NOU 2015:2 Å høre til
- Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Skoleledersamling Oppland 05.11.15
Kunnskapsdepartementet
Norsk mal: Tekst med kulepunkter
• Barnehagen skal fremme trivsel, lek og læring og være tilgjengelig for alle barn.
• Skolen skal være en trygg arena for læring og mestring.
• Regjeringen vil sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom kontinuerlig arbeid for å forebygge og håndtere mobbing.
• 18. mars 2015 la Djupedalutvalet fram NOU 2015: 2 Å høre til.
Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. [..] Utvalget mener det er behov for en rekke større endringer i regelverket og en storskala
kompetanseheving i sektoren for å møte de største utfordringene.
Regjeringen vil vurdere disse og andre tiltak grundig og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Statsbudsjettet 2016
10.11.2015 Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til
2
Kunnskapsdepartementet
Norsk mal: Tekst med kulepunkter
• Alle deler av antimobbearbeidet må på lengre sikt styrkes
• Se barnehage og skole i sammenheng
• Mer systematisk tilnærming til arbeidet mot mobbing og for trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljø.
• Kompetanseheving - bedre forebyggende arbeid
• Enklere å forstå og etterleve loven
• Spesielt vanskelige saker må handteres bedre. Går gjennom i dagens klageordning
• Mer forpliktende partnerskap enn dagens Manifest mot mobbing.
• Gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing
.
10.11.2015 Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til
3
Kunnskapsdepartementet
Norsk mal: Tekst med kulepunkter
• Det skal ikke skje
• Det skal nytte å si fra
• Regelverket skal være til nytte
• Kompetansen skal nå helt ut
• Barnehage- og skoleeieren er avgjørende
• Barn og unge skal stå i sentrum
• Det er viktig å sikre god sammenheng mellom tiltakene som gjennomføres for å nå disse seks hovedmålene.
Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgende mål og visjoner:
10.11.2015 Tittel på presentasjon
4
Kunnskapsdepartementet
Norsk mal: to innholdsdeler / sammenlikning
Regelverksforslagene - høringen
10.11.2015 Oppfølgning av NOU 2015:2
5
• Ca. 200 høringssvar
• Delt om aktivitetsplikten
• Mange ønsker «bedre»
klageordning
– Delt om hvem det burde være – Delt om lokal eller sentral
plassering
• Delt om reaksjoner
– Mange vil ha
oppreisningsordning
BO 30 %
FM 44 % Annet
11 %
Ubestemt 15 %
KLAGEORGAN
Kunnskapsdepartementet
Norsk mal: Tekst med kulepunkter
• Hvordan vi kan gjøre loven enklere å forstå, og dermed følge
• En enklere, tryggere og raskere klageprosess enn i dag
• Mer målrettede reaksjoner overfor skoleeiere som ikke følger regelverket
• Samordnes bla. med «Klart lovspråk»
Akkurat nå utreder vi:
10.11.2015 Tittel på presentasjon
6
Å HØYRE TIL
Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd.
Men vondare å veta at du er utestengd.
Det er så mangt i livet du ventar deg og vil.
Men meir enn det å vera, er det å høyre til.
Jan-Magnus Bruheim
Regjeringens mål
Mål 2013/14 Mål 2015
Barnehage Retten til barnehageplass blir innfridd
Eit tilgjengeleg barnehagetilbod for alle barn
Likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar
Barnehagar med høg kvalitet som fremmer trivsel, leik og læring Alle barnehagar skal vere ein god arena for
omsorg og leik, læring og danning Alle barn skal få delta aktivt i eit
inkluderande fellesskap
Føreseielege rammevilkår som medverkar til mangfald og likeverd i barnehagesektoren
Grunnskole Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal
meistre grunnleggjande dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet
Elevar skal meistre grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse
Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetanseprov som kan verdsetjast for vidare studium eller i arbeidslivet
Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring
Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring
Elevar skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø
Utvalgets sammensetning
• Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder
• Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och elevombud
• Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder
• Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO
• Ellen Inga O. Hætta – Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole
• Noor Jdid, Oslo – Stipendiat og styremedlem i Minotenk
• Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland
• Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus
• Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø
• Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen
• Erlend Moen - skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune
• Harald Pedersen – Advokat
• Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune
Mandat
• Utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen.
• Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for
krenkende atferd.
• Utvalget skulle vurdere
– hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og
forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing
– hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø – tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen.
Utredningen tar for seg
• Del 1 – Innledning – verdier, utvalgets arbeid og sammendrag
• Del 2 - Tidligere bruk av statlige virkemidler
• Del 3 - Kunnskapsgrunnlag
• Del 4 – Utvalgets vurderinger og tiltak
– Fra menneskerettigheter til praksis
– Et trygt psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelser m.v.
– Håndtering av krenkelser m.v.
– Endringer i kapittel 9a
– Styrket håndheving av kapittel 9a – Skoleeierskapet – styring og støtte – Det statlige støttesystemet
– Kompetanse – Forskning
– En ny statlig satsing - Inkluderende skole
• Del 5 – lovutkast med merknader og økonomiske og administrative konsekvenser
Sentrale perspektiver i utvalgets arbeid
1. Menneskerettighetene som målestokk
2. Samfunnet skal ha en nullvisjon og nulltoleranse mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen
4. Inkludering for å høre til
Begreper
1. Psykososialt skolemiljø
2. Krenkelser – enkeltepisoder som finner sted ved både trakassering, mobbing og diskriminering.
3. Diskriminering – definert i norsk diskrimineringslovgivning
4. Trakassering – særlig form for diskriminering som kjennetegnes ved sin krenkende og nedverdigende karakter
5. Mobbing
Utvalgets forslag
”Elever skal ha et trygt og
inkluderende skolemiljø”
Utfordringer
1. Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur – Skolekulturen fokuserer for lite på
nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
3. Involvering og samarbeid – Elever og foreldre
involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet
4. Ansvarliggjøring og systematikk – Skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og
langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering – Ansvarsfordelingen i støttesystemet
er utydelig
En fornyet mobbepolitikk må ta sikte på :
• Rettssikkerheten til elevene må sikres ved et klart regelverk, styrket av håndheving og økt regelverkskompetanse.
• Skoleeier og skolen må ansvarliggjøres og
kapasiteten/kompetansen til langsiktig og systematisk arbeid med skolemiljø må forbedres.
• Skolekulturene må være gjennomsyret av nulltoleranse mot krenkelser og mobbing.
• Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre.
• Støttesystemet må styrkes og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres
Godt arbeid med verdier og holdninger.
En solid pedagogisk plattform
Skolen har gode rutiner, dyktige
klasseledere og det arbeides godt med relasjonene mellom skolens aktører
Elevene utviser toleranse i praksis og tar vare på
hverandre.
Konflikter tas tak i på et tidlig tidspunkt i et lærende perspektiv
7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk
1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø
2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven
4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v.
5. Styrking av skoleeierskapet 6. ”Et lag rundt eleven”
7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
# 1 – Inkluderende skole
• En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling
• Inkluderende skole gjelder for perioden 2016-2023
• Utarbeide en strategi for satsingen med plan for implementering
• Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt
rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen
• Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole –Partnerne forplikter seg og blir ansvarliggjort
– Erstatter Manifest mot mobbing
• Utvikles mål for satsingen, analyseverktøy og indikatorer for å følge med på skoleeiers og skolens utvikling.
– Skoler som ikke har gode nok resultater pålegges tettere oppfølging.
Forts.
• Satsingen inneholder storskala kapasitetsbygging knyttet til økt kollektiv kapasitet om:
– Psykososialt skolemiljø, forebygging/håndtering av krenkelser, mobbing m.v. og skoleutvikling og implementering
• Sentrale innsatsområder i satsingen:
– skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk
– målrettede tiltak mot psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
– involvering av elever og foreldre
– økt regelverkskompetanse og –etterlevelse.
• Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet.
• Kan kombineres med andre innsatser
# 5 - Styrking av skoleeierskapet
• Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a
• Skoleeieransvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet.
• Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling
• Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema.
• KS og Utdanningsdirektoratet bør revidere og digitalisere veilederen til forsvarlig system.
– Veilederen bør også gi eksempler på hvordan systemet kan brukes i praksis.
# 4 Målrettet innsats
• Fremme – forebygge - håndtere
• Sentrale faktorer i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø er:
– God skolekultur – Skoleledelse
– Relasjonsbasert klasseledelse – Elev- elevrelasjoner
– Foreldresamarbeid
• Det foreslås tiltak rettet mot alle disse faktorene
• Må ha også ha spesifikke tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
Sentrale faktorer:
• Skolekultur:
– Arbeid med å utvikle og opprettholde et trygt psykososialt miljø krever en skoleomfattende innsats.
– Kan ses på som det kittet som binder sammen skolen som organisasjon
– For å skape en god skolekultur er det viktig med felles
visjon og mål for skolen slik at alle ansatte har en forståelse av i hvilken retning skolen jobber (skoleledelsen er
avgjørende)
– Felles forståelse av regler og rutiner
Forts.
• Skoleledelse:
– Har det overordnede ansvar for at alle elever møtes med respekt og tillit.
– Ansvar for å forebygge sosiale problemer som oppstår på skolen
– Ansvar for en positiv utvikling via systematisk skoleomfattende tiltak
– Gode skoleledere anerkjenner at dette er noe som vil forekomme på alle skoler – også på deres skole.
Klasseledelse og skoleledelse
• Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende
• Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere
•Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere
•Kunnskap om trygge psykososiale skolemiljø og kapittel 9A bør tydeliggjøres i rektorutdanningen
• Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres – dette innebærer at staten bør vri bruken av statlige kompetansemidler fra videreutdanning til
etterutdanning
• Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine
resultater på området. Skoleeierne må på bakgrunn av skolebasert analyse vurdere hvilke rektorer som skal kobles mot en mentor.
• Lærende nettverk
Involvering av elever og foreldre
• Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner
– Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes
– Tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket – Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen – KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte.
• Foreldresamarbeid
– Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning
– FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale miljøet og skolering av brukerorganene
• Styrking av brukerorganene
– Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres
– Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den nødvendige kompetansen for å utføre sine verv
Samiske elever
• Det er behov for særskilt oppmerksomhet mot krenkelser og mobbing av samiske elever
– Vet lite om hvordan det står til, men ser at det er noen tegn på at det er grunn til bekymring
– Særskilt vern gjennom barnekonvensjonen art. 30
– Sametinget må i samarbeid med Udir få i oppdrag å utarbeide ressurser og læremidler på samisk for å skape trygge psykososiale skolemiljø og forebygge krenkelser mv.
– Det er bør settes av midler for å tilpasse og oversette et
skoleomfattende program til samisk. Dette må ledsages av en utprøving og effektevaluering
– Særskilt fokus på foreldresamarbeid i den samiske skolen
– Behov for forskning om mobbing i den samiske skolen – det bør øremerkes midler
Digital mobbing
• Utfordringer knyttet til digital mobbing
• Øke elevenes digitale dømmekraft.
– Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.
– Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til 2018.
• Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing
– Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har sammenheng med skolen
– Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte.
• Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema
• Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene
# 2 - Endring av opplæringsloven kap. 9a
• Forslag til endringer forankres i barnekonvensjonen, bedre rettssikkerhet og et effektivt rettsvern
• Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter.
• Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kapittel 1 og 9a.
–Artikkel 3 og 12
• Elevers særlige behov for et sterkt rettsvern
Økt rettssikkerhet – et tydeligere regelverk
• Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp regulerer i § 9a-1.
–Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet (i tillegg til å fremme helse, trivsel og læring)
–Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive
opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser –Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt
psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a.
• Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i § 9a-2
Det forebyggende arbeidet - Systematisk hms-arbeid m.v.
• Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø kapittel 9a presiseres i loven.
