NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om
ny 66 kV kraftledning fra
Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon, og Solheim
koblingsstasjon
Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i
Nord-Trøndelag fylke
Bakgrunn for vedtak
Søker/sak: NTE Nett AS/Nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk
Fylke/kommune:
Nord-Trøndelag fylke, Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner
Ansvarlig: Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler: Solveig Willgohs
Dato: 12.12.2014
Vår ref.: NVE 200709375-154 KN: 27/2014
Orientering til: Tiltakshaver, grunneiere/rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser (offentliggjøres på
www.nve.no/kraftledninger)
Konklusjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi NTE Nett AS konsesjon for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon med en ny, ca. 34 km lang 66 kV kraftledning, via nye Solheim koblingsstasjon. Ledningen skal gå i trasé 1a fra Solheim til Daltrøa. Ledningen skal være en luftledning, med unntak for en sjøkabel på strekningen fra Hoddøya til Otterøya. NTE Nett får tillatelse til å bygge en ny
koblingsstasjon på Solheim med et areal på ca. 0,8 daa og tilhørende adkomstvei. NTE Nett får også tillatelse til å bygge en transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kV og ett 66 kV ledningsfelt i Innvordfjellet transformatorstasjon. NTE Nett får tillatelse til å rive den ca. 32 km lange 66 kV-ledningen Lauvsnes‒Bratlie når de nye anleggene og ny 22 kV ledning fra Innvordfjellet til Lauvsnes er satt i drift. Anleggene berører Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke. NVE gir samtidig konsesjon til Zephyr AS for Innvordfjellet vindkraftverk, se egne vurderinger for Innvordfjellet vindkraftverk i notatet Bakgrunn for vedtak, NVE 200704150-131. NVE fastslår at SAE Vind DA har varslet avslutning av planleggingen av Breivikfjellet vindkraftverk i Namsos og Namdalseid kommuner, som var omsøkt samtidig med Innvordfjellet vindkraftverk.
Etter NVEs vurdering er ledningen nødvendig for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 90 MW, som en del av Norges mål om økt andel fornybar
energiproduksjon innen 2020. NVE mener at å tilknytte vindkraftverket til Daltrøa transformatorstasjon, er den løsningen som gir minst konsekvenser for allmennheten og naturmangfoldet. Konsekvensene vil hovedsakelig være for fugl i form av forstyrrelser i anleggsfasen og kollisjonsfare i driftsfasen, men NVE vurderer likevel virkningene til å være akseptable. Ved bebyggelsen ved Halsvegen i Namsos kommune, stiller NVE vilkår om avbøtende tiltak for å redusere magnetfelt.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn
Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve.no Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA Bankkonto:
0827 10 14156
også meddele NTE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for nødvendige areal til Solheim koblingsstasjon og til traseen for ny ledning.
Innhold
1 Søknaden ... 4
1.1 Søknad etter energiloven ... 4
1.2 Søknad etter oreigningslova ... 5
1.3 Beskrivelse av tiltaket ... 5
1.3.1 Trasé 66 kV ledning Innvordfjellet‒Daltrøa ... 5
1.3.2 Anlegg i Innvordfjellet transformatorstasjon ... 6
1.3.3 Solheim koblingsstasjon ... 6
1.4 Lovverk og behandlingsprosess ... 7
1.5 Høring av melding og forslag til utredningsprogram ... 7
1.6 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning ... 7
1.7 Innkomne merknader ... 7
2 NVEs vurdering av tiltaket ... 8
2.1 Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk ... 8
2.2 Teknisk og økonomisk vurdering ... 9
2.3 Visuelle virkninger og friluftsliv ... 11
2.3.1 Trasé Innvordfjellet‒Daltrøa ... 11
2.3.2 Solheim koblingsstasjon ... 12
2.3.3 Oppsummering ... 13
2.4 Kulturminner ... 13
2.5 Reindrift ... 14
2.6 Naturmangfold... 16
2.6.1 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 16
2.6.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven ... 20
2.6.3 Naturmangfoldloven § 12 – kostnadene ved miljøforringelse ... 23
2.6.4 Naturmangfoldloven § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ... 23
2.6.5 Oppsummering naturmangfold ... 23
2.7 Bebyggelse ... 23
2.7.1 Elektromagnetiske felt ... 23
2.8 Annet ... 25
3 Oppsummering og konklusjon ... 26
3.1 NVEs konsesjonsvedtak ... 27
4 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 28
4.1 Hjemmel ... 29
4.2 Omfang av ekspropriasjon ... 29
4.3 Interesseavveining ... 29
4.3.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket ... 30
4.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 30
4.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 30
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 30
4.5 Forhåndstiltredelse ... 31
Vedlegg i eget dokument:
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning
1 Søknaden
1.1 Søknad etter energiloven
NTE Nett AS, TrønderEnergi Nett, SAE Vind DA og Zephyr AS søkte den 15. september 2010 i medhold av energiloven § 3-1 om konsesjon for samordnet nettløsning for planlagte vindkraftverk på Nord-Fosen. Søknaden inkluderte samordnet nettløsning for vindkraftverkene Innvordfjellet og Breivikfjellet. NVE fastslår at SAE Vind DA har varslet avslutning av videre planlegging av
Breivikfjellet vindkraftverk. NVE vil derfor vurdere den separate nettløsningen for Innvordfjellet som gitt i systemløsning 3 i dette notatet. NTE Nett er søker for separat nettløsning for Innvordfjellet vindkraftverk.
Det søkes om en ny, ca. 34 km lang 66 kV kraftledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon i Namsos. Dette inkluderer en ca. 4,3 km lang sjøkabel fra Hoddøya til Otterøya (Kart 1). Det søkes videre om en 66 kV koblingsstasjon på Solheim med ett 66 kV koblingsfelt og skillebryter. NTE Nett oppgir at koblingsstasjonen vil ha et arealbehov på ca. 0,7‒0,8 daa. I
tilknytning til Innvordfjellet vindkraftverk søkes det om å bygge og drive ett 66 kV ledningsfelt og en transformator med ytelse 66/22 kV og omsetning 15 MVA til lokal last fra Innvordfjellet
transformatorstasjon og til Lauvsnes.
Søknaden er begrunnet i behovet for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk til strømnettet. Anleggene berører Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Søknadene for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk skulle etter planen behandles samtidig.
Samtidig som NVE gir konsesjon til Zephyr AS for Innvordfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning, fastslår NVE at SAE Vind DA varsler avslutning av videre planlegging av
Breivikfjellet vindkraftverk. Se vurderinger og egne vedtak for Innvordfjellet vindkraftverk, NVE 200704150-131.
Kart 1: Trasékart 66 kV ledning Innvordfjellet‒Daltrøa og koblingsstasjon på Solheim.
Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi og Zephyr, 2010.
1.2 Søknad etter oreigningslova
NTE Nett søker samtidig om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2, punkt 19, og forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for.
1.3 Beskrivelse av tiltaket
1.3.1 Trasé 66 kV ledning Innvordfjellet‒Daltrøa
NTE Nett søker om bygge en ny, ca. 34 km lang 66 kV kraftledning mellom Innvordfjellet
vindkraftverk og Daltrøa transformatorstasjon (Kart 1). Ledningen planlegges som luftledning fram til Strandval, med en ca. 400 meter lang fjordkryssing parallelt med eksisterende ledning fra Breivikneset til Hoddøya vest for Leirvika. Fra Strandval på Hoddøya planlegges ledningen som en ca. 4,3 km lang sjøkabel med ilandføring ved Oterdalen på Otterøya. Derfra går ledningen som luftledning med en ca.
400 meter lang fjordkryssing over Lokkaren fra Otterøya til nye Solheim koblingsstasjon. Fra Solheim har NTE Nett søkt om to traséalternativer, alternativ 1a som vil bygges parallelt med trasé til
eksisterende 66 kV ledning Jøa‒Daltrøa, og alternativ 1b som er ny trasé øst for eksisterende ledning Jøa‒Daltrøa og riksvei (rv.) 769 (Kart 2). Fra Tordskardfjellet bygges ledningen i ny trasé uavhengig av valgt alternativ. For begge alternativene kobles ledningen Jøa‒Daltrøa over på ny ledning fra Solheim til Daltrøa. Eksisterende ledning kan rives på denne strekningen etter at ny ledning er bygget og satt i drift.
