”Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien”
Nytt innovasjonssenter på Campus Ås
Utredning for landbruks- og matdepartementet
Januar 2011
2
Innhold Forord Sammendrag
1. Bakgrunn for arbeidet med et senter for innovasjon på Campus Ås………. 10
2. Innovasjonssenteret ……… 11
2.1 Generelt om innovasjon.……….... 11
2.2 Status for innovasjon i Norge………. 12
2.2.1 Norge sammenlignet med resten av Europa………. 12
2.2.2 Europeiske føringer i innovasjonspolitikken ……… 14
2.2.3 Forskningsbasert innovasjon i Norge ……… 15
2.2.4 Politiske føringer i Norge……….. 16
2.2.5 Universiteter og forskningsinstitutter som kilder til innovasjon og verdiskaping…… 19
2.3 Nærings- og forvaltningssamarbeid………. 21
2.4 Intervjuer med bedrifter og andre aktører………... 23
2.5 Ressurser på hos Bioforsk, UMB og Norsk institutt for skog og landskap ….. 24
2.6 Visjon og mål for innovasjonsarbeidet på Campus Ås ………... 29
2.6.1 Innovasjonssenterets visjon ……….. 29
2.6.2 Innovasjonssenterets mål .……….. 29
2.7 Innovasjonssenterets funksjoner………. 30
2.7.1 Innovasjonssenterets rolle ……… 30
2.7.2 Senterets funksjoner .……… 31
2.7.2.1 Møteplasser………... 31
2.7.2.2 Forskningsstøtte……… 31
2.7.2.3 Kommersialisering……… 31
2.7.2.4 Entreprenørskap………... 34
2.7.2.5 Utdanningsvirksomhet på innovasjonsområdet ……… 36
3. Kunnskapshuber……….. 37
4. Organisering og eierskap ..……… 40
4.1 Modell 1 – samarbeidsmodellen ..………. 43
4.2 Modell 2 – aksjeselskapsmodellen ……… 43
4.3 Styringsgruppens vurdering av modellen………... 43
5. Finansiering av innovasjonsarbeid og husleie i nybygg………... 44
6. Deltagerinstitusjonenes behov for nye lokaler………... 45
6.1 Dagens arealer ….………... 46
6.2 Fremtidige arealbehov (5 – 10 års horisont)………... 46
7. Hensiktsmessig fordeling av arealer og funksjoner mellom innovasjonssenteret og deltagerne………. 46
8. Oppstartsmodell for innovasjonssenteret……….. 47
8.1 Bakgrunn………... 47
8.2 Senterledelse………. 47
8.3. Resepsjonstjenester……….. 48
8.4 Bemanning – bidrag fra partene……… 48
8.5 Behov for ekstra årsverk……… 48
9. Vedlegg………. 50
3
Forord
Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har som del av sitt statsoppdrag i 2010 utredet arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeidet med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås, herunder et konsept for bygging av et innovasjonsbygg.
Utredningen er gjennomført som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av Arne Bardalen (leder), Ragnhild Solheim (UMB), Harald Lossius (Bioforsk), Jan Johansen (SIVA) og Øystein Lunde (Akershus Fylkeskommune).
Knut Hove har vært prosjektleder, med Colin Murphy (UMB), Bjørn Langerud (Skog og landskap) og Olav Arne Bævre (Bioforsk) som arbeidsgruppe. Arkitektfirma ØKAW har bistått prosjektet med uttegning av en modell for fysisk realisering av et slikt innovasjonsbygg.
Arbeidsgruppa har høsten 2010 vært i kontakt med en rekke offentlige og private aktører som på ulike måter i dag har kontakt med, eller kan tenkes å benytte fagmiljøet på Campus Ås som en innovasjonspartner.
Utredningen foreslår at FoU-institusjonene på dagens Campus Ås, i tett samarbeid med de nye partnerne som flytter inn på Campus fra Adamsstua i 2018, utvikler et innovasjonsbyggfellesskap som et av redskapene for å svare på samfunnets krav til økt verdiskapning fra offentlige FoU- investeringer.
Styringsgruppa ser fram til et videre samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, som oppdragsgiver, øvrige involverte departementer og interessenter fra næringsliv og regionale myndigheter om et videre arbeid for å realisere et innovasjonsbygg på Campus Ås.
15. januar 2011
Arne Bardalen Styringsgruppeleder
4
Executive summary
Utredningen om ”Nytt innovasjonssenter på Ås” er bestilt av LMD som et oppdrag til Skog og landskap og Bioforsk. Styringsgruppa anbefaler at institusjonene møter de økte krav på
innovasjonsområdet ved å:
1. Opprette et felles innovasjonssenter med ansvar for institusjonsovergripende arbeid med entreprenørskap, kommersialiseringstjenester og næringslivssamarbeid
2. Opprette forskningsgrupper med deltakelse fra institutter, universitet og
kunnskapsbedrifter, og med master og PhD studenter som viktig element. Gruppene samlokaliseres rundt kostbar infrastruktur i ”Kunnskapshuber”.
3. Realisere et nytt innovasjonsbygg (10000 m2) på campus som gir rom for
innovasjonssenter, kunnskapshuber og kontorer. Nybygget inkluderer lokaler til Skog og landskap (4000 m2) og Bioforsk (1500 m2). Innovasjonsbygget gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling, og ferdigstilles før arbeidet med å bygge nye veterinærfasiliteter starter.
Sammendrag
Innovasjon på Campus Ås og i det veterinære miljøet
I mer enn 150 år har Ås vært et nasjonalt senter for utvikling og formidling av kunnskap knyttet til landbruk, mat og bioproduksjon. Sammen har de veterinære miljøene på Adamstua og de biovitenskaplige miljøene på Ås hatt ansvaret for profesjons- og doktorgradsutdanningene på disse fagområdene, og løpende utviklet den kunnskapsplattformen som norsk matproduksjon og norsk landbruk hviler på. I de siste 50 år har fagmiljøet tatt opp en rekke nye arbeidsområder, og innehar i dag sentral kompetanse for utvikling av norsk og internasjonalt næringsliv knyttet til blant annet oppdrett av akvatiske organismer, miljø- og energiteknologi, klima og globale
utviklingsspørsmål, og spørsmål knyttet til planlegging av samfunnskritisk infrastruktur. Gjennom en bedre koordinering av de faglige og menneskelige ressursene på det nye Campus Ås ønsker det samlede miljøet å fremstå som løsningsorientert på områder der samfunnsutfordringene er store, både nasjonalt og globalt.
Kunnskapen som norsk landbruksforskning har utviklet er tradisjonelt kommet bønder og skogbrukere til del gjennom offentlig-privat samarbeid der samvirkebedriftene har vært en viktig aktør for å realisere verdiskapningen. Både det norske og det internasjonale samfunnet forventer i dag også innovasjonsmodeller der private aktører og privat kapital tar en større del av risikoen, og engasjerer seg mer direkte i innovasjon og verdiskapning.
Utfordringene knyttet til klima og matsikkerhet fram til 2050 gir norsk forskning og norsk næringsliv muligheter til å delta i den globale kunnskapsbaserte bioøkonomien. Et vellykket engasjement for norsk næringsliv på denne konkurransearenaen fordrer tilgang på dyktige og velskolerte medarbeidere, og krever høy internasjonal kompetanse hos forskere og høyere utdanningsinstitusjoner. Styringsgruppa mener at et innovasjonsmiljø med tett integrert samarbeid mellom universitet, forskningsinstitutter, studenter og næringsliv er et nødvendig redskap for å oppnå større avkastning av de totale samfunnsinvesteringene på Ås.
Det nye Campus Ås vil etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og
Veterinærinstituttet i 2018 ha mer enn 5000 bachelor- og masterstudenter og over 500 PhD 5
studenter. Det samlede miljøet med 1200 forskere og totalt 2500 ansatte må etter styringsgruppas mening sammen med studentene spille en tydeligere rolle som innovativ samarbeidspartner for næringsliv og forvaltning enn i dag, og forventes å engasjere seg på langt bredere områder enn tidligere.
Systematiske undersøkelser av universiteter og forskningsinstitutters bidrag til innovasjon i nærings- og samfunnsliv viser at resultater skapes i samspill mellom enkeltpersoner, fagmiljøer, infrastruktur og dedikerte støttefunksjoner. Gode resultater er avhengig av samvirke mellom mange forskjellige aktører og krever at en rekke funksjoner er på plass. I tillegg til akademias åpne formidling gjennom publikasjoner, konferanser og workshops, kommersialiserer vellykkede miljøer FoU gjennom salg av patenter og lisensavtaler, og bidrar til fornyelse av næringslivet gjennom etablering av oppstartselskaper, inkubatortjenester og andre støttefunksjoner.
