller ikke like, noe som gjør det vanskelig å beskrive utviklin­

gen over tid. Til tross for svakheter gir ulike datakilder til sammen et bruk­

bart grunnlag for å beskrive hovedlinjene i voldsutviklingen i de siste tiårene.

Ved hjelp av disse kildene vil vi gi en oversikt over omfanget av vold og ut­

viklingen over tid, og sammenligne Oslo med resten av landet.

Dagens voldsbilde

Kriminalstatistikken gir oss en oversikt over anmeldte forbrytelser i Oslo, i mindre byer og i spredtbygde strøk. Det er imidlertid bare en del av den faktiske kriminaliteten som blir registrert og tallfestet (Falck 1993). Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for krimi­

nalitet viser at mye kriminalitet ikke er registrert og synlig. De fleste volds­

handlinger politiet rar kjennskap til, skjer ved at offeret anmelder forhol­

det. Svært mange lovbrudd, selv alvorlige lovbrudd, blir aldri anmeldt. Det kan være flere årsaker til dette. Mange sier at volden ikke var så alvorlig at de ville bry politiet. Noen voldsofre sier de vil ordne opp selv, andre sier de lar være å anmelde fordi de vil unngå ubehageligheter. Noen av dem som utsettes for vold, lar være å anmelde forholdet fordi de ikke har tro på at politiet kan gjøre noe likevel (Høigård og Balvig 1988).

Selv om mye voldskriminalitet er skjult, gir den registrerte og synlige kriminaliteten et bilde av den volden politiet kjenner til, og den er også en indikaror på kriminalitetsutviklingen i samfunnet (Kriminalstatistikken 1993). Det antas å være de mest alvorlige lovbruddene som blir oppklart, 19

og det efderyngst belastede lovbryterne som blir pågrepet og registrert (Pape 1995) ..

I løpet av 1994 ble det til sammen anmeldt 249352 forbrytelser. De fleste forbrytelsene er tyverier, deretter følger skadeverk og narkotikaforbrytelser.

Som vi ser av figur 2.1, utgjør voldskriminaliteten, som vi er opptatt av i denne rapporten, bare en liten andel av alle registrerte forbrytelser (fem prosent).

Innenfor voldskriminaliteten er det de minst alvorlige voldsforbrytelse­

ne, legemsfornærmelsene, det er flest av. I 1992 var 70 prosent av all an­

meldt vold på landsbasis legemsfornærmelser (Olaussen 1995a). Som regel fører legemsfornærmelser til liten eller ingen fysisk skade. Legemsbeskadi­

gelse er det nest hyppigste registrerte voldslovbruddet. Legemsbeskadigelse er lovbrudd som påfører offeret skade av et visst omfang. Halvparten av disse legemsbeskadigelsene er vold med kniv, skytevåpen o.l. (Jon 1988). Kniv er det hyppigst brukte våpenet. Den andre halvparten av legemsbeskadigel­

sene er for det meste spark og knyttneveslag. To tredjedeler av ofre for le­

gemsbeskadigelse blir ikke slå�t i bakken. Ofre som blir slått i bakken, får orre slag og/eller spark mens de ligger nede (to tredjedeler). De fleste an­

meldte legemsbeskadigelser skjer på offentlig sted.

Til sammen ble det anmeldt 11 859 voldsforbrytelser i 1994 (se tabell 2.1). Såkalte grove voldsforbrytelser utgjør en liten andel av alle voldsfor­

brytelser. Med grove voldsforbrytelser menes drap, grov legembeskadigelse eller drapsforsøk, voldtekter, utuktig omgang med barn under 14 år, incest­

forbrytelser og grove ran. Selv om vi kanskje har et inntrykk av at den gro-

Figur 2. 1 Forbrytelser anmeldt etter type. Prosent. 1994

Skadeverk

Annet

Tyveri

Narkoti ka

Sedelighet

Kilde: Statistisk sentralbyrå 1995

20

ve volden øker med nesten eksplosiv hastighet, hadde den en nedgang på tolv prosent i 1994 sammenliknet med året før.

TabeI12.11jper anmeldte voldsforbrytelser. I antall

Drapsforsøklg rov legemsbeskad igelse G rove sedelighetsforbrytelser G rovt ra n

Tota lt a n ta l l forbrytelser mot l iv, legeme og hel bred

Kilde: Statistisk sentralbyrå 1995

Voldsforbrytelsene øker

3 4 9 7 8 3 2 218 1 1 859

Kriminalstatistikken viser at antall etterforskede forbrytelser har økt nær­

mest uavbrutt siden 1960

(Kriminalstatistikken

forsket mer enn seks ganger så mange forbrytelser som i 1960. Tyverier har dominert i hele perioden, og narkotikakriminaliteten fikk en voldsom vekst fra begynnelsen av 1970-årene.

