S t o r e leveringsvansker i Lofoten, og de vis landligge av denne grunn, men ny rekordfangst på 22293 tonn.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, e r ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 28. mars 1946. N r 11

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirekførens konfor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangos telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte 23. mars:

S t o r e leveringsvansker i Lofoten, og de vis landligge av denne grunn, men ny rekordfangst på 22293 ^tonn.

Godt sildefiske i Troms.

Pigghåfiske på Tampen og håbrandfiske ved Shetland.

Tafalfangst skrei 133557 tonn.

-

Totalfangst vintersild 3 786 001 hl.

Værforholdene i uken som endte 23. mars var forholdsvis lagelige omenn ikke s å gode sloin i dle to foregåande uker. Skreikvantumet øker hurtig. Det e r nå færre fiskere og mindre fisk på strekningen Troms-Yttersiden, men i Lofoten ligger det fortsatt atmerhet an med selive fisket. I distriktene l~enger sør har fisket vaert bra på Møre, for øvrig noe av- tagende. Vårsildfisket betraktes, nå som avsluttet, og fiskerne er reist hjem. I Trolms fortsetter det gode fetsild- og småsildiiske. Kystfisklet for øvrig g a til dels bra utbytte av torsk og sei i Sogn og Fjordane og Hordaland. En del båter driver nå håbrannfiske under Shetland og pigghåfiske på Tampen.

Slrreifiskeuierze.

Ulieøliingen i siste uke, hvori e r inedregnet 664 tonn som etitermeldinger for Finnmark fylke, var på 25.897 toinn. Totalfangsten er nådd 133.557 tonn og er mer enn dlobbelt så stor som den samtidige skre~i~fangst i 1945. Det tas nå utinerlcete fangster i Loifoten, men fisket hmines ilike så litie av kjøper- mangel. Fisket i Møre og Romsidal har vært ganske godt, men sterkt vekslende den senere tid.

F i n n m a r li : Pr. 16. mars er dler anln1eldt opp- fiskeit 664 tonn ttorsk i Finnmark. Herav er der sal-

$e2 487, hengt 10, brukt fersk 167 ton~n. Der oppgis tilvirket 11 hl tran, saltet 155 hl rogn. Leverpartiet er på 782 hl (her medregnet andre leversorter) og er visstnok hovedsakelig transportert til Troms for damping.

T r o in s : Atskillige fiskere har n å forlatt Tronis og er reist til Lofoten. Deltakelsen i siste ulile opp- gis til 174 båter ined 889 mann mot 220 båter med 1099 mann uken før. I siste uke var der fra 3 til 4 sjøværsdager i de forskjellige disitrikter med delvis godle fangster. Ukeifangsten i Bjarliøy var på 14 to~nn, Berg og Torsken 157 tonn, Idillesøy 133 tonn, Karlsøy 14 tonn, Troms 85 toiin,Grsttavær og IZve- fjord 10 lonli - tils. 413 tonn. I alt er der fisket 11.510 tonil, som ligger på høyde ined de beste sam- tidige utbytter i tidligere år.

V e s t e r å l e n - Y t t l e r s i d e n : Også i disse disitrilder g å r det tilbake med deltakelsen, soin e r ininliet mest i Bø. Det oppgis en deltakelse på 220 båter med 1288 mann mot 256-1478 uken før. I siste u l ~ e var der opp til 4 hele og 2 delvise sjøvzers- dager i vaerene. Fangsteine må sies å være gode, især for Andenes og Øksnes. Ukefangsten for And-

øya oppsynsdistrikt var 33 tonn, Øksnes og Lange- nes 193, Bø 253 og Borge 116 tonn. I alt ble det i helle distriktet tatt 1170 tonn i uliefangst og i alt er der oppfisket 18.285 tonin skrei - over det dob- belbe av fjorårsfangsten på samine tid og uten Sam- mienlikning det beste resultat av fisket i dette distrilrl i alle år.

L o f o t f i s lr e t : Etter en uke med alvorlige om- setningsvansker, som forvoldte direkte landligge for flere fiskefartøyer i mange fiskevarr, liom en opp i en ukefangst på 22.293 toinn - hittil ses~ongens stør- ste ukefangst. Fisket med garn g a glimrende ut- bytte i Øst- og Midt-Lofolten med toppfangster på nattstått bruk på 27.1000 liilo. Daglinofisket har slått bra til og juksa-snikfangstene er gode. Na(tt1ine- fiske viser noe biedre resultater enn foregående ukes.

Fisketyngden står nå utbredt med sin fulle tyngde i Øst-Lofoten ^- miest fisk er der på Henqingsvvaerha- viet, Hopsteigen og oppover mot Skrovabakken. For Brettesnes og Risvaer, hvor fisket tidligerie i vinter har vaert sliralt er der nå bra fislretyngde og rikelig med fisk.

Den største hindring for utviklingen av full fislie- drift i siste uke har vært saltmaagelen i forbindelse med de tildels overfylte saltfisklagre. Før en betyde- lig del av saltfisken blir fraktet boat Iran en hellsr ikke vente noen bedring i omsetningsforholdene.

Ikke så lite av rognen blir nå måkt p å sjøen, like- ledes torskeh~~dene. Rognen tar til å bli bløt, og inange finner det ikke verd å bruke salt på den.

Dertil er der ingen overflod på tønner. Torslieho- denle, slolm i det vesentlige må henges, h a r kjøperne simpelthen ikke tid til å ta sieg av. Bort'fralrtniilgs- mulighetene til de fabrikker, so~m bearbeider hodene i fersli stand til mel, er sterkt begrenset, da disse fabrikker er fitallige.

Ved utgangen av siste ulre var der i Lofoten opp- fisket 96 852 tonn skrei - et fangstutbytte, som ligger over totalfangsten i Lofoten under et godt gjennom- snittsårs fiske. Det bestle tidligere resultat til samine tid hadde en i 1929, da det i uken til 23. mars ble fisl~et 19 600 tonn og totalfangsteli var 77 000 tonn.

1 Lofolteti es der hetigt rund 27 862 toiiii, lielilgt til rotskjxr 12 tonn, saltet G0 852 tonn, saltet som filet 80 tonn, iset 7844 tonn, anv. til hernietilrlr 12 tonil, anvendt til ferskfilet 460 toi~n, iilvirliet 52 365 hl traln, tungsaltet 46 797 hl rogn, sulilrersaltet 5155 hl og anvendt til hermetikk og ising 9273 hl rog~n.

Deltalielsen i fiskeit må fremdeles betralites som rimelig ined 5882 båter og 21 538 mann. Delitakel- sen samtidig i 1939 var f . eks. 7844 båter med 26 049 inann. Av landkjøpere er der frainingtt 302,

kjøpefartøyer 136 og av trandamperier er i virlisoin- het 71, hvorav 1 på sjøen.

