ikka .f*.«'zrt.'if' f }'
z
I
Norges vassdrags- og energidirektorat v/Eilif Brodtkorb
Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo
Oslo, 8. juni 2016 Ansvarlig partner: Stein Erik Stinessen Referanse: 1897
OMGJØRING AV KONSESJON FOR MYKSTUFOSS - ROLLAG KOMMUNE - VANNREGION VEST- VIKEN
1 Bakgrunn
Undertegnede representerer Rollag kommune i sak om omgjøring av konsesjon av 29. august 1958 for utbygging av Mykstufoss med inntaksdam.
Rollag kommune sendte krav om omgjøring av konsesjonen 21. mars 2012. Kravet ble oversendt fra NVE til EB Kraftproduksjon AS (heretter EB AS) 29. juni 2012. EB AS kommenterte kravet i brev av 14. september 2012. Etter dette har kommunen ikke fått orientering om videre saksgang eller når saken vil bli avgjort.
Kommunen har ikke krav på å få sin begjæring om omgjøring realitetsbehandlet, men kommunen har et krav på å få svar innen rimelig tid. Dette følger både av forarbeidene til vannressurslovenl og av god forvaltningsskikk. Kommunens syn er at en mer enn tre og et halvt års responstid på kravet ikke er god forvaltningsskikk. Etter e-postkorrespondanse med saksbehandler på saken er det nå klarlagt at det ble gitt beskjed til Vannregionmyndigheten i april 2013 om at saken ikke ville bli prioritert på grunn av kapasitetsutfordringer i NVE. Kommunen ble ikke orientert, og ber derfor om at orientering skjer rutinemessig i saken fremover, slik det følger av forvaltningsloven. Kommunen som representant for allmenne interesser, har partsstilling i saken.
Rollag kommune ber om at NVE snarlig vedtar omgiøringsbehandling av konsesLonen. Kommunen legger til grunn at omgjøring med pålegg om minstevannføring, danner grunnlag for miljømålet GØP for den delen av Numedalslågen som berøres av Mykstufossanlegget, og at også vannforvaltningsplanen som skal godkjennes av Klima- og miljødepartementet (KLD) vil legge dette til grunn. Kommunen ber derfor om at saken prioriteres umiddelbart etter sentral godkjenning av planen og helst allerede nå, ettersom det er svært sannsynlig at miljømålet ikke vil bli endret for denne forekomsten i lys av at samme miljømål - med minstevannføring som grunnlag for det - var en del av pilotplanen for perioden 2010-2015 for Numedalslågen.
1 Ot.prp. nr. 39 (1998-99) på side 345.
1897/160608_b_nve_mykstufoss_omgjøringssak_rollag _kommune_kal
Side 2 av 7
Kommunen beskriver i dette brevet hvorfor konsesjonen må omgjøres og hvorfor EB AS' synspunkt om at NVE ikke har hjemmel til a omgjøre konsesjonen, ikke er riktig. Kommunen vedlegger også bildedokumentasjon som viser kritisk lav vannføring i viktige gyteområder for ørret våren 2016.
2 Utdyping av krav om omgjøring av konsesjon
Rollag kommune krevde omgjøring av konsesjonen for Mykstufoss som en oppfølging av vannforvaltningsplanen for Vest-Viken i pilotperioden 2010-2015. l tiltaksprogrammet til pilotplanen ble det foreslått en minstevannføring på strekket mellom inntaksdammen ved Kjerre og utløpet fra Mykstufoss kraftverk. I kravet er det vist til en rapport fra Naturhistorisk museum, UiO, der det fremgår at vandringsmulighetene for fisk er sterkt redusert grunnet den lave vannføringen i Numedalslågen.
I tiltaksanalysen iforbindelse med arbeidet i pilotvannområdene fremgår det på side 36 at:
«Avbøtende tiltak som gir en vesentlig økologisk forbedring vurderes å være påslipp av minstevannføring fra Kjerredammen og biotopjusterende tiltak på egnede steder i elveløpet.
En vesentlig økologisk forbedring vurderes her å være at elvestrekningen fungerer som gyte- og oppvekstområde for ørret og at elva skal fungere som oppstrøms vandringsvei (unntatt i fossen ved Veggli sentrum) og leveområde for ørret over 25 cm.
