I l . Deltakelse og representasjon.

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 4

-

1 9 5 6

Melding fra Fisl<eridirel<tørens driftsøltonomisl<e undersøl<elser

Vinfersildfiskets Iønnsomhet 4955

Ved sekretær Georg Oppedal

Szrtryl<l< av «Fisl<ets Gang» nr. 5 - 1956

Utgitt av FISICERIDIREKT0REN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 6

Med dette legges fiain resultatene av diirktoratels drifts- Økonomiske undersgkelser for vintersildfisket 1955. Under- sekelsen for 1955 er en fortsettelse av de årlige undersØkelser som har \ a r t foretatt for dette sesongfiske fra og med 1941, unntatt for årene 1944-46.

Under4Økelseri

-

soin er en iepresentativ undersØkelse

-

er soni tidligere basert p5 frivillig innsendiflg aw regnskaper til FislceridirektØren. Oppgavene avgis på et spesielt oppgjØrs- skjema soni gjennom Noiegs Sildesalslag sendes til et stØrre antall farlcosteiere.

I l . Deltakelse og representasjon.

Underspkelseii oirifatter bare det en kunne kalle for urene.

bruk, idet bruk som i tillegg til selve fisket har drevet hjelpe- virksorhliet er Iioldt utenfor. De såkalte samfiskebruk samt land- notbruk og tiålbruk er likeledes holdt utenfor undersØkel~en.

Videre er ikke tatt ined biuk nied fangstmengde under 100 hl.

Etter driftsformeri inndeles garnbrukene i grupper for driv-, sette- og kombiileit gasrifiske. Diivgarnsbrukeile og kombinerte bruk er igjen gruppeit etter farkostst~r~elsen i to undergrupper

-

farkoster over og under 55 fot.

Ved bearbeidinaen av uriders~ktlsesinaterialet for snurpe- iiotbrukene er brukene gruppert etler farkoststØrrelsea i grup- per over og under 100 fot.

Dcllalielseii i ~~iiitersildiisket i 1'355 var slerre ciin CoregRetide år. Enlielte trålere ble rustet u t for de1t;ikiiig soni snurpere, og det koin også til nybygd:; båter h9de blant snurpere og drivere.

Nedeilforstående tabelloppstilling gir tallene for antall del- takeildc farkoster, sa~nlet fangstmeiigde og fa~igstveydi for garri- bruk og snupeilotbruk og likeledes de tilsvareiide tall for disse st$irelser i iitvalget.

Galn. I alt1 I iiiiders~lielsen pst.

Antall farkostei

.

^{. . .}

.

^.

. .

^{1.435 288 20,l}

Faiigsimciigde, h l . . . . . .

.

. 3 5G6 795 721 148 20,2 Fangstverdi kr. inkl. fiakt . . 66 581 G39 13 706 412 20,G

$11 L1 ).il.

Aiitall faikoster

. .

. .

. . .

. 549 91 16,6 Faiigstinengde, h l .

. . .

^{. .}

.

^. 5 636 202 9GG 210 17,l Fangst~eidi, kr. inkl. f i a k t . . 107 251 475 18 329 341 17,l

1 Oppgaver fia Noregs Sildesalslag.

1 tallet for antall deltaliende garnfarkoster (1435) ilingår ikke I51 gariifarkoster ined fangster uildei l00 li1 og 62 farliostei som vesentlig har drevet hjelpevirksoi~iliet. Fangstverdien in- kluderer utbetalte frakler. I tallet for antall deltakende siiur- pere (549) er 52 usainfiskebrukn oiniegnet til 26 snurpeie. Tal- lene for fangstinengden og fangstverdien for sriuiperne onifatter ikke godtgjØrelse til hjelperne. Ulbytte til trålere og koinbi- ileite bruk iiiiigår lieller ikke. Deiimot er utbetalte frakter in.

kludert.

I tabelloppstilingen e r regnet u t represeiltasjoiispioseilter vecl å regne utvalgets tall i prosent av inassens tall. Utvalget foi gaillbruk oiiifatter 20,l pst. av garnfarkostene. Av fangst- ineiigdeil utgjØr utvalgets tall 20,2 pst. av totalen, altså ei1 noe liØyele prosent. Dette forhold innebxrer a t utvalget ligger noe Tor gunstig a n ined oinsyri til gjennoinsiiittlig faiigstiuengde pr.

bruli. Mens fangstinengden pr. bruk for d e 1495 garilfaikostene

var 24F5,5 li1 var den i utvalget 2565 h l d. v. s. e t avvi'i p<i 79,s 111. Rcpre~eiltaajorisprose~~te~l for failgstveidieil kan tyde på a t en i utvalgei bai f8tt ined biulc ined noc gullstigeie sam- inensetniiig av fangstinengden (stor- og våisild) cnn qjeiliioin- miltet for alle garilbruk. Det kan også skyldes det forliold a t det gjeiiiiomsniltlig cr utbetall iner i fraktgodlgjØielse til de I ~ i u k svin er inecl i utvalget enn hva tilfelle er for alle gainbiuli.

