og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

(1)

(2001-2002)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), enkelte kapitler under Nærings- og handels- departementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte kapitler under Finans- departementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster

og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Til Stortinget

INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , R a n v e i g F r ø i l a n d , S v e i n R o a l d H a n s e n , T o r e N o r d t u n , T o r s t e i n R u d i h a - g e n o g H i l l - M a r t a S o l b e r g , f r a H ø y r e , S v e i n F l å t t e n , T o r b j ø r n H a n s e n , H e i d i L a r s s e n o g J a n T o r e S a n n e r , f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , l e d e r e n S i v J e n s e n o g P e r E r i k M o n s e n , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , Ø y s t e i n D j u p e d a l , A u d u n B j ø r l o L y s b a k k e n o g H e i d i G r a n d e R ø y s , f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , I n g e b r i g t S . S ø r f o n n o g B j ø r g T ø r - r e s d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , M o r t e n L u n d , f r a V e n s t r e , M a y B r i t t V i h o v d e , o g f r a K y s t p a r t i e t , K a r l - A n t o n S w e n s e n , fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitlene som er fordelt til k o m i t e e n under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kapitlene 2800/5800 (Sta- tens petroleumsfond) og 5999 (statslånemidler), som behandles utenfor rammeområdene.

Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) fra arbeidsordningskomiteen. Stortinget traff videre vedtak i møte 14. november 2001 om for- delingen av kapitler og romertall i forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 og 4 (2001-2002). Referat fra møtet er inntatt som vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1. RAMMEOMRÅDE 21 - ENKELTE KAPITLER UNDER NÆRINGS- OG HANDELS-

DEPARTEMENTET

1.1 Kap. 2460 og kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

1.1.1 Utgifter (kap. 2460) 1.1.1.1 Innledning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo.

GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet ved å tilby eksportkreditt- forsikringer, eksportgarantier og produkter som er til- knyttet dette. I tillegg tilbys investeringsgarantier ved norske investeringer i utlandet. GIEK kan avdekke kommersiell og politisk risiko.

Fra 1. januar 2001 er GIEKs virksomhet innen kortsiktig kredittforsikring (de vesentligste deler av den tidligere Forretningsdelens tilbud) skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

– Alminnelig garantiordning (tidligere kalt Sam- funnsdelen) - som dekker garantier gitt etter 31.

desember 1993. Aktiviteten er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på 35 mrd. kroner, som også dekker ansvar før 1. januar 1994 under Gam- mel alminnelig ordning.

– Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) - med ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.

(2)

– Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) - med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner.

GIEK administrerer i tillegg Gammel alminnelig ordning, Gamle særordninger, Statens varekrigsforsik- ring, Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS og avvikling av Garantiordningen for anbud, tilbud og forundersøkelser.

GIEKs kjernevirksomhet utføres under Alminnelig garantiordning, mens de øvrige ordninger administre- res mot godtgjøring for administrasjonsutgifter. GIEK mottar også en godtgjøring fra GIEK Kredittforsikring AS for utførte fellestjenester.

Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering.

1.1.1.2 Garantivedtak

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordnin- gene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak. Samlet garantiramme for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning ble i forbindelse med revidert budsjett 2001 økt med 5 mrd. kroner, fra 30 til 35 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Dette ble gjort for å sikre fortsatt garantikapasitet i 2001.

Denne rammeutvidelsen løste et kortsiktig behov, men det langsiktige behovet for garantikapasitet tilsier at rammen bør utvides ytterligere. Dette skyldes at etter- spørselen etter garantier har vært sterkt økende de senere år, og at det er en tendens mot større og mer kompliserte saker.

I garantimarkedet er det i dag en økende tendens til at ett lands garantiinstitutt avdekker det totale prosjektan- svaret selv om det også er betydelig utenlandske leveranser. Dette innebærer at ett garantiinstitutt på vegne av andre håndterer søknad, tilsagn, poliseutstedelse og dokumentasjon og har all kontakt med långivende banker. Dette betegnes å fronte. Den som fronter, står ansvarlig overfor bank/eksportør for hele kreditten som ytes, men mottar reforsikring fra andre lands garantiinstitutter for beløpene disse skal stå ansvarlig for.

