Forsidebilde: Trøndertorvmose med hoder sett ovenfra. Foto Kjell I. Flatberg
Faggrunnlag
for trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum
oktober 2013
(
Forord
Verden opplever i dag et stadig raskere tap av biologisk mangfold. Det er en utbredt
oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. I Norge regner man med at totalt 125 arter har dødd ut de siste 200 årene, mens 2398 arter er klassifisert som truete (Norsk rødliste for arter 2010).
Norge har som mål å stanse tap av naturmangfoldfor å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. På oppdrag fra
Miljøverndepartementet utarbeider Miljødirektoratet faggrunnlag for arter og naturtyper som vurderes som aktuelle til å bli prioriterte arter eller utvalgte naturtyper etter
naturmangfoldloven. Arbeidet med å prioritere arter inngår som ledd i arbeidet med å stanse tapet av naturmangfold, og er et virkemiddel for å ivareta forvaltningsmålet for arter i
naturmangfoldloven § 5, som er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
Del 1 og 3 bygger i all hovedsak på en fagrapport levert av Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (NTNU) og er forfattet av Kjell I. Flatberg. Saksbehandler for Fylkesmannen i Nord- Trøndelag er Inge Hafstad. Del 2 er utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Miljødirektoratet.
Ansvarlig saksbehandler i Miljødirektoratet er Terje Klokk.
Helge Klungland
Direktør Avdeling for naturressurser og klima
Innhold
Forord ... 2
Sammendrag ... 4
Summary ... 5
Del 1. Naturfaglig utredning ... 6
1.1 Innledning ... 6
1.2 Trøndertorvmosens biologi og økologi ... 6
1.3 Utbredelse og bestandsutvikling ... 9
1.4 Påvirkningsfaktorer - årsaker til tilbakegang ... 10
Del 2. Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering ... 11
2.1 Prosess og saksgang ... 11
2.2 Iverksatte tiltak ... 11
2.3 Naturmangfoldloven (eksisterende virkemidler) ... 11
2.4 Plan og bygningsloven ... 13
2.5 Skogbrukssektorens virkemidler ... 14
2.6 Jordbrukssektorens virkemidler ... 14
2.6 Naturmangfoldloven (nye virkemidler) ... 16
2.7 Konklusjon - juridiske og økonomiske virkemidler ... 18
2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser... 20
Del 3. Handlingsplan ... 22
3.1 Tiltaksplan... 22
3.2 Bedre kartlegging, sjekking av status ... 22
3.3 Overvåking og oppfølging ... 23
3.4 Forskningsbehov ... 24
3.5 Tids- og kostnadsplan, organisering av arbeidet ... 25
3.6 Datalagring og datatilgang ... 26
Referanser ... 27
Vedlegg 1. Forslag til forskrift om trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum som prioritert art ... 28
Sammendrag
Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum Flatberg ble formelt beskrevet i 1988 som en ny moseart for vitenskapen med grunnlag i materiale fra Høylandet kommune, Nord- Trøndelag.
Arten har i dag en kjent utbredelse som omfatter 9 områder i Namdals-kommunene Fosnes, Grong, Høylandet og Overhalla, samt Snåsa. Den er ikke funnet utenfor dette distriktet, og mosen er derfor med nåværende kunnskap endemisk for Nord-Trøndelag og Norge.
Arten har kromosomtall n=38 og en har påvist at den er en allopolyploid moseart som har oppstått som en hybrid mellom dvergtorvmose Sphagnum tenellum og svelttorvmose
S.balticum med påfølgende kromosomtallsfordobling, og med dvergtorvmose som moren. De to foreldreartene har begge kromosomtall n=19. Når og hvor dannelsen av trøndertorvmose skjedde vet en ikke med sikkerhet. Men molekylærgenetiske undersøkelser tyder på at arten har oppstått lokalt før siste istid, og at den må ha etablert seg i Namdalsområdet etter istidens slutt. .
Trøndertorvmose er en myrart som viser preferanse for middels fuktig og fattig jordvannsmyr på grunn torv i myrkanter. Den er så langt ikke påvist med sporehus, men det er funnet hannlige kjønnsorganer (antheridier). Den kan trolig spre seg lokalt gjennom at vegetative skuddfragmenter som løsner fra mosen spres passivt og kan vokse opp til nye moseskudd på egnet substrat. Spredning gjennom dyretråkk kan her spille en rolle.
I Norsk Rødliste 2010 er trøndertorvmose klassifisert som sterkt truet (EN). Den største trusselen mot artens overlevelse er trolig myrgrøfting og drenering. Men effekter av klimaendringer og klimasvingninger kan også være av betydning.
For å sikre lokalitetene for trøndertorvmose er arten foreslått som prioritert art etter naturmangfoldlovens §§ 23 og 24 og med tilhørende forskrift. Arten er foreslått med økologisk funksjonsområde etter §24 første ledd bokstav.
I faggrunnlaget for handlingsplan er følgende andre tiltak foreslått: (1) Detaljert kartlegging av artens lokale utbredelse på kjente lokaliteter; (2) søk etter nye forekomster gjennom intensive og ekstensive undersøkelser; (3) overvåking av artens forekomst og oppførsel i tid og rom gjennom observasjoner i permanente fastruter på utvalgte lokaliteter med gjentatte re- analyser av disse; (4) observasjoner av fertilitet; (5) habitatstudier gjennom
vegetasjonsanalyser og økologiske målinger.
Summary
The peat moss Sphagnum troendelagicum Flatberg was formally described in 1988 as a species new to science based on material from Høylandet municipality, Nord-Trøndelag county. The present known distribution of the species embraces 9 areas in the Namdalen district within the municpalities Fosnes, Grong, Høylandet and Overhalla, and in addition Snåsa municipality. It is unrecorded outside this district, and the moss with present knowledge is endemic to Nord-Trøndelag and Norway.
The species has the chromosome number n=38, and it is proven to be an allopolyploid species evolved as a hybrid between Sphagnum balticum and S. tenellum with subsequent
chromosome doubling, and with S. tenellum as the mother. The two parents both have the chromosome number n=19. When and where the origin of S. troendelagicum occurred one does not know with certainty. But the results of genetic investigations performed indicate that the species had its origin before the last glaciation, but how, from where, and when it reached the Namdalen district and in postglacial times is unknown.
Sphagnum troendelagicum is a peatland species that shows preference for medium wet and poor minerotrophic fens on shallow peat at mire margins. So far it is unrecorded with sporophytes, but is recorded once with male sexual organs (antheridia). Possibly the species can spread locally by vegetative fragments detached from the moss and which can yield new shoots in suited habitats. Dispersal through animal traffic may in this connection be a factor of some importance.
In the Norwegian Red List 2010 Sphagnum troendelagicum is classified as an endangered species (EN). The largest threat against the species’ survival is probably peat land ditching and drainage. But effects of climatic changes and fluctuations may also be of importance.
To secure locations for S. troendelagicum is the species proposed as “priority species” by the Nature diversity Act § § 23 and 24 and of its regulation. The species is proposed with
ecological functional area under § 24.
In the proposed action plan for Sphagnum troendelagicum the following efforts are promoted. (1) detailed mapping of the species’ local distribution in selected localities; (2) search for new occurrences of the species through intensive and extensive investigations; (3) monitoring of the species’ occurrence and behaviour in space and time through monitoring of permanent plots at selected localities with repeated re-analyses; (4) observations of fertility;
(5) habitat studies through vegetation analyses and ecological measurements.
Del 1. Naturfaglig utredning 1.1 Innledning
Trøndertorvmasen ble beskrevet som ny for vitenskapen i 1998 av professor Kjell Ivar
Flatberg ved Vitenskapsmuseet, NTNU. I Norsk rødliste 2010 er arten vurdert til å være sterkt trua (EN). Arten er en av to endemiske mosearter for Norge. I og med at den er endemisk for Norge - den finnes bare her - så er dette også en ansvarsart for Norge. Trøndertorvmose er en myrart, og funnstedene så langt indikerer at det er middels fuktig, fattig jordvannsmyr på grunn torv i kanten av myrer som er det typiske voksestedet. I dag er trøndertorvmose bare kjent fra fem kommuner i Nord-Trøndelag, de fire Namdals-kommunene Fosnes, Grong, Høylandet og Overhalla, og dessuten fra Snåsa.
