Forelesninger i landbruksøkonomi : Prislære

P ^{I -=> I S I ,..- R ·~}

... '"' ·-~il [

•

.,

--

I

O. Aresvik

FORELESNiliJ'GER I LANDBRUKSc5KONOMI PRISIÆRE.

'

r

J

Institutt for Driftslære og Le.ndbrukstskonomi

N • L • H • 19 51 .

Rotator Skrivekontor N.L.H.

1

Forord.

I

Disse forelesninger er blitt stensilert og utdelt til studentene etter hvert som en har forelest faget. Stoffet er derfor ikke så grundig og systematisk gj.ennomarbeidet som tSnskelig kunne være.

Denne framgangsmåte ble valgt på grunn av den knappe tid som ved min tiltreden sto til rådighet for undervisningen for nåværende J III og

for å lette arbeidet for studentene.

Vollebekk" 14. mars 1951.

Oddvar Aresvik.

)

l

I

l

•

I n n ^h o ^{1 d •}

I. Innledning.

. . . .

Side 1

)

r

T

II. Forskjellige slags prisvariasjoner • . . . . . 4 A. Prisvariasjoner som skyldes forskjell i

produktlcvalitet • • . . . , . • . • • . . 4 B. Prisvariasjoner som beror på. forskjellen i

omsetningstrinn • • . . • • • . • • . . . 6 C" Prisvariasjoner som beror på forskjellig

omsetningssted • • . • • . . , . . . . • 6 D. Prisnoteringer • • • • • • . • . • • • . • 12 E. Prisenes va.riasj oner i tiden • • • . • . • 16

l. Genere 11 oversikt • • • • • . . . . . 16 2. Sesongbevegelser. • • . . . 19 a. Beregning av eas.ongindekstall • • 19 a.l. Enkel middeltallsberegning •

ro

a.2. Avvikelse fra 2 av 12 måneders bevegelig gjennomsnitt • • .

ro

b. Sesongsvingningene for noen vikti- gere produkter • • . . • • • . . . 25 3. T·rendbevege lser • • • • • • • • • • • 31 a. Utskillelse e.v trendbevegelsen • . 31 4. Konjunkturbevegelser • • • • • • • • . 35 a. Isolering av konjunkturbevegelser 35 b. Eksempler på jordbruksprodukter

med typiske konjunkturbevegelser • 36

5. De forskjellige prisbevegelsers betyd- ning for driftsordningen ••... 37

'·

III. Prisindekser ..

. . . . .

A,

,

_B.

c.

D.

Frivariabelmetoden • ,. •...

a. Den stokastiske tilnærmelse •.

b. Provetilnærmelse ••••.

Den funksjonsbundne metode • • • • • Inndeling av godene i grupper

Indeksberegninger når det foreligger

. . . .

^'

. .

39 40 40 41 42 48 rasjonering • . • . . • . . • • . • • 50 E" Geografiske pr i sj amnfti ringer • • . . . . 51 F. Noen indeksformler som gir resultater noen-

lunde i samsvar med teorien . . . . 52 G. Visse andre forhold av interesse i forbin-

delse med beregning og bruk av prisindekser f'or jordbruket ·• • • , • • • • • . • • • . 56 1. Basisperiode , •••. , .•...•• 56 2. Noteringsstedet ••••••••. , .. 57

a. Markedene • •••••.••..• 57 b. Prisene netto garden eller prisene

på :markedet? •••.•••••. 59 3- Beregning av månedlige sesongindekstall 00 H. De viktigste indeksserier i vårt land

•

^{• 61}

'\ l. Engrosprisindekser •••...•• 61

2. Levekostnadsindekser {leveprisindekser) 62 3. Jordbrukets prisindeks •.•••••• 63 4. Byggekostnadsindekser (byggeprisindeks

ser • • . • . . • . . • . . • .. . . • . 63

2

•

5. Omsetningaindekser • • • • • • •

6. Produksjonsindekser ••..••

. ..

I.

Bruken av prisindekser ••

. . . .

l. Detla.tering •• _{• •}

. . . . . . . ^. . . .

2. Jordbrukaproduktenes bytteverdi ••••

.

3. Paritetspriser

. ^. . . . . . ^{. . . . . .}

4. Indeksregulering _"

. . ^. . . . . ^. . . .

IV. Modeller for prisdannelse A.

}

.. . . ^. . ^. . . ^. .

Markadsområdets utstrekning •••• , • , 1. Lokale markeder. , ••••.•.••

2. Nasjonale mark~der ••••••••

3. Verdensmarkedet •••.•••••

B. Overskudds- og underskuddsomrlder ••

. . . .

1.

2.

Lokale markeder ••••.•.

Nasjo:nale markeder •••••

. . .

Side 63 64 64 64 64 65 67 68 68 68 68 69

'j{) 'j{)

71 C • Organisert omsetning og regulerte priser

(bunden prisdannelse) • •

. . . .

•

. . . .

• ?4 D. Problemer i forbindelse med en regulering av

jordbrukets produksjon _•

. . ^.

•

. . . . . .

⁸⁰

1. Generell oversikt. _•

. ^. . ^. . . .

•

. .

⁸⁰

r 2. Ulike former av produksjonsregulering • • ⁸² 3, Ulike veier for gjennomforing av en pro-

duksjonsregulering

. . . . . . . . . . .

⁸⁴

V. Prisfastsettingen på jordbruksprodukter i for-

akj ellige land • • .. • • • • • • • • • • • • • •• 86 A. Norge • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ₈₆ 1. Utviklingen i 19&>-lrene •••••••• 86 2. Utviklingen under og etter siste verdens-

krig • • • • • • • • • • • • • • • • • • . 88 3. Organer som deltar ved fastsettingen av

prisene • • • • • • • • • • • • • . • • • 91 4. Totalbudsjettet og hvordan dette har vært

brukt • • • • • • • • • • • • • . • • • • 98 5, Den nlgjeldende prisavtale •.••••• 104

c.

B.

D.

E.

Sverige _{• •} •

'

^•

. . . ^. . . . .

•

. . . ^.

¹⁰⁸

Danmark _{• •}

.

^li

_•

• • •

. .

•

.

• •

. . .

• ¹¹¹ England • ^{• •} • ^•

. .

•

. . . . ^. . . . . .

• 112

u.s.A.

_•

. . . .

•

. ^.

• •

. . . . . . . ^. .