Antallet anmeldte voldssaker har også økt. Antallet registrerte voldsfor­

brytelser er mer enn femdoblet siden 1960. Volden som anmeldes er også mer alvorlig nå enn for 30-40 år siden (Olaussen 1995a) . I 1960 var 80 prosent av all anmeldt vold legemsfornærmelser, og i 1 992 var andelen redu­

sert til 70 prosent. Antall anmeldte legemsbeskadigelser har økt kraftig de siste 30-årene (se figur 2.2) .

Figur 2.2 Antall anmeldte legemsbeskadigelser i

og

2 500 ,---�

2 000

1 500

1 000

500

o

Kilde: Olaussen 1995a

"

Utviklingen i antall ran er nokså parallell til legemsbeskadigelsene, og antallet drapssaker og antallet grove ran har også økt. Grove sedelighetsfor­

brytelser som incest og utuktig omgang med barn under 1 4 år økte fra 1 1 5 tilfeller i

1960

666

1993 (Kriminalstatistikken 1993).

Det er flere forhold som påvirker økningen i registrert vold. Flere for­

brytelser blir i dag anmeldt og registrert. Mørketallene er blitt mindre. For eksempel førte en ny erkjennelse av vold innenfor familien, overfor kvin­

ner og barn, til at mer av denne typen vold er blitt avdekket fra begynnel­

sen av 1 980-årene (Olaussen 1995b). Lovendringer og endringer av statis­

tikkføring innen politi og rettsvesen påvirker også kriminalstatistikken.

Holdninger til vold og hva som oppfattes som lovbrudd, kan også ha endret seg. Den formelle kormollen av lovbrudd spiller en større rolle i det norske samfunnet enn den noen gang har gjort (Christie 1 974). Flere lovbrudd blir anmeldt til politiet, flere regnes som skyldige, flere blir dømt av domstolene enn hva som noen gang har vært tilfellet i nyere norsk historie. Den formelle kontrollen med vold er stor i det moderne samfunnet. Til tross for at flere forhold kan ha påvirket økningen i registrert vold, har økningen i anmeldt vold vært så sterk at det er grunnlag for å si at voldskriminaliteten har for­

verret seg både i omfang og grovhet.

I perioden fra 1 971 til og med 1 99 1 er det på landsbasis utført seks ut­

valgsundersøkelser hvor befolkningen svarer på spørsmål om utsatthet for

Figur 2.3 Forbrytelser etterforsket etter forbrytelsestype i

og

antall

2 50000-,---,

2 00000

1 50000

1 00000

50000

o

1960 1 970 1 980 1 993

Kilde:

Kriminalstatistikken

o Annen [ill Narkoti ka

• Sedelighet Vold lIIiIIII! Vinning

vold.! Disse intervjuundersøkelsene gir et oversiktsbilde over den «almin­

nelige» befolkningens utsatthet for vold. Samfunnets periferigrupper faller av flere årsaker utenfor slike undersøkelser: de ønsker ikke å delta i under­

søkelser, de bor i institusjon, er ikke hjemme eller har ikke noe hjem (Olaus­

sen 1995). Oversikten over voldsutbredelsen blir derfor mangelfull. Det er antagelig personer som ikke deltar i undersøkelsene som i størst grad utset­

tes for vold. Utbredelsen av vold i befolkningen er derfor sannsynligvis større enn hva intervjuundersøkelsene i den «alminnelige» befolkningen viser.

Alvorlige former for vold, som seksualisert vold og selvfølgelig drap, kom­

mer heller ikke frem i intervjuundersøkelsene (Høigård og Balvig 1988).

Ungdom under 16 år og eldre over 79 år er ikke med i undersøkelsene. Vi kan av den grunn ikke si noe om voldsutsattheten blant de yngste ungdom­

mene.

r løpet av 1970-årene økte andelen i befolkningen som hadde opplevd vold. Dette gjaldt både kvinner og menn. I løpet av 1 980-årene har det i^midle^rtidikk^evært registrert noen økning i voldsursatthet (Olaussen 1995a).

Totalt oppgir omlag fire-fem prosent av landets befolkning at de har vært utsatt for vold og/eller alvorlige trusler om vold i 1983, 1987 og 1991.