Avtaler mellom deltakende garantiinstitutter regulerer organiseringen av reforsikringen, og den som fronter har full oppdekning fra de deltakende institutter.

Fordi prosjektene er store og har store leveranser fra vestlige land, søker GIEK fra starten av om å oppnå prinsipptilsagn om reforsikring fra andre garantiinstitutter. Ved eventuell erstatning vil GIEK ha en uom- tvistelig rett til å kreve de andre. I perioden fra tilsagn gis til polise utstedes, vil ofte fronteren formelt være eneansvarlig. I denne perioden vil det imidlertid ikke kunne oppstå mislighold og erstatningsansvar, og til- sagnet kan trekkes ved risikoøkning.

Denne framgangsmåten medfører at store kontrakts- beløp vil belaste garantirammen fram til det tidspunkt ansvaret overføres gjennom reforsikringer. Denne

utviklingen medfører behov for større garantirammer enn tidligere. Dersom GIEK pga. kapasitetsproblemer ikke kan fronte, er det en risiko for at multinasjonale selskaper flytter viktige leveranser fra Norge til land hvor garantiinstituttet har slik kapasitet. Det er GIEKs erfaring at behovet for fronting varierer fra bransje til bransje, men at behovet er stort i bransjer som er viktige for Norge.

Det garantiinstituttet som fronter, mottar en ekstra godtgjørelse i tillegg til sin normale andel av premien, som utgjør om lag 10 pst. av premien. I store saker utgjør dette betydelige beløp. Dersom GIEK systema- tisk ligger bak og ikke fronter, vil dette kunne påvirke premieinntektene i betydelig grad.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Almin- nelig ordning og Gammel alminnelig ordning med 5 mrd. kroner, slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar blir 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- gens forslag om garantifullmakter, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil be Regjeringa føreta ein gjennomgang av dei ulike garantiordningane innanfor GIEK, for å vurdere om desse fungerer etter føremålet. Inntil ein slik gjennomgang ligg føre, vil d e s s e m e d l e - m e n e gå imot Regjeringa sitt forslag om å auke garantiramma for Alminneleg ordning og Gammal ordning med 5 mrd. kroner.

D e s s e m e d l e m e n e fremjar følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirk- somheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomfø- ringen av dette vedtak."

K o m i t e e n viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

(3)

1.1.1.3 Post 24 Driftsresultat

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Som følge av generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i nytt økonomi- og saksbehandlersystem foreslås administrasjonsbevilgningen økt til 40,5 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

1.1.1.4 Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et mid- lertidig virkemiddel i en periode da den politiske usik- kerheten i området var svært høy. I Baltikum kan GIEK nå avdekke risikoen under sin Alminnelige garantiordning. Risikoen i resten av det tidligere Sovjetunionen er fortsatt så høy at det er behov for en videreføring av ordningen. Ordningen fungerer slik at GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumu- lerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt. Det foreslås å videre- føre bevilgningen med samme beløp som for 2001, dvs. 45 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001- 2002) (regjeringen Bondevik II)

Den økonomiske utviklingen i de Baltiske landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen ved utste- delse av tilsagn og poliser for enkelte land i området.

Alt i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet

for 2002 er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill.

kroner til 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en bevilgning på 45 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at risikoen i det tidligere Sov- jetunionen utenom Baltikum fortsatt er høy og at regjeringen Bondevik II med sitt forslag om å kutte 20 mill.

kroner på kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen svekker norske bedrifters muligheter til å være med på næringsut- vikling i Russland, Ukraina og Hviterussland. D i s s e m e d l e m m e r er uenig i at tilskuddsordningen kuttes, men tar til etterretning den rammesum for rammeom- råde 21 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen.

K o m i t e e n viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

(i 1 000 kroner)

Underpost Betegnelse Saldert budsjett 2001 Forslag 2002

24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risiko-

avsetningsfond ... -38 500 -40 500 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 38 500 40 500

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse Saldert budsjett 2001 Forslag 2002

50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/

Baltikum-ordningen ... 45 000 45 000

(4)

1.1.2 Inntekter (kap. 5460)

Komiteens merknader

1.2 Eksportfinans ASA

1.2.1 Kap. 954 Eksportfinans ASA post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Eksportfinans er bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sek- tor.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr.