Avviliet p i 79,5 111 iiinebzier a t utvalgets La11 for arbeldets dritiso~ersbudd pr. inanil ligger om lag 80 liroiler for h@yt.

Det tilsvaLende avvili For arbeidsiil~tekteii pr. ukereik utgjØi orn lag ltr. 10. Farkostandeleii sonl i tabell 1 foi alt pairiiislie er beregnet til kr. '2 365 må leduseres ined lir. 383 om ei1 skal eliminere virkniiigea av a t gje~iii«illsnitisfa~igsteri ligger noe for godt an. For icdskapsandelen soin ei beregnet til kl. 11 920 e i deli tilsvarende koireksjon 463 kr.

Oveilfoi Iiar vi nyttet gjentloinsnitllig fangstniengde og fangst- veidi soin kontiollfalitorei ved bedØrnmelseil av utvalgets repre- s e ~ ~ l a t i v i t e t for gaiiifalkosler, Målt p å denne måte kari en si a l utvalget viser c11 ganske god iepresentativiiet for denne b r ~ ~ l i s a i l . En har ililte grunnlag foi å kunne uttale noe spesielt o111 icp~esrntaliviteteri for den erilielte driftsfoiin for garnbru- Berie.

Sorri velitei ved betegningen av gjeriiio~nsi~itt foi diivgain- fiske og kombiliert garilEiske iespektive, har en nyltet antall farlioster i st@iielsesgruppeiie under og over 55 fot iilg.

den spesielle undeisØkelsen av farkostene på vinteisild- lislet i 1954. Ved l~cregniilg av gje~lrioirisnittstall for .alt caril- liake. Iiai en son1 lehier nyttet dellakelsestallene for de ulike biiiksaiter iflg. innineldiilgene til oppsynet. I flg. disse opp- gaver deltok der i årels viritersildlislie 704 diivgainslag, 98 sette- gainslag og 412 kornbinerie driv- og settegarilslag.

For snurpenotbrukene har ei1 som veliter \ed beiegiling av gjciinornsniit for gruppen <<alle. nyltet forholdet inellom antall laikoster foidelt etter stØrrelwn p i gruppeile over og under 100 fot iflg. den samme ~pcsialu~ideis@keIseil.

Av de deltakende (549) snurpeie består utvalgel av 16,G pst.

Utvalgets fangstriieiigde og fangstveidi uigjØr derimot 17,l pst.

av inn'sea. Mengde- og veiditallene i utvalget vil således vxre

iioc for liØye. Gjeriiioinsiiittsfa~igst~iie~~gde~~ i utvalget e r 10 630 li1 for gruppen .alle>> mot 10 266 h l for de 549 snurperne iflg.

oppgave fra Noregs Sildesalslag. Avviket innebærer a t utvalgets tall for arbcidets driftsoverskudd pr. inanil ligger o111 lag kr. 170 for hØyt. Dct tilsvarende avvik for arbeidsinntekten pr.

ukeverk iitgjØr om lag kr. 15. Rederiaiidelen inå p å sainnic iiiate reduseres nied o111 lag kr. 3600 for gruppen .alle*.

E n vil i denne forbindelse gjØre merksani på det forliold a t representativiteten av utvalgene i 1954 og 1955 ikke e r deti saniine og dette gjØr en direkte sainine~ililcning vanskelig. Repre- sentativiteten er både for garnbruk og sniirperiotbruk bedre i 1955 cini i 1954.

111. Beskrivelse av fangstforholdene.

Deil totale fangstinengde vintersild i 1955 belØp seg til o111 lag 10,3 niill. li1 soiii e r det nest stØrste totalkvantum vintersild soiii e r fisket. Dette e r ca. 1,4 iiiill. h l inindre enn totalkvan- tliinet i 1954 soin viser det beste resultat liittil. Dette til tross for a t deltakelsen i 1955 var noe storre enn i 1954.

Oppsynssjef Håkon Vikse gir fØlgeiide karakteristikk av fisket:

~ E i i forholdsvis storre andel av kvantulilet ble i å r fisket sØr for Stad enn forrige sesong neiiilig vel G0 pst. inot vel 50 pst.

foregående sesong. Dette antas å skyldes a t hovedtyngden av silden i år syntes å koinine under larid lenger sØr enn tidligere slik a t hovedfisket foregikk i Flor@-avsnittet. På SuniiniØre var fisket i å r mindre, inen derimot var det storre tyngde lenger nor'd

-

skerlig p å strekningen Erkna-Ulla. Under storsildfisket var varet ustabilt og der var så å si v;erliindringer Iiver dag nord for Stad. Vzrhindringene gjorde seg deriiriot inindre gjel- dende sØr for Stad. I vårsildperioden var værforholdene derimot stort sett gode. Sildegangen var ellers i storsildsesongen soiii de foregående sesonger. Silden sto sålecles under land og i fjord- inunningene slik a t snurperne og driverne opererte p å de samme felter. Fisket foregikk dessuten i stor utstrekning i åte oiii dagen, og det ble soiii fØlge lierav også i å r mange konflikter. Man hadde inntrykk av a t det var noe iner vårsild i å r enn tidligere

uten u t det kan snakkes om tyiigder av betydning. Silden hndde iiiiidlertid en Iiiirtig gang, og fisket var derfor kortvarig p å d e forskjellige felter..