Det er et paradoks at kriminalstatistikken viser en en økning i registrert vold, mens derimot undersøkelser om utsatthet for vold i befolkningen i løpet av 1980- og 1990-tallet ikke viser at flere er utsatt for vold. Det kan være et uttrykk for at volden har økt innen og mellom samfunnets periferi­

grupper (Olaussen 1995a) . Samfunnet har endret seg betydelig de siste 30-40 årene. Det er stadig flere befolkningsgrupper som lever i samfunnets utkant, i dets sosiale periferi. Ulike marginaliseringsprosesser har ført til en økning i antallet personer som faller utenfor. Dette er grupper av unge, ar­

beidsledige, rusmiddel avhengige og et tatall av innvandrere og flyktninger.

Det kan være at økningen i vold stort sett utøves av og mot personer i sam­

funnets utkant, og at økningen i vold ikke rammer den øvrige befolknin­

gen. Disse undersøkelsene fanger som nevnt heller ikke opp utsatthet for vold blant barn og unge under 16 år. Det er derfor vanskelig dokumentere . en eventuelt økning i voldsutsatthet blant yngre ungdom i de senere årene.

l De tre før$te undersøkelsene, som ble utført i 1971,1974 og 1981, er ikke gjennomført på samme måte som de tre undersøkelsene fra 1983, 1987 og 1991 (Olaussen 1995a). Men de tre undersøkelsene innenfor hver sin periode k�n sammenlignes med hverandre.

23

Norge er fortsatt et trygt land i verden

Til tross for en registrert økning i voldskriminalitet her i landet, har Norge i forhold til andre høyt industrialiserte land, og Norden, lite voldskrimina­

litet. Drapsrisikoen i Norge er blant de laveste i verden. Norsk kriminalitet var i 1980-årene kjennetegnet av at den var fredsommelig, dominert av vin­

ningsforbrytelser og lite preget av grov vold og drap (Høigård og Balvig 1988). Norge og Norden er fortsatt en relativt fredet plett (NOU 1992).

Utviklingen i de senere årene gir likevel grunn til bekymring. Marginaliserte grupper i byene er blitt større, og det er disse som antas å dominere blant både voldsutøvere og ofre. Dessuten har volden som utøves blitt råere (Olaus­

sen 1995a).

Mindre barnekriminalitet og mer ungdomskriminalitet

Det er ikke mulig å gi en oversikt over utviklingen av vold over tid, begått av ungdom. Men alderssammensettingen for siktede, for alle typer forbry­

telser, har endret seg i løpet av vårt århundre. I et langtidsperspektiv er de siktede blitt yngre (Høigård og Balvig 1988), selv om vi i de siste årene har sett tendenser til at gruppen av siktede har fått høyere gjennomsnittsalder igjen. På 1970-tallet var 15-16-åringer den aldersgruppen som oftest ble siktet for lovbrudd. På 1980-tallet var det 18-åringene som oftest ble sik­

tet, og i 1992 dominerte 19-åringene (Pape 1995). Nedgangen i registrerte lovbrudd blant mindreårige kan skyldes at andre instanser enn politi og rettsvesen, som skole og barnevern, i større grad enn før fanger opp proble­

mene på et tidlig tidspunkt. Samtidig som det har vært en nedgang i regis­

trert barnekriminalitet, har det vært en økning av barn i hjelpeapparatet.

Barna fanges opp av andre systemer enn det formelle kontrollapparatet, politiet (Falck 1994).

Økningen i ungdomskriminaliteten kan være påvirket av at ungdom møter stadig høyere utdanningskrav kombinert med usikre fremtidsutsik­

ter. Stadig flere unge faller utenfor, og de som faller utenfor kan ha større problemer med å bli en del av fellesskapet enn før (Pape 1995). Dersom det er tilfellet, blir konsekvensene av å falle utenfor stadig større.

24

Oslo er farligere enn andre steder i landet

Ifølge den registrerte kriminaliteten er Oslo farligere enn andre steder i Norge. Det etterforskes flere forbrytelser, også volds- og sedelighetsforbry­

telser, i Oslo sammenlignet med andre steder i landet. Oslo skiller seg også ut fra andre store byer i landet. Det er for eksempel mer registrert krimina­

litet per 1000 innbyggere i Oslo enn i Bergen og Trondheim.

Tabell 2.2 Forbrytelser etterforsket per 1000 innbyggere, i Oslo og i hele landet i 1993.