¹¹⁶

•

1

I. INNLEDNING.

'

'

.,

Så. lenge j•rdbrukerne levde under såkalt naturalhusholdning, gikk produktene stort sett med til deknin.g e.v familiens eget behov. Jord ..•

brukets ll:fnnsomhet var den tid lito avhengig av de prisvariasjoner som fan;t;

sted. Variasjoner i ltinnsomhet og behovsdekning- skyldtes f't>rst og fremst svingningene mellom gode og dårlige lr. ..., Ut fra denne tilstand har det foregått en lang utvikling til våre dagers jordbruk som stort sett er trukket fullstendig med inn i penge- og kreditthusholdningen. Jordbrukerne produserer idag bare noen få e.v de produkter og tj.enester de trenger til eget forbruk. Resten bytter de til seg tre. andre samfundsgrupper i bytte mot jordbruksprodukte.P. Slik bytter a Jle samfundsgrupper og samfundsborgere varer og tjenester seg imellom, og på tilsvarende måte skjer et bytte av varer og tjenester mellom de _enkelte land. Derved skape e en gjensidig

<5konomisk avhengighet mellom de okon-omiske sektorer som stlr i forbindelse med hverandre .J o.rdbruketø,Jonomi vil således i htlg grad være avhengig av kj tspekraften hos de forbrukergrupper ^som skal avta produktene. Dette er et meget viktig forhold. På grunn av derine gjensidige ijkonomiske avhengighet mellom sektorene, kan en nemlig ikke gi noen forklaring på

ae

okonom.iske

forhold innen j erdbrukssektoren uten samtidig å klarlegge hvordan den tsko- nomiske mekanisme som styrer resten av samfundsokonomien funksjonerer.

For å få klarlagt de avgj orende tlkonomiska spcirsmål er det således som Frisch har uttrykt det "helt utilstrekkelig

l

bruke dengamle, hyggelige, makelige analysemetoden som består i å studere en ting om gangen;·,.

Det blir stadig mer nt;dvendig å venne seg til å se alle okonomiske forhold i sammenheng. En må så å si gå manngard over hele problemkomplekset. Alle de viktigere okonomisk-politiske foranstaltninger som er under diskusjon, burde helst uttrykkes i et felles analyseapparat av en slik beskaffenhet at en ved hjelp av det kunne registrere den samtidige nettovirkning på alle andre viktigere cikonomiske faktorer når en enkelt faktor ble endret.

Det er dette som kalles generell sammenhengsanalyse. Et slikt analyse- apparat kan tenkes oppbygget av et nettverk av tlkonomiske relas,j oner. En . sammenstilling av disse relasjoner kaller Frisch en desisjonsmodell. Ved

Universitetets Sooialtikonomiske Institutt arbeider de medl sette opp en slik modell ter den norske cSkdnomi. Totalregnskaper og totalbudsjetter

::

2 ^..,.

for de enkelte næringssektorer og for hele den na~jona.le <5konomi tar også bl.e .• sikte på å. belyae samspillet mellom alle tskenomiøke forhold.

1

)

..•.

'

Bytte av va1ier og tjene ster mellom de ymse individer og sekterer formidles ved hjelp av 'penger" Pengene gj Hr s-,ntidig tjeneste som verdimåler, Prisene er de pengebeltlp, som varer og tjenester ansettes for i byttemarkedet

og som uttrykker deres omsetningsverdi. I og med at jerdbruket er blitt trukket' inn i penge- og k:reditthusholdningeoc" er prisene og deres variasjoner blitt .en av de mest avgjijrende ltinnsoltlhetsfaktorer. Spesielt er prisfor- holdet mellom produksjonsfaktorer og produkter av stor betydning. Fer en bonde, for bt:Jndenes veiledere og ror lederne av deres orge.nise sj oner er det derfor e.v stor interesse l ha kjen.nske.p til utviklingen av alle priser som er av betydning for jordbruksnæringen og til den mest sannsynlige utvikling av disse framover.

Det går :fram av det som foran er sagt at prisen på en vare vil være resultatet av et samspill mellom en lang rekke faktorer av nærmere eller

fjernere •rden. I forste rekke beror prisene på den alminnelige pengeverdi.

De prisvariasj•ner som skyldes endrihgene i pengeverdien betep.es som mone- tære prisbevegels6r. Endringene i d'9t. e..ltni~elig& prisnivå henger også sam-

men med efi lang rhkke forhold. Om en forutsetter at prisni~l,t ikke holdes nede gjennom kvantitative reguleringer. er forholdet mellom varemengden og pengemengden det viktigste. Mere generelt kan utviklingen av det alminnelige prisnivå forklares ut fra begrepene total ettersp<:Srsel og totalt tilbud.

Dersom ved gjeldende prisnivå den totale ettersptsrsel er sttsrrs enn det tota- le tilbud, snakker vi om st positivt kjtspepress, og i den motsatte situasjon om et negativt kjijpepresa. Slike press vil i st•rre eller mindre grad til enhver tid eksistere i systemet, og det er disse press som karakteriserer den utviklingstendens som gjelder. Om det er et positivt kjopepress,vil dette t,ve et press •ppover på prisene og om-vendt med et negs.tivt kj tipepress.

Skal prisnivået forbli det sannne

pl

tross av slike press. må det være

llst

fast ved direkte kontrolltiltak av ymse art som kan danne som en demning.

Blir presset stort, blir sporsmålet om 1tdemningenn vil tåle presset. 0 gs!

uten direkte kontrolltiltak vil det være friksjon •g tregheter av forskjel- lig art som virker bremsende på prisnivåets bevegelser. De viktigste fak- torer som bestemmer kj~pepresset er inntekta- og t6rtjeae,w-.ucturt;~•.(•,e- sielt den disponible inntekt!: inntekten etter fradrag aT skatt), fermues- forholdene. likviditeten, bedt>nnnelsen av konjunkturutviklingen, ~entefoten etc. Slike press som kan oppstå i det t>kAlomiske system, vil undertiden kunne virke kumulativt, idet det forhold. at bevegelsen kommer igang _kan utlijse nye drivende krefter.

'

•

3

Prisen på en enkelt vare som f ,eks. melk kan ogd. forklares ut fra begrepene ettersptirsel og tilbud, Bestemmende for ettersporsel og til- bud er igjen forbruk og produksjon, inntekter og produksjonskostnader. sub- sti tusj onsforholdet til andre varer etc. Å gi en fullstendig forklaring på prisdannelsen for de enkelte va.rer er otte meget va.nskelig da det kan være et meget stort antall faktorer som spiller inn. Dyp••• sett er prisen

pl

en- hver vare i stt:Srre eller mindre utstrekning avhengig av a.lle de tivrige ciko- nomiske forhold. Forventningene om framtiden virker også inn, og disse er igjen avhengig av det som har hendt i fortiden. Som regel vil det dog være mulig å gi en tilnærmet forklaring på prisdannelsen for en vare på grunnlag av en forenklet modell hvor bare de viktigste faktorer går inn.

