CAMPUS ÅS

(1)

CAMPUS ÅS

SAMLOKALISERING AV NORGES VETERINÆRHØGSKOLE OG VETERINÆRINSTITUTTET VED UNIVERSITET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP

UTVIKLINGSPLAN, VERSJON 1, 12. JUNI 2009

(2)

OPPSUMMERING

Stortinget har vedtatt at Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole skal fl yttes til Ås og samlokaliseres med Universitet for Miljø og Biovitenskap i et nytt Life Sciences miljø i Campus Ås.

Kunnskapsdepartementet fulgte opp vedtaket ved oppdragsbrev til de tre institusjonene (30.01.08) og til Stats- bygg (18.12.08). På bakgrunn av dette ble det utlyst en arkitektkonkurranse for utviklings- og programfasen og Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter startet opp arbeidet i februar 2008. Gullik Gulliksen har vært landskapsarkitekter og Bygganalyse har utført kostnadsarbeidet.

Programmeringsprosessen og arbeidet med utviklingsplanen startet opp i februar 2009 og det foreliggende er et statusdokument pr. 12. juni 2009. Det er planlagt tilbakemeldingsprosesser i fl ere trinn, slik at konkludert utviklingsplan forventes å være ferdigstilt i september 2009.

Program

Programarbeidet har vært organisert gjennom fl g organer underlagt

Interimstyret og VI sitt styre:

-Sentral brukergruppe -Undergrupper/ temagrupper -Fordypningsgrupper

-Ledergruppen

-Koordineringsmøter Statsbygg/ arkitekt

Det er lagt en rekke forutsetninger i programmet som det foreligger pr. i dag, og det må påregnes en videre prosess på deler av arbeidet for hovedfunksjonsprogrammet kan konkluderes.

Status hovedfunksjonsprogram er et programareal (BTA med B/N faktor 1,8) for

NVH: 58.774 m2 VI: 15.705 m2 UMB: 166.905 m2 Utviklingsplan

Med stort fokus på smittehåndtering, hensiktmessig lokalisering av de funksjonene i forhold til hverandre samt kompakte og mest mulig miljøriktige og kostnadseffektive løsninger,

har det vært utredet 4 hovedalternativer for utviklingsplanen, hvorav 3 er nord for Drøbakveien;

alternativ A der nybyggene lokalisert som fortetting øst for UMBs kjernområde

alternativ B der nybyggene er lokalisert i tilknytning til IHA vest for UMBs kjernområde

alternativ D der nybyggene lokalisert rett nord for/ i tilknytning til UMBs kjernområde

og ett syd for Drøbakveien:

alternativ C der nybyggene lokalisert på Kjerringjordet, På bakgrunn av analyser og kriterier for valg samt Interim- styrevedtaket av 26.05.09 som etterspurte ett alternativ lokalisert ved eksisterende IHA ble det valgt å gå videre med alternativ B og D, som begge er tegnet ut i prinsip- pielle planer og kostnadsberegnet.

Kostnadsvedlegget er et separat dokumentet.

(3)

(4)

1.0 GENERELT

Samlokaliseringen av Veterinærinsituttet, Norges Veter- inærhøgskole og Universitetet for Miljø og biovitenskap på Ås gir en unik mulighet for å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge.

Fusjonen mellom fakultetene og nærheten til Veterinærinsi- tuttet skal legge til rette for et spisset faglig miljø der faglige synergier og et identitetsskapende og fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus.

Samlokalseringen er planlagt gjennomført innen 2018.

Det ble ihht. stortingsvedtaket nedsatt et Interimstyre for å ivareta samorganiseringen av NVH og UMB.

I Interimstyrets mandat heter det bl.a. at

Det skal avklares hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye miljøet på Ås, herunder

- universitetets organisering og faglige oppbygning og struktur

- bygningmessig utnyttelse og behov i nært samarbeid med Statsbygg

Tilsvarende ivaretar VI sitt styre fl yttingen og organiseringen av VI inn i Campus Ås.

Foreløpig fremdrift ser ut som fl g:

• oktober 2008 – juni 2009 utarbeidelse av utviklingsplan, planprogram

• juni 2009 – april 2010 arkitektkonkurranse og arealplan prosess

• april 2010 – oktober 2010 skisseprosjekt.

• oktober 2010 – oktober 2011 forprosjekt

• oktober 2011 – desember 2012 KS2, godkjenning, budsjettbehandling, behandling reguleringsplan

• januar 2013 – juli 2014 detaljprosjekt

• juli 2014 – januar 2015 anbudskonkurranse/ kontrahering

• mars 2015 – mai 2018 bygging

2.0 MÅL MED UTVIKLINGSPLANEN

Prosessen med utviklingsplanen har hovedmål som kan oppsummeres som fl g:

• det skal utvikles et program og en plan som skal belyse og ivareta et fremtidsrettet behov for alle tre institusjonene og legge til rette for etableringen av et undervisnings- forskn- ings- og beredskapscampus av aller høyeste kvalitet, et av de fremste i Europa innenfor Life Sciences.

•planen skal danne utgangspunkt for foreløpige kostnads- overslag

• tidligere utviklings- og programarbeid skal kvalitetssikres gjennom at institusjonenes overordnete rombehov i den nye Campus Ås skal analyseres

• prosessen med utviklingsplanen skal gjøre institusjonene kjent med hverandres faglige profi l og behov slik at det best kan legges til rette for faglige synergier

• det konkluderte utbyggingsalternativ og program skal danne grunnlag for arkitektkonkurranse for de ulike delprosjektene som til sammen vil danne det fusjonerte Campus Ås i 2018

(5)

3.0 FØRINGER FRA STATSBYGG Campusutvikling - strukturelle endringer i universitet og høgskolesektoren

Fra: ”Strukturelle endringer i universitets- og høgskolesektoren, Kon- sekvenser for Statsbygg, Analysedokument fra Utviklingsavdelingen Nr. 2, mars 2008”.

Innledning

Det er syv universiteter, 26 statlige høgskoler og fem vitenskaplige høgskoler under statlig eierskap i Norge. Økt internasjonalisering innenfor høyere utdanning, økt konkur- ranse mellom lærestedene, økt urbanisering og endrede krav til universitets- og høgskolebygg påvirker plassering og utforming av de bygg som skal serve fremtidens høyere utdanning i Norge. Endret forståelse av hva kunnskap er, hvordan forskning foregår, ny pedagogikk og ny teknologi bidrar til nye fysiske krav for hvordan slike bygg bør være.

Samtidig er både brukerne og eiendomsaktørene i stigende grad bevisst betydningen av den fysiske utformingen av bygg og campusområder for den aktivitet som skal foregå i dem. Økte krav til fysisk utforming og mer bevisste brukere vil føre til at attraktive lokaler og campusområder blir en konkurranseparameter mellom de ulike studiestedene.

Beslutningen om samorganisering av Universitet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, og samlokalisering med Veterinærinstituttet viser at strukturelle endringer innenfor høyere utdanning i Norge allerede pågår. Denne samorganiseringen er helt i tråd med Stjernø- utvalgets forslag fra 2006 om en fremtidig struktur innenfor høyere utdanningen i Norge, der all statlig høyere utdanning i Norge foreslås samlet i 8–10 fl ercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet.

Utdanningssystemet i Norge har vært en bærebjelke for utvikling av levestandard og levevilkår i Norge. Samtidig har utdanningssystemet spilt en viktig rolle i nasjonsbyg- gingen i Norge og muligheten for bred deltakelse i politiske og demokratiske prosesser. Selv om Norge i hele perioden etter selvstendigheten i 1905 har vært del av en åpen, internasjonal økonomi, ble utdanningssystemet utviklet under nasjonale premisser og styrt etter nasjonalstatens målsetninger. Disse forutsetningene er nå endret. Den stadig økende globalisering fra 1980-tallet og fremover, med dramatisk økning i transaksjoner over landegrensene av både varer, tjenester, mennesker, informasjon og kulturelle og sosiale fenomener har ført til at stadig fl ere samfunns områder er blitt sterkere påvirket av globale prosesser og strukturer. Dette gjelder i høy grad høyere utdanning. En vurdering av fremtidens høyere utdanning i Norge må derfor inkludere mer enn den nasjonale konteksten.

Effektive (hensiktsmessige) forsknings- og undervisningslokaler

Viktigheten av et byggs utforming er ingen nyhet. Så lenge mennesket har drevet byggeri har byggets primæroppgave vært å fylle et behov, en funksjon. Undervisningslokalene til universiteter og høgskoler har derfor helt fra starten av hatt som primærfunksjon å være hensiktmessige steder for å tilegne seg, videreformidle- og dele kunnskap. Det som er i stadig endring er synet på hvordan dette best kan skje,

FIG. 1

Dagens UMB-park har gjennomgått fl ere endringer og utviklingen av parken har fulgt bygningene.

Sentrale retninger og bygninger er markerte med rødt.