NTE Nett planlegger å bruke H-master i tre med tre faseliner, og hengeisolatorer i herdet glass (Figur 1). Det vil være behov for et rettighetsbelte på ca. 29 meter for luftledningen. For sjøkabelen
planlegges det PEX-isolert kabel som vil være nedspylt/nedgravd i landtakene i en kabelgrøft med ca.
1 meters dybde. Rettighetsbeltet for sjøkabelen vil være ca. 5 meter. I overgangen mellom luftledning og kabel på Hoddøya og Otterøya planlegges det en kabelendemast (Figur 1). NTE Nett skriver i søknaden at i sjøen vil kabelen bli spylt ned i sjøbunnen dersom de finner en trasé egnet for dette.
Dersom dette blir vanskelig, kan kabelen beskyttes med pukk eller armerte betongplater.
Kart 2: Traséalternativ 1a og 1b fra Solheim koblingsstasjon til Daltrøa transformatorstasjon.
Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, 2010.
1.3.2 Anlegg i Innvordfjellet transformatorstasjon
I forbindelse med Innvordfjellet vindkraftverk søker NTE Nett om å sette inn en transformator med omsetning 66/22 kV og ytelse 15 MVA og ett 66 kV ledningsfelt i Innvordfjellet transformatorstasjon, som vil etableres i sammenheng med vindkraftverket i Flatanger kommune. Dette vil være for intern forsyning i Innvordfjellet og forsyning til Lauvsnes med ny 22 kV ledning fra Innvordfjellet. Ny 22 kV ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Lauvsnes kan bygges i medhold av NTE Netts områdekonsesjon, og behandles ikke av NVE utover hva som er relevant for vurderingene av søknaden for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk.
1.3.3 Solheim koblingsstasjon
NTE Nett søker om å etablere en koblingsstasjon på Solheim i Namsos kommune. Stasjonen vil bestå av ett 66 kV koblingsfelt mot Innvordfjellet, en skillebryter mot Jøa, ett 66 kV innstrekkstativ og tilhørende bygg for styring og kontrollanlegg (Kart 3). Stasjonen har behov for et areal på ca. 0,7‒0,8 daa. NTE Nett opplyser i søknaden at hensikten med å etablere en koblingsstasjon her er å unngå måtte gjøre utvidelser i Daltrøa transformatorstasjon, da det i Daltrøa allerede er trangt om plassen og tett opp til bebyggelsen. Kontrollhuset på Solheim vil ha en et areal på ca. 50‒60 m2. NTE Nett søker om å bygge en ca. 25 meter lang og 5 meter bred adkomstvei fra rv. 767 til Solheim koblingsstasjon.
Figur 1: Til venstre omsøkt mastetype for 66 kV ledning
Innvordfjellet‒Daltrøa. Til høyre eksempel på kabelendemast, her med 132 kV spenning.
Kilde: Konsesjonssøknad for samordnet nettløsning Innvordfjellet og
Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, 2010.
Kart 3: Plassering av Solheim koblingsstasjon.
Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, 2010.
1.4 Lovverk og behandlingsprosess
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover, som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
1.5 Høring av melding og forslag til utredningsprogram
NTE Nett, TrønderEnergi Nett, SAE Vind og Zephyr sendte inn melding med forslag til
utredningsprogram for de planlagte vindkraftverkene og samordnet nettilknytning, inkludert den planlagte kraftledningen mellom Innvordfjellet og Daltrøa, den 13. november 2007. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 14. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat «Bakgrunn for utredningsprogram» av 4. desember 2008 (NVE ref. 200709375-86). NVE fastsatte utredningsprogrammet etter at det var forelagt Miljøverndepartementet.
1.6 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring den 28. september 2010. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 26. november 2010. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Namdalsavisa, Adresseavisa og Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Flatanger kommune den 18. oktober 2010 på Lauvsnes, med Namdalseid kommune den 19. oktober 2010 i Namdalseid, og Namsos kommune den 19. oktober 2010 i Overhalla. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden med konsekvensutredning på Statland den 18. oktober 2010, og i Namsos den 19. oktober 2010.
I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
I tillegg til dette, arrangerte NVE en sluttbefaring av Innvordfjellet vindkraftverk med omsøkte nettilknytning, og sluttmøte den 5. november 2014 på Utvorda i Flatanger kommune. I forbindelse med befaringen var Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner, samt fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune invitert. I tillegg var grunneiere og andre som hadde uttalt seg til saken invitert. Totalt deltok 10 høringsparter på befaringen, i tillegg til representanter fra Zephyr og NTE Nett. Befaringen foregikk hovedsakelig i buss, og det var vindkraftverket som hovedsakelig skulle befares.
1.7 Innkomne merknader
Det har kommet inn 32 høringsuttalelser til søknaden, som inkluderer uttalelser som ikke er relevant for nettløsningen for Innvordfjellet vindkraftverk. NVE vil i dette dokumentet kun sammenfatte og omtale kommentarer som er relevante for tilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk og systemløsning 3, som behandles i dette dokumentet. Det vil likevel være vedlagt noen kommentarer som omhandler
alle løsninger, da de er vurdert sammen av høringspartene. Relevante høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. NTE Nett har kommentert uttalelsene i brev av 28. januar 2011.
Uttalelsene dreier seg hovedsakelig om konsekvenser for naturmangfold og reindrift på Otterøya og mellom Solheim og Daltrøa. Riksantikvaren påpeker også at det er potensial for å finne ukjente samiske kulturminner på Hoddøya og på Solheim. Kystverket ber om at forhold rundt skred- og utglidningsfare ved ilandføring av sjøkabel over Namsfjorden og andre forhold knyttet til fjordkryssingene, blir ivaretatt.
2 NVEs vurdering av tiltaket
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for sin vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først vurdere om behovet for omsøkte tiltak og valg av systemteknisk løsning. Videre vurderes anleggenes visuelle påvirkning på landskapet, friluftsliv, naturmangfold, reindrift, forholdet til bebyggelse og kulturminner. I kapittel 3 oppsummeres NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 4 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. For beskrivelse av hva som er omsøkt bygget, herunder dimensjoner og utforming av master, vises til kapittel 1 ovenfor.
2.1 Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk NVE vil i dette kapittelet vurdere den delen av konsekvensutredningen som omhandler systemløsning 3 og ny 66 kV ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa, og ny koblingsstasjon på Solheim, og temaer som ble kommentert generelt for hele konsekvensutredningen.
Konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredning og utredningsprogram fastsatt av NVE 4. desember 2008. På bakgrunn av innkomne merknader, befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye forslag og tema som må belyses. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant for å vurdere om tiltaket kan gis konsesjon eller ikke, og eventuelt på hvilke vilkår det skal gis konsesjon.
Konsekvensutredningen vurderer tre systemløsninger for tilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. Ettersom SAE Vind AS varsler avslutning av planleggingen av Breivikfjellet
vindkraftverk, vil det derfor kun være den separate løsningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa i systemløsning 3, som vil være aktuelt å vurdere i dette vedtaket.
Kraftledningens trasé er utredet og vurdert i følgende rapporter: «Teknisk og økonomisk»,
«Reindrift», «Landskap», «Magnetfelt og nærføring», «Landbruk», «Kulturminner og kulturmiljø»,
«Friluftsliv, turisme og reiseliv», «Biologisk mangfold» - offentlig rapport og rapport unntatt offentlighet.
I behandlingen av konsesjonssøknaden for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk, mottok NVE innspill fra Direktorat for Naturforvaltning – nå Miljødirektoratet, om at de mener utredningene for samlet belastning på naturmangfoldet ikke er tilfredsstillende. Utredningene for nettilknytningen nevnes ikke spesifikt.
Når det gjelder samlet belastning på naturmangfoldet viser NVE til at konsekvensutredninger til andre konsesjonssøkte og konsesjonsgitte vindkraftprosjekter og kraftledninger i regionen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med vurdering av samlet belastning og NVEs vurdering a samlede virkninger for disse, se for eksempel NVE ref. 201207684-46. Dette gir etter NVEs vurdering et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag i saken. NVE mener foreliggende informasjon er godt nok til det videre arbeidet med søknaden om konsesjon etter energiloven § 3-1.
