Naturmangfoldloven kapittel II

Naturmangfoldloven kapittel II

Thon hotell Ski, 15.10.2013 Ine Cecilie Mork Olsen

Å jobbe med Naturmangfoldloven

Kommunene har brukerkompetanse

Det har tatt tid å finne ut hvor «lista skal ligge»

Ingen standardfraser – prinsippene skal brukes!

Foto: Johan Brun Snøsøte (LC)

Naturmangfold skal være et premiss i all myndighetsutøving

NML kap. II skal sørge for at natur er en premiss i all myndighetsutøving og at natur ikke ses isolert men i sammenheng på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Vi beholder oversikten og vi skal ideelt sett vite

konsekvensene av alle inngrep i en større sammenheng.

Hvis vi velger å ofre natur, skal vi begrunne hvorfor

Det skal være åpenhet om dette og det skal være etterprøvbart

Naturmangfoldloven på alle nivå

Naturmangfoldloven kapittel II kommer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan og bygningsloven som berører naturmangfold. Dette omfatter:

• regionale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaker og

• skal også legges til grunn i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier.

Krav til deg som saksbehandler

vurdere og vektlegge bestemmelsene i §§ 8-12 i alle saker som berører natur (loven favner vidt)

krav til at vurderingen og vektleggingen fremgår av beslutningen (begrunnelsesplikt)

prinsippene skal vurderes og vektlegges sammen med andre momenter/hensyn i saken

Det er ikke nok å si at prinsippene er vurdert. Du må vise i vedtaket hvordan de er vurdert og vektlagt i saken

§§ 8 – 12

- Kunnskapsgrunnlaget - Føre-var-prinsippet

- Økosystemtilnærming og samlet belastning - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres

av tiltakshaver

- Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

§ 8 - Kunnskapsgrunnlaget

Både forvaltningsloven, plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger og

naturmangfoldloven stiller krav til kunnskapsgrunnlaget i en plansak.

Naturmangfoldloven supplerer og tydeliggjør kravene til kunnskap om påvirkning på arter, naturtyper og

økosystemer.

§ 8 - Kunnskapsgrunnlaget

 § 8 er i utgangspunktet oppfylt når man har fremskaffet eksisterende og tilgjengelig kunnskap om

naturmangfoldet og synliggjør bruken av den i begrunnelsen for vedtaket

 Kunnskap både om tilstand/status og effekter av tiltak

 I kurante saker vil det være

tilstrekkelig å sjekke ut Naturbase, Artskart og annen lett tilgjengelig kunnskap.

 Jo mer naturmangfold som berøres og jo mer truet eller verdifull den er, jo større grunn er det til å sjekke ut flere kilder.

Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Frøya kommune, innsigelse til reguleringsplan, Kverva

«Fylkesmannen opplyser at det er kystlynghei i området. Kystlynghei er i Norsk rødliste for naturtyper 2011 kategorisert som truet.

Naturbasen og Artskart viser at det ikke er registrert andre spesielt verdifulle naturtyper eller truede arter i det aktuelle området

(STATUS). Kravet til kunnskapsgrunnlaget er dermed oppfylt, jf.

naturmangfoldloven § 8.

Området er imidlertid dårlig kartlagt, og det er departementets vurdering at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det betyr at føre-var-prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven kommer inn.

Målet med føre-var-prinsippet er å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Bortsett fra kystlynghei er det ikke grunn til å anta at det vil være noen annen truet naturtype eller

truede arter i det aktuelle området. Føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt i denne saken.»

Oppdal kommune - innsigelse til

reguleringsplan for masseuttak Svinsnøsa

Miljøverndepartementet legger til grunn at Gjevilvassdalen har store verdier knyttet til natur- og kulturlandskapet. Dalen er blant annet registrert som et større

sammenhengende landskap av stor nasjonal/regional verdi i Fylkesdelplan Vindkraft Sør- Trøndelag 2008-2020, vedtatt i fylkestinget 16.12.2008 (STATUS). I tillegg til å være en aktiv seterdal har området lokal og regional betydning som friluftsområde og område for reiseliv.

Massetaket ligger på vestsiden av Gjevilvatnet og innenfor et område som er utpekt som kjerneområde kulturlandskap i Oppdal kommunes temaplan Kjerneområde landbruk fra 2007. I Landskapsanalyse Gjevilvassdalen fra 2000 er området Svinsnøsa-Langodden

omtalt på følgende måte: ”Området utgjør en enhetlig sørvegg i det store landskapsrommet rundt Gjevilvatnet. Det framstår som relativt uberørt og er den nederste del av lia opp mot Hornet. Lia har jevn bratt stigning, og sammen med Hornet som er et viktig landemerke i kommunen, framstår landskapsbildet som dramatisk og vakkert” (STATUS).