Under en liberialistisk samfundsordning med fri konkurranse har prisene de viktige oppgaver

1) 1 virke inn p! fordelingen av produksjonsfaktorene mellom de ymse produksjoner slik at produksjonen blir tilpasset etter behovene.og 2} å bestemme hvordan utbyttet av produksjonen skal bli fordelt mellom

dem som tar del i produksjonen. altsl inntektsfordelingen.

De tre siste mannsaldre har bydd på. sterke tendenser til innskrenk- ning av den frie konkurranse, Tendensene kom fc:Srst fra de private nærings- drivende selv ._ form av . private avtaler og sammenslutninger. Siden har også i aå. og si alle land statsmakten grepet regulerende inn i storre eller mindre utstrekning. Motpolene er fri konkurranse og ren plantlkonomi. Fri konkurranse er imidlertid et grensetilfelle som neppe noen geng har vært fullt realisert. En sammenligning mellom slike ijkonomiske systemer er meget vanskelig. Om en tar som mål h<Sgst mulig ti.konomisk velferdsnivå. vil dette

f .aks. ikke avhenge bare av tilgangen på materialle goder, men ogd. av dJ betingelser som disse fremkommer under. Det totale velferdsnivå vil ogsl avhenge av en lang rekke faktorer, som ikke _{er av} okonomisk art, men som kanskje likevel ikke er uavhengige av de tikonomiske faktorer.

11 1 1 1 • • • • ••

. . . . . ..

.•

_II. FORSKJELLIGE SLAGS PRISVARIASJONER.

'

Det er ni)dvendig å skille mellom flere tYPer av prisvariasjoner.

En har for det ftirste de prisvariasjoner som henger sammen med produktkvali- tet~ o:msetningstrin og omsetningssted. Disse prisvaria.sjoner kan være vik- tige å studere i og for seg. Dessuten er det viktigl vare merks~m på dem ved undersHkelser av den fjerde type av prisvariasjoner, variasjoneA i tiden.

En kan også snakke om prisvariasjoner som skyldes bruken av produktene.

Det en her skal behandle er salgsprisen. Men spesielt i forbindelse med kal- kulasjon vil en også fl bruk for begrepene erstatningspris og foredlingspris.

Disse begreper skal behandles nærmere i en annen forbindelse.

A. PRISVARili.SJONER SOM SKYLDES roRSKJELL I PIDDUKTKVALITET •

.,.

Slike variasjoner er meget alminnelige og spiller driftsc5konomisk en stor rolle. Betåling etter kvalitet til produsentene har dog ikke alltid vært gjennomftlrt i samme utstrekning. Forbrukerne reagerer på kvaliteten

slik at de i alminnelighet bare er villige til å kjt:Jpe de dårligere kvalite- ter til lavere priser enn de som samtidig på samme sted oppnås for B• bedre kvaliteter. Slik som omsetningen av mange jordbrukspr,odukter foregikk 1 eld·

re tider₁:f'.eks. gjennom landhandlere eller omreisende oppkjopere. ble det imid- lertid ofte betalt samme priser til produsentene for god og dårlig vare.

Kvalitetsgraderingen kom da forst fram på et senere omsetningsledd. Dette var en for produsentene d!rlig omsetningsmåte som ikke stimulerte til kvali- tetsproduksjon. Utviklingen i den senere tid har rtsrt til en stadig sterkere kvalitetsgradering av jordbruksproduktene)og for de fleste produkter er det innftlrt kvalitetsbetaling til produsent. I mange tilfelle anvendes pris- differensiering etter kvalitet målbevisst for l stimulere til storre produk- sjon av de beste kvaliteter. Ved regulert omsetning (f.eks. omsetningen av melk og melkeprodukter) kan det de. gis sttirre overpris for de beste kvalite- ter enn markedsforholdene egentlig tilsier. En kan heller ikke regne med at publikum alltid felger samme prioritetsrekke!'i::Hge ved sin vurdering som den fagmessige klassifisering. Smak og spisevaner varierer mellom de for- skjellige grupper av kjtlpere. Videre er det stor treghet i folks spisevaner.

I en viss utstrekning har forbrukerne mlttet oppdras gjennom reklame og pro- paganda til å sette tilbcirlig pris på de beste kvaliteter. Som eksempler på forskjell mellom den fagmessige klassifisering og forbrukernes vurdering kan nevnes at en understlkelse i Chicago over sammenhengen mellom smorets kva- litet og detaljpris, viste at det var atskillige tilfelle, hvor et tagmessig mindre godt smtsr oppnådtl.., ht>yera pris enn sm.i:Sr av htsyere kvalitetsstandard.

ff

I •

I denne gruppe av pris?adasjoner kommer også de som beror

pl

mer merkantile forhold slsom pen innpakning (merkevarer), god servioe ellers fra selgerens side, sikker- tilftsrsol året rundt og salgsorganenes effektivi- tet i det hele tatt.

Som eksempel pl prisdifferensiering etter kvalitet for jordbruks ...

produkter skal nedenfor gis en oversikt over den kvalitetsgradering som foretas ved den samvirkemessige omsetning av okseslakt.

Norges Kjtltt- og Fleskesentral bruker felgende klassifiserings- skj ema.:

Slaktene fordeles på fire klasser ut fra fijlgende egenskaper ved klassifiseringen dagen etter siaktingen;

Klasse I, _omfatter okseslakt som ha~ god kj~itfylde og som i det vesent- lige er dekket av en fetthinne.

Klasse II omfatter åndre okseslakt som minst har middels kj~ttfylde og en fetthinne eve r storparten av rygg- og mankeparti.

Klasse III omfatter andre okseslakt, dog ikke slakt soni antas å veie ntindre enn 75 kg .

•

.,

Klasse IV omfatter okaeslakt.ddm antas å veie mindre _enn 75 kg og eom ikke horer til kl. I eller II ( okserempling).

Ved sammenligning mellom prisene på forskjellige tidspunkter;,er det meget viktig å. kontrellere om prisene refererer seg til de samme kvaliteter,

slik at de virkelig er sammenlignbare. For da ymse kjtlttslags vedkommende kan en ikke uten videre forutsette at dette er t.ilfa lle. Som det glr fram av reglene oventor

1må nemlig klassifiseringen foregå pl et nokså skjt>nns- messig grunnlag.