Vern Fosenhalvøya mener at konsekvensutredningen er utilstrekkelig for friluftsliv, helse og livskvalitet. De mener videre at konsekvensutredningen er utilstrekkelig for reiseliv og turisme. De synes at turisme er overfladisk behandlet i søknaden. Vern Fosenhalvøya nevner ikke nettilknytningen spesifikt for noen av utredningene. Etter NVEs vurdering er utredningen som er gjort for temaet
«Friluftsliv og ferdsel» i tilstrekkelig grad beskrevet og vurdert i henhold til meddelt
utredningsprogram. NVE har ikke stilt spesifikke krav om utredninger av virkninger for helse og livskvalitet, og vil heller ikke be om tilleggsutredninger for dette. Etter NVEs vurdering kan helse og livskvalitet anses å sammenfalle med flere andre temaer, som for eksempel støy, friluftsliv og andre samfunnsvirkninger, som er utredet som selvstendige temaer i konsekvensutredningene. NVE viser til at det er gjennomført separate utredninger for temaet «Friluftsliv og ferdsel» og temaet «Reiseliv og turisme» for vindkraftverket, og egen utredning for nettilknytningen, «Friluftsliv, turisme og reiseliv».
Når det er snakk om naturbasert reiselivsvirksomhet er det naturlig at deler av temaene overlapper hverandre. Etter NVEs vurdering er virkninger for reiseliv i tilstrekkelig grad utredet for at det kan fattes vedtak i saken. NVE vil ikke be om tilleggsutredninger for temaet.
NVE mener at søknaden, konsekvensutredninger, innkomne merknader, tiltakshavers kommentarer til disse og gjennomførte befaringer gir tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at NVE kan fatte et vedtak i saken. NVE mener kravene i forskrift om konsekvensutredninger og i det fastsatte
konsekvensutredningsprogrammet er oppfylt.
2.2 Teknisk og økonomisk vurdering
NVE sluttbehandler nå Innvordfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. For Innvordfjellet er det kun ett separat nettilknytningsalternativ, som er en del av det som er omtalt som systemløsning 3 i konsesjonssøknaden. Dette innebærer en 66 kV ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon. Ifølge NTE Nett er det plass til 90 MW ny installert effekt i Daltrøa
transformatorstasjon. Innvordfjellet vindkraftverk er omsøkt med en installert effekt på 115 MW, noe som betyr at effekten i vindkraftverket må reduseres dersom det skal tilknyttes Daltrøa. De andre nettløsningen som NTE Nett har søkt om, forutsetter at Breivikfjellet vindkraftverk blir realisert. Da SAE Vind DA varsler avslutning av planleggingen av Breivikfjellet vindkraftverk, er det ikke relevant å vurderer de øvrige nettløsningene som er presentert i søknaden. I kraftsystemutredningen for Nord- Trøndelag 2014, beskrives vindkraftverkene og de ulike alternative nettilknytningene.
Statnett uttaler i sin høringsuttalelse at det bør tilstrebes løsninger som også styrker
forsyningssikkerheten, og at systemløsning 1 er den som vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Statnett uttaler også at vindkraftverkene isolert sett er uproblematiske med hensyn til kapasiteten i sentralnettet i området, men at det er begrensninger på hvor mye eksisterende sentralnett har kapasitet til å ta imot. Imidlertid vil en bygging av konsesjonsgitte
Namsos‒Storheia‒Snillfjord‒Trollheim åpne opp for mer kraftutbygging i regionen. NVE påpeker at for systemløsning 1 var ny transformatorstasjon på Spillum og ny 132 kV ledning Spillum‒Namsos S en del av løsningen. Dette tiltaket ble siden omsøkt separat av hensyn til forsyningssikkerheten i området, og endelig konsesjon ble gitt av Olje- og energidepartementet 12. november 2014.
Det er fremdeles usikkert om og hvor mye vindkraft som vil bli realisert på Fosen, og om det som en konsekvens av vindkraftproduksjon på Fosen bygges nytt sentralnett til Roan. Av de ulike
nettløsningene som er omsøkt, er det kun alternativ 1 og 3 som kan realiseres uavhengig av om konsesjonsgitte vindkraftverk på Fosen blir utbygd. Alternativene påvirkes likevel indirekte ved at nettkapasiteten som Bessakerfjellet vindkraftverk bruker inn mot Namsos vil frigjøres dersom Bessakerfjellet kobles direkte til Roan. Ved bygging av sentralnett til Roan vil det dermed bli noe bedre kapasitet i regionalnettet på Nord-Fosen til ny vindkraft.
NVE mottok et notat fra NTE Nett datert 16. september 2014, der de beskriver utfordringer ved å tilknytte Innvordfjellet til Daltrøa ved full utbygging av 115 MW. Det er mulig å mate inn 90 MW fra Innvordfjellet vindkraftverk i eksisterende nett ved at det gjøres små endringer i nettet. NTE nett ser for seg at det kan være ett eller flere av følgende tiltak:
Temperaturoppgradere ledningene Daltrøa‒Namsos S, Daltrøa‒Namsos og Namsos‒Spillum.
Direkte kontroll fra NTE Nett sin driftssentral på effektproduksjonen i Innvordfjellet vindkraftverk slik at produksjonen raskt kan reduseres ved utfall av ledninger i Namsosområdet.
Utkobling av effektbryter på Solheim slik at Innvordfjellet vindkraftverk kan kobles bort ved redusert ytelse i Namsosområdet.
Ved feil eller revisjon av ledningene fra Namsos by til sentralnettspunktet Namsos S, vil man altså måtte redusere eller koble bort Innvordfjellet for å hindre overlast på resterende ledninger.
NVE har justert kostnadene fra konsesjonssøknaden til 2014-nivå. Samlede investeringskostnader for tilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 90 MW og systemløsning 3, er beregnet til ca. 90 MNOK. Det er den billigste av de omsøkte nettløsningene, men også den som åpner for minst ny kraftproduksjon. Kostnadene må dekkes av vindkraftutbygger og ikke NTE Nett sine nettkunder. Skal vindkraftverket oppskaleres til å ta imot 115 MW, må ledningen Daltrøa‒Namsos S oppgraderes. Denne ledningen går i områder med kvikkleire, og NTE Nett ønsker ikke å forsterke ledningen, men heller finne en erstatning for eksisterende ledning på sikt. NTE Nett opplyser også i konsesjonssøknad av 2012 for ny transformatorstasjon på Spillum og ny 132 kV ledning
Spillum‒Namsos S, at Daltrøa transformatorstasjon er plassert på kvikkleire av middels faregrad. De ønsker derfor å unngå reinvesteringer i stasjonen og på sikt vurdere å rive stasjonen. NTE Nett opplyser imidlertid i e-post av 2. oktober 2014 at de har lagt bort planen om å rive Daltrøa, men at de heller ønsker å redusere antall transformatorer til én. Den eksisterende 66 kV-ledningen fra Namsos S til Namsos fikk konsesjon til å rives når ny 132 kV ledning Spillum‒Namsos S er satt i drift. Dette betyr at tilknytning av Innvordfjellet mot Daltrøa innebærer liten reell sjanse for at produksjonen i Innvordfjellet kan bli større enn 90 MW, uten at dette gir store ekstra kostnader på grunn av behov for store endringer i eksisterende nett. Hvis løsningen NTE Nett skisserer med tiltak i andre deler av nettet skal velges, forutsetter NVE at NTE Nett søker om og tilrettelegger for dette.
For alle de omsøkte nettløsningene søkes det om å rive den eksisterende 66 kV-ledningen
Lauvsnes‒Bratli, og å forsyne Lauvsnes fra Innvordfjellet med en 22 kV ledning. En slik radial kan bygges i medhold av NTE Netts områdekonsesjon. NTE Nett opplyser at deler av 66 kV-ledningen Lauvsnes‒Bratli er gammel. Det er derfor sannsynlig at det vil være behov for vedlikehold og oppgradering de neste årene. NVE har vurdert NTE Nett sine kostnadssammenligninger for fortsatt drift av 66 kV-ledningen og forsyning av Lauvsnes fra Innvordfjellet, og kostnadene er estimert til henholdsvis ca. 60 MNOK og 35 MNOK. NVE er enig i NTE Netts konklusjon om at ny forsyning fra Innvordfjellet til Lauvsnes er å foretrekke ut i fra økonomiske grunner.
Etter NVEs vurdering er Innvordfjellet vindkraftverk et relativt godt teknisk og økonomisk prosjekt.