Brukerstyrte forskningsprosjekter og oppdrag med utgangspunkt i bedriftens behov, og tilgjengeliggjøring av nyutviklet teknologi, instrumentering eller prototyper er også viktige redskaper. Kompleksiteten i virkemidlene krever at miljøet verdsetter entreprenørskap og gründeraktiviteter, i tillegg til at det arbeides bevisst med utvikling av innovasjonskultur hos forskere, studenter og administrasjon. Styringsgruppa mener at Campus Ås vil oppnå bedre resultater ved en reorganisering av sin samlede ressursbruk på innovasjons- og
kommersialiseringsområdet med utgangspunkt i vellykkede internasjonale og norske innovasjonsmiljøer.
Et særlig viktig bidrag til innovasjon fra UoH-sektoren er høyt kvalifiserte kandidater, som gjennom studiet får eksponering for bedriftenes eller forvaltningens kunnskapsbehov gjennom masteroppgaver eller i forskningsarbeid som del av PhD-utdanningen. På dette utdanningsnivået gir også veiledere ved forskningsinstituttene viktige bidrag.
Styringsgruppa konstaterer, i likhet med den nylig avsluttede evalueringen av
landbruksforskningsinstituttene, at forskningsressursene på dagens Campus Ås ikke ses
tilstrekkelig i sammenheng. Styringsgruppa mener at et viktig ledd i en strategi for å øke dagens innovasjonsaktivitet er å samle forskere som arbeider med korresponderende oppgaver i instituttsektor og universitet i felles, slagkraftige forskergrupper med 20-30 eller flere personer.
En slik gruppedannelse er imidlertid ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må i tillegg utvikles
organisasjonsformer og fysiske miljøer som i langt større grad enn i dag gir mulighet for tett og forpliktende samarbeid med et kunnskapsintensivt næringsliv. Støttefunksjoner for innovasjon og forskning er i dag duplisert i varierende grad hos Campus-institusjonene. Styringsgruppa mener at en sammenslåing av likeartede funksjoner på tvers av institusjonsgrensene vil skape mer
profesjonaliserte og kompetente ressurser for hele campus.
Enhver samlokalisering av forskere og administrative funksjoner må allerede i tidlig planleggingsfase ha prinsipiell tilslutning fra styrer og ledelse ved forskningsinstituttene på campus, og i fellesstyret for NVH og UMB, som gjennom det strategiske mandatet for det nye universitetet arbeider for den vedtatte samorganiseringen av UMB og NVH. Som et første skritt har ledelsen på alle institusjonene møtt styringsgruppa til en innledende diskusjon om disse samarbeidsspørsmålene, mens Fellesstyrets leder har blitt informert i eget møte. Forpliktende tilslutning til deltagelse i et innovasjonssenter kan først forventes på avklart et senere stadium, og må framkomme som en del av LMDs videre behandling.
Komiteen for gjennomgang av forskningsinstituttene under Landbruks- og matdepartementet foreslo i sin tilråing til departementet i desember 2010 å lage en enhet med felles ledelse mellom det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås, for å gi muligheter til å skape sterkere, mer internasjonaliserte og innovative forskningsmiljøer. Det er ennå uavklart hvordan departementet
6
vil følge opp disse anbefalingene. Det er styringsgruppas oppfatning at forslaget om å utvikle et felles innovasjonssenter for Campus Ås lokalisert i et tilpasset innovasjonsbygg, er et relevant svar på noen av disse utfordringene.
Innovasjonssenter og Innovasjonsbygg på Campus Ås
Utredningen konkluderer med at innovasjonsarbeidet på Campus Ås bør samles i aktiviteter med større felles faglig kompetanse enn noen av aktørene selv er i stand til å bygge opp. Uansett hvilken struktur som blir valgt for samarbeidet mellom universitet og institutter, konstaterer styringsgruppa at en felles satsing på profesjonalisert innovasjons- og kommersialiseringsarbeid på campus er nødvendig. Ved å lage et felles innovasjonssenter med ulike funksjoner kan campus raskt virkeliggjøre en slik satsning.
Med den arealknappheten som eksisterer på campus i dag, vil et nytt innovasjonsbygg være et nødvendig redskap for å legge til rette for økt innovasjonssamspill mellom bedrifter, forvaltning, forskere og studenter, og dermed for en sterkere norsk deltagelse i den kunnskapsbaserte
bioøkonomien.
Styringsgruppa på denne bakgrunn derfor laget en skisse til et ”innovasjonsbygg” som skal nyttes av bedrifter, forvaltningen, instituttene på campus og universitetet, på områder der en gjennom bygningsmessige løsninger og institusjonsovergripende organisering forbedrer forholdene for felles verdiskapningsaktiviteter.
Innovasjonsbygget, med forutsetninger som legges til grunn i rapporten, planlegges med en ramme på ca 10 000 m2, inkludert lokaler for Norsk institutt for skog og landskap og for deler av Bioforsk. Bygget bør etter styringsgruppas mening planlegges så raskt som mulig, med tanke på ferdigstillelse i god tid før flyttingen av veterinærmiljøene i 2018. Med to års byggetid og en effektiv planleggingsprosess som koordineres tett med planleggingen av det nye Campus Ås, kan bygget stå ferdig til innflytting seinest i 2014.
Innovasjonsbygget må gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling mellom bedrifter, studenter og forskere, og kommunisere både med akademia og med omverdenen.
Bygget må for å fungere etter hensikten gis en plassering som sikrer synlighet og tilgjengelighet.
Det må i tillegg foreligge muligheter for ytterligere utbygging.
Gjennom samarbeid med ØKAW arkitekter er det foretatt en forstudie som søker å svare på utfordringer knyttet både til form og plassering. I rapporten diskuteres fem plasseringsalternativer som søker å understøtte det innovative miljøet innovasjonssenteret har som mål å fremme.
Styringsgruppa vil anbefale at det arbeides videre med alternativ 2, som gir en god plassering i forhold til veterinærmiljøenes nybygg og det planlagte ”hjertebygget”, og med alternativ 3, som gir god nærhet til det ytre veinettet, stor synlighet, og vil styrke den østre delen av campus.
Alternativ 3 kan realisere en uutnyttet tomt, mens alternativ 2 på en positiv måte vil involvere dagens Sagabygg og deler av jordfagsbygningen, dersom dette arealet ikke benyttes til nybygg for VI og det nye universitetet.
Funksjoner i et nytt innovasjonsbygg:
Innovasjonsbygget planlegges med tre hovedfunksjoner:
• Innovasjonssenter – Bedrifts og samfunnskontakt og andre utadvendte aktiviteter
• Kunnskapshuber – FoU-aktivitet med kommersielt potensial av felles interesse for forskere og kunnskapsintensive bedrifter
• Kontorlokaler
7
Arealestimatene for kunnskapshubene og kontorlokalene er usikre, og påvirker hverandre gjensidig. Siden to av de tre foreslåtte hubene involverer ansatte fra Bioforsk og Skog- og landskap, som kan tenkes å være lokalisert enten i hub eller i kontorområdet, vil det være nødvendig med mer detaljert gjennomgang dersom tanken om dannelse av huber får gjennomslag hos institusjonsledelsene og i fagmiljøene.
A: Arealer for innovasjonssenter (1500 m2) og funksjoner for ekstern kontakt (500 m2) Innovasjonssenteret dimensjoneres for ca 50 personer og har følgende funksjoner:
Felles næringslivskontor med TTO/KA, felles forskningsstøtte med internasjonaliseringsansvar for campus, etter- og videreutdanningsavdeling, utdanningspersonale og studenter i
entreprenørskap og innovasjon. Bedriftshotell, inkubator for gründer- og studentvirksomhet.
Kantine og møteplassfunksjoner. Undervisnings- og grupperom, herunder Auditorium for ca 150 personer.
B: ”Kunnskaps-huber” der forskere, bedrifter og studenter samles rundt felles infrastruktur (2500 m2).
I kunnskapshubene foreslår styringsgruppa at Campus Ås samlokaliserer kostbar, felles
forskningsinfrastruktur og teknologi som benyttes av både av forskere ansatt på universitetet og i forskningsinstituttene. Infrastrukturen gjøres tilgjengelig for kunnskapsintensive bedrifter.
Hubene foreslås bygd med tett integrering mellom forskningsinstrumenter, forskerkontorer, bedriftskontorer og studentarbeidsplasser. Hubarealet i innovasjonsbygget må være fleksibelt, og egnet til å kunne fange opp endringer i instrumentering over tid.