Ftsr siste krig benyttet Norges Kjtltt- og Fleskesentral et noe annet kle.ssifiseringsskjema for okse enn det som er gjengitt tore.n.lidat nåværende klasse I for okseslakt den gang va.r delt i to klasser, Ia og Ib. Klasse Ia representerte da den absolutte toppklasse med omkring 5 ore hoyere kilopris enn klasse lb. Med remplingklassen ble det da ialt 5 okseklasser. Dette klassifiøeringsskjema svarte helt ut til det som ble brukt ved Fellesslakte- riet, inntil juli 1936, da slakteriet ble overtatt av Sentralen. Men Felles-

slakteriet benyttet en noe avvikende betegnelse for klassene idet klassene her ble betegnet med romertallene I til V istedenfor av Se:\'ltralen Ia, lb, II, III og IV. Klasse II etter Fellesslakteriets klassifisering svarte så"

ledes til klasse Ib etter Sentralens klassifisering.

Eksemplet viser at det ofte er innviklede forhold som må klarlegges fijr en kan ft5le seg sikker på at en prisserie refererer seg til samme kvali- tet pl de ulike tidspunkter.

•

Selv om klauifiserin.gsskjemaet er det samme over hele det tids- rom en betrakter øg.·for forskjellige _byer1 kan en likevel ikke være helt sikker på at prisene refererer seg til samme kvaliteter. Dette forutsetter nemlig at graderingen har vært foretatt etter de samme prinsipper og den

samme grad e. v strenghet i he le perioden. Det te har f' -.eks . ikke vea-t til fe 1 le med kjtitt om en sammenligner prisene f8r og etter siste verdenskrig.

Yle.s sifiseringen av kj ottet har nemlig i etterkrigsår-ene vært mildere enn ftir krigen. Dette har i realiteten samme virkning for produsentene som e:d pi"h- forhtlyelse pl vedkommende vare. Forheldet lar seg imidlertid ve.nskel.ig be- lyse tallmessig. Men det er nodvendig skjijnnsmessig åta hensyn til det ved en sammenligning av prisene.

B. PRISVARIASJONER OOM BEr-OR PÅ FORSKJELLEN I OMSE~~INGSTRIN, Prisene stiger normalt etter som produktene vandrer ovet

t~a.

pro-- dusent til forbruker. Det er derfor ntJdvendig ved enhver ptisanaiyse og ved enhver avslutning av kj~p og salg å ha omsetningstrinnet klart for seg.

En kan tenke seg pris til:

1. Produsent

~~

c) d)

netto gården

opplastet på jernbane, dampskip (fob.)

levert mottakerens jernbanestasjon eller dampskip$stoppested of, oit hos mottaker" fritt

2. grossist, (engros~prisen) under Clike leveringsvilkår som ovenfor 3, detalj ist (detaljpris).

Prisene kan også gjelde for salg direkte fra produsent til detaljist eller forbruker slik at noen av de ovenfor a.nftsrte trin hoppes over. Prisene til produsent ved levering direkte til detaljist er da som regel noe htlyere enn ved levering til grossist, og ht:iyere ved direkte levering til forbruker enn ved levering til detaljist.

Det danner seg gjerne sedvaner ell~r kutymer med hensyn til omset- ningsformen for de ulike varegrupper og dessuten normer eller offentlig fast•

satte regler for de avanser som kan tas av de enkelte omsetningsledd, I dag bestemmes avansene e.v Prisdirektoratet.

C. PRISVARIASJONER OOM BERJR PÅ FORSKJELLIG OMSETNINGSSTED.

På sannne tidspunkt kan prisene for en •estemt varekvalitet angitt for samine omsetningstrin være forskjellig fra sted til sted. For den enkelte bonde som skal planlegge sin bedrift, er det prisen netto gården som er av

storst interesse. Denne pris beste:mmes

1for de produkter en har å. aelge)av

.-

⁷

^•

'

j'

..

markedsprisen

"i'

transport og omsetningskostnader) •g

ror

de produksjonsmidler en kjoper av markedsprisen+ transport og omsetningskostnader.

Om en 'betrakter f.eks. kjcSttprisene, varierte disse undflr fri pris- dannelse fra sted til sted. Det var en utpreget tendens til at prisene ellers i landet innstilte seg etter prisene på Oslomarkedet med fradrag for kostna.- dene med forsendelsen til dette marked. Disse kostnader varierte etter av- standen, hvilke kommunikasjoner som kunne benyttes etc.

Variasjonene i prise~ netto glrden etter avstanden fra hovedma.r-

··· . ^{; .} . -

kedet he.r stor prinsipit,ll interesse. På grunn av denne varie.sj.on rlr en også tendens til forskjellig drii''tøåte etter avstanden fra l1ltl.rkedet.

Den ftirste som utredet sptsrsmllet teoretisk va.r von ThUnen i sitt verk

"Der ieolierte Staattt. Forholdet fikk t1kende betydning i og med overgangen til handehjordbruk. Sl lenge produksjonen •ar innrettet på eget f'orbruk, og lite av produksjonsmidler ble innkjijpt til gården

1spilte den driftszøssi~

ge avstand ikke så ster rolle. I me>taatt retning har utviklingen i kommuni-

kasjonene og i den senere tid de mange utjevningsordninger virket.

Som eksempel pl ulike :traktkoatnad•r etter avstanden gjengis neden- for fraktkostnadene ved forsendelse •v slakt til Oslo rre. endel bygder i 1939.

Tab~ll l... Fraktkosinader i 1939 fø:r:-. slakt. ved. s1xiding pl billig•t!. mlt•·

til Oslo.

l,

30 'ion·~ kr . 1, 3:J pr ^·~~ • 100 kg.