Fiskevekten for garnifisli oppgis til 400, linefisli 350, juksafisli 340 Iig pr. 100 stk. For å fremskaffe 1 hl lever medgår der 800 lig garnfislr, 980 Irg line- fisk d l e r 960 kg julisafisk. Tranprosentetn i leveren er som uken før 49 ps~t.

For H e l g e l a n d ble det i siste uke fisket 86 tonn, hvorved kvantumet for Helgeland--Salten e r på 685 tonn mot 678 i (fjor.

I V i li n a (Nord-Trønd.) er der fisket 259 tonn skrei mot 230 i fjor.

Fisket i S ⁰ r - T r 0 n d e l a g er på retur. Ulre-

@kingen ble på 81 tonn og i alt er der fisket 1515 toinn moit 1335 i fjor.

Fisket i M 0 r e o g R o m s d a l slrulde nå ha de 2 bestle fangsitulier foran seg. Fisken står temmelig langt ute på Mebotin og på grunn av været har det i siste uke vesentlig v z r t de størrie fartøyer som har fått bra fangsiter. Fisket har også for disse vekslet sterkt fra dag til dag. Ukafangsten kom opp i 1071 tonn og i alt er der fisket 3787 tonn inot 3208 i fjor.

Av årets parti er der saltiet 1000 tonn.

I forløpne uke ble det taltt noan få snurpefangster ved Røvær, og det foregikk også liht garnfiske her og ved Egersund. Ultbyttet ble imidlert,id så lite at fiskerne reiste hjem og fisket kan foreløpig be- traktes som slutt. En må imidleritild regne med at det vil bli en del etterfiske med deltakelse f r a hjem- mevaerene der hvor silden viser seg. Ulrefangsten var på 46 749 hl og i alt er der oppfisliet 3 786 001 hl mot 3 515 829 på samine tid i fjor (for øvrig henvises til tabell annet sted i blaldet).

Dat gode ~ildefis~lie i Troms fortsatte også i siste uke. Det ble fremdeles fisliet godt i Sifjorden i Senja, hvor fangstene bestar i 50 pst. fetsild, restein stor- fallen småsild. Dessuten fislres det ved Dypingen i Bjarliøy og i Storfjord i Lyngen. I sistnevnte clistrilit es sildctørrelseii 20-32 stk. 12s. kg. IJIcc- faiigste:~ i fylliet bbe inindre enii uketi før, nemlig 27.000 hl, hvilket delvis sliylcles at mange snurpere iiiåtte innstille driften noen dager for å få barket nøtene.

Kystfisket for øvuig.

Det foregår drift med k v e i 2 e g a r n i Salten i Nordland og foregår likeledes r u s e f i s ke på

Teksten forts. s. 126.

Rapport

nr.

7

om

torskefisket pr.

23h

1946.

Distrikt

- Rogn

Finnmarkvinterfiske Troms . . . .

.

. . .

Lofotens 0pps.d.. . ^.

, l v r i . . Helgeland-Salten . . .

Nord-Trøndelag.

.

^.

.

Sør-Trøndelag

.

. . .

.

Møre og Romsdal..

.

Sammenlikning med tidligere år.

Uke-

fangst Saltet

hl.

700-1800 800-980 900-1050

- - 800-1200

Tran- pro- sent

Fersk m + m -

hl.

8)664 413 22293 1170 86 29 81 1071

l

-

^l

I

Anvendelse biprodukter

I

^Lofoten

Kg. fisk pr.

P-

- 210-400 340-400 300-400

- - -

280-330 Tils. 25807

l ^{m E(} Deltakelse ^{c )}

I År ~~~~t~~~ Lever til a z ^a B l00 stk. Kg. fisk

- l---

l

/ 1

^{tran, annen h]}

~ l ~ g s , / ~ i

^{an & $ 12 2 ~} _{- 2}

E

⁸fisk veier ^sløyd

1

^pr.,,. .VW

1

^*art.

1

^{Fiske- fark.}

1 1 ^c

A ^CO g ^V>

^g

^'

Antall Iiske-

fark.

100 stk.

fisk sløyd

- 30-55

49 40-50

- -

50-52

- -

Tonn sløyd torsk

Anvendelse Lever

Damp- til

fangst tran

Hl. lever

-

174 3)5882 6)220 - -- 108 1183

Anvendelse torsk

') Herav 80 tonn saltfilet. ²⁾ Herav sulrlrersaltet 5155. 3) Hvorav 907 garnbåter. 1689 linebåter, 3286 juksabiter, hvorav i Østlofoten 7601771/2839, Vestlofoten 131/740/447, Væruy og Røst 16117810. Der er f ~ e m m ø t t 302 landkjøpere, 136 kjøpefartøyer og i drift 71 damperier, hvorav 1 på sjøen. 4) 806 hl lever til tran etc. er ført vekk fra distriktene. ⁶⁾ Omfatter deltakelsen i Andøy, Øksnes og Langenes, Bø samt Borge oppsynsdistrikter. ^?) Herav 12 tonn rotslrjær. n) Partiet er fisket i tiden 1/i-1a/3.

Fra fyllresinanrien i Finninarlr oppgis 782 hl lever uten oppgave for anvendelsen. E n er fra annet hold blitt meddelt a t ^'r lever fra Finnmarlr er transpoitert til Troms for damping. ^'0) 51 hl lever brukt fersk.

Finn- mark Vinterf.

1946..

..

.

1945..

. . .

1944.. .. .

167 2218 7856 3950 479 258 1459 2724 19111 487 8903 ')60662 11188

- 47 54 1000 82341 889

21538 1288 -

335

m

4029

Fi$

tonn 802 1659 2517 4329 1770 4188

-

-

-

- Hengt

tonn

1000 stk.

-

1000 stk.

201 2980 25574 4828 185 75 463 1228 35534 8329 21760 5202 243

L1464 16266 4175 9560 434

-

1 1

^{6 3 9 7}

1 ^23:: 1 1 ^:: 1 ^3;: 1 1

²²¹⁵²

^{( %!i} 1

56571 13624/ 671 1170

Møre

19111 35663 49956 29234 34745 19348 209'44 4533 4595 6058 664

3700 4167 4321 7628 17358 21832 8166 5082

Troms Nord-

Trøndelag

- 120 460 139 - 18 2 63 802 664

11510 96852 18285 685 259 1515 3787 133557

Saltet tonn Sør-

Trøridelag 10 269 727874 3008 141

- 1

~ - - ~ ~ ~ ~ ~ ~ - ~

31303

Fersk tonn

11510 3473 2634 4028 5864 5493 11624 11883 7883 9506

Lofotens opps d.