Utredningen har identifisert en rekke infrastrukturtunge forskningsområder der det er
overlappende eller beslektet aktivitet på NVH, UMB, VI og på Campus-instituttene. Noen av disse områdene kan realiseres som campusovergripende kunnskapshuber gjennom innplassering i innovasjonssenteret, mens andre etter styringsgruppas mening bør etableres som fellesaktiviteter i eksisterende og nye bygninger på campus. De tre foreslåtte hubene i innovasjonsbygget skaper gjennom frigjøring av lokaler muligheter for dannelsen andre tilsvarende strukturer i eksiterende bygningsmasse. Det er i denne sammenheng også viktig å peke på at et prinsippvedtak om å etablere felles kunnskapshuber som et organiserende element vil øke mulighetene for faglig integrering og innovasjonsutbytte, uavhengig av strukturelle organisasjonsendringer i toppnivået på campus.
Følgende områder er identifisert som kandidater til huber:
• Imagesenter med høyoppløselig elektronmikroskopi, biospektroskopi og bildebehandling.
• Genomikk og fenotyping rettet mot norsk bioproduksjon
• Forskning på fornybar energi, herunder bioenergi og treteknologi
• Geografiske informasjonssystemer og stedfestet informasjon
• Matforskning og pilotanlegg for matproduksjon
• Proteomikk og annen fenotypingsteknologi
• Bioklima
• Mikrobiologi og biofilm
• Miljøteknologi og vann- og jordanalyse
• Akvatisk bioproduksjon (mat og andre verdifulle produkter)
Styringsgruppa anbefaler at det arbeides med å innpasse kunnskaps-huber i et nytt innovasjonsbygg som et første skritt for å skape institusjonsovergripende forskergrupper samlokalisert med interesserte bedrifter. Kunnskapshuber for genteknologisk forskning og analyse (1300 m2), miljøteknologi (600 m2), og geografiske informasjonssystemer (600 m2) er
8
mulige kandidater. Arealene må innpasses i en helhet, der samtlige funksjoner i bygget vurderes.
Dette krever videre utredning.
C: Kontorlokaler til samlokalisering av Norsk institutt for skog og landskap og innpassing av ansatte i Bioforsk fra Sagabygget (5500 m2)
Skog og Landskap ønsker å samlokalisere de rundt 200 medarbeiderne som er på Ås.
I tillegg til kontorarbeidsplasser disponerer instituttet i dag 1500 m2 laboratorier, og 200 m2 verksteder. Deler av laboratoriearealene skal inngå i de tre hubene som er foreslått, sammen med arealer for erstatning av Bioforsk sine laboratoriearealer i Sagabygget (350 m2). Bioforsk ønsker å plassere ca 120 medarbeidere i innovasjonsbygget.
Eierskap og drift av innovasjonsbygg
Et innovasjonsbygg foreslås realisert gjennom investeringsmidler fra SIVA, som vil stå som eier alene, gjerne sammen med andre som har kapitalbidrag. SIVA er i dag medfinansiør av
innovasjonsbygg og kommersialiseringslokaliteter ved de fleste norske universiteter og statlige høyskoler, og har vesentlig større utleiearealer ved øvrige universiteter enn på campus. Når innovasjonsbygget er reist, er det naturlig å danne et selskap, ”Innovasjon Eiendom AS”, som står for utleie, drift og vedlikehold av bygget.
Rapporten drøfter to modeller for innovasjonssenteret, aksjeselskap og samarbeidsavtale.
Styringsgruppa anbefaler initielt bruk av samarbeidsavtalemodellen.
Innovasjonssenterets og kunnskapshubenes husleie dekkes av brukerne (Universitetet, instituttene og tilknyttede bedrifter) etter langsiktige og bindende avtaler. Kunnskapshubenes instrumenter finansieres gjennom nasjonale infrastrukturmidler og bevilgninger over
institusjonenes budsjetter. Det utvikles transparente økonomisystemer for deling av utgifter og inntekter.
Forutsatt at eierne av campus gir innovasjonsarbeidet gode rammevilkår, og samarbeidet mellom bedrifter, forskere og studenter gir forventede bidrag til den globale bioøkonomien, kan det bli behov for å øke arealene til fellesaktiviteter. Ved lokalisering av innovasjonsbygget må det derfor sikres utvidelsesmuligheter, enten i eksisterende bygg eller ved tilgjengelig tomteareal.
9
1. Bakgrunn for arbeid med et innovasjonssenter på Campus Ås
Et innovativt og kunnskapsbasert næringsliv er myndighetenes fremste redskap for å sikre høy verdiskapning. Dette er særlig aktuelt i en periode hvor utvinning og salg av fossilt karbon fases gradvis ut av norsk økonomi. Skiftende regjeringer har lagt vekt på innovasjonsutfordringen gjennom fremlagte statsbudsjetter, lovendringer, og gjennom innretningen av det norske virkemiddelapparatet på 2000-tallet. Universitetene fikk eierrettigheter til
arbeidstakeroppfinnelser og pålegg om å innrette aktivitet mot næringslivet. Innovasjon Norge ble opprettet, en egen divisjon for innovasjon ble dannet innenfor Norges forskningsråd, og direkte skattemessige insentiver (Skattefunn) ble innført.
Internasjonale rangeringer av innovasjonskraft på nasjonsnivå plasserer likevel fortsatt Norge forholdsvis langt ned på listen sammenlignet med våre naboland og land med tilsvarende velferdsnivå. Behovet for at kunnskapsinstitusjonene tar et større ansvar for å bidra til økt innovasjon og verdiskapning i samfunnet understrekes både i de internasjonale rangeringene, og av norske myndigheter. Konkret har Kunnskapsdepartementet pålagt høyere
utdanningsinstitusjoner å legge entreprenørskap inn i alle studieprogrammer innen 2012, og innovasjons- og kommersialiseringsparametere er tatt i bruk i resultatstyringen både i institutt- og i UH-sektoren. Samtidig arbeider Landbruks- og matdepartementet nå med en stortingsmelding der behovet for utvikling og innovasjon innen de arealbaserte næringene vil få en tydelig plass.
Ledelsen ved institusjonene i Ås vil bidra sterkere til innovasjonsutfordringene og mer direkte til den forskningsbaserte verdiskapningen enn vi hittil har lykkes med. Der forventes at forsterket engasjement på disse områdene også vil ha direkte nytteverdi for de andre primæroppgavene instituttene, UMB og NVH har.
Campus Ås er allerede i dag en stor forskningsklynge etter norske forhold, og vil når dannelsen av det nye universitetet er en realitet, og Veterinærinstituttet har flyttet til Ås, være en av de største i Norge. Basert på planer vil det nye Campus Ås etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i 2018 ha rundt 5000 studenter, 500 PhD-studenter, 1200 forskere og totalt 2500 ansatte. Hovedvekten av utdanningen ved det nye universitetet blir rettet mot master og PhD-nivået, med de muligheter dette utdanningsnivået har for
næringslivskontakt.
Det må tas nye grep for at forskningsinstituttene og det nye universitetet på Campus Ås skal lykkes med å øke sitt innovasjonsbidrag til norsk samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid på
forskernivå mellom institusjonene fungerer ofte godt, men det har tatt lenger tid å få ledelsen ved institusjonene samstemt. Styringsgruppa mener at kultur for innovasjon og entreprenørskap må utvikles av institusjonene i fellesskap. Det må legges fysisk til rette for økt kontakt og samarbeid på tvers av institusjonene, og ut mot næringsliv og offentlig forvaltning.
Styringsgruppa mener det er en viktig forutsetning for å få en felles innovasjonskultur at man samlokaliserer de som i dag på en eller annen måte arbeider med innovasjon, kommersialisering, næringslivssamarbeid, entreprenørskap og etter- og videreutdanning på instituttene, på UMB, og så raskt som mulig på det nye fusjonerte universitetet. På denne måten dannes et miljø med kritisk størrelse, egnet til å ta fatt på arbeidet med utvikle og styrke samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning.
Utviklingen av kultur og bevissthet om innovasjon er også avhengig at ledelsen gjennom et profesjonalisert støtteapparat for forskerne skaper nødvendig rom for samhandling med næringsliv og offentlige myndigheter. Et felles innovasjonssenter er, etter styringsgruppas
10
oppfatning, svaret på en slik utfordring samtidig som det representerer en historisk mulighet for å utvikle Campus Ås som et kraftfullt nasjonalt og internasjonalt innovasjonsmiljø.
