FI!KtTI GREG

FI!KtTI

^2s. JUNI 1970- 56.

GREG

^ARGANG

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Akustiske og biologiske undersakel- ser i Nordsjeen og Skagerak i februar-mars 1910..

. . . . ^{. . . . . . . . .}

⁴⁷ⁱ

Utferselen av viktige fisk- og fiske- prod. jan.-april, fordelt @ land

483

Mengde- o g verdiutbyttet av det

I norske fisket i jan. 1%9 o g 1970 484

I.

æ

Ansvarlig urgiver:

RSKERIDIREKT0REN Redakur:

kontorsjef Hivard Angerman RSKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektorateit Postboks 185186

5001 Bergen Telefon: 30 MO

UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegna ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbelepet p i postgirokonto 691 81. eller p i bankgirokonto 8301j08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pi Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. &r. Til Lhnrnark. Island og Sverige kr. 25.00 pr.

&r. Øvrige utland kr. 31.00 pr. b. Pristariff for annonser km Ret ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 20. juni 1970.

Uken som endte 20. juni ble bra med betydelig fangsttil- gang i Finnmark, hvor imidlertid hysen fremdeles er svakt re- presentert. Det var også stor tilgang på bankfisk-lange og brosme-på Mare og i Sogn og Fjordane. For småseifisket med not er det innfsrt restriksjoner i Råfisklagets distrikt fra Pris- sone 6 og nordover (Alstahaug og nordover) samt i Hordaland.

i det fangst av s m b i under 7 hekto er forbudt. På Nordmsre og forarvrig ga notfisket godt utbytte og fisketterrelsen volder ikke problemer. Garnfiket etter makrell holder seg noe i un- derkant av det vanlige. P% det pelagiske området ga nordsje sildfisket bra utbytte, også med adskillig fangmilgang til mel og oljefabrikkene. Det meldes om en del brislingfangster p i nfipnet område i Sogn.

fisk m v. utenom sild, brisling og eyeptl.

Finnmark:

Sommerfiskets fsrste uke ga 2 931,8 tonn f i k og 10,7 tonn

reker,

mens ferste uke i fjor ga 3 439 tonn

r i a s v 2 j - . r r u - K n i . n r a s s T % k - - l

1 971 tonn (i fjor 1 393), men hysefisket smått

med

bare 257,4 tonn siste uke (1 542 tonn samme uke

i

fjor). Av andre fiskesorter ble

ukens

landinger disse: Sei 484,8 tonn, brosme 13,s tonn, kveite

1,4

tom, steinbit 36,8 tonn, uer 10,9 tonn og blåkveite 156,2 tonn. Av lever hadde en 620 hl og det ble produsert 123 hl tran. Det er fortsatt smirefisket som gjsr mest av seg. Det ga 1 365 tonn. Med trål ble det landet 790,6 tonn, garn og not 269,6 tonn og med liner 506,6 tonn.

I

f i e t deltok det 966 farkoster, hvorav 895 dekkete med motor, 31 trålere og 40 åpne med i alt

2

406 mann. Dette er en litt stsrre deltakelse enn i fjor.

Tronas: Fiskeriinspektsren melder om landinger i fylkets kystkommuner på 635 tonn mot 843 tonn uken far.

Fang-

sten besto av 53 tonn torsk, 7 tonn sei, 4 tom brosme, 515 tonn blåkveite. 1 tonn uer, 1 tom annen fisk og 53 tonn reker.

Ser-Helgeland-Ser-7rendelag: I

dette distrikt ble det i uken som endte 13. juni landet 251 tonn fisk, hvorav 113 tonn torsk, 117 tonn sei,

2

tonn

lyr,

5 tonn

lange,

8 tonn brosme,

2

tonn hyse, 2 tonn kveite, 4 tonn uer.

Det

foregår wtfiske etter sei i distriktet, og det ble i beret- ningsuken låssatt 291 tonn og Båvet 80 tonn.

L e v d f i s k :

Trondheim hadde tilfersler

fra

Levende- fisklagets distrikt

i

siste uke på 12 tonn levende småsei.

I

Hordaland ble det tatt opp vesentlig

fra

lås 100 tonn levende småsei og for mrig 2 tonn levende torsk og 1

470

F. G. nr. 26.

u.

^juni 1Wo

Fiskbrakti iand i Finnmulritiden1.januar- 20. juni 1470.

Fisk brakt i hnd I Troms i tiden 1. januar-- 20. juni 1970.

I I - -

Anvendt til

I I

Anvendt til

F

-

"1 ^{w *} i

^sd-

_*

Rund

1

Filet

.-I "1"

^{tuL ing}

...

^{10023 tonn}

Annen torsk.

H F . * . - - - - sei

...

Broame

....

Kveite

...

.... ...

ua ...

....

Steinbit R&

...

Annen W..

'Lever 31 471 hl. a Rogn 762 hl, derav 366 saltet 3% hl fersk.

---- Tran 11 184 hl. Rom 161 hl. hvonv saltet l24 hl, fersk 37 hl

H a a v 737 tonn rask*.

tom 3004

t o m lomre. I Rogaland hadde en 10 tonn diverse levende f i k .

tonn

- -

- - -

tonn 551 6757 70 564 210

1 dt (95 1581 6 233 u pr. 21/669( 70 7 q 5 045

B pr. 22/6-68159 2921 5 247 1971

1

456

Mere og Romsakl:

På Nordmare ble det i uken til

13. juni landet 1 177 tonn fisk, hvorav 57 tonn salt- torsk

⁼

120 tonn fersk, 28 tonn annen torsk, 1001 tonn sei,

1

tonn lyr, 6 tonn lange, 15 t o m brosme, 1 tonn hyse, 1 tonn redspette, 4 tonn uer. I beret- ningsuken fortsatte seifisket med not med bra fangster.

Det ble låssatt 33 slike på 5-40 tonn, i alt 660 tonn samt håvet 23 fangster på 1-50 tonn, i alt 240 tom. Av trålfangster ble det landet 14 fangster på

1-24

tonn, i alt 160 tonn.

