Forelesninger i landbruksøkonomi : Del 4. Priser i jordbruket

FORELESNINGER I LANDBRUKSØKONOMI

av

:Paul Borg e

dal.

Del 4, ^{Priser i} jordbruket.

Forelesningene er inndelt

i

deler. kapit•

ler, paragrafer (P) og punkter (Pkt). Det er brukt desima.lnu.nmerering, slik at første, andre, tredje og fjerde siffer angir hen•

holdsvis delen. kapitlet, paragrafen og pttnldet. . Eks. : 4432 er

å

lese som andre punkt av paragraf 3 i kapitel I+ under 4.

del~

1. opplag.

Norges Landbrukshøgskole 191.,l.

'

/

..•.

Rettelser:

422.

Midt på siden. Skal

være:

^.1

%

Øking av tilbudet medfører når b

= o.79 3

eller tilnærmet

e,s.

423~

lo. 1 inje ovenfra står: poteter er me[;ct uelastisk. Skal stå: Da elasti- l siteten for poteter er mindre enn 1.

.•.

..•

. Innhold. ^•.. .- ...•.... _ ...•••

Del 4. Prisene i jordbruket.

Kap.4]..

Prisnotering og prisetterretning.

lill.

NO'heringsgrim:tllaget.

l.µ2.

Ymse prisnoteringer.

413. Prisetterretning.

42. Priser og mengder.

421. Pris-tilbudskurven.

422.

Koeffisienter for elastisitet og fleksibilitet.

423. ;Tilbudet av

jordbruksprodukter.

424.

Prispolitikk og prisregulering-.

43. Prisbevegelser.

431. Den monetære bevegelse.

432. Sesongbevegelsen.

433. Den periodiske eller cyeliske bevegelse.

434. Langtidsbevegelsen eller treng (sekulære bevegelse).

435,

De tilfeldige bevegelser.

44. Jordbruksproduktenes prisindeks, og bytteverdi.

L,4J.. Beregningsmåten eller konstruksjonen.

!.,42. Basisperioden.

W+3. Bytteverdi - kjøpekraft ... prisforhold.

1..t!i4. Bytteverdien overfor enkelte varer og grupper av varer.

445 • Nytten av

indekstall ~

45. Prisene på produksjonsstedet (transportkostnadene.).

451. Driftsmessig avstand.

452. Transportens utvikling.

453. Fraktberegning.

454. Jernbanefraktene.

455. Fraktenes innflytelse

på

nettoprisene.

456. Arbeidslønna.s geografiske variasjoner,

457. Transportutgiftenes (beliggenhetens) innflytelse på

bruttoavkasting

og drif'tsutbytte.

458. ·Driftsmåtens tilpassing til avstanden for markedet.

46. Prisforholdenes utvikling.

461. Arbeidslønna.

1i,2.

Tekniske produksjonsmidler.

~3. Eiendomsprisene,

464. Produktenes prisutvikling.

1'65. Sammendrag.

~. Omsetningskostnadene og endringene i produsentpriser og detaljpriser.

,.

4 1

C

Det går fram av ehta

avsnitt

i~·dei

2

at

prisene på jordbrukets pro-

dukter og behovsartikler er av avgjørende betydning for såvel det omfang en skal gi de enkelte driftsgrener som for den intensitet en skal gjennomføre

produksj.onen

med,

! sin bok

¹¹

Agriculturn.l Prioes" (1936) nevner professor Thomsen at kjennskapet til jordbruksprisene er o.v betydning for (l)

8.

legge en langsiktig plan for drifta, (2) for fro. tid til tid & tilpasse forholdet mellom de enkelte greiner av plante- og husdyrproduksjonen en vil drive med, (3) ^for å. planleg- ge tiden ror kjøp og salg, (4) fora plnnlegco det offentlige og lokale fellos•

o.rbeid for jordbrukets fremme, (S) for i follossko.p 8. kunne

regulere

produk•

sjoncn og dermed

stabilisere

prisene,

(6)

for å. kunne; gi

jordbr'ukere

og

sannen- slutninger kyndig veiledning i alt som

ungi.':.r

prisene.

Herunder nevner han særlig betydningen av u vurdere de Økonomiske vil•

kur

ved kjøp

a.v

eiendom. Mango har

Ø·deJl.a.gt

seg ved ikke 4 gjøre det. En

kan,

sier ho.n

1

endoc; gu sn vidt som

å

si ut hvorvidt virksomheten skal bli vellyk•

ket, er fro. et Økonomisk synspunkt halvt avgjort i og mod kj,Spet o.v eiendommen og starten av drifta. Vi har fornn. lært ut det er nødvendig & tilpasse driftu til do rå.dend:o prisforhold sjøl om den

i

sitt vesen er så bWldet at en ikke kan endre den for hver endrin~ i prisforholdene. Det er videre de produkt- priser en vil oppnå. som. en bør regne med og ikke de en ho.r ho.tt. For flosk13pro- duksjonen f.eks. bør en så.ledes ikke utvide no.r prisene er hØye, for da vil en

få

mye v. selge n8.r de blir lo.ve. Derimot bør en utvide

tnEØ.&

oo er la.ve" så.

en får

nwe

& selge nur

11J -

?11

2

de blir' høye. Ko.n en ikko det, bør en holde en jevn produksjon.

Men

ogsu.

i

lØpllt

av å.ret o!'t

011

o"terveie

0mhygeolig ntr

en skal selge .

og

kjøpe. For visse grupper gå.:r

snlget

automatislc. Mj

Ølka mEi.

en levere regel•

messig, og mange ordner seg slik at de ~g leverer andre produkter re~elmessig og jevnt fordelt pa mo.nedene, Men

:r.nnhge

spekulerer

ogsa

i tiden både

:f'or inn•

kjøp og

salg,

or:; det kan lønne

seg

^or!". en

har

godt kjcnnsko.p til

prisforholdene

og

hvordan

prisene

varierer

i de

enlcelte årstider,

Potfiter f.eks. vil det som

rege.1 lpnne ^seg r~ ^-selge unna om høsten nt~r det er store avlinger og :9risene er lo.ve• Er

de lo.ve om høsten,

blir

de forhc¹ld.svis

ennå. lo.vare om vå.ron.

Da

mr.

t-olk selge

sjøl

om prisene er lavere enn ventet. Er

de

høye cm høsten,

vil

det ofte lønne seg

å.

holde på dem, da; de otte blir ennå høyere om varen. Salget blir da forholdsvis str~rt om høsten

i

torhclc-1. til beholdningene, og det blir relativt lite igjen til se.lg lengre utpå. vinteren. Men nur det er la.ve priser om høsten, selger folk ikke mer enn høyst nødvencli&; i håp om bedre priser siden. Følgelig blir det ll\Ye igjen til sale utover vinteren OG v&ren, og prisene blir

~lt'liiø

Prisstudiene vil

videre

være av den største betydning for salgs-

og innlr:jijpsorga.nisnsjonene. Ved

u

studere sa.m.vir!cets historie vil

eu

finne at man- ge orgn.nisasjoner har. beredt sine medlem:ner sJ...-uffolsor, fordi de lovte

ntet

enn det var

mulir.: r~

holde. Professor Thom:sen ( s.ide lo) f.orteller at en

nyvalgt

" ^', '

direktør i

et salgslag

vor va.nnnieloner

¹¹hadde et

lyserødt syn på. organisasjonens makt og satte prisen opp pfi et nivc. hnn ønsket, idet ha.n trodde han kunne tvinge

kjøper!le til

fl

heta.le den pris~ Men

resultatet

ble a.t adskillico vogner ble Ødelagt fpr de ble Solgt, og Sa.lgslagot gikk overende, Of~ til iclag

er

^{ordet Sam•}

virke upop1:1lært ; denne kommune~" Likne.nde erfaringer er det gjort

i

9-ltdre landsdeler. I U

S"A.Depa.rtern.ent

of

Ag:riculturo sies

det

i

en

undersøkelse:

11Det er uten tvil klart at

.

rncinge av de Vl1.n.skelighcter samvirkelagene har med å sikre mcdlennnene best mulig ~~konomisk

utbytte,

skyld,es mo.ngel p&. forståelse o.v

de faktorer som

bestemmer prisene.

Uten en

slik

forstc.olse blir

fastsettelsen

av prisene et gjetningsa.rbeid

¹¹•

Endelig er det klart a.t ska.l det offentlige enten alenø oller samnen

med organisasjonene regulere prisene eller produksjon. rnn en ha det best mulige

kjennskap til forholdet mel,.lom tilfi:Jrsler

oc

prisor. Uten et slikt kjennskap blir det hele arbeid som Themsen

sier,

Qt gj etningsverk son. kc.nskje YiJ. kosta li\Ve og volde fcPbrukorne ul"mper uten å brin~e pr-odusorrbenc noen fordel.

~1. Prisnoter.ing og prisetterretning.