325 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001, bevilget Stortinget 410 mill. kroner til kjøp av 15 pst. av aksjene i Eksportfi- nans ASA.

Kjøpet av eierandelen ble gjennomført ved en rettet kapitalutvidelse i selskapet. Staten betalte ca. 401,5 mill. kroner for aksjene, etter avtalt pris basert på bok- ført egenkapital pr. 30. juni 2001.

K o m i t e e n tar dette til orientering.

1.2.2 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen.

Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusav- talen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates).

108-ordningen omfatter pr. i dag ikke skip. Det fore- slås en utvidelse av 108-ordningen ved at det åpnes for CIRR-finansiering av kontrakter knyttet til bygging av skip for både innenlands og utenlands levering.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2002, foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregnings- konoten for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2002, jf. forslag til vedtak VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

K o m i t e e n viser til at forslag om tilsagnsfullmakt under VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet ble fremmet under kap. 971 post 70 i 2000 og 2001, jf. omtale under kap. 934 i St.prp. nr. 1 (2001- 2002) Nærings- og handelsdepartementet.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak III under A.

Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

K o m i t e e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001- 2002) fra næringskomiteen når det gjelder den øvrige omtale under kap. 934.

1.3 Rammeområde 21 - tilråding

K o m i t e e n viser til at netto utgiftsramme for ram- meområde 21 ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er endelig satt til -387 400 000 kroner, jf. Bud- sjett-innst. S. I (2001-2002). K o m i t e e n viser til at k o m i t e e n s forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forret- ningsorden § 19.

(i 1 000 kr)

50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-

ordningen ... 5 000 5 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning... 321 300 201 500

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 203 900

80 Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS ... 2 000

(5)

2. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22 (90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 3 i innstillingen) Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 U t g i f t e r i k r o n e r

Finansdepartementet

1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) ... 222 750 000 222 600 000 1 Driftsutgifter ... 198 800 000 198 650 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres 23 950 000 23 950 000 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) ... 120 300 000 120 300 000 1 Driftsutgifter ... 119 600 000 119 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 700 000 700 000 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ... 866 800 000 863 800 000 1 Driftsutgifter ... 808 300 000 805 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 4 000 000 4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 54 500 000 54 500 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ... 3 662 800 000 3 649 300 000 1 Driftsutgifter ... 3 103 600 000 3 090 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 58 700 000 58 700 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 376 400 000 376 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 124 100 000 124 100 000 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ... 458 600 000 457 100 000 1 Driftsutgifter ... 312 950 000 311 450 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 106 000 000 106 000 000 22 Folke- og boligtelling mv., kan overføres ... 32 000 000 32 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 7 650 000 7 650 000 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning ... 9 400 000 9 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 9 400 000 9 400 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og

fylkeskommuner ... 1 217 000 000 1 217 000 000 60 Tilskudd ... 1 217 000 000 1 217 000 000 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ... 169 200 000 167 200 000 1 Driftsutgifter ... 169 200 000 167 200 000 1637 EU-opplysning ... 2 000 000 2 000 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 2 000 000 2 000 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) ... 17 260 250 000 17 260 250 000 1 Driftsutgifter ... 12 250 000 12 250 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 355 000 000 355 000 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 16 893 000 000 16 893 000 000 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank ... 10 000 000 10 000 000 50 Tapsfond for miljølåneordningen ... 10 000 000 10 000 000

Sum utgifter rammeområde 22 23 999 100 000 23 978 950 000

I n n t e k t e r i k r o n e r Inntekter under departementene

4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) ... 120 300 000 120 300 000 1 Bidrag fra tilsynsenhetene ... 120 300 000 120 300 000 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) ... 147 400 000 147 400 000 1 Ekspedisjonsgebyr ... 16 300 000 16 300 000 2 Andre inntekter ... 1 800 000 1 800 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer ... 1 000 000 1 000 000 4 Gebyr for registrering av småbåter ... 13 900 000 13 900 000 5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ... 400 000 400 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 113 700 000 113 700 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ... 300 000 300 000

(6)

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (i 1 000 kr)

Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600 post 1 til kap. 900 post 1.