'8 174

1 - I -

13 0991

- I -

98511

- 1

^l

tonn

- -

--

2 2 - -

- -

- - -

- - -

- - -

- A -

- - - - - -

3675 3718 210

35 966 4 110 i 3511 94 3140. 18

Sunnmere og Romsdal: Det var betydelige tilfers- ler av bankfisk fra de forskjellige felt. I

alt

ble det landet

1

346,4 tonn fisk, hvorav

27,2

tonn torsk, 115 t o m sei, 905 tonn lange, 16 tonn blålange, 214,5 tonn brosme, 18,5 tonn hyse, 34 tonn kveite, 0.3 tonn gullflyndre, 0,s tonn hå, 1,l tonn skate og 11,5 tonn diverse fisk.

495 109

-

²⁶⁹⁴

-

- -

- - - - -

-

^{tonn tonn}

s& ...

114746 528

Annen torak. 19 214 820

...

^{2 2141 27}

Lan

w...

117

-

..-.

¹²⁹²

-

Hysc

...

^{1607 209}

Kveite..;.. 41 41

-k..- 3192 1621

Flyndre

.... - -

uer

...

^{347 17}

Steinbit

....

^{95 16}

Annen

...

l

^{1 1}

Reke..

...

^1200,1191

351

- - - - -

- -

-

I alt - 1440661 4471 124 1261 12 3181 3 142 ( ⁹

1 -

u pr. nl6-69140 514; 5 849

1

21 891i 5 986; 6 745

(

43

1 -

U pi. 22/6-68134 9411 4970

1

14 4361 10 431 4 988

1

97

1 -

53 1741 7 577 49 8931 2 727 40 2981 3 895 199

334 338

-

1 T- 5690 hl. L k e x 1547 hl. Rogn 4224 hl, hvorav d t e t 2458 hl. ftrsk 1766 hl.

199 334 388

-

Sogn

og Fjordane: Det meldes om fiketilgang på 227,s tonn, hvorav 23,4 tonn torsk, 9,5 tonn sei, 53,9 tonn lange, 81 tonn brosme, 3,9 tonn lyr, 8,6 tonn kolmule, 3,4 tonn hyse, 1,5 tonn kveite, 5,l tonn flyndre, 5 tonn skate, 20,3 tonn pigghå, 0,l t o m ål, 7,l tonn diverse fisk.

Hordaland: Fisketilgangen i uken ble på 158 tonn, som innbefatter omtalte 103 tonn levende fisk, samt 7 tonn kappet torsk, 15 tonn lange og brosme, 10 tonn sei og lyr, 10 tonn hå og 10 tonn diverse fisk (mest lysing) og

3

tonn reker.

Rogaland: Det ble

av

konsumfisk landet

150

tonn i ded og 10 tonn i levende stand.

Skagcrakkysten: Det meldes om landinger av fisk på 90 tonn, hvorav en vesentlig del pilkefisk - torsk - fra Revet. Dessuten ble det levert 6 tonn ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk melder om tilgang siste uke på 8,4 tonn av vanlige fiskeslag og om 2,5 tonn ål.

Fjerne f m m n :

Et linefartsy kom til Alesund fra Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 5,5 tonn kokte Island med 36 tonn kveite. og 5 tonn rå, Skagerakfisk

7

og 8 tonn, Rogaland

F. G. nr. 26. 25. juni 1470

411

Fbk brakt i I d i om- *-H-

-

^T*-

I ttden I. januar-13. juni In1

I I

^{~nvuidt til}

F i r t Mcngdt

tonn Skrei

... . .

AnaaitOd... 4291

SQ

...

¹⁷⁵⁷

Lyr

...

⁵⁵

Lange

...

⁹³

Whnge

...

¹⁰

Biriane.

...

¹⁸⁰

HP. ...

¹⁶¹

Kveite

...

⁷⁵

Redrpttte

...

²⁴

Mareflyndre..

.

Uer

...

^M

Steinbit

... -

Skate og rokke. ² Hgbrarui ^e....

-

F'igghih ^...m.

-

Maludlrteje

. . -

=g

,-

^Ha-

%-1 ^* 1

^&i3

~ I f a l g e o p p g a v e r ~ N o r g c a ~ , T m

3 Leva 1126 hl. Rogn 1600 hl.

H-- p i m*

m' !"ar

3

i

⁴³

11

-

- -

1

-

1

-

- -

- -

Fisk brakt i knd i V&*

-

^{Nord-Hd-d i tiden}

1. Januar

-

6. mai 19iO.l

I I

^{Anvendt til}

i

I d t p . 616 1'79 4041 6 394 128 8711 25 2781 18 7121

- 1

¹⁴⁹

I alt pr.

716

I

⁷⁵

issl ^r

^m 21 0241 16

2461

³³

0191 ^- .l

^3m

Ifeigc oppgaver fra Svolvær.

3

Desnrten

^av rjeltilWLet fisk: pr. 3015 104 tom t o r e 225 tonn d&k, pr. 616 105 tonn terrfirt, 280 tonn difisk.

l

Buholmsr&a-Stad: Det ble i ukens lap tatt opp 2 313

hl

feitssild og 799

hl

småsild, hvorav om lag 1 900 hl

i

~omsdal-og 900 hl i Trendelag.

Ti

her- ^l metikk ble levert henholdsvis 3 og 697

hl,

til agn

,

1 559 og 33 hl samt til innenlandsbruk 4 og 69

hl.

Dessuten ble det levert 747

hl

feitsild til salting.

Ser for Stad ble det tatt opp 60

hl

feitsild til salting og 80 hl småsiid til innenlandsbruk

Fikesalslag

3

og 6 tonn. Enn videre meldet Horda-

~ j ~ ~

ble

dtatt :59

tonn fjordsild, hvorav land om

3

tonn reker, Troms om

53,s

tonn og Finn-

₂

t o m i SkagerNlsk og

57

tom i Fjordfisks distrikt.

mark om

1097

tom- Fjordfisk hadde også

095

t o m Fm sistnevnte distrikt ble

42

tonn sild (av

Sbmelse

kokte sjekreps.

₂₀₁₃₄

stk. pr. kilo) eksportert.