Den første utbygningen av det som da het ”Aas høiere Landbrugsskole” skjedde mellom 1855-1859. Den gamle kongeveien på nordsiden av Landbrugsskolen var da en av hovedtraseene i området og viktig adkomstvei til skolen. Hovedbygningene ble plassert i en hestesko rundt et sentralt tun, og i 1860 tegnet gartner Abel Bergstrøm den første parkplanen for uteområdet rundt skolen i landskapsstil etter tyske forbilder.

FIG. 2

Anleggelsen av Drøbakveien i 1880 var en foranledning til at parkanlegget ble lagt om på slutten av 188-tallet.

Skolens bygningskompleks og park hadde før henvendt seg mot Kongeveien i nord, ble nå rettet mot

Drøbakveien i sør. Den gamle adkomsten til tunet via alleen fra Kongeveien ble underordnet. I perioden 1897 – 1902 var det også en større ombygning av tunbygningene samt oppføring av ny Urbygningen som ny hovedbygning. I forbindelse med dette laget Hans H. Misvær en ny parkplan til det utvidete skoleområdet, denne hadde en romantisk stil med rosebed og slyngende gangstier.

(6)

og vektleggingen av hva byggets fysiske utforming betyr for kvaliteten på den funksjonen bygget skal fylle. Synet på hvordan et bygg bør være for at studenter og forskere best kan tilegne seg, videreformidle- og dele kunnskap på, formes av hva som skal læres og forskes på, de fore- trukne læremetoder og pedagogikk, tilgjengelig teknologi, brukernes antall og krav. Vi vil her peke på noen sentrale utviklingstrekk i så måte.

Endrede forutsetninger

Universitetene og høgskolene har alltid kommunisert med og vært en del av resten av samfunnet. Imidlertid er det nå et større press fra styrende myndigheter om at høyere utdanning og forskning skal knytte seg tettere opp mot næringsliv og arbeidslivet. Det er i Norge, og i resten av Europa og den industrialiserte verden, et økt fokus på at forskning og høyere utdanning skal gi bidrag til innovasjon som gir næringsutvikling. Samtidig er kravet at studiestedene skal ha tettere dialog og bånd med arbeidslivet og næringslivet slik at de utdanner kompetanse disse har bruk for. I disse kontaktene skjer det nå endringer som påvirker utformingen av forsknings- og undervisningsbygg.

Den første endringen er forståelsen av hva kunnskap er.

Tradisjonelt ble kunnskap oppfattet som noe som fantes et sted, og at denne måtte fi nnes eller avdekkes. Denne oppfattelsen er i ferd med å endres. Kunnskap forstås nå i større grad som noe som må skapes i vekselvirkningen mellom teoretisk universitetsforskning og praktisk utvikling i næringslivet/ ute i bedriftene. Dette skjer mellom ulike profesjonsgrupper, mellom forskere og forskere, studenter og forskere, og studenter og studenter. Deling av kunnskap og samarbeid er nøkkelbegreper her. Universitetene og høgskolene må derfor være utformet slik at de åpner seg opp både eksternt og internt. Kunnskap går fra å være en individuell aktivitet til en fellesaktivitet. De fysiske rammene i byggene må endres i henhold til dette.

Den andre endringen kommer i forlengelsen av den første og gjelder måten det forskes på. Ettersom vitenskapen og kunnskapsmangfoldet øker i mengde og kompleksitet er spesialiseringen og samarbeidet i forskningen økt. Forskn- ing skjer nå i høyt spesialiserte nettverk mellom forskere, gjerne spredd over hele verden. Disse nettverkene er blitt lettere å skape og opprettholde ved hjelp av informasjon- srevolusjonen. Samtidig har ikke behovet for konferanser og seminarer der forskerne kan møtes fysisk ansikt - til ansikt blitt mindre, tvert imot. Et bilde på denne utviklingen, som samtidig forsterker den, er forskningsfi nansieringen som i stadig mindre grad går til enkelt forskere, men til grupper av forskere i forskningsprogrammer og lignende.

Det er videre et økt fokus på såkalt ”modus to forskning”

hvor kunnskap er situasjonsbetinget og derfor oppstår i tett sammenheng med praksis. Mens det gamle ordspråk i forskningen var publish-or-perish, lyder det nye demo-or- die . Publish-or-perish innebærer at suksesskriteriet for god forskning er å få publisert forskningsartikler i anerkjente tid- skrifter og bøker på anerkjente forlag. Dette er det bærende suksesskriteriet innenfor norsk forskning i dag, og gjens- peiles blant annet i universitetenes fi nansieringssystem og internasjonale rankinger blant læresteder. Dette synet

(7)

på forskning gir ingen endringer i behovet for lokaliteter i forhold til de tradisjonelle behov innenfor universitetene og høgskolene. Demo-or-die ordspråket innebærer på den annen side endrede bygningsmessige behov. Dette synet på forskning gir som suksesskriterier anvendelse i praktisk handling eller bruk. For å vise dette må ny viten skapes og demonstreres i møte med næringsliv og samfunn utenfor lærestedet. Dette gir behov for bygg som kan huse slike demonstrasjoner, forsøk i større format og som fasiliterer møte mellom lærestedene og næringslivet og samfunnet utenfor. Det økte fokuset på anvendt forskning og næringsrettet innovasjon, som nå gjelder innfor EU sitt syvende rammeprogram og i Forskningsrådet, underbygger en utvikling i denne retningen.

Den tredje trenden som påvirker forutsetningene for utformingen av fremtidens undervisningsbygg er endret pedagogikk. Nye læringsformer stiller nye krav. Økt fokus på prosjektundervisning i form av gruppearbeider, praktiske oppgaver og mulighet til å skifte mellom dette og mer tradisjonelle undervisningsformer stiller krav til fl eksibilitet og lokaler med fl ere typer undervisningsrom. Auditorier, lesesal, cellekontorer og et bibliotek er ikke lenger tilstrekkelig lokaler. Behov for seminarrom, grupperom, laboratorier for praktisk testing og demonstrasjoner, fl ere felles møte arenaer –uformelle og formelle, har økt. For eksempel påpekes det i rapporten ”Fremtidens universitet Vidensamling og skitserende programanalyse” at

laboratorier ikke bare er nødvendige i naturvitenskapene, men at humanistiske laboratorier behøves. Dette er store rom hvor det er mulig å eksperimentere med undervisningsformer, nettverksoppstillinger og presentasjoner med bruk av ulike typer medier. Slike lokaliteter er nå helt nødvendige på universitetene og høgskolene.

Den fjerde utviklingen er innenfor teknologi. IKT er ikke bare et forsknings- og undervisningsfelt i seg selv, med helt egne krav til utstyr og utforming av lokaler. IKT gir også nye måter å kommunisere på mellom studenter og forskere, nye måter å innhente kunnskap på, og er et sentralt verktøy i utførelsen av forskning og læring. Alle disse endringene påvirker hverandre. For eksempel har Universitetet i Minnesota begynt å eksperimentere med sammenhengen mellom bruk av teknologi, fysisk utforming av lokalene og pedagogiske løsninger . Spørsmålet er hvordan både IKT og lokaler skal utformes for å støtte nyskapende undervisning. Løsninger som fremmer samarbeid og nye måter for presentasjoner er sentralt. Dette skal skje ved hjelp av

”social software”, interaktive skjermer og kommunikasjon- steknologier som kan knytte sammen ulike tjenester og plattformer. Læringsplattformen er basert på bibliotek, kommunikasjon og samarbeid, sosiale nettverk, akademiske fag og undervisning, samt andre tjenester rettet mot studentene som rådgivning, helse etc. Disse tjenestene kan studentene ta med seg og ha tilgang til hvor som helst, i tilnærmet sann tid. Teknologien skal styrke samarbeide mellom studentene og de faglige og administrative ansatte. Forelesningene integreres mer i laboratoriesituasjonen, og det er utstrakt bruk av integrerte multimedieteknologi, blant annet for å illustrere avanserte modeller. Pedagogikken utvikles parallelt med andre endringer, og forelesninger, laboratoriearbeid, diskus- joner og gruppearbeid gjennomføres på nye måter. Under-

(8)

visningsrommene bygges om for raskt å kunne omformes til nye lærings- og samarbeidsformer. De ansatte trenes i bruk av teknologien og det eksperimenteres med praktiske løsninger, blant annet med å fi nne gode løsninger på den fysiske utformingen.

Krav til fremtidens universitetsbygninger

I rapporten ”Fremtidens universitet Vidensamling og skitserende programanalyse” har det danske Statens Forsknings- og Uddannelsesbygninger gjennom en intervjuundersøkelse av 15 danske fagpersoner prøvd å skissere krav til frem tidens universitetsbygninger. Her pekes det blant annet på at kravene til fremtidens undervisningsbygninger spenner fra funksjonskrav til hva lærestedene skal uttrykke og fysisk utforming som et konkurransefortrinn. Stikkord i kravene er:

- Romtyper og deres innbyrdes organisering - Steder for samvær og kunnskapsdeling - Fleksibilitet

- Arbeids- og studiemiljø - Adgangsforhold - Tidsfaktoren

- Fysiske rammer som konkurransefortrinn

Intervjuobjektene peker for det første på at det vil stilles krav til fl ere typer rom og steder, enn vi kjenner fra tradisjonelle universiteter og høgskoler. For det andre vil etterspørselen etter møtesteder øke. Behovet for slike understrekes gjen- tatte ganger av intervjuobjektene. Fleksibilitet er en annen gjenganger. Begrepet er imidlertid et offer for å bli tømt for mening, og blitt en slags universalløsning på alle problemer.