2. Innovasjonssenteret
2.1 Generelt om innovasjon
Selv om innovasjon nå nærmest er blitt allemannseie finnes det ikke noen felles godtatt definisjon av hva innovasjon er. Det er til og med vanskelig å definere ”innovasjon” eller
”innovasjonsstudier” som en egen akademisk fagretning til tross for en stor økning i
publikasjoner på området siden begynnelsen av 1990-tallet. Ordet innovasjon kommer fra det latinske verbet ”innovare”, sammensatt av ”in” = inn i og ”novare” = lage nytt (fra novus = ny). Det finnes mange ulike definisjoner av innovasjon, muligens flere hundre.
St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning gir følgende definisjon av innovasjon:
Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Kunnskap og læring utgjør således kjernen i innovasjonsprosesser. Kunnskapen bygger på ulike kilder, og bygges på ulike måter. Kunnskapen bearbeides og settes sammen på nye måter før noe nytt introduseres på markedet. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring, systematisk forskning og utvikling eller en kombinasjon av de to. Innovasjon skjer ofte i et samspill mellom ulike aktører der både samarbeid og konkurranse kan virke stimulerende. Innovasjon foregår også ofte i skjæringsfeltet mellom bransjer eller mellom fagområder. Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, der nye produkter og tjenester og/eller prosesser introduseres, eller i form av gradvise (inkrementelle) innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter, prosesser, tjenester eller systemer. Begge typer innovasjon er nødvendig for å få til en tilstrekkelig utvikling og omstilling i næringslivet og offentlig sektor.
Det er vanlig å beskrive innovasjon som nye produkter eller forbedringer i produksjonsprosesser, men i nyere litteratur innbefatter innovasjon et mye bredere sett av aktiviteter eller resultater.
Dette kan bl.a. omfatte organisatoriske endringer og utvikling av nye markeder. Prosjektgruppa støtter seg på en slik vid definisjon av innovasjon i det videre arbeidet.
Åpen Innovasjon
Åpen innovasjon som begrep har sitt opphav i Henry Chesbroughs bok ”Open Innovation: The new imperative for creating and profiting from technology” (1993). I dette ligger at bedrifter åpner opp for at langt flere ideer, konsepter og teknologier tilflyter bedriften utenfra. Men også at ideer utviklet i egen bedrift i større grad deles med aktører utenfor bedriften. Ideer fra leverandører, kunder, partnere, FoU-institusjoner, oppstartsbedrifter, gründere mv. blir gjort tilgjengelige og vurdert.
Den nasjonale og internasjonale trenden er at næringslivet og bedriftene ønsker å utvikle mer åpne innovasjonsprosesser, og i større grad dra nytte av fag- og kunnskapsmiljøer utenfor bedriften. Innovasjonssenteret vil legge til rette for åpenhet om ideer og muligheter i sin innovasjonstilnærming.
11
Tjenesteinnovasjon
Tjenesteinnovasjoner representerer et område som norske myndigheter legger økende vekt på (jf.
St.meld. nr. 27. Et nyskapende og bærekraftig Norge). Forskere på BI mener at det må satses på tjenesteinnovasjon dersom Norge skal hevde seg som kunnskapsnasjon. Tjenesteinnovasjon knyttes ofte til innovasjoner i tjenestenæringene, men er også knyttet til vareproduserende virksomhet. gjennom tilleggsytelser til produktet, som for eksempel bilforsikring, og vedlikeholdstjenester.
Innovasjon i offentlig forvaltning og politikk
Både Campus Ås og Adamstuemiljøene har tradisjon for samarbeid med statlige etater og
forvaltningsorganer. Gjennom studentprosjekter, FoU- og rene oppdragsprosjekter har vi bidratt til løsninger eller utvikling av policyer som har vært nytenkende og nyskapende. Dette gjelder alt fra politikkutforming til utvikling av byer, tettsteders og kommuners infrastruktur, grøntarealer, landsskapsdesign, retningslinjer for forvaltning av naturressurser, landbruk-, skog- og
miljøforvaltning. Selv om man tradisjonelt ikke tenker på dette som innovasjoner i en fysisk kontekst, så hører det med til bildet, og vil bli viktigere i fremtiden.
Sosialt entreprenørskap
Sosialt entreprenørskap har i de seinere åra vokst fram som et ikke ubetydelig samfunnsområde der målet er å løse et sosialt problem eller gi samfunnsmessig verdiskaping innenfor områder som miljø, utdanning, helse, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Sosialt entreprenørskap bør kunne inngå som en del av konseptet til senteret, og ha en særskilt tilknytning til entreprenørskap blant studenter.
Kompetansemeglere
Et viktig element i åpne innovasjonssystemer er verdien av personer som kan agere som ”Kirsten giftekniv” ("go-betweens", "intermediaries") som kan koble teknologi, ideer, konsepter fra FoU- miljøer til næringsliv, eller fra en bedrift til den neste. Slike koblingsaktører eller
kompetansemeglere spiller en særlig viktig rolle for innovasjonsprosesser i kunnskapssamfunnet.
Innovasjonskategorier
Innovasjon er knyttet ideer, oppfinnelser og ny kunnskap, men også til rekombinasjon av eksisterende kunnskap.
En vanlig inndeling er:
• Produktinnovasjoner: Nye produkter, varer og tjenester.
• Prosessinnovasjoner: Hvordan vare- og tjenesteproduksjonen forbedres gjennom teknologiske og organisatoriske nyvinninger.
En kategorisering etter type fremskritt er også vanlig:
• Inkrementelle innovasjoner: Små eller gradvise endringer av produkter og prosesser
• Radikale innovasjoner: Nyskapning som frembringer totalt nye produkter kan i visse tilfeller revolusjonere en hel industri.
2.2 Status for innovasjon i Norge
2.2.1 Norge sammenlignet med resten av Europa European Innovation Scorecard
EU gjennomfører hvert år en årlig måling av innovasjon i de 27 medlemslandene i EU pluss Norge, Island, Sveits, Tyrkia, Serbia og Kroatia basert. Den nasjonale målingen av innovasjon er basert på 25 indikatorer.
12
Figur 1. European Innovation Scorecard 2009, Kilde: Pro Inno Europe Paper No. 15, European Union
Norge befinner seg midt på treet og under gjennomsnittet for EUs medlemsland i kompaniskap med Portugal og Spania. European Innovation Scoreboard (EIS) deler land inn i fire kategorier,
”Innovation leaders”, ”Innovation followers”, ”Moderate Innovators” og “Catching-up countries”.
Norge tilhører kategorien ”Moderate Innovators” som står i kontrast til våre nordiske naboer.
Sverige, Danmark og Finland utgjør sammen med Tyskland, Sveits og Storbritannia de europeiske innovasjonslederne. Norge scorer bra på menneskelige ressurser (kandidater innen realfag og teknologi, andel med høyere utdanning, tilgang til bredbånd mv.) og på offentlig støtte til FoU, men lavt på næringslivets investering i FoU. Norge scorer også lavt samlet sett på innovasjon og entreprenørskap som innbefatter andelen av innovasjonskostnader i bedriften, egenutført innovasjon, samarbeid mellom SMBer om innovasjon og såkornfinansiering.
I EUs målinger av et lands innovasjonsevne legges det stor vekt på forskning, høyteknologi og produkter. Norge scorer samlet sett lavt på disse indikatorene. Et annet forhold som gjør at Norge kommer dårlig ut er at næringsstrukturen i større grad enn land som vi kan sammenligne oss med er dominert av salg råvarer. Råvarer bidrar til å gjøre Norge rikt, men med lav målbar innovasjonsgrad bidrar råvareeksporterende næringer til å gi Norge en lav plassering på nasjonale innovasjonsundersøkelser.
FoU-institusjonenes rolle for innovasjon i bedrifter er vist i Fig. 2. Norske universiteter ligger noe etter land som Tyskland og Sverige, men foran Storbritannia, Nederland og Italia. Norsk
instituttsektor sammen med Estland på topp i Europa med hensyn viktighet for innovasjon i næringslivet. Frankrike, hvor universitetene har er svært liten rolle, utgjør et særtilfelle.
Undersøkelsene indikerer at Norge har et uutnyttet potensial og bør som helhet få mer
innovasjon ut av offentlig finansiert FoU. Norsk næringsliv har også mer å hente samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner og instituttsektoren. Se St.meld.nr. 27, 2008-2009. Et nyskapende og bærekraftig Norge.
13
Figur 2. Relativ betydning av UoH- og instituttsektorens for innovasjon i bedrifter.
Kilde:Innovation in Europe. Results for the EU, Iceland and Norway, European Commission, 2004.
