Tre sårbare overganger til bolig

(1)

Tre sårbare overganger til bolig

Av: Mette I Snertingdal

Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i

kommuner i Akershus

(2)

Se på meg

Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og

en døende kropp

Innenfor bedøvde tanker og stumme skrik i mørket

Se på meg Mitt ødelagte liv

Se på meg

Veien hit trenger ikke være lang Det kunne like gjerne vært deg

Rikke Eriksen

(3)

To forklaringer på bostedsløshet

 Den individuelle

forklaringen handler om individuelle trekk ved de bostedsløse

 De strukturelle

forklaringene derimot, tar utgangspunkt i

samfunnsmessige strukturer og forhold.

(Hansen & Øverås 2007)

(4)

 Overgangene foregår innenfor komplekse kontekster bestemt via ulike lovverk, ulike

politiske reformer, ulike

skriftlige avtaler, ulike formelle og uformelle praksiser.

 Samtidig er livene til dem det gjelder ofte komplekse.

 Overgangene kan derfor sies å handle om et utfordrende møte mellom komplekse

forvaltningssystemer og enkeltpersoner med

sammensatt og kompleks

problematikk.

(5)

Husbankens oppdrag:

 «Kunnskapsoversikten skal identifisere eksisterende kunnskap, statistikk og øvrige datakilder for å følge utviklingen fra løslatelse fra

fengsel og utskriving fra institusjon, til påfølgende boforhold. Oppdraget skal også identifisere de enkelte aktører og

deres aktiviteter i dette arbeidet.

Oppdraget skal omfatte både løslatelse fra soning/varetekt og

utskrivning fra institusjoner innenfor psykiatri, rus og

barnevern».

(6)

Problemstilling

 Hvilke

systemutfordringer og suksesskriterier kan utledes om etablering i

egen bolig etter endt soning i fengsel eller institusjonsopphold i rusomsorg, psykisk

helsevern eller

barnevern?

(7)

Kunnskapsoppsummering:

Inklusjonsprinsipp:

1) forberedelse til overgangen til bolig, 2) utskrivning / løslatelse /ettervern og

3) tjenesteapparatets arbeid med å fremskaffe bolig i tiden etter løslatelse/utskriving/ettervern fra

henholdsvis fengsel, behandlingsinstitusjon og

barnevernsomsorg.

(8)

«Enhver skaper selv den bok han leser»

(Franz Kafka)

(9)

Overgang fra fengsel til bolig

Overgang fra

behandlingsinstitusjon til bolig

Overgang fra omsorg i barnevernet til

bolig

Politiske rammevilkår

Aktører:

Institusjoner Etater

Fengslene eller institusjonenes arbeid med bolig

Samarbeidet

mellom fengsel eller institusjon og kommune

Relasjon mellom stat og kommune

Frivillige og private aktører

Mulige datakilder

Systemutfordringer

Suksesskriterier

(10)

Fra fengsel til bolig

Mange innsatte manglet bolig, mistet boligen under soning, har høy gjeld, har psykiske og eller somatiske lidelser

og har

rusmiddelproblemer.

(11)

Systemutfordringer og suksesskriterier

(12)

Systemutfordringer Suksesskriterier

 Mangelfull oppfølging fra kontaktbetjent og bruk av individuell plan.

 Uklart

løslatelsestidspunkt.

God stabil kontakt mellom

kontaktbetjent og fange

Bruk av individuell plan

(13)

Løslatelse og sittetid

(14)

Systemutfordringer Suksesskriterier

 Mangelfull oppfølging fra av kontaktbetjent og bruk av individuell plan.

 Uklart

løslatelsestidspunkt

 Ulike praksis i NAV vedrørende dekking av utgifter

 Samarbeidsproblemer internt i

kriminalomsorgen

God stabil kontakt mellom kontaktbetjent og fange.

Bruk av individuell plan Økt kunnskap om

«sittetiden» til NAV-ansatte

Ensretting av praksis

Samarbeidskontrakter og

samarbeidsrutiner

(15)

Fra behandlingsinstitusjon til bolig

Det er naturlig å se utviklingen i sammenheng med store reformer

som opptrappingsplanene for psykisk helse, rusreformen og

samhandlingsreformen. Disse reformene har ført til en

nedbygging av

institusjonsomsorgen, et fragmentert behandlingstilbud i

rusomsorgen og en overflytting av ansvaret for pasienter og

ettervern til kommunene.

(16)

Systemutfordringer Suksesskriterier

 Svært uklare

ansvarsfordelinger og ansvarsforhold

 Mangel på adekvat botilbud

 Manglende bevissthet om en helhetlig tenkning

rundt boligspørsmål og oppfølging.

Avklare ansvarsforhold

Ha et godt og adekvat boligtilbud etter

behandlingsoppholdet.

Økt kunnskap og bevissthet

om en helhetlig tenkning

rundt boligspørsmål og

oppfølging.

(17)

Fra barnevern til bolig

 Arbeidet med

boligfremskaffelse er i barnevernet integrert i ettervern.

 Ettervernstiltak gis fra 18 år til 23 år.

 De økonomiske utgiftene for

ettervernstiltak gitt i

perioden fra 20 år til 23 år må dekkes av det kommunale

barnevernet.

(18)

Systemutfordringer Suksesskriterier

 Sviktende samarbeid mellom;

fosterforelder og det

kommunale barnevernet,

barnevernsinstitusjoner og det kommunale barnevernet, det kommunale barnevernet og Bufetat

 Refusjonsordningen som

opphører når ungdommen fyller 20 år

Bedre samarbeidet internt i barnevernet og avklare ansvarsforhold

Stabil voksenkontakt

Flyttingen var godt planlagt og forberedt, begrunnet i den unges behov, ungdommen ønsket selv å flytte, og flyttingen ble utført i en situasjon som ikke var preget av konflikt.