IV. Driflsresultnter.

Gnnzbruk.

De tehnishe data undei .ivsnitt A i tabell I som farkost- stØirelse, inotorstyrke, garnutlustiling og bemaiiiiing sanisvarei godt med tallene foi disse stoirielseiic i unciersØkelse~i for l%4.

En Iiai imidlertid i å1 nyttet andie lekter ved beregningen nv gjeiinonisiiitt foi de ulike gluppel som omtalt under avsnittet deltakelse og representasjon.

.

Verdien av redskapen (gain med utstyr) veidsatt til aiiskaf- felsesveidien var i 1955 i gjennomsnitt £01 alt gainfiske kr.

22950. Deri tilsvareilde verdi i utvalget for 1954 beregnet på g i ~ ~ r i i i l a g av de samme vekter vai kr. 21 085. Verdien av ied- skapsutrustningeii vurdert p i denne niåle e r sålede? gått o p p med kr. 1865.

Diiftstiden i 1955 r a r noe lengri enn i 1954. Tallene for antall degn (iegnet fra niaiinskapet gikk oinbord til det gikk fia borde) ei lieiiholdsvis 55,2 og 50,4. Den effektive driftstid var oin lag 2 d ~ g n lenger i 1955 enn i 1954 iegnet etter aiitall dØgn iiied fangst.

Gjeiinoiiisriittsfatigstmeiigdeii for alt gainfiske i iinders@kelses- iitvalget var 2565 li1 i 1955 og ralede3 noe mindre enn foiegående år. StØrst fangstresultat hadde kombinert garnfiske med fai- koster ovei 55 fot ined en gjeniiomsiiittsfangsl p å 3110 h l I 1954

\ a i det drivgarnfarkostene over 55 fot som hadde best rcsultat.

Disse lå i 1955 noe under d e storste kombinerte faikoatene med 3097 hl i gjennomsnitt. Settegarnfisket hadde i år 998 hl i gjennomsnittlig fangstresultat, og detle e r e t betydelig bedre resultat enn i 1954, Utenom settegarnfiske er det bare kombi- neit garnfiske ined båter ulider 55 fot som liadde bedre faiigst- iesultat i 1955 eiin i 1954. Sterst diiftsintitekt hadde diivgaiii- faikosteiie ovei 55 fot i 1955.

Puiikt D 2 - 3 og 4 i tabell 1 viser driftsinntektenes fordeliiig på farkosten, ledskapen og aibeidet. Fordelingen er delvis

beiegnet da ikke alle oppgjgi Iiai c11 slik tullstendig foideling.

Redskapspaitcn omfatter og52 vederlag til slikt iedskapsutstyi soiii norinalt Iioldcs av farkosten. PL den annen side blil led- skapsparten belastel for kostnadciie ogsX ved bruken av dette iedskapsutstyrct.

Foideliiigsandeleile ei brnttostØiielsei, idet fellesulgiftene ei tilfØit de ulike andeler. Foidelingen er foretalt p å e n slik inåte a l faikostandeleri iiikludeier utgiftene til diivstoff, telefonei og telegiainmcr, asstiranse av proviant og maiinskapseffehter og posten calinet*. Redskapsaiideleii inilbefatter utgiftene til assn- iaiise av iedskap. Utgiften til proviant og kokkeliyre godskrives iilariiiskapsaiidelen. Iellesutgiftcnc belastes igjen dc sainme for- deliiigsalidcler soin kostnader. .Do3 slik a t proviantutgif~eiie ikhr iegnes soin kostnad for inarinskapet og avlaiining i form av hyrer iegnes soiii inntekt foi inaiinskapet Mannshapsandelen ei videie godskievet for losscpengei til inaniisliape~.

Faikostens andel av diiftsiiintektcn er for nlt gainfiske be- iegnet tii kr. 12 365. l;aikostciis diiftsoversltudd fiainkoniiiiei ved belastning av de felles diiftskostnader faikostandeleii ei godskrevet for iflg. den felles oppgj@ismetodeii soin e r nyttet, og de andeler av åiskostnadeiie soin kan lienregnes til vintei- sildfisket

Av fellesutgifteiie soin belastes farkostaiideleri ci utgikene til diivstoff den FtØrste og denne utgjoide for alt gainfiske kr. 2060. Utgiftene til teltfoner og telegiainiiier, assniaiise av pioviaiit og mannskapseffekter og ~:osleii eaiiiiet)> val kl. 160

i gjennoinsnitt for alt gainfiske.