Gjestal (Ålglri:t.) 593 ^{li fl} 5,39 ,, ^{il il} llj"r>cre~ (!Jel_

n,4

st.).

plJ "

^il

^s.~s"

^{il il}

Ringsaker . .. 153

"

^{li 3,17 11 Il il}

usten 143· ^{11 li'} 3,05'· 11 • li il

Lom .over Otta . 362. ^{11 li} 7,'iO " ^{n lf} Sjlk

over

^{Otta 373 , 11}

"

^{8,30 11 il il}

Opdal ( St>r-Trl:indelag) 4~

"

^ff 4,92 ,, - ^{li il} Alv~a.l 324 ^{ff 11} 4,43" ^it

"

Os,

^Hedmark 385 ^{ti li} 4,72 11 it n

Melhus 533 ·· n ^{,, i} 5,29 u ^{il li}

Skatval _.5~5 ^{ff li} 5,:,9 H il

"

Hadsel

(Nordland)

^It 12.-

"

^{f1 a}

Oversikten viser at trakten

i

tlre pr. kg ikke varierte avart ^åytll

i.

forhold til slaktet, verd'i

t~~

de bygd~r som ~r. dj.relcte jernbaneforbindet"

se

^med

o

slo. Der er d;-V'for ftsrst og fre~st

de

disirikter som ikke,

~r di.rek"

te jernbaneforbindelse med e.vsetningsstedet

,o,

spesielt

'de

distrikter som har lange båttrakter₁ som· har ^nydt de· sttsr1rte, ~rdeler ^Y.ed dan fullst·endige

·:r;aitt~

utjevning' tor kjijtt og. flesk: som vi har 'hatt under og etter krigen"

. ~abelt 2 _nede?~or. viser c!~n t.1~ike prhu;vl,.~ling

ror 01c,,~J;~ttr,tter

avstanden tratm..rkeftet 10m fraktutj,evningen har lftedr,rt•:· Ber er for okaelcjtstt

'

8

regnet med frakt bare for hjemmeslaktet vare. For okse med slaktevekt

a,o

kg var nemlig frakten i 1939 ved sending med je~nbane omtrent den samme for slaktet vare som for sending i full vogn på dyredag.

Utviklingen e.v prise~e for prima oksekj<5tt i en del herreder, nettoavregningspris til produsent.

f

!

Pris ~A oksekjijtt, kr.pr.ki. Re 1. oksek.tottør: s 1939=- 100

1939 1945 1946'1947 1948 1949 1939 ~ 1945 1946! 1947 194811949

Oslo omland 1,47 2,89 3,23 3,50 3,86 3,95 100 196;6 219,7 238,l 262,6 268,7 As 0 1,46 ^{li It li 11 It} 100 19?,9 221,2 239,7 264,4 2?.) ,5 Ringsaker 1,44 ^li

"

^{li It}

"

¹⁰⁰

^æo

^{,7 224,3} 243,1 268,1 274,3 Loten _{Gj e stal 1,42} ^It

"

_il ^ti ,I

"

It ^{It It 100}

"

^It

"

ⁿ

"

"

^{li 100} 2'3,5 227,5 240,s 271,8 278,2 Bjerkreim ^{li li li li It}

"

^{100 li li ti ti ti}

Lom 1,38 ^{n li It}

" "

^{100 2)9 ,4} 234,0 253,6 279,7 286112 Sjåk 1,39 ^It

,,

li n

"

^{100 2)7,9 232,4 251,8} 27'7,7 284,2 Opdal 1,42 ^{li ti li}

" "

100 2)3,5 227,5 246,5 2?1,8 278,2 Alvdal 1,43

"

^{li n n}

"

¹⁰⁰ 2J2,9 225,8 244,8 269,9 276,2 Os, Hedmark 1,42 ^{n li li}

" "

¹⁰⁰

2::>3,5

227,5 246,5 271,8 278 ,2 Melhus ^{n It li li It t1} 100 ^{11 It li li}

"

Skatval ^{li li tt li 11 tt} ₁₀₀ ^{ti li}

"

^{fl li}

Hadsel 1,35 ^ti

"

^{li It li 100} 214,1 239,3 259,3 285,9 292,6

<

Når prisene i 1939 settes lik 100, ve.rierer relativtallene for 1949 mellom 269 for Oslo omland og til 293 for Hadsel i Nordland fylke.

Fraktutjevninger sammen med spesielle tillegg for de mer\ markeds- fjerne distrikter kan slledes i h~y grad forskyve de tidligere herskende forhold med hensyn på nettoprisenes variasjon etter markedsavstanden.

Mest tydelig er dette for melkeprisenes vedkommende. Etter aelkesentralenea 1run11prioberegning ftir krigen,U. melkeprisen luiyest ved de store byer og falt med 2 A 3 tire pr, liter ut i fra disse og til de mere perifere distrik•

ter. På grunn av lavere konsummelksalg o. L lå dessuten melkeprisene i en- kelte sentraldistrikter lavere enn i andre. Ved gjennom.f~r1ngen av riks•

oppgj liret under krigen fikk alle meierier i landet samme grunnpris. Dette betydde en prisforbedring på 3 å. 4 ore pr. liter for de markedsfjerne di- strikter. Enkelte av disse distrikter tikk ytterligere en pristorhtlyelse pl 3 tsre pr. 11 ter ved gjennomftsringen av fjord- og tjellbygtltillegget, Enkelte grender i disse strijk har også fått særlige fordeler gjennom frakt- tilskott til lange kjoreruter. Fra Ostlandets Melkesentral har en hentet inn oppgaver over sentralena grunnpriser for en del meierier. Disse priser refererer aeg til samme fettprosent,nemlig 3, 7₁og er den pris meieriene sln>t le kunne utbetale sine leverandtsrer hvis de hadde hatt unormale'' driftsut- gifter og nnonne.le" utbytteforhold ved sin produksjon. Til grunnprisene er lagt tj ord og fjellbygdtillegget for de meierier som har vært beret..tiget

9

til dette og småbrukertillegget i gjennomsnitt pr. liter for hele den innveide melkemengde for de t>vrige. De slledes beregnede priser er gjen- gitt i tabell 3 nedenfor:

~/ 1

!L J

Ostle.ndets Melkesentrals grunnpriser ved en del meierier,

a11Jt , tillagt fjord- og fjellbygdtillegg og småbrukertillegg.

i Melkepris tsre i,t, ^iiter

I Relativ me lki rpri s 1939 -100

: ^I I

1939 1946 194? ^I 1948 1949 1939 1946 1947 1948

I

1949 Felle sme ie r iet 19,61 3?,95 40 ,95 4-3,25 100 194 2'9 221

Ås meieri 18,11 37,95 40 ,95 43,29 4:3,28 100 210 226 2:39 239 Ltli ter meieri , l?,31 37,85 41,05 43,48 43,76 100 219 237 252 253 Brumunddal 11 17,31 37,75 40 ,95 43,47 43,54 100 218 237 252 252 )/ioelven

"

17,21 37,65 40 ,95 43,59 43,78 100 219 238 253 254 Alvdal ^ti 16,61 40 ,35 44,05 46,00 46,00 100 243 265 2?7 277 0 s meieri 16,51 ~1,25 44,05 46,2.) 46,10 100 250 267 280 279 Lom og Skjåk tt 16,51 40 ,35 43,95 46,00 46,00 100 244 266 279 279

•

Sone 4::

Sone 5:

Sone 6:

•

Th\inens

Oversikten viser at stigningen i melkeprisen er sterkere til fjer- nere en kommer fra Oslo-markedet. Om en betrakter relativtallene for

året 1948 (når prisen i 1939 er satt lik 100) dannes yttergrensene av Fellesmeieriet med et relativtall på 221 og av Os meieri oppe i Osterdalen med et relativtall på 280.