1.2 Trøndertorvmosens biologi og økologi
Fylum Bryophyta - bladmoser Klasse Sphagnopsida
Orden Sphagnales Familie Sphagnaceae Slekt Sphagnum Underslekt Cuspidata
Art Sphagnum troendelagicum Flatberg
1.2.1 Systematikk og morfologi
Trøndertorvmose ble beskrevet som en ny art for vitenskapen i 1988 fra en myrlokalitet ved Røyrtjønn i Høylandet kommune, Nord- Trøndelag (Flatberg 1988). Den nye arten ble oppdaget der i 1987. Det innsamla originalmaterialet som ligger til grunn for beskrivelsen av arten (typematerialet) er oppbevart i herbariet ved Vitenskapsmuseet, NTNU.
Figur 1. Trøndertorvmose. © Inge Hafstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
Det er 51 kjente arter i slekten torvmoser (Sphagnum) i Norge (Flatberg 2002, med tillegg av sylfidetorvmose S. venustum). Fire av disse er bare kjent fra Svalbard. De to
trøndelagsfylkene er det mest artsrike området for torvmoser ikke bare i Norge men hele Europa, og alle de 48 norske fastlandsartene er funnet voksende her. Med unntak av tre arter,
er det alle kjente europeiske arter. I verdenssammenheng utgjør Midt-Norge et ”hotspot” når det gjelder artsmangfold innenfor denne viktige, torvdannende slekten. Norge har derfor et spesielt internasjonalt ansvar for å bevare og forvalte voksesteder for mange arter i denne slekta.
Gjennom bruk av cytologiske og genetiske metoder er det i mosemiljøet ved
Vitenskapsmuseet, NTNU, påvist at trøndertorvmose er en såkalt allopolyploid art, dvs. at den har sin opprinnelse i at to nærstående arter har krysset seg med hverandre og har fått avkom med dobbelt så høyt kromosomtall som foreldreartene (se Såstad et al. 2001). Slike avkom etablerer seg noen ganger som egne, selvstendige arter som brer seg i naturen. Dette har lenge vært kjent som en viktig måte for dannelse av nye arter av blomsterplanter. Men den senere tiden har en blitt klar over at slike prosesser også er viktig i dannelsen av nye mosearter og det er påvist flere torvmosearter som er dannet på denne måten (se f. eks. Såstad et al. 2000). Det er videre funnet at foreldreartene til trøndertorvmose er dvergtorvmose Sphagnum tenellum (Brid.) Brid. og svelttorvmose S. balticum (Russ.) C.Jens. Disse har begge moseskudd med kromosomtall 19, mens trøndertorvmose har kromosomtall 38 (Såstad et al. 2001). På grunnlag av genetiske resultat fra kjøring av DNA-markører, konkluderte Stenøien et al.
(2011) med at trønderetorvmose trolig har oppstått før siste istids maksimum, og at den må ha etablert seg i Namdalsområdet etter siste istid. De slo også fast at dvergtorvmose S. tenellum er moren i krysningen som førte til artsdannelsen. Se også Stengrundet (2009).De to
foreldreartene er begge vanlige torvmoser på næringsfattig myr i Norge og Nordvest-Europa for øvrig og deler av Nord-Amerika, og de påtreffes svært vanlig voksende sammen på en og samme myrlokalitet, men uten at trøndertorvmosen er funnet utenom det kjente området i Nord-Trøndelag. Det er derfor foreløpig et mysterium at trøndertorvmosen bare er funnet i Namdalsområdet, og ikke i andre områder der de to artene vokser sammen.
Det krever god felt- og laboratorieerfaring å bestemme trøndertorvmose. I utseende og morfologiske bygningstrekk kombinerer arten egenskaper fra begge foreldreartene, men skuddene er grovere og større enn hos begge disse. Dette kan lett iakttas når de tre artene en sjelden gang påtreffes voksende sammen i felt (Fig. 3). Dette er typisk for allopolyploide torvmosearter.
Fargen på ”hodene” i skuddspissene hos trøndertorvmose er oftest farget i brunt, gult og grønt og kan variere en god del i farge i forhold til voksested og årstid (Fig. 1 og 2); generelt er hodene mørkere om høsten enn tidligere på sommeren. Sett ovenfra har hodene rette greiner med tettstilte blad som ikke er rekkestilte, og der de ytterste greinene i hodet er nokså langstrakte og gjerne ender i mørkere spisser (tydeligst om høsten, jfr. Fig. 2). Stengelen er farget lys og har store, trekanta stengelblad som er tydelig utstående. Med noe erfaring er dette en god lupekarakter for å kunne bestemme arten i felt.
Figur 2. Ren matte av trøndertorvmose med hoder sett ovenfra. © Kjell I. Flatberg.
Flatberg (2002) har feltnøkkel som viser hvordan en kan komme fram til bestemmelse av arten, og en mer detaljert beskrivelse av arten er gitt hos Flatberg (1988).
1.2.2 Habitat og levevis
Trøndertorvmose er en myrart, og funnstedene så langt indikerer at det er middels fuktig, fattig jordvannsmyr på grunn torv i kanten av myrer som er det typiske voksestedet. Men den er også sporadisk funnet på mer åpen myr og på bredden av myrtjern og langs myrbekker.
Arten vokser vanligvis i små matter eller puter, oftest sammen med andre torvmosearter. Men noen ganger opptrer den også i litt større og mer artsrene matter. Det er ikke noe som tyder på at det er noe særpreg med de myrhabitatene den er funnet voksende i, verken floristisk eller økologisk. Men mer detaljerte studier av voksestedene kan her gi annen informasjon. Men habitatnisjen den innehar synes å være nokså smal. En betingelse for at ”hybridarter” skal lykkes i å etablere seg i naturen er at de finner en ledig habitatnisje der de har et
konkurransemessig fortrinn i forhold til begge foreldreartene og andre moser.
Figur 3 Blanding av trøndertorvmose (to store hoder i midten), dvergtorvmose (fem dominerende grønne hoder) og svelttorvmose (med fire, mest brunfargede hoder). © Kjell I. Flatberg.
Kjønna formering hos torvmoser foregår gjennom dannelse av sporehus og sporer.
Sporehusene er et resultat av en befruktning, og hanlige (antheridier) og hunlige (arkegonier) kjønnsorgan dannes enten på samme moseskudd (enkjønna eller monoike arter) eller på adskilte skudd (tokjønna eller dioike arter) hos torvmosene. De fleste av de kjente
torvmoseartene er tokjønna (dioike). Sporene dannes gjennom reduksjonsdeling i sporehuset og har vindspredning. Lander de på et egnet substrat, vil de kunne vokse opp til nye
moseskudd.
En vet så langt ikke noe sikkert om den kjønna formeringen til trøndertorvmose. Den er ikke påvist med sporehus, men er funnet en gang med hannlige kjønnsorganer (antheridier). Det er derfor mulig at arten under gunstige klimatiske forhold (som en ikke kjenner) kan produsere sporehus gjennom befruktning. Flere andre norske torvmosearter opptrer også sjeldent med kjønnsorganer og sporehus, uten at en kjenner grunnen. Ukjønnet formering foregår generelt hos torvmoser gjennom at skuddfragmenter som løsner fra morplanten spres passivt. Slike fragmenter kan på egnet substrat vokse opp til nye moseplanter som er genetisk identiske med morplanten. Særlig når mosen er tørr, men også når den er fuktig, fører mekanisk berøring lett til at skuddbiter løsner. Særlig de ytterste delene av greinene i toppen av torvmoseskuddene brekker lett av om høsten, og trolig har en her en tilpasning som er rettet mot vegetativ spredning. En kan særlig se for seg at dyretråkk spiller en viktig rolle i fragmentering av
moseskudd. Slike fragmenter kan en videre tenke seg spres lokalt som vedheng til dyrenes føtter eller gjennom strømmende overflatevann under snøsmelting eller under kraftige regnskyll. I et typisk elgdistrikt som Namdalen er det ikke unaturlig å tro at denne typen vegetativ spredning kan spille en rolle for lokal spredning innenfor en lokalitet og mellom nærliggende lokaliteter, men dette gjenstår å påvise. Et påfallende trekk med forekomstsettet til trøndertorvmose synes å være at den ofte opptrer flekkvis og bare på deler av en og samme myrlokalitet. Dette kan indikere at den har dårlig spredningsevne og at kjønna formering med sporespredning av arten kan være sjeldent. Det kan derfor tenkes at trøndertorvmose bare – eller i all hovedsak - har blitt spredd/og spres vegetativt lokalt innenfor sitt kjente
utbredelsesområde med tilknytning til stedet (eller steder) der den opprinnelig har blitt etablert.