Vinteisildfiskct ei belastet for 39,2 pst. av Arsltost~iadene foi graiiifarltostenc. For drivgainfarkosterie og de koiiibinerte gain- Iarltosteiic er vintc~sildfiskets andel av årskostnadene satt til '10 pst. mot 30 pst. for settegairisfarkostene. ArskosLnadeiie ei fastsatt p% giunnlag av oppgaver fia regnskapsplihtige debitorer i Statens Fiskaibank soin Iiar drevet vintersildfisket ~ i i e d garn.

På dette gruilrilag e r vintersildfiskets aiidel av årskostiladene foi faikosteii satt til kr. 6300 for gruppen (<alt garnfiske..

Vedlilteliold av farkosten ei u t t til kl. 2500 og inkluderer ut- gittei til iekvisita. Assuranse av failiosleil belop seg til k l . 800 og avskiivningei kr. 3200. Sanilet vai farkostens Izostnader kr. E720

«g dctle gir et diiftsoveislt~idrl foi failcosteii for giuppeii alt galrifiske p i Itr. 3645.

Eli hai ikke foretatt tilsvaieiide beregniiigcr f o ~ de ulike diiftsformei av garnbruk da slike beregninger i langt stØric iitstielciiing måttc b ~ g g e p3 slcjØnn ined det beregiiingsgruiiiilag cri har hatt.

Redsltapskostnadene som bygger p i angivclset i oppgiflis- sicjernaene utgjorde i gjeiiriomsriitt for alle grupper ki. POOO.

I)e st9rste iedsltapskostiiadene, kl. 10000, refererer seg til kom- binert garnfiske med farkostei ovei 55 fot Rombiilert gainfiske

~ i ~ c < l farkostei undei 55 fot ga stØrst driltsoveislcudd til iednka- peil l m d kr. 8280. Noc inindre var iedslcapens diiftsoveislcudd toi diivgaiiisbi~ik rned faibostei ovei 55 f ~ t . I gje~inomsiiitt foi nlt gai~ifislce val redsknpskos~nade~ic 1.1. 8000 og dette ga et cliil~soveisL~idd for redsltapeil for qaiiiiric giuppe pd kr. 6920.

Saiiiineiilioldei ei1 diiftsoverslcuddene til redskapeil og fai- I,«steii nied deii illvesteite rccisbaps- og falkostkapital for gaill- brubeile et dct tydelig a t ioiici~tiiiiigen av iedskapshapitaleil ei langt bedic enii hva tilfellet er foi failtostlcapitalen.

Aibeidets driftsoverskudd p i . iiiaiin var i 1955 stØrst for liom- biiieit gainfiske ined falleostei under 55 fot. I 1934 val det 1,oiribiiiert garnfis1,e med failtostei ovei 55 fot sain ga stgisl aibcidsi~iii~ekt. Den stØrsie gruppeii av diiveie soin i 1951 ga det iicstbeste ieaultat kom i 1955 etter begge giuppet av lcoiii- birieit gainfislte. Diivere under 55 fot ga i 1955 bare kr. 110 inci i aibcidsiiinteicl p i . iiiann eiin settegarnfiske til tioss £01

a l de liadde oiii lag 23 dØgn lenge1 diiftstid. Dette koininer også til uttryltl. i talle~ie foi antall dØgi: ]:led faiigsi, idet forskjelleil liei bare var om lag 6 dØgn i favØi av dc niinste cliiveiiie.

Foisbjellen i arbcidsiniitebt pr. ukeveik var il'he stol for d e to grupper av lcornbinert garnfiske og clcii st(.liste gruppen av

<Iiiveic. Diiveiiie Qver 53 fot liaddc stØire beinaiilling, men lcorteie diiftstid og dette ga oin lag saniiiie aiiLCil1 iilteveik som de koiiibinerte biuk over 55 fot.

Settcgarnsbiukene ga nest stØrst aibeidsiiiiitel\t pr. ukeveik.

1 1954 15 settegarnsbiukene diiligst a n rned oiiisyii til arbeids- inntekten pr. ukeverk. Bedringen i diiftsiesiiltalct ei s2ledes

betydelig for denile brulcsait fra 195-2 til 1935.

Snurpenotbruk.

Utvalget for siiurpeiiotbrukeiie består i ?ir av tilsaiiiiiieri 91 farkoster som fordeler seg med 42 farkoster i siØrrclsesgruppeii under 100 fot og 49 farkoster som er 100 fot og stØrre. Under- øk el ses utvalget for i fjor besto av 100 farkoster og var således iioe stØrre. Likevel e r representativiteten av utvalget langt bedre i år. Dette forhold liar ikke gitt markert utslag i tallene i a\~siiitt A i tabell 2. Det er imidlerticl en svak nedgang i ut- valgets tall fra 1954 til 1955 for farkosteiis lengde, motorslyrlten, antall neter og aritall iiianti ined farliosten. l l e t er rimelig 9 tilskrive dette forliold a t utxalgets represeiliativitet er blitt bedre. Punktene 4 og 5 i avsiiitt A som gir aiiskaffelsesverdieii

;tv iiØtene, snurpebater og lettbåt viser en rtigende tendens.