Makrellfiket: Drivgarnfisket har i år

vært av et

~ ~ ~ d ~ j ~ f i s k ~ ~

slo bra til i farvann ved shetland.

noe beskjednere omfang enn tidligere år, siste Det ble landet

210 911

hl sar

for

Stad og

45 310

hl uke var ingen unntakelse- Det ble landet

635

tonn nord

for

Stad. Ser

for

Stad ble

7 566

hl benyttet til ser for Stad, og derunder et mindre kvantum dorge- ising

for

eksport,

6 147

hl til frysing og

197 198

hl fisk. I drivgarnfisket har deltakelsen vært som far mel og olje. ~~~d

for

stad gikk

460

hl til

om årene -

^1201130

båter. Nord for Stad hadde

_4jo

hl til filetering,

497

hl til agn og 43

909

hl til man en del landing av snurpemakrell. nemlig til mel olje.

agn

1 340

hl og til ferskbruk

9

hl.

Brisling: Etter at nye områder av Sognefjorden ble åpnet for fiske ble det tatt en del fangster der, Sild, brisling, og myepa. men for evrig er det ingen sterre fart i fisket. Ukens Feitsild- og smcKrildfisket:

I

Nord-Norge ble det

i

^{opptak s0r for} Stad, alt til hermetikk, ble på 37 500 Nordland fisket 261 hl småsild, hvorav 40 hl i skjepper og nord for Stad, også til hermetikk, på Steigen og 221 hl på Helgeland. ^{7 585} skjepper.

a Nord-Trandelag:

I

Rervikdistriktet ble det tatt Oyepdl:

I

ukens lep hadde man landinger nord opp 342 hl sild i gruppe 1 og 282 hl i gruppe 2. for Stad på 33

hl

til for og 7 397

hl

til mel og olje

472

F. G. nr. 26, 25. juni 1970

l I Anvent til

Fiske-

=g

M-

Hai-

-

^ml*

-- -..~LP-~~g~wlw~dr

...

⁶²⁵⁸⁶

A n n a torsk..

.. I

⁷²³⁴ !%i

...

¹⁹⁸²⁴

Lyr. ...-e.. Il7 Langt

...

^{3 743} B u b g c

...

⁶⁶

Rr~eme... 2293

Hyse.

...

⁵⁷⁶

Kveite

...

²⁷⁶

B u v e i t e . . .

-

RlBdspctte

...

²⁰

Mardyndrc

... - Ai ... -

Uer

...

¹⁹⁴

Steinbit

...

²⁵

Skate og rokke

.

¹²⁵ H4bnuui...

- . -

l5ggh&...* W . M -

. . - ...

Annen hk.. 161

Hummer

...

⁸

R&

...

⁶

tonn 2 o70 2 188 5 695 102 707

-

2 556 276

- l

^{1 a 1 194 125 161}

^-

²⁰

^-

²⁵

^{- -}

^{8 6} tonn tonn tonn 515 1

-

4513 18 515 12843 1020 220

- -

₁₅

2734 302

-

66

- -

2 193 98

- - -

20

- - -

- - e

- - - - - -

- - -

- - - - - - - - - - - -

-

Etta ^oppgaver fra Norges RansLlag, Sunnmere og Roms- dai F'iskaddag. Omfatter Ogsa h k fra fjerne farvann. SalW a omregnet til sleyd hodekappet vekt ved H ekc saltarkvekta

l Etra oppgave fra Sogn og Fprdane Fis-.

-v d&& 171 tonn 3:294 tonn &$k.

med 110%. ³ h e r 2997 hl. a Herav 284 tonn s a l a 3: 5% tom

disk. 'Herav 1980 tonn saltfisk, a: 4159 tonn rafisk. Tran

dtcced

5" 239

tons including

1393

tons of cod and

937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saitet, 1618 hl fersk. a Herav 1 549

tons of haddock.

880 tonn til filet.

In Troms

635

tons o f fish and shn'rnp were landed.

The most notable item

was

Greenland halibd with

samt landinger ser for Stad på 142

hl til

for og

33 207

hl til

mel og olje.

T h e reports for the week ending June 20th tell of good landings i n several districts.

The Finnmark landings arnounted to 2

932

t m groundfish fncluding

1971

tons of cod

and 257

tons of haddock. 'The corresponding week i n

1969

flo-

,513

ions.

Good saithe fishing with purse seine nets takes fllace on Nordmore, while Stcnnmere and Romsdal kad considerable secpfllies of ling and cusk -

^{1 135}

tom. A

longliner came from waters o f f Iceland with

36

tons of halibut.

T h e hern'ng fishery was good in Shetland waters and

256 221

hectolitres were landed. Some 15

000

hectolitres were sold for different comume @r#oses, tlur rest for fishmeal and oil fioduction.

E

G. nr. 26, 25. juni 1970

473

Fisket etter sild og industrifisk a m t brisling og makrell i uken 14/620/6 og pr. 2016 1970

I

I I

I alt: I

i ^I

...

Nod+dd 32 56 668 5 292' 4 642 1 O90

-

621 714

Feitsiid

...

2 185 83 8 416 3 552 545 424

SmBSud

...

1102

-

1 620 228 18 964

Vintasild

...

12 487 103 317 10337

Wandgild

... - - -

Fprdsild

... -

111

-

'350

Sild i alt1

...

260 113' 1102 288 231 2601 15 5761 56 751 27 815 11 1 750 30 936 5241 627 676

B B pr.2116-691

(

703 1801 90287, 345061 14583) 277211 42 1911 28216) 3591 165317

Lodde

...

^{-19983 95)}

^-

^{20 1 70}

I

¹ 073 9 982 69 1

0yep&i

...

40 779 531 855

-

26 966 504 88!3

Tobis

...

2001 230

- -

l

²³⁰

Palartorsk.

... ^-

⁹¹⁴⁰⁸⁾

^-

^{91 408}

I alt

...

40 979 10607 4471 ^-I 28039 10579218

a pr.2116-69

..I I

^{1049 0941 35}

^j -I -1 ^-

¹⁹ 5061 5 129 553

P

F ~ # k k e n w S a l g s i a g ,

H -

(Grense Jakobselv- Buhoh!uha)

Feitsiid

...

SmHsiM

...

Lodde

...

Byepa

...

PolartoRk.

...

474

F. G. nr. 26. 25. juni 1970

Brukt til F d , ising

I

-rt

I ~~~

Ico-

l

^Agn

P

! l l I

I

^l

Brisling, skjepper

. .

1 45 0851 180 460 5 1221

-1

^{1 185,}

-1

^{173 723l 430}

D ~ ~ . 2 1 / 6 - 6 9

1

^{268 3571 600}

^{- -} -i

^3Ui

^-1

^{267 7271}

^-

I a l t

... I -

110097 2351

-1

¹⁷¹¹

-1

4 7131 20911 12 2781 1073110076909

Makrell, tonn

' ....