11 4650 52365 10678 411 185 1587 69987

y- 1977 - - 12 1OO1')-

"178 - 216;

96852 42897 61060 23270 48414 47137 54567 67169 46471 43173

Lofoteil forøvrig og Vester-

ålen

Helgeland -Salten

18285 8967 9092 6172 10886 11304 10165 11237 7593 9660

685 678 486 95 271 209 578 151 373 764

259 23n 233 83 153 59 87 76 386

82341 15637 20827 3651 28658 29976 51778 81443 49920 47251

L i t t

a v h v e r t .

F o r s ø k e n e m e d r e k e r s o m a g n . Konsulent Devold telegraferer at alt det som fiskes av reker, g å r unna til agn.

H j e 111 t i l h j e l l b r LI k. I følge en trykkfeil i »Ber- gens ?'idende« er det uttalt i Lofoten i samband med avset- ningsvanskene at h u r t i g h j e l p e r d o b b e l h j e l l . Det kommer vel med!

l

E n b å t b y g g e r o m b å t b y g g i n g . På Vestland- ske Bondestemna i Bergen holdt formannen i Vestlandske Fartybyggjarlag, Johs. M. Lunde, 20. mars et foredrag orn

»Skipskonstruksjon«. Vi gjengir et referat etter »Arbeidet.<:

Foredragsholderen trakk opp linjene for båtbygging helt

&a de eldste tider til i dag. Den eldste båten som vi kjenner, som er satt sammen av enkle bord, stammer fra år 1000 før Kristus. Det er Valderøybåten. Han g a en utredning om metodene for byggingen, og nevnte vikingeskipene som de gjeveste i verden. Dette mente han kom meget av den intime kontakt det var mellom båtbyggeren og de sjømenn sotri skulle bruke den. Denne kontakten mente foredragsholdereri at vi mangler i dag, o g den bør absolutt gjenopprettes. En kan merke selv i dag, når sjøfolk kommer til verftet, hvor fint de kan t a et skjønn over båtens verdi og god sjøbåt og dens andre kvaliteter. Mange av våre moderne ingeniører undervurderer disse legfolkenes mening.

Foredragsholderen nevnte de spanske caravellene og tyske koggene, som ble så moderne. Disse var lettere å bygge, da en kunne gjøre bruk av modell, og fagfolk ikke lenger var nødvendig for å sette dem sammen. Men modellørene over- lesset sine modeller o g gjorde dem både stygge og lite egnet til hurtigseiling. Dette ble bedre i det 16. og 17. århundre, da de moderne seilskutene tok til å komme. Klipperskipene ble de beste. Det var ikke uvanlig at de kunne gjøre en f a r t på opp til 15 knop. Så overtok jernskipene den store handel, og våre sltipsbyggere har nå bare som oppgave å bygge båter coin egner seg for vår kystfart, fiskekuttere og liknende.

Da motorenes tid Itom, hadde våre båtbyggere vansker med å følge med. O g det gikk gjerne slik at en bygde båtene som før, men disse tålte ikke presset av motorene.

Et misforhold pekte Lunde på, og det er at byggereglene ikke er endret siden motorenes første tid. I reglene spørs det ikke on1 et fartøy skal gjøre 20 eller 2 mils fart. Og det er klart at vi må ha en revisjon, der det blir påbudt at i det og det høve skal båten være bygd slik og slik, så og så sterk o g stabil. Særlig er det viktig at stabiliteten blir fastsatt for eksempel ved fribordsmerke eller liknende, så en ikke risikerer kantringer og utsetter menneskeliv for fare der det kunne vært hindret, dersom myndighetene hadde satt bestemte lover og regler som svarer til de praktiske kravene.

T i l L o n d o n reiste tirsdag den 19. mars en norsk delegasjon for å delta i en internasjonal fiskerikonferanse.

Det var fiskeridirektør Ola Brynjelsen, fiskerikonltulent Gun- nar Rollefsen, konsulent Klaus Sunnanå og fiskeskipper Einar

Andreassen. Det vil o g s i delta representanter fra liten- rikstjenesten. Onitrent samtidig drog professor dr. Johan FIjori over Daiimarlt til England for å ta del i møte i det Internasjonale Råd for Havforsl<tiing. Professor Hjort er freiiideles president i Rådet.

F i s k e r i d i r e k t ø r e il har anbefalt en endring av trålerloven, slik at det blir mulig å tråle etter sild også tned fartøyer på over 50 brutto registertonn.

Trilersaken ior øvrig er under stadig debatt. Et av de siste innlegg er fra s a m v i r l ~ e l t o ~ ~ s u l e ~ ~ t Berg i »Fiskeribladet..

Han setter et spørsmål steg^^ ved de saiiivirl<elag av fiskere son1 n i vil drive med trål, og tror det er en »fislteripolitisk

»gjøk.. som har inspirert pressen. Vi skal senere i Fiskets Gang forsøke å g i et register over trålargumentene.

A s d i c - u n d e r s ø l t e l s e r i e i L o f o t e n . Fra Kabel- våg har dr. Eggvin sendt »Nordlaiidsposten(~ følgende tele.

gram:

Undersøkelser med Asdic peileapparat på skreistimer i Vestfjorden og for Yttersiden er avsluttet denne uke med positivt resultat. Forsøkene er utført ombord i korvetten

»Buttercup(<, ført a v kapteinløytnant Sltaar i samarbeid med

»Johan Hjort«, ført av kaptein Bostrøm. O m undersøkelsene som har vært ledet av fislteriltonsulent dr. Eggvin vil det senere bli gitt en redegjørelse.

Fiskerikonsulent Lea og representanter fra sjøforsvaret, som har drevet vitenskapelige forsøk med Asdic etter s i l d, har ikke ønsket å uttale seg før resultatene er grunndig bearbeidet.

L o f o t f i s l t e r n e s y r k e s s y k d o m m e r er gjen- stand for en interessant saintale mellom fislterilæge Kaare Schanke og »Bergens Tidendecs utsendte medarbeider, Tomas Torsvik, gjengitt 22. mars 1945.

Dr. Schanke peker på de uforholdsmessig mange tilfelle av magesår. Årsaken er det uregelmessige liv og de uregel- niessige spisetidene soin følger med det. Dårlige tenner vir- ker i samme retning.

En annen yrkessykdon1 er furuilculose~i, en slags store kveiser framkalt av oljehyrens gnissing rundt liåndleddene.

Videre er det sykdommer som skabb og lus.

Krigstiden har med de bedrete Eiskeprisene gitt fiskerne åd til å spise gårdsprodul<tene selv, sier dr. Schanke videre.