Tallene for fiskels varighet (regnet fra tnanriskapet gikk oin- bord t11 det gilik fra borde) viser a t sesongen 1955 var iioe lenger enn i 1934. Likevel var det farre fangsldØgii i år. Gjen- iioiiisiiittlig antall ukeverlt var i 1955 for calle. snurpere 211 iiicit 206 i 1954.

Gjeiiriornsiiittsfangsline~igde~i for snurpenotbruk under 100 fot var i iitvalgel i 1955 g415 li1 og 12420 li1 for snurpere over 100 lot. For begge grupper gir dette 10 630 hl. Det tilsvarende la11 i 1954 var 15 960 hl. Dette siste tall er imidlertid for 1iØyt p.' gr~11111 av rnindre god representativitet i 1954. Resultatet i 1955 var likevel betydelig dårligerc enn i 1954. Dette gjelder for begge s~Ørrelsesgr~ipper, men reduksjonen i fangstresultatet var st@rst for farliosterie over 100 fot. 1 perioden 1947-1955 er de:: bare Sreiie 1949 og 1953 som viser lavere gjennomsnittlig faiigstiiierigde. Driftsiiinteliteiie er ikke blitt redusert i sainine gracl, idet gjeriiioirisnittspriseiic viser stigiii~ig fra 1954 til 1955.

1,ikcvel er det e t betydelig fall i driftsinritekten fra 1954 til 1955. Driftsiiiritelzten soin i utvalget for 1955 belØp seg til

]<i.. 201 935 fordelte seg med lir. 104450 p å rederiet (farkosten og redskapen) og kr. 97 485 1):' arbeidet.

llederiets og inantiskapets andel av driitsitinteltteii er brutto- tall, idet fellesutgiftetie e r tillort de to fordelingsandeler. For- tleliiigeii e r foretatt på en slik iiiåtr a t rederiandeleli omfatter ulgiftene li1 telefon og ielegrainiilcr, assuraiise av fangst og

proviant og posleri .annet. soiii oiiifatter uspesifiserte utgifter.

Ilisse poster itiiigår i rederiets kostnader og overfØringen e r der- for ilclce av betydiiiiig ved beregniiigeri av rederiets driftsover- skudd. Maiiiiskapsaiideleii godslcrives for utgiftene til stoertliyrc

<:Iler stuertlott.

Maiiiiskapsaiidelen godsl<rives videre for redeuiets utgifter til liyrer, ekstralotter og rederiets andel av felles proviaiit mot a t rederiets andel er blitt redusert tilsvarende. For snurpere under 100 fot var tallene for hyrer og ekstraloter i gjeiirioinsnitt p r . I ~ i u k lie~ilioldsvis lir. 4770 og kr. 17 650. De tilsvareiide lali foi siiiiipeie orer 100 fot var kr. Sl10 o s lir. 26 630.

Farlcosteiis liostiiader slik de er gitt i tabell 2 skriver seg fra fiskernes egrie angilelser p å regiiskapsskjeiuaetie. For postene rekvisita, vedlikeliold, assuranse, avskrivning og .antiet* liar en i regnskapsskjemaeiie f å t t oppgitt d e årlige belylp. På skjeinaet ble det også 5purt oin livor nieget av disse bel@ soin kutine I i ~ i i r ~ g i i c s til vintersildfiskel. For deil eiikelte oppgavegiver vil den tallmessige aiisettelse av disse kosliiader vare iner eller initidre gjetistaiid for skjgiin og detlc gjelder ogsi ved besteiil.

nielse av den andel av åiskostnadene son1 vinteisildfisket skal belastes for. Ved gjennonisnittsberegningeil vil imidlertid be- iydiiiiigen av disse tilfeldigheter bli ieduseit.

I uiidersØlcelseii for 1954 fant eii a t viriteisildfisket var be- Iristet iiied 39 pst. av årskostnadeile (for gruppe11 aalle)%). Trin- teisildiisleeis piosentvise andel av 3ilig driftstid for farkosterie ble i sainiue unders@kelse funnet å vzrc 27 pst. I undeisØkelse~i for 1955 er d e sainme prosenter f ~ n i i i e t å vare Iieiiholdsvis 39 og 33 (for gruppen .alle>,). Eli ser således a t vintersildfisket er blilt belastet ined den sairiiiie prosent av årskostnadeiie i de lo år. Vi~itersildfiskets andel av den Irlige driftstid for far- kostene e r imidlertid Økt og dette skulle lia betinget a t vinter- sildl'isl<et skulle v a r t belastet nied en stØrre andel av års- kosinadeiie enii tilfellet har y m t . Dette under forulsetiling av saliitne forhold i 1955 som i 1954 melloin proseiiteile for lcost- iiadsbelastiiiiig og driftstid for vinlersildfiskei. I relasjoti til vintersildfiskets varigliet er derfor vintersildfiskel i 1955 be- lastet ined en noe iiiiridre andel av åiskostnadene enri i 1954.