2.2.2 Europeiske føringer i innovasjonspolitikken
EU la nylig fram ”Europe 2020 – Innovation Union” som er en av flaggskipene i EUs
innovasjonsstrategi. Fokus er bl.a. rettet mot samarbeid over landgrensene på områder som klimaforandringer, energi og matvaresikkerhet, helse og aldring. EU vil gjennom offentlige grep fjerne flaskehalser som gjør at nye ideer ikke når ut i markedet. Oppnåelse av målet om 3 % av BNP i EU investert i FoU innen 2020 er et viktig element i satsingen.
Tiltakene omfatter europeiske innovasjonspartnerskap som skal mobilisere nasjonale og regionale deltakere fra offentlig og privat sektor for å løse større samfunnsmessige utfordringer. Man vil i 2011 på en forsøksbasis starte et innovasjonspartnerskap knyttet til aktiv og sunn aldring.
Tiltenkte nye partnerskap vil være innenfor områder som energi, "intelligente" byer og mobilitet, effektiv bruk av vann og bærekraftig og produktivt landbruk.
EU søker å bedre tilgangen til risikovillig kapital for oppstartselskaper, intensivere eksisterende forskningsinitiativer, herunder 8. rammeprogram som skal støtte opp om satsingen Europe 2020.
Man vil opprette et europeisk designråd og et europeisk designmerke og foreslår at landene øremerker bevilgninger til innkjøp av innovative produkter og tjenester. EU-kommisjonen planlegger også forslag om et europeisk marked for patenter og lisenser.
EU har et sett med initiativer og ordninger rettet mot innovasjon (se Enterprise and Industry).
Sammen med disse initiativene er reformering og styrking av undervisningssystemet på alle nivåer sentralt. Utdanning, kompetanse og fasiliteter ses på som særdeles viktig pilarer i
innovasjonsarbeidet. Det blir vektlagt å få mer innovasjon ut av forskningen bl.a. gjennom bedre samarbeid mellom forskning og næringsliv. Samordning av nasjonal forskning og den forskning EU finansierer skal bli enklere, og nasjonale grenser skal ikke skape hindringer for utviklingen.
14
Næringslivet skal trekkes tettere inn i forskningen. Blant de foreslåtte tiltak er også utvikling av samarbeidet mot verdenen utenfor EU, og rekruttering av høykompetente personer utenfra EU.
2.2.3 Forskningsbasert innovasjon i Norge
Norges forskningsråd har siden 1995 hatt et eget program for å støtte forskningsbaserte kommersialisering i FoU-miljøene (FORNY). Et program som både Bioparken og de enkelte institusjonene på Ås og Adamstua har fått støtte fra. I 2009 ble det gjennomført en evaluering av programmet. I oppsummeringen av evalueringen av FORNY-programmet sies det bl.a. at
”… the overall results of FORNY are not very impressive. This is not least the case when considering that the programme has spent around 1 billion NOK alone, and that it has established very ambitious goals related to national value creation.”
Evalueringen viser at det hvert år registreres et stort antall ideer fra universiteter, høgskoler og forskingsinstitutter som imidlertid resulterer i et forholdsvis lite antall gjennomførte
kommersialiseringer (ca 10:1). Få vekstbedrifter er skapt.
Tabell 2 viser nåverdien av porteføljen av oppstartselskaper, antall salg av andeler i
oppstartselskaper (exits) og den totale verdien av disse salgene. Siden 2001 er det blitt etablert 147 oppstartselskaper (spin-offs). Totalt har kommersialiseringsaktørene (KAene) mottatt 102 mill kr gjennom exits. Flere har ikke mottatt inntekter fra exits overhode. Inntektene er skjevt fordelt. Forskningsparken i Oslo (20 mill. kr) og Sinvent (50 mill. kr) står til sammen for 70 mill.
kr.
Det er ingen indikasjon på at lisensavtalene har vært svært verdifulle. De totale lisensinntektene for alle norske KAer beløp seg i 2008 til 15,2 mill. kr. To institusjoner stod for brorparten av dette med til sammen kr 13 mill. kr. (Medinnova og Sinvent).
Tabell 2. Foretak, verdi og exits. Kilde: Evaluering av FORNY-programmet, NIFU STEP, 2009
TTO Firms 2008 Estimated
value (mill NOK)
No of exits since 2001
Total value of exits since 2001
(mill NOK)
Campus Kjeller 20 11,6 0 0
The Innovation Centre at Aas 10 0,0 8 4
Oslo Innovation Centre 13 0,2 3 20*)
Birkeland Innovation 13 2,1 0 0
Medinnova 4 20,0 2 n.a.
Simula 3 2,4 0 0
Coventure/STS 13 5,5 2 0
Prekubator 14 0,0 2 4
Bergen Technology Transfer 5 0,2 0 0
LEN 11 4,5 3 2
NTNU Tech Trans 16 2,3 4 13
Sinvent 10 17,5 37 50
Norinnova 14 39,4 4 10
TTO Nord 1 0,0 1 3
147 105,7 66 102
*)Net profit from exits since 2001.
15
Hovedkonklusjonen fra evalueringen var at FORNY programmet hadde ledet fram til få
vekstbedrifter, få store bedrifter, ikke svært mange bedriftsetableringer, svake utviklingsforløp, et TTO-system som virker fragmentert og en selvtilfredshet hos TTOene som ikke står i forhold til hva man har maktet å få til samt svak integrasjon med øvrig forskningsaktivitet.
En konklusjon fra evalueringen er at man har en stor utfordring i å mobilisere og skape en kultur for entreprenørskap blant vitenskaplige ansatte på universiteter, høgskoler og institutter. Det ble identifisert behov for å bygge entreprenørskapskultur blant forskere så vel som blant studenter.
Dette er viktige erfaringer som må vektlegges ved etableringen av et innovasjonssenter på campus.
2.2.4 Norske politiske føringer
Myndighetenes satsing på innovasjon er nedfelt i Soria Moria II, i St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, I St. meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, og i en rekke andre stortingsmeldinger.
Regjeringen har store ambisjoner med nærings- og innovasjonspolitikken. Den sittende
regjeringen vil føre en nærings- og innovasjonspolitikk som gir høy verdiskaping for næringslivet i hele landet (ref. NHDs nettside).
I Soria Moria II (7 oktober 2009) slås det fast at; ”Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi vil satse videre på de områdene der vi har spesielle
forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling.”
I regjeringens næringspolitikk er bl.a. følgende områder prioritert
• Styrke arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater
• Legge til rette for utvikling og bruk av norsk miljøteknologi
• Legge til rette for entreprenørskap og på etablering av nye små og mellomstore bedrifter.
• Videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring
Regjeringen påpeker at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold (jf. Soria Moria II).
St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (5. desember 2008, Stoltenberg II) gir retningslinjer for innovasjonspolitikken i Norge.
Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken er et nyskapende og bærekraftig Norge med skapende mennesker som bruker sin kompetanse, skapende virksomheter (offentlige og private) som utvikler lønnsomme innovasjoner. Skapende samfunn er samfunn som verdsetter
nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang.
16
Regjeringen vil
• Legge til rette for innovasjon i små og mellomstore bedrifter
• Fremme en kultur for entreprenørskap
• Satse på medarbeiderne gjennom medarbeiderdrevet innovasjon
• Styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor
• Styrke forskningen i næringslivet
• Legge til rette for kommersialisering av gode forretningsideer
• Satse på miljøvennlige innovasjoner
• Sørge for at verdiene som skapes får god beskyttelse
• Styrke virkemidlene for innovasjon
• Fremme design som innovasjonsverktøy
• Legge til rette for tjenesteinnovasjoner
• Utvikle innovasjonspolitikken videre Landbruks- og matdepartementet
I Landbruks- og matdepartementets ”Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon 2007 – 2012”
har FoUs bidrag til videreutvikling av norsk landbruks en sentral plass. Enten dette foregår gjennom kunnskapsoverføring til næringen, forskningsbasert FoU og kommersialisering av forskningsresultater for å løse utfordringer næringen står overfor.
Strategien understreker at kunnskapselementet utgjør en stadig økende andel av grunnlaget for å styrke konkurransekraften i landbruks- og matsektoren. Effekten av økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsaktører i landbruks- og matnæringen vil både styrke næringens muligheter i markedet og møte mange utfordringene i en sektor med mange og små foretak (jf.
strategien). Det sies videre at;
”LMDs forskningspolitikk skal stimulere til økt kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene, næringen og de enkelte foretak. Det forventes også at forskningen og forskningsmiljøene i landbruks- og matsektoren aktivt søker å bidra til innovasjon i næringen.”