Hele la ndet Osl o

Al l e fo rbrytelser ^{57 142}

Vold sforbrytel ser ^{2,44 3,85}

Sedel ighetsfo rbrytelser I ^{0,52 0,75}

Kilde: Kriminalstatistikken ¹⁹⁹³

Det er også flere i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller trusler om vold enn andre steder i landet. I en levekårsundersøkelse i Oslo fra 1992 svarer elleve prosent av befolkningen at de har vært utsatt for vold eller al­

vorlige trusler om vold i løpet av det siste året (Hagen m.B. 1994). Som nevnt gjaldt dette fem prosenti befolkningen som helhet.

Oslo er en storby som har problemer med ungdomsgjenger. Rasistisk motivert vold og polarisering mellom ungdom fra ulike etniske grupperin­

ger er også en del av voldsbildet (Trygghet og nærhet i hverdagen 1995). Det foreligger lite kunnskap om disse ungdomsmiljøene, så det er vanskelig å beskrive voldsutviklingen i gjengene i Oslo. Ifølge politiet har imidlertid volden mellom gjenger i Oslo økt de siste tre-fire årene.

Oppsummering

Kriminalstatistikken viser at det i løpet ^av de siste 30 årene har vært en øk­

ning i omfanget av anmeldt vold, og at volden er blitt grovere. Til tross for at Bere forhold kan ha påvirket økningen i registrert vold, har økningen vært så sterk at det er grunnlag for å si at voldskriminaliteten har endret seg både i omfang og grovhet. Til tross for denne utviklingen, har Norge fortsatt mindre voldsproblemer enn andre land.

Det er et paradoks at kriminalstatistikken viser en økning i vold, mens undersøkelser om utsatthet for vold i befolkningen i løpet av 1980- og 1990- tallet ikke viser at stadig Bere utsettes for vold. Forklaringen på at disse un­

dersøkelsene ikke viser en økning, kan være at folk finner det vanskelig å 25

svare på spørsmål om de har vært utsatt for vold. Det kan også tenkes at flere grupper som utsettes for vold, ikke fanges opp i disse undersøkelsene. Det meste av volden skjer i bestemte grupper av befolkningen, som vanligvis ikke deltar i disse undersøkelsene. Ungdomskriminaliteten har økt i de senere årene. Ulike marginaliseringsprosesser har ført til at stadig flere personer lever i samfunnets utkant. Volden kan ha økt i disse miljøene, og ikke blant folk flest. Derfor kan kriminalstatistikken vise en økning i voldskriminaliteten, og undersøkelser i den alminnelige befolkning vise at voldsutbredelsen er uendret.

Oslo er den byen i Norge som har størst problemer med voldskriminali­

tet. Innbyggerne i Oslo er mange og forskjellige, og enkelte grupper lever i sosial nød og kriminalitet. I tillegg rekrutteres det i dag også nye grupper av ungdom til de kriminelle miljøene. Også middelklasseungdom som ikke er skoletapere, utfører hærverk, tyveri og voldelige handlinger (Hydle 1 995) . En ny type kriminalitet med vandalisme og hærverk, tilsynelatende uten mål og mening, har oppstått i de senere årene. Vi har ratt blind vold som utøves mot fremmede, som virker uforståelig og skremmende. Det er forsket lite på årsakene til denne kriminalitetsutviklingen.

Kapittel 3

Hvem utøver vold, og hvorfor?

Det er et mindretall av befolkningen som utøver vold. Hvem er voldsutø­

verne, og hvordan kan vi forklare at disse er voldelige? Det er ikke tilfeldig at noen blir voldelige, men det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor.

Flere forhold virker sammen, og alle har ikke en like stor tilbøyelighet til å utøve vold. Hvilke mønstre finner vi når vi ser på alder, kjønn, bosted, so­

sial bakgrunn, innvandringsbakgrunn og voldsutøvelse?

Voldsutøverne er ofte unge, men stort sett over

år

Ungdomstiden er en risikoalder for å begå kriminalitet og vold. Det er like­

vel ikke de yngste ungdommene som siktes for voldsforbrytelser i dag. Et flertall av dem som siktes for ulike voldsforbrytelser i dag, er i alderen 18 til 39 år.

Ungdom i alderen 18 til 24 år siktes for en stor andel av grov legems­

beskadigelse og legemsbeskadigelser generelt (tabell 3.1) . Unge voksne i al­

deren 25-39 år siktes oftest for voldtekt, drap og drapsforsøk (tabell3.!).