Farkosteiis sainlede kostnader for gruppen calle,, utgjorde

i 1955 kl. 48 633 i flg. tabell 2. Disse kostnader val i 1954 hi. 50 990. StØirelseii av disse hostriacler ei soiil tidligere påpekt

~iiideilagt skjØiiii og inindie saiiasjoiier fin e t ål til e t aiinet kan cleifoi neppe tas son1 uttiykk for tilsvareilde endringer i hostiiadsiiixået. Det lai seg vanskelig gjØie å konline lenger enii til å fastslå nivået foi disse kostnadei. Med basis i undei- sakelsesåiene 1954 og 1955 kan en si a t viliteisildfiskets aildel av åiskos~iiadeiie foi faikosten i disse å r har ligget p å om lag kr. 50 000. Ved ei1 saiiiii~eiilihiiiiig av Iiostiiad~talleiie for 1954 og 1935 må en lia f ~ i Øyc det foiliold a t undersØlielseii for i å r ei iiiei iepiesentativ enn fjoiåiets. Det ei ikke uiimelig å anta a t 0g6å liostiiadene i likliel med clriftsiililteliteiie og faiigst- mengden vil v s r e avhengig av utvalgets represeiltativitet om eiin ikke i samme giad. Da det er c11 tendens til å få med ^£01 iiiaiige gode båter mecl intens diift i utvalget er det iimelig a t ^tiil bedring i iepieseiitativiyetei~ i noen grad vil viike iedu- seiende også foi kostnadene. Det kali også gjpic seg gjeldende en tendens til relativt stol kostnadsbelastiiiiig i gode år, inens det iiiotsatie kan vvie tilfelle i åi iiled dåiligeie diiftsiesultat IZedskapens kostnader utgjoide i 1955 £01 gruppen =alle)) kl. 47.355 eller vel 1000 kionci inindic eiill farkostens Iiost- riadei. Redsliapskostiiaclene viser stigning fia 1954, da de ble angitt nied kr. 42 380. Av iedsliapskostnndene ei lcostiiadeiie til assuraiisc og vcdlikeliold av redskapen (inkl. snuipebåtei og lettbåt) gjengitt etter fiskernes egne oppgavei. Vedlikelioldet oiiiiattei i å1 i likhet ined i fjor foruten vedlikehold av ilØtene ogs8 vedlikeliold av snuipebåter og lettbåt. På samme inåte er assuraiise av snuipebåter og lettbåt tatt med i tallet for assu- lanse av redskapeil. Tallene for avskiivniiig på iedskapeii er saiiimensatL av to postei: 1) Avskrivning p å snurpebåter og lett- båt gitt av oppgavegiveine og 2) avskrivning p l noter soni en hai b e i e g n e ~

Avskriviling på snurpebåter og lettbåt utgjØr lieiilioldsvis for gruppe I, I1 og 111, kr. 4425, lir. 7540 og kr. 6110. For iiØteiie e i avskiiviiingenc beregnet til lienholdsvis lir. 19 985, kr. 24920 og kr. 22 655. T i l giurin for beregningen av avskiiv- iliiig på ii@teile har en nyttet natenes oppiiiiiielige anskaffelses- verdi slik deil ble angitt på oppgaveskjeinaet og antatt levetid

for iiØteiie. I'unders~kelseii for 1954 ble iiøtenes antatte levetid beregnet til 4,3 å r og deriile levetid e r nyttet også i , %r. \'irr- tewildfisket e r belastet med hele den Artige avskriviiing.

Redeiiets samlede kostnader utgj@r for sriuipeie o t e r 100 fot kr. 117 195. Det tilsvaiende tall for siiuil?ere uiidei 100 fot er kr. 71 005. Forlioldet melloiii rederiets kostriadei for d e to grupper kan uttrykkei ved forlioldstallet 1,7. Tilsvaieiide foiv lioldstall for driftsiilntekteiie og iedeiiandeleiie e r 1,5. Rederiets drittso\ersk~idd som e r summen av faikostens og iedsltapeiis driftsoverskudd belapel seg til kr. 12475 for snuipere under 100 fot. og til kr. 5050 for snurpere over 100 tot. Forlioldet mellom diiftsoveikuddeile for de to gruppe] av bruk kail alts3 uttrykkes ved foiholdstallet 0,4. Den IlØyere diiftsiniitekl for snurperire ovela 100 fot liar ikke gitt tilstiel<kelig koiiipciisasjoii for den forskjell i kostnader der er inelloiil disse to sl@lrelses- giupper av snuipeiiotbruk, Med deil saiiime kapitaliiivesteririg pr. bruk for de to grupper ville iorrentniiigsproseriLeii (drifts- overskuddet legriet i pioseiit av deri investerte for den støiste st@rrelsesgruppen vnrt under det halve av forreiitiiiiigr- pi-osenteii for den ininste gitippen. Nå el inlidleltid forlioldet det a t kapitalinvesteringen pi. bruk for snurperile ovcr 100 fot er betydelig st@rre enn hva tilfellet er for siiuipelne under 100 fot. Forholdet var således uguiistigeie £01 de stole stiul- pcinc eiiii det bom e r antydet ooeiifor, Dette foiliold liar v x i t ltoiistatert for tidligeie undeisgkelsesåi, niei1 val sxilig tyde- lig i år.