Området vurderes som svært sårbart for utbygging. Eksisterende uttak ved Svinsnøsa er lite, men synlig fra vegen til Langodden og fra høyereliggende hytte- og friluftsområder nordøst for Gjevilvatnet. Deler av uttaket er i ferd med å gro til. Den planlagte utvidelsen vil innebære et større terrenginngrep og et brudd i den furubevokste åsryggen som er et tydelig landskapselement sett fra hytte- og friluftsområdene nordøst for Gjevilvatnet.

Terrenginngrepet vil etter departementets vurdering redusere landskapsverdiene i denne delen av Gjevilvassdalen (EFFEKT).

Lite naturmangfold

”Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av

tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i selve planområdet i liten grad berøres av

planforslagene og det ikke kan påvises effekter av

tiltaket på truet, nær truet eller verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å

foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.”

Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget

1. Hva vet vi om naturmangfoldet i et område som berøres av et tiltak/plan?

• Dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse

• Hvor er kunnskapen hentet fra?

• Få fram om det mangler kunnskap og hva som mangler

2. Hva vet vi om effekten av tiltaket/planen på naturmangfoldet?

• Hvor er kunnskapen er hentet fra?

• Gi uttrykk for hvor sikker/usikker effekten er

§ 10 – Samlet belastning

Konsekvensene av det/de aktuelle tiltak skal ses

sammen med den belastning naturmangfoldet/økosystemet har vært og vil/kan bli utsatt for.

Hvordan vil den samlede belastningen påvirke

muligheten til å nå

forvaltningsmålene i §§ 4 og 5? Foto: Mari Lise Sjong

Nordlandsglattkrans i Vefsna

Område avsatt til næring i kommunedelplan (kdp)

Reguleringsplan i samsvar med kdp

FM og NVE fremmer innsigelse pga

nordlandsglattkrans

DN og MD støtter

innsigelsen – hvorfor?

Samlet belastning avgjørende

Ny kunnskap og endret status i norsk rødliste siden kdp-prosess

§ 10 : kun åtte lokaliteter i Norge – nedbygging av lokaliteten ikke forenelig med § 5 om

forvaltningsmål for arter

Strandeng i Vikøyevjo

Avsatt til byggeområde friområde med

underformål park/idrett i arealdelen

FM fremmer innsigelse til reguleringsplan pga viktig naturområde med

naturtypen strandeng

DN og MD tilrår/tar ikke innsigelsen til følge

Hvorfor?

Planområdet med strandeng

Samlet belastning avgjørende…

God kunnskap om lokaliteten

• B-lokalitet

• Strandeng blir i denne perioden rødlistet med status nær truet

§ 10 – nedbygging av denne B-lokaliteten svekker ikke forvaltningsmålet for naturtypen strandeng

Tilla også kommuneplanene vekt, samt ”godt formål”

Strandeng - Viernbukta naturreservat

Sjekkliste samlet belastning

 Hvilke tidligere/eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet?

 Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet?

 Hva vil den samlede

belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, det omsøkte tiltaket og

framtidige tiltak og bruk?

 Vurderingen av påvirkningen på naturmangfold på landsbasis, jf.

forvaltningsmålene for naturtyper og arter i §§ 4 og 5

 Har tiltaket stor, middels eller liten

effekt på naturmangfoldet? Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet

§ 9 - Føre-var-prinsippet

 Vet vi nok om landskap,

økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger tiltaket kan ha på slikt naturmangfold?

 Ja?

• Da har § 9 mindre betydning, selv om konsekvensene for naturmangfoldet er alvorlige.

 Nei?

• Da må du treffe et vedtak som tar sikte på hå hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

 NML § 9 tillegges ulik vekt ut fra

tiltakets karakter Foto: Toril Grønningsæter

Om risiko for mulig vesentlig skade

Ikke enhver tenkelig skade skal unngås

Kun mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, dvs.

alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet

Sannsynlighetsvurdering ut fra vitenskapelig kunnskap eller erfaringsbasert kunnskap

Reell sannsynlighet for skade, ikke hypotetisk

Foto: Kim Abel, Naturarkivet

I en føre-var-situasjon

…unngå mulig vesentlig skade ved å:

Avslå søknaden

Delvis innvilge søknaden

Tillate tiltaket på vilkår eller med bestemmelser som reduserer fare for skade

Kommunisere med søker at man ut fra mangel på

tilstrekkelig kunnskap vil avslå søknaden dersom søker ikke velger å innhente mer eller ny kunnskap

Eksempel § 9 - Karmøy kommune – innsigelse til reguleringsplan for

vindturbiner på Storøy

”Etter departementets oppfatning foreligger det tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket vil få for landskapet og hubro. Føre-var-prinsippet i

naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt med hensyn til landskap og hubro. Det er kongeørn og havørn i det aktuelle området, disse artene er svært kollisjonsutsatte, men det er usikkerhet knyttet til risikoen for kollisjon for disse forekomstene ettersom det ikke er kunnskap om hvor de oppholder seg. Det er lite kunnskap om åkerriksens trekkrute i området, og det er usikkerhet

knyttet til hvorvidt vindturbinene på Storøy vil medføre fare for kollisjon.

Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 kommer derfor til anvendelse for disse artene. Det følger av føre-varprinsippet at det i slike situasjoner skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Både kongeørn og havørn er etablert i Rogaland og de er også begge vurdert som livskraftige bestander på Norsk Rødliste for arter 2010. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at enkelthendelser knyttet til bortfall av individer kan påvirke bestanden på nasjonalt nivå. Føre-varprinsippet tillegges derfor noe vekt for disse artene. Den årlige bestanden av åkerrikse i Norge er svært begrenset (estimert av Artsdatabanken til ca. 50 individer), og enkelthendelser knyttet til bortfall av individer kan derfor ha negative effekter for arten på nasjonalt nivå. For åkerrikse tillegges derfor føre-var-prinsippet stor vekt i saken.”

Eksempel § 9 – Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner

«Førdefjorden har i dag rene bunnsedimenter, en rik bunnfauna, koraller, svamper, viktige gytefelt og oppvekstområder (ålegrasenger) for kysttorsk, gyteområder for kveite, breiflabb og sild, truede dypvannsfiskearter og tilhørende vassdrag med elvemusling og kritisk truet ål (STATUS). I deponiområdet vil tiltaket ha betydelige negative konsekvenser for en rekke av disse artene og naturtypene (EFFEKT).

DN mener det er betydelig usikkerhet om hvilke effekter og konsekvenser planen får for miljøtilstand og naturmangfold ut over deponiområdet, og DN tillegger derfor

naturmangfoldloven § 9 om føre-var-prinsippet stor vekt. Det er risiko for at

økosystemets funksjon, struktur og produktivitet forringes i vesentlig grad. Det er også usikkerhet om hvorvidt den planlagte gruvedriften vil forringe viktige økosystemtjenester som Førdefjorden leverer, som igjen gir grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskapning innenfor fiskeri, havbruk og andre næringer som er avhengige av et velfungerende

økosystem.

DN mener kunnskapsgrunnlaget i saken er så mangelfullt at det ikke er mulig å vurdere om det planlagte tiltaket er forenelig med nasjonale mål jfr. Prop. 1 S (2011-2012) for

Miljøverndepartementet og §§ 4 og 5 i naturmangfoldloven om forvaltningsmål for

naturtyper, økosystemer og arter. Det er risiko for at økosystemer, arter og naturtyper påvirkes i et slikt omfang at dersom tiltaket realiseres, kan dette medføre at det blir vanskeligere å nå disse målene.

Med en så høy grad av usikkerhet knyttet til effekter og konsekvenser av det planlagte tiltaket, mener DN at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å godkjenne en reguleringsplan som åpner for gruvedrift i Førdefjorden.»

Sjekkliste føre-var-prinsippet

Er kunnskapsgrunnlaget om status for naturmangfoldet tilstrekkelig?

Er kunnskapen om effekten av tiltaket tilstrekkelig?

Er det sannsynlig at tiltaket vil medføre vesentlig – dvs.

alvorlig eller irreversibel – skade på naturmangfold?

Ofte kan det være hensiktsmessig å kartlegge og vurdere

§ 10 før det konkluderes på § 9

Der § 8 er oppfylt og det foreligger tilstrekkelig kunnskap - § 9 tillegges mindre vekt

§ 8 oppfylt, men ikke tilstrekkelig kunnskap om konsekvens eller status - § 9 tillegges større vekt

§ 11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

Tiltakshaver må betale for:

 å framskaffe mer kunnskap

 å overvåke naturtilstanden

 en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform

 retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet.

PBL gir hjemmel til å sette vilkår i bestemmelser til arealdelen og reguleringsplan og sier at kostnadene med

konsekvensutredning bæres av forslagstilleren.