For å sikre rasjonell tilknytning av vindkraftverket til eksisterende nett mener NVE at det ved en eventuell konsesjon til vindkraftverket også må gis konsesjon for nettilknytning av Innvordfjellet til Daltrøa transformatorstasjon som omsøkt i systemløsning 3. NVE mener det er rasjonelt å redusere effekten i Innvordfjellet til 90 MW for å tilpasses tilknytning til Daltrøa transformatorstasjon. NVE mener at det ved en eventuell konsesjon også vil være hensiktsmessig å rive eksisterende 66 kV
ledning Lauvsnes‒Bratli da denne ledningen etter hvert må fornyes på grunn av alder. Fremtidig forsyning til Lauvsnes vil da kunne gå fra/via Innvordfjellet vindkraftverk.
2.3 Visuelle virkninger og friluftsliv
Med visuelle virkninger menes vurderinger av hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet,
friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer. NVE vil redegjøre for landskaps- og visuelle virkninger ved de ulike deltraseene i avsnittene under. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser som konkret omtaler kraftledningen med hensyn til friluftsliv og visuelle virkninger. Kraftledningen er imidlertid nevnt i flere uttalelser til vindkraftverket for disse temaene.
2.3.1 Trasé Innvordfjellet‒Daltrøa
Luftledningstraseen fra Innvordfjellet til den går over i sjøkabel på Hoddøya går hovedsakelig tilbaketrukket i fjell- og kupert terreng, lite synlig fra bebyggelse og veier (Kart 4). Leirfjorden og Granheim i Namdalseid kommune er de stedene der ledningen kommer nærmest bebyggelse.
Namdalseid kommune ønsker ikke systemløsning 3, da de påpeker at den vil berøre uberørte friluftsområder innenfor Statland.
Etter NVEs mening vil ledningen ha så stor avstand til bebyggelsen og ligge så tett opp til fjell- og skogpartier at den ikke vil være særlig synlig. En eventuelt ny ledning vil berøre fjellområder som i dag i liten grad er berørt av tekniske inngrep, men NVE vurderer likevel at området ikke vil miste sin verdi som turområde, da ledningen er planlagt lagt tilbaketrukket og en 66 kV ledning i et slikt kupert landskap ikke fremstår som dominerende.
Kart 4: Kartutsnitt av trasé fra Innvordfjellet til Hoddøya og trasé fra Hoddøya til Daltrøa.
Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, 2010.
Kart 5: Kartutsnitt av trasé fra Hoddøya til Daltrøa.
Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, 2010.
Fra ilandføring av sjøkabelen ved Oterdalen på Otterøya krysser ledningen rv. 767 og fortsetter på oversiden av veien parallelt med eksisterende ledningstrasé (Kart 5). Ved Hovik er imidlertid den nye ledningen planlagt lenger fra bebyggelsen enn eksisterende ledning. Videre går traseen i fjellsiden parallelt med veien fram til Lokkaren, der ledningen vil krysse fjorden i luftspenn parallelt med broen over til Solheim. Fra Hovik og Bjørndalen til Solheim er det lite bebyggelse og relativt bratt terreng, og NVE vurderer at ledningen ikke vil gi særlig endrede virkninger for friluftsliv og allmenne interesser på strekningen.
Fra Solheim er ledningen planlagt i samme trasé som eksisterende 66 kV ledning Jøa‒Daltrøa fram til Lænnåsen. Derfra søker NTE Nett om to ulike traseer: 1a som følger eksisterende ledningstrasé fram til Torvmyra, der ledningen planlegges i ny trasé over Torskardsfjellet. I stedet for å gå mellom bebyggelsen på Daltrøa og Havikvegen legges den nord for bebyggelsen i Havikvegen og ned mot Daltrøa transformatorstasjon i skogholtet parallelt med Havikvegen mot øst. Traséalternativ 1b går fra Lænnåsen mot sørøst over rv. 769, før den knekker noe mot vest og krysser over Havikvegen ved Toddomsaksla over Torvmyra og møter traséalternativ 1a, for så å følge samme trasé som denne inn til Daltrøa transformatorstasjon. Konsekvensutredningen for friluftsliv, konkluderer med at alternativ 1b vil være å foretrekke fra Solheim til Daltrøa, da en kan flytte eksisterende trasé lengre unna Lokkaren og hyttene som ligger i dette området.
Strekningen fra Solheim til Daltrøa er preget av spredt bebyggelse og jordbruksland. Alternativ 1a vil berøre jordbruksland i større grad en alternativ 1b, og vil ligge nærmere bebyggelsen og være mer synlig, også fra Lokkaren. Etter NVEs mening vil imidlertid ikke situasjonen endres fra i dag, da det allerede går en ledning gjennom området i dag, gitt en ny ledning vil erstatte eksisterende ledning i samme trasé på strekningen. For alternativ 1b vil eksisterende ledning på samme strekning rives, og arealer nær bebyggelse og over jordbruksland frigjøres. Samtidig vil det etableres en ny ledning i områder som kan være viktige for lokalt friluftsliv nær sentrum av Namsos. NVE har imidlertid ikke mottatt høringsinnspill som omtaler friluftsliv i dette området.
2.3.2 Solheim koblingsstasjon
NTE Nett søker om å etablere en ny koblingsstasjon på Solheim rett nord for rv. 767, der ledningen Jøa‒Daltrøa krysser veien. Stasjonen er tenkt plassert i et skogsområde uten innsyn fra bebyggelse,
men vil sannsynligvis bli synlig fra veien. NTE Nett opplyser at de ikke har avgjort utforming på kontrollhuset enda, men en mulig utforming er med villmarkspanel og gresstak (Figur 2) og med et areal på ca. 50-60 m2. Etter NVEs mening vil ikke Solheim koblingsstasjon bli særlig fremtredende i landskapet.
Figur 2: Fasadetegninger av mulig utførelse av kontrollbygg på Solheim, her vist med villmarkspanel og gress på taket.
Kilde: Tilleggsopplysninger av e-post 23. oktober 2014, NTE Nett AS 2014.
2.3.3 Oppsummering
NVE mener at en ny ledning og nye Solheim koblingsstasjon totalt sett vil gi små visuelle virkninger og konsekvenser for friluftsliv og allmennheten. Alternativ 1b gir etter NVEs syn minst negative visuelle virkninger sett fra bebyggelse og veier fra Solheim til Daltrøa og Lokkaren. Med hensyn til friluftsliv mener imidlertid NVE at alternativ 1a gir minst negative virkninger, da denne hovedsakelig vil gå i samme trasé som dagens ledning og ikke berøre nye utmarksområder.
2.4 Kulturminner
I konsekvensutredningen beskrives traseen med fjordspenn fra Breivikneset til Hoddøya, og på Hoddøya til å ha middels til stort potensial for ukjente kulturminner, og sjøkabeltraseen og
luftledningstraseen fra Hovikbukta til Daltrøa til å ha middels potensial for ukjente kulturminner. Fra ilandføring av sjøkabelen til Hovikbukta er potensialet vurdert til å være lite til middels. Avbøtende tiltak ved eventuelle funn kan være å flytte mastepunkt og traséjusteringer.
Riksantikvaren skriver i sin uttalelse at det ifølge tradisjon skal være gammeplasser på Hoddøya, og at det er potensial for å finne ukjente samiske kulturminner rundt koblingsstasjonen på Solheim. Flere av minnene vil ikke bli direkte berørt, men indirekte da det vil komme fremmedelementer inn i
kulturmiljøet. I følge Riksantikvaren vil dette blant annet medføre redusert lesbarhet av
kulturminnenes betydning i det tradisjonelle kulturlandskapet. Videre skriver Riksantikvaren at de ikke anser undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 for oppfylt i konsekvensutredningen. NTE Nett skriver i sin kommentar til uttalelsen at hensynet til kulturminner og kulturmiljø vil innarbeides i miljø-, transport- og anleggsplanen, og at det tas sikte på å gjennomføre nødvendige undersøkelser i henhold til kulturminneloven § 9 før anleggsarbeidet begynner. NTE Nett påpeker videre at det for en kraftledning er lett å flytte master for å unngå å komme i direkte konflikt med eventuelle kulturminner.
Riksantikvaren eller andre har ikke stadfestet hvor på Hoddøya det etter tradisjon skal finnes
gammeplasser. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvorvidt den omsøkte traseen kommer i konflikt med
eventuelle gammeplasser. NVE er imidlertid enig i NTE Netts påpekning om at en kraftledning er et relativt fleksibelt tiltak, og at trasé og/eller mastefester lett kan tilpasses for å unngå direkte konflikt med kulturminner. Tiltaket kan, slik Riksantikvaren påpeker redusere lesbarheten av kulturminnenes betydning i kulturlandskapet, NVE mener likevel at en eventuelt ny kraftledning visuelt ikke vil føre til utilbørlig skjemming av kulturminnene, så lenge man unngår mastefester og andre inngrep direkte i minnene, jf. kulturminneloven § 3.