4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) ... 61 430 000 61 430 000 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ... 24 200 000 24 200 000 2 Andre inntekter ... 14 500 000 14 500 000 3 Lignings-ABC ... 400 000 400 000 4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ... 1 030 000 1 030 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 8 300 000 8 300 000 6 Økonomitjenester ... 11 000 000 11 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 2 000 000 2 000 000 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) ... 116 000 000 116 000 000 1 Salgsinntekter ... 4 900 000 4 900 000 2 Spesialoppdrag ... 106 000 000 106 000 000 4 Tvangsmulkt ... 5 100 000 5 100 000 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) ... 757 600 000 757 600 000 2 Refusjoner ... 15 900 000 15 900 000 81 Bøter, inndragninger ... 550 000 000 550 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ... 49 000 000 49 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m ... . 57 700 000 57 700 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 85 000 000 85 000 000 5351 Overføring fra Norges Bank ... 8 857 301 000 8 857 301 000 70 Overføring ... 8 857 301 000 8 857 301 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

(jf. kap. 2445-2481) ... 700 764 000 700 764 000 30 Avskrivninger ... 700 764 000 700 764 000 Renter og utbytte mv.

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

(jf. kap. 2445-2481) ... 67 047 000 67 047 000 80 Renter av statens faste kapital ... 67 047 000 67 047 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre

fordringer ... 5 020 100 000 5 020 100 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 5 000 000 5 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 100 000 100 000 83 Av alminnelige fordringer ... 130 000 000 130 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 4 885 000 000 4 885 000 000

Sum inntekter rammeområde 22 15 847 942 000 15 847 942 000

Netto rammeområde 22 8 151 158 000 8 131 008 000

1 Driftsutgifter ... 193 200 198 650 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres ... 17 100 23 950 Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4

(7)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. D i s s e m e d l e m -

m e r vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1.

D i s s e m e d l e m m e r går ut fra at dersom Finansde- partementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfreds- stillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjerin- gen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) Sammendrag

(i 1 000 kr)

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r - p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 808,3

mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brenne- vin. D e s s e m e d l e m e n e vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føreset- nad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt.

Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og ster- kar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.

2.1.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1 Driftsutgifter ... 107 700 119 600 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 700 700

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter ... 775 900 805 300 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 4 000 4 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 0 0 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 41 400 54 500

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter ... 2 874 700 3 090 100 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning... 58 700 58 700 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 284 800 376 400 45 Større utstyrsanskaffelsen og vedlikehold, kan overføres ... 123 600 124 100

(8)

Post 1

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i o g V e n s t r e vil peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi i samfunnet.

Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dob- belte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem. Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefor- trinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner frem, må kontrollene med skatteinnkre- vingen være effektiv.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på at problemet med svart økonomi ikke lar seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees i sammen- heng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå, i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et skattenivå som blir forstått og som har allmenn aksept i befolkningen. D i s s e m e d l e m - m e r mener derfor det bør gjennomføres en skattere- form hvor det legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre kontroll med skatteinngangen. Bedrifts- beskatningen må være internasjonalt konkurransedyk- tig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.

D i s s e m e d l e m m e r går derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkre- vingen. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til Regjerin- gens forslag for ramme 22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stolten- berg og foreslår å bevilge 3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte god service. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r peke på at skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r - t i e t vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser.

Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dob- belte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135 mrd. kroner.

Skatteunndragelser undergraver statens finan- sieringsevne og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefor- trinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige, må kontrollene økes. Regje- ringens forslag til driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at å øke utgif- tene til skatteetatens kontrollvirksomhet er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgif- tene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i foreslår på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner til innsats mot svart økonomi.

Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke drifts- budsjettet med 12,8 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser i tillegg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbake- føre kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bon- devik foretok. D i s s e m e d l e m m e r fører i sitt forslag for ramme 22 totalt opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r - t i e t o g K y s t p a r t i e t vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot svart økonomi. D i s s e m e d l e m m e r vil oppnå dette ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har bevilget mer enn regjeringen Bonde- vik II til tiltak mot svart økonomi. D i s s e m e d l e m - m e r foreslår å bevilge 3 102,6 mill. kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r - t i e t vil særlig peke på betydningen av at den regn- skapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den

(9)

enkelte kommune eller av interkommunale kontrollor- gan. Erfaringene viser at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkes- skattekontorene har ansvaret. D i s s e m e d l e m m e r antar at årsaken kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best forebygger unndragelser og feilrapporteringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r - t i e t o g K y s t p a r t i e t vil samtidig peke på at kommunene kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving og kontroll når økonomien er trang samtidig som den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv innkreving er liten. D i s s e m e d - l e m m e r mener staten må legges økt vekt på å belønne god innsats på dette område.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette forhold er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli kommunal.

Post 21, 22 og 45

Omorganisering av ligningsforvaltningen

K o m i t e e n har merket seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134 kommuner. K o m i t e e n viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000- 2001) bl.a. uttalte:

"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r - p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t er kjent med at finansmi- nisteren i pressemelding datert 22. juni 2001 har fulgt opp dette ved å skrive:

"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får spesial- funksjoner innafor de enkelte distriktene."

D i s s e m e d l e m m e r er fornøyd med denne opp- følging.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , o g V e n s t r e slutter seg til Regje- ringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning Sammendrag

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter ... 297 700 311 450 21 Spesielle driftsutgifter ... 91 000 106 000 22 Folke- og boligtelling mv., kan overføres ... 63 200 32 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 7 600 7 650

(i 1 000 kr)

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 8 000 9 400

(10)

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner Sammendrag

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

K o m i t e e n viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt 3.4.4.3.

2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , o g V e n s t r e slutter seg til Regje- ringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist mv.

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær karak- ter, og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avslut- tet med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til Hydroselskapene.

K o m i t e e n tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning Sammendrag

(i 1 000 kr)

60 Tilskudd ... 1 117 200 1 217 000

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter ... 163 400 167 200

(i 1 000 kr)

70 Tilbakebetaling av skatt ... 0 0

(i 1 000 kr)

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 2 000 2 000

(11)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t peker på at gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten har små muligheter til å følge. Kom- pleksitet i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet, betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens informa- sjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) Sammendrag

2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank Sammendrag

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) Sammendrag

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om mindreinn- tektsfullmakt.

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter ... 12 000 12 250 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 695 000 355 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 16 470 000 16 893 000

(i 1 000 kr)

50 Tapsfond for miljølåneordningen ... 0 10 000 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen ... 2 000 0 90 Innbetalt grunnkapital ... 24 000 0

(i 1 000 kr)

1 Bidrag fra tilsynsenhetene ... 108 400 120 300

(12)

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ser ikke det nasjonale register for fritids- og småbåter som nødvendigvis en offentlig oppgave. D i s s e m e d l e m m e r mener det viktig- ste er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig, og mener derfor at driften av registeret bør søkes kon- kurranseutsatt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m - m e r tidligere har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale register for fritids- og små- båter. D i s s e m e d l e m m e r ser på dette registeret som både unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for båteierne, påfører dette registeret eiere av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner i ekstra kostnader.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og små- båter."

2.2.3 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) Sammendrag

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntekts- fullmakt.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) Sammendrag

(i 1 000 kr)

1 Ekspedisjonsgebyr ... 15 800 16 300 2 Andre inntekter ... 1 700 1 800

3 Pante- og tinglysingsgebyrer ... 1 000 1 000

4 Gebyr for registrering av småbåter ... 13 500 13 900

5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ... 400 400

11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 101 700 113 700

13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 300 300

(i 1 000 kr)

1 Pante- og tinglysningsgebyr (Namsmannen) ... 23 500 24 200 2 Andre inntekter ... 0 14 500 3 Lignings-ABC ... 400 400 4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ... 1 000 1 030 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 8 100 8 300 6 Økonomitjenester ... 13 700 11 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 1 900 2 000

(i 1 000 kr)

1 Salgsinntekter ... 4 800 4 900 2 Spesialoppdrag ... 91 000 106 000 4 Tvangsmulkt ... 3 000 5 100

(13)

2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) Sammendrag

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond Sammendrag

Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3 pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.