Når' det gjelder avkastningen til aibeidet er foilioldet et annet. Mens aibeidrts diiftsoaeiskudd pr. iiianil var kr. 552Ei for snuiperiic ovei 100 fot \ a r det tilsvareiide kr. 4190 for silurpere under 100 fot. De støiste snuipeine Iiaddc støist be- inaiiiiing og lengst driftstid og ga stgrst arbeidsinntekt pr.

uksverk. Talletie e r kr. 505 og 395. Manrislotten soin for begge grupper av bruk lå noe undei arbeidsitintekteti pr. iiianii var henlioldsvis kr. 4600 og kr. 3275 for største og iiiiiistc støirelses- gruppe.

Det e i således cn markert forskjell i avkastniilgeil til pro- tiuLsjonsfaLtoiene arbeid og kapital £01 d e to stØiielsesgiuppei

av siiuipeie ei1 h a i delt ui~de~sØkelsesmaterialet i. Denne ten- dens synes å gå igjen fra år til år.

For alle grupper under ett ga garndriften i 1955 noe dår- ligere resultat cnn i 1954. For settegarnsfiske og kombinert garnfiske med farkoster under 55 fot var'resultatet i 1955 imid- lertid bedre enn foregaende år. Kombinert garnfiske med far- koster over 55 fot ga i 1955 iioe dårligere resultat enn i 1954.

For begge grupper a v drivere var resultatet dårligere i år e1111 i fjor og dette gjelder s a l i g for den minste stØrrelsesgruppen av drivere.

Resultatet av vintersildfisket i 1955 for snuipenotbrukene var langt dårligere enn i 1954. i fangstmengdeti var prosentvis noe stØrre for snuiperne over 100 fot enn under 100 fot. Den ulike kostnadsbelastning ior de to stØrrelsesgrupper av sniirpenotbruk inedfØrte at reduksjonen i rederiets drifts- oversk~tdd vsr betydelig storre for snwxpere over 100 fot.

For mann~lotten var imidlertid nedgangen fra 1954 til 1955 prosentvis betydelig mindre, og iioe stØrre for snurperne under 100 fot enn for snurpere over 100 fot.

For gruppen alt garnfiske er farkostens og redskapens drifts- overskudd beregnet til kr. 10565 (3645

+-

6920). Dette er noe mindre erin rederiets driftsoverskudd for snurpere under 100 fot, men om lag dobbelt så stort som rederiets driftsoverskudd for snurpere over 100 fot. T a r en i betraktning det forhold a t den inlesterte farkost- og ledskapskapital er betydelig stØrre for snurpenotbrukene enn for garnbrukene er det tydelig a t resultatet av garndriften i 1955 har gitt en langt bedre for- rentning av kapitalen enn liva tilfellet er for snurpenotdrifleii.

Snurpere ovei 100 fot ga stØrst mannslott i 1955, men den kombinerte garndriften ga for begge grupper noe stØrre manns- lott enn snurpenotbruk under 100 fot.

Tabell I

.

Gav*zfiske

.

~lt Komb

.

garnfiske under1 Over

I

Alle 55 fot 55 fot

Drivgarnfiske - Under Over 55 fot 55 fot

I

Antall bruk (farkoster) i undersøkelsen

...

Gjennomsnitt pr

.

bruk (farkost) : A

.

Farkost. redskap og mannskap:

...

1

.

Farkostens lengde i fot

...

2

.

Motorens styrke i HI< 3.Antallgarn

...

4

.

Opprinnelig ansk.verdi av redsk

.

(garn m/ utstyr)

... ...

5

.

Antall mann med fark

.

(arb.ytere)

...

B

.

Fiskets varighet m

.

m

...

1

.

Antall døgn1

...

2

.

Derav antall døgn med fangst

...

3

.

Antall ukeverk (mannsukeverk) C

.

Fangsresulteter : 1

.

Fangstmengdei hl

...

D

.

Diverse driftsresultater :

...

1

.

Driftsinntekter (bruttofangst) i kr

...

2

.

Farkosten (farkosteierne) 3

.

Redskapen (redskapseierne)

...

4

.

Arbeidet (mannskapet)

...

5

.

Farkostens kostnader: Drivstoff

...

Andre kostnader2

...

6

.

Redskapens kostnader

...