Den måten prisene er blitt fastsatt på, har endret seg svært

nwe

i ele

senere Mnnsaldre. Den enkelte sclcers of: kj~jpors subjektive wrderinf:; har' sjøl- sat;t sin betyd.ninr; for vc.lg; av

va.1~er,

non den hn.r mi.rtdrG direkte betydning for

setting av prisene enn tidligere •. For enkelte tine; som hoster, sears kostbare

avlsdyr, hus, eiendomme;- o.n. blir hnnde Lon rogelmossi;: sluttet på g.runnlag c-1

'fl'• .11 a

lnd1vidu.ell

avtt\lo,

men for do

fleste

var-or vil de

enkel

te 'kji'.jpert: og

selgere

g&.

ut

fr~ de pr.i.snoterin&or som er satt av o.ndro, sjøl om det i de anl:elte til-.

.fel;L.e

.y.nn

bli akkordert og gjort noen innrømn1.else. Med utviklinc;on o:v don sæn ••.

virkemessige om.set11ine

ht;tr jordbrukerhe etterhvert

tutt met' i1'l.n.f'lytelse på fa.st-

~etti.p.gen av prisene pc. alle jordbrukets produkter o0 bohovsmidlor. Tildels set""

\tør, ele sj.Ølve ·prisQne for

alle

lede. i

omsetninr;en

Det gjelder

r.eks.

for mjølk.

i1llkel.te prod.use11ter so.volsom kj rJpore

beklager

at de har 1~stet den •

mulighet

de t:i.d:ligere hadde til lt oppnå bedre pris itnn andre. For disse lmn denne utvik•

linr~ således 'V&?t'"e f. beklc-.ge, men fo:r jcrdbn1::erne under ett har denne utvikling vært hddig, idet det

stor0

florta.11 ikke har hatt beti:1celscr for & underhandl,e pB. liko fot med

den

spesialis0rto rorrctninr;smo..:ri...n,

ot;

do kan

r..fi

med st~1rre trytg•

het

aaml.e

seg cm vn.ref'ro.mbringelson.

Prisnoteringen må. dog i alle tilfelle be.aer-oa pf... til1Jucl

oc

ottorspør- sel, Oppgav.m f0r dez; s om skul sette prisen or :3. v·urc.ere disse f'o.ktor1:.:r mest n1ulig rett. Uttry!d:.:c*; ¹¹prico descove?"'J'' [.".ir utt~Jk.k for o..t de som leder cmsct•

nången , mi:-.. l,~t'2l s er; f''.l'.'am for å fi?4""le • oppdage - prisen som e r eeste:;mt a.v f'or•

hold som er -..i.t.enf\:,r

d,'::res kontroll (

tilbudet oc;

etterspørselen).

Bare dor hvor en 1::.a.r he:'4rec~pntn.et ovor' tilbudet eller ette:rspØrscJ.0:r.1. kan etl. best0mmc prisene.

0:rL. r.ta.t,en son i Tysklci.nd vil sette oc holde faste priser, mA. den 1ta:makt og vilje til ti ,·egulorb -cillJv.det

qc

forbruket ( siste f .eks• ved

rasjonorinr).

ft11.

lToiforir"gsr:rui""u"'llc-.cot, Vil en samncnlikno ::iriseno

:,t~

samme produkt

., ytIBe cJi,3trB:tcr 01lør land, er det: ikke nok bare /\ kjem1.e sj~5lve

notoringene.·

En m.5- l::j.anr ... e r,i..Jtcri1:..((sgruri.11lng:ot. Som eks, 1'J111 vi nevne ^dn engelske

oc norske

f'leskcnctering:mø. Sj(:l on

le

G:rt$o1ske fleskonctorin6^e11e lic~·:cr

over

Oslonoter.;,.

ingon<.:i,

se.

kan en ikke slutte deruv o.t flosket

stf.r

i bedre pris i 'England enn i Ncr~c. Untlersokor en rioterinc:sgrU.."l..11lagct, f'in:ner en nemlii:; at

i

England blir ' flesket notort

uten

hode o;~ labber. mens det i Oslo

blir

hotert med hode

oc

Lab- ber. Denc-,engelskC:i noteril1.c oc Oslonoterir1c(n1 l::0.11 en s&led.os ildr:-, srunraon.likne medntl.nclre en kjenner

forskjellen

PC:· noterinc:one med

oc uten

Labber' or; hode , Det

en vet.

er

a.t forutsatt

samme fleskeverdi, m?, En61nnds ncteri::1.cer licp;e ^OVfir Oslonoterincene. Derimot kan en· sannenlikne denne Enr;lo.ndsnoterin[s med Vostland- sk e Sule;sle.c;s :.1Gtorinc; for flesk.

Noe liknende 6jti.ldt Fellesslr.t:!.rr.eriets

ve

Kjøtthullens noteri!lG~;r for kjptt, Fellessla1.-teriet noterte nøtto med hud

or:

in."'IJrult

berernet pr. ks. kjØtt, Kjøtthallen brutto

uten hud 01;1

inmna.t. ·,·,1 begca

tilfelle boror.:_:nct

en prisen pr~

kg. kjØtt, men mens Kjøtthallen avregnet hud o~; iri.nr.iat i

tiller.r;

til kjptt,rerclicn, måtte ved Fellesslakteriet· hud o,:; inruno:t gl mod ¹¹

attpu

^11, verdit:n var innbefattet

i kjpttprisen. Det trnkk

noterin:-~ei1.

cpp. Pli. den andre side

vn.r Fellesslakteri- ets notering

nettonoteri11r.;,

dvs •

det

ble · ikke ti:-u.J:ket noe fra. Det tr:.1lr..k

noter-

'fuågen ned. ltjøtt11,o.llens

vnr bruttonotE:r

ing~ der cik.k so.lgskostno.derie fru. Det aainme gjelder riot~rin€Sen !'ro~ n.IC.F. • De danske bu.confl0sl::nc/Gerinr.:;er ar ik..i{c

:l.Jll •

-1412

2

,ea.m:n,.enlilal.bar·e

med

de

tto,:rske ·:f'leakenoterincene.

Den norske konsummjølkn:ot,erin& c;jelder prisene· i

detaljutsalg,

mens

KjØbenha.vns mjplkenoteringsutve.les

notering

r;jeldor

den pris

produsentene oppno.r lavett tr'a meieriene (se.mlesta.ajon) (fra fjøsdør 1,5 øre lavere)~

Slike eksempler er det manf:e av. Den

ensn.rtothet

som en

har tilsiktet med prisnoteringene. er alts&. ikke oppnådd helt ut. Den landbruksøkonomiske

seksjon av ?T.J .F. har arbeidet med &.

ff"

on oversikt over prisnoteringsgrunnlaget for jordbruksproduktene, men elet er et vo.nskclii arbeic:. - Noterine~ent'3 hØyde

vil videre være o.vhengig o.v på hvilket o.msetningstrin den blir satt. Dette

lnå

en angi. En kan tenke sag pris:

I. til produsent

a) netto g&.rden,

b) opplastet på jernbane, dampskip (fob),

c) levert mctrcc.ker ene j ornbanestnsjon oller clampsldpsstoppested of• oif eller d) h.<.r.

mottakJr - fritt,

II. til gross·:..::,t under ulike

lewJrinGsvilkår,

III. til detaljis.i, (detaljpris).

Ved {_ stt,.dere pri..,.u'.,:;·dlclingen for enkelte produkter f

.aks.

nøkkelost, finr.i.er en at nutei"~-n<r grnn.1la;;ut er endret flere ganger ')[; e.

t

en m.!\ foreta de nødvendige

k0:rrelrsjliner.

·8n eif,,J,:t:i.::, prisnotorinc; raf en. be.sor-e :pfi. bestemte kvnlitetsgrupper~

Den or, -Icn pris for flesk sier lite. En m8. angi den fcr de ymse klasser. Det sanme g,ielder andre produkter·f.eks. poteter. Det er vanske Låg &. sanmenlikne tidlice:~e :J[: nyere prisserier; fordi en nå i større

utstreknine; får

angitt pri- sen ~or de en..~elte kvalitete~.

(Betydningen av

standardisering

og den ne.ermcre analyse av omsetnings- margin behandles under or..$etni110slæren.)

1/:12. Ymse prisnoteringer. En

kc.n

dele dem

i

tre

e;rupper:

Opplysende prisnotcrinc, veiledende "

bihdende "

Den opplysende pris;notedne; eir meddelelse om de priser som er oppnådd pl

et

gitt

tidspunkt eller i en pe.riode. Som eks. kan en nevne de torcpriser som blir meddelt for f.eks.

grønnsaker,

hr.ar. poteter,

høy.

Da Kjøtthallen er

a

betrrtkte som

overbygp;et

torg for kjøtt, er

J

jøtthallens priser med rotte regnet

under torgprisene

oe;

av opplysende besknffenhet.