1.3 Utbredelse og bestandsutvikling
I dag er trøndertorvmose bare kjent fra fem kommuner i Nord-Trøndelag, de fire Namdals- kommunene Fosnes, Grong, Høylandet og Overhalla, og dessuten fra Snåsa. Det ligger herbariebelegg i NTNU Vitenskapsmuseets herbarium (TRH) fra ni områder. De kjente lokalitetene ligger i all hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998).
Arten er etter oppdagelsen for over 25 år siden bevisst ettersøkt på et stort antall tilsvarende myrlokaliteter andre steder både i Trøndelag, øvrige Skandinavia og Nord-Amerika, men uten at den er funnet. Heller ikke gjennomgang av materiale oppbevart i vitenskapelige herbarier har gitt andre funnsteder. Med nåværende kunnskap om utbredelsen opptrer derfor
trøndertorvmose som en endemisk art for Midt-Norge med et tilsynelatende begrenset utbredelsesområde konsentrert omkring Namdalen i Nord-Trøndelag. Også innenfor dette området er det oppsøkt mange myrer uten at arten er funnet. Det er likevel sannsynlig at flere ny lokaliteter vil bli påvist i Namdalsområdet ved mer inngående undersøkelser. En kjenner i tillegg bare til en endemisk moseart for Norge, nemlig hårblomstermose Schistidium bryhnii Blom.
Det har ikke blitt gjennomført undersøkelser som kan si noe om hvordan bestandsutviklingen for trøndertorvmose har vært på de kjente voksestedene. Men to observasjoner er interessante.
Ved besøk på den kjente myrlokaliteten i Fosnes sommeren 2007 ble det bare funnet noen ytterst få småflekker av arten, mens det var rimelig mye av den på samme sted da den første gang ble funnet der i 1996. Det kan tyde på at arten på denne lokaliteten har gått tilbake i løpet av en tiårsperiode, men dette kan ikke objektivt bekreftes. I 1994 ble trøndertorvmose
Kjente lokaliteter med trøndertorvmose:
Fosnes kommune: en kjent forekomst (vest for Halsen)
Grong kommune: flere spredde forekomster i et avgrenset område i Biskoplifjellet
Høylandet kommune: Kjent fra noen få steder ved Stor-Grønningen, Røyrtjønn, Tyllhaugen og Elgsjøen.
Overhalla kommune: To kjente forekomster (sør for Svalia, Olsørenmyra).
Snåsa kommune: En lokalitet sør for Jørstadseter.
Nærmere opplysninger om funnstedene kan en finne på http://artkart.artsdatabanken.no
funnet sparsomt ved et lite myrtjern (Haugåstjønna) øst for Storgrønningen i Høylandet. Her er arten ikke gjenfunnet de siste årene, og den kan være utgått.
I Norsk Rødliste 2010 er trøndertorvmose klassifisert som sterkt trua (EN)
Kriteriet som er brukt for rødlisting av arten er C2a(i), som da går på pågående reduksjon, liten populasjon og få individer i delpopulasjoner.
1.4 Påvirkningsfaktorer - årsaker til tilbakegang
En har som nevnt ovenfor ingen helt sikre holdepunkter for at trøndertorvmose er i tilbakegang, eventuelt har gått ut på noen av sine kjente voksesteder.
Figur 4. Tråkk i trøndertorvmoselokalitet. © Inge Hafstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
Generelt har det foregått mye myrgrøfting og våtmarksdrenering i Namdalen, og det er nærliggende å tro at denne virksomheten også har ødelagt egnede lokaliteter med forekomst av trøndertorvmose. Men dette kan ikke påvises. De kjente forekomstene av arten i
Biskoplifjellet i Grong ligger delvis innenfor alpintraseen i bratt myr. Hvordan dette har påvirket og påvirker forekomstene av trøndertorvmose er ukjent og bør følges opp med overvåking.
Med nåværende kunnskap er videre oppgrøfting av myr den største trusselfaktoren for
trøndertorvmose. Effekter av pågående klimaendringer er usikre, men kan kanskje predikeres med bedre kunnskap om artens biologiske egenskaper og økologiske krav. De kjente
forekomstene av arten ligger i områder som er lite påvirket av langtransporterte
luftforurensninger og sur nedbør, og kjerneområdet for artens kjente utbredelse omkring Storgrønningen var på 1980-tallet tiltenkt en rolle som lite påvirket referanseområde i forskning omkring effekter av sur nedbør.
Del 2. Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering 2.1 Prosess og saksgang
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk i 2009 i oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide en handlingsplan for trøndertorvmose. Professor Kjell Ivar Flatberg, NTNU Vitenskapsmuseet, utarbeidet det naturfaglige grunnlaget til handlingsplanen. Et utkast til handlingsplan ble i 2009 sendt på høring til alle berørte grunneiere og kommuner. Det kom inn sju høringsuttalelser. Grong kommune foreslo involvering av berørte grunneiere og kommuner som et eget tiltak i handlingsplanen. I 2011 fikk fylkesmannen i oppdrag å utarbeide et faggrunnlag for arten, med tanke på å fremme arten som kandidat til å bli en prioritert art etter naturmangfoldloven. Del 1 og 3 av faggrunnlaget bygger i all hovedsak på handlingsplanen, mens del 2 er ny.
Faggrunnlaget ble i 2011 forelagt Rådgivende utvalg for trua arter, der berørte
sektormyndigheter og interesseorganisasjoner er representert. Statens landbruksforvaltning (SLF) omtale av egne virkemidler og merknader til faggrunnlaget er innarbeidet i del 2. Disse daterer seg fra desember 2011.Omtalen av virkemidler har blitt oppdatert av Miljødirektoratet etter det.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har sammen med professor Kjell Ivar Flatberg vært på befaring til alle lokalitetene. Grunneiere og berørte kommuner har blitt orientert og grunneiere har også deltatt på befaringer.
2.2 Iverksatte tiltak
Handlingsplanen for trøndertorvmose har vært fulgt opp i årene 2010-2013. Det vises her til de tiltakene som er omtalt i del 3 i faggrunnlaget. Utover dette har det ikke vært iverksatt noen forvaltningmessige tiltak som sikrer leveområdene til trøndertorvmose. Gjennom arbeidet med faggrunnlaget er den sterkt trua arten rimelig bra kartlagt, men det kan ikke utelukkes at arten kan dukke opp flere steder. Det kreves spesialistkompetanse for å bestemme arten i felt.
2.3 Naturmangfoldloven (eksisterende virkemidler)
Formålet med lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) er at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk, og loven inneholder en rekke forskjellige virkemidler for å stanse tap av biologisk mangfold.
2.3.1. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Forvaltningsmålet for arter (§ 5) er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet skal nås ved bruk av virkemidler i naturmangfoldloven eller annen lovgivning.
Paragraf 6 fastsetteren at den enkelte (enkeltpersoner, foretak og det offentlige) skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene for naturtyper og arter i §§ 4 og 5. Aktsomhetsplikten gjelder ved alle tiltak som berører miljø, men ikke for aktiviteter som utføres i samsvar med offentlig
tillatelse. I § 6 ligger en plikt til å søke å gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli skadelidende, og det vil forventes mer av profesjonelle aktører enn av private.
Aktsomhetsplikten kan innebære at tiltakshaver må avstå fra et tiltak eller gjennomføre det på en særskilt måte. I vurderingen av hva som er «rimelig» å gjøre for å unngå skade på
naturmangfoldet, må man bl.a. se hen til hvilke miljøverdier som kan bli skadelidende og hvilken skade de kan bli påført. Dette må vurderes opp mot bl.a. samfunnsnytten av det aktuelle tiltaket og hvilke handlingsalternativer som finnes.