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Når det gjelder hvorvidt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt i konsekvensutredningen, er det vanlig i kraftledningssaker at tiltakshaver kan oppfylle
undersøkelsesplikten etter at konsesjonsvedtak er fattet, men før anleggsarbeidene starter. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med
automatiske fredete kulturminner (jf. kulturminneloven § 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminneloven § 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike
undersøkelser skal være gjennomført i god tid før anleggsstart. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø, transport- og anleggsplan, og før godkjenning av denne skal forholdet til § 9- undersøkelser etter kulturminneloven være klarert med kulturminnemyndighetene.
2.5 Reindrift
Nettilknytningen av Innvordfjellet vindkraftverk berører Nord-Fosen reinbeitedistrikt og Vestre- Namdal reinbeitedistrikt. Fra Innvordfjellet til Hjartvikfjellet er ledningen planlagt i ytterkanten av et vinterbeite som i dag er kategorisert med liten verdi for Nord-Fosen reinbeitedistrikt. I
konsekvensvurderingen er denne delen av traseen vurdert til å ha ingen konsekvens i anleggsfasen, og liten/ubetydelig konsekvens i driftsfasen. Dette forutsetter at dagens driftsmønster ikke endres.
I konsekvensutredningen påpekes det at Vestre-Namdal reinbeitedistrikt har uttalt at selv om dette inngrepet i seg selv sannsynligvis ikke vil medføre særlige konsekvenser for reindriften, så er det en del av en «bit for bit»-problematikk, der de blir utsatt for en rekke inngrep som i sum reduserer beitetilgangen.
Reindriftsforvaltningen påpeker at vindkraftverkene med tilhørende nettløsning ikke burde behandles før allerede konsesjonsgitte kraftverk er ferdig klagebehandlet, og før man vet mer om virkningene av vindkraft for reindrift. NVE viser til notatet «Bakgrunn for vedtak» for Innvordfjellet vindkraft, NVE ref. 200704150-131, der en vurdering av virkningene av vindkraftverket blir omtalt. NVE påpeker at klagebehandlingen for øvrige vindkraftverk på Fosen nå er ferdig behandlet av Olje- og
energidepartementet, og NVEs vedtak opprettholdt.
For Vestre-Namdal reinbeitedistrikt vil ledningen berøre ytterkanten av områder brukt til vinterbeite på Otterøya, og drivingslei over Lænn sør for Solheim. I konsekvensutredningen er virkningene for reindriften i anleggsfasen vurdert til å være ubetydelig negativ, da det ikke forventes å være dyr i området under bygging. Ifølge konsekvensutredningen blir heller ikke området brukt hver vinter, og området er i dag utsatt for relativt mye påvirkning. Anleggsarbeidene vil tilføre andre typer
forstyrrelser enn dagens, men det vil kun være i en begrenset periode og ved å tilpasse arbeidene er det mulig å minimerer konsekvensene. Dette avhenger imidlertid av god kontakt med distriktet under planleggingen av blant annet helikopterarbeider, slik at man i størst mulig grad unngår slike arbeider når det er dyr i området. Fra Namsfjorden til Solheim planlegges ledningen helt inntil eksisterende vei, og vil sammen med eksisterende vei og bebyggelse ikke gi en ny barriere for bakenforliggende
områder. Unntaket er områdene ned mot Andsneset og et oppsamlingsområde der. En ny ledning kan
imidlertid forsterke eventuelle barrierevirkninger av dagens infrastruktur og bebyggelse i området. I konsekvensutredningen antar man at en 66 kV ledning ikke vil gi særlig påvirkning på dyrene man ønsker å drive, men det kan likevel ikke utelukkes at det vil bli noe mer arbeidskrevende under vanskelige værforhold. Negativ påvirkning er vurdert til liten for området.
Fra Solheim til Daltrøa vurderes den vestlige traseen 1a til å gi ubetydelig påvirkning i driftsfasen, da den stort sett vil gå i eksisterende trasé i nærheten av bebyggelse og annen infrastruktur. Østlig trasé 1b kommer noe lenger vekk fra bebyggelsen og hovedsakelig i ny trasé, men er likevel i områder hvor dyr sannsynligvis er vant til noe forstyrrelser, og påvirkningen antas derfor å være liten negativ.
NTE Nett søker om å rive den ca. 32 km lange 66 kV-ledningen Lauvsnes‒Bratli dersom det bygges 22 kV ledning fra Innvordfjellet til Lauvsnes. 66 kV-ledningen ledningen berører vinterbeitene til Fosen reinbeitedistrikt ved Gongfjellet, i tillegg til drive- og trekklei til og fra disse områdene ved Engesdal. Sør for Engesdal ligger traseen i ytterkant av vinterbeitene ved Mefossheia. Verdien i konsekvensutredningen er vurdert til middels for drivleiene ved Engesdalen og Breivikfjellet, og liten for resten av strekningen.
Konsekvensutredningen konkluderer med at omsøkt ledning vil gi ubetydelige negative konsekvenser for reindriften i anleggsfasen, og liten positiv konsekvens i driftsfasen, på grunn av sanering av ledningen Lauvsnes‒Bratli. Denne traseen er derfor vurdert til å være den beste for reindriften.
Det har kommet inn flere uttalelser som omhandler reindrift. Hovedkonklusjonen i disse er at systemløsning 3 Innvordfjellet‒Daltrøa er den klart beste for reindriften, da den i liten grad berører områder som er aktivt i bruk i dag. Dette forutsetter at bruksmønsteret ikke endres sammenlignet med i dag. Der ledningen krysser Lokkaren fra Otterøy til fastlandet er det i dag en drivingslei, men her vurderes det at man kan tilpasse anleggsarbeidene til perioder det ikke er dyr i området.
Etter NVE sin vurdering vil ikke den omsøkte kraftledningen føre til særlig påvirkning av reindriften, ettersom den er planlagt lagt i utkanten av vinterbeiter som i dag er lite i bruk og ikke kategorisert som viktige for reindriften. I innsigelsesmøte for Innvordfjellet vindkraftverk mellom NVE og
Fylkesmannen den 10. oktober 2014 ble det bekreftet overfor NVE at verdien av området for
reindriften ikke har endret seg siden konsekvensutredningen ble utarbeidet. At det i dag er vinterbeiter gjør også at det er lettere å tilpasse anleggsarbeidene, ettersom disse vanligvis gjennomføres fra vår til høst. I driftsfasen vil Vestre Namdal reinbeitedistrikt berøres mest ved at ledningen er planlagt lagt langs veien nord for Andsneset, som er en oppsamlingsplass for rein. Området er i dag preget av infrastruktur og boliger. NVE vurderer derfor at ledningen i liten grad vil endre forholdene i området sammenlignet med i dag, men kan eventuelt være med å forsterke barrierevirkninger av eksisterende infrastruktur. NVE har imidlertid ikke mottatt innspill som påpeker at dette er et problem med dagens infrastruktur.
NVE vurderer at det vil være positivt for reindriften dersom 66 kV-ledningen Lauvnes‒Bratli blir revet, da det frigjør arealer. En eventuell rivning av ledningen må imidlertid legges til tider på året da det ikke er dyr i området.
NVE er enig i konklusjonen i konsekvensutredningen, og at traséalternativ 1a totalt sett ikke vil medføre særlig negativ påvirkning av reindriften i driftsfasen, og ha en liten positiv konsekvens i det eksisterende 66 kV ledning Lauvsnes‒Bratli rives. Ved en eventuell konsesjon, vil NVE stille krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes før anleggsarbeidene starter, og planen skal også omhandle rivning av 66 kV-ledningen Lauvsnes‒Bratli. NVE forutsetter at NTE Nett har en dialog med de aktuelle reindriftsdistriktene med tanke på å tilpasse tiltaket til
reindriften.
2.6 Naturmangfold
Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8‒12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies (jf. naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8‒12).
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk rødliste 2010, høringsuttalelser og informasjon gitt i
konsesjonssøknaden og i konsekvensutredning fra 2010. NVE mottok åtte høringsuttalelser angående naturmangfold til nettilknytningen av Innvordfjellet vindkraftverk. De fleste av disse uttaler seg til påvirkning av naturmangfoldet som en direkte konsekvens av selve vindkraftverket, og ikke nettilknytningen, men ettersom nettilknytningen er en konsekvens av vindkraftverket, velger NVE likevel å inkludere uttalelsene her.