Den veiledende prisnotering utføres av· institusjoner som vil gi sine

medlenrner veiledning m.ed omsyn til priser som de bpr 'bruke ved kjøp eller salg.

Denne

institusjon nedsetter

som regel utvalg av personer med spesiell

innsikt

ag

erfaring i

å bedpnme markedsforholdene, sll de

kan

gi veilednine

med

omsyn til f,..eks. prisutviklingen

i

kommende uke. De fleste børsnoteringer koæner- im1

.'f

12 •

'113

2

under

denne

cruppe.

Ved utarbeidinga. ny denne n~terinr~ tar en omsyn til pris,r ⁰6 prisut"

vikl.in;; den foregående tid, mulighetene for tilførsler av varer, produksjonsvil- kåra, tilbudets 06 ett,Jrspørselens sD.ru:1syr:i.lir.;e st;Jn·else i den :nø-mest pf.fplgende tid, andre produkters medvirkor.:.de 1",et:1,rdning

or

armet av betydning.

Bindende prisnotcrhJ.g har kontroktsmessic læ.ra.kter. Don binder den forretn,in.; s om noterer prisene en bcs+emt tLl eller inntil ny

noteri:.ic,

og alle produkter mottatt i dette tidsror,:\ blir avree;r"et

under hensynbagen til l~li teten r.t,r prod~ktet.

Og;sb. denne notering setter en under omsyn til de ^sanme forhold som

d en noterte pris, sj0lsagt

nevnt under· den veiledende prisnoteri:n;.

Som eksempe.l

pr.

bindende prisnotorini; skal en nevne kornprisen som Statens Kornf'orrctninc sotter. Fellesslo.l::teriets notorin;; var bd ndende og om- setningen for N .K.F. er s;\vidt en f0rs·t&r pa det n2nn.oste binclenc!c~ Det samme

er tilfelle

ned

S/L Norske Egcsentralerc notering for

leveranse

til kjøpmenn.

Flere

os

f Ler-e 11ot,0ringer som f'~r var veiledende, blir b indende - om ikke and.re s& for organisasjonenes moclle:rrmer

or:

alle som. vil hand'l,e med dem.

~13. Pris~tyrptrrJ::n:G.

I de fleste land er det etterhvert etablert o:rgo.1J:::r som har

til

oppgave Z" samle c:; spre ce ak bue Ll e 0prlysninGer om produkt- prisene i j o rdbrukc'b , Disse il::stitusj oner har' obsorve.torer :. de viktige markeder hvor de saml er- inn oppgave s om ele meddeler videre. I

u.s.1~.

^{blir el} ette arbeid

ledet for ls\ridbruksclepe.rte111entet i vVashington som ort fonnidc~.e.r;en disponerr,r et utbredt telegrr'tfnett s:\ de tidlir på formiddagen kan i'?. oppgavene som så sa.m:men-

dras og meddeles igjen ut til de viktigste mc.r'kede r samme formiddag. I de mind- re land. blir sj;asagt apparatet mindre o~: 0ppgav-eno kan ikl-:e bli

se.

dagsaktuelle, men er dog en stor nytte•

Hos oss er det wndbrukets Prissentra.I som har denne oppgave. Den er opprettet av Norges Bondelag som .velp;1i'Jl" d.ens. styr. ^e "blar.i.elt de tilsluttede or~a.ni•

- Dessuten gir Omsetningsrå.dct og Landbruk:sdeoa.rtomentet eJc bidrag. ~ sasjoner som.

yter

et 3.rli::;

h1dr~dbruk:ets

Pr!ssentral utarbeider ialt oa.

250 markedsberetninger lrrert i\r. Disse kan e n

dele

inn i:

Periodiske, dvs. de som kommer med bestemte me l Lomr-om , eks. ukeb.ei--at ...•

ningor,

Tilfeltli&;e, dvs , beretninger av mer

t

ilfeldic karakter.

Disse 'beretninger sende s tHde c.viser som h ar abonnert og en del andre forbindelser og

blir

utarbeidet po.. grunnlag av materiale

innsamlet

ved:

Prisberettere

i

ele

viktigste byer, Spesielle

spprrckort"

Tidssl:"..rif'ter or; aviser,

TilfelJige meldere, Byttevirksomhet med:

Innen ... lands ke inst i tusj ene r, Utenlands kø inst i tusj one ~c,

Rn.dio.

Spørr.elcortene sender

sentralen direkte til gc.rclbrukerne, og

hvert kort

oxn:f."fA.ttet et bestemt e1nne: Fleslcekort,

potetkort

osv.

D1ese kort kan nærmest betr~l.tes som øyebl,ikksfotografier av

stillin- gen

og n'i sjr5lsagt besvares

nøyaktir:, hvis

de skal ha noen verdi.

Ved hjrjlp av

de

oversikter som en

utarbeider

på

grunnlag

av

dette ma•

teria.le, kan 6n dra visse slutnin(;er om tilførsler 06 dermed priser i den

nær•

meste frrun.tid, En av vanskelighetene har vcart

r. fr.

helt ensartet noteri!lt;S- grunnlag, og ved en m!l'"mere srurunenliming av pr-Lsens mellom ymse

byer mEi.

en nok

undersøke dette nærmere.

Prissentral ett s ender hvert å:r· ut en beretnir"g, :Landbrukets priser.

Av andre prisoversikter fJka1 e;;.1 nevne Stntistiak Sentralbyrås, dels i egne publikaejoner • dels ¹¹Sta.tistiske Meddelelse1·n, "Le.ndbruksstatistikk^1' hvert å.r or;

i

"Økonomisk oversikt" hvert

,S.r.

Landbrukshøgskolens

institutt

f'o:r

driftslære

og

landbruksøkonomi har

siden 1932 sendt ut en 8.rlig oversikt: L::mdbrukets prisindeks

or;

bytteverdi. I de s ener'e E¹.r ogslt en mftnedlig oversikt.

Av andre publikasjoner skal en nevne: Markedspriser på korn og pote- ter l8 36-1914,

utgitt

av

.Statistisk

Sentral

hyrt\,

Oslo 1915.

Kapiteltakstene

er navnet på

de

noteringer

som

ha.r vært

le.gt til

grunn for ber0gningen av pengeverdien av de

forpliktelser

som visse

go.rdor

har vart

påla.gt

& yte

til kirken

i form

av

korn.

De ble

fastsatt

pu. grunnlag

nv

oppga•

ver fra.:

l. Presten.

2. Lensmannen.

3. Herredsstyret.

Enkelte gårder har en liknende ytelse til universitetet.

Sle-al en

få

et mer so.mmenhBngende bilde av prisutviklingen or; de for•

hold prisendringene henger sammen. med, mt de underkastes en nærmare statistisk

ana.lyse. De forhold som. vi de. særlig må drøfte er:

a) Srunbtu1det mellom priser or; mengd,er · - elastisitet ^of; fleksibilitet.

b) Bevegelsene i priser og: tilførsler •

ca) H"VOrda.n vi beregner de midlere prisendringer 1 jordbrul'.:et ( indeksbereg-

ning).

d) Hvordant)risena varierer geocrafisk:

i forhold

til et marked•

transport- kostnader m.m.

e) Hvordan prisforholdene i jordbruket har utviklet seg fra 1880

åra.

• ;2. Priser og mengder~

q_

21.Pri&•tilbudskurven. U~der sosialpko.no:mikke11 har en behandlet de

almin.nelice

prinsip.per ved pri.sdannelsen, et.terspørsel• og tilbudskurvene.

For samn.enhensen skal on minne

or.i

at med

ordet etterspørsel

tenker en

..,..

t/'21 2

se[;: de varemen&sder som hlir etter1::pm:·t i::t et 1)e.1te:rJ; nted ell0:r ne.rkecl i en be - stemt periode til on bestem.t pris. E·v-r.)I'Vidt \--arcmøn,:,:don faktisk er

om.satt•

er Lkke av;jørende, derimot at vilj,:m ^Oi!, evnen til i~ kj;5pe don er tilstede

('thomsen).