Paragraf 7 knesetter en plikt for forvaltningen til å legge miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og til å synliggjøre vurderingen og vektleggingen av disse prinsippene i beslutningene. Disse prinsippene er kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, prinsippene om
økosystemtilnærming og samlet belastning, at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Miljødirektoratets vurdering
De miljørettslige prinsippene og forvaltningsmålet for arter får betydning ved all offentlig myndighetsutøving som berører trøndertorvmose, og vil komme til anvendelse i forbindelse med at det fattes beslutninger etter nml. og annet regelverk. At prinsippene er retningslinjer betyr at de er hensyn som skal anvendes i den enkelte sak, ikke at de alltid vil avgjøre utfallet av en sak. Anvendelse av prinsippene vil dermed ikke nødvendigvis medføre at en avgjørelse vil bli fordelaktig for trøndertorvmose. Prinsippene vil ikke komme til anvendelse i
forbindelse med tiltak som ikke krever tillatelse.
Aktsomhetsplikten i § 6 vil gjelde ved aktiviteter som kan utføres uten tillatelse fra det offentlige, men som kan skade arten trøndertorvmose. Plikten inneholder imidlertid en rimelighetsbegrensning mht. hva som skal gjøres for å unngå skade på naturmangfoldet, og overtredelser av plikten kan ikke straffes.
Bruk av miljøprinsippene og aktsomhetsplikten alene, vil etter direktoratets syn i liten grad kunne sikre en sterk truet art som trøndertorvmose.
2.3.2 Uttak av planter og sopp
Etter naturmangfoldloven § 15 andre ledd er høsting og annet uttak av viltlevende planter, herunder mose, og sopp, tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden.
Om tiltaket truer bestanden må bl.a. vurderes ut fra den generelle bestandsstatusen til arten, bl.a. basert på Norsk rødliste for arter 2010, og omfanget av tiltaket. Nml. § 15 er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i nml. § 6. Adgangen til uttak etter § 15 andre ledd kan begrenses bl.a.
gjennom forskrift eller enkeltvedtak i medhold av § 21 tredje ledd.
Miljødirektoratets vurdering
«Høsting og annet uttak» er ingen viktig trusselfaktor mot trøndertorvmose. For å sikre arten mot andre trusselfaktorer, slik som oppdyrking, er det derfor behov for beskyttelsestiltak som favner videre enn forvaltningsprinsippet i § 15 andre ledd gjør.
Et rent høstingsforbud etter § 21 tredje ledd vil etter Miljødirektoratets syn heller ikke være tilstrekkelig for å sikre arten og dermed oppnå forvaltningsmålet, da dette ikke vil beskytte arten mot skade eller ødeleggelse som ikke skyldes direkte uttak.
2.4 Plan og bygningsloven
Plan- og bygningsloven (pbl.) er en sektorovergripende lov som skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av arealer. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling og at ulike interesser og hensyn blir ivaretatt i beslutningsprosessene.
Når det gjelder kommunal planlegging, så krever pbl at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som skal inneholde en samfunnsdel og en arealdel (arealplan), jf. pbl kapittel 11. Arealplanen, som er bindende for nye tiltak og utvidelse av eksisterende tiltak, skal angi hovedtrekk i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak som kan settes i verk og hvilke hensyn som må ivaretas ved arealdisponeringen.
Arealformålene landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) og grønnstruktur, er arealformål som kan brukes bl.a. for å ivareta naturverdier. Kommunen kan også vedta hensynssoner med bestemmelser og retningslinjer for virksomhet og aktivitet i sonen, jf. pbl.
§ 11-8. I hensynssoner kan det bli gitt retningslinjer for hvilke hensyn det skal legges vekt på etter annen lovgiving der kommunen har forvaltningsmyndighet, for eksempel ved behandling av søknader om løyve til nydyrking etter forskrift om nydyrking.
Kommunen kan videre, uavhengig av arealformål, vedta bestemmelser til arealplanen om bl.a.
miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur samt krav om reguleringsplan.
Etter § 12-1 skal det utarbeides reguleringsplan bl.a ved gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø. I reguleringsplanen kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser bl.a. til ivaretakelse av naturmangfold. Etter pbl. § 12-7 nr. 6 kan kommunen fastsette bestemmelser i reguleringsplaner for å sikre truete og verdifulle naturtyper.
I pbl. § 4-2 og kapittel 14 er det fastsatt regler om konsekvensutredning, blant annet for reguleringsplaner og tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder naturmangfold. Hvilke tiltak som omfattes, og hva utredningen skal inneholde, er fastsatt i egen forskrift om konsekvensutredninger.
Etter pbl. § 20-1 er vesentlige terrenginngrep, slik som masseuttak, løyvepliktige.
Planarbeidet i kommunen er underlagt omfattende krav til prosess og deltagelse som skal sikre at alle berørte interesser blir hørt. Planforslag kan angripes ved innsigelsesinstituttet, jf.
pbl. §§ 5-4 til 5-6.
Miljødirektoratets vurdering
Pbl. sikrer for det første en bred medvirkning før avgjørelser om arealbruk fattes, og kravene til reguleringsplan og konsekvensutredning ved tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger vil i stor grad sikre at truet, verdifullt og kjent naturmangfold blir vurdert i planprosessen. For det andre gis kommunene virkemidler til å sikre viktige naturmangfoldverdier, også i områder som besluttes disponert til utbyggings-/industri- og andre formål som kan komme i konflikt med disse verdiene.
I utgangspunktet har kommuner gode muligheter til å ivareta naturmangfoldhensyn i arealplanleggingen etter pbl. Forutsetningen er imidlertid at kommunen velger å prioritere miljøhensyn foran andre samfunnshensyn i sin arealdisponering, og at de fastholder denne prioriteringen over lang tid. Bruk av pbl – i kombinasjon med bruk av naturmangfoldlovens prinsipper i §§ 8-12– vil etter Miljødirektoratets syn ikke i tilstrekkelig grad sikre en sterkt
trua art som trøndertorvmose. For denne arten er det behov for en strengere og mer langsiktig beskyttelse.
2.5 Skogbrukssektorens virkemidler 2.5.1 Skogbruksloven
Skogbruksloven (lov av 27. mai 2005 nr. 31) har som formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene, sikre det biologiske mangfoldet, hensynet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Skogeier har etter loven forvalteransvaret og skal sørge for at alle tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med lov og forskrift. Det følger også av loven at skogeier skal ha oversikt over miljøverdiene i egen skog og ta hensyn til disse. Hvis kommunen gjennom sitt tilsyn registrerer at en skogeier utfører et tiltak som kan få uheldige virkninger for miljøverdiene, kan kommunen nekte tiltaket eller sette vilkår for gjennomføringen. Dersom det er gjennomført tiltak som er i strid med Forskrift om
berekraftig skogbruk kan kommunen pålegge opprettende tiltak. Brudd på enkelte av
skogbrukslovens bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, kan straffes med bøter eller fengselsstraff i inntil ett år. Det kan også pålegges tvangsmulkt for å sikre at skogbruksloven eller vedtak fattet med hjemmel i loven blir gjennomført.
2.5.2 Forskrift om berekraftig skogbruk
Formålet med bærekraftforskriften er å fremme et bærekraftig skogbruk som sikrer
miljøverdiene i skogen. Forskriften pålegger skogeier å ta miljøhensyn og stiller en rekke krav om hvordan dette skal gjøres. Blant annet sier forskriften at som hovedregel må
miljøregistrering være foretatt før hogst, og at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper må tas vare på i samsvar med Levende Skog. Forskriften inneholder bl.a. følgende
bestemmelser (jf § 5): ”Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. […] Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode.” Brudd på bærekraftforskriften kan gi grunnlag for fastsettelse av tvangsmulkt og utløse straffeansvar.
2.6 Jordbrukssektorens virkemidler
2.6.1 Jordlova
Jordlova (lov av 12.5.1995 nr 23) har blant annet til formål å legge forholdene slik til rette at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. I formålsbestemmelsen er det sagt at en samfunnsgagnlig bruk
innebærer at man tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Det fastslås at forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig, og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter.
Jordlova § 10 regulerer uttak av myr, hvorpå det kreves at det skal ligge igjen et forsvarlig torv- eller jordlag etter uttak. Myrarealet skal settes i stand igjen ut fra hensynet til etterbruken av arealet til landbruksformål og naturvern.
2.6.2 Forskrift om nydyrking
Forskrift om nydyrking av 2.5.1997 nr 423 trådte i kraft 15.5.1997. I § 1 sies at formålet med forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og
kulturlandskap. Det skal blant annet legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk
mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen, jf. forskriften § 4.
