Norsk Atom-beredskap

www.nrpa.no

Norsk Atom-beredskap

Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap

Atomberedskap i Norge:

Organisering

Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013)

Departementer

Kriseutvalgets rådgivere Kriserådet

Fylkesmannen

Departemente Kriseutvalget for r

atomberedskap

Ytre etater Kommunene

DSB’s infopool

Statens strålevern (leder, sekretariat)

• Statens strålevern (medlem)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forsvaret

• Helsedirektoratet

• Kystverket

• Mattilsynet

• Politidirektoratet

• Utenriksdepartementet

• Nibio

• Fiskeridirektoratet

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Havforskningsinstituttet

• Institutt for energiteknikk

• Meteorologisk institutt

• Miljødirektoratet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonal kompetanse- og

behandlingstjeneste for CBRNe-medisin («CBRNe-senteret»)

• Norges geologiske undersøkelser

• Norsk polarinstitutt

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Veterinærinstituttet

Kriseutvalget for atomberedskap

Kongelig res. av 23. august 2013

har ansvar for:

• å håndtere atomulykker og tilsiktede handlinger som rammer Norge eller norske interesser

• i akuttfase, senfase og løpende

beredskapsarbeid – i fred/sikkerhetspolitisk krise/krig

• å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige

samfunnsinteresser

Fullmakter i akutt fase

(Kgl.res.)

• Pålegg om innhenting av informasjon og data

• Pålegg om prognoser

• Konsekvensreduserende tiltak

• Bestemme innhold i informasjon

Kriseutvalget må kunne håndtere:

Seks generelle scenarier, fastsatt av Regjeringen

våren 2010

Kriseutvalgets

informasjonsressurser

• Kriseutvalgets sekretariat --- sekretariatet forsterkes med

- DSB infopool - Kriseinfo.no

- Helfo (publikumstlf.)

Scenario I

Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller

mindre deler av landet

Nedfôring av sau

1988:

2013:

2016:

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000

1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 Berlinerblått

Sopp

Scenario II

Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge

Scenario III

Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder med

mobil kilde

Scenario IV

Lokal hendelse som utvikler seg over tid

Scenario V

Stort utslipp (eller rykte om) til marint miljø

Scenario VI

Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser

for norsk territorium

Forebygging internasjonalt

• Internasjonale forpliktelser, normer og veiledning

• Internasjonale fora

• Multilateralt og bilateralt samarbeid

Kriseutvalgets sekretariat

• Nasjonalt 24/7 varslingspunkt

• Sette stab / innkalle KU

• Oppdatert situasjonsbilde

• Forvalte måleressurser

• Vurdere konsekvenser og tiltak

• Informasjon inn/ut

www.nrpa.no

Trusselbildet

Kjernekraftverk i Europa

Kjernekraft - nybygg

• Kjernekraft kapasitet (på verdensbasis) øker stadig, - 60 reaktorer under bygging i 13 land.

• De fleste er i den asiatiske delen av verden, selv om det er store planer for nye reaktorer i USA og

Russland.

• Globalt er kjernekraft kapasitet forventes å øke fra 393 GW i 2009 til 630 GW i 2035

• Mellom 1980 og 1990, 218 reaktorer «startet opp», et gjennomsnitt på ett hvert 17 dager. Disse

inkluderte 47 i USA, 42 i Frankrike og 18 i Japan.

Gjennomsnittlig effekt av disse reaktorene var 923,5 MW.

Estimater for 2015 - 2025 for mulig reaktor «start up’s» er tilsvarende en 1000 MW reaktor hver 5.

dag.

Anløp skjer hyppigere

Gir motsvar mot økt trafikk i området

Akademik Lomonosov – levering til Rosenergoatom I 2018.

Settes i drift ila 2019?

Brensel som må fornyes?

Videre bygging?

Internasjonal trend?

Ny generasjon av isbrytere under bygging. Isbrytere går langs Norges kyst flere ganger hver vinter. Vi forventer økt trafikk

Allierte reaktordrevne fartøy, flytende

kjernekraftverk og atom-isbrytere

Transport I – nukleær last

Transport av brensel syklus materialer langs ruter av det nordlige marine området.

Ingen grunn til å anta en reduksjon i antall eller hyppighet i årene som kommer.

Ingen grunn til å anta at vi vil motta mer informasjon om transporter enn vi har fått i tidligere år.

Ubåter, isbrytere, hangarskip osv.

Russland, Kina, UK, Frankrike, India (Brazil jobber med saken).

Risiko: brann, forlis, grunnstøting, osv. som skjer raskt og uten varsel

• radioaktive kilder som kan bringes inn i Norge og brukes til terrorformål (RDD, etc.)

• radioaktivt materiale som kan bringes inn i Norge og brukes til terror eller andre formål (forurensning av mat eller vann, til bruk mot enkeltpersoner, etc.).

• radioaktive kilder eller materialer brakt inn i eller gjennom Norge med et destinasjon i et annet land.

• tilfeldig transport av radioaktivt materiale til eller gjennom Norge, men ikke terrorisme - forurensede materialer som metaller, forbrukerprodukter etc., etc.

Terror og smugling og uhell

Nasjonal og internasjonal terrorisme

Kjernevåpen

Haag, mars 2014:

– Økt atomsikkerhet i Ukraina

Washington, april 2016:

– Leveranser og øvelse

Oslo, juni 2018:

– Høyanriket uran

Ikke- spredningsavtaler

Verifikasjonsavtaler

CBRNe-strategi

• 2013: Oppdrag fra JD til DSB

• 2014: JD i samvirke med HOD og FD:

Utvidet mandat og arbeidsgruppe

• 4.Oktober 2016 – fastsatt av FD, JD og HOD

6.1.4 Atomberedskap

• Kriseutvalget for atomberedskap skal videreføres, som

tverrsektoriell operativ samvirkearena for forebygging, samordning av beredskapsplaner og håndtering av RN- hendelser,

administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

• Kriseutvalget for atomberedskap skal videreføre pågående vedlikeholds- og utviklingsarbeid av atomberedskapen.

• Kriseutvalget for atomberedskap skal vurdere mulige tiltak for ytterligere å sikre kjernefysiske anlegg.

• Kriseutvalget for atomberedskap skal utvide scenarioene for

atomberedskapen med ett scenario som omfatter bruk av

kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium samt

utarbeide tiltak for et slikt tilfelle.

Kjernevåpen nær eller på norsk territorium

wikipedia/CC BY 2.5

Statsbudsjettet 2018

• Styrke Norges operative atomberedskap

• Oppdatert planverk for alle relevante etater skal være på plass i 2018

• Følge opp CBRNe strategien

• Endring i trusselbildet skal tas opp i planverk samt aktiviteter for å møte endrede behov i Norges beredskap

• Stor nasjonal beredskapsøvelse i 2019

www.nrpa.no

Spørsmål?