K o m i t e e n tar dette til orientering.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank Sammendrag

2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inn- gangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskriv- ningssystem der avskrivningstiden for ulike avskriv- ningsobjekter varierer med forventet levetid.

Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virk- somhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også

inntektsføres under kap. 5491 (post 30). Avskrivnin- gene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investerin- (i 1 000 kr)

2 Refusjoner ... 11 500 15 900 81 Bøter, inndragninger ... 550 000 550 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ... 49 000 49 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ... 56 000 57 700 85 Misligholdte lån Statens lånekasse for utdanning ... 85 000 85 000

(i 1 000 kr)

50 Overføringer ... 4 284 800 0 51 Utbytte og renter m.v. ... 0 0

(i 1 000 kr)

70 Overføring ... 10 685 127 8 857 301

(14)

ger som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investe- ringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen.

Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-måne- dersperiode fram til 30. september året før budsjettåret.

Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2000.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at samar- beidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under post 86.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r - p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansie- rings- og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget fra regjeringen Bondevik II, til tross for at d i s s e m e d - l e m m e r foreslår å bevilge en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen. Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Til- legg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilg-

ning på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneord- ning er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag.

Dersom dette skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er det ikke opplyst om dette. D i s s e m e d l e m m e r viser her til brev fra Finansdeparte- mentet 13. november med svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål 1 ber stor- tingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap. 5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne posten.

D i s s e m e d l e m m e r legger derfor til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den samme. På denne bakgrunn slutter d i s s e m e d - l e m m e r seg til Regjeringens forslag.

2.3 Forslag til vedtak

K o m i t e e n viser til brev fra Stortingets president- skap 28. november 2001 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeom- råde 22 til 8 151 008 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag

(i 1 000 kr)

81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 3 000 5 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 100 100 83 Av alminnelige fordringer ... 50 000 130 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 5 073 000 4 885 000

Kap. Post Formål:

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1-4

H, FrP

, KrF og V Ap SV Sp og KP

Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner) 1600 Finansdepartementet

(jf. kap. 4600)

1 Driftsutgifter 198 650 198 650

(0)

198 650 (0)

184 850 (-13 800)

198 650 (0)

(15)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum. Innenfor dette primære opplegget har d i s s e m e d l e m m e r fremhevet behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende tiltak innenfor finansadministrasjo- nen.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst. Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller forbedret resultat av etatenes virksomhet.

D i s s e m e d l e m m e r har derfor i sitt rammefor- slag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt til ca.

5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.

D i s s e m e d l e m m e r vil innenfor den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre, Kris- telig Folkeparti og Venstre.

K o m i t e e n viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- parti og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

3. STATSBUDSJETTETS 90-POSTER 3.1 Utgifter

3.1.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For 2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

(0)

808 300 (+3 000)

808 300 (+3 000) 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1 Driftsutgifter 3 090 100 3 090 100

(0)

3 103 600 (+13 500)

3 116 400 (+26 300)

3 102 600 (+12 500) 1620 Statistisk sentralbyrå

(jf. kap. 4620)

(0)

312 950 (+1 500)

312 950 (+1 500) 1634 Statens innkrevingssentral

(jf. kap. 4634)

(0)

169 200 (+2 000)

169 200 (+2 000) 1637 EU-opplysning

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 2 000

(0)

2 000 (0)

3 000 (+1 000)

3 000 (+1 000) Sum utgifter

rammeområde 22

23 978 950 23 978 950 (0)

23 998 950 (+20 000)

23 998 950 (+20 000) Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner)

5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000 4 865 000 (-20 000)

4 885 000 (0)

4 885 000 (0) Sum inntekter ramme-

område 22

15 847 942 15 827 942 (-20 000)

15 847 942 (0)