Nydyrkingsforskriften § 5 sier videre at det ved avgjørelsen skal legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. I skjemaet for søknader om tillatelse til nydyrking, som er revidert per 4.2.2013, skal søker oppgi om det er registrert natur- eller kulturlandskapsverdier på eiendommen.
Landbruks- og matdepartementet sendte forslag om endringer av nydyrkingsforskriften på høring mars 2010. Endringsforslaget gikk blant annet ut på å forby nydyrking av myr.
Forslaget har vært på høring, men er ikke ferdig behandlet av departementet.
Statens landbruksforvaltnings vurdering
Grøfting og drenering av myr fremholdes i faggrunnlaget som den største trussel mot artens overlevelse.
Skogbruksloven m/forskrifter inneholder bestemmelser om at nygrøfting av myr med sikte på skogproduksjon ikke er tillatt. Jordloven m/forskrifter inneholder bestemmelser om at sjeldne miljøverdier skal tillegges særlig vekt ved kommunal behandling av søknad om nydyrking, inkl. nydyrking som berører myrområder. Et forslag til revidert forskrift om nydyrking inneholder bestemmelser som forbyr nydyrking på myr. Forslaget ble sendt på høring våren 2010.
Etter beskrivelsene i kapittel 1.3 kan det virke som at omdisponering av areal til ulike
utbyggingsformål og nedbygging en mer sentral og reell trussel mot arten enn tiltak knyttet til landbruk. I faggrunnlaget fremgår det at trøndertorvmose har få lokaliteter og at alle er knyttet til myr. Arten befinner seg innenfor et geografisk avgrenset område, og er med nåværende kunnskap ansett som endemisk for Nord-Trøndelag.
I forhold til skogbruksinteressene inneholder eksisterende lovverk bestemmelser som forbyr nygrøfting av myr med tanke på skogproduksjon. SLF mener at det forvaltningssystemet som er etablert etter skogbruksloven i svært stor grad vil kunne ivareta trøndertorv-moselokaliteter i skog, og sikre arten mot eventuell negativ påvirkning fra skogsektoren.
Eksisterende lovverk inneholder i dag ikke forbud mot nydyrking av myr til jordbruksproduksjon. Tillatelse til nydyrking er imidlertid underlagt kommunal
saksbehandling. Kommunene skal i sin behandling ta hensyn til om viktige naturverdier blir berørt, og de må legge naturmangfoldslovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Kommunenes årlige rapportering til staten (KOSTRA) viser imidlertid at det årlig innvilges søknader om nydyrking av biologisk viktige områder (A- og B-områder, jf. Naturbase).
(SLF presiserer i sin uttalelse at de ikke tar stilling til om trøndertorvmose bør prioriteres eller ikke gjennom egen forskrift.)
Miljødirektoratets vurdering
I forskrift om berekraftig skogbruk (§5) er det et forbud mot nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon. I nydyrkingsforskriften i jordlova skal det også tas hensyn til miljøverdier. Eksisterende lovverk inneholder i dag imidlertid ikke forbud mot nydyrking av myr til jordbruksproduksjon. Det er kommunen som gir tillatelse til nydyrking. Kommunene skal ta hensyn til om viktige naturkvaliteter blir berørt. Men, som SLF bemerker i sin
kommentar, innvilges det årlig søknader om nydyrking som berører viktige naturverdier (A og B-områder i Naturbase). KOSTRA-rapportering på landbruk for 2012 og 2011 viser at det svært sjelden gis avslag på søknader om nydyrking. Godkjent nydyrket areal registrert som A- eller B- område for biologisk mangfold var i 2012 på hhv. 105 daa (A) og 419 daa (B).1 Dette betyr at det ikke alltid blir lagt avgjørende vekt på hensynet til naturmangfoldet i forbindelse med behandling av søknader etter forskrift om nydyrking, til tross for føringene i § 5 om at det skal legges «særlig vekt» på hvilke virkninger tiltaket kan få for natur- og
kulturlandskapsverdiene. Dette kan forklares med at hensynet til styrking av driftsgrunnlaget og sikring av driftsmessige gode løsninger er hensyn som forskrift om nydyrking også skal ivareta, jf. §§ 1 og 5. Dette betyr imidlertid at forskriften ikke er et tilstrekkelig virkemiddel om en skal sikre en så spesiell og fåtallig art som trøndertorvmose mot negativ påvirkning fra nydyrking.
2.6 Naturmangfoldloven (nye virkemidler) 2.6.1 Utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven § 52 åpner for å velge ut naturtyper gjennom forskrift. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om
a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer i § 4,
b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter,
c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen.
Reglene om utvalgte naturtyper har karakter av bindende retningslinjer for bærekraftig bruk.
Når en naturtype er utvalgt skal det ved ved alle beslutninger etter plan- og bygningsloven og ulike sektorlover som kan berøre forekomster av utvalgte naturtyper, tas særskilt hensyn til disse slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Det lovpålagte hensynskravet har betydning for spørsmål om lokalisering, om inngrep i forekomsten, og om vilkår for tiltaket. Det er særskilte regler i §§ 54 og 55 for utvelgingens betydning for jord- og skogbrukstiltak som ikke krever tillatelse. Det skal også tas særskilt hensyn til en utvalgt naturtype ved utøving av aktsomhetsplikten etter nml. § 6.
Reglene er generelle, det vil si at de ikke angir konkrete, geografisk avgrensede enkeltområder.
Miljødirektoratets vurdering
Trøndertorvmose er ikke knyttet til en spesiell myrtype og det vil dermed være vanskelig å finne en naturtype som ”treffer” presist de aktuelle lokalitetene der den finnes. At en
naturtype er utvalgt innebærer heller ikke noe eksplisitt forbud mot uttak eller annen skadelig aktivitet, eller noen plikt for kommuner til å ivareta naturtypen og den/de trua artene i sin arealplanlegging. Av denne grunn er virkemiddelet utvalgt naturtype ikke et egnet
virkemiddel for bevaring av en sterkt trua art som trøndertorvmose.
1 Mindre nedbygging av dyrka jord: https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-
jordvern/kostra/mindre-nedbygging-av-dyrka-jord og KOSTRA landbruk – en vurdering av rapporteringen for 2011 (Rapport nr. 21/2012 Statens landbruksforvaltning): https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/areal- og-jordvern/kostra/Fortsatt+h%C3%B8y+omdisponering+av+de+beste+jordbruksarealene.19654.cms
2.6.2 Områdevern
Etter naturmangfoldloven kapittel V i kan områder vernes bl.a. for å bevare arter og genetisk mangfold, jf. § 33 første ledd bokstav b. Som biotopvernområde kan vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere bestemte arter, jf. § 38. Som naturreservat kan en verne områder som bl.a. inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, jf. § 37. Forskriften for det enkelte verneområdet kan utformes slik at hensynet til bestemte arter ivaretas samtidig som aktiviteter som ikke skader disse artene kan fortsette.
Nødvendig skjøtsel kan også hjemles i verneforskriften.
Miljødirektoratets vurdering
Ingen av dagens lokaliteter med trøndertorvmose befinner seg i verneområder. Det kan dermed spørres om områdevern kan være et egnet virkemiddel for å sikre disse lokalitetene.
For å ivareta en sterkt trua art som trøndertorvmose er det behov for å sikre alle lokaliteter med arten. En sikring av alle forekomster, for eksempel som biotopvernområder, vil innebære at flere og relativt små områder må vernes gjennom egne verneprosesser. Dette framstår etter Miljødirektoratets syn som lite hensiktsmessig og uforholdsmessig ressurskrevende når man har andre virkemidler for generell sikring av arter og deres økologiske funksjonsområder.
Eventuelle nye lokaliteter med arten vil dessuten ikke bli fanget opp av eksisterende områdevern.
2.6.3 Prioriterte arter
Etter nml. §§ 23 og 24 kan en art utpekes som prioritert art. Dette innebærer at arten får et særskilt vern utover det generelle forvaltningsmålet for arter i § 5 og forvaltningsprinsippet i § 18 andre ledd. Loven angir tre kriterier som det skal legges vesentlig vekt på ved vurderingen av om en art skal bli prioritert:
a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5 første ledd.
b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge.
c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.