Von ThUnen tok utgangspunkt i et marked (f.eks. en storby) som lå 1 et lavlandsområde. Dersom markedet bare fikk tilftlrsler fra landet om- kring1mente han det ville danne seg karakteristiske produksjonsbelter,

nthUnenske ringer" omkring dette sentrum på grunn av nettoprisenes varia-- sj on etter markedsavstanden. Han bygget pl iakttakelser og beregninger over forholden9 omkring Rostock, og mente å skulle skille ut ftllgende so- ner etter etigende avstand fra markedet.

Sone 1: Produksjon av varer med forholdsvis liten verdi pr. vektenhet og som bare tålte forsendelse over korte avstander (melk, grtinnsaker).

Sona 2: Skogsonen.

Sone 3: Kornsonen. _Sttirre verdi pr. vektenhet, Tå.ler forsendelse over store avstander.

Foredlede produkters sone (smtlr, ost, flesk). Storre verdi pr.

vektenhet, tå.ler forsendelse over relativt lange avstander.

Kjijttsonen. KTeget -vandret selv til markedet.

Ullproduksjon.

Nettoprisenes variasjon etter avstanden fra _markedet lcunne pl

tid medft>re tendenser til en slik soneinndeling. Den sterke ut- vikling av transportmidlene, jernbaner, biler etc, har gjort at en idag ikke kan venta §. finne noe tilsvarende. Ved gjennomforing av fullstendige fraktutjevninger₁ vil grunnlaget for grupperingen av produksjonen i soner etter avstanden fra markedet fullstendig forrykkes.

I

!O

De viktigste utslag av tendensene til slik soneinndeling vil en idag antakelig finne om 8Jl betrakter .forholdene internasjonalt. Her vil i alle tilfelle både traktkostnadene og varenes egnethet ti'.l forsendelse være faktorer som det ml regnes med. Fersk melk tåler

r

.eks. bare kort forsendel- se. Det samme g:)11ld~-· ferskt kj cStt fflr den moderne kj tileteknikk ble utviklet.

Nedfrysningen av kjt.tt og flesk har gitt fjerntliggende land muligheter for å konkurrere på kj<Stt- og tleskemarkedot. Selv om den sterke utvikling av teknikken har endret forholdene, vil det dog ·rrem.deles gjtSre seg tendenser gjeldende til en gruppering av produksjonen etter avstanden fra markedet selv om grensene mellom de ulike soner vil være flytende. Kommer en over en viss avstand fra markedet ₁blir mj lilken foredlet til smtsr og ost. Sammen med

11ttlkeproduksjonen ~ denne sone finner en gjerne en viss fleskeproduksjon.

Lengere ute fra markedet blir hovedvekten lagt på kj tsttptoduk:sj on

1og lengst borte får gjerne produksjonen av ull stigende betydning i forhold til kjtstt- produk$j onen. Fraktdifferensene har slledes _fremdeles stor innflytelse.

For ve.rer som er volum:hn.tile i forhold til sin verdi, vil transportkostnadene også sette bestemte grenser for hvor langt det overhodet går an å sende dem med likonomisk fordel.

De lovmessigheter som Th\inen har påvist gjelder således i en viu utstrekning også idag₁om de ikke er satt ut av kraft gjennom spesielle ut- _ j~vningsordninger slik en kan finne det på enkelte nasjonale markeder·.·

D'erfor m.l en studere hvordan nettoprisene avviker fra markedsprisene når en vil vurdere dtiftsbetingelsene for et land, et distrikt ell~r en gård.

Nettoprisene kan skille seg meget fra markedsprise:n.e (bto.prisene).

De faktorer som i fijrste rekke ar bestemmende for nettoprisene er stedets driftsmessige avstand og foredlings- og omsetningnrganenes utvikling. Om en f.eks. betrakter Danmark1 er avstandene små, kyststrekningen relativt stor med kort avstand til gode utskipningshavner. Videre sr det relativt kort av- stand til hovedmarkedet England. I vårt langstrakte land med til dels dår- lige kommunilca sj •ner og Oslo som hovedmarked for de fle ate produkter

1

vn

^de

nettopriser pl glrden soin ktl:m oppnås i de enkelte distrikter være sterkt varierende etter den driftsmessige avstand

1

om ikke ulikhetene er opphevet gjennom utjevningsordninger.

Ved siden av at transportkostnadene i alminnelighet vil 8ke med tlkende avstand, vil også transporten ta lengere tid slik at det vil være vanskeligere l få produktene inn på markedet i den bestt konkurransedykti~

stand.

Når .ien skal vurdere forholdene ut fra et tskonomisk synspunkt, ml en med den driftsmessige avstand forstå den virkelige avstand sett i aammen•

•

11

heng med transportkostnadene-, transportens regelmessighet, sikkerhet, hur- tighet, transportmidlenes utstyr med hensyn til sikring av varenes kvalitet og omsetningens organieasjon. Et målbart uttrykk for den driftsmessige avstand for et bestemt sted og en bestemt va.reart til en bestemt tid vil kunne beregnes på ft'1gende måte: Fi:Jrst kunne vi finne de va.nlige trans- portkostnader (tr-akt, spedisjon, evt. toll) for de innkjtspte produksjons- midler eller for de ferdige produkter. Dernest kunne en finne et penge- beltip å plusse til som gir uttrykk for de andre forhold som er nevnt oven- for: transportens sikkerhet, hurtighet og transportmidlenes utstyr med om- syn til sikring av varens kvalitet. Et uttrykk for transportens sikkerhet og transportmidlenes utstyr m.h.t. sikring av varens kvalitet, kan en tinna i premiebellipet i de tilfelle hvor transporten kan forsikres, i verdien av de varer som må kasseres eller den minskede verdi som skyldes kvalitetsfor- ringelse. ~Et uttrykk for transportens hurtighet kan en fin.ne i rentetapet og i de allerede nevnte verditap ved kvalitetsforringelse.