Kostholdet har derfor de siste årene ligget opp til den tid- ligere forlatte naturalh~~shold~iing. »Det er den riktige veien, og det gjelder i framtiden at fisl(ernes økonon~i tillater en fortsatt bedring i kostholdet ..

M a t e r e t a v f r e d e 11 s v å p e n, heter det i en brosjyre f i a deri arrieiikariske iislteriadriii~~isti'asjo~i.

H v a d e t f i s l< e s a l t i a l t i verden vet ingeii med sikkerhet. I de fleste land er fiskeriene det svake ledd i den offisielle statistikken. »Fiskets Gang« vil imidlertid gi opplysninger om verdens fiskerier så langt råd er, og begynner med det i nær fraintid. Sørg for at abonnementet er i orden til da!

M a n g e s ø k e r e t i l d e l e d i g e t r å l l < o n s e - s j o n e r . Til de 2 2 3 ledige trilkonsesjoner for fartøyer av 50 br. reg. tonn, hadde der ved søknadsfristens utløp 15. mars meldt seg 61 søkere. Disse fordeler seg således:

Finnmark 2, Troms 4, Nordland 2, Sør-Trøndelag 2, Nord- møre 11, Romsdal 2, Sunnmøre 16, Sogn og Fjordane 3, Hordaland med Bergen 7, Rogaland 11, Oslo 1. Søknadene bygger for en vesentlig del på sainmenslutninger av fiskere.

Situasjonsrapport pr. 15. mars.

F r a fiskeriinspektøren for V e s t l a n d e t, datert 13. niars:

Værforholdene har denne halvniåned vært gode i helt distriktet.

Sildefisket som nå er i avtagende har for de fleste gitt gode fangster. Deltaltelsen i dette fiske har vært nesten som i normale tider, på tross av redskapsmangelen. Del- takelsen i alminnelig småfiske har som vanlig grunnet silde- fisket vært liten. Små forekomster av fislt i Sør-Rogaland,

I

derimot noe bedre med torsk, hyse og lange i Ryfylke- fjordene. Lite fisk p å feltene ved Skudenes, men gode sei-

l

fangster ved Utsira. Likedan ved Espevzr, hvorfra også meldes om en del torsk og lange på feltene, og stor deltakelse.

l Likeledes bra seifislte ved Herdla og Fedje, mens små fiske-

i I forekomster meldes f r a Sund. Godt torskefiske ved Bremanger.

I Fortsatt stor misnøye blant fiskerne over nedsettelsen av i fiskeprisene. ~ l j e f o r s ~ i i n g e n er rikelig til all slags fiske.

Liten tilgang på seigarn og tråd til nødvendig fornyelse o!;

reparasjon. Derimot bra tilgang av sisal.

i ^Utlandet.

I

^{U. S. A.} og frosrenfisken.

I

u.

S. A. beskjeftiger en seg innen fiskeriitretser ineget sterkt med frossen fisk og detaljomsetningen av denne. Salget av fisk i frossen stand er betydelig og i mange stater nieget større enn salget av vanlig fersk fisk.

Den langvarige streik i kjøttindustrien som nå nylig er avsluttet, fremmet omsetningen a v frossen fislt.

Der e r til enhver tid betydelige lagerbeholdninger av frossen fisk i U. S. A. Innenriksdepartements fiskeriavdeling framlegger stadig uttøn~mende oppgaver over produksjonen, beholdningene og omsetningen.

I slutte11 av januar i ar var belioldiiii~gene i fryserier og kjøleanlegg 105 mill. pund saitvannsfisk, 12 iniii. pund fersk- vannsfisk og 20 niill. pund sltalldyr.

I scerdeleshet var der store beholdninger av de mest pop~i- lære varer, som frossen fiskefilet av torsk, hyse, tnaltrell, flyndre, uer, hvitting etc., nemlig 30 mill. pund. Av frossen laks var der lagret 19 mill. pund.

Beholdningene er godt Fordelt over alle stater ined 25 inill. pinid i New England, 33 i~iill. puiicl 11% den A?idtrc?

Atlailterhavsltyst, 10 mill. pund på den sørlige Atlaiiterlinvs- kyst, 28 mill. pund i de nordanieril<anslte sentralstater, 9 inill.

pund i sørstatene, 22 inill. pund p5 Pricificltysteii og 7 mill.

pund i Alaslia.

Det er klart at I<jølekjederi er godt utbygget - Iiell i i i i i

i hiisholdningene, men så arbeides cler også aktivt Ior ii oppnå dette.

Det kan nevnes at der i de siste måneder er skutt opp et større antall nye spesialforretningei- i frosne matvarer en detail. Disse forretninger atskiller seg fra andre iorretniiiger i næringsmiddelbransjen, derved at de forhandler vareile i

frosset stand ferdigpakket i størrelser passende for Iton- sumentene. Varene averteres og selges som frossen mat f r a frysesltap. En del fiskeriprodultter er å f å i disse spesial- forretninger, men den fulle betydning later ikke til å ha gått o p ~ for fiskeriindustrien ennå.

Disse spesialforretninger har allerede opparbeidet seg en betydelig kundekrets, som er innstillet på kjøp av nye pro- dukter. Ferdig tilberedt mat (se vår artikkel i F. G. nr. 9), tilliltemed utilberedt mat i frossen stand har oppnådd be- tydelig popularitet blant kjøperne i den senere tid. IZvalitets- produktene har oppnådd betydelig kvantitativ omsetning og vil oppnå større etter hvert som der installeres nye frysesltap i hjemmene, og nye kjøleinnretninger i appartementshus.

De amerikanske fiskerimyndigheter oppfordrer fiskehand- lerne til å g å inn for denne del av omsetningen med ordene:

»Tiden er inne til markedsføring av ferdigpaklete frosne fiskeriprodukter i hendig størrelse - etterspørselen er til stede. Skaff Deres firma en ny og sikker kanal for avsetning a v Deres fisk og sltalldyr((.

Hånd i hånd med den hurtig økende omsetning fra spe- sialforretningene i frossen mat, g å r arbeidet med omførsel;- handel a v disse varer.

»Vi forutser at husmødrene vil gå over til pr. telefoii eller pr. post å bestille hos sin leverandør det familien be- høver av frosne matvarer for en ulte av gangen. Frossen- maten vil bli levert for oppbevaring i frysesltap i hjemmene, og husmoren vil bli spart for et kjedelig husarbeid, nemlig innkjøp o g pakkebæring((, heter det.

Fiskeriprodukter i frossen stand vil egne seg ypperlig til denne omførselshandel. Varene antas å ville falle meget rimelige både for forbruker og leverandør.

Det har nylig vært bekjentgjort at »National Frozen Food Locker Associationt o g visse leverandørorganisasjoner skal samles til et fellesmøte i Cleveland. Før dette møte vil det bli sammenkalt lokale møter for »loclter plant. eiere.

