2012 Valdresregionen Kommunebilde

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde

Kommunebilde

Valdresregionen

2012

(2)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 4

2 Overordnet ... 5

2.1 Befolkningsdata ... 5

2.1.1 Befolkningssammensetning ... 5

2.1.2 Fødselsoverskudd ... 5

2.1.3 Inn- og utflytting ... 6

2.1.4 Pendling ... 6

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt ... 7

2.2 Økonomi ... 8

2.2.1 Driftsinntekter ... 8

2.2.2 Prioritering ... 8

2.2.3 Enhetskostnader ... 9

2.2.4 Netto driftsresultat ...10

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver ...11

2.2.6 Økonomisk status ...13

2.3 Plan ...15

2.3.1 Planstrategi ...15

2.3.2 Planstatus i regionen ...15

2.3.3 Nasjonale forventninger ...21

2.4 Samfunnssikkerhet ...24

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen ...24

2.4.2 Kommunal beredskapsplan ...26

2.5 Klima ...27

2.5.1 Klima- og energiplaner ...27

2.5.2 Klimagassutslipp ...28

2.5.3 Klimatilpasning ...29

3 Tjenesteyting ... 31

3.1 Barnehage ...31

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland ...32

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning ...34

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling ...36

3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene ...38

3.1.5 Minoritetsspråklige barn i barnehagen ...39

3.1.6 Tidlig innsats ...39

3.1.7 Likestilling ...40

3.2 Grunnskole ...41

3.2.1 Elevenes psykososiale skolemiljø ...41

(3)

3.2.2 Spesialundervisning ...43

3.2.3 Lesing ...49

3.2.4 Bemanning ...51

3.2.5 Frafall i videregående skole ...56

3.3 Folkehelse ...58

3.3.1 Status og utfordringer ...58

3.3.2 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...59

3.3.3 Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver ...61

3.3.4 Folkehelse i planlegging ...62

3.3.5 Folkehelsearbeid og status i Oppland ...64

3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen ...65

3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...65

3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ...65

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem ...68

3.4.4 Demenstilbudet i kommunene ...71

3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 ...71

3.5 Sosiale tjenester ...76

3.5.1 Økonomisk stønad – sosialhjelp ...76

3.5.2 Kvalifiseringsprogrammet (KVP)...79

3.6 Barnevern ...81

3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet ...81

3.6.2 Rapporteringer fra Valdresregionen ...84

4 Kommunen som samfunnsaktør ... 86

4.1 Miljø ...86

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet ...86

4.1.2 Biologisk mangfold ...91

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning ...96

4.1.4 Avfall og gjenvinning ... 100

4.1.5 Arealbruk ... 105

4.1.6 Rovviltforvaltning ... 108

4.2 Landbruk ... 112

4.2.1 Jordbruk ... 112

4.2.2 Skogbruk ... 116

4.2.3 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur ... 118

5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling ... 123

5.1 Miljøvernavdelingen ... 123

5.2 Barnehage og skole ... 125

5.3 Helse-, sosial og barnevern ... 127

5.3.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen ... 128

5.4 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 131

(4)

1 Innledning

Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene – og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet.

Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er “kommunebildene” det viktigste overordnede dokument i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysark-

presentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser.

Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida.

Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og

produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage “kommunebilder”, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om “kommunebildene” fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig “ja” som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres.

Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige

undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser.

Kommunebildene bidrar til kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkr på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik den legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig.

Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder høyt nivå på innrapportering i KOSTRA.

Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid.

Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid.

God lesing!

Kristin Hille Valla

(5)

2 Overordnet

2.1 Befolkningsdata

2.1.1 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale

tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i kostnadsnøklene i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkning 0-15 år har en større vekt i

kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år.

Diagram: Andel av befolkningen 0-15 år og 67 år og eldre 1.1.2012 (Kilde: krd.dep.no)

De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også kommunene i Valdres. Alle kommunene har en høyere andel eldre enn

landsgjennomsnittet. Fire av kommunene ligger også over fylkesgjennomsnittet. Øystre Slide og Nord-Aurdal ligger så vidt under gjennomsnittet for fylket. Alle kommunene har en lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 0-15 år enn landsgjennomsnittet. Alle, unntatt Sør- Aurdal, har lavere andel yngre enn fylkesgjennomsnittet.