HI Hl

5 973 6761 1049: 2 332, 1 004 236 106 200 330

Hl

151 20

-

-l ^-

D pr. 14/6-69

814i

^{182 7581 1 2266: 1283 7 822 2 382 2 852. 361}

ⁱ

1241 166 731

1 Da summen ^og& tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar ined summen av mengdene under de oppferte omsetningslag. pr. 1316 1970. Besttir av skrapfisk fra trdliske.

HI

Hl Hl Hl

-

_{3929 2091 525}

-

A ₆₁₄

-

l1 753

-

2 424 ¹⁸⁶

170 1 073 9 982 691

- - -

200

- -

91 408

- -

- - - - -

- -

-

I dt

... 1

^{55 8581 165 9761}

-1

^{2 3841 2 6591 8 7891 4 1751 4 7831 3541 142 832}

32 54 092 1 996 1

R2

- -

3 118

-

670 -

-

- - -

230

- - - _-I

I d t

... 1

^{2446001 1223 5971 1484151 7841 54 0921 i 9961 2 1561 3 5381 26 7861 985 830}

~ ~ f s k e m e s Saigslag, T ~ k r m t m s t (Buhobdsa-Stad)

Nordsjasild

...

Feitsild

...

...

Smasild

0yeP

...

Tobis

...

6882 14 791 9 983 954 200' 91 408

60063 2381 1791 80740

k

I

2 760 1 187 228

-

-

45316 2313 799 7430

-

-

4 763 20

- -

3 296 4 487 1006

- -

-

1 952 432

-

-

- -

174 180 68695

7967 8 394

2 576 83

-

-

- - -

-

80 920

-

-1 ^-

fra Kvitsjeen med store fangster. som toppet salgsutbyttene hver dag med belep, som rangerte mellom % l 3 257 og 18 106, men det var meget lite hyse blant disse store fangster. Disse selrs tråieme hadde tilsammen l 4 400 LiQ, men deriblant bare Itallas innfemel av tedisk, klipp- mel og der er fH fab-eger. Men ³¹ hyse.

fisk og saltfisk i 1%9. det a iisannspnligat dettunge maskineri med sin nemsomme oppdling kan ha

Som utdrag av den ofhielle utenriks- skade. Amerikansk frykt for at k o m e r -

hmdeIsse 6 en 'pmve Det er e m % ikke kjent hvordan det n.

een

over Italias innfenel i 1969 av oven- _l,,d selve Den lange fred-

nevnte fikevarer: -@ode i fisw b t e i mai, og I maiutgaven av =National Fishermanw

lg6' det m& formoda at f r n å t e n , som ]an- r i e r vi felgende artikkel skrevet av loO L d a om lag 33 mimoner tonn &Kg, 1% ti-tt aPadic Editon Richard H.

To* 413 886 forteyd i C W t e og andre miadm hav- Phillips:

Herav: ner langs nordkysten. ^{Fiskerne og} tilvirkerne som arbeider

...

Island 150 Et jofdskjdV i i 1964 viste med Stillehavsiaks er blitt skremt. Koreas

. . . . V . . - . . 505 hvordan en k a m f e av art kan hensikt om ntea vid- og kritikkld H

Tonk, annen, herunder avbryte fiskeoperasjonene. Det tok indu- f i k e etter Bristol Bay-laks i internasjo- kliippfikk

.

og ~ a l ~ s k strien flere år & komme p i fote igjen. nale farvann i år kan fere til edeleggelse

.

^{571 Det er derfor at de tre &d- av samtlige estlige} Stillehawhsig av Herav: som gjm* fo- f i s k g j d p n i a g i laks akkurat slik mm kritikklest fiske i

- ^-

^*

.

^{30 703 887}

*'

_{pm i qtember, vil v k seg å bli for} S ~ O tid ferte til edeleggelse av lakse- Vest-T*d..

- -

466 +p til å fil alt r e p a r t og f& tapte h d i e i Japan og Korea.

Island

...

^{41 840} 1 119 841 båter Motstanden mot laksefisket i inter-

...

.

^{Norge 74 439 44M 5l'} . i F i s h e N-m slu- med & si at nasjonale f m - er hverken k r t

pa

1

. r . . - - . . -

^olg--$.

Fieter av torsk, saltet av anlegg i syd, men det er ingen tre& er en anadrom f i k Den gytu i f d - 'lier i lake to**. * . 674 til de fiskerne som tapte sine bater, sin vann, modnes i havet og vender tilbake

levevei og sine hjem. Felgelig oppfordrer til det samme ferskvamsom&de for

*FishingN-britiskfiikere til H stette gyte og fulifere sin livssykltg. Det er Chimbote

-

de hjelpefond, som bli opprettet. mulig å fange og edelegge hele W-

a F i Nmsw (5. juni) kommer inn innsiget til et bestemt flodsystem, og

p& jordskjelvet i Peru i en redaksjonell skjer fecst edeleggelsen kan det ta 30,

leder og skriver blant anuet: 4himbote, Store sdgssummer for ~ ~ i ~ j ~ f i ~ k 40 d e r 50 år & bygge det opp igjen.

en av de vent rammete byer. er en meget i Hull. ^{I enkelte tilfeller vil det vise seg å} viktig f i i h a v n , og det fiines 35 til 40 være fullstendig mnulig H gjenopprette storr f i i a n i e g g i området. På grann eFishing News* (5. juni) opplysa at laksev&gen hvis den f e n t er blitt av det t e m Erna ligger produksjoos- ^på de siste tre markedsdager i Hull _i edelagt

anleggene for det meste under &pen him- siste uke av mai kom seks trålere tilbake Canada og USA begrenser sitt kom-

-

Anvendelse

1970 1969

i alt

Fask innuilands

...

Fask &port..

... I _l

Frysing, rund

...

Frysing, filetert..

...

F*, deyd..

...

Salting

...

Hametult

...

Agn

...

Dyn- og &&r

...

Rekhg

...

Mel ^og dje..

...

DRae ...m...

tonn 198 176

5 2 52 149 29 24 13 -

tonn 676

137 908

585 200

-

250

-

tonn 1 281 l L26 2 901 301 4 61U 2 825

361 1572 122

I alt

1

⁶⁹³

1

^{5 393} ( ^{180 767}

a E a a oppgaver fra Norga MaLrcllag SIL.