NVE mener at konsesjonssøknaden, konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser, tilgjengelige databaser og informasjon, og NVEs egne erfaringer og vurderinger til sammen utgjør et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken. Kravet i
naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.
I dette kapittelet vil NVE først gjøre en vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet for den omsøkte nye 66 kV ledning Innvordfjellet‒Daltrøa og ny koblingsstasjon på Solheim. Deretter vil NVE vurdere samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 10.
2.6.1 Vurdering av virkninger for naturmangfold
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger vil i hovedsak handle om risiko for fuglekollisjoner med ledninger, og arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon.
Det kan være konsekvenser i både anleggs- og driftsfasen. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og
mastetype/lineoppheng.
Fugle- og dyreliv
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne gi opp hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i
langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning på hjortevilt, ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenlignet med tilstanden før ledningen ble anlagt.
Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges i de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Ved søk i Naturbase har NVE funnet at de omsøkte tiltakene berører eller går i kanten av områder som er registrert med naturtyper kategorisert som viktig og svært viktig, og med forekomster av fugl.
Konsekvensutredningen oppgir at ledningstraseen blant annet berører leveområder og hekkeplass for havørn (norsk ansvarsart), storfugl, orrfugl, brushane (sårbar) og en hekkeplass for hubro (sterkt truet).
Fra Innvordfjellet til Solheim passerer traseen flere lokaliteter med hekkeplass for havørn (middels verdi) innenfor influensområdet på 2,5 km, men det er kun to som ligger tett opp til traseen. Den passerer også områder der det er gjort observasjoner av hønsehauk (nær truet) nord for Statlandvatnet.
Traseen passerer spillplasser for storfugl øst for Gongfjellet. Det er kun hønsehauk som er oppført på Norsk rødliste over truede arter av disse artene.
På Hoddøya rett nord for ilandføringen av sjøkabelen på Strandval og ved koblingsstasjonen på Solheim er det registrert spill- og parringsplass for brushane og orrfugl, og på Lænn er det registrert spill- og parringsplass for orrfugl. I konsekvensutredningen vurderes konsekvensene av alternativ 1a til å være ubetydelig til liten negativ for fugl, men den vurderes som stor negativ for alternativ 1b på grunn av nærheten til hekkeplass for hubro.
Konsekvensutredningen og høringsuttalelser som omhandler fugl, understreker at tiltakshaver må søke å unngå konsekvenser for hekkeplasser og spillplasser. Det er hovedsakelig på strekningen fra
Innvordfjellet til Solheim, at ledningen vil komme innenfor influensområdet for hekkeplassene til havørn. Havørn ble i 2010 tatt ut av Norsk Rødliste over truede arter, da bestanden har vist seg bærekraftig og med sterk vekst de siste årene. NVE kan ikke utelukke at anleggsarbeidene kan føre til forstyrrelser av arten og at ledningen kan føre til at enkelte individer dør som følge av kollisjon med ledningen. Dette kan føre til noe lokal nedgang av bestanden, men i nasjonal sammenheng mener NVE at konsekvensene vil bli små. NVE mener også at det er mulig å redusere eventuelle konsekvenser ved å så langt det er mulig legge anleggsarbeidene utenom hekke- og paresesong for havørn og rødlistede arter, og slik redusere graden av forstyrrelser.
Erfaring viser at elektrokusjon vanligvis ikke er et problem ved bruk av H-master på 66 kV
spenningsnivå, men som kan være et problem for hønsehauk med 22 kV ledninger. Anleggsarbeidene vil pågå i en begrenset periode, og etter NVEs vurdering vil driftsperioden i liten grad påvirke fugl i området. Det er alltid en fare for fuglekollisjon når det etableres nye ledninger i områder med mye fugl, men NVE har ikke mottatt informasjon som tilsier at dette er et problem med eksisterende ledninger i området. Dersom det viser seg at dette blir et problem, mener NVE imidlertid at NTE Nett skal vurdere avbøtende tiltak, som for eksempel fugleavvisere på aktuelle strekninger.
Fra Solheim til Daltrøa er det registrert en hekkeplass for hubro (sterkt truet). Traséalternativ 1b vil passere tett opp til hekkeplassen, mens alternativ 1a har noe større avstand. Konsekvensutredningen konkluderer med at trasé 1b bør unngås av hensyn til hekkeplass for hubro. I uttalelser som omtaler hekkeplassen for hubro, konkluderes det også med at alternativ 1a må velges for å unngå forstyrrelser.
Søk i Naturbase viser at det er registrert beiteområder og trekkveier for elg og hjort enkelte steder langs hele traseen fra Innvordfjellet til Daltrøa, med unntak på Hoddøya. I anleggsarbeidene kan virke forstyrrende på viltet, men etter NVEs vurdering vil anleggsarbeidene i liten grad føre til konsekvenser for dyrene. I driftsfasen kan ryddegaten føre til bedre beiteforhold for dyrene med lav vegetasjon og
småtrær. I konsekvensutredningen er det konkludert med at tiltaket ikke vil ha betydning for hjortevilt i driftsfasen.
Ved Hoddøya viser Naturbase at traseen vil krysse over et lite område mellom Lervika og Svartvatnet, som er registrert som leveområde for oter (sårbar). Etter NVEs vurdering kan anleggsarbeidene virke noe forstyrrende på bestanden lokalt i yngleperioden, men vil i driftsfasen ikke endre forholdene for bestanden. NVE vurderer virkningene for oter på Hoddøya til å være ubetydelige.
Naturtyper og inngrepsfrie naturområder
Ny trasé vil berøre inngrepsfrie naturområder (INON). Hovedsakelig gjelder det traséstrekningen fra Innvordfjellet til Breivikneset (Kart 6). Tiltaket vil redusere arealer som ligger 1‒3 km fra tyngre tekniske inngrep med 4,1 km2, og arealer 3‒5 km fra tekniske inngrep vil bli redusert med 0,7 km2. Tiltaket vil føre til fjerning av eksisterende 66 kV ledning fra Lauvsnes til Bratli, og tilbakeføring av ca. 1,2 km2 med INON 1‒3 km fra tyngre tekniske inngrep øst for Mefossheia. Netto tap av INON blir derfor ca. 3 km2, uavhengig om man velger trasé 1a eller 1b i Namsos kommune.
Kart 6: Kart over INON som blir berørt av trasé fra Innvordfjellet til Otterøya.
Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet 2014.
Det er registrert flere viktige naturtyper i eller i kanten av tiltaksområdet (Kart 7). Mellom Sjålimyra og Hjartvikfjellet er traseen planlagt mellom naturtypen kystgranskog, kategorisert som regionalt viktig, og rik edellauvskog, kategorisert som nasjonalt viktig. Traseen vil gå i nordøstre ytterkant av kystgranskogen ved Statlandelva sør, og i sørvestre ytterkant av edellauvskogen ved Hjartvikfjellet, men vil ikke berøre naturtypene direkte. I konsekvensutredningen er konsekvensene av tiltaket vurdert til å være ubetydelig. Etter NVEs vurdering vil ikke traseen berøre naturtypene slik den er planlagt.
NVE mener likevel at NTE Nett dersom ledningen bygges må utvise hensyn i anleggsfasen, og unngå inngrep i naturtypene så langt det er mulig. Dette skal beskrives i en eventuell miljø-, transport og anleggsplan.
Ved ilandføring av kabelen ved Otterdalen på Otterøya, finnes det en lokalitet med rik edellauvskog, kategorisert som regionalt viktig. Ifølge konsekvensutredningen krysser traseen over der bestanden av
alm (nær truet) er tettest. For å unngå inngrep i bestanden foreslås det i konsekvensutredningen at det gjøres en traséendring. I e-post av 23. oktober 2014 skriver NTE Nett at de ved ilandføringen har tenkt å spenne ledningen over rv. 767 og naturtypen i ett langt spenn, der første mast er på kote 50‒55 og edellauvskogen er på kote 15‒20. Det vil si at ledningen spenner over naturtypen, og det blir
sannsynligvis svært lite skog, om noe i det hele tatt, som må ryddes. NTE Nett har også etter nærmere vurdering sett at det er nødvendig å flytte traseen ca. 10 meter mot sørøst i forhold til det som
opprinnelig var tenkt for å få en god kryssing av rv. 767 og eksisterende 22 kV ledning i området.