Dette kan man antagelig oppnå med en minstevannføring på 1,5 m3/s i kombinasjon med biotopjusterende tiltak som konsentrering av vannstrømmen len mindre del av elvetverrsnittet og bygging av celleterskler. Minstevannføringen kan settes som en kombinasjon av 2,25 ma/5 om sommeren og 0,75 m3/5 om vinteren. Vurderingen er basert på visuelle observasjoner av forskjellige vannføring i elva. Dersom det ikke gjøres biotoptiltak må antagelig
minstevannføringen økes betydelig for å oppnå samme økologiske effekt. »
På denne bakgrunn fremmet Rollag kommune omgjøringskrav, slik at det inntas i konsesjonen et krav om en gjennomsnittlig vannføring på 1,5 m3/sek over året.
I den regionalt vedtatte vannforvaltningsplanen for Vest-Viken 2016-2022 sidene 64-65 er forholdene i Lågen nedenfor Kjerre-dammen, beskrevet, og omgjøring av konsesjonen for å få nødvendig minstevannføring er foreslått som tiltak. Det er særlig hensynet til ørretens gyte- og oppvekstvilkår og elvemuslingen, som begrunner kravet om omgjøring.
Dagens konsesjon har ikke vilkår om minstevannføring. l vilkårene punkt 4 b fremgår det:
«4. Som videre vilkår for tillatelsen gjelder at de forutsetninger som ble fastsatt for skjønn avholdt på Aasly Pensjonat [...], 29. november 1956blir oppfylt.
Forutsetningene er:
1897-160608_b_nve_mykstufoss_omgjøringssal<_rollag_kommune_kal
Side 3 av 7
a. Anlegget bygges i det vesentlige i samsvar med de fremlagte planer.
b. Dog skal det [anlegget] innrettes slik at det tilfredsstiller de krav som oppstilles av inspektøren for ferskvannsfisket for at det ikke skal hindre laksens oppgang fra undervann kraftstasjon til overvann dam, og slik at det ikke fordyrer eller forsinker byggingen av en eventuell laksetrapp (fisketrapp) i eller forbi Mykstufossen. Denne trapp forutsettes i tilfelle bygget på de interessertes bekostning»
Etter kommunens syn er det uklart om punkt 4 b gir hjemmel for pålegg av hensyn til fisk på nåværende tidspunkt eller om det kun gir hjemmel for pålegg i forbindelse med selve byggingen av anlegget. Kommunen mener at en slik uklarhet understreker behovet for en omgjøring av konsesjonen. I den omgjorte konsesjonen må standard naturforvaltningsvilkår tas med, slik at Fylkesmannen og Miljødirektoratet gis en klar hjemmel til f.eks. å pålegge undersøkelser eller andre tiltak.
I dagens konsesjon punkt 4 c fremgår det at det skal avgis vann av hensyn til fløtningen i samsvar med overenskomst mellom NVE og fløtningsinteressene, herunder at kraftselskapet:
«skal sørge for en mest mulig jevn Vannføring nedenfor kraftstasjonens undervann og sørge for at de minstevannføringer som er avtalt, (...), slippes forbi dammen. »
Fløtningen opphørte i 1979 og den pålagte vannføringen av hensyn til fløtningen, blir derfor ikke lenger sluppet. Kommunen mener det ikke kan ses bort fra at pålegget til fordel for fløtningen ga en Vannføring i elva som tilgodeså fisken, og at det derfor ikke ble pålagt vilkår eller ytterligere tiltak av hensyn til fisk så lenge fløtningspålegget var aktuelt. Når en minste Vannføring til fordel for fløtningen ikke lenger ble sluppet, har det naturlig nok ytterligere forverret forholdene for fisk på strekningen. Påvirkningen på fisk som følge av at pålegget ikke lenger var aktuelt, burde blitt vurdert da denne vannføringen opphørte. Disse forholdene taler klart for at konsesjonen nå må omgjøres.