2.1.2 Fødselsoverskudd

Halvparten av Valdres- kommunene hadde fødselsunderskudd i 2011. Størst

fødselsunderskudd hadde Etnedal. Det skyldes både lav fødselsrate, men mest høy dødsrate. Alle kommunene hadde lavere fødselsrate og høyere dødsrate enn landsgjennomsnittet.

0 5 10 15 20 25

0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Andel 0-15 år Andel 67 år og over

(6)

Diagram: Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

2.1.3 Inn- og utflytting

Alle kommunene, bortsett fra Øystre Slidre hadde innflyttingsoverskudd i 2011. Etnedal, Vestre Slidre og Vang hadde både større innflyttingsrate og større utflyttingsrate enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Etnedal og Vang hadde likevel større innflyttingsoverskudd enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Lavest flytteaktivitet hadde Sør-Aurdal og Øystre Slidre.

Diagram: Flyttebalanse pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/KOSTRA

2.1.4 Pendling

Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Vestre Slidre har større andel pendlere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal og Vang hadde betydelig lavere andel pendlere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. I Nord-Aurdal var det bare 17 % av arbeidsstokken som pendlet. Siden Nord-Aurdal har regionsenterfunksjon

-15 -10 -5 0 5 10 15 20 25

0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere

-20 0 20 40 60 80 100

Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere

(7)

er det naturlig at pendlingen er lavest i den kommunen, og at de omkringliggende kommunene har høyere andel pendlere.

Diagram: Andel av befolkningen 20-66 år som pendlet ut av bostedskommunen i 2011 (Kilde:

ssb.no/KOSTRA)

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt

Halvparten av kommunene i Valdres hadde befolkningsvekst i perioden 1.1.2008 – 1.1.2012.

Andre halvparten hadde befolkningsnedgang i samme periode. Størst befolkningsvekst har Etnedal og Vang hatt i perioden. Vang har hatt større %-vis vekst enn fylkesgjennomsnittet.

Størst reduksjon har det vært i Sør- Aurdal.

Diagram: Befolkningsendring i % i perioden 1.1.2008-1.1.2012 (Kilde: ssb.no)

0 5 10 15 20 25 30 35

-1 0 1 2 3 4 5 6

0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Oppland Landet

(8)

2.2 Økonomi

2.2.1 Driftsinntekter

I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av disse inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsnivå. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet.

Alle kommunene i Valdres hadde inntekter over fylkesgjennomsnittet i 2011. Tre av kommunene lå på eller over, mens tre lå så vidt under landsgjennomsnittet. Vang hadde høyest inntektsnivå og lå på 26 % over landsgjennomsnittet.

Sør- Aurdal

Etnedal Nord- Aurdal

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Vang Oppland Landet

99 100 99 105 99 126 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse postene. Uten disse lokale inntektene er bildet noe mer nyansert. Da ligger inntektsnivået i Nord-Aurdal og Øystre Slidre på 95 % av landsgjennomsnittet. Etnedal og Vang ligger over landsgjennomsnittet.

98 104 95 100 95 102 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist

utbytteinntekter i % av frie inntekter. Etnedal og Vang har større andel utbytteinntekter enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Minst andel utbytteinntekter har Sør-Aurdal og Nord- Aurdal. I gjennomsnitt utgjør utbytteinntekter en større del av de frie inntekter for

Opplandskommunene enn for landet totalt.

0 3,4 0,4 2,0 1,5 3,3 2,6 2,1

Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

2.2.2 Prioritering

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter.

KOSTRA-tallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune,

(9)

men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike

tjenesteområder.