Ofte blir

c~

isse betincelser ikke 11ov··11t, idot on :f'orutsetter dem, Det kan ~g være nddvend ij; c.. an;i hvi Lke [;rt:t}T:x.:r av kj ^1Ypcr0 en tenker

p:.. (

^{Frisch' under--}

søkelser o--,;-or kei:r::.summjolkoprisem). E1'"is H·J::o, ^r:1t1 e~ forutset~t~ at en te:':'.1kt8r

po.

alle muli;~e lrj Øpore i ;ij ennomsnf

tt,

Frr. produs-,mtenor, syns ~mnl:t har det

st1:!rst

interesse 2.t 1111c:ers~Ecc, hvo r.lau end.rine i tilførslene pc1.virkcr pr:Lsonc, OQ; vi bru- kor derfor v:x.·iJ.ic uttry;ckct Pris-til budsb.lrvo, sort or identisk med ottersp;1rsels- kurvon ,

F or n. s ·u - ere ^Cl t d pn.s-·c::.. - 1.::,uc~a1-:urven r:-.,:. • ^{I •} 1" ~ . ^{o c:::1} S.:T.i ^' "f' - 0 ser; :=>P:?~:aver over .1. - - t· " l :rørsler og. priser i b,Jstiemto per:i.0der oc ;-nr:crkec!0r. Dis ro ~\;.Jl)L:G'-VE;r 1n8. en så be-

---·-- - -

^-

Antall svin loco. Pris til produsent pr. loo kg.

i

dollar •

---,--

1925/26 26/27 t><,/30 21.i/25 27/28 28/29 22/23

23/2.4

Li.I 150

Li3

o9o

45 542

46 ²⁸⁹ 47 370

l.i-8 959

5o ⁶¹² 53 706

..,,

_

11,61 lo,27 0,96 lo,15

6,63 7,41 6,96

En legger morko til at hor kmmn,::r ik).:D (.ro:n.c cttor hver'andr-e , Tallene er ordnet etter tilf ørslcno, Oi.'. de er c.1erm.e,.:. ferdiz til :\

o.vsettcs

i pris-tiJ.- budsdiagrammet" I ahtlnr~eliz,:;ho·c vil en for S.. ft oversikt, først avsette tal- lene etter li.ra oc; tee;ne opp et eri¹"el-c cU.ac;ram over

tiltørsler

o;,; priser hver for seg, idet en avsetter

c"ra

(m.\nodene) po. x-aksen or-; t~ilf;\rsler oc priser på y-e.kst~n. En får do. her i'Ølf:~encle dia.gram.

Mill. svån ,

;(_

·+- ^I

~5

^.,/

t ^5o

t ⁴⁵

! i - I 40

<6'21

;

Dette diagram viser at det-er en tydelig srunmenhenr:_: mellom

tilførsler

og,

priser, men ikke hvor sterk den er. Skal en vise det, :mn en a vsotte

tilførslene

på ^X•

aksen og prisene på. y-aksen (korrelnsjonsdiagram).

12

11

_ ... -··- ·-T

-·l --·- ,- I

- il,25/26

^{I . - _I__}

I I -~ -· ._ - ! - I

i- -- !- I ! I I

l I

26/i7-a9kif25: _ .L.

^{-i --}

' t. - I I !

t --··-

^{j I}

1-·· . -- I I . I .---l. -

lo I I l9c . ⁰ "

k r

^I

I --- I - .,- ~J

Il-~/..,.;

...•. I I I

F81,1_ __

I -- : i-

--1 -- t- -1. . _ 2/2j _ ... /:·'"')'

- - i

i I

I , J_ -

.11,m CLJ-

1

_J .. ~-

^{L- ·-1 -} 1 , ...._

__ -;-- ··-- , -·-,. . I

l ,

I

9 8

7

6

l..~o 42 44 46 48 5o 52 54

Sjølve

kurv-en

kan en beregne etter visse f9rmler (se

¹¹Floskeprisene" side

64),

men en kan ogsr. tegne den inn p3. friho...'lcl og som regel er det tilstrekkelig for å få en tilnærmet forst&else av hvo rdan forholdet er mellom

tilførsler

og pri- ser. Det skal dog en del øvelse til for å treklce opp disse kurver på frihånd.

En støtte har en i fØlgende: Om en betegner den vertikale avstand mellom kurven

og punktene

over

kurven

med+ og

punktene under kurven med+, skal differensen mellom summen av alle piusser og minusser være minst mulig~ På grunnlag av don-

ne kurve kan hvem som helst g;frsre

ser:

opp en merling om hvor nwe prisene sann-«

synlir; vil

endre

ser; med en

bestemt endring i tilf:Jrslene eller hvor

mye

ette-r• ~ spørselen vil .endre seg med en viss endring i prisene. Om

t ilfØrsleno

her av-

tar

fra

51

mill. til

42 mill., er

det sannsynlig at prisene vil Øke fre. 7,60

dollar til ll,2o dollar. Fra forbrukersynspunkt vil en si at ved t øke prisen f're. 7,6otil ll,2o dollar,vil

forbruket gå

ned fra 51 til 42 millioner svin. I-

pra.ksis 'tril

det

selvfølr:elig

bli

avvikelser

på samme m..titen som

va?l"et

den enkelte

dag avviker fra. det en har grunn til å. vente etter å.rstiden" Denne skilnad mel•

lom det

falctislw

forhold 06 det beregnede, kan en ^uttrykke

matematisk,

men en · vil

få et godt

inntrykk

av den ved

B.

studere

din.erarmnet.

Erden for

stor, dvs.

ligger de enkelte pu:iktcr f.cr

lane;t

!'ra kurven, l"3.:.L en ikke trekke noen

~slut-

ninger avp:rid•tilbudficurven i elet heletatt. En m..'l. ~g huske a.t enhver statistisk beregning bar-e angir tilstanden slik don var. Nfi.r

en.

skal overfore de statis- tiske erfaringer på n&tid og framtid, :mu. en ved siden a.v vurdere de ~runn.leggende

takt.o:rer som beste:mrn.er etterspørsel, tilbud og prisdannelse.

.• ,

Det viser seg at kurvene i no en gr~td kan endre forløp

tre.

tid til tid.

For Oslo er prj,s-tilbudkurven for

s flesk

steilere i tiden fra 1921/33 enn i tiden

fJ"a. 1900 . til 191}.J.• Den kan o6så ha. et forskj el lir;: f'orlop for ymse klasser av forbrukere. Den kan videre he. et ko11tinuerlig forløp som kurven foran. En hvilkenaomhelst liten endring i prisen ØY(-r den samme forholdsvise virknad på forbruket; men den kan også ha et d lskontinuer1ig forlrip, slik at det slæ.l en viss pr Lsendr ang til f·or forbruket endres. Jo st9rre Da.rkedet er oi; jo flere det er son bruker varen, dessto ^T11er ko:rrcinuerlig vUpris"tilbudskurven bli.

Jordbruksproduktene anser en ,ranlig for r\ ha en kontinuerlig pris-tilbudskur-·v·e, men det er ikke :mye undersøkt. Det tør således vrnre tvilsomt om mj~1lk har en kon-

tinuerlig

pris-tilbudskurve.

I det foregående talleksempel vnr det forholdsvis enkelt S. illustrere

forholdet mellom 'tilførsel of: pr t ser , idet en kunne bruke tallene direkte. Om

en tar tilf~irsl.sne av flesk til Oslo

i

tiden for 1920 til ut

i

tredveårene, blir

det med.

en gang vanskeligere

å

behandle

tallene. Tilførslene viser en sterk

gjen-

nomgående stigning: (trend) og prisene viser både en alminnelig pengemessig ned- gang og en spesiell trendmessig nedga11g for !'lesk. Den siste er en fS::lge av den

trendmessige stigning i tilførslene,

Følgende tabell

viser

antall svin til Oslo og noterte priser for

ld.l.

Flesketilførsel til Oslc

0c

priser kl. 1, F'6llesslaktoriet, Oslo.

Tilførsel av flesk,

antall svin.

Fleskepris

kl. I, F.S.

notert.

1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932

53 319

61 588 72 558

72 91.i-5

60 973 83 836 113 514

loo ool

lo4 ooo

131

lit.2

160 128

144 740

3,56 3,o2

2,52

3,o9 3,41 2,o5 1.46 1,72 1,57 1.1a

o,94 l,o3

-···-- -·---·---

! denne tid tredobles tilførslene. og prisene trykkes .jevnt og sikkert nedover. Det er flere måter fr1. kan behandle tallene

En kan f.oks. elimi-

nere trendbe,:regelsen og derpå bruke tallene direkte. For prisene ville det dog neppe vs,xre nok. En mf:. ~c:.:: elimi11el·e den mone'tzsre bevege Is ø. Er:. slik eliminering for den none tær e bevegelse ri-:j pr en ved å di-ddor•::1 ds ne-terte priser med engr-o a- prisindekstallene. Da får vi de s åke.l ^tE) renlpris0r eller virkelige priser. ( Se

;&;21

5

Jonan Åkenna.nn.: Konjunkturelle.

rolationer, Ekon.omisk Hdsslcrirt

1940

₁

side 62.)

Omregningen til real priser b:11;~er pl don f

orutsetninr:~

at engrosprisindeksen gir qttryldt fo.r den virkelige endring i pengenes verdi, Hvorvidt det er tilfelle, er alltid tvilsomt og f;Hg;eli;; or en 01nregnine; av d.o noterte pr Lser til real- priser heller ikke siklrnr. Men når det e;jclder 0. vurdere samba...Yl.det mellom til •..

førsler og priser f'ra. tid til annen, tror jeg at r0alprisene

eir

bedre uttrykk:

for de virkelige forhold onn de noterte priser. En undorsrJking av tilfprsler

og priser for flesk og kjøtt fpr 1914 bekrefter denne antakelse.