Etter NVEs vurdering kan NTE Nett i stor grad unngå inngrep i naturtypen ved å spenne ledningen over slik de beskriver, og ved å rydde så lite skog som mulig. Dette stiller imidlertid krav til at entreprenør blir fulgt nøye opp i anleggsfasen. NVE vil ved en eventuell konsesjon stille krav om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan der det skal beskrives hvordan inngrep i naturtypen skal unngås i størst mulig grad. En slik plan skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Ved Halsosen sør for Lænn passerer alternativ 1a den østlige kanten av naturtypen strandeng og strandsump, kategorisert som lokalt viktig, uten å komme i berøring med naturtypen, og tiltaket er vurdert til å ikke påvirke lokaliteten direkte eller indirekte.
Fjerning av eksisterende 66 kV fra Lauvsnes til Bratli er vurdert i konsekvensutredningen til å gi ingen til liten positiv konsekvens, da direkte kontakt og nærføring til lokaliteter med kystgranskog og andre naturtyper vil opphøre.
NVE mener at tiltaket som helhet ikke vil endre situasjonen for naturtypene, med unntak av forekomsten av rik edellauvskog ved ilandføring ved Otterdalen på Otterøya, men at inngrep i forekomsten i stor grad kan unngås ved god planlegging av anleggsarbeider og trasé.
Kart 7: Kart over viktige naturtyper i trasé for ny 66 kV ledning Innvordfjellet‒Daltrøa.
Kilde: Fagutredning biologisk mangfold, Konsesjonssøknad samordnet
nettilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, Ask Rådgivning 2010.
Naturmangfoldloven § 9 – føre-var-prinsippet
Som følge av at kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig, og at NVE vurderer at ingen arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan vil være truet av tiltaket, mener NVE at det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. naturmangfoldloven § 9.
2.6.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven
I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s.
381-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. NVE vil her vurdere den samlede belastningen ved å se på eksisterende og planlagte inngrep med hensyn til kraftledninger og vindkraft- og vannkraftverk.
Kraftledninger og transformatorstasjoner
NTE Nett fikk i 2012 konsesjon for å bygge ny transformatorstasjon på Spillum, en ny 132 kV kraftledning fra Spillum til Namsos S, og å rive 66 kV-ledningen Namsos S‒Daltrøa i Namsos og Overhalla kommuner. Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet som i vedtak av 12.
november 2014 opprettholdt NVEs vedtak. Ny 132 kV ledning Spillum‒Namsos S vil gå i nærheten av hekkeplass for hønsehauk og fjellvåk, og leveområder med jerpe. NVE konkluderte med at leveområdet for jerpe er så stort, at det er mulig for fuglen å trekke unna områdene under
anleggsarbeidene. Samtidig stilte NVE krav om at NTE Nett skal søke å unngå anleggsarbeider ved hekkelokaliteten for hønsehauk og fjellvåk i hekkeperioden.
Statnett SF fikk i 2014 og i 2012 konsesjon til å oppgradere ledningene Nedre Røssåga‒Namsos S og Klæbu–Verdal–Ogndal–Namsos S fra 300 kV til 420 kV, og å utvide Namsos S transformatorstasjon.
Dette dreier seg i hovedsak om å forlenge isolatorkjedene på eksisterende ledninger. Ledningen Nedre Røssåga‒Namsos S går i nærheten av hekkelokaliteter for hønsehauk, jaktfalk (nær truet) og storlom (nær truet). NVE la i sitt vedtak til grunn at mye av arbeidene på ledningen var gjort, men stilte likevel krav om at Statnett skulle kontakte Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag for å avklare hvorvidt gjenstående arbeider berører lokalitetene. Ved Namsos S transformatorstasjon utvides stasjonen mot vest og kommer i berøring med Stormyra, registrert som naturtype intakt høgmyr. NVE har i sitt konsesjonsvedtak konkludert med at stasjonsutvidelsen ikke vil redusere verdien av
naturtypen vesentlig. NVE vurderer at NTE Nett sin nye 132 kV ledning Spillum‒Namsos S og Statnett sin oppgradering ikke vil forsterke hverandres virkninger i forhold til i dag, da en av 66 kV- ledningene som går over området skal rives, og NTE Nett ved tilpasning av mastepunkter på ny ledning kan redusere inngrepet i Stormyra.
Statnett fikk i 2010 konsesjon for en ny 420 kV ledning fra Namsos S til Roan i Fosen kommune.
Vedtaket ble påklaget. NVEs vedtak ble opprettholdt av Olje- og energidepartementet den 26. august 2013. NVE la til grunn i sitt vedtak, at det ikke var påvist direkte konflikter med reirplasser for rovfugl, men at det kan bli virkninger for skogsfugl og smålom, men at det er vanskelig å si noe om eventuelle samlede virkninger for fugl. NVE konkluderte videre med at på strekningen Namsos–Horka vil ledningen ha liten til middels negativ innvirkning på naturmangfoldet i området. Dette skyldes at traseen vil berøre en kystgranskoglokalitet (Vestmyr) på Skage. Ved begrenset skogrydding kan imidlertid inngrepet i lokaliteten reduseres, og NVE har stilt vilkår om dette i sitt vedtak. NVE vurderer at NTE Nett sitt omsøkte tiltak ikke vil forsterke virkningen for denne
kystgranskoglokaliteten, da tiltaket går på vestsiden av Namsos S transformatorstasjon og ikke
kommer i berøring med lokaliteten. Med hensyn til fugl kan både skogsfugl og rovfugl bli påvirket av tidligere konsesjonsgitte, bygde og nå omsøkte tiltak. Imidlertid mener NVE at det hovedsakelig vil være anleggsfasen som eventuelt vil gi negative påvirkninger i hekketiden. Dette vil etter NVEs mening være en midlertidig forstyrrelse som kan gi noe reduserte årskull påfølgende år, men at bestanden sannsynligvis vil ta seg opp etter at arbeidene er ferdig, det er også mulig at artene trekker til andre hekkeområder, og at bestanden slik holdes stabil. Etter NVEs mening er det derfor vanskelig å si noe om eventuelle samlede virkninger på fugl av kraftledningene. Smålom er ikke påvist i trasé for omsøkt ledning.
NTE Nett søker nå om å rive eksisterende 66 kV ledning Lauvsnes‒Bratli med en lengde på ca. 32 km.
Etter NVEs oppfatning vil dette gi en positiv effekt for naturmangfoldet, da det frigjør områder for tekniske inngrep og fjerner en potensiell kollisjonsrisiko for fugl. For å kunne rive ledningen Lauvsnes‒Bratli må det bygges en ny 22 kV ledning fra Innvordfjellet til Lauvsnes. Ledningen vil hovedsakelig bygges i samme trasé som eksisterende 22 kV ledning fra Sittermoen til Lauvsnes som vil rives, men det må bygges en ny trasé fra Innvordfjellet til Sittermoen med en lengde på ca. 3 km.
En eventuelt ny ledning til Lauvsnes vil bygges i medhold av områdekonsesjon og behandles av kommunen.
Vindkraftverk
Det foreligger flere planer om vindkraftverk i regionen. Vindkraftprosjekter innenfor en radius på ca.
20-30 km fra Innvordfjellet vindkraftverk er Sørmarkfjellet (150 MW, endelig konsesjon) og
Hundhammerfjellet (51 MW, utbygd). Det er søkt om eller gitt konsesjon til flere vindkraftverk lenger sør langs kysten av Trøndelag. Det vil i hovedsak være konsekvenser for fugl som følge av
vindkraftverkene.
NVE registrerer at plan- og influensområdet til Innvordfjellet vindkraftverk i hovedsak har en vanlig og representativ fuglebestand for regionen. Det er ikke registrert hekkende truede eller sårbare fugl i selve planområdet, men flere rødlistede arter er registrert hekkende i nær tilknytning til planområdet og i det øvrige influensområdet. Med bakgrunn i bestandssituasjon og områdets betydning for enkelte arter, vektlegger NVE at tiltaket vil kunne påvirke den lokale bestandsutviklingen for hubro (truet), havørn (norsk ansvarsart) og kongeørn. NVE viser til egne og mer utfyllende vurderinger for Innvordfjellet vindkraftverk i NVEs notat Bakgrunn for vedtak av i dag, NVE ref. 200704150-131.