Tabell: Disponering av frie inntekter, kr pr innbygger i målgruppen, i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

På tjenesteområdene grunnskole, kommunehelsetjenester og pleie- og omsorgstjenester bruker alle Valdreskommunene mer pr innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Til administrasjon og styring bruker også de fleste kommunene mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til barnevern er det bare Sør-Aurdal som bruker mindre enn de gjennomsnitt vi sammenligner med. Til barnehage og sosialhjelp bruker noen litt over og noen litt under gjennomsnittstallene.

2.2.3 Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgifter for den delen av

tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. De fleste Valdres-kommunene har høyere enhetskostnader til grunnskole enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Bare Nord-Aurdal ligger under landsgjennomsnittet. Alle kommunene har lavere enhetskostnader til sosialhjelp enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. På de andre områdene ligger noen kommuner over gjennomsnittstallene i enhetskostnader, mens noen ligger langt under. Der det er store avvik kan det være nyttig for kommunene å

analysere tallene noe nærmere.

Prioritering 2011

Netto driftsutgifter, kr

Sør-

Aurdal Etnedal Nord- Aurdal

Øystre Slidre Vang

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år 109 844 119 752 99 667 112 462 96 483 89 877 101 464 106 865 til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222,

223) pr innbygger 6-15 år 112 814 117 586 116 698 109 211 113 434 107 561 98 848 91 679 til kommunehelse-tjeneste pr innbygger 5 383 3 918 3 013 3 765 2 991 2 515 2 183 1 962

til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 14 569 19 832 19 685 21 936 19 676 18 401 16 328 14 223 til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 3 207 2 294 1 906 918 1 653 2 523 2 190 2 587 til barnevern totalt (244, 251, 252) pr

innbygger 0-17 år 48 096 122 091 94 073 86 683 106 538 99 045 84 885 90 194 til administrasjon og styring pr innbygger 5 272 7 591 8 235 5 340 4 905 3 836 4 158 3 856

(10)

Diagram: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr. bruker (enhetskostnader) i 2011 (Kilde:

ssb.no/KOSTRA)

2.2.4 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er “bunnlinja” i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelser. Dette viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommunene er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er i diagrammet under vist tall for de tre siste årene.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år.

Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Alle kommunene i regionen, unntatt Vang, hadde en klar resultatforbedring fra 2010 til 2011.

Vang hadde litt lavere netto driftsresultat i 2011 enn i 2010, men lå fortsatt på 8 % av

driftsinntektene. Den gjennomsnittlige utviklingen både i fylket og i landet totalt, viste en liten forverring fra 2010 til 2011. Alle kommunene hadde netto driftsresultat over 3 % av

driftsinntektene og lå dermed godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig

Enhetskostnader 2011

Brutto driftsutgifter, kr

Sør-

Aurdal Etnedal Nord- Aurdal

Øystre Slidre Vang

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo pr barn i kommunal barnehage 128 202 143 043 132 362 127 207 133 807 161 208 141 888 147 649 pr elev til grunnskole,

skolelokaler og skoleskyss (202,

222, 223) 106 452 120 858 90 981 128 435 108 514 161 897 100 240 91 852 pr kommunal plass i plo-

institusjon 776 364 859 955 729 688 : 686 116 1 000 676 905 850 875 221 pr sosialhjelpsmottaker 19 471 8 882 23 722 19 046 9 189 18 757 27 931 34 643 pr barn til barnevern (funksj 244,

251 og 252) 185 802 260 918 365 745 471 191 51 385 46 409 361 825 360 068 pr. mottaker av kommunale pleie

og omsorgstjenester 295 787 310 588 380 542 215 698 285 567 399 768 Tall mangler 332 425 pr km kommunal vei og gate 55 085 67 714 83 750 73 154 176 720 115 529 95 245 114 786

0 2 4 6 8 10 12 14 16

2009 2010 2011

(11)

har kommunene i Oppland hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet de tre siste årene.

Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsmessig mer-/mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat

(merforbruk) må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t. regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn.

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver

I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres.

Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld.

Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren over

investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

Investeringsnivået lå høyt i 2011 i alle Valdres-kommunene, bortsett fra Sør-Aurdal som hadde veldig lavt investeringsnivå i 2011. Øystre Slidre har hatt høyt investeringsnivå alle de tre siste årene. Mens investeringsnivået ble noe dempet fra 2010 til 2011 både

gjennomsnittlig i fylket og landet, ble nivået økt i fem av kommunene i Valdres-regionen.

For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld. Dette sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være

0 5 10 15 20 25 30

2009 2010 2011

(12)

sjølfinansierende. Kommunene investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av

kommunenes langsiktige gjeld kan også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i KOSTRA er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut. Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er.

Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Kommunenes gjeldsnivå varierer ganske mye i regionen, men alle ligger lavere gjeldsgrad enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vang har nesten ikke lånegjeld.

For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes.

Avdrag på langsiktig gjeld føres i stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike.

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil

kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet.

Som diagrammet under viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Øystre Slide har høyest fond, som utgjør 18 % av driftsinntektene. Etnedal brukte litt av disposisjonsfondet i 2011, men det er fortsatt på 13 % av driftsinntektene. Alle kommunene, bortsett fra Sør-Aurdal, har disposisjonsfond som er mye høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Aurdal har lavest disposisjonsfond, men er i fred med å bygge opp igjen fondet sitt etter at det nesten var oppbrukt i 2008.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2009 2010 2011

(13)

Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

2.2.6 Økonomisk status

Sør-Aurdal har hatt en forholdsvis svak finansiell stilling i flere år, men er i ferd med å gjenvinne handlefriheten. Kommunen har de tre siste årene hatt netto driftsresultat på godt over 3 % av driftsinntektene. I 2011 var det oppe i 6 %, og et på et nivå godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har også lånegjeld på et nivå godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Dette er bra for den langsiktige handlefriheten. Med lite frie reserver er kommunen fortsatt litt sårbar når det gjelder uforutsette utgiftsøkninger, og bør prioritere å avsette frigjorte midler til disposisjonsfond. For å holde gjeldsnivået på et akseptabelt nivå er det også viktig å ha en viss egenfinansiering av investeringer.

Etnedal har en bra finansiell stilling. Netto driftsresultat var i 2011 på over 6 % av

driftsinntektene, og har vært på 2-4 % de siste årene. Dette betyr at kommunen har midler til egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået var høyt i 2011, men lånegjelda er på et veldig lavt nivå. Dette er positivt for den langsiktige handlefriheten. Kommunen har også bra med reserver i form av frie fond.

Nord-Aurdal har en bra finansiell stilling. Netto driftsresultat var i 2011 på over 7 % av driftsinntektene og har vært godt over 3 % også de foregående årene. Kommunens lånegjeld har vært på et forholdsvis høyt nivå, men er betydelig redusert de to siste årene.

Investeringsnivået var høyt i 2011, uten at lånegjelda økte tilsvarende. Kommunen har bra med midler i disposisjonsfond. Dette øker handlefriheten.

Vestre Slidre har en bra finansiell stilling ved utgangen av 2011 med et netto driftsresultat på vel 4 % av driftsinntektene. Resultatmessig var det en liten svekkelse i 2009 og 2010, med dårlige netto driftsresultat. I 2011 har det vært en bedre tilpasning mellom utgifter og inntekter. Kommunen hadde et forholdsvis høyt investeringsnivå i 2011, men har lånegjeld på et moderat nivå. Dette styrker den langsiktige handlefriheten. Kommunen har bra med reserver i frie fond.

Øystre Slidre har en bra finansiell stilling. Netto driftsresultat har de siste årene vært på over 10 % av driftsinntektene. Dette gir kommunen stor handlefrihet. Kommunen har hatt et veldig høyt investeringsnivå de siste årene og lånegjelda har økt. Gjeldsnivået er nå så høyt at det ikke bør økes ytterligere. Det betyr at det er viktig å sørge for stor grad av egenfinansiering av investeringer framover. Kommunen har bra med midler i frie fond. Dette styrker

handlefriheten.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

2009 2010 2011

(14)

Vang har en veldig bra finansiell stilling. Netto driftsresultat har vært på 8-9 % av

driftsinntektene de siste årene. Kommunen har hatt lave investeringer og har nesten ikke lånegjeld. Dette styrker den langsiktige handlefriheten. I tillegg har kommunen høyt nivå på frie fond som gir ytterligere bidrag til å opprettholde den økonomiske handlefriheten.