Nu.r tilførslene oc; prisene or ronse+ for trend og prisene "Tidere for den monetsro bevegelse, kan en

bruke

taller..o dirokte.

Men

on kan og resonnere slik nt det ikke er de virkelir,:e mengder og !)riser som or

avejørende"

men en- dringen i dem. Tilførslene går opp eller ned med en viss prosent som

framkal-

ler en viss endring i prisene. Hvon"idt dønne endring bar'o skriver seg fra den periode den gjelder {måned - året) eller don inneholder on trendtondens, er da iklce ctvgjørende. Følgelig er dot neppe hol:t nr5dvondig å eliminere trend i dette tilfelle, men en bor egnar direkte de i foregående tabell an&i

tt0

mengder i pro-

sent av foregåondo år,mens de notertt: priser fprst blir omror;not til roalpriser

som sl\. beregnes i prosent av f'orogåendo år, (Disse relativtall blir også kalt

"Link relative s ^{11 •} Se bl .a • nevnte a vhandl inG

av

lurorme.n, s ido

63. )

De derpå beregnede rele.tivte.11 behandler en på saæne milten som i .forangående eksempel

fra u.s.A.

Flesk-tilf:11~sol og pris i prosent av foree;!\ende

ai,

^{;f'or Oslo.}

År. Tilførsel av svin, prosent

av året

foran.

Roalpriser

Øre. ~osent av året foran.

1921 1922 1923

1924

1925 1926 1927

1928

19~

1930 19;1 1932

••

115,51 117,81

loo,53

a;,69

137.50 135,40

88,lo lo4to9 126,10 122,lo

9o,39

120

130 lo8 115

136

105

91

llo

lo5

86

77 84

lo8,l6 -

83,45 lo5,9o

118,12

77,58 86,79 12o,49 95,91 81,42 9o,22 100.13

Tegn opp tidsdia.grnm og spredningsdie.gram. som foran. Tegn

inn

pris-tilbudskur- ven og bestem tiln2.:::rm.et koeffisientene for 0lastisitot og fleksibilitet. (Se følgende punkt)~

~·- ^l

.~22.

Koeffhi.entel"

for elastisitet

oc .f.~?..1!sibilitet...

Av og til vil det vaYro nyttig å ha et tall~essi,T uttrykk for elastisiteten i etterspørselen eller

fleksibiliteten i priser, Om pris-tilbudsk:urven er tegnet opp enten p8. dobbelt

logaritmisk papir eller etter relative tall, så vil kurvens heldnil1g direkte gi

uttrykk to:r elastisiteten såvel med hensyn til mencde som priser~ Tee;ner en den

pc: dobbelt

loca.ritmisk

papir. vil kurven danne en rett

linje

cm elastisiteten er

konstant, dvs. forholds,ris den aamnø errben det gjf'lldet de

større

eller de

mindre

mengder. En prosentisk endrin[;

i

tilbudet vil r,hre like stor prosentisk virkning på prisene enten en hef'in110r

ser;

e-1:;

sted

på kur .• ren hvor' tilførslene er store el•

ler der de er emÅ. Men det ør

aelvfrar:eU.c)

mulig at virkningen kan

vea-ø

prosen- tisk ulik pti. ymse steder av kurven. I s?d''all ~til den ikke danne 1100n rett lin,je om den tegnes Lnn pb. dobbelt lor~o.ritmh,k pap tr , En to.ler Ldenne sall'll.'!1.enheng om kurvens form.

Er kurven

te1;;net

inn på dobbaJ.^01,; logaritmi::::k papir eller

ettor

relativ-

tall, vil heldnineen gi uttrykk for elastisiteten både med omsyn til monr;de og priser.

Avs~cjaror

kurven

like

store

deler av x- oe;

y-aksen,

vil

uet

si s.t pris 011. endrer s

er;

forholdsvis liko

rrwc

som

meneden.

Pris gange mengde vil veero

den sa.mme om dat omsettes smfi eller

s·bor<.::1

kvanba , En sier at el~st!siteten er l eller at pria-mengdesamsvaret or 1 : 1. (So ai neste diagram) .Er etter•

• I

apørseler. større enn 1, vil kurven skje.re a.v større stykker av x-aksen enn av

y-aksen. Skjærer kurven 2 deler av x•alts~n-1 for hvor del o.v y-aksen" vil elasti- siteten før ettcrsp,ørscl

ves» 2 : 1,

mens pris-tilbud.ssamsvaret or 1 i

2, ( ^lCur-

ven bi neste diagtam.). Er etterspørselnn mindre enn 1

₁ vil

kurvon skjære

stør- re stykko av y-aksen enn av x-aksen. Skje-Jrer don l del av x-aksen for 2 deler

av

y-aksen, vil ola.stisiteton for ottr~rsp'.1rselen w3l"c l : 2 og pristilbudsforholdet 2 &

1 ( kurve c

i dio.granunet) ~

I a elastisitet lik l

b - n •

større enn

1

• 11

•

mindre enn 1 ikke konstant etterspørsel

,---~-

a

·---

typer

---..---

Mengde

X

Verdi-tilbudskurver,

ulike "typt,r

.I.

For kurve a vil olastisitetskoef:ebionton være 1, for kurve b vil den

veere

2 :

l =

2,. og for c vil den være

l :

2 :::

i,.

En kan altså enkelt

bete~ne

elas•

tisitetskoeffisienton som den r0lative endring i mengde (

d.x/x)

dividert med den relative endring i pris (

dy/y)

E :;-

*; •

Ofte beter,ner en mengden med q og

prisen med p, og følgelig blir

.... dq/q E

-dJ?lp

Tar en to punkter på kurven, ,dl en

borer-;11e

E

etter

fØ1r;0nde formel:

E

= li. ..

^4av

.J-1 ... ·.~

41 + 42 P1

+

P2·

Om 60 enheter av en var e er solgt til on prLs av 7o pr" t;inhet,or:; loo enhøter er solgt fo:r

5o pr.

enhet, ,vil elststis.i totskooffisien,ten "\itP..l1e i

60 •

loo

lo • 5o 4o . 2o . . E = 0 ... 1 -· ,

_{0 + 00}

"7c . ;

_{0 + 0}

• ;;: ""'--

_.100

, ^~-==

_.Li:;O ^T ·.·· .•. · ~

^1.s

En kan beregne kurven (regrosjo11akurven) og dermed elastisitetskoe·ffisienteu

etter visse statistiske metoder.

Finner

en ved foreløpig: inntegninr;

på

sprcd-

11ingsdiagra.mmet a.t elastisiteten er k~1sta:n.t, kan en benytte følgende formel s

p=aqib

som lot.:aritm.i.sk blir skrevot:

log p ~loga+ b log q,

sem er formelon f'or en lor;a:ritmisk rett linje hver' a be·cegner linjens (kurvens) nivå og

b dens heldning med

x •.•

aksen, (og

a og

b berecner

en

ved

?i

løse i'Øle;onde

likninger hvo1· n

=

antall porioqor.:.

(:t: n)log ei

+

('z_ log q)b =~log; p

(~ __ 101; q)log a

+

(~log

<l)b =~(log

q log;

p)

En slår opp logaritmene til p (pris) otr q

(mcnr:,do)

hvorpt~ en beregner log a og b på sn:mmo

måten

som e11 beregner den ret·te re~rosjonslinje i et spredning;sdia•

gram .•

Et·ter tabellen sido

2:el/4

utfØrElr vi følgende be:regnin~n: (Antc\11 svin

og pris i prosent av foreg&endo e.r var i beregnir..gon ført opp med 2 desimaler).

'

.

^{' ~}

Log q. ~g p. ~og q • Log q. log p

1922 2.06262 2~'03407 4~gs440 4~19551

1923 2~0711a 1~92Uø 4~2.s979 ;~97963

l.924

2~oo23o

2~o249o

4~00921

J..i.~o54lt6

192~;, 1~92215 2~07232 ,~69466 ,~98331

1926 2~13830 1.a~75 4~57233 4~o4o85

1927 2~13162 1~93847 li.~54380 4~1,208

1928 l

~1.&498

2~08095

3 ~,78295

4:04741

1929 2~17o3 1~98106 4~06841 ~~99747

1930 2~loo72 1~9lo73 4Jµ.302 4~ol}91

1931 2~08672 1~955}0 4~35440 1+~08016

19;2 1~95612 2~03395 3~82641 3~97865

' .