Det er derfor viktig å konkretisere hva som menes med fl eksibilitet. I undersøkelsen pekes det på fl eksibilitet både i undervisnings-former og utforming av undervisningsrom slik at de lett kan brukes til fl ere ulike former for undervisning.

Innenfor arbeidsmiljø trekkes det frem gode lyd- og lys- forhold, god utlufting, mulighet til både arbeidsro og sam- vær, omtanke ved utforming av store rom, og mulighet til både privat- og fellssfære. Rapporten er imidlertid ikke klar på hva som er nytt med disse kravene i forhold til tidligere, annet enn å peke på svakheten på eksisterende

bygningsmasse i dansk høyere utdanning på disse punk- tene. For adgangsforhold og tidsfaktor fremheves det at universitetene og høgskolene skal være åpne og

tilgjengelige bygg, gjerne sentralt plassert med nærhet til offentlige kommunikasjoner. Universell utforming og servicefunksjoner med åpningstider på kveldstid og helger, fremheves som nødvendig om studiestedene skal lykkes i å tiltrekke seg masterstudier som ofte foregår på kveldstid og i helger. Det påpekes også at masterstudenter, eller dem som går i gang med en PhD og har betalt 125 000 kroner for dette, stiller krav til fysisk utforming og attraktive lokaler.

Fysisk utforming og arkitektur blir dermed en konkurranseparameter mellom de ulike studiestedene. I det neste punktet skal vi utdype fysisk utforming nærmere.

Fysisk utforming

Tilegnelse av kunnskap er, som tidligere nevnt, noe som ikke minst skjer i møte med andre mennesker. Dette kan skje i en forelesning, i et felles prosjektarbeid, over en kopp kaffe i kantina, eller i dusjen etter en treningsøkt. Selv om stadig fl ere aktiviteter i dag kan skje hvor som helst en datamaskin kan kobles til internett, så er det fremdeles stor

(9)

oppmerksomhet omkring de aktiviteter hvor mennesker møtes, og hvor fysisk tilstedeværelse er avgjørende.

I rapporten ”Fremtidens universitet Vidensamling og skitserende programanalyse” konstateres det en økt bevissthet omkring betydningen av den fysiske virkelighet til tross for at IKT- revolusjonen har skapt en stor virtuell dimensjon.

Samtidig vil denne dimensjonen være en konkurrent til de tradisjonelle lærestedene. Hvorfor forlate hjemmet og din virtuelle verden når du har tilgang til alt nødvendig lære- materiell der? Svaret må være at lærestedene kan tilby noe andre opplevelser, som det virtuelle ikke kan. For å forhindre frafall fra studenter påpekes bygningenes bidrag til at studentene skal føle et tilhørighetsforhold til studiest- edet og oppleve et fellesskap. De fysiske utformingene skal være imøtekommende og ”lette å erobre”. Arkitekturen skal gjøre universitetet til ett sted både studentene og lærerne oppfatter som værested, møtested og et sted de kan føle seg hjemme. Arkitektur som image- og identitetsbygger kommer her tilsyne. Dette er kanskje et spesielt virknings- fullt virkemiddel for nettopp universiteter og høgskoler som huser mennesker som er i en fase av livet der identiteter søkes, endres og formes. Valg av studieretning og studiest- ed er en del av prosessen med å fi nne ut hvem du er, eller hvem du vil bli. Det påpekes også at vi er i ferd med å gå fra en skriftkultur, der vi forholder oss til hverandre gjennom det skrevne ord, til en kultur preget av direkte kommunikasjon i personlige møter som foregår i rom. Rommets utforming påvirker disse møtene og får derfor økt betydning i den nye kulturen argumenteres det for.

Føringer ved utvikling av planer Statsbygg vil vektlegge:

o God arkitektur og funksjonelle løsninger o Arealeffektive løsninger

o Fleksibilitet og endringsmuligheter

o Mest mulig for pengene; investering og levetidsperspektiv o Utnyttelse av areal ( 80%) i åpningstiden – bruk av under visningsrom , kantine osv

o Nybygg som legger til rette for forskjellig pedagogikk og framtidsrettet opplæring

o Universell utforming innvendig og utvendig o Energiøkonomiske løsninger

o Miljøvennlige og bærekraftige løsninger o Kulturminnevern

o Bygningsvern/landsverneplan

o Fysiske rammer som konkurransefortrinn for universitetet o Senterfunksjoner med kort avstand til generelle

studieareal

o Studielandskaper med grupperom for studenter o Steder for samvær og kunnskapsdeling

o Uteareal som del av læringsarenaen o Gode arbeidsplasser for ansatte o Fleksible laboratoriebygg

o God infrastruktur og logistikk innvendig og utvendig o Fleksible dyre – fasiliteter

o Bedre utnyttelse av eksisterende bygg på UMB o Tiltak vurdert i forhold til teknisk og bygningsmessig tilstand

o Implementere rom- og funksjonsprogram i de-Rofus o Benytte BIM i prosjekteringsarbeidene

(10)

4.0 INSTITUSJONENE – FELLES VISJONER OG MÅL For de tre institutsjonene gjelder et felles mål om å skape et nytt campus som et av de fremste i Europa innenfor Life Sciences. Prosessen med programmering og utviklingsplan har vært rettet mot dette målet og har igangsatt institusjonene med en målrettet arbeid i forhold til hvordan vi skal komme oss dit.

Det er opprettet særskilte grupper under Interimstyret som er i gang med å se på fremtidig organisering, men deres prosess er ennå ikke kommet langt til at det kan medtas her.

I konkludert utviklingsplan (september 2009) vil det medtas mer vedr. dette.

(11)

5.0 CAMPUS ÅS – EKSISTERENDE SITUASJON VERNEPROBLEMATIKK

Det er utarbeidet en verneplan for Campus som ikke er vedtatt ennå. Den omhandler vern av utomhusanlegg og bygninger i det sentrale campusområdet.

Generelt gjelder at så å si hele hoveddelen av campus Ås’

kjerneområde med tunbygningene, Urbygningen og Tårn- bygningen med tilhørende parkområde er foreslått innenfor verneklasse 1 og vil ligge som en forutsetning i planutviklin- gen. Det er en viktig forutsetning for gid bevaring av bygninger og områder at det er i bruk og ikke forfaller.

Enkelte av bygningene på campus kan imidlertid kun i begrenset grad transformeres til annen bruk av ulike grunner, ikke kun antikvariske, men også i kraft av sin konstruksjon og sin logikk.

EKSISTERENDE BYGNINGER

Tunbygningene er den eldste delen av eksisterende campus.

Bygningene er Økonomibygningen (2877m2), Tivolibygnin- gen (2446m2) og Cirkusbygningen (2920m2).

Tunbygningene huser i dag: kantine, hovedadministrasjon, organisasjonen Noragric, Siås samt driftfuksjoner.

Tunbygningene er foreslått i Fredningsklasse 1. Det er behov for renovering av bygningne i nær fremtid.

Mulig ny bruk av bygningene er administrasjon/ kontorer, evnt noe lesesal/grupperom.

Urbygningen (8265m2)

Urbygningen er den sentrale bygningen i kjerneområdet, og et fondmotiv i adkomst fra Drøbakveien og inn i området.

Bygningen har inntil nylig bla.a huset Institutt for Landskap- splanlegging (ILP).

Bygningen er foreslått i Fredningsklasse 1.

ILP fl yttes ut av bygningen fra høst 09 av brannsikkerhet- sårsaker, og renoveringsprosjektet er godt i gang med fokus på historisk struktur og detaljering.

Mulig ny bruk av bygningene er lesesaler, kollokvierom, kafé, klasserom (undervisningsrom fl att gulv).

Tårnbygningen (8643m2)

Tårnbygningen er den største av de eldste bygningene i kjerneområdet og huser i dag Institutt for økonomi og res- sursforvaltning (IØR), hovedadministrasjonen for UMB, drift, Siås og institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM).

Bygningen må på sikt renoveres, den er i likhet med de andre bygningen i kjerneområdet foreslått i fredningsklasse 1 Mulig ny bruk er generelle undervisningsrom samt kontorer, evt. bibliotek. (Bygningen har bla et fl ott gammelt auditorium i kjelleren som idag brukes til lager).

(12)

Bioteknologibygningen (8713m2)

Bygningen like ved hovedadkomst fra Drøbakveien og er et laboratoriebygg som i dag huser IKBM, IPM, drift og felles studentarealer.

Bygget er relativt nytt (ferdigstilt sent på 1990-tallet) og i god stand. Det er ikke forelått noen verneklasse på dette i verneplanen.

Mulig bruk (dersom IKBM fl yttes nærmere veter- inærmiljøene); samling av IPMs lab/undervisingsareal.