(15)

2.3 Plan

Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket.

Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til

utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene.

Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i 2009. I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper.

Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt.

Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om

plansamlinger viser vi til www.planoppland.no.

2.3.1 Planstrategi

Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må

revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommunene i Oppland er nå i mål med sine planstrategier, og mange viktige planoppgaver er prioritert for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse planarbeidene.

Hovedutfordring:

 Følge opp kommunal planstrategi

2.3.2 Planstatus i regionen

Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner.

Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene

konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

(16)

(17)

(18)

Kommuneplaner

To av kommunene i Valdresregionen har nylig vedtatt ny arealdel til kommuneplanen, Sør- Aurdal i 2010 og Etnedal i 2011. For begge kommunene er gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen vedtatt i 2008. Kommuneplanens arealdel for Vestre Slidre ble vedtatt i 2004. Her er gjeldende samfunnsdel vedtatt i 1989.

Gjeldende arealdel til kommuneplanen for Øystre Slidre, er vedtatt i 1998. Nord-Aurdal har ingen felles arealdel, men delplaner for bygdene (2009) og for utmarka (1995). Begge

kommunene har nå igangsatt revisjon av arealdelen. I Nord-Aurdal er gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen vedtatt i 2010, mens Øystre Slidre har samfunnsdel vedtatt i 1998. Begge kommunene har nyere kommunedelplaner for de deler av kommunen hvor

utbyggingspresset er størst. Kommuneplanens arealdel for bygdene i Nord-Aurdal ble vedtatt i 2009. Øystre Slidre har vedtatt ny kommunedelplan for Beitostølsområdet i 2011.

Vang er i gang med revisjon av kommuneplanen, med parallell behandling av

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen har vært til første gangs høring i 2011. Gjeldende kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, er vedtatt i 2003.

Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap. 2.4.

Reguleringsplaner

Det er fortsatt stor planleggingsaktivitet i Valdres. Nord-Aurdal og Vestre Slidre hadde høyest aktivitet både i 2010 og 2011, mens det var minst aktivitet i Etnedal og Vang. Hovedtyngden av reguleringsplanene gjelder utbygging av områder for fritidsbebyggelse og reiseliv. Det er også igangsatt og gjennomført prosesser med reguleringsplaner for flere delstrekninger av E16 det siste året, og for gang- og sykkelveier langs eksisterende veistrekninger.

Selv om det er stor planaktivitet er det få store konflikter som ender med innsigelse.

Fylkesmannen har derimot ofte merknader til planforslagene for å forbedre kvaliteten på planmaterialet og for å sikre bedre ivaretakelse av nasjonale mål. Ved behandling av reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 51 mellom Rogne samvirkelag og Rogne skole i Øystre Slidre ble det funnet lokaliteter av planten dragehode som er en prioritert art med egen forskrift. Statens vegvesen søkt om dispensasjon fra § 3 i Forskrift om dragehode som prioritert art som setter forbud som enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av dragehode. Fylkesmannen ga dispensasjon fra forskriftens § 3 for utbygging av gang- og sykkelveg. Det ble lagt avgjørende vekt på de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige hensyn som forelå, samt at det ble satt krav om avbøtende tiltak som flytting og reetablering av dragehodetuer.

Fylkesmannen fremmet ellers innsigelse til reguleringsplanen for Tyinosen hyttegrend i Vang kommune på grunn av de landskapsmessige konsekvenser av utbyggingen og fordi planen ikke sikrer trygg bruk av bygg og uteområder i et svært skredutsatt område.

Reguleringsplanen er ikke endelig behandlet.