Innetiriksdepartementets fiskeriavdeling anbefaler fiskepro- dusentene å søke kontakt med plocker plant« eiere på disse møter for drøftelse av felles interesser.

Fiskeomsetningen i New York.

At det selges meget ferskfisk og skalldyr i verdens største by - New York - tviler vel ingen på, men her kan hver og en døtnme for seg: 1 ¹⁹⁴⁵ ble der omsatt 278 millioner pund saltvaiinsfisk på byetis fiskemarked. Disse tilførsler ligger 30"/0 over tilførslene i 1944 og er de største som har vcert i det tidsrom tilførslene har vært registrert.

I omsetninget1 inngår 125 forskjellige sorter innbefattende oriltrent Iiver eneste sort av sjøprodultter som fanges p l Atlanterhavsltysten, tillikemed fisk fra innsjøeile, Pacific- kysten, Alaska og IZanada.

Island og ekspsrfen av frossen fisk til Storbritannia.

De islatidslte aviser har gitt mange ~ittryltk for den slt~if- Ielse de britiske bestemmelser om fiillstendig opphør av in~porten av frossen fisk fra Island, Iiar avstedlto~ntnet. Det Franiliolcles at Storbritantiia har tatt dette skritt titen å reflek- tere over den stilliiig de islaticlslte Fiskere Itommer i. Disse skaffet under livsfare i ltrigsårene det knapt forsynte britiske folk betydelige Fiskeforsyninger.

Avisene framholder også hvilket godt marked Storbritan- nia er for Islands handel, og nevner også den goodwill

NYE REDSKAP

Forsøk med rundfisksnurrevad

Fig. D anskueliggjør de forsøk som ble gjort med pelagisk snurrevad.

Ved hjelp av blåser forsynt med tau ble redskapet fløybet i den dybd~e fisken sto. Snurrevadets armer, son1 ble hengende fritt i sjøen løp imidlertid hurtig sarrirnen når innhivingen begynte, og snurrevadets Fangstevne (fangetid) ble selvfølgelig liten. Forsøk tiied å fløyte armene i blåser viste at snurrevadet da kunne holdes åpent i litt lengere tid.

Forsøkene i 1942 må betraktes som begynnelsen til en forsølisdrift solil det etter de oppnådde resul- taler skull~e vaere grunn til å fortsettle med så snart forholdene tillater det.

R~esultatet i 1942 må for øvrig ses på bakgrunn av at en, særlig av hensyn til den forsyningsmessige

Island har vist ved å plasere ordres på 30 nye trålere og stor hyse. Flatfisk, derunder rødspette, vil i alminnelighet andre fartøyer i England. i Belgia ikke oppnå priser som er Iønrisoinme for dansl<

Den islandske produksjon av frossenfisk har vært gjenstaild fiske. »Fisl<eribladet« Sylles å mene at den Store kontingent for en voldsom utvikling i krigsårene. Produlrsjonsverdien vil vise seg delvis illusorislt.

kan settes ril 40 mill. ltroner, og representerer ca. 25O10 av

verdien av Islands samlete eksport av fisk og fislreprodulrter. Danmarks ferskfiskeksport fil 'jforbrifannta.

- I falge sFisI<eribladet~s rnarbiutgave ble I<voten for dans!<

l

24. mill. kr. i dansk fisk til Belgia.

I følge »Fislteribladet«s marsutgave er der i iilidteii av febrnar undertegnet en handelsavtale nielloii-i Danniark og Belgia for året 1946. 1 denne avtale fastsettes en iitførsels- I<ontingent for fisk fra Daii~i~arl< til Belgia på 211 iiiil. I<roiier.

Kontingenten omfatter både fersk og tilvirket fisk. Fislteri- bladet mener imidlertid at der ildre er rie\ineveidige rntiiig.

heter for eksport av danslr tilvirket fisk, hvorfor pralttislr talt hele Irontingenten vil bli nyttet til eksport av Ierslc salt.

vannsfisk. Fisken skal selges til de priser so11-i er oppnåelige p% det belgiske inarked, og eksporten blir saledes Iorbundet med betydelig risiko. Der er stor tilgang av belgisk fangst, dessuten av hollandsk og norsk fisk. Erfaringen viser at Belgia bare er interessert i Nordsjøfislr, stor lys torsk og

fersl<finlt i kasser til Storbritannia nedsatt fra 400 til 300 tonn pr. uke fra l. mars. Kvoten for direkte landinger fra j danslrc fisltefartøyer blir iii-iidlertid tiforandret. Soin Wrsalc til nedsettelsen er der fra ~ngelsk side antydet, a t danshene ikke har iordelt eksporten tilstrekl<elig over hele det britiske rn:irl<ed, men sendt omtrent all iislren til London. Danslrene finner at denne nye bestemmelse står i sterk Ico~itrast til de niange meldinger om stor ~iiaiigel på næriiigsi~iidler i Stor- britannia. Dette g i r også iiiiportørene uttryklc for. ^l

Dansk fiskegave til UNRRA. ,

Den danske regjering har foreslått å forære UNRRA for

i

5 mill. kroner i fisk. Etter UNRRA's bestemmelse skal

1

gaven g å til Polen, Der skal leveres for 4,5 mill. kroner

I LOFOTEN.

/4re notredskaper (forts.).

rad.

ning av det pågående ordinaere fiske, var hen- 'il å drive forsøkene utenom de steder hvor fiske- omstene var de beste, bortsett fm enkelte trekk.

al imidlertid en forsølisdrift lmnne danne grunn- for bedømlmelsen av spørsmålet av muligheten 'g hensiktsmesigheten av en omlegging av drifts-

I undter Lofotfisket, er det nolr nødvendig å

fram til en ordning som muliggjør at fram-

'? forsølc kan foregå på felter hvor det er fiske- oinsier som byr alminnelig gode driftsforhold le nå brukte redskaper. Ellers vil en vanskelig e få et brulrbart sammenlik~ningsgrunnlag.«

lutdrag av dagboken gir konsulent I<uistensen ertnere redegjørelsle for de enlielte forsøk som

[iført med de forskjellige redskap.

i tilvirket fisk, hovedsakelig saltet og røket, og bare for Det er OPA som har fastsatt prisene, og disse er pr.

500 000 kroner i ferskfisk. Denne kommer til å bli levert kasse inneholdende 100 esker L 3% oz. ex dokk eller lager

f r a Bornholm. i importhavn etter at tollen er betalt, følgende:

Fra importør: I aluminium I hvitblikk

-

Til grossist og »chain stores«

. .

^{$17,37 $16,43}

Til uavhengige detaljister.

.