De fleste som blir siktet for drap eller drapsforsøk, kjenner offeret, og tar livet ^av eller prøver å ta livet av offeret på et privat sted Gon 1988).

Tabell 3. 1 Siktede for ulike voldsforbrytelser i ulike aldersgrupper i 1993. Pro­

sent

I

Legemsfornærmelse 13 35 35 17 1849

Legemsbeskadigelse 12 44 32 11 1104

Grov legemsbeskadigelse ^- 68 21 12 34

Drapsforsøk

I

Drap ^- 20 51 27 49

\

Voldtekt

I

Kilde: Krimznalstansttkken 1993

Voldsutøverne er som oftest menn

Det er i hovedsak menn som siktes for nesten alle typer vold: legemsfornær­

melse, legemsbeskadigelse, drapsforsøk, drap og voldtekt.

Tabell

3.2 Siktede menn og kvinner for ulike voldsforbrytelser i 1993. Prosent

Anta l l

Men n Kvi n ner forbrytelser

Legemsfornærmelse 93 7 1 849

Legemsbeska d igelse 96 4 1 1 04

G rov legemsbeskadigelse 94 6 34

Drapsforsøk 92 8 49

Drap 90 1 0 49

Voldtekt 1 00 ^- 1 04

Kilde. Kriminalstatistikken 1993

Ofte forsøker man å forklare vold med oppvekstforhold. Vi vet at både gutter og jenter kan vokse opp i familier med omsorgssvikt, bli utsatt for vold eller overgrep, få rusproblemer, problemer i skolen eller bli utestengt fra arbeidslivet. Begge kjønn blir også påvirket av video- og medievold. Men jenter blir sjelden voldelige, selv om de har en ødeleggende oppvekst.

Voldsutøverne bor ofte i storby

Både norsk og utenlandsk forskning viser at kriminalitet er et utpreget sror­

byfenomen (Pape 1995). Det etterforskes flere volds- og sedelighetsforbry­

telser per 1000 innbyggere i Oslo enn andre steder i landet.

En landsomfattende undersøkelse viser at Oslo-ungdom er forskjellig fra annen ungdom, også fra ungdom i andre norske storbyer, det vil si Bergen og Trondheim (Wichstrøm 1993).1 Undersøkelsen viser at det er flere ten­

åringer fra Oslo som utagerer og skaper problemer i skolen, og som har vært i kontakt med politiet på grunn av ulovligheter, enn tenåringer andre steder i landet. Nær elleve prosent av guttene og to prosent av jentene i Oslo har atferdsvansker, noe som er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet.

l I undersøkelsen «Ung i Norge» deltok 12 287 elever på 67 skoler fra og med 7. klasse til og med 2. klasse i videregående skole i en spørreskjemaundersøkelse.

28

Vol d utøves ofte i a l kohol påvi rket tilstand

Det er en sterk sammenheng mellom voldskriminalitet og bruk av alkohol.

De fleste voldsforbrytelser er ikke planlagte, men springer ut av øyeblikks­

situasjoner og svekket selvkontroll som gjerne følger med bruk av alkohol (St.meld. nr. 23 1 99 1-92) . Det er ikke en like sterk sammenheng mellom narkotikarus og voldsforbrytelser. Narkotikarus fører sjelden til aggressivi­

tet og voldshandlinger. Det er likevel mange sider ved misbrukernes livs":

situasjon som kan føre til ulike former for voldsbruk (Olaussen 1 995a) . Det er for eksempel en sterk sammenheng mellom narkotikamisbruk og vin­

ningsforbrytelser. I de narkomanes strev for å skaffe penger til stoff, kan det oppstå farlige situasjoner. De årlige undersøkelsene av ungdommers bruk av alkohol, narkotika og tobakk gjennomført av Statens institutt for alko­

hol- og narkotikaforskning, viser at det har ikke vært vesentlige endringer i bruken av alkohol eller i de mest brukte illegale stoffene marihuana og hasj i de senere årene.2

Stad ig flere drap begås

av personer med a lvorlige sinnsl idelser

Et økende antall drap begås av psykisk syke personer (Noreik og Gravem 1 993) .

Psykiatriske institusjoner er bygget ned i de senere årene, noe som kan­

skje kan forklare økningen av drap og voldskriminalitet begått av sinns­

lidende. Noe av økningen kan også være et resultat av at bruken av psykia­

trisk observasjon i rettsvesenet har økt de siste årene. Flere siktede får diagnosen alvorlig sinnslidende, fordi det i dag er flere siktede som blir undersøkt og diagnostisert.