15 847 942 (0) Sum netto rammeområde 22 8 131 008 8 151 008

(+20 000)

8 151 008 (+20 000)

Avvik fra rammevedtak -20 000 0 0 0 0

Kap. Post Formål:

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1-4

H, FrP

, KrF og V Ap SV Sp og KP

(16)

3.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investe- ringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet (regjeringen Stoltenberg) NORFUND er nærmere beskrevet under kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002 foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5 mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill.

kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene og 101,25 mill. kroner øre- merket investeringer i energisektoren.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp. nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL- vindu" og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke

"MUL-vinduet" med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten til energisektoren som viktig, men mener dette også er godt ivaretatt i St.prp.

nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne temabevilg- ninger for miljø og energi både for bilateral og multila- teral bistand. Regjeringen foreslår derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de 135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Dette innebærer likevel en økning totalt under post 75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill. kroner.

For 2002 foreslås bevilget 395 mill. kroner til NOR- FUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post 90.

Av disse 276,25 mill. kroner foreslås 168,75 mill.

kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremer- kede midler til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r - p a r t i e t viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

D i s s e m e d l e m m e r anser særlig en opptrapping av støtten til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner, 31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , V e n s t r e o g K y s t p a r t i e t slutter seg til Regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t har i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

D i s s e m e d l e m m e r vil stemme imot bevilgninger over kap.161 post 90.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S.

I (2001-2002) om opprettelsen av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet i de fattigste landene i verden.

3.1.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

(regjeringen Stoltenberg)

Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula Research Laboratory som statsaksjesel- skap i 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere et IKT- forskningssenter på Fornebu. Regjeringen foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Uni- versitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskape- lige universitet og Universitetet i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen. De resterende 20 pst.

Kap. Post Formål: Kroner

161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i

utviklingsland ... 307 500 000

Kap. Post Formål: Kroner

161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i

utviklingsland ... 276 250 000

(17)

av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesen- tral. Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket av midler Norges forskningsråd har fått til opp- rettelse og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 281 post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.

285 post 52 i budsjettet for 2002.

Komiteens merknader

3.1.4 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere under kap.

286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen og anvendelsen av avkastningen av fondet.

Regjeringen har som mål å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001, se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å utvide kapitalen i Forsk- ningsfondet med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen blir 11 mrd. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II) Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner. I St.prp.

nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Økt kapital i Forskningsfon- det vil bidra til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1.

januar 2002, til 13 mrd. kroner.

Komiteens merknader

3.1.5 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak Post 90 Niels Henrik Abels minnefond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802- 29). Fondet skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar 2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere. Prisen skal deles ut hvert år til fremstående forskere innenfor matematikk.

Fondskapitalen skal plasseres som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning og en enkel administrasjon av fondskapitalen.

Komiteens merknader

3.1.6 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) Post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet

Departementet foreslår å bevilge 34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepar- tementet.

Komiteens merknader

3.1.7 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II) Det foreslås at posten erstattes av en ny post 91 Inn- skuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor ned- satt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.

3.1.8 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002, jf. kap. 3751.

I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.

(18)

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C.

Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med tilde- ling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.

I proposisjonen vises det for øvrig til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4 i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøks- kommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1 mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom kap. 571 post 68 og postene som inngår i for- søket, jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak IV under C. Ved- tak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

3.1.9 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.

I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C.

Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

3.1.10 Kap. 935 Internasjonale investeringstiltak Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenopp- bygging og utvikling (EBRD)

Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapi- talutvidelsen i Den europeiske bank for gjenoppbyg-

ging og utvikling (EBRD). Reduksjonen på 0,4 mill.

kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges til grunn en noe lavere eurokurs.

Komiteens merknader

3.1.11 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)

Post 90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Fiskeridepartementet

Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets Ernæ- ringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal dekke Hav- forskningsinstituttets andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001- 2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepar- tementet om etableringen av PROTEVS AS.

3.1.12 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) Post 90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Fiskeridepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektora- tets Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til punkt 3.1.11 ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital i PROTEVS AS.

3.1.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av inn- betalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.

Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.