Strategien legger også vekt på at kommersialisering av resultater fra forskningsmiljøene er viktig både i et sektor- og et bedriftsøkonomisk perspektiv. Departementet vil;
”bidra til at instituttsektoren på landbruks- og matområdet i økende grad prioriterer innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater og legger vekt på dette i oppfølgingen av instituttene.”
Som en sentral del av innovasjonspolitikken vil departementet arbeide videre med utfordringer knyttet til eierskap og IPR (immaterielle rettigheter) fra resultater og funn fra forskning.
Den nylig gjennomførte evalueringen av LMDs forskningsinstitutter konstaterer at
instituttsektoren i Norge er fragmentert med risiko for utilstrekkelig samarbeid på tvers, en ineffektiv utnyttelse av ressurser og manglende kritisk masse innen forskningskompetanse, administrasjon og forskningsinfrastruktur. Forbedring av disse forhold krever sterk styring og ledelse, involvering av ulike kulturer og klare krav til strategier, mål og insentiver. Styringsgruppa mener klart at et det forslåtte innovasjonssenteret, med samarbeid om innovasjon og
kommersialisering på Campus Ås, vil være viktig bidrag for bedre utnyttelse av de samlede ressurser som samfunnet investerer. Forslagene i rapporten vil etter styringsgruppas mening være et konkret tiltak for oppfølging av instituttevalueringens anbefalinger. Dersom det oppnås tilslutning til prinsippene for satsing på innovasjon slik det er foreslått i rapporten, kan
17
opprettelse av et felles innovasjonssenter være et viktig tiltak for å følge opp intensjonene i instituttevalueringen.
Kunnskapsdepartementet
Lov om Universitet- og høgskoler kan sies å definere universitetenes og UMBs samfunnsoppdrag på et overordnet nivå. Loven er blitt endret flere ganger i de siste årene som bl.a. har resultert i en tydeliggjøring av hva samfunnet oppfatter som universitetenes oppgaver.
I kapittel 1 og 3 står det følgende
§ 1-1. Lovens formål
Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler;
c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.”
§ 1-3. Institusjonenes virksomhet
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
I utlandet, men også i Norge er det vanlig å omtale dette som universitetenes tredje samfunnsansvar (ved siden av forskning og utdanning) eller som formidlingsansvaret.
I 2009 vedtok Kunnskapsdepartementet et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
utdanning som beskriver hvilket læringsutbytte kandidatene skal ha ved endt utdanning spesifisert etter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Høyere utdanning skal gi kompetanse i innovasjon og nyskaping. Innen 2012 skal kvalifikasjonsrammeverket være implementert. Det innebærer konkret at alle studenter på universiteter og høgskoler har et kurstilbud innen entreprenørskap innen 2012.
Kunnskapsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet har gått sammen om en felles handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014. Planen har i alt 13 tiltak hvorav følgende tiltak har relevans for opprettelse av et innovasjonssenter:
• Utvikle flere utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i UoH-sektoren
• Utvikle nye utdanningstilbud om immaterielle rettigheter
• Gi etterutdanning i entreprenørskap for lærere
• Se på rapporteringsindikatorer for entreprenørskap og innovasjon i UoH-sektoren
• Arrangere konferanser og bidra til etablering av møteplasser om entreprenørskap i utdanningen
Flere av tiltakene kan ha direkte relevans for etablering av et innovasjonssenter avhengig av om man også ønsker å legge entreprenørskapsaktiviteter til senteret.
18
Fiskeri og kystdepartementet (FKD)
Fiskeri- og kystdepartementets hovedmål (2007 til 2011) er nedfelt i strategien Verdier fra havet – Norges framtid hvor et av målene er:
”Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.”
FKD mener at Norge har gode forutsetninger for å bli verdens fremste sjømatnasjon (St.prop.1 2011 – 2012). Godt forvaltede fiskebestander, kalde og rene farvann gir høy råvarekvalitet både for vill fisk og oppdrettede arter. Internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer og dyktige næringsutøvere vil kunne utvikle norsk sjømatnæring videre.
Norge har imidlertid også utfordringer. En av disse er høye lønnskostnader. Norge må bruke andre konkurransefortrinn enn pris i forhold til sjømat. En ny analyse av innovasjonsevnen i sjømatnæringa viser at norske sjømatbedrifter er flinke til å ta i bruk ny teknologi, men har mye å ta igjen når det gjelder utvikling av nye produkter. For å øke verdiskapingen trenger bedriftene mer kompetanse om produktutvikling og markedsføring. Forskning knyttet til produksjon av sjømat omfatter forskning langs hele verdikjeden fra fjord til bord. Forskningen skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom utvikling og innovasjon.
2.2.5 Universiteter og forskningsinstitutter som kilder til innovasjon og verdiskaping Forskningens positive effekter på innovasjon i næringslivet er godt kjent og dokumentert både i Norge og internasjonalt. Campus Ås, NVH og Veterinærinstituttet har mange historiske
eksempler på dette. Noen er gitt som tekstbokser i denne rapporten. Satsingen på kunnskaps- og teknologioverføring fra universiteter og forskningsinstitusjoner er følgelig blitt en prioritert oppgave ikke bare i Norge, men i mange europeiske land. I Storbritannia gir man for eksempel et eget tilskudd til universitetenes grunnbudsjetter basert på deres evne til å overføre kunnskap til nærings- og samfunnsliv (”technology and knowledge transfer”). Tilskuddet kommer i tillegg til bidrag til forskning og utdanning.
Det har samtidig i de siste årene vært en sterk vekst i forskning som søker å forstå hvordan universitetssektoren og instituttsektoren bidrar til innovasjon i næringslivet og i forvaltningen.
Mens man før trodde at det i første rekke var den banebrytende grunnforskningen som ga det sterkeste innovasjonsbidraget er man i dag langt mer oppmerksom på at UoH-sektoren og instituttsektoren bidrar til innovasjon på mange ulike måter. Innovasjonsbidraget preges av å være mangesidig og med ulike aktører involvert.
I Norge og i utlandet har det vært en fokusering på kommersialisering av FoU fra UoH og - instituttsektoren, snarere enn det bidraget institusjonene totalt sett gir i form av verdiskaping til bedriften og til samfunnet.
Forenklet kan en si at UoH- og forskningsinstitusjonenes bidrar til innovasjon og verdiskaping på følgende måter:
Resultater fra FoU
Ny kunnskap som gjøres tilgjengelig gjennom publikasjoner (vitenskaplige artikler,
doktorgradsarbeider eller på annen måte) har vist seg å være en viktig kilde til innovasjon. Særlig i store bedrifter som har en FoU- eller innovasjonsavdeling. Nyutviklet teknologi, instrumentering og prototyper hører også med. Forskning som gir opphav i oppfinnelser som beskyttes og selges eller overføres til bedrifter for kommersiell utnyttelse eller som danner grunnlag for et
oppstartsselskap, er en tradisjonell form for innovasjonsbidrag fra forskning til næringsliv.
Innovasjonsbidraget kan også bestå i forskningsoppdrag der næringsliv eller forvaltningen er med
19
å definerer problemstillinger det skal forskes på. Men det kan også omfatte rene
konsulentoppdrag der forskeren ikke skal utføre forskning, men hvor vedkommende benytter sin erfaring og kompetanse innenfor et felt for å utrede eller løse et særskilt problem eller ufordring for bedriften. En ikke ubetydelig del av UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap sin virksomhet er knyttet til slike eksterne oppdrag for en offentlig sektor som ønsker et
kunnskapsbasert grunnlag for sin forvaltningspolitikk. Resultater fra forskningen formidles også til nærings- og samfunnsliv gjennom konferanser, workshops og seminarer som ikke bare retter seg mot forskersamfunnet, men samfunnet i sin alminnelighet.
Utdanning
UoH-sektorens oppgave er å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft for nærings- og samfunnsliv.
Ungdommer som ikke bare sitter inne med oppdatert kunnskap innenfor de fagene de har studert, men også evnen til å analysere og løse komplekse problemer samt være nytenkende og frambringe nye ideer som kan være verdifulle for bedriften og forvaltningen. Muligheten til å rekruttere høyt kvalifisert oppfattes som noe av det mest verdifulle innovasjonsbidraget UoH- sektoren gir til næringslivet. Bedrifter og forvatningen er ikke bare i behov av å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft, men er også i behov av å etter- og videreutdanne egne ansatte slik at de besitter den best mulige kompetansen for å utføre sine arbeidsoppgaver. Etter- og
videreutdanningstilbudet i UoH-sektoren utgjør slik sett også en viktig kilde til verdiskaping i bedriften eller forvaltningsinstitusjonen gjennom bedre rustede og mer faglig motiverte medarbeidere.