Norges Makrellag ^'/L

Kristiansand S

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Sentralbord 24160

-

Telegrimadresse: N o r g e s m a k r e l Telex 6312

Eksport av f'k,

frossen

og sahet mukrell

Dypfro&" makrellfilet i protangele

Formel- og oljefibrikk

F. G. nr. 26, U. juni 1970

475

mersielle laksefiske med garn og not til kystfarvannet, hvor hver d e l stamme kan kontrolleres individuelt og beskytta.

Innsig, som. står i fare eller som trenger ekstra beskyttelse, blir overhode ikke k- skattet, meiur innsig som blir beskattet.

blir utnyttet i ly av stringente bestem- melser, som i visse tilfeller be- den

*åpne* sesong til et antall timer av et år.

Noen disponering av de individuelle stammevandringer i internasjonale far- vann er d i g , da stammene blander

seg, og fisket der kan utrydde ^ai stamme helt,

og

edelegge et innsig.

Japan, Canada og USA undertegnet i 1954 .the Interaational North Paeific Fiiheries Treaty, som opprettet en .fra- hol&*-liije ved 175O lengde vest. Japan samtykket i ikke å fiske l& pH havet

mst for fraholdslinjen, idet japanem kjente til hvilke enorme belep Canada og USA hadde brukt på kontroll av labe- forekomstene, og fordi disse to nasjoner konne vise til over 50 åss historie i for- sakene på å bevare denne naturherlighet.

Traktaten har i 18 Hr beskyttet La8ad'ik og amerikansk laks. Hvis Korea nå vel- ger å ignorere fraholdslinjen, hvilket for så vidt er lovlig ettersom landet i l l e er medlem av INPFC, kan Japan med et års varsel sette baktaten ut av kraft og f i k e mtenfor linjen.

R e d t a t e t ville bli ^kaos fra lalgebeotp- ringens standpunkt, og edelygebren av i & i i g e n e . ikke bare til Bristol Bay, men o& til kysten av det evrige Alaska, British Columbii Oregon og California ville bli et faktum.

Når

en gang m

Sveits' innfarsel av fersk og frossen saltvannfisk i april 1970.

lakseflåte tillates å operere i intemasjo- nale farvann eat for fraholdslinjen står det

til troende at den v i l avheste alle h k - innsig til Nord-Amerika akkurat slik som de avhester alle innsig til Asia.

Slikt fiske på det åpne hav ville over- late amerikanske kommersielle f i s k og sportsfiskere å benytte seg av restene

-

om overhode noen

-

og restene ville bli mindre enn det som trengtes til for- nying av de enkelte flodystemers lakse- stammer. Alt vårt tiltal med disponering og fredaiog ville mmmc ut i å skaffe l& til de internasjonale flåter.

Hvis de rike innsig av kunstig klekket king- og coho laks samt stcolhcad blir beskattet av internasjonale flåter med de tallrike 4-5 miles lange drivgamlenker utenfor Kodirtt, Sitle, Astoria, Eureka og San Franeisco, vil disse laksesorter bli like sjeldne som blåhval og tilgjenge- lige for amerikanere bare i utenlandske April

tonn sv.fn.

Norge..

. . .

^{65,4 164 389}

Norge1969

...

^{..(59,4 58&}

-

Vest-Tysklana

. . . -

^{253 91 220}

Frankrike..

. . .

34,3 174 141 Italia

. . .

^{385 100 147}

Nederland.

. . .

^{55,7 447 870}

Storbritannia..

. . .

^{0,7 3 717}

Tunisia

. . .

^{0,2 2 211}

Marokko

. . .

^{0.7 4 350}

Etiopia

. . .

^{0,01 2 139}

Ceylon..

...

^{0,01 4} 089 USA

. . .

^{0,01 1 080}

Nederl. Antill.

. . .

^{0,OI 1 461}

Januarlapril tonn sv.frs.

341,O 815572 312.1 784387) 14475 5366749

107.4 406 933 1103 564 765 145,l 418976 466,8 1 965 497 4,7 l3 487 0-9 10 148 4,O 44 O48 0,Ol 4 139 0,03 11 435 0 3 4 415 0,Ol l 261 Portugal

. . . -

Kenya

... ^-

Thailand

. . . -

Singapore.

. . . -

Filippinene

. . . -

Canada.

. . . -

Tyrkia.

. . . -

Indonesia

. . . -

Island

. . .

^A

Diverse land

. . .

^0.01

. . .

Total 1970 449.6

.lutal 1969

. . .

^liO2.N

Fisket i England og Wales februar 1970.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild. makrcll tig skalldyr).

Februar Januar-februar 19iO 1969 1970 1 969 1 alt

. . .

36 495 40 963 G4 011 81 927

Av dette tatt i:

Barentshavet.

. . .

^{5 442 6 489 8969 15358}

Bjerneya oog Spitsbergen

. . .

²⁴³ 964 I312 964 Norskekysten.

. . .

^{12 641 21 926 24 275 40 346}

Islandske farvann

. . .

^{5 509 1 405 8 088 3 664}

T o r s k i a l t idisse farvann

. . .

^{15640 20217 28278 39414}

hemwtikkkcr.

Et dystert billede, kanskje, ^{men et} nsy-

a&. PH li under fem Hr d i e l k -

fisket i internasjonale farvana høne for- spiile 40 års bcoaringsforholdsryler, som bygget opp sammen med tilvirkere, bio- loger og statlige samt federale myndig- heter.

I lepet av fem Hr viiie vi h m n e komme til å miste mellom 20 og 50 minioner kasser hermetisk laks, det komnursielle iakxfiske, og et godt sportsfibc. Korea- nerne ber ikke få lov til H fiske laks eat for fraholdslinjen hverkcn i 1970 eller noensinne.

fisket i Engiand og Wales januar 1970.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild: makrell og skalldyr).

Januar 1970 1969 I alt..

. . .

27 526 40964

Av dette tatt i:

. . .

Barentshavet 3 52i 8 869

Bjornnya og Spitsbergen.. 1 089

-

. . .

Norskekysten ¹ 1 634 18 420

. . . .

Islandske farvann.. 2 579 2 259 Torsk i alt i disse farvann 12 658 18 997

Det hollandske sildeciske.