I Regional vannforvaltningsplan for Vest-Viken er Mykstufoss prioritert for omgjøring, med et krafttap på under 2 % ved et slipp av minstevannføring på i snitt 1,5 m3/sek over året, se bilde av tabell 11 nedenfor:
l897~16O608_bAnve_mykstufoss_omgj93ringssak_rollag_kommune_kaI
Side 4 av 7
Prod Vcrdr/ påvirkning Aktuelle mm Anslav. kvafuap Annet Pnonlel
a å _
E = 3 . 8 .= _ è - E‘ =
å å g, å z å :å f i â 'E _ -É E ä
; s. _= l
z
E g e eå _
.-. å z å t ä : i““°'*€ ; g a 1 å 2 z e e E z å ä ;- E _= i
z > —' = 2 c I z å T: å i 3. å i 3 z å -I
3 E s 'å E Q. = : z “ "- -`= = f 2 =`
" E > l 3 > E E å å L: E > i â
'å f”
å
g E := * * E 2 å ä=. > 2 X
Tolxleàr [Tokke-Vinje reguleringen) 3594 2 x x (Y2 15 < 1 95 N N R 1 1 A slorauvc
Dalaâi/ Rultkeåi (lokke-Vinje regulermgenl 412 3 3 v 1 x (T) 20 5 g N R 1 z 1 slorauve
Bm» flokke-Vmne reguleringen) S89 3 ,1, 'i x x x xtz 11 z x N N R 1 z 1
H I x
'man est z x x x x u; 16 3% N J R 1 z 1 L‘ 5 “°"“"°‘
clvemuslmg
Hol (Noll) 712 'l x x x xrz Z6 3 x J J R 11 1 Rwwvflh
Hemsul (Hemsil 1 og Mcmsrl 2) 116/ 3 3 3 ` X l x u: 6 læ N i RN66 1 2 1 Ørret, llskc.
518 reiseliv
Uvoalsvassdraget 261 X 1 l n! U 6 æ N j R 1.Å l (Villrevlnflmrrel,
SKI.‘ I U [S] i'
Aurdalsljorøen i Begnavassdraget 293 V‘ I X x x (T3 26 B 95 N J R 1l 1 Llvemuslmg
Åbwrfl I Besnavissdvagel 473 3 3 1 x x n; zo-so 5-10 as N J R 1 1 1
6”" wen“ as ~ '1 x ‘ KY1 <s ts æ N 1 n 1 z 1 0"“ "Sn
. lriluflsllv
M"/C”“""‘ 1028 3 x x x n2 4.: 4 x 1 1 mx 1 z 1 V""°”‘/
slovaurel
Selrovdsvassdrasel 373 x xvz s-1o « s se. N 1 R 1 1 1 Sloraurc
Skotloxs og (idet, [idet 1 og Ende! 21 Laks “egna
5,m_.,,5nsSd,ag(_.[ 185 x x xr1 4 z x. N we 1 å'
1 i
wmm” zso x x x 111 5 2 as xza ‘“'°";“:;""(
S DTVO S HQ
Lomsoalen kraftverk L 2 l I no ( 1 u Vbó 1 Sluvaum
elvemuslrng
Regional plan for vannforvaltning rvannregion Vest-Viken 2016-2021 58
Etter vannforskriften skal sterkt modifiserte vannforekomster ha miljømålet «Godt Økologisk Potensial».2 Det er den samlede miljøeffekten av realistiske tiltak, som utgjør miljømålet. For Mykstufossen er det vurdert av minstevannføring er et tiltak som danner grunnlag for miljømâlet, dvs. at kost/nytte er vurdert. I lys av at konsesjonen er satt i krafttapsgruppe 1, mener kommunen at minstevannføring er et realistisk tiltak.
3 Hjemmel til omgjøring av konsesjonen for Mykstufoss
l brev av 14. september 2012 til NVE skriver EB AS at det mener «vilkårene for å omgjøre konsesjonen for å gi pålegg om biotoptiltak og minstevannføring ikke er tilstede i denne saken».
Kommunens syn er at NVE har hjemmel til å omgjøre konsesjonen i medhold av vannressursloven § 28. EB AS skriver at «Konsesjonen ble gitt på ubegrenset tid, uten vilkår om revisjon.» Revisjonsbestemmelser kom inn i vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven først i 1959. Opprinnelig gjaldt lovendringen bare tidsubegrensede konsesjoner gitt etter lovens ikrafttreden, men etter en endring i 1992 gjelder revisjonsbestemmelsen nå alle konsesjoner gitt etter de nevnte lovene. Forholdet til Grunnlovens forbud mot lovgivning som har tilbakevirkende kraft, ble grundig drøftet i forarbeidene og det ble ikke levnet noen tvil om at innføring av en revisjonsbestemmelse er innenfor Grunnlovens ordlyd. Det er altså ingenting i veien for å endre eller omgjøre en konsesjon som er gitt før lovbestemmelse om dette ble lovfestet i den aktuelle lov.