2..l.l 22~43,.2.74 ~-21~~1:272 ,!6~8093_~--- -··-·-.Å4~.2~34!J,

ll Log a

+ 2r:.43374

b

= 21,81.i373 22.43371.+

loe; a

+ 45

,80938 b ~

l.14.50344

63oh9

b :::

l-1-9872 b:::: o.7910039 ler.~:::: 3,59699

Det er her ~ett bort fra at b har nec;e:tivt fortegn. Det E;;r of'test tilfelle, derfor behøver en ikke å bo laste berq'.:ni:nc.;on med det.

Av formc.:lc:r. log p

=

log a.

+

b log q,.

cår

fram at log p endrer seg b

ganger log q~ Ntr logar:lt.mon til meneden (antall slakt) endres med f.eks.

l

%-,

vil logaritmen til prisen endres mod b ~an13er lo::i;ei.ritmen til l

=

b ~. End ..•

ros logaritmen til mengden mod 10·

%,

endres loga:citmer:.. til nr i.s on med b p:anger lo

%.

Tiltlf.armet kan en si at e11 endrins 5- tilbudet på l

%

fØlces av en endring av prisen på. b

%

i

motsatt

retning.. Denne til!le"l...rmelso bØr en doc Lkke anvende på. større endr

inc

er, men

nii:r

b er kj crrb , kan en nokså lett boregne endringen i pr åsen for hvilken som helst endring; i tilbudet.

Om tilbudot

tiltai:_,

vil en ha fØlr.;ond0 relasjons

log (l

+-1L. · )

= + b

log

(1

+ ~)

·~ · LOO

Hvis det avtar:

loe (1 +~.P) =b log (1

+~)

·· .LOO J.00

l

%

Øking F.tV tilbttdet medf~lrer:

loe (l +~)=i- o,8 log l,ol.

J.00

Ved

4 %

minsking av tilbudet får vi:

lo~~ (l

+ i*

⁰⁾

⁼

^'i-

^o;B

^loe;

^o,96,

T 11 budet avtar:

l..;. _q

• !co log

(l'T

1 4 )(+o,8)

00

l+ p/loo p/ioo p vil tilta.

1 % 4%

lo%

2o

%

Oi99 0196 o,9o 0,80

-o~oo!~;6

•0,0177'3 --o;o45T6

•0;09691

Ojoo4o9

0,01665 o"ol.t2.97 o,o9loo

ltoo95 l;o391 ltio4o 1,2331

010095

Ot95 0,0391 3-91

o,lo4o io.4o

0"23;1 23,;1

Til bu.det til

to.ri

l+q/loo log

(14-q/loo) loc{i+q/ioo){+b) l+p/ioo p/loo

p vil

avta.

l % 1,ol aojoo4o6 o,99594•1 o,99o7o 0,00930 o,93 %

4 % 1,o4 •0,01599 o,98liol ... 1 0,96386 0,03614 ;,61 %

lo % l,lo •0,03887 o,96113•1. o,90438 0,08562 8,56 % 2o %

lt2c

-0,07435 0,92565-1 0,84265 o.15735 15,_71-t. %

b blir nttor amcrika.!wren Moore bctccnot fnr flvksibilitetskooffisien•

ten, sor.r altst~ er den relative endr'Lng i pris divid~,rt med den relative endring i mengde • Den <;r av str,Jrre internssc for pr-oduecnt.cn enn ettcrspørselskoef'fi•

si011ten, fordi han ·q-il vito hvordan pr Lscu endr-er se:;: med ,mdri:.14_; i tilfi.1rslene.

Etterspprsclskoof:!.'isicntei1 er den inverse vordi uv fl0ksibilitct.skoeffisitm:to1.::..

Om prisen avtar, er:

• l/b • l Of; (

l+-p/l

00)

=log ( l

+q/100)

l/b or dorfor lik elnstisitetskoef'f'iaientan.

Hvorda.11 elas.tisit.etskoef.fisicm.ton

er for de ymse jordbruksprodukter har vi enn& liten oversikt over, Dot har vanlig vært sagt at jordbruksproduk- tene har uelastisk etterspørsel. Det er

0n

altfor skjematisk oppfatning. En kan derimot si at alle nødvendighetsartikler sor.n en

iJ.r.ke

eller vanskelig kan ar ..•

statte med andre varer, har lite elastisk eller uelastisk etterspørsel. Når forholdet i endringen mellom mengde eg pris ( i relative tall) har vart større

enn l, har e~

talt

am elastisk etterspørsel, og ha.r den %:Xt · mindre enn l,

har

en talt om uela.stisk etterspørsel. ·u-ttr~tk!:ene er missvisende. Det itille vcæ--e bedre å si at etterspørselelastisiteten er st(,Jrro eller :mindre enn 1. Av pro- ,.

dukter med liten etterspørselelastisitet kan en nevne poteter, brrJd (korn), mjølk, billige kjottkva.litoter. Foreløpig har vi kc"11~lort Efor poteter

til

o,9 og for rn.jØlk til o.2 - c,6 (Frisch iIL'1.til l,o)~

Produkter som en

lettere kan

erstatte med

andro ve.rer, he.r

mer

ele,.stisk

ettersp~rsel og oftest større enn l. For flesk e1~E kalkulert til 1,25

oksokjøtt kl. l l,7o

smør 2,5.

Det som gir smør så stor elastisitet hos oss, er at en så lett kan

erste.ttf? det

med margai-in. For England, hvor det he.r vært brukt lite margarin, har Jørgen

Pedersen

beret~net -::lMtisitetskoeffisienton

til o, 7.

Ele.st is i teten er ikko no en kons tant fa.kt

or.

F' nr f 1 esk er f. eks •

det som nevnt

påvist

at d.on er måndr-e

etter

J.rxir;en enn den var før krigen. Be-

regnet på

basis

av Oslo Kjøtthalls prisoppgaver er

elastisitetskoeffisienten

gått ned fra l,59 i 1894 -1913 til 1,o7 for tiden 1921-32 (middelpriser). Etter- som velstanden stiger

hos forbruker11e oe;. produktene blir mor alminnelig brukt,

vil elastisiteten avta. Etterspørselselastisitcton for et

bestemt

produkt vil

være ulik fcr de ymse in.'lltektsln.r; av befolkningen. Hos de mest velstående har

smør

sikkert

en

lito

elastisk etterspørsel,

mens

det for de andre

inntolttskla.s- ser har s"V'l;Srt elastisk etterspørsel. Woo lilmcnde Gjeldor for flesk. Den elas- tisitetskoeffisient som er bore~net f'oran; er et slngs gj,en11omsnittsto.ll for elastisiteten i de enkelte

inntoktsia.c;,

Nedeangon i elastisiteten tor flesk . fra tør krigen til nå, skjrides

sikkert

fot· en

stor

del at forbrukernes

im1tektør

er steget, slik at de

høyete

ir111tektslo.[s

e~ sterkere

representert enn

før,

og

elastisitetste.n~~t for disse

befolkninr;sle.c veier da mer i det saml ede ela.sti"

sitetstall. hlastisiteten

i de enkelte inntnktsl-.g behøver derfor ikke &

ha

forandret

seg stort.

Elastisiteten

ror frukt og gr,innsaker kan en g& ut fra er

nokså stor, men at don raslet blir mindrø. På. den andre siden kan det ~g tenkes at

elastisiteten kan bli større. Det

~;1r snimsynli;; ·::..

t den nå

el"

større for

korn enn

før,

f'ordi

en nå lettere kan

erstatte

brøwna.t

med

annen

mat.

t/23

l

~23.

T!lb~det __

~:._lo_r_djru}csprodu!d~!.!_

P& samme ml,1,ten som en med et- terspørsel forstår de vnremenr;der sor:1. blir etterspurt på et :mo.rked

i

et tids- roM.

til

de gjeldende priser, f'orstfrr en med tilbudet de meneder som tilbye på et :marked. i en viss tid. En bør dog for tilbudet skille mellom varemcne;der som er fremstillet eg de som. skal f'rcr.mtilles, da do forholder sec: forskjellig til

de priser som gjelder. De varer som er fremstillet,

1118.

en realisere på en eller

rumen måte, mens en

stB.r rner

fritt med omsyn til de

meneder

som ens ka 1 produsere~ Som eksompol skal vi se ;·-CL tilbudet av poteter til Oslo mo.rked. N8.r det gjelder poteter som er produsert· for sa.lr, vil pr'oduaerrbone forsøke & selce dem enten prisene er Lave eller hoyo , Da ettersp::,rsclo11 for poteter er meget uelastisk, vil fØl[;en v:sre at su vel til bud som. pris er vil ondr-e s e6 mye .fra tlr til år etter 3.rets avlin13. Tilbudet vil fr:rst stoppe opp når nettoprisen på gården

ec;ur

ned på den pris som potetene kan r'ca Id.ser cs til ved oppf8ring eller

på annen måte. Det blir

derimot

en skilnad

i

tilbudets relative størrelse fra

år til år

etter

avlin,Een. I lir med store pototavlinr;er blir det absolutte til- bud større om høsten enn

i

Lr med smf'" o..vline,er; og prisene blir

absolutt sett lavere, men i forhold til det hele potetkvantun\-,lir tilbudet relativt

mindre om hosten enn i år med sr1u. potetavlinger, med den fsHec at tilbudet blir

relativt

stort utover

vinter

:Jr;

vur, oc:

prisene holder ser; lave.· En vil i slike

år ho.

li.te igjen

for

lagringen.