En art trenger ikke å oppfylle alle kriteriene for at den skal bli prioritert. Ved valg av arter vektlegges det imidlertid om flere av lovens kriterier for prioritering gjør seg gjeldende for den aktuelle arten. Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer ikke dette nødvendigvis at arten bør få status som prioritert. Det skal gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. nml. § 8, vektlegging av andre samfunnshensyn,
tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten.
Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn virkemiddelet prioriterte arter. Dersom arter kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne
virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør disse virkemidlene benyttes.
Nml. § 24 første ledd bokstav a til c skisserer fire tiltak som kan iverksettes for å beskytte prioriterte arter:
a) Forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse
b) Bestemmelse om at reglene i §§ 15 til 22 bare gjelder så langt det følger av forskriften c) Regler om beskyttelse av visse typer økologiske funksjonsområder av mindre omfang d) Krav om å klarlegge følger av planlagte inngrep i funksjonsområder
Å gi regler om økologiske funksjonsområder innebærer beskyttelse av områder som arten er særlig avhengig av i deler av eller i hele sin livssyklus. Regler om økologiske
funksjonsområder er regler om bærekraftig bruk, i motsetning til reglene som setter forbud mot uttak, skade og ødeleggelse.
Det vil bli utarbeidet handlingsplaner for alle prioriterte arter, som bl.a. inneholder tiltak som skal bidra til å ta vare på arten. Det er opprettet en egen tilskuddsordning for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til gjennomføring av aktiv skjøtsel og andre typer tiltak som bidrar til å ivareta eller gjenopprette leveområder for prioriterte arter. Forskriften kan dessuten gi regler om skjøtselstiltak i samsvar med nml. § 47 når dette er nødvendig for å sikre bevaring av arten.
En prioritering vil omfatte alle forekomstene av arten, også hittil ukjente forekomster.
Miljødirektoratets vurdering
Trøndertorvmose er i Norsk Rødliste 2010 klassifisert som sterkt trua (EN). Kriteriet som er brukt for rødlisting av arten er C2a(i), som går på pågående reduksjon, liten populasjon og få individer i delpopulasjoner. Dette betyr at arten har en bestandssituasjon og –utvikling som er i strid med forvaltningsmålet i nml. § 5 første ledd, og at arten oppfyller kriteriet i nml. § 23 første ledd bokstav a.
Arten er dessuten en endemisk moseart i Norge og dermed en ansvarsart for Norge, noe som gjør at vi har en spesiell forpliktelse til å ta vare på den. Kriteriet i nml. § 23 første ledd bokstav b er dermed oppfylt for denne arten.
Det er ingen folkerettslige forpliktelser knyttet til bevaring av denne arten spesielt; kriteriet i nml. § 23 første ledd bokstav c er dermed ikke oppfylt.
Utpeking av trøndertorvmose som prioritert art med økologisk funksjonsområde vil etter Miljødirektoratets vurdering være et godt virkemiddel for å ta vare på arten. Dette vil sikre de få forekomstene av arten som finnes mot aktuelle trusler, både inngrep som ødelegger
voksestedet direkte og aktivitet som forstyrrer den naturlige økologien på voksestedet.
Samtidig åpner virkemiddelet for tilpasset, igangværende bruk av områdene som ikke påvirker arten negativt. Med prioriteringen følger også en handlingsplan for arten, med forslag til tiltak for å ivareta forekomstene. En prioritering av arten åpner for at det kan søkes om midler bl.a. til tiltak som kan bidra til å ivareta arten. Eventuelle nye forekomster som blir avdekket vil bli omfattet av ordningen.
2.7 Konklusjon - juridiske og økonomiske virkemidler 2.7.1 Samlet vurdering av eksisterende og nye virkemiddel
Gjennomgangen ovenfor har vist at eksisterende virkemidler på flere måter kan bidra til å ta vare på forekomstene av trøndertorvmose. Det er imidlertid Miljødirektoratets vurdering av disse virkemidlene ikke er tilstrekkelige for å sikre at arten forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder i tråd med forvaltningsmålet i
naturmangfoldloven § 5. Plan- og bygningsloven kan bidra til at enkeltlokaliteter blir sikret mot nedbygging, men gir ikke arten den vidtfavnende og varige beskyttelsen den er avhengig av for å overleve på lang sikt. Videre oppgrøfting av myr er som nevnt den største
trusselfaktoren for trøndertorvmose. Nydyrkingsforskriften er imidletid ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å beskytte en så spesiell og fåtallig art som trøndertorvmose mot denne trusselfaktoren fordi hensynet til driftsmessige gode løsninger kan bli avgjørende i den enkelte sak, selv om tiltaket berører sjeldne miljøverdier. Aktsomhetsplikten i nml. § 6 vil komme inn i forbindelse med aktivitet som utføres uten tillatelse fra offentlig myndighet, men vil ikke alene kunne sikre alle artens lokaliteter mot negative effekter av aktivitet som ikke krever tillatelse.Gjennomgangen har også vist at virkemidlene utvalgt naturtype og
områdevern ikke er hensiktsmessige for å sikre trøndertorvmose generelt.
For en sterkt trua art som trøndertorvmose er det svært lite å gå på før arten utryddes fra Norge. Det er behov for et virkemiddel som forbyr alle former for inngrep eller tiltak som kan skade dens forekomster. Sett i lys av artens status som sterkt trua og at den er endemisk for Norge, det samlede bildet av negative påvirkningsfaktorer og de aktuelle juridiske
virkemidlene man disponerer, er det Miljødirektoratets vurdering at prioritering av arten med økologisk funksjonsområde vil være det mest hensiktsmessige og effektive virkemiddelet for å ta vare på trøndertorvmose. Bruk av virkemiddelet prioritert art vil innebære langsiktig sikring av alle lokalitetene med arten mot inngrep som enten ødelegger voksestedet direkte, eller som forstyrrer vannbalansen på voksestedet. Prioritering vil med stor grad av
sannsynlighet bidra til en positiv utvikling for arten, og dermed til oppnåelse av
forvaltningsmålet for arten i naturmangfoldloven § 5. Vesentlig i denne sammenheng er handlingsplanen for arten, og tilskuddsordningen for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, som gir mulighet for grunneiere og andre til å søke om tilskudd for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å ivareta arten.
2.7.2 Vurdering av miljøprinsippene i nml. §§ 8-12
For trøndertorvmosen må kunnskapsgrunnlaget sies å være godt. Gjennom arbeidene til professor Flatberg ved NTNU er arten svært godt undersøkt og utbredelsen godt kjent. Dette kunnskapsgrunnlaget er det redegjort for i del 1, som omtaler vitenskapelig kunnskap om bestandssituasjon, utbredelse og de viktigste påvirkningsfaktorer og effekten av påvirkninger.
Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Miljødirektoratets syn i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven § 8. Siden kunnskapsgrunnlaget oppfyller kravene i nml. § 8, har det ikke blitt lagt vekt på føre var-prinsippet i forbindelse med selve forslaget om å prioritere arten, jf. nml. § 9.
Det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har vært sentralt ved utformingen av forslaget til forskrift. Her har også kunnskap om eksisterende og framtidige trusler mot arten, jf. nml § 10, vært sentralt. Artens status som sterkt trua og de aktuelle negative påvirkningsfaktorene for arten gjør at det foreslås et forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av forekomster av trøndertorvmose, hvor grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, tråkk, nydyrking, utfylling og lagring av masser samt vegbygging, nevnes som ødeleggelse.
Miljødirektoratet foreslår at forbudet mot ødeleggelse i § 3 retter seg mot handlinger som kan skade eller forringe forekomster av arten, ikke individer av arten, som er ordlyden i de allerede vedtatte forskriftene om prioriterte arter. Denne justeringen skal ikke forstås som en endring av beskyttelsesnivået i § 3, men er gjort for å bringe terminologien i forskrifter som omhandler planter og kryptogamer mer i overensstemmelse med biologifaglig terminologi for disse artsgruppene.
Trøndertorvmose har et meget begrenset forekomstareal, og for å oppnå forvaltningsmålet for arten er det etter Miljødirektoratets syn nødvendig å opprette økologiske funksjonsområder
for lokaliteter med arten. Det økologiske funksjonsområde, definert til artens leveområde, vil være artens voksested med en begrenset sone rundt. I det økologiske funksjonsområdet vil bruk som tar hensyn til artens leveområder være tillatt. Når det gjelder restriksjonsnivået i det økologiske funksjonsområdet, foreslås det et forbud mot grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, nydyrking, utfylling og lagring av masser, vegbygging samt andre former for nedbygging. De økologiske funksjonsområdene for de enkelte forekomstene er arrondert av Fylkesmannen og er vedlagt dette faggrunnlaget. En prioritering av
trøndertorvmose vil legge til rette for faglig forsvarlig skjøtsel av arten i tråd med nml. § 12 om miljøforsvarlige teknikker.