Uken som endte 6. juni, den annen med tilferder av nordsjeaild, ble det i hollandske havner landet 6 427 tenner matjesbehandiet vare, som bringer totalen opp i 9211 temer sammenlihet med 4 l41 tenner samtidig i fjor.

476

F. G. nr. 26. 25. juni 1970

AKUSTISKE' OG BIOLOGISKE UNDERS0KELSER i NORDSJØEN OG SKAGERAK I FEBRUAR-MARS 1970

[Acoustical and biological investigatiom in the North Sea and Skagerrak in Febmary-March 19701

Av

JORANNES HAMRE og ODD NAKKEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

INNLEDNING

I de senere år har det om vinteren foregått snurpe- fiske etter makrell i den vestlige delen av Norske- renna fra vest av Utsira og nordover mot V i -

banken. Fisket har foregått i revkanten på

ca. 200

m dyp. Makrellen har stått så dypt at snurperne

bare

så vidt har rukket ned til den med sine neter som opererer ned til vel

100

m. Imidlertid

synes

fisken

å

stå sterkt konsentrert på denne årstid for når den kommer opp og innen rekkevidde, får fiskerne store fangster.

For

å

kartlegge makrellens utbredelse på denne årstid og undersake forekomstenes sterrelse og for- deling

i

forhold til dyresamfunn og milje ble det

med

*G. O. Sarsm utfart en undersakelse i området Tampen-Skagerak i februar-mars i

år.

Fig. 1. Kurser og stasjoner. 1) hydrografiske stasjoner, 2) trålstasjoner.

[Courselines and stations. 1) hydrographical station, P) trawl station.]

F. G. nr. 26. 25. juni 1970

477

MATERIALE OG METODER sterkning og jomalfert for hver nautisk mil. Begge Det samlete materiale består av: Sonar-, ekkolodd- kanalene ble summert og verdier for ekkomengde

i

og ekko-integratordata, fiskeprmer tatt med pelagisk 50-250 m er vist i Fig. 2.

trål og hydrografiske observasjoner. Det akustiske For identifikasjon av registreringene ble brukt en utstyret om bord hadde felgende innstillinger: l 1 4

deis

trål med åpning 1 120 masker X kcs sonar, område 0-2 500 m, effekt 1410, smal 100 mm og med 11 mm maskevidde i posen. Det stråle og pulslenge 16 m sec.,

EK

38

(VESTNES

1969), ble trålt pelagisk ned til 300 m dyp. ~råldybhen område 0-250 m, effekt 111, forsterlming 20 log ble kontrollert ved hjelp av en Benthos depth re-

R

O db, pulslengde 0,6 msec. og skriverforsterkning corder. Trålen ble også brukt langs bunnen. Det ble 6 og 7, 30 kcs ekkolodd, område 200-450 m, effekt tauet med 4 knops fart. Kurser og stasjonsnett er 1/1, smal stråle, 40 log

R -

15 db. Integratoren var vist

i

Fig. 1.

tilkoblet

EK

38, kanal A i 50-150 m, kanal

B

i

150-5150

m.

Forsterkningen var for det mede 30 db RESULTATER

i begge kanaler og terskelen var satt til 0.1. Ingen bestemt registrering under toktet kunne

Alle integratorverdier ble omregnet til 40 db for- ' identifiseres som makreli.

Fig. 2. Fordeling av ekkomengde {relative verdier) i 50-550 m dyp.

[Distribution of echo abundance (relative values) in 5&%0 m dep*]

478

^F. G. nr. 26, 25. iuni 1970

- 7- -

-

^{-w- 7} -

- ^{- .}

^{, ,}

^.

^{I C}

^.-

^{1 Ø..}

^*

c.

B

b - -- -

m

.

T,

-

:

?!r?---

I ^.

^r

^{. I}

^{I I}

&

Fig. 3. Eaogmm mm viser liten eyepa ved bunnen i d eA.

m o rccord showing d l Nonvay pout at the bottom in Eig. 4. Eirtogmm som viser dyse ved bunnen i omdde A.

-- ^.-w - , ^{. . . . .} --

EL-

area A.] ^{m o}rccord showin$ smiill haddock ^at the bottom in aha A.]

7t&@ 1. Fiskqter _btt rnd.q@tF_ t d _ i -&forskjellige o d d a (P& 2). eettkaJlnLe arter

Ti

grtacs by pdagic h w l in the iJjFfomat arep (Fig. Z). l.be ^mast abipieapt spcci&i with 1talie8.J

_

OmrådeB OmrHde C

Område A QmrHde D

AubeW Breiflabb

-

Glasvar

HY= 5

- -

K o l d e Kviting Laksesild

- -

- -

-

sei

-

- - -

Selvtorsk

- -

A* Breiflabb

-

HY=

HQjel

-

Koinurle

-

Lakwsild

-

Makreil

Mordlig lysprikkfisk

-

Sti

-

-

Straumsild Svrathå Salvtonk

Trepigget s t i m a Vasaiid

Isohjer for ekkomengde er inntegnet i

fig.

2.

Dette

viser

4

avgreasede områder for mengde og sammensetning av registreringer

i

dybdeintervallet 50-250

meter.

Trålfangstene

i

forskjeIlige områdene representerte ulilre marine dyresamfunn som

lwer

under forskjelliie miljdorhold

(Tabell

1).

-

Lohesild Laksedd

Liten laktobis

-

Makrell Makrell

Nordlig lysprikkfikk Nordlig lysprikkfisk

Pigghå

-

Rognkjekse Rognkjekse

-

Sei

Sild

S t m Lysp~ikbild d

Straumsild Straumsild

Svarthå Svartha

%lvtorsk Selvtorsk

TRpiggd dagsild

V a d d Vassild

h g s t

i

nord

[A) d e k t

isolinjen for 180 inte- gratorenheter eller mer

Tampen

og

den

nordlige delen av

V i a n k e n .

Dette var vesentlig registre- ringer av

fisk

ved

bunnen,

~ e p å l

(Fig.

3), adhy=

(Fig.

4) og mellonigtor

sei (Fig.

5).

Lenger

ser

(B)

snevret o d e t innenfor 100-

f. G nr. 26. 25. juni 1970

4 9

Fig. 5. Ekkogram mm viner dag- og av sei

I i område k

@rHo reard showhg d i h reardings at h y - and nightime in arca A.]

