• No results found

trapp_1999_19.7-20.7.pdf (699.4Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1999_19.7-20.7.pdf (699.4Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Fartøy:

Tidsrom:

Område:

Formål:

G.M. Dannevig 19.- 20. juli 1999 Skagerrak

Hydrografisk snitt

Intern toktrapport

Personell: Terje Jåvold og Didrik S. Danielssen

Praktisk gjennomføring

Prøveinnsamlingen ble gjort på vei fra Arendal til Hirtshals 19. juli 1999. På stasjonene ble saltholdighet og temperatur målt med CTD (Neil Brown) og fluorescensen med fluorometer (Sea Tech) fra overflaten til bunnen.

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyser av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50 m også prøver for analyse av klorofyll og phaeo-pigmenter. De siste type pigmenter er nedbrytningsprodukter av klorofyll og vil normalt forekomme i meget små mengder. Phaeo-pigmenter er særlig knyttet til zooplankton-ekskrementer, og dersom det måles mye av det, er det tegn på at det foregår en stor beiting i vannmassene. For algetelling ble tatt en blandeprøve, like deler vann fra O, 5, l O, 20 og 30m dyp (Tabell l). På stasjonene 2, 6 og 11 ble det også samlet alger i overflaten med håv, som hadde en maskevidde på 35 Jlm.

Stasjonsnettet er vist i Fig. l, og Tabell l viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Foreløpige resultater

Det var lett til frisk sydøstlig bris under toktet, og siktdypet lå på 7-11 m (Tabell l). Isop leter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen er vist i Fig. 2.

Temperaturen var 17-l8°C i overflaten langs hele snittet, bortsett fra innerst ved norskekysten hvor den var noe lavere p.g.a. upwelling. Norske kyststrømvannmasser med saltholdighet under 29 i overflaten hadde spredt seg helt over til danskekysten. Midt ute i Skagerrak var det en kraftig termo- og haloklin i ca 10m dyp. Atlantiske vannmaser (;;:::35) lå mellom 100 og 150 m dyp fra midt i Skagerrak og inn mot norskekysten, dypest nærmest kysten. I likhet med i juni hevet de seg til40-50 m på st. 8. Saltere vann (>35,1) lå nå oppe i 75 m dyp på både st. 8 og st. 9 i motsetning til i juni hvor de lå under 175 m dyp på disse stasjonene. Oksygenfor- holdene var gode på hele snittet, over 120% metning i 10m på st. 8 og 12. I dypet på st.

Ærøydypet var det en nedgang siden juni (140m, 6.13 ml·

r

1) til5.61 ml·

r

1 i samme dyp.

(2)

Isopletene for næringssaltene fosfat, nitrat og silikat er vist i Fig. 3. Det var ikke noe nærings- salter igjen i overflatelaget i hele området, bortsett fra helt inne ved norskekysten hvor det p.g.a.- upwelling var noe nitrat og silikat tilstede.

Det var betydelige mengder med klorofyll (Fig. 4) i l 0-20 m dyp inne ved danskekysten (l 0-11 1-1g ·

r

1), og noe også inne ved norskekysten. I begge områder dominerte Leptocylindrus

danicus, på st. 12 på dansk side med hele 1800.000 c·

r

1. Det var lite alger ute i Skagerrak, og det var ingen sikre funn av Gyrodinium aureolum.

18/9-99

D.S. Danielssen

(3)

TORUNGa!:H

I••

2 •

8 • 4 •

5 • 6

go

Skagerrak

7 .

a• s•

10.

I l •

l - - - HIRTSHAlS

10°

Fig. l. Stasjonsnettet på snittet Torungen-Hirtshals 19 juli 1999

Tabell1

Stasjonsnettet og prøveprogrammet på snittet Torungen-Hirtshals 19. juli 1999.

St. St. navn Posisjon Ekko- Obs.- Temp Salt Oks. N.salt Klf.

nr. dyp dyp

(m) (m)

277 Ær ø dyp 58°24'N 150 140 + + + + +

08°46'N

278 2.1 nm 58°23'N 105 75 + + + + +

08°50'E

279 3. 5nm 58°20'N 260 225 + + + + +

08°53'E

280 4.10nm 58°16'N 400 390 + + + + +

08°59'E

281 5. 15 nm 58°12'N 415 400 + + + + +

09°05'N

282 6. 20nm 58°08'N 647 630 + + ~ t- + +

09°11'E

283 7. 30nm 58°00'N 425 400 + + + + +

09°21'E

284 8. 35 nm 57°56'N 175 165 + + + + +

09°27'E

285 9. 41 nm 57°51 'N 72 65 + + + + +

09°34'E

286 10. 47nm 57°48'N 33 30 + + + + +

09°40'E

287 11. 52 nm 57°42'N 64 60 + + + + +

09°47'E

288 12.57 nm 57°38'N 27 25 + + + + +

09°52'E

Fytopl. Sikt- dyp (m)

+ 7

+ 8

+ 7

+ 9

+ 8

+ 9

+ 9

+ 10

+ 11

+ 11

+ 10

+ 10

(4)

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS 12 11 10 9

SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: T•C

7

1: 58'24' 8'46' 2: 58'23' a•5o' 3: 58'20' 8'53.