Fylkesmannen fremmet også innsigelse til reguleringsplanen for Skauen fjellgrend i Nord- Aurdal kommune på grunn av manglende analyse av mulige risikoforhold som

utglidning/erosjon (flomskred), avrenning og overvannshåndtering knyttet til planlagt

utbygging og hensyn til klimaendringer. Ved 2. gangs høring dokumenterte ROS - analysen mulige risikoforhold på en tilfredsstillende måte og innsigelsen ble trukket.

(19)

Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan.

Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

Dispensasjoner

Det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder antall dispensasjonssaker som sendes på høring til Fylkesmannen. Det siste året har det vært flest saker fra Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Sakene gjelder for det meste fradeling og omdisponering av areal til hytter og boliger i LNF-områder samt dispensasjon fra byggeforbud langs vassdrag.

Valdreskommunene bør være særlig oppmerksomme på dispensasjoner i strandsona langs vann og vassdrag, i stølsområder og i større sammenhengende naturområder bl.a. i

høyfjellet. Med vedtak av verneplan for Langsua, som berører flere av Valdreskommunene, vil forholdet til verneområder bli et enda mer aktuelt tema.

Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig.

Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved

dispensasjonssaker og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til 2008 - 2011,

Valdres

2008 2009 2010 2011

(20)

Digitalisering av planer

Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i 2009. Dette er et

samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett.

Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av 2011. Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette.

Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller

planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system.

Statusoversikt pr. september 2012:

Digitalisering av reguleringsplaner

Digitalt planregister

Plandialog/Planinnsyn

Valdresregionen Ok Ok Ok

Hadeland Ok Ok (unntatt

Lunner)

Installert, ikke i bruk

Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik,

Søndre og Nordre Land)

Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt

Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis

tatt i bruk

Nei Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei

0 5 10 15 20 25 30 35

Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt

seg til 2008 - 2011, Valdres

2008 2009 2010 2011

(21)

Kommunene i Valdresregionen ligger lengst framme i fylket når det gjelder bruk av digitalt planregister og plandialog/planinnsyn.

Hovedutfordringer:

 Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer

 Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder

2.3.3 Nasjonale forventninger

Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven.

Klima og energi

Kommunene i Valdres vedtok i 2010 en regional klima- og energiplan sammen med seks kommuner i Hallingdal. Øystre Slidre og Sør-Aurdal har fulgt opp med egen klimaplan, og det forventes at de øvrige kommunene i regionen utarbeider klima- og energiplaner jf. statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene. Det forventes videre at kommunene i sin planlegging legger til rette for redusert energibruk, reduserte

klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder.

Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader.

Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

By- og tettstedutvikling

Valdreskommunene har en forholdsvis stor andel spredt bosetting, i tillegg til mer konsentrert bosetting rundt tettstedene. Kommunene har hatt et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige areal- og

transportløsninger, trafikksikkerhet og forurensning.

Nord-Aurdal har siden 2008 arbeidet med et byutviklingsprosjekt i Fagernes med tanke på utvikling av Fagernes som regionsenter. Alle kommunene i regionen bør satse på

videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre.

For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på

(22)

dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål.

Samferdsel og infrastruktur

Utbygging av E16 er et viktig samferdselstiltak i Valdresregionen, og det forventes at kommunene har en aktiv rolle i planleggingen av de ulike delstrekningene.

Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges.

Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til rassikring. Det forventes at kommunen som vanneier gjør tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre.

Verdiskaping og næringsutvikling

Valdres natur- og kulturpark og merkevareprogrammet for Valdres skal styrke arbeidsplasser og bosetting i regionen. Gjennom charteret for Valdres natur- og kulturpark er det lagt en 10- årig plan for lokalsamfunnsutvikling i Valdres. Det utarbeides årlige handlingsprogram, med prioritering av innsats- og virkemiddelområder og tiltak innen disse.

I områdene rundt Langsua nasjonalpark vil det også bli økte muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier.

Fylkesmannen forventer at kommunene legger de målsettinger og prioriteringer som er nedfelt til grunn i det overordna planarbeidet.