I 8.r med

små

avlincer blir

til

budet o.bsolutt

sett mindre hele tidon, ogscl cm

høsten.,

men i forhold

til

den hele avling blir

det stort om høsten på crunn o.v de hØye priser os følgen vil

vere

ennå mindre

tilbud utover vinter Of, vår med ennå større priser. li.J. tsD. i eer med store av- linger blir det Lave priser om høsten 01:: ikke nevneverdig stir.;inr; utover vinter og v8.r, mens dat i D..r med små avlinger blir h;;ye priser om hpsten og ennå stør-

re utover våren,

Pn.

^{sekundere mar-kedar} hvor potetprodusonton0 oppnår en lavere netto-

pris pl gården enn ved hovedmarkedene, kan-en finne at det er positiv korrela- sjon

mo

l.Lom

potetpriser 0

6

potottilf;:Srsler.

I

Trondheim er dot således store tilførsler i ur med hoye priser

or:

^smf.. tilførsler når prisene er lave. Dor er det prisene

som :f'remlmller

oc; bestcm:ier tilbudet,

Dette gjaldt

varer

som ':)r produsert. Hvorda:1 produsentene, pleier å.

reagere i sin fram.tidir_;e produksjon for ;:risendringe:ne, går ikke tilstrekkelig klart f'rnm av tilf';Jrsleno. Skal en abuder-e det sp9rsmål, må. on eksempel vis for potetene sammenlikne potetarealene med priscnr; i tiden før potetarea.leno blir bestemt. Som re gol må en ^da stille potetttreaJ.ot i 0t {1r sammen med prise:·H:- i fore~;&ende år• ⁰6 en vil da finne c,t det or en ^t7d0lic tendens i den lei at har

potetprisen

r;t

år vært

_{hØy •}

vil

potetarealenr.3 u.tvides,

har don

'Vf9"t lav,

vil det

bli noe innskrenking. Døt er area.lene O[ ikke avlinr:;cne som i fprste rc.Jd::e gir

uttrykk for hvordan produsentene vil

reagere i sitt

tilbud (produksjon)

overfor

prisendringene.

'f23

2

I andre tilfelle

vil

det bes bående driftsapparat

or;

de anskaf"

fede driftsmidler og varer virke sterkero inn på hvor mye det skal

produseres enn de priser som gjelder eller o om f)J.1tas

6.

komne til å. gjelde. I jordbrulcot er

produksjonen

St:3rlig

sterkt

bundet.og tilbudet kan

ta en

retning som g L\r

mot-

satt a.v den en normalt

venter.

,.\lminneli.r,

blir

det

antatt

at det stigende tilbud med stigende pri•

ser følges av stigende produkajonskost11ader. Det er· vel ogsh som regel tilfel-

la

sjøl

om. en

ikke

må

anta

at

tilbudskurvene

gir

uttryld::

for kostn.a.dskurven.

En prisøking er ofte nødvendig for

å

frambringe produksjonsøkin.g. Yen i jord•

bruket har en

ag

ofte det tilfelle at prissenking direl:te framkaller produk-

sjonsøking. Det står i samband med

dat

forhold at produksjonsmengden fra den

enkelte produsent

betyr su

lite i <I.en hole produserte mengde. For ham sj:H er

det en mulighet for

å

holde oppe inntektene ved

å

Øko produksjonen, idet de

ekstrautgifter han· har ved ii Øke den, kun vmt"f.: små, Kanskje betyr de ikke an-

net erm noe mer arbeid for brukeren og hans familie, og den 'byrde tar de på seg

for

8. holde levestandarden oppe. En o.v de største vanskeligheter for enhver prodtiksjons•

op;

prisregulering i jordbruket er derfor at det for den enkelte produsent oftest lønner. seg bedro 8. opprettholde produksjonen enn 8. innslaenke

den1 je. det kan endog

lønne

sec å utvide produltsjonen om den

pris

som en fåt;

er noe st'-1rre enn de spesiello utgifter ved denne produksjon. Som eksempel nev•

nes at jeg

hadde

et grisehus til

3o griser

og en

røkter

som

kunne stelle

disse

i tillegg til sitt øwir:e ^arbeid; Utgiftene regnet jec. ville bli:

Pr. ^{gfis. Pr. kg,}

F8r

Småg.ris

Andre spesielle

utgiftor " _ 5,: .•

la.

5°,•

ti

20.-

Arbeid, husieie o,a, ro.ste utgifte'r Sum produktkostnad

" 3715':> __ o ..• • •.•. 2_

^{0 __}

kr. 1

1

56 pr. kg,

Ved en salgspris p& noe

o'Tfer

l krone ville det for mes være. bedre å

fortsette med produksjon, eventuelt :.~ sette

den

·i gang enn

å

la

være, mens

jeg burde hatt kr. l,5o for å dekke produksjonskostnadene. Sjøl om ma.rk0dsprisen

blir atskillig lavere enn de

totale

produksjonskostn2.dene,

kan

det lØi-u.1.0

seg bedre

&. oppret·tholde

produksjonen, 0vcntuel t

å

utvide den enn

å

innskrenke

dellJ

men når dette kemner til

å

gjelde alle driftsgrener, m! resultatet nødvendigvis bli at markedsprisen også blir holdt lavere enn produksjonskostnadene og at

drifta i sin helhet blir ulønnsom., I det lange løp mo. produsentene·dekke under-

skuddet ved enten (1)

_å.

gi avknll på renteinntekt av sin egen kapital i bedrifta

eller (2) la de faste driftsmidler forfaller eller (3)

å

nøye seg med et mindre

arbeidautbytte. Det siste

er a.lmirmeli[~•

Jo mindre drif'tsem"1-J.eteno er :i et land oc jo

atø1"re

krav naturforhol-

dene stiller

til

hus oe faste

innretni11ger,

desstc mer vil dette gjøre see

fljolde:n.dA. Do. vårt jordbru1:: or iJ(i;.>l"lcjm.mot ved

smc\

bruk,

dyr

jord og kostbare

hue.

vil det :;jpre S'JC. sterkere r_:jeldonde enn i do floste land.

I. denne henseende stfcx jordbruket i on helt annen stillinr; onn handel og industri. Det beror ikke bo.re på cd; ele faste utgift0r er s.3. mye

str,rrei.

I industri o:; handel har virksomhete_n et

mer

kontinuerlii; ensrettet forl15p og

:tndustriprodulcteno har

0:.:1

større

holdbarhet. ^D011 enke l

te

industri bedr i~ ^:JVcr ogsf~ en mer~ct størr\·:j innflytelse pu. tilbudet o, .. _ p-riseno, og su.vel i industri som i handel er om.setningen

r.t:irrc

i forhold til kapitalen,

or;

hvordan dot vil virke inn pt~ evnen til .fi bæro et underskudd, vil frHcende tnlleksempel illus-

treres

Nedla.et

kapital Årlig 'JlTl.S et:ninr,

Årli.;·,, _- tO.lJ _{~ •} PD. omsetninr'' _{. G} Årlig tap, kroner

Antall

c~r

^f pr en rnA innstille

L~dustrioll bodrift.

kr. loo ooo

It 800 000

H

lo%

H

80

000

l

Jordbruksbedrift.

loo ooo

16

⁰⁰⁰

lo%

l

600

2o·35

Når en sier nt Øldn;~cn n.v tilbud:~Y'c står i samband med stif;ing o..v pri- sene slik som tilbudskurvon r;ir uttrykk for, vil det altså bare gjelde det frem•

tidige tilbud. Produksjonskostnadene har

i:rr::en

ilmflytolse

pi'.1.

pris011c i øye•

blikket. ( Thomsen side

76),

Er f Ørst po-cotonc sutt,

mu

den a.vling en får•·

realiseres uansott

produksjonskostna.den0,

Dot or

ureal

o~

e"vlin1:;

som tilsammen

vil bes'bcmne matr,ott.:tprison. Derimot vil den pris en f'/ir for denne

o.vli".'."l.r,

som ne"Vllt virke

sterkt

inn

pl

det areal on ~.ril sette

potctt",r pu.

neste

tr.

For andze produkter kan tilbudet ve-,..:re bestemt for er .• [1rrekko framover a.v do disposisjo•

.ner en alt ha.r tatt. Øldnr, ellor :n:dnskinr_: i pr Lscne vil fµr·st om en å.rrekloo

virke inn på. tilbudet. Dett6 anto.11

0.r

vil hemse sænraen med produksjonens perio•

disitet. For erlser vil disso per Icdor stx-ck:ke se~: ovor

3 ~ li.