Statens helsetilsyn nedsatte i 1 994 et utvalg for å vurdere behovet for behandlingsplasser for alvorlig sinnslidende som kan være vanskelige og farlige. Høsten 1 99 5 leverte arbeidsgruppen sin innstilling (SHT-Rapport 1 99 5) . Innstillingen viser at til sammen 329 pasienter trenger innleggelse i psykiatrisk institusjon, med bistand fra en sikkerhetsavdeling. Bare 1 1 7 personer far et slikt sikkerhetstilbud. Flertallet av de 329 personene var psy­

kotiske, yngre voksne (sterke) menn. Gruppen hadde massiv problematferd,

2 I 1995 oppga 9,9 prosent at de hadde brukt marihuana og hasj noen gang, mens 6,6 prosent oppga at de hadde sniffet. Misbruk av stoffer som amfetamin, kokain og heroin er lite utbredt, og i 1 994 oppga 0,4 prosent av ungdommene at de noen gang hadde tatt narkotisk stoff med sprøyte. I 1995 oppga 0,9 prosent at de hadde brukt stoffet ecstasy ( Trygghet ^og nærhet ⁱ hver­

dagen ^1995).

var voldelige mot andre, kriminelle, og skadet seg selv. Blant atferdsproble­

mene var det vold mot andre mennesker som dominerte. Ifølge arbeids­

gruppen bidrar det sviktende tilbudet til disse pasientene til en økt og unød­

vendig kriminalisering av dem, fordi de ikke blir tatt hånd om på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Det er i dag over 200 farlige personer som ikke rar et tilstrekkelig godt tilbud fra helsevesenet, og som er til fare for andre og seg selv.

Lavstatusgrupper straffes oftest for kriminalitet Undersøkelser gir motstridende resultater når det gjelder sammenhengen mellom kriminelle handlinger og sosioøkonomisk bakgrunn. Internasjonale undersøkelser viser stort sett tydelige sammenhenger mellom sosioøkono­

misk bakgrunn og registrert kriminalitet (Skogen 1 995). I Norge, som i andre land, er det en overrepresentasjon av lavstarusgrupper blant siktede og straffede. Problemet med å bruke kriminalstatistikken i en analyse av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og kriminalitet, er at ungdom fra høystatusgrupper sjeldnere blir tatt og registrert for lovbrudd som de utfører.

Når det gjelder intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet, viser de fleste internasjonale studier en svak sammenheng, eller ingen sammen­

heng, mellom kriminalitet og sosial bakgrunn (Skogen og Wikstrøm 1 995).

En mulig årsak til at man finner svake sammenhenger mellom kriminalitet og sosial bakgrunn, kan være at selvrapporterte sutveys ikke fanger opp ungdom som er kriminelle. I en survey om selvrapportert kriminalitet kan man, som i undersøkelser av selvrapportert voldslltsatthet, ha problemer med å nå de personene som lever i kriminelle og voldelige miljøer. I en undersø­

kelse av ungdom i alderen 1 6- 1 9 år, sammenlignes kriminalitet i ulike by­

deler i Oslo (0ia og Berwitz 1 994). Undersøkelsen bekrefter ikke antagelsen om at kriminalitet er et lavstatusfenomen blant Oslo-ungdom. Tenåringer fra vestkanten begår flest lovovertredelser og/eller andre typer normbrudd, men det er ikke vestkantungdom som oftest blir tatt for lovbrudd. Under­

søkelsen viser imidlertid at alvorlig kriminalitet, bruk og omsetting av ille­

gale rusmidler er et sentrumsfenomen. .

En ungdomsundersøkelse fra 1 992 viser at norsk ungdom jevnt over er lovlydig, og at de fleste lovbrudd blir utført av ra personer (Skogen og Wich­

strøm 1 995). Denne undersøkelsen avdekker heller ingen sammenheng mellom sosial bakgrunn og kriminalitet.

30

«De unge som begår de egentlige straffbare handlingene er jevnt spredt i alle samfunnslag, og kjennetegnes ikke ved å ha foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet. Det synes således ikke å være noen sam­

menheng mellom lav sosioøkonomisk posisjon og kriminalitet i det omfang vi her har registrert.» (Skogen og Wichstrøm 1995:47)

Undersøkelsen viser at også middelklassens ungdommer begår lovbrudd.