Ordlyden ivannressursloven § 28 er:
2 Med mindre unntaksbestemmelser kommer til anvendelse.
1897—160608_b_nve_mykstufoss_omgjoringssak_rollag_kornmune_kal
u. ~- i L Side5av7
«l særlige tilfelle kan vassdragsmyndigheten oppheve eller endre vilkår eller sette nye vilkår av hensyn til allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn til det tap som en endring vil påføre konsesjonshaveren og de fordeler og ulemper som endringen for øvrig vil medføre.
(...).»
Etter ordlyden kan det synes som om terskelen for omgjøring er streng, jf. særlige tilfelle. Etter kommunens syn må ordlyden tolkes slik at den er ment å avgrense mot at omgjøring skal skje regelmessig, jf. blant annet avsnitt 9.12.5 i Ot.prp. nr. 39 (1998-1999), hvor departementet påpeker at man ikke finner grunn til «å innføre en generell hjemmel for regelmessige revisjoner eller tidsbegrensning etter vannressursloven». Det må altså noe mer til enn at konsesjonen har nådd en viss alder. l alle tilfelle er det på det rene at etter implementeringen av vanndirektivet i vannforskriften av 2006, vil et vedtatt miljømål være en slik «særlig grunn» etter vannressursloven § 28.
I brev datert 20. desember 2013 fra KLD til EFTAs overvåkingsorgan ESA, skriver KLD:
«The environmental objectives in the Directive are considered to be «special circumstances» as referred to in the relevant section in the Water Resources Act.»
Departementets forklaring på bruk av §§ 28 og 66 i vannressursloven ble gitt fordi ESA stilte spørsmål ved om norske myndigheter har gode nok juridiske virkemidler overfor vannkraftsektoren til å gjennomføre kravene i vanndirektivet. På bakgrunn av KLDs uttalelser og kravene etter vanndirektivet/vannforskriften
må det legges til grunn at omgjøringsbestemmelsen i § 28 (og innkallingbestemmelsen i § 66) er et helt ordinært virkemiddel for å gjennomføre tiltak for å nå vedtatte miljømål. Hvis det kreves omgjøring/innkalling for å pålegge miljøforbedrende, realistiske tiltak som danner grunnlag for miljømålet, skal konsesjonen omgjøres. Dersom vannressursloven ikke tolkes på denne måten, vil myndighetene ikke ha mulighet til å oppfylle kravene i vanndirektivet fordi det ikke finnes andre rettslige virkemidler for å pålegge tiltak om minstevannføring, feks. for anlegget i Mykstufoss.
EB AS’ tolkning av forarbeidene i brev av 14. september 2012 på side 2-3 synes å implisere at endringer i verdisyn og samfunnsoppfatninger ikke kan begrunne en omgjøring:
«Rollag kommunes ønske om minstevannføring på strekningen kan etter dette i høyden sies å være utløst av «endringer i verdisyn og samfunnsoppfatninger». Vannressurslovens forarbeider må imidlertid forstås slik at det som den store hovedregel @ er anledning til å
omgjøre en konsesjon etter lovens § 28 utelukkende på bakgrunn av etterfølgende endringeri
«verdisyn og samfunnsoppfatninger, jf. punkt 0 over.»
Ut fra forarbeidene er det vanskelig å forstå at man har villet begrense omgjøringsadgangen på en slik måte som EB AS mener. Revisjon etter vassdragsreguleringsloven ble innført nettopp fordi man etter hvert fikk et endret syn på reguleringenes skadevirkninger på natur. Et endret verdisyn vil jo ofte også henge sammen med at kunnskapsgrunnlaget endrer seg; at man har fått bedre kunnskap om sammenhenger i økosystemet for eksempel. I forarbeidene står det:
1897-160608_b_nve_mykstufoss_omgj¢ringssak_rollag_kommune_kal
Side 6 av 7
«Omgjøring kan bli aktuelt fordi forholdene har endret seg, fordi kunnskapsgrunnlaget er blitt bedre, eller fordi de opprinnelige forhold ble feilbedømt selv ut fra den generelle innsikt man hadde på konsesjonstidspunktet.»
Verdisyn og samfunnsoppfatninger endrer seg nettopp fordi kunnskapen bedres og det er derfor unaturlig å skille mellom <<verdisyn og samfunnsoppfatninger» og andre forhold som kan begrunne omgjøring.