Meieribygningen (9474m2)

Bygget er fra 50-tallet, og det er foreslått vernet i planen.

Bygget har imidlertid en skade på dekket over høy 1. etg som følge av fukt fra tidligere meieridrift. Dette må skiftes innen relativt kort tid, noe som vil føre til omfattende reno- vasjonsarbeider.

Meieribygningen huser i dag IKBM og driftsfunksjoner.

Mulig ny bruk kan være generelle tørre arealer samt eventuelt bibliotek/ kantine i stor meierihall.

Husdyrfagbygningen (8000m2)

Bygningen ligger tett på Drøbakveien og er en av de første bygningene man ser ved adkomst fra E6, denne huser i dag IHA.

Avlsfjøset (2440m2) huser i dag IHA og deler av SHF.

Driftsbygningen (11000m2)

Huser i dag SHF. Bygningen er i ferd med å bli lite hensiktsmessig, og det må påregnes at ca. 80 % av bygningsmas- sen må gjennom omfattende renoverings- og rehabiliter- ingsarbeider før 2018. Bygningens funksjon med friske dyr er lite hensiktsmessig plassert i campusområdet i forhold til innplassering av syke dyr/ smitteområder, dette er behandlet under punkt 13.

Sagabygingen (2856m2)

Bygningen huser noe IPM samt BIOFORSK (eksternt institutt).

Bygget fra 1980-tallet og i brukbar stand. Det eies av et eiendomsselskap med UMB som deleier, punktfeste.

Dersom bygningen rives må BIOFORSK fl yttes, noe som kan være aktuelt å vurdere pga. noe uhensiktmessighet i lokalene ifbm. en senere fase.

Jordfagbygningen/mellombygget (6526m2)

Bygningen er et laboratoriebygg fra 1960-70-tallet i god stand som i dag huser driftsfunksjoner samt deler av IPM og IKBM.

BYGNINGER MED VERNEKLASSE

(13)

6.0 LANDSKAPSVURDERINGER UMB OG LANDSKAPET

Formålet med analysearbeidet har vært å bevisstgjøre de viktigste historiske og landskapsmessige forutsetningene som har vært bestemmende for utviklingen av anlegget;

bebyggelse, bebyggelsesstruktur og parkanlegg. Analysen hviler i stor grad på tidligere utførte registreringer, analyser og historisk materiale i tillegg til egne registreringer og vurderinger. Videre er analysen i stor grad relatert til formålet med dette prosjektet som bl.a. omfatter lokalisering av utbyggingsområder for samlokalisering av VI, NVH og UMB . Ut over dette skal analysen også gi føringer slik at en videre utvikling av anlegget kan skje i tråd med de historiske forutsetninger og der man ivaretar de landskapsmessige kvaliteter i hele anlegget.

Som ovenfor nevnte baserer arbeidet seg i stor grad på tidligere utførte registreringer og analyser. I denne sammenheng vil vi spesielt fremheve ”Landskapsplan for NLH”

utarbeidet av Sundt & Thomassen, Landskapsarkitekter AS i 2004, samt ”Verneplan for UMB”, UMB (2006) og ”Kom- munedelplan for UMB”, 2007.

Topografi

Landskapet rundt UMB - Campus er et åpent og skrånende jordbrukslandskap med utsyn i fl ere retninger.

Dagens UMB - Campus blir avgrenset av en høyderygg i nord, med høyeste punkt på mellom kote +105 - +120. Det sentrale campusområdet skråner slakt nedover mot sørvest mellom kote +85 - +75. Fougenerhaugen stikker opp i dette som en markert landskapsform med toppen på kote +89.

Nordvest for Fougnerhaugen skråner et mindre søkk nedover, med laveste punkt på kote +55.

Historisk utvikling

Dagens UMB-park har gjennomgått fl ere endringer og utviklingen av parken har fulgt bygningene.

Sentrale retninger og bygninger er markerte med rødt.

Den første utbygningen av det som da het ”Aas høiere Landbrugsskole” skjedde mellom 1855-1859. Den gamle kongeveien på nordsiden av Landbrugsskolen var da en av hovedtraseene i området og viktig adkomstvei til skolen.

Hovedbygningene ble plassert i en hestesko rundt et sentralt tun, og i 1860 tegnet gartner Abel Bergstrøm den første parkplanen for uteområdet rundt skolen i landskapsstil etter tyske forbilder. (Plan 1862)

Anleggelsen av Drøbakveien i 1880 var en foranledning til at parkanlegget ble lagt om på slutten av 188-tallet. Sko- lens bygningskompleks og park hadde før henvendt seg mot Kongeveien i nord, ble nå rettet mot Drøbakveien i sør.

Den gamle adkomsten til tunet via alleen fra Kongeveien ble underordnet. I perioden 1897 – 1902 var det også en større ombygning av tunbygningene samt oppføring av ny Urbygningen som ny hovedbygning. I forbindelse med dette laget Hans H. Misvær en ny parkplan til det utvidete skole- området, denne hadde en romantisk stil med rosebed og slyngende gangstier. (Plan 1901)

Jordbruksareal Parkkarakter og plantesamling Skogkarakter

Hagekarakter Vann

Viktige vegetasjonselement - hekker alleer og trær EKSISTERENDE SITUASJON GRØNTSTRUKTUR

Landemerke Siktlinje, primær Siktlinje, sekundær Markerte terrengformer Viktige landskapsrom Verdifull karakter - foreslått fredet Verdifull karakter - foreslått vernet Viktige vegetasjonselement - hekker alleer og trær EKSISTERENDE SITUASJON VISUELLE KVALITETER

(14)

Olav l. Moens plan

I 1924 ble det utarbeidet en ny parkplan i nyklassisistisk stil av dosent i hagekunst, Olav L. Moen. I denne parkplanen ble bygningene bundet sammen som en helhet, slik at det oppleves som om bygingene og parken ble anlagt på samme tidspunkt. Tårnbygningen som stod ferdig i 1925 dannet sammen med Urbygningen og Cirukus et nytt og større sentralt parkområde. Denne delene av kjennetegnes av stramme linjer, akser, terrengforming og bruk av vegetasjon som et overordnende element.

Planen skulle også gjøre parken til et godt undervisning- sområde ved at planteslagene ble samlet familievis og slektsvis etter det botaniske systemet. Hovedtrekkene ved Olav L. Moens parkplan er fortsatt gjeldende, men den er revidert og utvidet som følge av utbyggere i hans ettertid.

Verneplan

Sentralområdet ved dagens UMB - Campus er historisk interessant og er regulert til spesialområde bevaring. NIKU har utarbeidet et forslag til verneplan for området, ”Vernep- lan for UMB”, UMB 2006.

EKSISTERENDE SITUASJON – GRØNTSTRUKTUR UMB-parken dekker i dag et areal på ca 600 da. Sentral- området er preget av at det har vært et bevisst forhold til vegetasjon som overordnet element, mens områdene rundt er preget av jordbrukslandskap, skog og bebyggelse med hagekarakter.

UMB-parken inneholder et av Norges eldste arboretum, og er av internasjonal interesse. Dette inneholder ca. 835 ulik lignoseslag, rosarium og staudehage med ca. 250 plan- teslag.

(15)

7.0 SMITTEPROBLEMATIKK

Kunnskaper, ferdigheter, og holdning må legge i bunn for håndtering av smitterisiko. Det må tilrettelegges for optimal logistikk og gode rutiner.

Gjeldende lovverk må følges (jf smitterapporten). Smit- tekilder deles inn i 4 risikogrupper (BSL -1, BSL - 2, BSL - 3 og BSL - 4) i forhold til infeksjonsfaren de representerer for mennesker. Referanse:

• Arbeidstilsynets forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen. Forskrift til arbeidsmiljøloven av. 19.

Desember 1997 med senere endringer.

• Forskriften gjennomfører EØS-avtalens vedlegg XVIII A, kap. I nr 15 (Rådsdirektiv 93/88/EØF og Kommisjons- direktivene 95/30/EF, 97/59/EF og 97/65/EF)

Sykehus og dyrehospital er høyrisikosteder for å overføre smitte og dette kan nå løses ved nybygg. Smitterapportens føringer skal legges til grunn for bygg.

Viktige forhold ved etablering av campus, eksempler:

• Fysisk avstand mellom områder med ulik risiko

• Risiko for kryssmitte ved transport og ferdsel (kjøretøy, mennesker, dyr)

• Adgang til områder, bygninger, rom, enheter

• Isolater, laboratorier

• Ventilasjon, trykkforhold i rom

• Funksjonelle fysiske sperrer

• Bekledning, fottøy

• Vask og desinfeksjon

• Håndtering av avløpsvann og materiale

• Sikring mot smittespredning ved uhell

• Sabotasjesikring

Råd ved utforming av campus:

• Vektlegge utforming av logistikken slik at en reduserer risikoen mest mulig for smitteoverføring til levende dyr og mennesker

• Syke og friske dyr skal ikke blandes

• Risikomateriale skal ikke smitte til dyr og menneske

• Utforme campus slik at det blir mulig å holde optimale rutiner også i framtiden

– Det som er optimalt i dag er bare godt eller umoderne når vi fl ytter inn i 2018, fordi kravene til smittehygiene kommer til å øke. En må derfor ikke bygge seg inne slik at en må operere med mange smitterisikoområder i framtida.