. . . . $18,29 $17,30

Markedsnytt

om norske

fiskeriprodukter.

Norsk sultfisk ornsetles i U . S. A.

Tidligere importører av norsk saltfisk i U. S. A. er i disse dagei blitt anmodet oin å melde seg til niyndighetene i ailleclniilg av fordelingen av et parti på 2 inill. p ~ ~ t ~ c l salt- fisk, som umiddelbart sltal importeres fra Norge. Partiet omfatter 1 mill. pund saltet torskefilet i t ø n n ~ r og 1 inill.

pund saltet lange i kasser.

i!4absimalpriser prl norske sardiner i L i . S. A.

U. S. A.'s innenriksdeparteinenis Bisl<eriavdeling ineddelei i et s i r l < u l ~ r e datert 7. februar, at der er fastsatt inaltsinial- priser for salg fra importør a v norske sardiner i rafinert sildolje.

Til industrielle, forbrukere, hoteller

og liknende

. . . .

.

. . . . .

. . ^{$19,06 $18,03}

Vanlige detaljpriser vil bli fastsatt i forbindelse med andre prisbestemmelser og vil dreie seg on1 21 til 26 cents pr. eske, beroeilde på detaljforretningens beliggenhet og type.

Brt vnr fest ombord

i MIS »Coinetac da den koin til Brasil nied den første iiorsl<e klippfisken etter Itrigen, forteller »Norges Utenriks- handel«.

A rgetztina

skulle gi gode muligheter Ior Itlippfisltsalg, uttaler han- delsråd IZr. Fivelstad i følge »Norges Utenrikshandel<<. Det er »all grunn til å g å ut f r a at det argentinske marked vil avta minst likså store mer~gder norsk Itlippfisk i de nærmeste å r framover som i årene straks før krigsutbruddet..

Ogsd india

viser stor iiiteresse for norsk l<lippfisl<.

Sfovbvitnnnia.

Fiskeriutsending Carsten Haiiseil, Newcastle, meddeler:

Ferskfiskkvoten ukentlig 300 tonn, for ankomst to første og den siste uke i fireukersperioden, som begynner 1. april.

Ingen importfisk tillates ankomme Storbritannia fra o g med 17. til og med 23. april, så tredje ukes kvote bortfaller.

F r a generalkonsulatet i Antwerpen: Hervairende iinpor- tører advarer fiskeforsendelse i konsignasjon.

Utsiktene for fiskeriene våre.

E+ foredrag fra sommeren 1945.

Forts. fra nr. 9.

Vil det bli noen bransjemessig eller statsledet in- vesteringskontroll? Vil hvem som måtte øilslie det, få høve til å kjøpe seg ei. fiskefartøy, eller skal dette bli rettighelter for spelsielie ervervsgrupper? Slike spørs- mål er reist, ofte følelsesbetont, men ogsA båret fram 1x3 de tilløp til jobbing og paniklriilvestering i fislie- farkoster fra slike som iklie tidligere har interessert seg for fiske. Eln må derfor regne med at saken kom- mer fram, og at det må finnes en løsning.

Likegyldig hvordan slike spørsmål blir løst, er det klart at det er markedsforholdene ute som blir a v g j ~ - lende for framtiden til fiskeriene. Dlet tør vaere klokt å regne med at også markedsforholdene, som før, vil bli vekslende. Vi vil få gode og dårlige tider også der.

Da gjelder det, i de fete år, å ha for øye at det lrominer tider etter disse. Betaler vi ned på våre driftsmidler når lønnsomhelen er god, står vi bedre rustet til en Irnivslrarp priskoakurranse ute. Vi er iklie alene, vi har ilclie noe monopol. Derfor er det nødvendig med en utjamning. De måtene denne utjamning skal foregå på, lian bli andre enn før. Kan heilde vil utvilrliilge~

gå i retning av en kollektiviswing på dette som p i mange anlre områder. Fjskernes salgslag var ei1 frulit av inellomlirigstiden. Deres virke kan terikes utvidet, men sett over en lenger periode, mA det alltid v z r e kontakt iuellom marliedsprisene og de priser soin fiskeri~c far utbetalt for de varene som cle har å selge.

Et1 rasjonaliseriiig gjeriiioin yrliesopplaring, for- bedring av fartøyene, rasjonelt redskapsbruk, i det hele et effektivt sarnarbcid mellom produ1isjonsf;ik- torene er deil viktigste måte å nå illålet på: et lønn- somt fislie.

Med fiskeriene mener en solri regel noe iner enn akkurat det å bringe fangsten på land. Også hele det omsetnings- og tilvirkiilgsapparat som produktene

passerer før de når fram til forbrukerne, hører med til fiskeriene i videste mening, og hvordan nå ordene plaserss språklig sett, så er det klart, at fiskerne er avhengige av den inåte produktene blir behandlet på i foredling og omsetning. Kontakten inellom marke- dene våre og fiskernes førstehåndspriser kan neinlig formidles på inange måter. En viss omlegning i selve omsefrzingsmNterz fant sted i 1930-årene. Noregs Silde- salslag ble opprettet omkring 1930, og lagets politikk har tatt sikte p2 å jamne ut prisene overfor fiskerne, og dessuten gjennomføre en skilnad i prisen til de forskjellige anvendelser som silden får. Opprettelsen av Norges Råfisklag i 1938 var et forsøk i samme ret- ning, men på grunn av krigen ble det ikke høve til å se resultatene. Det knytier seg derfor en meget stor interesse til den inåten oinsetiningen fra første hånd blir organisert på, når det gjelder råfisk fra Nord- Norge. At det blir tale om mer kollektiv opptreden utad, m å en se på solm en nærliggende mulighet. Det ble i hvert fall ofte pekt på isom en svakhet i den norske omsetning av ferskfisk at eksporten var fordelt på el meget stort antall firmaer, hvorav mange sendte varen i lionsignasjon, det vil si uten noen fast avtale om pris, bare med beskjed om at varen skulle selges best mulig. Vansken med omsetning av ferske pro- dukter er den, at det er store variasjoner fra dag til dag og fra uke til uke i de mengder som bringes på land, og dette passer ofte dårlig nied markedssituasjo- nen. Det er mulig, at det i framtiden \.il bli bedre lron- takt mellom omsetnilngsleddet og fiskerne, slik at det på dette punkt blir høve til en bevisst regulering.

Under krigen har det v z r t en meget belydelig om- legning til frosne produkter. Dette vil for oss bety en fordel når det gjelder å tilpasse oss til marlredssitua- sjonen. Frosne produkter kan oppbevares lenge, når det gjøres på riktig måte. Onz vi kan få selge så me- get som vi gjerne vil av denne vare, vil jo til syvende og sist bero på hva kiiildene vil ha, og da gjelder det å være oppmerlrsom på at vårt salg ikke bare er av- hengig av, at det er diiekte sull i marlredslaiidei~e.