Ved foredling til produkter med sttirre verdi pr. vektenhet kan ut- giftene ved transporten reduseres. Men på den annen side koster det lut-

ftlre foredlingen. Den driftsmessige avstand vil således virke inn pl drifts•

måten når det gjelder forholdet mellom direkte salg av planteprodukter og foredlingen av planteproduktene til husdyrprodukter. Nedenfor er gitt eksempler på hvor mye vekten etter vanlige utbyttetall kan reduseres ved

tortdling.

Avling pr.

kg.

Flesk

kg. kg.

·Poteter Bygg

Halm Ht5y

dekar Me1t

2500

mo

400 500

9?,0 31,5

610 2)0 96 240

Smtsr og ost kg.

76 25 12

30

I vekt har en ved foredling redusert kvantumet for poteter tre.

2500 kg til 97 kg nlr de foredles til flesk, til 610 kg når de foredles til .Pilk og til 76 kg når melken ytterligere foredles til smtsr og ost.

Foredling av bygg til 1Jli,lk gir ingen reduksjon av vekten. Et eller annet sted ut fra markedet vil en oppnå det samme nettoutbytte ved foredling (kvantum av foredlingsproduktet x pris~ foredlingskostnader og transport- kostøder) som ved direkte salg av det uforedlede produkt (kvantum av u- foredlet produkt x pris ..; transportkostnader). Om ikke spesielle hensyn spiller 1nn₁vil det her Hkonomisk sett komme ut på det samme Anten en foredler planteproduktene eller en selger dem direkte. Dette har vært be- tegnet som foredlingsgrensen. Nærmere markedet vil en kunne oppnl det stc5rste utbytte ved å selge planteproduktene direkte mens foredling vil gi det sttsrste nettoutbytte lengere ute fra markedet.

!2 ~

Teorien om roredlingsgrensen spilte stijrre rolle ftlr enn nl.

Dette henger sammen med den sterke utbygging av kommunikasjonene, fored- lings- og omeetningsa.pparatet og gjennomfl:Sringen av utjevningsordninger gjeMom organisasjonsmessige eller statlig• tiltak.

Foredlingsgrensen må bare oppfattes som et teoretisk begrep til sti:itte for en vurdering og på ingen mlte som en deme.rkasj onslinj e på kartet.

Da foredlingen

1og i noen grad også transporten₁kan gjennomt4dres med ulike skstrakostnader ved de ymse bruk₁ vil foredlingsgrensen variere fra gård til gård. Den vil videre kunne vare forskjellig ter ulike produkter pl en og samme gård og vil endre• fra tid til tid på grunn av utvikling i transport- midler, foredlingstekn.ikk og prisrelasjoner.

Foruten transport og foredlingautgifter er det en hel del andre faktorer som virker inn på hvor mye det kan være lHnnsomt å foredle. Av slike spesielle forhold kan nevnes:

1. Store mengder av absolutte forstoffer betinger ofte at plantepro- dukter som elle:ts med fordel kunne vært solgt direkte vil bli brukt i foredlingen forlutfylle grovforet.

2. Dr irt ^smid ler som re presente re t

ra

^{ste ko stne.der •g som e ller s ikke}

nyttes helt ut. som arbeids- og drakraft, transportmidler, bygninger osv. kan gjijre foredlingen lonnsom under forhold hvor den ellers i kle ville ha "1ært det.

3. Hijve

till

^{kj~pe ijilli~e} forstoffer som

ø~yl1et,

drank •to. vil gj~re foredling gjennom husdyra mer lonnsom enn ellers.

I praksis vil det innenfor foredlingsgrensen bli en blanding av foredling og direkte salg. Jo nærmere en kommer markedet. jo mer tiltar i alminnelighet mulighetene for direkte salg₁og jordbrukerne vil i det hele tatt stå friere.

Når det som ror mjtllk er innf8rt ene grunnpris ved alle meierier (bortsett fra spesielle tillegg) blir det vesentlit avstanden og transport- mulighetene fra garden til meieriet som blir av betydning ror den drifts- messige avstand. For en del bruk faller transporten av iwdlken til meie•

riet forholdavis dyr, Sp~rsmålet om foredling av ·ulken hjemme r.eka. til smtlr eller gj~kalvkjHtt vil da kunne bli aktuelt. En enkel differens•

kalkyle vil kunne 1.vgjtire hva som er mest ltsnnsomt. ^I

D. PRISNOTERINGER.

,

Når en skal sammenligne priser på samme produkt på forskjellige steder eller til forskjellige tidspunkter, er det meget viktig å bringe klarhet over om noteringsgrunnlaget er det øamme med hensyn til kvalitet.

omsetningstrin, levsringsbetinge lser etc. Vad siden av de forhold som er

'

•

I •• I

drc5ftet foran ~an det v~e grunn til å nevne at prisene kan være f~s~sp.tt med eller uten emballasje. Av rent spesielle forhold for de ulike jord- bruksprodukter kan nevnes at noteringsgrunnlaget for flesk kan være slakt med hode og labber eller uten hode og labber. Prisene vil da i virkelig- heten gjelde for to forskjellige gjennomsnittskvaliteter og er ikke direkte

sammenlignbare.

Som eksempel på forskjellig noteringsgrunnlag kan nevnes noterin- gene fra Fellesslakteriet og fra Oslo Kjtstthall. Fellesslakteriet noterte netto med hud og innmat beregnet pr. kg kjott, Kjijtthallen brutto uten hud og innmat. I begge tilfelle beregnet en prisen pr. kg k,jc5tt, men mens Kjotthallen avregnet hud og innmat i tillegg til kjottverdien måtte ved Fellesslakteriet hud og innmat gå med "attpått, verdien var innbefattet i kjottprisen. Det trakk noteringen opp. På den andre side var Fellesslak- teriets notering nettonotering, dvs. det ble ikke trukket noe fra.

Det trakk noteringen ned~ Kjotthall~ns var bruttonotering, der gikk salgs- kostnadene fra. Det se.mme gjelder noteringen fra N.K.F. Etter 1936 fort"

~atte N.K.F. med Fellesslakteriets gamle noteringsmåte i parentes. Slike eksempler kan en finne mange av. I forbindelse med prisanalyser er det derfor nadvendig å granske noteringsgrunnlaget meget noye.

·-, ;_' t.

Prisnoteringene bor væl"e angitt for besi;emte kn.litetsgrupper t.

eks. for de ulike klasser for kji:5tt og flesk:, frukt osv. Etter hver-t har en bestemt klassifisering blitt gjennomfort for flere og flere produkter, Dette er en stor fordel, men de endringer i noteringsgrunnlaget som dette medforer

1 vanskeliggj fr på den annen side ofte en sammenligning av prisene bakover i tiden •. F.eks. for kjcitt har en oppgave over torgprisene i Oslo tilbake he 1 t ti.I 1835. Denne serie gjelder middelprisen for oksekj titt og sauekjc:Stt oppnådd på Kristiania torv. Denne serie fortsetter helt til 1932.