– Fortetning av campus (Veterinærmiljøene presset inn mellom annen UMB virksomhet) kan være en meget dårlig løsning mhp framtidsrettet smittehåndtering!!

Smittesoner er plasskrevende og krever ekspansjons- muligheter!

INSPILL SMITTE

(16)

8.0 PROSESS

Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til Statsbygg av 18.12.08 gir føringer for arbeidet med utviklingen av et fremtidsrettet utdannings- og forskningssenter på Ås.

Arkitektarbeidene med hovedfunksjonsprogrammet og utviklingsplanen ble igangsatt i februar 2009 med oppstart- møte med brukerne den 3. mars.

Det har vært avholdt jevnlige møter med brukere i ulike grupperinger, samt møter med myndigheter (antikvariske, veimyndigheter, planmyndigheter mv.), til sammen har arkitekt deltatt i ca. 70-80 eksterne møter i løpet av litt over tre måneder.

I tillegg har det vært arrangert felles befaringer, Interimstyret med Statsbygg/ arkitekt har vært i Edinburgh samt i Ultuna ved Stockholm for SLU, veterinærrelaterte prosjekter relevante for sitt innhold og aktuelle som ferske bygge- prosessreferanser. Gruppen høstet nyttige erfaringer fra ulike deler av fakultetenes prosesser, og det var mange gjenkjennelig aspekter der kunnskapen var direkte overførbar.

Tilsvarende har Sentral Brukergruppe vært i Utrecht og sett nylig ferdigstilte veterinærfasiliteter der.

Arbeidet med utviklingsplanen har i perioden fra februar 2009 vært organisert primært i og under følgende grupper:

• Interimstyret

I stortingets vedtak lå at det skulle nedsettes et Interimstyre som skulle lede prosessen med fusjonen mellom NVH og UMB og slik også styre arbeidet med utviklingsplanen.

Interimstyret består av 13 personer. Med unntak av Interim- styrets leder, Arild Underdal, er alle medlemmene hentet fra styrene ved UMB og NVH. Prosessen skal forankres hos institusjonenes ledelse og nødvendige beslutninger tas i de nåværende institusjoners styrer. Interimsstyrets arbeid skal avsluttes senest 1. mars 2010.

• VI sitt styre

Parallelt med Interimstyret har VI sitt styre en tilsvarende rolle for VIs del av fl yttingen til Ås.

• Sentral brukergruppe

Medlemmer fra alle tre institusjoner, Statsbygg og arkitekt har deltatt i Sentral Brukergruppe, til sammen 17 medlemmer. Møtene har vært avholdt vekselvis i Statsbygg og de tre institusjonene slik at alle skulle bli kjent med hverandres eksisterende lokaliteter. Mandatet har vært å kvalitetssikre arbeidet med utviklingsplanen i tråd med Interimstyrets føringer samt å koordinere arbeidet videre mot øvrige arbeidsgrupper.

• Undergrupper/ temagrupper

For programarbeidet har det vært opprettet arbeidsgrupper innenfor ulike temaer.

Målet med dette har i tillegg til konkret input til hovedfunksjonsprogrammet også vært å gjøre institusjonene bedre kjent med hverandre og se på mulig synergier og samloka- lieringspotensial.

Sentral brukergruppe på befaring, hestefasiliteter i Utrecht

(17)

De 7 undergrupper har vært delt inn etter fl g.temaer:

Gruppe 1 Felles studentareal Gruppe 2 Administrasjon Gruppe 3 Faglige arealer Gruppe 4 Dyrefasiliteter Gruppe 5 Driftsarealer Gruppe 6 Utearealer

Gruppe 7 Kvalitetssikring smitte

• Fordypningsgrupper

Enkelte av temaene i undergruppene har vært av for kom- plisert natur til at det var hensiktsmessig å bearbeide dette i fellesskap i undergruppene. Det ble derfor opprettet arbeidsgrupper for deltemaer som

- fi skefasiliteter - landdyrfasiliteter - henvisningshospitalet - kjemi og toxikologi - infeksjon og mikrobiologi

• Ledergruppen

For overordnete og strategiske valg, har Statsbygg og arkitekt arbeidet sammen med de tre lederne på institusjonene; rektor Knut Hove ved UMB, rektor Lars Moe ved NVH og leder av VI Harald Gjein

• Koordineringsmøter Statsbygg/ arkitekt

Det har vært avholdt ukentlige møter mellom Statsbygg og arkitekt for koordinering, strategiske valg og ulike faglige drøftinger.

(18)

9.0 SYNERGIER

Ett av hovedmålene med samlokaliseringen på Ås er å utnytte potensialet for faglige synergier mellom institusjonene, og dette har vært ett av hovedtemaene i undergruppene i fbm arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet. Dette er en modningsprosess som gruppene har kommet godt i gang med, men som må utvikles videre i senere faser.

Hovedfunksjonsprogrammet som det foreligger pr. 12. juni har med synergiforutsetninger og potensielt sambruk der dette gir arealgevinst eller annen arealkonsekvens. Ut- dyping av dette vil foreligge i konkludert form som status grunnlag for arkitektkonkurransen og er ikke medtatt her.

Fagfellesskapet mellom VI og NVH er etablert på Adam- stuen i dag, og det vil legges til rette for en videreutvikling av dette i Campus Ås. Ordet synergi er i det følgende benyttet som synonym for reduserte arealer/tekniske installasjoner, sambruk av utstyrspark, felles drift og effektiv ressursutnyt- telse, og vurderingene under vil følges opp i mer detaljerte utgaver av programmet.

Synergier VI/ NVH - UMB

Instrumenter – Kjemi/ toksikologi

Faggrupper Infeksjonsbiologi og Miljø- og kjemitoksikologi ved VI og NVH ser mulige synergier med UMBs kjemiavde- linger, henholdsvis lagt under IKBM og IPM. Disse benytter seg av en avansert instrumentpark innen uorganisk ana- lytisk kjemi og radiokjemi, som omfatter Isotoplaboratoriet med både B-laboratorium (Hotlab, høy aktivitet), og C-laboratorium (lav aktivitet). EM-laben hos IKBM har i tillegg en relativt avansert instrumentpark som muligens kunne vært brukt i tverrinstitusjonelle forsøk/ studier. Representantene fra UMB, NVH og VI var enige om at det vil være gunstig med nærliggende bygninger, evt en gangbro mellom UMB/

Miljøkjemi/Isotoplab og kjemi/toks ved NVH og VI. Som VI’s seksjon for kjemi har også UMB (IKBM) behov for et NMR laboratorium på det nye campuset. En sambruk av slike instrumenter forutsetter selvsagt en samlokalisering.

Biobank

Biobank vurderes til å kunne benyttes av alle institusjonene, og at lagringsplass muligens kan tilbys instituttsektoren på Ås. Sambruken forutsetter imidlertid en kompakt modell hvor UMBs brukere av enheten ligger nært opptil NVH/ VI.

Medieproduksjon

Felles medieproduksjonsenhet har vært diskutert. NVH og VI er positive til at man bygger og drifter en enhet i stedet for to. Umb har ikke tilbakemeldt konkret på dette. Det antas likevel at en sambruk vil være fornuftig dersom avstandene ikke umuliggjør dette.

IMMUNPROFYLAKSE BSL2

VIROGLOGI/

SEROLOGI BSL2

BAKTERIOLOGI BSL2

PARASITTOLOGI BSL2

GMO OG NY MAT BSL 2

KJEMI/ TOKSIKOLOGI BSL 2

MYKOLOGI BSL 2

HISTOPATOLOGI BSL 2 MBE

MEDIEPRODUKSJON

FAGENHETER KNYTTET TIL LABORATORIER

FAGENHETER UTEN LABORATORIER

ADMINISTRASJON DRIFT FELLESAREALER

FORSØKSDYR AKVARIUM

BIOBANK BEREDSKAPSLAGER

SMITTELAGER PATOLOGI

SMITTEOBDUKSJON LABORATORIER BSL3

FORSØKSDYR DESTRUKSJON

NVH:

PATOLOG, DYREFASILITETER

IMMUNPROFYLAKSE BSL2

VIROGLOGI/

SEROLOGI BSL2

BAKTERIOLOGI BSL2

PARASITTOLOGI BSL2

GMO OG NY MAT BSL 2

MYKOLOGI BSL 2

MEDIEPRODUKSJON

SMITTEOBDUKSJON LABORATORIER BSL3 FORSØKSDYR DESTRUKSJON IMMUNPROFYLAKSE

BSL2

VIROGLOGI/

SEROLOGI BSL2

BAKTERIOLOGI BSL2

PARASITTOLOGI BSL2

GMO OG NY MAT BSL 2

MYKOLOGI BSL 2

MEDIEPRODUKSJON

SMITTEOBDUKSJON LABORATORIER BSL3

FORSØKSDYR DESTRUKSJON

NVH:

PATOLOG, DYREFASILITETER

(19)

Fiskefasiliteter

Det er avholdt møter også for å kartlegge synergier for fagfeltet fi sk, og det fremkom et tydelig ønske om faglig utveksling mellom institusjonene. Det ble likevel tydeliggjort at det tre institusjonene driver med relativt forskjellige typer forsøk (smitte/ikke smitte, kaldt/ varmt, type fi sk). Det som er en tydelig mulig synergi er likevel det infrastrukturelle med tanke på avløp og tillførsel vann. Ettersom det heller ikke i dette møtet ble konkludert, oppfattet vi det slik at en samlokalisering ville kunne være både fornuftig og ønskelig for alle parter.