Denne foreløpige citualsjon vil jo snart forandre seg.

Den basis som vi i det lange liap m i konliurrerc på, er god kvalitet og lav pris i forhold til vare liorikur- reiiler. Slik har det alltid vnrt.

Det er all grunn til å tro, at de som skal ta fatt 1);

eltsporten, stadig vil ha kvalitetskravet for øye. Om -\ri skal oppni ionnsonii~ic prisei. på dc frosrie produlitene, beror meget den rnåten fryseanlzggene blir utnyttet på. De fryseriene som kan produsere aret rundt, vil få rnegel mindre kostiiacler enn andre som må stå ubrukte store deler a r året, og utsiktene beror for så vidt på den måten som hele utbyggingen av vår for-

Forts. s 126.

l

I

Lov og bestemmelser gitt i

1 medhold av lov.

Fredning av gullflyndre, midlertid~g lov om fredning av saltvannsfisk.

F r a Handelsdeparter~lente~t har en mottatt følgende telegram av 15. d. å.:

»Direlitørens skrivelse 2. februar midlerti- dig lov om fredning av saltvannsfisli. Departe- mentet har med øyeblilikelig virkning opphevet bestemmelsene av 12. juni 1942 og 29. mars 1943 angående dispensasjon fra bestemmelsene i para- graf 2 i midlertidig lov om fredning av salt- vannsfisk. De interesserte bes underrettet.«

Ovennevnte lovs

5

2 er altså riå gjeldende. Den lyder slik:

»I tiden fra og med 1. april til og med 15. mai er fangst av gullilyndie forbudt, - unntagen til eget bruk (husbruk).

I tiden fra og med 15. rriars til og ined 30.

juni er det desssuten forbudi å bruke trål, snurre- vad, landdragningsnøter og liknende redskaper til fangst av gullflyndre. Brtiiies slike redskaper til fangst av andre fiskesorter i dette tidsrom, skal gullflyndre som måtte konime med i fang- sten, straks kastes overbord.<<

Bergen, den 19. mars 1946.

Forsendelse og omsetning av gullflyndre

i

i hedningstiden.

Fiskeridirektøren har 21. mars 1946 utferdiget føl-

'

gende bestemmelser vedrørende forsendelse og salg av gullflyndre (rødspette) i fredningstiden:

I. Gullflyndre (rødspette) som iltlre oppbevares i levende tilstand, må vaere paliket inneri 31. inars d. å. og vil bli tillatt omsatt under forutsetiiing av at varen sendes fra pakningsstedet ved første transportleilighet.

11. Giillfly~iclre lillates oppbevart levende i kummer eller iislielrister og oinsalt til og ined 12. april d. å. Innen utløpet av 31. iilars d. å. skal slike beholdninger vaere kontrollert og forseglet av politi, lensmann eller ferslrfisl~l~ontroilør. Ved- lton~mende kontrollør avgjør i hvert enkelt tilfelle om betingelsene ler til stede for at partiet kan oppbevares under betryggende kontroll. Slilre beholdilinger tillates kun uttatt under oppsyn av vedkomniende kontrollør. Utgifter ved kontrollen er det offentlige uvedkommende.

Etter fredilingstidens inntreden må enhver for- sendelse av levende gullflyndre vaere ledsaget av erklaering fra vedkommende kontrollør om at fisken er fanget i lovlig tid.

Fredning av seiyngel.

Under henvisning til meddelelse av 25. januar d. å.

ined kongelig resolusjon av 11. januar d. å. s l a l med- deales, at det ved liongelig resolusjon av l . d m. er bestemt :

»I henhold til Ej 5, jfr.

5

11 i midlertidig lov av 6. mai 1938 oin fredning av saltvannsfisk og Administrasjonsrådels vedtak av 25. juni 1940 bestemmes :

I. Punkt I i ltgl. res. av 1. januar 1946 om for- bud nio~t fangsit av sei under 35 cm skal heretter lyde:

Fangsa av sei under 35 cm til annet enn men- neskeføde og agn er forbudt. Lengden måles fra snutespiss til enden av halens (sporens) ytterste strå.

11. Denne resdusjon trer i lrraft sltralis.«

Bergen, deri 15. mars 1946.

Vintersildfisket pr.

24

mars 1946.

De bør

sikre Dem en annonse i »Fiskets Gang«. De kan bare få plass på omslaget. Plassen er derfor be- grenset.

Mot i fjor Camrne

dato

433 311 ' 536 O61 t

160927 2 099 023 49240 237 267 3 515 829

P --

299237 1 414 277 Total

fangst

1) 2 4 1 ~

568 331 801 354 178 265 2 079 590 71 617 88 814 3 786 001

e

18 193 1 443 071 Uke-

fangst

18,~ 2413

9262 4144

Garn . . .

Anvendelse

Eksportert fersk . . . . ^.

.

Saltet

.

.

.

. . . . .

Oppfisket Pr. ^17/3

559 069 797 210

l) Herav storsild heillioldvis: 130 470 - 333 540 42 455 - 776 494 - 43 063

-

^{48 258} - 1 374 280

-

⁸⁵⁷³

800 723 - 564 984.

Hennetilrk. .

.

^.

~ ~ b ~ i k k ~ j l d , ^, .

Agn . . . . . . . . .

Ferslr

innenlands. . ^.

p

Ialt

p .

Fangstvedskap : Landnot. . . . . .

Snurpenot. . ^. .

2281 276 40461 2324737 1802315

I I

172 515

1

^{3 750}

2 050 627 28 963 71 617

88 214 3 739 252 18 193 1436 783

--

630 46 749

-

6 288

O Disse bildene, som er hentet fra den norske fiskeristatistikken, har

Hva havet forma r a

vakt oppsikt langt ut over landets grenser. Selv uten farger gir 1 1

44

de et levende inntrykk av de mange muligheter som er til stede.

(Målene gjelder vanlig markedsstørrelse).

Os hva rikdommene er fisket med.

Norske fiskeredskaper.

I. Spydprinsipp (1-4): 1. Pik (flyndre, liveite). 2. Lodd (do.). 3. Ålejern (-saks, -gaf- fel). 4. Klepp, hytt.

yl. Loppeprinsipp: A. l<rokred- skap (5-14). 5-8. Hånd- snører, dypsagn (-~jultsa.) (5. Sørlandet, 6. Vestlandet.

7. Nord-Norge, 8. Møre).

(a. blysøkk, b. jernstein, c.

tinnbeite, d. pilk). 9. Sprut- dregg. 10. Makrelldorg (e.

beite). 11. Snik (k. kavlstaur).