For å kunne si noe noe om den sosiale bakgrunnen til kriminell ungdom, må man studere kriminell ungdom. Det er ikke nok å sammenligne den

«jevne» ungdoms befolkningen fra ulik sosial bakgrunn i skolen. Vi må gå inn i ungdomsmiljøer som lever på kant med samfunnet og kartlegge deres sosiale bakgrunn.

Skogen og Wichstrøm ( 1995:45) skriver også:

«l den grad kriminelle handlinger henger sammen med problematiske bakenforliggende forhold hos den enkelte unge, må dette være for­

hold som er uavhengig av sosioøkonomisk posisjon. Såfremt dette dreier seg om personlige belastninger knyttet til familien, er det hel­

ler ingen rimelig grunn til å anta at slike belastningsfaktorer er ster­

kere tilstede i arbeiderklassen enn i andre klasser.»

Både historikere og familiesosiologer vil være uenige i at· arbeiderklasse­

familier ikke utsettes for større belastninger enn velstående familier. Histo­

riske studier og forskning over hele verden i dag viser at det er i de øvre sjik­

tene i samfunnet man finner store familier og godt familiesamhold (Gautun 1990). Barn som vokSer opp i familier i de øvre sjiktene i samfunnet, er mer ressursterke og har et bedre utgangspunkt enn barn fra lavere sosiale lag.

I n nvandrerungdom er i kke mer voldelige enn annen ungdom

Det har vært mye oppmerksomhet omkring vold utført av innvandrere. I avisreportasjer om vold blir voldsutøverens hudfarge ofte kommentert, og det gis et inntrykk av at innvandrere er mer voldelige enn nordmenn. Men hva vet vi egentlig om innvandreres voldsutøvelse? Først og fremst må vi definere begrepet innvandrer. Innvandrere betyr i denne sammenhengen både innvandrere og flyktninger. Halvparten av innvandrerne i Norge kom­

mer fra Vest-Europa eller Nord-Amerika, og den andre halvparten er inn­

vandrere eller flyktninger fra den tredje verden.

gjennomgangen under

inngår både innvandrer- og flyktningeungdom fra vesten og den tredje ver­

den. Utlendinger på reise i Norge er ikke innvandrere.

3 1

Av forskere har det vært påpekt at debatten om innvandrere og krimina­

litet er preget av synsing, sensasjonspregede presseoppslag og av utilstrek­

kelig dokumentasjon (Pape 1995). En alvorlig feil som ofte gjøres, er at det ikke skilles mellom utlendinger og innvandrere. En utenlandsk statsborger behøver ikke å være innvandrer (Haslund 1995). Dersom vi lar være å skil­

le disse gruppene fra hverandre, kan fort innvandrere få skylden for forbry­

telser som er begått av utlendinger på reise til Norge.

En undersøkelse av straffede norske og utenlandske statsborgere i 1991 viser at det ikke er store forskjeller mellom nordmenn og innvandreres kri­

minalitet (Falck 1993).3 De store forskjellene i kriminalitet er mellom menn og kvinner, mellom unge og gamle, mellom by og land, og mellom ulike sosiale lag. Disse forskjellene er store og langt mer interessante enn forskjellen mellom nordmenns og utlendingers kriminalitet.

«Lovlydighet er fremdeles den vanlige atferd, og lovbrudd er den uvan­

lige atferd både for innvandrere og nordmenn. Det er likheten, langt mer enn ulikheten, mellom nordmenns og innvandrers kriminalitet som er slående i analyser av tilbøyelighet og årsaker.» (Falck 1 993:21) Utenlandske statsborgere i Norge begår også kriminalitet, både grove voldsforbrytelser og narkotikaforbrytelser. For de fleste forbrytelsestyper er imidlertid innvandrere underrepresentert, men for noen grove forbrytelses­

typer er innvandrere overrepresentert.

I hele landet totalt, når Oslo holdes utenfor, er det ingen forskjell mel­

lom voldsforbrytelser som nordmenn og innvandrere er straffet for. I Oslo var fastboende utenlandske statsborgere noe overrepresentert for voldsfor­

brytelser i 1990 og 1991 . Forskjellen er ikke stor. I undersøkelsen sammen­

lignes antall straffede menn i alderen 15-44 år, og norske og utenlandske statsborgere per 1000 innbyggere i 1990 og 1 991 , og man finner at 2,1 promille av norske statsborgere er straffet for voldsforbrytelser mot 2,8 pro­

mille av utenlandske statsborgere.