år,for si::orfe

6 • 7 ^år oc for hosto:r over kanskje 18 år; for den sa.mlode produ.ksjon på en

gård 1~'"1.nskje enn\ J.cngre.

I ejcm101u de ymse sesonr;c:r av 6,rot or tilbudet stort sett

citt

med de unnabak som on 10:U"t skape cjeruwm le.grin,:·~. Hver dan produk:sjonsl::ostnadeno ha.r vrert, vil ik .. 1.::u virke inn

på.

prisene.

I visso tilfollo lar ·:lot seL: dog t:'.j\.Jre ved hjolp o.v crcr.-.11isa.sjoaene og de of'f'entlir,e myndi~ete,r

tt

set'b0 ut av J,:ruft don frie konkurranse mellom tilbud OE etterspørsel. Kan 011 gjennom et "11nktbud lå.se fust pr åscnc , vil Inel•

·lonnn.ennene sjøl

m8.tte

begrense tilførslene om prisene ,·:·r

h~ye,

sZt dot blir scm- svar mellom priser og tilbud! ^E11 stf.irro del av varene vil

doe:

da lott te. veier.~

direkte til forbrukerne om dot Lkko orr;::i.r.iscnrn en uvsetninlr, av oversku,1det oi.:;

en utjevn.in;-: av pri.se110, ·Produsentene vil s ~H:o 3. finne kj{Jpere. Er prisene

lave i forhold til tilbudet, mf.i. en ofte rasjonere forbruket ellers vil forbru ...

~ søke opp varene hos produsentene, og det oppstår ulovlig handel.

J ^24.

Prispolitikk

1

t1g

prisregulering. I industrien er det

forholdsvis få bed.rifter eller en enkelt bedrift som behersker tilførselen av en vare. En kan derfor

forholdsvis

lett

~1e1ge den produksjons-

og

prispolitikk

som en finner mest

for:målstjenlig"og

en kan forholdsvis sikkert

kalt.ulere

med et visst over- slrudd. Hvorvidt kalkulasjcnen faktisk slår til, vil avhenge a.v at en har be•

dømt salgsmulighetene

rilC'l;iig,

Har en

O"jervurdert

dem, kan det være en må. sette ned salgsprisen for en del av produksjonen så den blir liggende under produk-

sjonsprisen.

I så fall

vil

en hurtigst mulig innskrenke produksjonen.

I et tilfelle vil en dog oppretJcholde en produksjons som ikke deltlcer alle kastna.der, nemlig nfrr e11. kan

eksportere

merproduksjonen til en pris som

overstiger merproduksjonens spesialutgifter, eller kan realisere den til et særlig forbruk som overhodet ikke lcomn.er istand ved full pris. På den mnten kan en f'orklare at det blir eksportert til en lavere pris enn den som e;jelder innenlands.

I

jordbruket

er

det

så rre.nge produl<sjonsenheter at den enkelte produ-

sent ikke vil øve noen innflytelse pl\ prisen.

Han

må gå. ut fra den pris som

gjelder. Han kan heller ikke

alltid

begrense produksjonen om salgsprisen ikke dekker kostnadene. Han vil kanskje forlenge e.rbeidsdagen f'or

rt

Øke den for på den ml ten å holde

inntelctene

oppe, Og en vil

ofte

lett utvide produksjonen,

fordi de faste utgifter er store og de spesielle merutgifter små. En betydelig del av produksjonen

i

jordbruket er

i

virkeligheten baser+ på dekking av et ube-

tydelig utbytte utover de. spesielle kos tnader , Det er forkle.ringen på at salgs-

prisene i sin helhet ofte ligger under produksjonekostnadene.

I et uorganisert jordbrukssamfunn blir prisene

fastsatt

av andre enn

jordbrukerne.

Først når

produsentono

blir tilstrekkelig

sterkt organisert,

kan de være med å fastsette dem. De

vil

dog aj.elden

gjennom

sine

organise~sjoner

kunne regulere produksjonen; men de kan 1 noen grad

regulere tilbudet.

Ofte

må

de om det

skal lykkes;

ha statens støtte for

å hindre "outsideren i&.

innkassero

fordeler e.v organisasjonenes arbeid uten

å

være med

å

bære byrdeno,

Slik: regulering er hos oss gjennomført for konsummjØlk

₁

ost og smør på. den måten

at

konswnmjplktilfØrslene er

begrenset.

mens resten av

mjØlka.

an•

vendes

til ost og

smør. Osteprodul'"~jonen

begrenser orgo.nisa.sjoncne ved å til-

dele meieriene produksjonskvoter

og ved at de sender

slrumm.ot

mjølk tilbake til

produsentene. Osteprisene kan en derved holde så hpye at mjølk til ost blir vordt mer eun mjØlk til smør. S:mprtilforsløne begrenser en ved lagring fre.

sesong med

stor produksjon

ti1

sesong rned

liten,

samt

ved

å blande smør i mar-

garinen. For flesl~, sauekjøtt og egg ss:.>ker en å regulere tilførslene til mn.r•

kedet ved eksport og f'or flesk og kj1;tt ved nedse.l ting.

Ved enhver slik regulering; blil'" det

tilbudet som en må

begrense. ·

I noen grad kan en øke etterspørselen ved

å

stimulere f'orbrukernos kjøpekraft.

Iivor stor betydning det har for matva.renes.vedkorrnnende, er

ik.°1<:e

godt l si. For-

brukerne må i alle tilfelle skaffe seg mat. Handolsmennenes erfarir.1.g ·

go.r

ut på a.t det ikke er så

stor

Øking i salget

e.1.'"

matvarer i oppadgående tider, som i salget av andro .varer som. f.eks.

me.nufaktu~ro.rer,

mens dot i r.edgangstider hol-

der seg jevnere.

Noen innflytalso vil f"o:rbrukertl~Js inntektsforhold dog måtte ha. Se:r•

lig vil de med større inntekter kunne legge forbruket over på mer foredlede og verdifullere matvarer. Det viset' seg

å

gå slik med det resultat at det-es elas•

tisitet o.vtar,

For England

har

professor

Jørgen Pedersen

ved Århus Universitet regnet ut en

ele.stisitetskord'fisiont for smør

på. o, 7, mens den hos o as

i

alle tall er 2.5 i

normale

tider. Propaga.nd.a·stimulGror omleggingen og dermed for•

bruket. MjØlkepropa.gandaen har vist det •. Man det tør antakelig viso seg at

. . . · . . endr.in~er i

tilbudet..

fllJl med prisene på. Jordbruksproduktene 1 korte perioder varier-er mer

me~naringer

i

i'orbrukernas kjøpeevne, da etterspdrsolen etter matvarer besidder en stor

treg•

het (vane). Og det vil i.iære tilfelle i hpyørc grc~d jo mindre elastisk etter-

spørsel produktet ha.r. Det vil gjelde poteter, mjølk, sauekjøtt, flesk mer enn

det beste okst;;lcjøtt, smør,

frukt o.l~

Ønsker

produsentene å regulere tilf'Ørselen

for

å Øke prisene,

vil de oppnå størst prisøking ved

il

ta fatt på de produkter som har lite 0lastisk et•

terspprsel. Om det skal ytes bidrag fra det offentlige for nedsettelse av

prisen ved siilg

til

visse forbruksklassei· eller visse landsdeler,

vil

en

derimot oppnå den største Øking i forbruket ved t bruke beløpene til produkter med ela.s•

tisk etterspørsel, men det vil virke fo.rholdsvis mindre in.n. på

prisene..

En

vil oppnå større innflytelse på. prisene ved c. bruke beløpene til å skaffe av veien noe av produktene med uelastisk etterspørsel. Produsentenes og samfunnets interesser går hor i forskjellig retning. For

produsentene

er det av betydning

å

vite at om de ffir hevet prisen på en vnr0 med

_uelastisk

etterspørscl,kan

_det

virke trykkende på prisen på produkter med elastisk etterspørsel,

Maksimums- og

minimumst,riser

settes i visse tilfelle av sta.ten. Be•

tingelsen for at en kan hl'llde

disse,

er at de settes int1.enfor :rammen av

_tilbud og

etterspørsel;

og har en. satt prisene vilkårU.g; må en sørge for at

varemeng- den regulere• til ^prisene,

Sta.ten reguiaror forøvrig p:risenu ved hjelp av to:J.1, eksportpremier

og

1mportroguleringet'•

Med omsyn til disse-er å merke at de i visse tilfelle kan ska.de produk- sjonen istedenfor å

gagne

den. Dette er tilfelle om de kormner på et

uheldig

tidspunkt~ En tollforhøyelse i en periodisk oppgMgstid vil f'.eks, ytterligere

stimulere prisoppgangen" en tollsenking i en periodisk nedgangstid vil ytterli•