7

.

Farkostens driftsoverskudd2 (D2 f D5)

... ...

S

.

Redskapens driftsoverskudd (D3 f D6)

...

9

.

Arbeidets driftsoverskudd (D4) 10 . Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekt) pr

.

mann (D4 : A5)

...

11

.

Arbeidsinntekt pr

.

keverk 4 : 3

...

12

.

Mannslott (arbeidslott) 1 Regnet fra mannskapet gikk ombord til det gikk fra borde

.

sette- garn- 193 59. 7 67. 8 70 22 750 8. 8 53. 0 20. 1 67.0 2610 50 375 13 850 73521675 2090

. .

8 100

. .

6 750 21 675 2 465 325 2 465

62 47. 9 35. 5 42 13 450 7. 0 50. 7 17. 31 5 14 1369 26 140 6 950 7 1135025 1385

. .

4800

. .

3 040 11 350 Betegner uoppgitt

131 64. 3 80.5 81 26 400 9. 5 53. 9 21. 2 73. 1 3097 59 900 16 560 840~1760514850 2365

. .

9400

. .

8 205 25 735

24 44 27 61. 0 64. 6 107 30 800 7.7 67. 2 1 620 2 710 2201 350 1620 2 710

42. 1 27. 5 36 7 100 5. 2 27. 8

49. 0 40. 6 97 25 850 6.7 64. 9

711 288 11. 0 20.9 998 16 725 3 265 562017 7 575

. .

51. 7 46.1 99 27 000 6. 9 65. 4 25. 7 64.8 2862 53 240 11 990 2355 .

.

55.6 57. 2 77 22 9.50 7.9 552 21. 3 62.5 2565 48 630 12 365 26014920 99021345 2060 6 660 2 300

. .

3 320,

25. 4 26. 6 62. 01 74. 2 8

. . . .

3 645 8 2789 51 900 11 340 08017 8402348025 2260

3110 57 780 14 195 86017 72523 2675

. .

7 840 23 48025 725 23 990 21 345 1 510 3 505 3 340 3 475 2 700 375 380 3451 3i0 340 1510 3 505 3 340 3 475 2 700

.

Tabell 2. S?zurpenotfishe.

1

^Under

1

^{Over Alle}

100 fot 100 fot

Antall briilr (farkoster) i iinder-1 sølielsen

. . .

(D3

+

D6)

I

9. Arbeidets dr. oversk. (D4)

. .

Glennomsnztt pv. b y u k :

A. Farlr. recislrap og maiisiskap .

1. Parkosteils lengde ⁱ fot

. . .

87,4 117,2 103,5 2. Motorens styrke ⁱ HI<

. . .

173 342 264 3. Antall nøter

. . . 1

^{2.9 3.5 3.2}

4. Opprinnelig anskaffelsesverdi

av nøtene

. . .

86 000 107000. 97400 5. Oppr. ansk.v. av snurpebåter

. og lettbåt

. . .

38 500 45 400 42 200 6. Antall manil med farkosten

(arbeidsytere)

. . .

18,7 20,6 19,7 B. Fiskets varighet :

1. Antall døgn1

. . .

72,2 76,7 74,G 2. Derav antall døgi1 med fangst 14,O 16,5 15,4 3. Ant. ukeverlr (mannsukeverk) 198,lj 225,7 211,4 C. Fangstresultater,

1. Fangstmengdeihl

. . .

8 5 1 5 1 2 4 2 0 10630 D. Diverse driftsresultater.

. . . .

\ ,

10. Arbeidets dr. oversk. (arb.

inilt.) pr. inann (D4 : A6)

. .l

I l . Arbeidsinntekt pr. ukeverlr

(D4 : B3)

. . .

. l

12. ~ a n n s l o t t (arbeidslott)

. . . /

3 2751 4 6001 3 990

l Regnet fra maiinskapet gilrlr oinbord til det gikk fra borde.

1. Driftsiiintekter (bruttof.) i Irr. l 6 1 825 2.

3, Farkosten Redskapeli {(Rederiet)

. . . i

^{83 480 235 970 122 245}

113 725 10 990 5 270 16 170 5 765 1 4 045 9 655, 2 410 20 430 32 460 4. Arbeidet (mannskapet)

. . .

5. Farkosteils lrostilader .

Drivstoff

. . .

Rekvisita

. . .

Vedlslrehold

. . .

Assuranse

. . .

Avskrivning

. . .

Annet

. . .

6. Redskapeils kostnader:

Assuranse

. . . . . .

Vedlilreliold

Avskrivning

. . .

Som gir.

201 935 104 450 97 485 9 420 4 165 12 150 4 495 10 530 7 875 2 360 16 230 28 765 78 345

7 565 2 865 7 415 2 995 6 385 5 780 2 305 11 285 24 410 7. Farkost. dr. overslr.

(D2 f D5)

I

^Rederiet

8. Redsk. dr. overslr.

I ^I

12 475, 5 050/ 8 460