Etter NVEs vurdering kan tiltaket alene ha betydning for den lokale bestandsutviklingen for havørn og kongeørn i form av enkeltindividers kollisjon med vindturbiner. Dette vil bli forsterket dersom andre vindkraftprosjekter realiseres. Etter NVEs vurdering vil eksisterende og planlagte kraftledninger også øke faren for kollisjon.
NVE har vektlagt at området er et lokalt viktig område for hubro, havørn og kongeørn. Etter NVEs vurdering kan tiltaket alene ha betydning for den lokale bestandsutviklingen for havørn og kongeørn i form av enkeltindividers kollisjon med vindturbiner. Dette vil bli forsterket dersom andre
vindkraftprosjekter realiseres. Hundhammerfjellet vindkraftverk er vurdert til å ha lokale virkninger for havørn i form av økt forstyrrelse og kollisjonsfare, da det finnes hekkelokaliteter i og i nærheten av planområdet. NVE anmodet tiltakshaver om å tilpasse anleggsarbeidet slik at det blir minst mulig aktivitet ved hekkelokalitetene til arten. Sørmarkfjellet vindkraftverk er vurdert til å kunne medføre virkninger for den lokale bestanden av havørn i form av kollisjon med vindturbiner og
forstyrrelseeffekter. Med bakgrunn i endret utbyggingsløsning mener NVE at de negative virkningene for arten er redusert i tilstrekkelig grad. Verken Hundhammerfjellet eller Sørmarkfjellet vindkraftverk er vurdert til å medføre negative virkninger for kongeørn.
Når det gjelder hubro har NVE vektlagt at arten har én antatt reirlokalitet i nærheten til det omsøkte vindkraftverket. De andre reirlokalitetene ligger i tilstrekkelig avstand for å unngå forstyrrelser for hekkende hubro. Disse er samtidig vurdert til å fungere som alternative reirlokaliteter, og etter NVEs vurdering vil ikke tiltaket medføre vesentlig betydning for verken den lokale eller regionale bestanden av hubro. Arten er ikke spesielt utsatt for kollisjon med vindturbiner, selv om det ikke kan utelukkes at den noen ganger flyr så høyt at den kan bli truffet av rotorbladene. Hundhammerfjellet vindkraftverk er ikke vurdert til å kunne medføre virkninger for hubro. Det er registrert en hekkelokalitet for arten i influensområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk. Med bakgrunn i endret utbyggingsløsning mener NVE at de negative virkningene for arten er redusert og NVE har vurdert virkningene av
vindkraftverket til å være små for den lokale bestanden av hubro. Etter NVEs vurdering er det kollisjonsrisiko med kraftledninger og elektrokusjon på kraftledninger opp til 66 kV, som er årsaken til bestandsnedgangen for hubro. Etter NVEs vurdering vil Innvordfjellet vindkraftverk ikke medføre økt samlet belastning for arten og vil ikke påvirke de regionale og nasjonale bestandene av hubro.
Vannkraft
NTE Energi AS har søkt om Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Omsøkte planer innebærer oppdemming i Almdalen-Ekorndalen naturreservat. NTE Energi har søkt om fritak for
verneforskriften for å gjennomføre tiltaket. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Namsos kommune har reist innsigelse i saken. Fylkesmannen er også forvaltningsmyndighet i saken. Prosjektet er avhengig av en dispensasjon fra verneforskriften for å bli realisert. Per dags dato avventer NVE videre
behandling av søknaden til en avgjørelse om dispensasjon foreligger. På grunn av den geografiske avstanden mellom de to tiltakene på ca. 18 km, mener NVE at de ikke vil forsterke eventuelle virkninger på naturmangfoldet av hvert enkelt tiltak dersom de begge realiseres.
Det er flere ikke-konsesjonspliktige småkraftverk som er bygget og planlagt i både Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner. Det er usikkert hvorvidt alle planlagte kraftverk vil bli bygget.
Imidlertid er NVE av den oppfatning av at vannkraftverk innebærer andre påvirkningsfaktorer enn vindkraftverk og kraftledninger, og vil i det vesentlige ha virkninger for andre arter og funksjoner i økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette at eksisterende og nye vannkraftverk ikke direkte vil forsterke virkningene av vindkraftverkene og kraftledningene for enkeltarter eller spesielle naturtyper.
Oppsummering av samlet belastning
For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10 har NVE påpekt at det er planlagt flere vannkraft-, vindkraft- og kraftledningsprosjekt i Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner.
NVE vurderer at eksisterende og nye vann- og vindkraftprosjekter ikke direkte vil forsterke virkninger av omsøkt kraftledning, da de etter NVEs vurdering påvirker ulike arter og naturtyper, med unntak hubro som kan bli påvirket av både vindkraftprosjektene og kraftledningen. Etablering av omsøkt og planlagte kraftledninger og Innvordfjellet vindkraftverk vil øke kollisjonsfaren for fugl, spesielt innenfor planområdet til vindkraftverket. NTE Nett sin søknad om å rive eksisterende 66 kV ledning fra Lauvsnes til Bratli med en lengde på ca. 32 km, vil etter NVEs vurdering være positivt med hensyn til å frigjøre områder for tekniske inngrep og med det redusere potensiell kollisjonsrisiko. Samtidig vil en riving av denne ledningen føre til at 22 kV-ledningen Sittermoen‒Lauvsnes, blir forlenget med ca.
3 km til Innvordfjellet. Totalt sett vil det da tilføres om lag like mange kilometer ledning som det rives, men det er andre områder som berøres. Sett i sammenheng med kongeørn og havørn sin utbredelse og status som livskraftige, mener NVE tiltakene samlet ikke vil påvirke de regionale og nasjonale bestandene av kongeørn og havørn. For hubro vurderer NVE at virkningene samlet sett vil bli små, forutsatt at traséalternativ 1a velges fra Solheim til Daltrøa, og at NTE Nett tilpasser
anleggsarbeidene til utenom hekkeperioden. Etter NVEs mening kan konsekvensene for hubro lokalt bli store ved at en kan risikere at paret oppgir hekkelokaliteten, dersom alternativ 1b velges.
NVE har i det ovenstående vurdert den samlede belastningen, jamfør naturmangfoldloven § 10, av eksisterende og planlagte tiltak i regionen. Etter NVEs vurdering vil ikke tiltakene samlet ha
betydning for den regionale og nasjonale bestandsutvikling av naturtyper, fugl- og plantearter, og vil dermed ikke påvirke forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
2.6.3 Naturmangfoldloven § 12 – kostnadene ved miljøforringelse
Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. Naturmangfoldloven § 11 er derfor hensyntatt.
2.6.4 Naturmangfoldloven § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ifølge naturmangfoldloven § 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak NTE Nett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven § 12 er ivaretatt.
2.6.5 Oppsummering naturmangfold
Etter NVEs vurdering vil den omsøkte kraftledningen føre til små endringer for naturmangfoldet i området sammenlignet med i dag. Det vil i hovedsak være konsekvenser for fugl, men etter NVEs mening vil dette hovedsakelig være i anleggsfasen, og denne kan tilpasses hekkeperioder og spill- og parringstid. NVE er enig i vurderingene som er gjort i konsekvensutredningen angående traséalternativ 1a fra Solheim til Daltrøa, tatt i betraktning av at det allerede finnes en ledning i denne traseen, noe som gjør at man ikke vil berøre nye områder. Samtidig planlegges også alternativ 1a relativt tett opp til hekkeplassen, og NVE mener at NTE Nett ved en eventuell konsesjon i størst mulig grad skal unngå anleggsarbeider i dette området i hekkeperioden for hubro, for å minimalisere forstyrrelsene. Forholdet til hekkelokaliteten og hvordan denne skal tas hensyn til skal beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart, dersom det gis konsesjon til ledningen NVE ber om at avbøtende tiltak i form av fugleavvisere vurderes dersom det skulle vise seg at fuglekollisjon med ledningen blir et problem i driftsfasen. Med hensyn til hekkelokaliteten for hubro i traseen mellom Solheim og Daltrøa vurderer NVE at trasé 1a vil være den som har minst
konsekvenser for lokaliteten og for naturmangfoldet som helhet, da denne i hovedsak er planlagt i eksisterende trasé.
2.7 Bebyggelse
2.7.1 Elektromagnetiske felt
En kraftledning vil avgi elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetfelt kan derimot vanskelig
avskjermes, og det har knyttet seg usikkerhet om hvorvidt de kan ha helsevirkninger.