Forsøksdyr

UMB har ingen dyreforsøk på samme måte som NVH og VI.

Eksterne synergier mellom VI og NVH (patologi og infeksjonsfagene)

Representanter for fagområdene patologi og infeksjonsfagene ved VI og NVH i oppdrag å gjennomgå respektive fagområder for å vurdere sambruk av lokaler mht arealgevinst og for å ta ut synergier.

Forskningsarbeid med bruk av felles laboratorier og utstyr For infeksjonsfagene (BSL2) er det i VI rapporten konkludert med mange interne synergier men ingen direkte eksterne synergier inn mot NVH når det gjelder forskningslaboratorier. VI ønsker at lokaler plasseres vegg i vegg mht samarbeid og for lettere å ta ut forskningsmessige synergier, som for eksempel tilgang til tungt utstyr etter avtale.

Forskningslaboratorium BSL3 (227 kvm) planlegges kun av VI og har ekstern synergi med NVH og UMB. Det samme gjelder forsøksdyrrom/fl erbruksrom BSL3 (133 kvm). VF må også ha tilgang på obduksjonsfasilitet BSL-3. VI`s bered- skap vil uansett måtte gå foran.

Faglige støttefunksjoner med potensial for synergi

• Medieproduksjon og glassvaskeri.

• Obduksjon demonstrasjonsrom med videooverføring

• Avlivingsrom obduksjon

• Forskningslaboratorier BSL2 med spesialutstyr for patologi

• Ekstern synergi kan tas ut ved samarbeid om tungt utstyr mellom NVH og VI. Det er oppført ”in situ” forskningslabo ratorier, rom for avanserte mikroskoper og

elektronmikroskopilaboratorium som vil være åpne for alle som har fått nødvendig opplæring.

• Kurssaler - laboratorieundervisning innen mikrobiologi BSL2

• IT-undervisning er medtatt med kursrom/fl erbruksrom hos VI – NVH har ikke tatt dette med og har forutsatt ekstern synergi i UMB lokaler.

• Fellesauditorium og øvrige generelle auditorier ved NVH.

• Biobank , konsept og løsninger for dette må utredes nærmere i neste planfase.

Tekniske støttefunksjoner

Det vil være behov for en egen gjennomgang av hele funks- jonsomådet/opplegget for avfallshåndtering og destruksjon- sanlegg med alle 3 institusjoner samlet for å vurdere dimen- sjonering og for å kvalitetssikre romprogrammet. Løsninger og lokalisering vil ha innvirking på eksterne synergier.

P a to lo g i

Im m u n o l o g i

V iro lo g i

K lin isk kje m i

P a tla b P a to fysi o lo g i

A kva m e d isin

F a rm a ko lo g i K lin iske stu d ie r B io kje m i A n a to m i

M e d isin s k G e n e tikk Tett integrert

undervisning;

Allm enn sykdom slæ re

Felles undervisning Populasjonsm edisin Tett integrert undervisning; Cellebiologi

P a to lo g i

Im m u n o l o g i

V iro lo g i

P a to fysi o lo g i

A kva m e d isin

F a rm a ko lo g i B io kje m i A n a to m i

S eksjon for genetikk har tett forsknings-sam arbeid m ed en rekke seksjoner og m å væ re tett integrert m ed relevante seksjoner/forskningsgrupper innenfor m edisinske basalfag, parakliniske fag og kliniske

sam arbeidspartnere

Medisinsk genetikk

Kliniske studier

Klinisk kjemi og patologilab

(20)

Forsøksdyr

• VI inngår i NVH sin forsøksdyravdeling med et tilskudd på 66 kvm for forberedelse/laboratorier.

• VI inngår i akvarium på campus Ås med et tilskudd på 100 kvm for laboratorier.

4. Oppsummering av eksterne synergiområder mellom VI og NVH

I tabellen herunder er romprogramareal ved eksterne synergier oppsummert for VI og NVH.

(21)

11.0 GRUNNLAGSTALL OG STUDIEPROGRAM

Alle tall er beregnet ut fra 2008-tall med unntak av studentø- kning for NVH.

UMB har beregnet antall ansatte ut i fra DBH-tall (Database for Høyere utdanning) med påslag 20% for fulltidsekviva- lenter.

VI inngår ikke i Database for Høyere utdanning, slik at det ikke ville være mulig å bruke denne kilden for dem.

Grunnlaget er antall reelt tilsatte.

Det er vedtatt at antallet veterinærstudenter skal økes til 90 per kull.

Grunnlagstallene fra NVH baserer seg på dialog mellom høgskolen og Statsbygg med bakgrunn i oppdragsbrevet fra departementet.

For antall ansatte er det tatt utgangspunkt i antall ansatte per 2008, med en økning som tar høyde for at antallet studenter er økt.

NVH

Antall studenter: 665 -540 veterinærstudenter -60 masterstudenter -60 dyrepleiere -5 andre.

Antall ansatte: 654.

VI

Antall ansatte: 283.

UMB:

Antall studenter: 3066 -Lavere grad: 1638 -Master: 1428 Antall ansatte: 1128

For både UMB og NVH inngår Postdoktorat-stillinger i antall ansatte.

(22)

12.0 ALTERNATIVE UTBYGGINGSMODELLER (A, B, C og D)

Det har i planprosessen vært diskutert mange mulige utbyggingsmodeller og lokaliseringsprinsipper innenfor – og i nærheten av – campusområdet.

Arkitekt har også invitert brukerne til å komme med egne planinnspill som har vært viktige bidrag i utviklingsarbeidet.

Alle alternativer har vært vurdert ut i fra ulike kriterier, bl.a.:

(ikke prioritert rekkefølge):

• OPPDRAGSBREVET_UTVIKLING AV ETT NYTT UNI VERSITET, POTENSIALE FOR EN VELFUNGERENDE CAMPUS

• SMITTEVERNHENSYN

• TILFREDSSTILLELSE AV VIRKSOMHETSIDÉ OG PROGRAM INKLUDERT HENSIKTSMESSIGE UTEOMRÅDER FOR DYR OG UTVIKLINGS- MULIGHETER

• STEDLIGE FORUTSETNINGER (JFR REGISTRERINGS FASE)

• UTSTREKNING/KOMPAKTHET SETT I FORHOLD TIL MULIGHET FOR SAMBRUK OG SYNERGI (FAGLIG OG AREALRELATERT)

• IDENTITET (SAMLET OG FOR ENKELTELEMENTER)

• SYNLIGHET

• INTEGRERING AV EKSISTERENDE OG NYTT; UT FORDRING ELLER BONUS?

• AREALEFFEKTIVITET

• FLEKSIBILITET; INDRE TRANSFORMASJONSEVNE OG VEKSTMULIGHETER

• INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK

• INVESTERINGSKOSTNADER

• ÅRS-/DRIFTSKOSTNADER

• MILJØ-/ENERGIPOTENSIALE

Basert på dette ble de 4 alternativene A, B, C og D, alle lokalisert vest for Kirkeveien, grundigere undersøkt og vurdert sammen med bruker.

ALTERNATIVE UTBYGGINGSMODELLER

(23)

Alternativ A:

Utbyggingen er lagt som fortetting i området øst for kjer- neområdet/hovedbygningene med adkomst fra Kirkeveien og dagens hovedadkomst til kjerneområdet. Alternativet vil kunne gi en hensiktsmessig fortetting i et sentralt område, for eksempel ifbm. senere byggetrinn, men tomtene hver for seg er ikke store nok til å gi en hensiktsmessig utvikling som første fase. En første utbygging her vil også, som følge av begrenset dimensjon på sammenhengende utbyggbart areal, være kostbar og lite fl eksibel, og medføre sterke beg- rensninger i forhold til å i vareta smittevernhensynet.

Alternativ B:

Utbyggingen er lagt vest for kjerneområdet/hovedbygningene og i sin helhet nord for Drøbakveien. Adkomst til ny bebyggelse vil være via adkomst til IHA/ SHF. Alternativ B krever riving av SHF. Løsningen ville gi god fl eksibilitet mhp.

å løse NVH og Vis behov, men vil gi en todelt løsning, slik at synergier med eksisterende funksjoner og bygninger ved UMB ikke ivaretas godt, og således ikke løser oppdragsbre- vets fokus på løsning av ett universitet; en samlet campus.

Alternativ C:

Utbyggingen er lagt på Kjerringjordet syd for Drøbakveien.