• Det systematiske arbeidet legger rammene rundt arbeidet for å skape trygge psykososiale skolemiljø, forebygging og
håndtering av krenkelser
• Harmonisering med annet regelverk , bl.a. arbeidsmiljøloven
• Innenfor andre sektorer er kravene langt mer detaljerte.
• Lovfester bl.a. handlingsplan mot krenkelser i det systematiske arbeidet
En ny aktivitetsplikt
• Svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i § 9a-3
• En ny aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene.
• I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag.
• Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres.
Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres.
• Aktivitetsplikten skal ivareta at skolen griper inn i krenkelsene, men også at
saken får en adekvat oppfølging og at de involverte føler saken blir løst på en god måte.
– Mistanke – undersøke – sette inn tiltak – evaluere
– Krav til saksgang er et viktig verktøy for å sikre at saken blir håndtert på en god måte. Saksbehandlingen er til hjelp for handlingskompetansen.
– Ved behov utarbeide en skriftlig tiltaksplan (eleven og foreldrene kan kreve dette) – I tillegg bør det lovfestes en plikt til å høre eleven og evt foreldrene, jf. BK art. 12.
Forts. Kap. 9a
• Nulltoleransen for personale som krenker lovfestes.
– Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeier og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever.
• Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor
elever eller foreldre som melder fra om at eleven er
krenket.
# 3 - Styrket håndheving av opplæringsloven
• Sterke rettigheter på papiret uten et apparat som kan kreve rettighetene oppfylt hjelper ikke.
– Det er ikke nok å lovfeste rettigheter og plikter. Disse må kunne kreves oppfylt.
• Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven
– Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning
• Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør
gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette.
En ny klageordning
• Må ses i sammenheng med aktivitetsplikten
• En uavhengig klageinstans som har juridiske virkemidler til å tvinge gjennom tiltak og gir et effektivt rettsvern av elevens rettigheter.
• Bør være lavterskel, barnesensitiv , skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon
• Førsteinstans er Barneombudet
• Elever og foreldre kan klage på mangelfull oppfyllelse av aktivitetsplikten
– Har skoleeier/skolen har oppfylt aktivitetsplikten?
– Er det satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å stoppe krenkelser og sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø?
– Ikke klage på et enkeltvedtak, men på at lovpålagte krav ikke er oppfylt
• Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/skolen som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø.
Kan også kreve oppreisning på vegne av eleven/foreldrene
• Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.
Innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner
• Det lovfestes hjemmel til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner
• Kan pålegges mot skoleeier som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a av tilsynsmyndigheten, Barneombudet og klageinstansen.
– pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
• Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres.
En forbedret erstatnings- og oppreisningsordning
• Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for oppfylle sine plikter.
– Erstatning for ikke økonomisk tap på grunn av at skoleeier eller
skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9A.
Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven.
• Bestemmelsen om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres
• Departementet bes å utrede om saksøkere i saker om
erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør omfattes av ordningen om fri rettshjelp og om foreldelsesfristen bør
forlenges.
• Delt bevisbyrde – som i dag
# 6 – Et lag rundt eleven
• Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet
• PP-tjenestens mandat endres
– PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanse- og organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever.
– Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP- tjenesten.
– PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk
Forts.
• Sosialpedagogisk rådgivning
– Forskrift til opplæringsloven bør endres slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon.
– Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning.
– Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til
sosialpedagogiske rådgivere, og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes.
• Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere for å forbedre deres
kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse.
Forts.
• Regjeringen bør bevilge midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten.
– Målet er at antallet årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene.
• En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.
Et samfunnsansvar –
tverrdepartemental innsats
• En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering
– Mer enn et skoleansvar – et samfunnsansvar – Involvere andre sektorer også
# 7 - Ny forskning på
kunnskapssvake områder
• Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra å redusere omfanget av krenkelser, mobbing,
trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø
– Opplistes eks. i kap. 20
– Midler via forskningsrådet
• Foreslås også å bygge et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakultet
• Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen
Sluttord
7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk
1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø
2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven
4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v.
5. Styrking av skoleeierskapet 6. ”Et lag rundt eleven”
7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
