Skred i strandsonen
Jean-Sébastien L’Heureux
Sokkelvik (1959) Finneidfjord (1996) Trondheim (1888)
Kattmarka (2009)
Jevika (1997)
Lyngseidet (2010) Statland (2014) Sørksjosen (2015)
Leksvik (2018) Verdal (2019)
Klima endringer
Temperatur Nedbør
Avrenning Flom Infiltrasjon
Økt skredfare
Hav stigning
Økt vinter avrenning
Storm intensitet
Erosjon
+ +
Økt poretrykk
Hva er viser tidligere skredhendelser?
L'Heureux et al. (2018)
Antall store
kvikkleireskred og skred i strandsone registrerte per
måned siden
1600-tallet
Menneskelig aktivitet + naturlige faktorer
Sprengning Fylling
Utgraving
Komprimering
…
Nedbør
Snøsmelting Erosjon
Tidevann (lavvann)
…
Skredfrekvens…
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8
1950-1960 1960-1970 1970-1980 1980-1990 1990-2000 2000-2010 2010-2018
Skredfrekvens (årlig)
Tidsperiode
Stimulering av landbruksektoren
Rissaskredet
Kartleggingsprogram
Økonomiske krise
Stor investering i infrastruktursektor
90 % av skredene de siste 20 årene er utløst av menneskelig aktivitet!!
L'Heureux et al. (2018)
Menneskelig aktivitet + naturlige forhold
Sørksjosen 2015
Nordal et al. (2019)
Grunnforhold i strandsonen
➢ Kvartærgeolgiske kart stopper ved strandkanten… men ikke geologien
➢ Leiravsetningene i strandsonen er ofte dekket av grovere masser, noe som kan gi et falsk inntrykk av grunnforholdene!!
➢ Ofte komplekse med «uryddige» lag med løse friksjonsmasser og kvikkleire.
➢ Geometrien, lagdelingen og den romslig variabilitet kan også være stor.
➢ Kostbart for grunnundersøkelser, men konsekvensene er være
L'Heureux et al. (2013)
Kvikkleire kan oppstå minst 120 m utenfor strandlinjen
Grunnforhold i
strandsonen
Revidert veileder og metodebeskrivelse
Økt offentlig og statlig bevissthet over
problemstilling
Mer helhetlig praksis i bransjen
Sørger for at nye metoder og ny
kunnskapen tas i bruk
Nidelva Fyllt igjen siden 1875
Betydning for havneutvikling
➢ Skred problematikk (kort tid etter utfyllinger)
➢ Setningsproblematikk (over lang tid)
Trondheim(1888)
Trondheim havn
Trondheim havn
Trondheim(1990)
L'Heureux et al. (2007)
Setningsproblematikk + effekt av klimaendringer
GPS and SAR data
➢ Total setninger: 1.65 m
Janbu (1997)
L’Heureux et al. (2013)
Trondheim havn:
Havnivåendring opptil 60 cm…
Stormflo…
N.B. Tar ikke hensyn til naturlig setninger!
Bjørvika
Teknisk Ukeblad (2. mai 2014)
tu.no (12. mai 2014)
«Hvorfor er det så farlig med setninger…»
…når «alt» står på peler til berg?
Nesten alt, unntatt:
─ Veier, jernbane
─ Ledninger ( f.eks. Midgardsormen)
─ Eldre bebyggelse
─ Annen infrastruktur
Dette må tas hensyn ift klimaendringer, havstigning, stormflo,,
erosjonspotensial, osv.
Sluttord
90% utløst av menneskelig aktivitet – ofte i kombinasjon med naturlig faktorer… Viktig med et godt forvaltningssystem og kunnskap som
inkluderer effekt av klimaendringer!
Lovverket er etter hvert godt utviklet som verktøy. Innarbeiding forbedres gradvis i bransjen (ref. ny KL veileder/metodebeskrivelse)
Det finnes gode metoder for vurdering av grunnforholdene i strandsonen, samt for stabilitetsanalyser, skredfarevurdering og
setningsproblematikk. Men tverrfaglig kunnskap og
ekspertise må benyttes tidlig i prosjekter!
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT NGI.NO
#påsikkergrunn