Området er i kommunedelplanen delvis regulert til offentlig byggeområde. Det har gjennom prosessen med utviklingsplanen fremkommet signaler fra myndighetshold på Ås om at området er kontroversielt som utbyggingsområdet, både fordi dyrket mark utbygges og fordi området er et mye brukt uteområde vinterstid.

I likhet med alternativ B, vil C kunne gi en velegnet struktur for nybygging av NVH og VIs arealer, og i tillegg kunne være ennå mer synlig fra Drøbakveien, noe som har vært et uttrykt behov spesielt i fbm dyreklinikken. Løsningen vil imidlertid i ennå større grad enn alternativ B gi en todelt løsning av den nye campus Ås og slik ikke være i tråd med oppdragsbrevet. Det er også åpenbart at lokaliseringen vil være av sterkt redusert kvalitet vurdert opp i mot kriterier knyttet til miljø- og energifokusert planlegging.

Alternativ D:

Alternativet er lagt nord for kjerneområdet som en kompakt modell med nærhet mellom nybygg og eksisterende bebyggelse. Prinsippet gir mulighet for å løse smitteproblematikk med egen veiføring i fra øst. Formell adkomst vil kunne være som i dagens situasjon med økonomi- og klinikkadkomst via dagens adkomstvei mot IHA/SHF til ny bebyggelse. Alternativ D vil kunne ivareta fl ere av kriteriene gitt i oppdragsbrev og fremkommet under brukerprosessen.

Prinsippet vil kunne gi en kompakt løsning og et integrert campus Ås, slik at synergier kan utvikles. I tillegg ville alternativet gi gode muligheter for å utnytte eksisterende bygningsmasse effektivt til fellesformål som generelle undervisn- ingsarealer og administrasjon.

På bakgrunn av analysene ble alternativ D valgt som hoved- prinsipp for videre utvikling.

Ihht. til vedtak i Interimsstyret den 26.05.09 heter det at det bes om at det også utredes et utbyggingsprinsipp der ny bebyggelses nærhet til eksisterende IHA i varetas. Men bakgrunn i dette vedtaket, ble også alternativ B i tillegg til alternativ D valgt ut som prinsipp for videre utvikling.

ALTERNATIVE UTBYGGINGSMODELLER MED BYGNINGSSTRUKTURER

(24)

13.0 PLANKONSEPTENE B OG D

Målet med utviklingsplanen er ikke å komme med detaljerte løsninger, men å legge til rette for et bærekraftig og robust utviklingsmønster som kan romme fremtidige behov.

Alternativene B og D kan sees som ulike deler av samme utviklingsstruktur som i et fremtidsperspektiv kunne vært bygget sammen - men med utgangspunkt i tyngdepunkt i hver sin ende.

Strukturen tar utgangspunkt i kjernebebyggelsens beby- ggelsesmønster og akser, som også Olav Moens landskapsplan legger opp til. Det legges opp til hovedadkomst (formell-, ikke trafi kkal-) fra Drøbakveien til kjernebebyggelsen som i dag, denne forsterkes ved opparbeiding og oppstramming av adkomstveien mellom Cirkusbygingen og Urbygningen.

Utbyggingskonseptet er knyttet til at kjerneområdet berøres i minst mulig grad og at utvikling skjer i en L omkring denne.

L-en strekker seg fra Osloveien til Kirkeveien med knekken omkring Urbygningen.

Dette er et konsept som ivaretar behovet for utvikling av campus ikke bare i 2018, men også 2050 og 2100 innenfor en helhetstanke. Campus ÅS har i norsk sammenheng et svært generøst tomteareal, og det vil være potensial for utvikling langt over det behov som har fremkommet i prosessen foreløpig.

I L-strukturen vil det legges opp til interne og eksterne trans- portårer, gangområder, uteområder. De ulike feltene som er nummerert i planalternativene, er ikke bygninger, men gir plass for aktuell bygningsmasse. Byggelinjer og hvordan bygningene utformes med lysgårder og bygningsbredder for øvrig vil det tas stilling til gjennom arkitektkonkurransen og gjennom senere faser, og funksjonenes innbyrdes plassering er skjematisk vist.

I begge alternativer er det, i hht. konklusjoner i bruker- miljøene/ sentral brukergruppe og i Interimstyrevedtak av 26. mai 2009, forutsatt fl ytting av SHF. I alternativ D er det en klar fordel pga. nærheten til klinikkene, (men bygningen kunne ha blitt stående med endret funksjon), mens den forutsettes revet i alternativ B. Nyetablering og evt. riving ligger ikke i prosjektet i utgangspunktet, og økonomien rundt dette er medtatt som eget punkt i kostnadskalkylen.

Det er i prosessen diskutert ønsket om et felles lærings- senter, men dette er ikke programmert i fase 1. En mulig plassering av dette på sikt vil kunne være i felt B02/ D02;

i hjertet av ny og eksisterende bebyggelse og med korte avstander til de fl este sentrale funksjoner. Det er lagt til rette for en sentral plassdannelse mellom Ur- og tunbygningene i fonden av hovedatkomsten der læringssenteret også vil kunne få sin hoevadkomst. Her vil for eksempel bibliotek, felles studiearealer og felles kantine og cafeer med ulik åpningstid kunne innplasses, slik at det kunne være et mø- tested for studenter og ansatte over døgnet og året. Drift- ingen av et slikt sted burde kunne gjøres i samarbeid med eksterne private eller offentlige aktører.

(25)

I alternativ D vil et slikt tilbud kunne etableres i sin rette kontekst allerede ifbm/direkte etter etableringen av fase 1-utbyggingen, i alternativ B er det noe mer uklart når det mest hensiktmessig kan etableres - eventuelt også hvor.

Viktig for utformingen både av alternativ B og D, er

• Smittehåndtering skal ivaretas på høyeste nivå

• NVHs videreutvikling av klinikkfunksjonen, henvisningshospitalet, er en svært viktig bidragsyter både kommersielt og undervisningsmessig. I fbm. fl yttingen til Ås forventes pasientgrunnlaget i tillegg å måtte økes fra ca.

10.000 til 15-20.000 årlig. Det er derfor svært viktig at funksjonen er godt synlig og lett tilgjengelig, ikke bare innenfor Campusområdet, men også fra Drøbakveien og i Åsbefolk- ningens bevissthet.

Hospitalet er foreslått med samme lokalisering i begge alternativer, høyt oppe nordvest for Fougnerhaugen med god synlighet fra Drøbakveien ved adkomst fra E6.

• Kompakt løsning av VI og NVH med stor kontakt- fl ate/ nærhet mellom arealene.

Plankonsept D

I prosessen har det både fra brukermiljøene, Statsbygg og KD fremkommet poengtering av hensiktsmessigheten ved en mest mulig kompakt utbygging – forutsatt at smit- tehensynet er ivaretatt på alle nivåer. Plankonsept D har som utgangspunkt en mest mulig kompakt modell der ny og eksisterende bygningsmasse integreres allerede fra første utbyggingsfase. Dette gir gode muligheter for synergier både internt i institusjonene og mellom institusjonene både faglig og sosialt.

Det legges opp til et bygningsmessig tyngdepunkt i aksen fra Urbygningen og nord/vestover. Fellesfunksjoner som foreslås plassert i eksisterende kjerneområde vil ligge sentralt plassert for alle, og gi korte avstander i campus, og gi campus nødvendig intensitet og vitalitet for studenter og ansatte.

Hovedadkomst (formell-) er planlagt å være en oppgrade- ring og oppstramming av dagens adkomst fra Drøbakveien mot kjernebebyggelsen. Det foreslås at det innpasses felles studentfunksjoner og administrasjon i tunbygningene og Ur- og Tårnbygningen.

Trafi kkalt vil hovedadkomst være mindre viktig. Biltrafi kk vil primært knyttes til dagens avkjørsel fra Drøbakveien ved IHA for ansatte, økonomi og dyretransport, med årer for kommunikasjon i fl ere nivåer (glassbroer kan også forbinde bygningene opp i etasjene) i strukturer som vist.

Smitteadkomst etableres som en helt egen vei med avkjør- sel via Kirkeveien og videre vest/sydover.

Alternativ D gir klinikkene god synlighet fra adkomstveiene, gode mulighet for nærhet mellom funksjonene og en mulighet for rasjonell utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, slik at både brukbarhet og kostnader kan optimaliseres.

(26)

Plankonsept B

Plankonsept B har som utgangspunkt en samlokalisering av veterinærhøgskolen og veterinærinstituttet vest i områ- det tett opp til eksisterende IHA i hht. Interimstyrevedtak av 26.05.09.

Hovedadkomst (formell-) er også i alternativ B planlagt å være som i dag fra Drøbakveien mot kjernebebyggelsen hvor det innpasses felles studentfunksjoner og administrasjon i tunbygningene og Ur- og Tårnbygningen.

Adkomstvei til VI/NVH og klinikker etableres i krysset Osloveien/ Drøbakveien med rundkjøring som ny arm mot nordvest. Denne adkomstveien føres videre på sydside av klinikk for som en logistikkåre i den videre utviklingen av planen. Også Nofi mas adkomst kobles til denne nye veien.