Natur, kulturmiljø og landskap

Tre av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Oppland ligger i Valdres. Disse omfatter stølsområder og fjellbygder, som er karakteristiske kulturlandskap for Valdresregionen. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper. Det gjennomføres omfattende kartlegginger av den prioriterte arten dragehode, og av naturtypen slåttemark i flere av kommunene.

Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle

jordressursene. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må

begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse.

Store arealer på eller ved Stølsvidda er registrert som dyrkbare, og ved etablering av nye byggeområder bør det planlegges slik at en ikke ødelegger mulighetene for nydyrking av større sammenhengende arealer i framtida.

Fylkesmannen ber ellers kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger gjennomgående er økende. En utvikling mot stadig større hytter og ønske om høyere standard fører med seg utfordringer når det gjelder blant annet målet om å redusere klimautslippene og mulighetene for å etablere tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger.

(23)

Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Valdreskommunene har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å

identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet.

Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa.

I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder, gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse.

Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

Valdresregionen er utsatt for høye radonverdier. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass i grunnen. Det forventes at kommunene informerer innbyggerne om forebyggende tiltak på sine nettsider, og at dette følges opp gjennom arealplanleggingen med henvisning til TEK 10 § 13-5 Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer osv.

Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger:

 Følge opp klimautfordringene i regionen

 Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap

 Unngå utbygging i fareområder

 Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

 Følge prinsippene om universell utforming

 Utnytte mulighetene for næringsutvikling som Valdres natur- og kulturpark og Langsua nasjonalpark gir

 Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold

 Sørge for høy utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i kommunal planlegging

 Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

(24)

2.4 Samfunnssikkerhet

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen

Forklaring til plansjen:

Plansjen viser to forhold:

Helhetlig ROS-analyse

Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel).

I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for

samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner).

I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle

temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

Rev. pågår Rev. pågår

Samfunnsdel

Rev. pågår Vestre Slidre

Rev. pågår 2008

Øystre Slidre

Rev. pågår 2011

Vang

2011 Etnedal

Rev. pågår 2012

Nord-Aurdal

2010 Sør-Aurdal

Arealdel Helhetlig

ROS-analyse

Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt

Revidert 1. generasjon

Godt ivaretatt

2010

(25)

Status for Valdresregionen Helhetlig ROS-analyse:

Endringer fra 2011: Etnedal og Nord-Aurdal kommune har revidert sine helhetlige ROS- analyser.

Konklusjon: Situasjonen for regionen samlet sett er meget tilfredsstillende. Øystre Slidre kommune bør starte opp revisjon av sin ROS-analyse og ferdigstille den i løpet av 2013.

BIS:

Endringer fra 2011: Ingen.

Konklusjon:

Regionen har samlet sett ikke tilfredsstillende dokumentasjon verken på samfunnsdelen eller arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen.

Forventninger – kommende år:

ROS:

FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på

www.klimatilpasning.no og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som:

 Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging

 Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene.

 Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning.

 Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt

interkommunalt samarbeid.

BIS:

FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

 Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging

 Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område.

 I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen.

 I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen.

 I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med

(26)

bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i

arealplanleggingen.

2.4.2 Kommunal beredskapsplan

Forklaring til plansjen

Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde:

 Plan for kommunens kriseledelse

 Evakueringsplan

 Plan for informasjon til befolkningen og media

 Varslingslister

 Ressursoversikt

Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

Varsl.

Evaku

Krise Info

2011 Vestre Slidre

2011 Øystre Slidre

2011 Vang

2011 Etnedal

2012 Nord-Aurdal

2006 Sør-Aurdal

Ressur Beredskap

plan

Ikke ivaretatt Delvis ivaretatt

Godt ivaretatt

(27)

2.5 Klima

2.5.1 Klima- og energiplaner

Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf.

statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer.

Kommunene i Valdres vedtok i 2010 en regional klima- og energiplan sammen med seks kommuner i Hallingdal. Planen framhever at regionen skal framstå som ”den grønne

regionen” i løpet av 3-5 år. Det er uklart hvordan planen er fulgt opp både når det gjelder mål om redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp.