Selv om det ikke er flere innvandrere som straffes for kriminelle hand­

linger enn nordmenn (Falck 1993), er det noen flere innvandrere som sik­

tes for forbrytelser.4 For hver 1 000 innvandrer i Norge ble 24 siktet for ett

3 «Straffede er alle som har fått en reaksjon i form av ubetinget fengsel, betinget fengsel, ut­

satt straffemåling, bot, forelegg, sikring, påtaleunnlatelse, eller overføring til barnevernet. ,) (Falck 1 993)

4 « En siktet er en person som påtalemyndigheten anser som skyldig når lovbruddet er ferdig etterforsket. Saken kan bli henlagt uten at det reises tiltale, fordi siktede ikke anses som straf­

ferettslig ansvarlig eller av andre grunner som er beskrevet i loven. Saken kan også bli avgjort ved at siktede vedtar et forelegg, dvs. en bot uten dom. I saker som ender med at det reises tiltale, kan sikrede bli frifunnet av domstolen. En siktet som har pådratt seg siktelse Here gan­

ger i året, blir telt som siktet bare en gang, og da i forbindelse med det groveste lovbruddet.»

(Haslund 1 995).

32

eller flere lovbrudd i 1 993 (Haslund 1 995). I totalbefolkningen vat tilsva­

rende tall 1 7. Hovedparten av de siktede innvandrerne kom fra den tredje verden (62 prosent) . Overhyppigheten av innvandrere blant de siktede kan forklares dels ved en overrepresentasjon av unge menn blant innvandrerne.

Ungdom og yngre voksne bryter loven oftere enn barn og eldre, og menn bryter loven oftere enn kvinner. I tillegg har bosettingsmønsteret en betyd­

ning for omfanget av den kriminelle aktiviteten. Det er større kriminalitet i byen enn på mindre steder og tettsteder. Innvandrere bor oftere enn befolk­

ningen ellers i tettbygde strøk. Alder, kjønn og bosted forklarer ikke hele forskjellen mellom antall siktede innvandrere og antall siktede nordmenn.

Det er noen få flere unge innvandrermenn i Oslo som siktes for forbrytel­

ser enn unge norske menn i Oslo. Siktede innvandrere blir oftere frifunnet enn andre siktede, og sakene blir oftere henlagt uten domstolsbehandling.

Det er mulig at innvandrere i større grad enn andre blir siktet uten at det kan fremlegges tilstrekkelig bevis (Haslund 1 995).

I 1 992 deltok 1 639 ungdommer i alderen 16 til 19 år i undersøkelsen

«Ung i Oslo». Utvalget er delt i tre ut fra fødeland: ungdom født i Norge, ungdom født i Nord-Amerika/Vest-Eutopa, og ungdom født i tredje ver­

den (Asia, Tyrkia, Afrika, Oceania og Latin-Amerika) . Undersøkelsen viser at tenåringer med fremmedkulturell bakgrunn, det vil si fra den tredje ver":

den, gjennomgående ser ut til j mindre grad å begå kriminelle eller asosiale handlinger. Dette gjelder alle former for kriminalitet med unntak av vold, hvor vi ikke hnner noen forskjeller. Disse funnene stemmer dårlig med det mediebildet som gis av innvandrerungdom, og med politiets vurderinger (0ia 1 993) .

Innvandrerungdom skiller seg altså ikke ut fra andre ungdommer i Nor­

ge ved oftere å være kriminelle eller voldelige. Dette til tross for at oppveksten kan være vanskeligere for innvandrerungdom. Innvandrerungdom har of­

tere foreldre som er arbeidsledige/og eller som har dårlig økonomi. Innvan­

drerungdom bor også ofte i belastede strøk i byen, har oftere psykiske problemer, er mer sosialt isolerte og har større vansker med å ta jobb. Inn­

vandrerungdom føler seg også mer fremmedgjorte i forhold til voksne, og har et mer konfliktfylt forhold til sine foreldre (Pape 1 995) . Innvandrernes levekår er dårligere enn for den norske befolkningen. I en undersøkelse av innvandrere i Oslo i 1 995, er det gjennomført personlige intervjuer med 329 flyktninger fra seks nasjonaliterer, som har vært i Norge i seks og syv år, og som bodde i Oslo på imervjuridspunkrer (Djuve og Hagen 1 995). Under­

søkelsen gir et nedslående bilde av flyktningenes levekår: om lag halvpar­

ten av flyktningene er fullstendig eller sterkt avhengig av økonomisk sosial­

help. Hver tredje flyktning har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt.

3 3