Smitteadkomst håndteres som egen adkomst direkte fra Osloveien der Nofi mas adkomst lå tidligere. Bygningsområ- det er foreslått slik at VI sin bygning vil skjerme ytterligere mot uteområdene for dyr ved klinikkene lenger øst i planen.

Alternativ B løser integrering mellom VI og NVH samt adkomst og synlighet for klinikkene på en god måte. Løsnin- gen gir imidlertid en klar todeling. Vi vurderer derfor løsnin- gen til ikke fullt ut å besvare oppdragsbrevet fra KD med tanke på etableringen av ”en campus for en ny og fusjonert institusjon på Ås”.

Anbefaling

Både alternativ B og D legger til rette for god løsning av NVH og VIs behov, og er i prinsippet deler av samme utbyg- gingsstruktur – der bebyggelsen i første fase etableres i ulike ender av den.

Alternativ B legger imidlertid opp til en todeling av campus som ikke synes å være i tråd med oppdragsbrev mhp løsn- ing av en integrert campus og brukerbehov knyttet til nærhet til UMBs funksjoner. Den legger heller ikke til rette for en utvikling som kan gi vitalitet og intensitet til campusområdet slik at dette blir et attraktivt sted for læring, forskning og so- sial interaksjon, og som gjennom dette er med på å tiltrekke seg de beste studentene og forskerne.

Alternativ D svarer godt på disse forutsetningene og anbe- fales derfor av prosjektgruppen.

(27)

14.0 PRINSIPPER FOR BYGNINGSMESSIGE TILTAK UMB har utført en analyse av eksisterende bygninger basert på verneklasse (ikke ennå vedtatt plan) og en vurdering av bygningenes tekniske og bruksmessige tilstand. I utviklingsplanen er denne tatt til orientering, og planen har i liten grad latt verneverdige bygninger berøres av nye større strukturer.

De største og viktigste bygningene av verneverdi; Urbygnin- gen, Tårnbygningen, Økonomi- og Cirkusbygningstunet, er viet stor oppmerksomhet fra antikvariske myndigheter. Det er begrenset hva slags bruk bygningene derfor kan transformeres til, og for eksempel ”våte” funksjoner som kantine og laboratorier regnes ikke som aktuelle. Disse bygningene foreslås derfor benyttet til administrasjon, kontor og bibliotek etc.

Kjernen i god bevaringsstrategi er imidlertid at bygningene er i bruk, og ytterlige vitalisering gjennom for eksempel forbindelse til andre bygninger gjennom lette glassbroer el.l.

bør vurderes i senere faser.

Det er i programmeringsprosessen fremkommet innspill om fl ytting av eksisterende funksjoner på UMB til sentrale områder i ny bebyggelse

(28)

15.0 TRAFIKK OG UTOMHUSANLEGG

Det er tidligere utarbeidet mange analyser, skisser og planforslag i forbindelse med å etablere et nytt overordnet kjøremønster som kan fungere for dagens situasjon ved UMB og ved en eventuell utvidelse av universitetet og som samtidig ivaretar hensynet til de viktige historiske verne – og landskapskvaliteter i anlegget.

UMB ligger langs Drøbakveien mellom de to knutepunktene Korsegården ved E6, og Ås sentrum med togforbindelse.

Universitetet ligger fl ott i et parklandskap der tårnet på Tårn- bygningen er et fl ott landemerke som signaliserer anlegget på en fi n måte når man kommer fra E6. Det gir en fi n ansats uten å ”røpe” hele anlegget. Når man nærmere seg anlegget blir situasjonen mer uklar.

Kryss- og avkjøringen til husdyrfag og driftsbygninger er i seg selv estetisk lite tiltalende og man savner en tydelig identitet og markering av at man kommer til et universitet- sanlegg. Hovedadkomsten noe nærmere Ås sentrum er lite markert, kun et busskur på sydsiden av Drøbakveien anty- der at det skjer noe i området. Rett før avkjøringen får man et lite, men fl ott glimt av parkanlegget før veien fortsetter videre mot Ås sentrum og forbi campusområdet. Kommer man fra Ås sentrum er situasjonen noe tilsvarende.

Rundkjøringen langs Drøbakveien, med Meieribygget tett på viser at man kommer til et spesielt anlegg, men signaliserer ikke innkjøringen til anlegget. Selve hovedadkomsten er også fra denne siden lite markert, veien leder rett forbi.

Selve innkjøringen til UMB er enkelt utformet, men er ikke en verdig og tiltalende hovedadkomst. Ut over en trafi kal og estetisk opprustning er det behov for et signalelement som markerer hovedinnkjøringen til det sentrale campusområdet og administrasjonen.

Kjøremønster for biltrafi kk inne på området har en del av de samme hovedutfordringer. Etter adkomst inn til sentralan- legget er det riktignok et orienteringsskilt som gir en oversikt over området, men utformingen av ”adkomstplassen” er på samme måte som for veianleggene for øvrig, lite tiltalende og innbyr ikke til å stoppe. Inne på universitetsområdet er det et sterkt desentralisert kjøremønster med liten lesbarhet og det er svært vanskelig for besøkende både å vite hvor man skal og hvor man eventuelt skal henvende seg. Det er et stort behov for en oppgardering av hele området i forhold til god lesbarhet og en estetisk kvalitet som er UMB verdig.

PRINSIPPSKISSE FOR ADKOMST TIL DET NYE UNI- VERSITETET

Vi har utarbeidet en foreløpig prinsippløsning som etter vår vurdering bør legges til grunn for videre planlegging av den overordnede trafi kk og kjøremønster på UMB.

Hovedelementene i forslaget er følgende:

Tydeliggjøre og markere langs Drøbakveien hvor

universitetsområdet og campus starter og slutter, både i vest og øst. ”Grønne portaler” kan være et positivt signal i forhold til de verdier UMB representerer. Ny adkomst til VI og NVH kan integreres i dette på en fi n måte med tydelig henvisninger.

PRINSIPPSKISSE PLASSERING UMB

(29)

Opprettholde dagens hovedadkomst til det sentrale campusområdet og administrasjonen, men etablere et nytt kryssområde med en teknisk tilfredsstillende trafi kal løsning, et signalelement som gir identitet og god les barhet og med en estetisk kvalitet som spiller opp mot anleggets kvaliteter. Etter vår vurdering er dagens hove dadkomst historisk riktig, den ligger sentralt i forhold cam pus og sentraladministrasjonen. Videre er det store arealer nær adkomsten som er tilstrekkelige til å etablere nødvendige trafi kale anlegg, bussholdeplass,

parkering, helst under bakkenivå og med stort potensial for videre utbygging som kan styrke denne delen av UMB.

Etablere en attraktiv adkomstplass med en ”portnerbolig”/

infokiosk som gir besøkende en hyggelig mottakelse der man kan få nødvendig orientering om anlegget og annen informasjon.

Opprettholde UMB som et fotgjenger- og sykkelvennlig universitetsområdet. Kjørende bør parkere i periferien av anlegget.

VISUELLE LANDSKAPSKVALITETER

Landskapet i og rundt dagens UMB - Campus innehar ulike kvaliteter. Tårnet på Tårnbygningen og spiret på Ås kirke er landemerker som er spesielt synlige og identitetsskapende elementer i landskapet. Markerte terrengformer skaper sammen med vegetasjon og bygninger viktige landskapsrom.

Siktlinjer binder sammen bygninger, park og landskapet rundt og forsterker landskapsopplevelsen. Parkkarakteren ved UMB er av høy kvalitet, både for brukere og besøkende.

Utbygningsområder / fortetning

Kartet over områder for utbygning/fortetning ut i fra de landskapsmessige forholdene er basert på registreringer og landskapsanalyser, de ulike områdene er svært forskjellige i hvilken grad av utbygning de kan tåle.

Parkanlegg

Parken har vært et sentralt element i skolevirksomheten på Ås, fra det startet som landbruksskole via landbruk- shøyskole til universitet. Den har vært viktig både til undervisning og som en grønn ramme rundt det som i dag kalles

”det grønne universitet”.

Store deler av parken er av særegen verdi på nasjonalt nivå, sentralområdet i dagens UMB-park er ved siden av Frognerparken det viktigste anlegget som fi nnes i nyklassisistisk stil her i landet. Store deler av parken er derfor av god grunn foreslått fredet eller vernet. Arboretumet er et av landets eldste og er av interesse også internasjonalt.

Hovedtrekkene i dagens parkanlegg ved UMB er etter Olav L. Moens plan fra 1924. Denne bruker stramme akser og retninger for å binde sammen de ulike bygningene, delene av parken og landskapet rundt.

I forhold til foreliggende planforslag for en sammenslåing av UMB, NVH og VI vil det ikke være behov for store endringer av campus. Planforslaget knytter seg i stor grad opp mot eksisterende retninger/akser og siktlinjer i anlegget. Disse kan planlegges og realiseres på en skånsom måte i forhold til anleggets kvaliteter og gi en fi n videreføring av hoved- grepene i planen til Moen. Alle inngrep og tilpasninger