Fra 1880-åra foreligger en ny serie₁de såkalte Oslo Torvpriser, publisert ved ukentlige noteringer _i Norsk Landmannsblad, Oppgavegiverne var _komm.i-

sj onærer eller kommisjonergrupper, fra 192) byveieren. Det er notert maksi- mums og minimumspriser. Fra 1902 kom Fellesslakteriets notering for bestem- te prisklasser. Fra begynnelsen av 192:> -åra begynte også Landbrukets Pris- sentral å angi maksimumsnoteringer for kjott. De foreliggende maksimums- noteringer kan imidlertid ikke uten videre sannnenlignes med noteringene fir

l. klasse fra Fellesslakteriet og senere N .K.F. Maksimumsnoteringene fra.

Prissentralen og Oslo Torvpriser stemmer heller ikke alltid overens, spesielt .i den for ste tid kan en f'inne ikke ubetydelige. a'V'vikelser. Disse eksempler

' ,. ^,

skulle vise at en må gå fram med den yderste forsiktighet ved saJ!lnen1igning av priser.

Prisnoteringene tar sikte på å gjl:Sre det mulig for produsentene og andre interesserte å folge med i prisutviklingen. Prisnoteringene kan inndeles i fem grupper, nemlig opplysende, veiledende, appellerende, bin- dende og offentlige maksima.lprisnoteringer.

Den opplysende prisnotering gir meddelelse om de priser som er oppnådd

pl

gitt tidspunkt eller i en periode, Som eks. kan on nevne de torgpriser som tidligere ble medde Lb for f.eks. kjcStt, grtlnnsaker, bær, poteter, hc:5y.

Den veiledende prisnotering utfl:Sres av institusjoner som vil gi sine medlennner veiledning med omsyn til priser som de bdr bruke ved kjtlp eller salg. Institusjonene nedsetter i tilfelle som regel utvalg av perso•

ner med spesiell innsikt og erfaring i å bed~mme markedsforholdene, så de kan gi veiledning med omsyn til f.eks. prisutviklingen i kommende uke.

I

De fleste borsnotaringer kommer inn under denne gruppe, jfr. btfrsnoteringør for egg som settes av et eget noteringsutvalg med representanter tltpekt

av

Norske Egg'5entraler, egg- grossistene og Staten.

Når slike noteringer sat.te~ av tltvalg med sterkt innslag av p~o- dusentenes representanter eller utelukkende av disse, betyr de ofte samtidig en sterk appell til produsentenes solidaritet om at disse priser skal bru- kes, jfr. ntv. for notering av priser på matpoteter nedsatt etter initiativ fra de faglige organisasjoner. Slike noteringer kan settes i en egen gruppe og betegnes som appellerende prisnoteringer. Slike noteringer vil antake ...

lig få stigende betydning etter som de faglige organisasjoners innflytelse tsker.

Ved utarbeidinga av veiledende og bindende noteringer tas omsyn til priser og prisutvikling den foregående tid. mulighetene for tilfcSrsler av varer, produksj onsvf Ikåra , tilbudets og etterspcSrselens sannsynlige sttsr-

relse i den nærmest påfolgende tid etc.

Bindende prisnotering har kontraktmessig karakter. Den binder den forretning som not~rer prisene en bestemt tid eller inntil ny notering, og alle produkter medtatt i dette tidsrom blir avregnet med den noterte pris, sjalsagt under hensyntaken til kvaliteten av produktet.

Også denne notering må settes under omsyn til de sawme forhold som nevnt for veileclende og appellerende prisnoteringer.

Som eksempel på bindende prisnotering kan nevnes kornprisen som Statens Kornforretning setter for hvert års avl.

,.;-·\

•• •• !!

I tider med sterkt positivt kjtlpepress vil det gjerne bli satt maksime lpriser av offentlige myndigheter. Disse ~elder fra. en viss dato

o~ til de blir opphevet eller endret. Enhver kan kje.Spe og selge til lavere priser enn maksimalprisene. I visse tilfelle kan myndighetene også sette minimalpriser. Dette bl• i Norge gjort for enkelte industrivarer i begyn-

nelsen av 1930 -lra a.v Trustkontrollen. Formålet var å hindre ruinerende priskonkurranse. I England har det i etterkrigslrene vært fiksert minimums-

priser for de fleste jordbruksprodukter for en viss periode framover. For- målet har ftsrst og fremst vært 1 stimulere til produksjonsutvidelse.

I de fleste land er det etterhvert etablert organer som har til oppgava å samle og spre de aktuelle opplysninger om produktprisene i jord ...

bruket. Disse institusjoner har observatorer i de viktig•t• markeder hvor de samler inn oppgaver som de meddeler videre. 1 U.S.A. blir dette arbeid ledet av Landbruksdepartementet i Washington som om formiddagen disponerer et utbredt telegrafnett så de tidlig på. formiddagen lca.n få opp- gavene som så sammendras og meddeles ut igjen til de viktigste :markeder

safflffle formiddag. I de mindre land blir sj cSlsagt apparatet mindre og opp-

gavene kan ikke bli så dagsaktuelle men er allikevel til stor nytte.

Hos oss er det Landbrukets Prissentral som har denne oppgave.

Den er opprettet av Landbrukets orga.nisasj oner som yter årlige bidrag.

Dessuten gir Omsetningsrådet og Landbruksdepartementet bidrag. Landbruket, Prissentral utarbeider en lang rekke ,markedsberetninger hvert &.r. Diue kan en dele inn i:

Periodiske, dvs. de som kommer med bestemte mellomrom, t.eks.

ukeberetninger.

Tilfeldige, dvs. beretninger av mer tilfeldig karekter.

Disse beretninger sendes til de aviser som har abonnert og en del andre forbindelser og blir utarbeidet på grunnlag e.v materiale innsamlet ved:

Prisberettere i de viktigste byer.

Spesielle sptlrrekort.

Tidsskrifter og aviser.

Tilfaldige meldere.

Byttevirksomhet med

innenlandske .... . og utenlandske institusjoner.

Prismyndighetene, under forhold søm idag.

Gjennom spijrrekort direkte til produsentene har Prissentralen sijJct å samle inn materiale for å dra slutninger om tilf"drslene av visse varer framover.

Prissentralen sender hvert år ut en beretning: Ltndbrukets priser.