Øystre Slidre og Sør-Aurdal har utarbeidet egne klimaplaner, i tillegg til den regionale planen, og Etnedal har meldt oppstart for kommunedelplan klima og energi. Fylkesmannen etterlyser kommunale klima- og energiplaner i Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang jf. statlig

(28)

planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene. Utarbeiding og revisjon av klima- og energiplaner må vurderes i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi.

2.5.2 Klimagassutslipp

Totale utslipp av klimagasser i Valdres ble redusert i 2008 og 2009, men ligger fortsatt noe over utslippene i 1991 (se figur). Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt.

Den regionale klimaplanen har satt som mål å redusere klimagassutslipp i Hallingdal og Valdres med 5 prosent innen 2012 og 30 prosent innen 2020 sammenlignet med utslippene i 2006, i tillegg til å redusere energibruk i bygg med 15 prosent innen 2012 og 20 prosent innen 2020. Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp. Igangsatt prosjekt om energisparekontrakter (EPC) i Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal er positivt i så måte.

Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i

regionen. Det er viktig at kommunene iverksetter tiltakene i den regionale planen, utarbeider egne handlingsplaner og jevnlig evaluerer resultatene av egen innsats.

Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger (planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og

energiomlegging i egne bygg, klimahensyn ved innkjøp, arealbruk og transport, bygg, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk.

Utslipp av klimagasser Valdres (100 tonn CO2-ekv.) Kilde: SSB

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

1991 1995 2000 2005 2008 2009

Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal

(29)

I Valdresregionen utgjør mobil forbrenning fra vegtrafikk om lag halvparten av utslippene, mens prosessutslipp fra landbruket er en annen hovedkilde.

Kommunene bør rette særlig innsats mot disse

utslippskildene.

Som stor hytteregion, bør kommunene vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder.

Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør en liten andel av regionens totale klimagassutslipp. Fordi metan har en langt høyere klimaeffekt enn karbondioksid, er det viktig at gassen samles opp og behandles. Ved VKR sitt anlegg ble 55 prosent av

deponigassen benyttet til varme i 2011, mens 45 prosent ble avfaklet. Det samlede uttaket av deponigass har økt marginalt siden 2010. Det er et mål å benytte mest mulig av gassen til varme eller el-produksjon, og det bør derfor iverksettes tiltak for å nå målsetningen og

redusere omfanget av fakling.

Deponigass 2011 Valdres VKR

Hadeland HRA

Lillehammer- regionen GLØR

Gjøvikregionen GLT

Mengde deponigass

104 200 Nm3 966 700 Nm3 1 331 112 Nm3 647 084 Nm3 Mengde varme 58 164 (55%) 580 020 (60%) 266 222 (20%) 32 354 (5%)

Mengde el 0 0 532 448 (40%) 0

Mengde fakling 46 636 (45%) 386 680 (40%) 532 448 (40%) 614 729 (95%)

2.5.3 Klimatilpasning

Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer.

Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap.

Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker

(30)

har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag.

Hovedutfordringer:

 Utarbeide kommunale handlingsplaner i tråd med statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene

 Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse

 Vurdere energibruk og transport i hytteområder

 Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging.

 Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

(31)

3 Tjenesteyting

3.1 Barnehage

Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns

utvikling og læring. Barnehagelovens § 1 slår fast at ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling”. Som pedagogisk virksomhet har

barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av

barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen

hverdag: ”de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor”.

Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem.

I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke

kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av

«Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling:

 i 2011 gikk nesten 283 000 barn i ordinær eller familiebarnehage i Norge

 i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90 % av alle 1-5 åringene i barnehagen

 barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager

 barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36

% av alle barn i barnehagen

 ett- og femåringene har like lange dager

 det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager

 tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene

 i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass

 andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible

organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager

 barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå det tredje største tjenesteområdet i kommunene

 kommunene og private utbyggere har etablert om lag 101 300 nye heltids barnehageplasser i perioden 2003 – 2011

 ved utgangen av 2011 var det 71 585 årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra 2010. Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning

 barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøyde

Utdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringene fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har