12. Sildhekle (av vormgut).

13. Botnline (i. ile, 1. line, f. forsyn, d. dregg, l<. kavl, b. blåse, ib. flaggbøye). 14.

Håkjerringline (k. kjetting).

B. Bur (15-18). 15. Åle- teine. 16. Hummerteine (k.

ltalv). 17. Hummerglip (d.

dubbel, k. kork, a. agn).

18. Mortglip (b. bom, a. agn).

,lII. Ruseprinsipp (19-21) : 19.

Torskeruse (k. kork). 20.

Kilenot, laksenot (1. land- garn, ledeg., t. tønne, s.

streng, st. stang). 21. Bunn- garn (p. påler, s. samleruse).

.[V. Snareprinsipp: gnrn (22- 25) (k. korlrtelne, s. stein- telne, i. ile). 22. Trollgarn (g. grovmaslrer). 23. Botn- sett. 24. Fløytsett (b. blåser).

25. Drivgarn (ka. kabel, r.

riar, sl. slag, st. stjert).

V. lrrr~sperringspritlsi/~/~ (iiot-

pr.) : 26. Snurpenot (sri.

snurpeline, il. notbåter, 1.

lettbåt, sl. sildlodd, in. 1110-

derskip). 27. Landnot.

V I . Silepritlsipp (28-31) : 23.

Snurrevad (k. kavl eller kork). 29. 'Trål (o. oterbord, dør, s. skyggetau, sl<. stal- kuler, r. ruller (bobbiiie).

30. Reketrål (o. s. som 29.

k. kavl, st. tegls~klrer). 31.

Søkltenot .

Forts. fra side 122.

eaiingsvirksomhet blir lagt ai1 på. Til slutt lrominer en også her til en grense, og det blir da spørsmil om valg mellom forskjellige måter å foredle produktene på. At en også i frarritiden må regne med torkete og saltete produkter, e r sannsynlig, men endringer i kjøpeevne, levemåte og smak hos våre kunder vil til syvende og sist måtte avgjøre dette. O g mulighetene for å f å selge vil igjen avhenge av hvor våkne vi er, hvor lydhøre vi er overfor alle nyanser i markeds- situasjonen.

E r det nå sikkert at fiskeriene vil bli lønnsomme, selv om vi utilytter markedssituasjonen på beste n!4te?

Det er sainnsynlig at det for mange av bedriftene vil bli lønnsomhet, fiskeribedriftene er ikke noen ensartet masse. Men om lønnsomhet slral karakterisere hele nzeringen, vil bli avgjørende for det press som etter hvert legges både på fiskerienes egne utøvere, og på niyndighetene, som skal overvåke næringslivets ve og vel. Et slikt press er ckt jo som i det lange løp tvinger fram nye foredlingsmåter, nye driftsmåter og derined en ny måte for sarnvirke mellom arbeidskraft, real- kapital og naturens gaver.

Statens tiltak vil nå som før måtte ta sikte p i en rasjonalisering av detle samarbeid. Det er ilrke bare naeringens utøvere som n å står foran store avgjørelser.

Også myndigbetene er nødt til å gjøre seg opp en me- ning om den sannsynlige utvikling, og handle ut fra det. Også for dem e r det vanskelig nå ved starten, fordi erfaringene på mange måter ligger 5 å r tilbake i tiden og; fordi det nå p å kort ticl skal ta stillilng til irivesteringsbeho~ som normalt vjlle ha v2r.t deltliet etter hvert, men som riå må forseres.

Det: er nødvendig på forhånd å vaere helt klar over hva slags tiliak det er en gjennomfører, og hvilke sannsynlige følger de har. En kjent fisker sier det slik at han ønsker »Fiskerinaeringen må få våkne for- domsfrie rcalpolilikere soin kan stalte opp linjene for en tjenlig ulnytting av de ø1tonomisli:e forhold«. En økonoinisli: beskrivel'se av en n ~ r i n g vil alltid i en viss grad vnle forpldet før den e i ferdig. Livet g å r sin gang, og selv den mest vakrne iakttaker vil ikke kunine øyne alle de sinå nysliapninger som er i eninii~g,

og sot11 seilere blir stoie. Det er derfor dobbelt viktig å lia våkne folk ved roret.

I praktislc politilrk må det så ailtid skje en avvei- 11ii1g av forskjellige hensyn som krysser Iiveranclre.

O g ikke så få av de hensyn som krysser fiskerienes

~nskeli~ste, gjelder andre naeringer. Til syvende og sist må nemlig alle naeringspolitiske tiltak vurderes saminen med de sosiale, ut fra hensynet til hele sain- funnets velferd.

Derfor er fislierienes framtid noe som angår oss alle.

G. M . G.

126

Oversilrt, forts. f r a side 116.

Helgeland. Der tas det også noen fangster av uer, mien skreifiskerielne samler all hov~edinteresse.

På Møre er tilfellet det samme. Slrreifisltet samler den største deltakelse.

- - ^-

I Sogn og Fjordainle er det nå omlag 100 båter soin har driftlet med torslaegarn o g seigarn på Breman- gerhavelt. Torskegarnfangstene har vist seg avta- gende o g seifangstene høyst ujevne fra 100, opp- over til 1700 stk. pr. båt. Ukeultbyttet i det nolidlige Sogn og Fjoirdane (inklusiv~e (Bremanger) var 128 tonn tsorsk, 277 tonn sei og Inoen mindre partier hyse, kveite etc.

tid på grunn av avsetningsvansker, kan nå ta til. En del båter er gått på ,fleltet. Det fiskes nå på Tampen omlag 120 kvartmil av land, og bare de større (fartøyer kommer med. Prisen til fiskerne blir 15 øre p r kg rund eller omlag 30 01ie stylrliet for håen.

H å b r a n n f i s k e t foregår nå oppund,er Shet- landsøyenle. Eksportmuligheter til det franske og belgiske marked gjør noe sitørre anlagt drift mulig, men der ler folrtsatt fangstbegrensning ined 10 tone pr. tur pr. fartøy. I fisket som nylig er blegylit, del- tar 12-15 kuttere. Hittil er bare en enkelt koinmet inn. Den hadde 12 tonn håbrann.

Litteratur.

Ny preserveringsnietode for fisk. U. S. A. - Norges Uten- rikshandel, nr. 5, s. 147.

Ronold, Olav Anker og Torleiv Taarland: Undersøkelser a v oljer til hernietil<kindustrien i 1944 og 1945. Tidsskr.

Herinetikkind. 3, s. 75.

Shewan, J . M.: The bacteriology of cleliydrated lish. I Qualitative and quailtitative studies of the dryitig process, Journal Hygiene, Vol. 44, 3. Cambrigde 1945.

Abonner på Fiskets Gang!