Eksempel § 11 - Karmøy kommune – innsigelse til reguleringsplan for

vindturbiner på Storøy

 «I henhold til plan- og bygningsloven (1985) § 26 kan departementet i nødvendig utstrekning sette vilkår for bruken eller forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen. Tiltaket kan tillates dersom det tas inn en reguleringsbestemmelse om at tiltakshaver skal rapportere til Fylkesmannen i Rogaland dersom det gjøres funn av død fugl i planområdet. Etter senest ett års drift av vindturbinene skal Karmøy kommune i samråd med

Fylkesmannen i Rogaland på bakgrunn av eventuelle funn av død åkerrikse vurdere hensiktsmessige tiltak som kan ivareta hensynet til åkerriksen, herunder stenging av vindturbinene i trekksesongen. Vilkåret er i samsvar med prinsippet i

naturmangfoldloven § 11.»

Sjekkliste miljøforringer betaler

Er det behov for å utrede eller innhente kunnskap?

Er det behov for å overvåke naturtilstanden?

Eller er det behov for å stille vilkår om avbøtende tiltak i vedtaket?

Må tiltakshaver velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform?

§ 12 - Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det velges miljøforsvarlige teknikker og

driftsmetoder, samt den lokaliseringen som er til det beste for samfunnet.

PBL har som et generelt utredningskrav at planprogrammet for regionale

planer, kommuneplan og

reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger, skal redegjøre for hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

Mulighet til å gi bestemmelser til arealformål om lokalisering av bebyggelse og anlegg.

Sjekkliste miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

 Medfører tiltaket skade på naturmangfoldet? Kan skaden avbøtes ved:

• alternative teknikker

• alternativ driftsmetode

• alternativ lokalisering

 Hvilke alternative lokaliseringer for tiltaket er vurdert, og hva er konsekvensene for

naturmangfoldet for disse alternativene?

 Er det andre måter å gjennomføre tiltaket på? Andre driftsmetoder? Annen teknikk? Annen utforming?

 Samlet vurdering – beste samfunnsmessige resultater

Eksempel § 12 – Frøya kommune –

innsigelse til reguleringsplan, Kverva

«De fire boligtomtene ligger i den delen av området som er mest ubebygd, mens de to boligtomtene det ikke er innsigelse til ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Selv om avstanden ikke er stor, går det en naturlig grense mellom de godkjente tomtene og tomtene det er innsigelse til, både på grunn av

terrenget og på grunn av nærheten til eksisterende bebyggelse. Nye bolighus i dette området bør etter departementets vurdering plasseres lenger fra sjøen, og fortrinnsvis i tilknytning til områder der det er bebyggelse fra før. I det aktuelle området finnes det muligheter for å plassere nye bolighus lenger fra sjøen og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Departementet viser her til de løsninger som ble tatt opp i meklingen, blant annet muligheten for fortetting bak de to tomtene som godkjennes vest i planområdet.

Det framgår av retningslinjene at utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Bygging på de fire

boligtomtene vil innebære at det også tillates nye terrenginngrep i form av veger og ledninger. Alternative plasseringer vil i større grad kunne bygge på eksisterende infrastruktur og derfor gi mindre inngrep.»

Gruvedrift i Engebøfjellet

Gruvedrift i Engebøfjellet

Fokus på tidlig fase

Tenk naturmangfold i plan- og utredningsprogramfasen.

Hva har vi av kunnskap, hvordan er kvaliteten, hva er behovet, hva mangler og hvem skal framskaffe det?

Glipper første fase, blir det tungt å komme med krav senere.

Oppfordring:

• Bruk prinsippene som hjelpemiddel for å fatte et godt vedtak

• La NML-vurderingene gå frem av vurderingene som støtte for hjemlene i PBL

• Se lovverkene i sammenheng for å ta vare på naturmangfoldet

Bruk PBL og NML som verktøy for å ivareta naturmangfold

Naturmangfold - Er det så farlig om noe går tapt?

 Livets historie er 3,5 milliarder år

 Arter er resultatet av

evolusjonsprosesser som går over flere millioner år

 Til alle tider har arter oppstått og dødd ut – det er en naturlig prosess

 Fem større utryddelser, den siste da dinosaurene døde ut

 Vi er inne i den 6. store

utryddingsperioden i klodens historie

 Menneskelig påvirkning har økt

takten på naturlig utdøing av arter

med mellom 1000 og 10 000 ganger Foto: Trond Simensen, Svartkurle (CR)

Takk for oppmerksomheten