4: 58'16' 8'59' 5: 58'12' 9'05' 6: 58•oa· 9·11·

HIRTSHALS 11 10 9

l l l

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: OI

7

l

1: 58'24' 8'46' 2: 58'23' 8'50' 3: 58'20' 8'53'

4: 58'16' 8'59' 5: 58'12' 9'05' 6: 5a•oa· 9'11'

l

TOR UNGEN 6 5 4 3 2 1

7: 58•oo· 9'21' 8: 57' 56. 9'27' 9: 57'51' 9'34'

7: 5a•oo· 9'21' 8: 57' 56. 9•27' 9: 57'51' 9'34'

10: 57'48' 9'40' 11: 57'42' 9'47' 12: 57'38' 9'52'

TORUNGEN

10: 57'48' 9'40' 11: 57'42' 9'47' 12: 57'38' 9'52'

o

10 20 30

50

75

100

150 200

250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100

150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: S psu

1: 58'24' a•46' 2: 58'23' a·5o·

3: 58'20' 8•53'

HIRTSHALS

4: 58'16' 8'59' 5: 58'12' 9'05' 6: 58•oa· 9·11·

12 11 10 9 7

1: 58'24' 8'46' 2: 58'23 • a•50' 3: 58'20' 8'53'

4: 58'16' a•59' 5: 58'12' 9'05' 6: 58•oa· 9'11'

----34,8,\, / ,-, \

',,,:= \,_

7: 5a·oo· 9'21' 8: 57'56. 9'27' 9: 57•51' 9'34.

10: 57'48' 9'40' 11: 57•42' 9'47' 12: 57'38' 9'52'

TORUNGEN

6 5 4 3 2

7: 5a•oo· 9'21' 8: 57'56. 9'27' 9: 57'51 • 9'34.

10: 57•48' 9'40' 11: 57'42' 9•47' 12: 57'3 9'52'

Fig. 2. Isopleter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på snittet Torungen-Hirtshals 19. juli 1999.

(5)

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS 12 11 10 9

SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: 02% Sat.

7

1: 58•24' 8•46' 2: 58•23' 9•5o·

J: 59•2o· a•53·

4: 58•16' 8•59' 5: 59•12· 9•o5·

6: 58•08' 9•11·

HIRTSHALS 12 11 10 9

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: NO~ !J.ffiol • 1'1

7

1: 58•24' 8•46' 2: 58•23' 9•5o·

3: 58"20' 8•53'

4: 58•16' a•59' 5: 59•12· 9•o5·

6: 5a•oa· 9•11·

7: 58•oo· 9•21·

8: 57•56. 9•27' 9: 57•51' 9•34'

6

7: 5B•oo· 9"21' 8: 57•56. 9°27' 9: 57•51' 9•34'

TOR UNGEN 4 3 2

10: 57•48' 9•40' 11: 57•42' 9•47' 12: 57•38' 9•52'

TORUNGEN 4 3 2 1

10: 57•48' 9•40' 11: 57•42' 9•47' 12: 57•38' 9•52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

lO 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS TOR UNGEN

12 11 10 9 7 6 4 3 2 1

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: PO~·IJ.mol· 1'1

1: 58•24' 8•46' 4: 58•16' 8•59' 7: 58·oo· 9•21· 10: 57•48' 9'40' 2: 59•23· 8•5o· 5: 59•12· 9•o5· 8: 57•56. 9•27' 11: 57•42' 9'47' 3: S8·2o· 8•53' 6: 58•08' 9•11· 9: 57•5 1 . 9•34' 12: 57•38' 9'52'

HIRTSHALS TOR UNGEN

12 11 10 9 7 6 4 3 2 l

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999 PARAMETER: Sio:·IJ.mol ·1'1

1: 58•24' 8•46' 4: 58•16' 8•59' 7: 58•oo· 9•21· 10: 57•48' 9•40' 2: 58•23' 8•5o· 5: 58•12' 9'05' 8: 57•56' 9•27' 11: 57•42' 9°47' 3: 58•20' 8•53' 6: 58•08' 9•11· 9: 57•51' 9•34' 12: 57•38' 9•52'

Fig. 3. Isopleter for oksygenmetning, nitrat, fosfat og silikat på snittet Torungen-Hirtshals 19. juli 1999.

(6)

o

10 20 30

50

HIRTSHALS 12 11 10 9

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 19 JUL 1999

PARAMETER: Chlorophyll"119 ·1·1

TOR UNGEN

7 6 5 4 3 2 1

Fig. 4. Isopleter for klorofyll på snittet Torungen-Hirtshals 19. juli 1999.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

TRE PRESTAR: Aage Mjeldheim, som får ansvaret for Bruvik, Gjerstad og Haus sokn, er glad for støtta han har fått i kyrkja og frå biskop Halvor Nordhaug, som sa at han skulle

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

gjorde, at jeg i sin tid mente, at der kunde være føie til at vedta det første tilbud fra Amerika; at vi for vor egen skyld ikke skal utføre ammunitionsstof til Tyskland, som

Jeg er enig med utenriksministeren i, at det under slike forhold som dem vi har, vil være naturlig at i første rekke Utenriksdepartementet får et eksemplar, men jeg vil også

Selv statistikere kan lære noe av boka, særlig hvordan dyktig formidling kan gjøre statistikk le å forstå.. Alle vinner når vi blir bedre til å utføre, kommunisere og

Det som så skjedde sier mye om hvordan medisinskfaglige begrep kan oppstå i skjæ- ringspunktet mellom det vitenskapelige og det mellommenneskelige: Det uttrykket Whitehouse

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Alle fosterforeldrene opplevde at informasjon var viktig for matchingprosessen, samtidig som de i varierende grad følte denne informasjonen hadde vært god nok..