Fii. 6. Ekkogram som viaer: a) lacsesild, b) krili,

c) koImnlt i o d d e B.

@cha racord showing: a) Miiiler's pcarisih (Maurolias b)

-aurri

^C) blue WE* ia area

B.]

-

isohnjen rrartig inn i esf-vest-retningen og a m e t et smalt belte som stort sett fulgte 200 meter koten.

Fra Vikingbanken og serover var det unntaksvise registreringer ved bunnen. Dette området var

Itarak-

terisert av en kontinuerlig slarregistrering; om dagen i vannseylen mellom 100 og 250 m (Fig. 6). Øverste lag i denne registreringen representerer laksesild og nederst små stimdannelser av kolmule. Mellom disse lagene var et tynt sler av krill. Mot kvelden kom laksesilden helt opp i overflaten og spredte seg ut- over. De evrige artene som ble fanget i området, forekom mer sporadisk (Tabell 1).

Den karakteristisek laksesild-krill-kolmule-regi- streringen fulgte kjernen av atlantisk vann som stmmmer inn

i

Norskerenna langs revkanten nord- fra, og som b y e r inn mot kysten i nordkanten av hvirvelsystemet utenfor Rogaland

(L

^JOEN 1962).

Dette skjer i området vest av Utsira og der sluttet også registreringene. Fig. i (1) viser temperaturfor- delingen i de aktuelle vannmassene i et snitt vest av Fedje.

Videre serover langs revkanten og i *Rennan fant en et område, ca. 50 nm i utstrekning, hvor en ikke hadde registreringer på ekkoloddene. Langs revkan- ten vest av Jæren til ser av Lindesnes var et annet område

(C)

som karakteriseres av en enhetlig re- gistrering (Fig. 8). Her var det mest små sildestimer som sto over et tynt sler av krill og småfsk (lakse- sild, kolmule) like over bunnen. En rekke andre ar- ter forekom sporadisk (Tabell I). Temperaturforde-

liigen i den estlige delen av dette området framgår av F w

7 (a

I

Skagerak danner strmirkulasjonen en hvirvel

(LJ~EN

1962), og Fig# 7 (3) viser i sentrum av denne en kjerne av relativt varmt vann.

I

denne over- vintrer en rekke marine dyrearter, registrert som et:

*rotet* sler fra 150 m ned til 300 m (Fig. 9) medl svært liten bgnvariasjon. Nederst i sleret var det en båndformet fortetning i registreringen. Denne gikk gjennom hele området og trålfangstene indi- kerte at det var maneter. Ellers var det også

her

krill og laksesild som dominerte, men ikke i så ut- preget grad som i område

B.

De evrige fiskeartene fremgår av Tabell 1.

DISKUSJON

Tabell 1 viser at det ble fanget makrell i om- rådene

B, C, D

(få eksemplarer). En må imidlertid gjøre regning med at trålen som ble brukt for iden- tifikasjon av registreringene. fanger selektivt og at en hurtig fisk som makrell lett unnslipper. Mindre konsentrasjoner av makrell kan således ha forekom- met uten at dette ble påvist ved trålforsekene.Dette forhold kan også ha gjort seg gjeldende for andre arter slik at trålfangstene bare antyder den kvantita- tive sammensetning i registreringene.

Det er imidlertid utelukket at noen av de registrerin- gene en hadde, kan

ha

vært makrell

i

lignende konsen- trasjoner som snurperne fisket på i tidligere år. Fiske- flåten fant heller ikke driwerdige makrellforekomster

på de vanlige fiskefeltene

i

vinter. Det kan i denne

480

F. G. nr. 26,

u.

juni 1970

*

forbindelse nevnes at kjernen i registreringene vest og nord av Utsira (området innenfor 400-isolinjen) markerer de vanlige fiskefeltene for makrell på denne

årstid.

Dersom

den karakteristiske laksesild-kriii- kolmule-registreringen (Fig.

6)

representerer det

ty-

piske dyresamfmm for området, må makrellen tid- ligere ha inngått som en del av dette. Ifelge fiierne

ser

makrellregistreringene om vinteren ut som et sammenhengende bånd som om dagen står

så

dypt

at netene vanskelig rekker ned (100 m eller mer), men som kommer heyere opp om kvelden. Dette passer

svært

godt med de observasjoner

av

dyrelivet

en

gjorde i området.

Det er på det rene at miljeforholdene i området var unormale i undersakelsesperioden (L

JBEN 1970),

og dette

kan

være årsaken til at makrellen ikke

var å

finne

på

de vanlige feltene

i

år. En kan heller ikke

se

bort fra

at

den betydelige reduksjon i bestand-

Fig. 7. Temperaturfordeling i 3 snitt. 1) Fedje-W, 4) Lindesnes-SW, 3) Oksey-Hanstholmen.

[Temperature disthibution in three sections. 1) Fedje-SW, 4) Liidesnes-SW, 3) Oksey-Hanstholmen.]

F. G. nr. 26. 25. juni 1970

481

Tig. 8. Ekkogram som viser små sildestimer i 180-200 m og et tynt slir av kriil og koimuie ved bunnen ¹ omraae C.

[Echo record showing smau herring schools in 180-200 m and a wcak wattering layer comprising cuphausuds and blue

whiting at the bottom in area C.]

Fig. 9. Ekkogram som viser en ofte forekommende registrering i område D. Fortetningen i 150 m skyldes sannsynligvis

maneter.

[Echo record showing a frequent recoding from area D. The denser oart of the layer. ca. e50 m de&. is ~robablv

- -

stsrrelsen som snurpefisket har forårsaket, har vært

en

medvirkende årsak til at de store vinterkonsentra- sjonene av makrell

nå

er forsvunnet.

Silderegistreringene langs revet

(C)

dekket et re- lativt stort felt, men stimene var små og spredte.

SUMMARY

An echo survey on mackerel was carried out during February-March 1970.

T h e

traces on the paper re- cord were identified by pelagic trawling. In order to obtain estimates of abundance an echointegrator was applied.

None of the obtained recordings could be identified as mackerel, although some individuals were caught in three of the four parts of the surveyed area

(Fig.

2 and

Tabell

l). It is therefore believed, if the mackerel was present,

within

the area, the distribution was scattered and the mackerel mixed

with

other more abundant species.