Entreprenørskap
Kvalifisert arbeidskraft er kanskje UoH-sektorens viktigste innovasjonsbidrag til næringslivet.
Bidraget får utvilsomt en enda større betydning dersom alle studenter (inkludert
doktorgradsstudenter) gjennom sitt utdanningsløp har fått en grunnleggende innføring i entreprenørskap, innovasjon, kommersialisering, produktutvikling og IPR. Noe myndighetene har tatt konsekvensen av gjennom Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Minst like viktig er evnen til å bygge og utvikle en innovasjons- og entreprenørskapskultur innad i universitets- og instituttsektoren slik at de ansatte får et positivt forhold til nyskaping.
Uformelle kontakter
Det har vært sagt at universitetenes og instituttenes viktigste bidrag til innovasjon i nærings- og samfunnsliv er uformelle kontakter. Særlig verdifull er direkte og personlige kontakt mellom forskere og ansatte i næringsliv og forvaltning. Gjennom personlige kontakter kan bedriften få innblikk i forskingsfronten og bidrag til å løse problemstillinger og utfordringer. Et viktig element i innovasjonssenterets arbeid er å utvikle uformelle kontakter og møteplasser.
Sammenfatning
- Internasjonale rangeringer av innovasjonskraft plasserer Norge forholdsvis langt ned på listen sammenlignet med våre naboland og land med tilsvarende velferdsnivå
- Behovet for at kunnskapsinstitusjonene tar et større ansvar for å bidra til økt innovasjon og verdiskapning i samfunnet understrekes både av de internasjonale rangeringene, og av norske myndigheter
- Myndighetenes satsing på innovasjon er nedfelt i en rekke meldinger til Stortinget og strategiske satsinger i flere departementer. Landbruks- og matdepartementet arbeider bl.a.
med en stortingsmelding der behovet for utvikling og innovasjon innen de arealbaserte næringene vil få en tydelig plass
- Innovasjons- og kommersialiseringsparametere er tatt i bruk i resultatstyringen både i institutt- og i UH-sektoren
- Alle politiske føringer tilsier at Campus Ås, NVH og VI må øke sitt innovasjonsutbytte
20
- Myndighetenes satsing på innovasjon innenfor miljø, energi, reiseliv og marin sektor er godt tilpasset Campus Ås sin faglige profil. Dette inkluderer innovasjon knyttet landbruk- og matsektoren og bruk av design som innovasjonsverktøy
- Forskningsbasert nyskaping er avhengig av at det bygges opp og utvikles en innovasjonskultur i UoH- og instituttsektoren
2.3 Nærings- og forvaltningssamarbeid hos UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog- og landskap
UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har og har hatt et bredt samarbeid med norsk næringsliv og forvaltning. Et fellestrekk ved nylig bevilgede forskningsrådsprosjekter er at to eller flere av institusjonene samarbeider. Følgelig flyter forskningsmidlene nå i større grad enn tidligere mellom campusinstitusjonene. Det er derfor i dag naturlig å se på næringslivssamarbeidet for campus som helhet.
Næringsliv
Samarbeid med næringsliv domineres av bedrifter innen jordbruk, skogbruk, husdyr (inkludert avl, fôr og fôrproduksjon), næringsmiddelindustri og akvakultur. Campus har også viktig samarbeid med energibedrifter, kjemisk, bioteknologisk og farmasøytisk industri og bedrifter knyttet til vann, avløp og miljø.
Innenfor planteproduksjon finner man en lang rekke mindre produsenter og
produsentorganisasjoner som Sognefrukt, Norsk pyntegrønt, Norsk Gartnerforbund, Produsentorganisasjonen Ottar, Norsk frøavlerlag, men også større produsenter som Hoff potetindustrier, Felleskjøpet og Yara. Herunder hører også leverandørindustri som Agromiljø, Norgro og Agrinos.
Innenfor skogbruk har man relasjoner til mange av de store organisasjoner som Norskog og bedrifter som Norske skog samt skogeierforeninger som Viken, Mjøsen, Glommen og andre.
Husdyrorganisasjoner, fôrprodusenter og avlsbedrifter domineres av samvirkeorganisasjonene Felleskjøpet, Nortura, Norsk sau- og geitavlslag, Norsvin, Geno, men også private bedrifter som Norgesfôr, Fiskå Mølle og Strand Unikorn.
På mat- og næringsmiddelsiden er Tine, Synnøve Finden, Bama, Gartnerhallen viktige samarbeidspartnere sammen med bedrifter som Maarud, KIMs Norge, Lærum frabrikker og andre.
UMB og Bioforsk har også sterke relasjoner til norsk oppdretts- og fiskefôrindustri inkludert avlsbedrifter. Dette omfatter store bedrifter som Marine Harvest, Cermac, Biomar, Borregaard, men også noe mindre bedrifter som Krill Sea Group, Bioprotein, Vitality Innovation, Codfarmers og andre.
Innenfor energibransjen og kjemisk industri er Hafslund, Statkraft, Statnett, Agder Energi, Akershus Energi sentrale og Du Pont, Borregaard, ABB, BASF, Bayer og Syngenta på kjemisiden.
Vann, avløp, avfall og miljøbedrifter utgjør en viktig samarbeidspartner for teknologimiljøet på Campus Ås. Dette gjelder bedrifter som COWI, Cambi, Biowater, Avfallsservice, Follo Ren og bedrifter i den nasjonale vannklyngen.
21
Særlig fagmiljøet ved Institutt for landskapsplanlegging har samarbeid med eiendoms- og
planleggingsbransjen i Norge som Asplan VIAK, Eiendomsverdi og andre, men også landskaps- og arkitektfirmaer.
De største private bidrag- og oppdragstakerne til UMB i 2008/2009 var Tine, Krill Seagroup, Geno, Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura, BoviBank og Norsvin.
UMB har en relativt stor inntjening fra eksternt finansiert virksomhet sammenlignet med de andre universitetene i Norge. Ikke bare prosentvis, men også reelt. UMB lå for eksempel i 2009 på ca. 40 mill i inntjening fra eksternt finansiert virksomhet. I 2009 hadde UiO (71 mill), NTNU (79 mill), UiB (11 mill), UiTromsø (31 mill) , UiS (22 mill) og UiA (16 mill). Tallene for de store universitetene må karakteriseres som relativt små sammenlignet med UMB, når en tar størrelsen med.
Offentlig forvaltning
Samarbeid med offentlig forvaltningsinstitusjoner dekker et bredt spekter. Fra de mer landbruksrettede institusjonene som Statens landbruksforvaltning og Mattilsynet over mot institusjoner som arbeider innenfor natur- og ressursforvaltning herunder Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn, Artsdatabanken, Klima og forurensningsdirektoratet, Riksantikvaren, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmennene og Reindriftsforvaltningen.
Institusjonene på campus har betydelig samarbeid med institusjoner som arbeider i
utviklingsland. Viktige samarbeidspartnere er Utenriksdepartementet og Norad og internasjonale organisasjoner som Verdensbanken og organisasjoner under FN (FAO, UNEP mv.), men også en hel rekke frivillige institusjoner som Kirkens nødhjelp, Utviklingsfondet, Fredskorpset. Store bidragsytere for UMB og instituttene er Norad, Utenriksdepartementet og Nordisk ministerråd.
Bedrifter etablert på Campus Ås
Det finnes bedrifter som allerede er etablert på Campus Ås. Dette gjelder både større bedrifter som har plassert personer i fagmiljøene, men også bedrifter som har sitt utspring fra forskning og forskere ved institusjonene. Til dette hører bedrifter som har valgt å flytte til Campus Ås for å være tett på fagmiljøene.
Dette gjelder i dag følgende bedrifter:
Bedrift Etableringsform Horisont
Norsvin Avlsforskere i fagmiljøet på
IHA Langsiktig (>20 år)
Geno Avlsforskere i fagmiljøet på
IHA Langsiktig (>20 år)
Nortura Forskere i fagmiljøet på IHA
Animalia Forskere i fagmiljøet på IHA
TimeTemp Oppstartsbedrift med utspring
fra UMB. Flyttet
produksjonen til Oslo i 2010
Utviklingsfasen
Norsk Antrozoologisenter Grunderbedrift basert på
IHA-studenter Varig på UMB-tomt
One Earth Technology Leier verkstedlokaler IMT Langsiktig Fras Technology Leier Norderås. Hovedkontor
i Norge Langsiktig
Landbruksmuseet Bruker gratis lokaler fra UMB 22
Hepmarin Oppstartsbedrift med utspring
fra UMB Utviklingsfase
Ecomotive Deleid av UMB Utviklingsfase
Bioprotein Deleid av UMB Utviklingsfase
2.4 Intervjuer med bedrifter og andre aktører
Gjennom samtaler med ulike bedrifter har arbeidsgruppen kategorisert responsene i følgende kategorier:
Store norske og internasjonale foretak har egne forsknings- og innovasjonsavdelinger. De ivaretar selv forretningssensitive oppdrag, og har stor erfaring i å benytte egne patenter og kunnskaper.
