• No results found

Behov for kvikkleirekartlegging i strandsonen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Behov for kvikkleirekartlegging i strandsonen"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ingrid Havnen

Geotekniker , Skred og Vassdrasavdelingen Region Midt

Behov for kvikkleirekartlegging i strandsonen NGU-dagen 06.feb 2020

Foto: Thomas Widerberg

(2)

NVEs virkeområder innen skred og flomforvalting Kvikkleire og kvikkleireskred - når, hva og hvordan Kvikkleirekartlegging – hvordan hensynta strandsone?

Implementering av strandsoneproblematikk i kvikkleirekartleggingen- Revisjon metodedokument kvikkleirekartlegging (NGI)

Arealplanlegging – kommunens ansvar og regelverk ved utbygging Eksempler på Skred i strandsone

Videre arbeider i forhold til strandsoneproblematikk

Agenda

(3)

NVEs virkeområder innen Skred- og flomforvaltning

Ikke bygge seg inn i nye problemer

Gammel bebyggelse og infrastruktur Aktsomhets- og farekart

Naturfare

(4)

Hva utløser kvikkleireskred?

Menneskers inngrep!!! Erosjon

Foto: NVE Foto: Orbiton

(5)

Oppførsel – hvordan utløsning av skred

Menneskeskapt - fylling topp/graving i bunn

Naturlig - erosjon

(6)

Skred hvor en lokal overbelastning kan utvikle seg videre fremover eller

bakover og sideveis, slik at et betydelig større område enn der overbelastningen opprinnelig skjer blir berørt av skredet

OMRÅDESKRED – ved kvikkleire/sprøbruddmateriale

Foto: Andrea Taurisano

(7)

Etter Reite et al. Foto: British Antarctic Survey

Marine leirer

(8)

Kvikkleire - Saltene i leira er blitt vasket ut over lang tid

(9)

Etter Rissaskredet i 1978

Først Trøndelag og Østlandet senere kystområder med fokus på bebygde områder

Grov kartlegging ofte bare en boring pr sone.

Hindre store skred i framtiden Verktøy for prioritering av sikringstiltak

Verktøy i arealplanleggingen Nyttig i beredskap

Oversiktskartlegging av kvikkleire

«Det aller viktigste man kan gjøre for å unngå kvikkleireskred, er først og fremst å skaffe seg rede på hvor kvikkleira ligger og dernest å informere alle det angår, om hvordan man unngår å utløse skred.»

Lars Grande

(10)
(11)

Når kvikkleire sone?

Terrengkriterier land:

H>10m

Helning 1:15 Grunnboringer

dokumenterer kvikkleire/

sprøbruddmateriale

Kilde: NVE Veileder 7/2014

(12)

Strandsone NIFS – (Naturfareprosjektet 2012-2015)

NIFS rapport 26/2013 og 27/2014 - prinsipp som på land

Nå Revisjon

Metodedokument for kvikkleirekartlegging (NGI 20001008-2)

(13)

Inkluderer høyde i sjø i

terrenghøyden og løsneområde.

Terrenghelning sjø:

1:6Ser på maks 25 m dybde

Rev. 4 Metodedokumentet for kvikkleirkartleggingen

(NGI 2001008-2, kommer som NVE rapport i 2020)

(14)

UTBYGGING - Kommunens ansvar å sette KRAV TIL SIKKER BYGGEGRUNN - Regelverk

Plan og bygningsloven, Pbl §§ 28-1og 29-5

Krav til sikkerhet, gitt i byggteknisk forskrift, Tek17 §7-3 Veiledning Tek17, angir preaksepterte ytelser

NVE Veileder 7/2014 - «Kvikkleireveilederen»

Ved prosjektering og dimensjonering må man forholde seg til gjeldende prosjekteringsstandarder (NS-EN 1990 og 1997)

(15)

Pågår revisjon av NVE Veileder 7/2014

Ny kunnskap og beste praksis

NIFS-programmet (strandsone og utløpsområder)

Ønske om å harmonisere sikkerhetskrav Tilpasse til ulike brukergrupper

Enkle vurderinger der det er mulig

Kommer ny revisjon i 2020

(16)

EKSEMPLER SKRED I

STRANDSONEN

(17)

Leksvik, Indre Fosen kommune juni 2018

Foto: Stein-Are Strand, NVE

(18)

Leksvik, Indre Fosen kommune juni 2018

(19)

Otterøya, Namsos kommune desember 2018

Foto: S-A. Strand (NVE)

(20)

Otterøya, Namsos kommune desember 2018

(21)

Verdal januar 2019

Kilde: Norge i bilder

(22)

Sokkelvik (1959) Finneidfjord (1996) Trondheim(1888)

Kattmarka (2009)

Jevika (1997)

Lyngseidet (2010) Statland (2014) Sørkjosen (2015)

(23)

Finne metode for å finne utsatte strandsoneområder med terrenganalyser

(GIS) (Utfordring med dårlige sjøkart og restriksjoner mot å vise de detaljerte kartene - men grove kart bør kunne identifisere områdene)

Uttesting av revidert Metodedokumentet for kvikkleirekartlegging i strandsonen (i første omgang i mest befolkede områder)

Revurdering av tidligere kvikkleiresoner ned mot sjø og oppdatering av disse.

Læring av tidligere skredhendelser, paralleller og metodeevaluering - vet vi nok om skredmekanismer i strandsonen?

Videre arbeider i forhold til strandsoneproblematikk

(24)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Foto: Thomas Widerberg

Vi anbefaler alltid geotekniske

vurderinger/grunnundersøklser i strandsonen!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Viktig for utviklingen av metodevurderinger internasjonalt, så vel som i Norge, var Office of technology assessment (OTA).. OTA fremskaffet dokumentasjon på effekt og sikkerhet ved

90% utløst av menneskelig aktivitet – ofte i kombinasjon med naturlig faktorer… Viktig med et godt forvaltningssystem og kunnskap som. inkluderer effekt

Det vil si at sonen kan være angitt for stor, det kan være angitt sone hvor det ikke er reell fare for kvikkleireskred, eller faregraden kan være estimert for høyt.. Supplerende

Skraverte områder er berg i dagen/tynt morenedekke over berg (NGUs løsmassekart), rosa farge er områder med helning 1:15 eller større og grønn linje viser hvor terrenget ligger

Store deler av området er opprinnelig terreng og er ikke vesentlig senket.. Antatt

Det ble utført to dreietrykksonderinger (borpunkt 4 og 19) samt vingeboring i borpunkt 4 og en CPTU-sondering i borpunkt 19. Begge dreietrykksonderingene ble avsluttet på 21 m uten

Det skal gjøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarlige kvikkleireområder også utenfor de angitte faresonene. En rekke viktige historiske skred i for eksempel Stjørdal

Rutineundersøkelser av uforstyrrede Ø72 mm omfatter prøveåpning, materialbeskrivelse, bestemmelse av naturlig vanninnhold (w), bestemmelse av romvekt (γ), og bestemmelse av