Trøndertorvmosen foreslås på denne bakgrunn som prioritert art med økologiske
funksjonsområder. Forslag til forskrift finnes i vedlegget. Forslag til handlingsplan for arten foreligger i del 3.
2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser
2.8.1 Konsekvenser for grunneiere og andre rettighetshavere
Trøndertorvmose er en art som bare er kjent fra fem kommuner i Nord-Trøndelag. Arten har få lokaliteter og alle er på myr.Det ansees å være lite næringsinteresser knyttet til disse lokalitetene. Arealene er i liten grad i aktivt bruk. Eventuelle næringsinteresser vil i hovedsak være knyttet til eventuell oppdyrking for jordbruksformål. Så vidt en har brakt i erfaring så langt, er ikke slike interesser kommet fram. På denne bakgrunn er det Miljødirektoratets vurdering at en prioritering av arten vil få svært små konsekvenser for grunneiere og andre rettighetshavere, både når det gjelder eksisterende og framtidig bruk.
For nye tiltak som kan komme i strid med forbudene i forskriften, må tiltakshaver innrette virksomheten/tiltakene slik at de ikke strider mot forbudene i forskriften. Når det gjelder nydyrking, så ligger det allerede innenfor landbruksmyndighetenes handlingsrom å kunne avslå en søknad om nydyrking av hensyn til sjeldne miljøverdier. Begrensninger på slik utnyttelse ligger derfor innenfor hva som er påregnelig allerede i dag.
Bestemmelsene om økologiske funksjonsområder fastsetter at de hensyn som blir pålagt ikke må medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Direktoratet legger, på bakgrunn av det som er skrevet ovenfor, til grunn at forslaget ikke vil føre til en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Grunneier og Fylkesmannen kan inngå avtale om bruken av de økologiske funksjonsområdene for arten, og på den måten få fastsatt nærmere rammer for bruken i disse områdene.
Dersom trøndertorvmose får status som prioritert art, vil grunneierne kunne søke om tilskudd til ulike tiltak som bidrar til å ta vare på arten. På lokaliteter der skjøtsel er aktuelt bør dette skje i samråd med grunneiere.
Arten må anses å være godt kartlagt. Grunneiere og andre rettighetshavere som har
forekomster av prioriterte arter på eiendommen skal bli orientert om dette av Fylkesmannen.
2.8.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltninga
Fylkesmannen foreslås som forvaltningsmyndighet etter forskriften om trøndertorvmose som prioritert art.
Fylkesmannen skal informere kommuner og rettighetshavere om ordningen. Når en art er en prioritert art etter naturmangfoldloven skal Fylkesmannen informere gjennom annonsering i
lokalpressen e.l., og så langt som mulig, i samarbeid med kommunen, gi informasjon direkte til grunneiere som har kjente prioriterte arter og økologiske funksjonsområder på sin eiendom.
Informasjon skal også gis i de tilfeller det dokumenteres nye forekomster av arten.
Fylkesmannen har en informasjonsplikt overfor kommuner og rettighetshavere om ordningen.
Når en art er utpekt som prioritert art, skal fylkesmannen informere gjennom annonsering i lokalpressen eller lignende, og så langt det er mulig, i samarbeid med kommunen, gi informasjon direkte til grunneiere og andre rettighetshavere som har forekomster av
trøndertorvmose på sin eiendom. Informasjon skal også gis i de tilfeller det dokumenteres nye forekomster av arten.
Fylkesmannen vil måtte avsette noen ressurser for å nå ut med informasjon om arten og tilskuddsordningen, og til nødvendig dialog med kommuner, grunneiere, tiltakshavere og andre aktører i lokalmiljøet om hvilke aktiviteter som kan finne sted i områder med arten. Det vil også være behov for å følge opp handlingsplanen, dispensasjons- og klagesaker og
Naturbase. Miljødirektoratet vil også måtte sette av ressurser til slike oppgaver. Det vil være Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som vil ha ansvaret for å følge opp handlingsplanen.
En prioritering av arten antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene, men det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor Fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneierne og rettighetshaverne som har
trøndertorvmose på sin eiendom.
Ordningen antas ikke å få vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre sektormyndigheter.
Del 3. Handlingsplan
Målsettingen er å sikre overlevelse av trøndertorvmose på lang sikt innenfor artens naturlige utbredelse. Handlingsplanen i dette faggrunnlaget har oppstartsår 2014, men det har vært arbeidet med denne i flere år tidligere. Det er gjennomført registreringer, befaringer med grunneiere og det har vært gjort genetiske undersøkelser. De genetiske undersøkelsene har gitt ny kunnskap om artsdannelse og innvandring.
3.1 Tiltaksplan
Som nevnt kjenner en ikke årsakene til at trøndertorvmose tilsynelatende er begrenset i sin utbredelse til det aktuelle området i Nord-Trøndelag. Det kan ha biologiske årsaker knyttet til selve artsdannelsen og historiske årsaker knyttet til innvandring og etablering etter siste istid.
Det kan skyldes klimatiske og økologiske forhold at hybridarten i dette området har maktet å skaffe seg en habitatnisje der den i dag kan overleve i konkurranse med andre torvmosearter.
Dette kan være en smal og sensitiv nisje der arten lett påvirkes av klimatiske svingninger og særlig ekstremer, f. eks. sommertørke. Det er derfor viktig at en har jevnlig overvåking av denne arten over mange år for å fange opp mulige effekter av klimatisk variasjon. En foreslår derfor at undersøkelsene og overvåkingen i første omgang strekker seg over perioden 2013- 2022. Fastrutene reanalyseres annethvert år i denne perioden og dette arbeidet kombineres med fertilitetsobservasjoner Resultatene analyseres og bearbeides statistisk/numerisk. I et bevarings- og forvaltningsmessig perspektiv er det også viktig at en får bedre kunnskap om artens utbredelse og forekomstsett og habitatkrav/preferanser.
Oppsummert kan en liste opp de ulike tiltakene en ønsker å sette i gang under følgende overskrifter:
A: Mer detaljert kartlegging av forekomster på kjente lokaliteter
B: Søk etter nye lokaliteter/forekomster (intensive og ekstensive undersøkelser) C: Overvåking fastruter (utlegging analyse/reanalyse)
D: Fertilitetsobservasjoner
E: Habitatstudier (vegetasjonsanalyser)
Ved eventuell prioritering av disse tiltakene vil E med størst affinitet til forskning ha lavest prioritering.
3.2 Bedre kartlegging, sjekking av status 3.2.1 Oppsøk av kjente forekomstlokaliteter
De kjente lokalitetene for trøndertorvmose oppsøkes. Utbredelsen til arten detaljkartlegges innenfor lokaliteten, der enkeltforekomster stedfestes ved hjelp av GPS-koordinater. Det må være minst 10 m mellom forekomstflekker før de defineres som separate forekomster (punktforekomster). Ved kortere avstand og ved tilnærmet sammenhengende utbredelse innenfor et delområde så avgrenses dette gjennom GPS-registreringer på minst 4 punkter i ytterkanten av utbredelsen (polygonforekomst). Når det sammenhengende utbredelsesområdet er så langstrakt at polygonal GPS-lokalisering blir for unøyaktig, registreres bare de to
ytterpunktene (strekforekomst). GPS-lokaliseringene overføres til kart 1: 5 000 i Økonomisk kartverk, og som gir punktforekomster, polygonforekomster og eventuelle strekforekomster på kartutsnittet som viser utbredelsen av arten på lokaliteten.
3.2.2 Søk etter nye lokaliteter
Det vil være utenfor rammen av dette prosjektet å foreta omfattende feltinventeringer for å finne arten på andre lokaliteter. Men ut fra et verne- og forvaltningsmessig ståsted og ut fra rødlisteproblematikk vil det likevel være ønskelig med noe feltarbeid slik at en får bedre kunnskap om den reelle utbredelsen til arten. Dette vil gjøres ved at en del myrområder som ligger utenfor den kjente utbredelsen til trøndertorvmose i Namdalen oppsøkes og arten ettersøkes (ekstensivundersøkelse).