Recordings of the main species contributing to the echo abundance (Fig.

2)

are given in

Fig.

3, 4,

5,

6, 8 and 9.

LITTERATUR

L J ~ E N , R 1962. Om hydrografiske forhold i Skagerak og Nordsjeen, og deres betydning for fordelingen av bris- lingegg og yngel. Fiskets Gang. 12: 1-9.

I,[email protected]. R. 1970. Kalde vintrers innflytelse på de hydrografiske forhold i Nordsje-Skagerak-området. FisRPts Gumg. Pl:

394-400.

VESTNES, G. 1969. Akustiske undersekelser p& rekefeltene mel- lom Karmoy og Marsteinen våren 1969. Fiskrf Gftng. .;.i:

- -

/08-i60.

482

F. G. nr. 26. 25. juni 1970

viktige fisk og fiskeprodukter januar-april 1WO fordelt pA land

.

Etter Statistisk Sentralbyr& r n ~... ~ a v e

7

^Tonn

253 1 182 - 2 90 259

181 32 1 999

vare oe

w l

^{Apn1 Vare og land April}

Tonn

an

.

^.

I ⁽

^JApnl

Tonn Tonn

I

^Tonn

I

M t e t sild

Danmark

...

...

Sverige

...

Nederland

Polen

...

Vest-Tyskland

...

Israel ...a

U.S.A.

...

...

Andre land l d t ...q

U.S.A.

... 1 : :

²⁰

Andre land

...

77

i alt

... 1

^{50 255}

1

Fmk sild og brishg Dmmuk

... ...I

⁴⁴⁰ Sverige

... -

Frankrike

... -

Storbrit

.

^og N..Irland 196 Tsjehlrosloiakia

...

Vest-Tyskiand

...

196

Andre land

...

- ialt

...

⁸³²

Krcpdyr og bbtdpr. ikke hmneti.de Danmark

...

Sverige

...

Belgia, Luxembourg

. . ...

Nederland Storbrit

.

^og N.-Irland Vest-Tyskland

...

Andre land

... r

olt

...

Fersk fwk ellers Danmark

...

74

Sverige

...

85

Belgia, Luxembourg

. .

89

Frankrike

...

248

Italia

...

98

Neduland

...

³⁵

Storbrit

.

^og N..Irland 684 Vest-Tyskland

...

97

Andre land

...

1

l a &

...

1 412 Fgst sild og brisling. F S ? ?

...

- Belgia, Luxembourg

. .

Frankrike

...

- N x h m Storbrit

.

og N..Irland

-

Tsjekkosiovakh

...

^- V e ~ t - T y d b d

...

329

Øst-Tyskland

... -

Andre land

...

35

l&

...

364

Soliet fuk &s Sverige

...

Belgia, Luxembourg

. .

Hellas

...

Italia

...

Portugal

...

Storbnt

.

^og N.-Irland Jamaica

...

U.S.A.

...

Andre land . . . q

z

alt

... ... ...

New Zealand

...

Andre land

...

Jugoslavia

...

Nederland

...

Storbnt

.

^og N.-Irland Kamerun

...

Liberia

...

Nigeria

...

Spanske bes

.

^{i Airika}

.

Mauco

...

Austrai-Sambandet

. . ...

Andre land

r

alt

...

Fvst firk f i s . ulmt

.

^fU& Danmark

...

Finland

...

Sverige

...

Belgia. Luxembourg

. .

Frankrike

...

I talia

...

Nederland

...

Storbrit

.

^og N.-Irland Sveits

...

Tsjekkoslovakia

... ...

Vest-Tyskland Andre land

...

znlt

...

1

KiiMfuk Belgia, Luxembourg

. .

Italia

...

Portugal

... ...

Spania Kongo. Dem

.

^Rep

....

Port

.

Vest-Afrika

....I

Port

.

Øst-Afrika

...

Dorningo-Republikken l

...

Mexico Trinidad og Tobago

.

I U.S.A.

...

.-l rgentiiia ... Bolivia . . . ' Brasil . . . \'eneruela ... Andre land . . . l Ialt

...

i

l

og bbtapr. tilbo ^I rdt dler k m r c m t Sverige

...

5

Frankrike

...

1

Storbrit

.

^og N..Irland 28 Vest-Tyskland

...

^O Ssr-Afrika

...

3

U.S.A.

...e...

5

AustralSambandet

. .

I h d r e land

...

I alt

...

48

i

:l

^{I l} Silderrrel . . . ^I Danmark

. . .

Finland 810 Sverige

...

2045

Frankrike

...

3609

Hellas

... 1

500) Italia ... 500

...

Nederland 8 5 1 5 '

a mol

^84a Fyste .fileter m frrk

i

^{l I} unnt

.

^siid Finland

... 1

353 ,

...

Sverige 729 ,

...

Frankrike 72 1 Italia

...

,

...

Nederland ^l

...

Sovjetunionen 16 Storbrit

.

^og N.-Irland/ 5 109

...

Sveits 253 Tsjekkoslovakia

...

407

Vest-Tyskland Øst-Tyskland

... . l

²

^-

^{1 O}

1

Ungarn

...

¹⁵¹

Østerrike

...

242

Israel

...

175

U.S.A

...

5076

Austrai-Sambandet

. .

¹¹³

1

Andre land

...

77

I d t

...

13925

1

Ry*! sild og fu*

1

Sverige

...

Italia

...

Storbnt

.

^og N.-Irlandi Vest-Tyskland ^...I Kongo. Dem

.

Rep

....

Liberia

...

Britisk Vestindia

...

Domingo-Republikken Franske Antiller

...

Jamaica

...

Polen

...

Storbrit

.

^og N.-Irland Vest-Tyskland

...

Øst-Tvskland

...

¹⁰⁰

Andre land

...

1 21 1 1 1 033

... ~ ~

Ialt

...

1228191 67960 F

.

^G

^.

^nr

.

^{%, 25}

^.

^{juni 1970}

⁴⁸³

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i

januar

1969 og

1970.

-anti Vaiueof the N&Fishwkin Jamag lH9and1970.

Fiskesorter og salgslag

Spstics and saks organisahm

...

sverdfisk S d f r J i

...

Diverse haiarter Shark, o h . .

...

Skate, rokke Skote, ray ...

Hummer Lobsier

...

HoderHwdr

...

Ialt Total

...

t

^l

l

1

l