Selskapene har følgende agenda i forhold til campus:
• De ønsker inngrep med de mest kreative og internasjonale forskerne
• De er villige til å støtte kunnskapsutvikling og forsøksaktiviteter på campus
• De trenger i varierende grad risikoavlastning fra NFR og Innovasjon Norge
• De trenger ikke, eller ønsker ikke, å benytte tjenestene fra et innovasjonskontor
• De ønsker kontakt med flinke studenter på master og PhD nivå for å kunne rekruttere gode medarbeidere
Norske samvirkebedrifter har tradisjon for å samarbeide langsiktig både med UMB(NLH), NVH og instituttsektoren på Ås og Adamstua. Selskapene uttrykker følgende agenda i forhold til campus:
• De har et bevisst forhold til utdanningen og rekrutterer sentrale medarbeidere blant våre dyktigste studenter
• De samarbeider tett med FoU-oppgaver og benytter forskningsresultater og utredninger aktivt overfor sine medlemmer
• De benytter campusforskerne som et av flere bindeledd mot internasjonal forskning
• De ønsker å videreføre engasjement med FoU-prosjekter
• De ønsker å ha noen (flinke) medarbeidere plassert i miljøene på campus, bl.a. i kunnskapshub
• De har egnede lokaliteter på kort sikt, men kan på lengre sikt vurdere plassering av større utviklingsprosjekter eller hele avdelinger til campusmiljøet.
Norske avlsselskaper har skaffet seg forskningsbasert kunnskap og tilgang til internasjonale forskningsmiljøer gjennom plassering av fagmedarbeidere innenfor instituttene ved UMB.
Selskapene uttykker følgende agenda i forhold til campus:
• De har et bevisst forhold til utdanningen og rekrutterer sentrale medarbeidere blant våre dyktigste studenter
• De samarbeider tett om FoU-oppgaver og benytter forskningsresultater og utredninger aktivt overfor sine medlemmer
• De ønsker å videreføre engasjement med FoU-prosjekter
• De ønsker å ha dyktige medarbeidere plassert i miljøene på campus, og er interessert i at deler av bedriftens personale får plass i kunnskapshuben for genomikk
Andre bedrifter med verdiskapning innen primærproduksjon og tilhørende verdikjeder De ønsker inngrep med de mest kreative og internasjonale forskerne
23
• De støtter kunnskapsutvikling og forsøksaktiviteter på campus delvis med risikoavlastning fra offentlige kilder
• Ukjent interesse for bruk av tjenester fra et innovasjonskontor
• Enkelte, som VESO, vurderer å flytte med veterinærmiljøet til leide lokaler i innovasjonsbygget, og starte apotekvirksomhet på campus.
Andre SMB-er har følgende agenda i forhold til campus:
• De ønsker å være lokalisert nær utdanningssted for teknologer.
• Tilgang på unge master- og PhD-studenter er kritisk lokaliseringsfaktor
• Leier allerede lokaler av UMB, og har vekstambisjoner
• Lokalisering i innovasjonsbygg er attraktivt for noen
Regionale og fylkeskommunale offentlige aktører har følgende agenda i forhold til campus:
• Follokommunenes næringslivssamarbeid har identifisert campus og UMB som en strategisk samarbeidspartner
• Vurderer lokalisering av kommunale fellestiltak (Strategisk næringsplan Follo) på campus Oppstartbedrifter og studentselskaper har følgende agenda i forhold til campus:
• Benytter kompetanse hos forskerne fra campus i sin utvikling
• Leier ledige lokaler hos UMB, gjerne i innovasjonssenteret.
• Ønsker i en variabel fase av sitt livsløp å ha en sterk tilknytning til kompetansemiljøet
• Benytter viderekomne studenter i sin utvikling
• Vil gjerne ha en ”spesiell” partnerstatus
2.5 Ressursene hos Bioforsk, UMB og Norsk institutt for skog og landskap Styringsgruppa har valgt å presentere ressursene hos de institusjonene som har deltatt aktivt i utredningsarbeidet. Etter at det nye Campus Ås er etablert i 2018, vil de totale ressursene bli betydelig styrket.
I det følgende gis en kort oversikt over de enkelte institusjonenes faglig fokus samt ressurser og involvering i innovasjon, kommersialisering og næringslivssamarbeid. Rapporten forsøker å klargjøre innenfor hvilke fagområder hvor potensialet for innovasjon og kommersialiseringer er størst. Det gis noen utvalgte suksesshistorier fra kommersialisering ved de enkelte institusjonene.
Biiforsk, Nofima, Skog og landskap, Veterinærinstituttet, NVH og UMB har for 2010 – 2011 en felles avtale med Campus Kjeller som kommersialiseringsaktør.
24
Bioforsk
Problematikk knyttet til landbruket og miljøspørsmål relatert til produksjon og forvaltning i landbruket og miljøspørsmål mer generelt har hovedfokus i forskningen. For Bioforsk er innovasjon og kommersialisering sentralt i all forskning og utviklingsarbeid. Organisatorisk er både forskning, innovasjon og kommersialisering lagt til forskningsdirektøren. Bioforsk arbeider etter en strategisk handlingsplan for innovasjon og kommersialisering (2007-2010) som nå revideres og planlegges implementert i første tertial 2011.
I Bioforsk vurderes miljøteknologi, bioteknologi og mat å ha det høyeste innovative potensial.
Bioforsk bruker spesifikke insitamenter for å fremme en innovativ kultur og for å fremme idéskapning. Hvert år belønnes de beste ideene med en innovasjonspris (80 000 kr).
I arbeidet med innovasjon og kommersialisering er det lagt opp til en sterk integrering av dette elementet i forskningsprosjektene gjennom at bl.a. prosjektlederen har et tydelig ansvar. Bioforsk sin sentrale KA har etablert avtaler med andre TTO/KA til å følge opp sentra som ikke ligger i Ås. P.t. gjelder det Precubator og Norinnova.
Poinsettia with improved virus resistance and ornamental values.
Project leader: Jihong Liu Clarke
Patent application: International patent application No. PCT/GB2008/003147 (WO2009/037443) on “Transformation of poinsettia plants”.
So far, there is no spin-off company established. At the current stage, there is no need to create such a company either, because the leading company for poinsettia production in Norway (in this case the company G3 Ungplanter) and the licensing partner internationally (PLA), both are participating in the projects as our industrial partners. The patent is now in the process of being transferred to the plant licensing company, PLA from Bioforsk and an agreement is in progress. CK representing Bioforsk is working on the document. Our virus free poinsettia material was requested by the Germany floral company, Ornamental Bioscience in 2009 and the first business income was made with 1000 Euro in 2009! Not much money, but the impact is much more significant! We have transgenic poinsettia products which the leading poinsettia company Ecke and G3 in Norway are interested in. However, due to the patents of 35S promoter and Agrobacterium-transformation in general were owned by Monsanto company, and regulationary restrictions on GM plants in general, we have to wait for some years at least before any business can be discussed between Bioforsk and the poinsettia industry.
WebGIS avløp er et internettbasert program utarbeidet for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Det internettbaserte kartprogrammet er et verktøy for registrering av renseanlegg, utslipp, resipient, punktforurensning, drikkevannskilde etc, samt beregning av renseeffekt, utslipp og påvirkning. Programmet blir benyttet av kommuner som gjennomfører tiltak for bedre vannkvaliteten i sårbare vassdrag. Programmet kan brukes til:
• registrere renseanlegg med geografisk plassering
• lagre data om belastning, anleggstype, resipient i en omfattende egenskapsdatabase
• beregne renseeffekt i anleggg og i terreng, utslippsmengde mm.
• beregne samlet avrenning til resipient
• lagre administrative data ifm utslippsøknad
• lagre driftsdata om slamtømming og hendelser
• koble til bildearkiv
• produsere rapporter, statistikk, tabeller og diagrammer
• gi utskrift av kart i valgfri målestokk
Oppfinnere: Stein Turtumøygard, Håkon Borch og Trond Mæhlum Lisensinntekter 2009: kr 188 000
25 Marked: Norge, Sverige, Danmark, rundt Østersjøen
Framtid: Vurderer p.t. en forretningsmodell utenfor eller i tilknytning til Bioforsk