Men det vil være minst like viktig å få ny kunnskap om hvor arten forekommer og hvor den ikke forekommer innenfor ”kjerneområdet” i Namdalen. Med utgangspunkt i et eller to av de kjente forekomstområdene vil det derfor inngå et opplegg der en ettersøker arten på et utvalg av myrlokaliteter innenfor et rimelig stort men vel avgrenset område (for eksempel 2 x 2 km), og der tilstedeværelse eller fravær på de oppsøkte myrlokalitetene noteres
(intensivundersøkelse). Resultatene kan visualiseres gjennom kartprojeksjoner og analyse av forekomstmønstre.
Figur 5. Kjell I. Flatberg. © Inge Hafstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
Nye funn av trøndertorvmose vil bli dokumentert gjennom herbariebelegg og/eller foto oppbevart ved NTNU-Vitenskapsmuseets herbarium.
3.3 Overvåking og oppfølging 3.3.1 Fastruter
Overvåking ved hjelp av fastruter vil bli gjort på et utvalg av de kjente lokalitetene til
trøndertorvmose slik at en får dekt spennvidden i den kjente utbredelsen. Til dette formålet vil det bli benyttet 50 x 50 cm metallrammer inndelt i 25 småruter a 100 cm². Et utvalg av ruter vil bli subjektivt lagt ut på hver lokalitet for å dekke artens viktigste forekomstsett på hver av lokalitetene. På Gronglokaliteten i Biskoplifjellet vil det bli lagt ut overvåkingsruter både i alpintraseen og utenfor denne. Artens forekomst registreres gjennom frekvens i de 25
smårutene, og antall skudd (hoder) av trøndertorvmose i hver av smårutene telles. Vitalitet og fertilitet noteres også og skadet mose dokumenteres gjennom digitale foto. Øvrige moser og karplanter som finnes i ruta registreres på samme måte. I tillegg vil det bli foretatt en
estimering av prosentvis dekning av de artene som inngår i 50 x 50 cm ruta.
Figur 6. Matte av trøndertorvmose. © Svein Karlsen, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
3.3.2 Fertilitetsobservasjoner
Bevisst ettersøking av kjønnsorganer og produksjon av sporehus må være et ledd i overvåkingen og må følges over flere år. Dette arbeidet kombineres med de øvrige undersøkelsene.
3.4 Forskningsbehov
En ser først og fremst for seg at følgende forskningstema har relevans til handlingsplanen for trøndertorvmose:
3.4.1 Vannholdningskapasitet, uttørkingsresistens, tørketoleranse
Nisjedifferensiering hos torvmoser dreier seg i høy grad om relativ evne til lengdevekst i forhold til andre torvmoser, evne til å holde på vann (vannholdningskapasitet),
uttørkingsresistens (evne til å unngå uttørking) og tørketoleranse (evne til å tåle og stå uttørket) i potensielle habitater og under ulike økologiske og klimatiske forhold (se f. eks.
Clymo 1973, Clymo & Harward 1982, Rydin 1986, Bakken og Flatberg 1995). En kjenner ikke trøndertorvmosens egenskaper i en slik sammenheng. Slik kunnskap vil være svært viktig for å forstå artens utbredelse og prediktere dens overlevelsesmulighet under ulike påvirkninger, ikke minst i forhold til endrede klimaforhold og klimatiske ekstremer, f. eks.
tørkesomrer.
Studier av vannholdningskapasitet, uttørkingsresistens og uttørkingstoleranse hos trøndertorvmose må gjennomføres eksperimentelt på laboratoriet under kontrollerte
betingelser og med materiale som er hentet inn fra felt. Andre torvmoser må også inngå i slike eksperimenter inklusive begge foreldreartene. En har god design på hvordan dette kan gjøres i praksis (se f. eks. Clymo 1973). Selv om det er viktig å gjennomføre denne forskningen, så er den likevel ikke innebygd i handlingsplanen som et tiltak.
3.4.2 Habitatstudier
En kjenner ikke detaljer i trøndertorvmosens habitatkrav/preferanser. Det vil være av vesentlig betydning å få solid kunnskap om artens nisjedifferensiering i myrhabitatet den er funnet i. Det kan gi bedre predikasjonsgrunnlag for å forstå artens begrensede utbredelse. Den
enkleste måten å gjøre dette på vil være å kartlegge den floristiske sammensetning i de samfunnene arten påtreffes i. Dette gjøres gjennom en objektiv utlegging av analyseruter på forekomststedene. En kan her følge etablert praksis ved plantesosiologiske analyser på myr gjennom utlegging av 50 x 50 cm ruter med frekvens- og dekningsgradanalyser og måling av relevante kjemiske parametre. Denne forskningen lar seg forholdsvis lett kombinere praktisk med det øvrige feltarbeidet som er foreslått i handlingsplanen, men vil kreve ekstra bruk av tidsressurser.
3.4.3 Vegetativ (ukjønnet) formering
Som nevnt innledningsvis kan vegetativ (ukjønnet) formering gjennom spredning av skuddfragmenter hos trøndertorvmose være av vesentlig betydning for å forklare artens begrensede og tilsynelatende flekkvise opptreden, og det kan være den viktigste måten arten sprer seg på. En slik spredning forutsetter at slike spredningsenheter har god evne til å regenerere og danne nye moseskudd. Dette kan undersøkes gjennom kontrollerte
dyrkingsforsøk med skuddfragment (greiner) av trøndertorvmose i laboratoriet (se f. eks.
Såstad et al. 1998 for metodikk). Men en slik forskning er ikke lagt inn i handlingsplanen, selv om den vil kunne gi ny nyttig kunnskap omkring artens lokale spredningsevne.
3.4.4 Populasjonsgenetiske studier
Når det gjelder forskning knyttet til artens opprinnelse, har en gjennom den genetiske forskningen som allerede er utført i mosemiljøet ved NTNU, Vitenskapsmuseet, fått god kunnskap om dette forholdet. En har også gode poulasjonsgenetiske data fra ulike populasjoner. En ser derfor ikke noe påtrengende behov for å gjennomføre ytterligere forskning på dette feltet i sammenheng med handlingsplanen.
3.5 Tids- og kostnadsplan, organisering av arbeidet 3.5.1 Tidsplan
En foreslår følgende tidsplan for opplegg for undersøkelser, analyser og observasjoner med stipulerte feltdager over perioden 2014 – 2022.
Tiltakstype 2014 2015 2016 2018 2020 2022
A 5
B 10 5
C 7 7 7 7 7
D 2 2 2 2 2
E 6 6
Delrapport --- --- --- ---
Sluttrapport ---
Sum rene feltdager 30 20 9 9 9
3.5.2 Kostnadsplan
Beregningene av kostnadene er knyttet til lønnsdekning, feltassistanse, faglig og praktisk forberedelse, utstyr, feltarbeid og oppholds- og transportutgifter, faglig bearbeidelse og rapportering. Feltarbeidet forutsetter deltakelse av feltassistent, både av faglige og sikkerhetsmessige grunner.
Tabell 1. Kostnadsplan i forslag til handlingsplan for trøndertorvmose (tusen kr.)
2014 2015 2016 2018 2020 2022
Kartlegging/
overvåking kjente lokaliteter
200 100 75 75 75 50
Søk etter nye lokaliteter
80 80 50 50 50
Informasjon 40 40 20 20 20 10
Analyser 20 40 40 40 40 50
Diverse 15 15 15 15 15 15
Sum 355 275 200 200 200 125
3.6 Datalagring og datatilgang
Oversikt over arters utbredelse i Norge finnes best ved bruk av Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no).
Nye observasjoner av arter legges inn i Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no) eller i
primærdatabaser som gjør sine data tilgjengelige gjennom Artskart. Observasjonsdata skal ikke legges inn i Naturbase.
Naturbase vil være primærdatabase for økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. De økologiske funksjonsområdene legges inn i Naturbase og formidles gjennom både Naturbase innsynsløsning og en egen innsynsløsning for utvalgte naturtyper og prioriterte arter med detaljert visning. Observasjonsdata for prioriterte arter følger rutinen for observasjonsdata generelt.
Det er også etablert en egen karttjeneste for prioriterte arters økologiske funksjonsområder (www.dirnat.no/kartkatalog).