EB AS skriver avslutningsvis at det mener det ikke er anledning til å vurdere omgjøring av konsesjonen for Mykstufoss isolert. Kommunen kan ikke se at et slikt syn er forankret i verken lov, forarbeider eller andre rettskilder. I mange tilfeller vil det være gunstig å se hele vassdraget under ett for å få iverksatt de beste tiltakene. I denne saken derimot er det tale om å slippe noe mer vann over Kjerre-dammen og ned til utløpet av kraftverket. Det er ikke muligheter for påslipp av vann på strekningen ved å øke tilsiget på andre måter enn ved Vannføring fra dammen. En minstevannføring fra dammen påvirker ikke andre reguleringer eller utbygginger, og kommunen mener derfor at denne saken kan behandles uten å igangsette revisjon andre steder i vassdraget.
4 Ny bildedokumentasjon
Prosjektleder for Numedalslågen, Gunn-Hege Laugen, har tatt bilder ved utløpet fra kraftstasjonen ved Kongsjorden. Vedlagte bilder er tatt 26. april 2016 mellom kl. 14 og 15. Bildene er vedlagt i en Power point- presentasjon lagret som PDF, men bildene kan oversendes elektronisk om ønskelig. Det fremgår på hvert enkelt lysark hvor bildene er tatt.
Bildene viser at vannføringen er meget lav. Etter at Fylkesmannen tok kontakt med EB AS viser det seg at den reduserte vannføringen skyldes vedlikehold i turbinene. Det ble sluppet noe vann forbi dammen på forhånd, men som bildene viser er det ikke sluppet nok vann. Episoden er ikke varslet i forkant og skjedde på et tidspunkt som er kritisk for gyting i Lågen. Som det fremgår av bildene er gytegrus i flere områder tørrlagt. Slike episoder kan være svært ødeleggende for en allerede truet ørretbestand og viser med all tydelighet hvorfor konsesjonen må omgjøres og det må gis vilkår om minstevannføring og hjemmel for andre tiltak som kan bedre de økologiske forholdene på strekningen. Det siste bildet viser også utslipp av en oljelignende væske, muligens hydraulikkolje.
Kommunen understreker at dersom konsesjonen ble gitt i dag, ville minst den alminnelige lavvannføring vært tilbake i vannstrengen, jf. vannressursloven § 10. Kommunen kan ikke se noen legitim grunn til at et nedskrevet, lønnsomt anlegg med konsesjon til evig tid skal unntas fra miljøvilkår som er dagens standard, De konsesjonsvilkårene det er vanlig å fastsette i dag, er blant annet begrunnet i kunnskap om sammenhenger i økosystemer, som har påvirket samfunnets oppfatninger om verdien av natur, lokale rekreasjonsmuligheter mv.
5 Avsluttende bemerkninger
1897»160608_b_nve_mykstufoss_omgjasringssak_rollag_kommune_kal
~ et i Side7av7
Kommunen ser frem til at omgjøringssaken åpnes, og er meget positiv til at NVE nå har varslet at revisjonssaker og innkaIling-/omgjøringsaker vil bli prioritert av NVE.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Lund & Co DA {I/I1/ya 77f/,£7L[£I7t://€111/%
Karianne Aamdal Lundgaard Advokat
Vedlegg: Lysark med bilder tatt 26. april 2016
1897—160608_b_nve*mykstufoss_omgj(aringssak_rollag_kommune_kal
Vedlegg
Bilder av nedtapping av Iågen
Rasteplass for mye ender, grå
hegre og trane
1 p:
/fi
í \
Ecflegg
Samme området som over
eI ette orhrådet i 20}w4
\. ’._.._-_~ ..- .. t, '-.._ _. _ f n' " - " "'-Q .._2ww m._m:m._ 2_8oz E.. ...EH
mormI_cm>
:.III.,.
I
ir í u]
å f:
‘ax
\ l/ 1,/ f!
.
ø I/W////, .
1 ø/////
Eww fifl Eam E.. @533
mam/.3»
.f Jr.. _/
Vedlegg
Fotografen står ca 30 meter utfra land
Søre Laugen gård
Med legg
Bukta ved Prestmoen
Trolig mest brukt av gjedde
.—’.
i
..7‘
f {V
~ ~. /‘K .,.\¢ »‘
‘Ir I‘. I
.IV 'A ' 1/’./'
,.’- .:7-
3!‘;
rm’
M..
Å _
~.“‘ L
.v
«x
\
“-..
u.
V
.vis «_ ,\
f.
f. s.,
f”