• No results found

trapp_1999_16.8-17.8.pdf (720.9Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1999_16.8-17.8.pdf (720.9Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Fartøy:

Tidsrom:

Område:

Formål:

G.M. Dannevig 16.-17. august 1999 Skagerrak

Hydrografisk snitt

Intern toktrapport

Personell: Tetje Jåvold og DidrikS. Danielssen

Praktisk gjennomføring

Prøveinnsamlingen ble gjort på vei fra Arendal til Hirtshals 16. august 1999. På stasjonene ble saltholdighet og temperatur målt med CTD (Neil Brown) og fluorescensen med

fluorometer (Sea Tech) fra overflaten til bunnen.

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyser av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50 m også prøver for analyse av klorofyll og phaeo-pigmenter. De siste type pigmenter er nedbrytningsprodukter av klorofyll og vil normalt forekomme i meget små mengder. Phaeo-pigmenter er særlig knyttet til zooplankton-ekskrementer, og dersom det måles mye av det, er det tegn på at det foregår en stor beiting i vannmassene. For algetelling ble tatt en blandeprøve, like deler vann fra O, 5, l O, 20 og 30m dyp (Tabell l). På stasjonene 2, 6 og 11 ble det også samlet alger i overflaten med håv, som hadde en maskevidde på 35 J.Lm.

Stasjonsnettet er vist i Fig. l, og Tabell l viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjon ene på snittet.

Foreløpige resultater

Det var lett til frisk øst til sydøstlig bris under toktet, og siktdypet lå på 5-11 m (Tabell l).

Isop leter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen er vist i Fig. 2.

Temperaturen ioverflatelaget lå mellom 16 og l8°C i hele området. Det var i likhet med i juli en kraftig termoklin i l 0-15 m dyp midt i Skagerrak. Inne ved norskekysten var vannmassene i overflaten nå mye ferskere i den norske kyststrømmen enn i juli, mens det nå var betydelig saltere vannmasser(> 32) over mot danskekysten. De atlantiske vannmassene (:2:35) lå nå oppe i 70-90 m dyp inn mot norskekysten, mens de på danskesiden lå i 50-60 m dyp. Her ble det på st. 8 registrert vannmasser med saltholdighet på >35.2 mellom 80 og 100m dyp. Oksygen- forholdene var gode i hele området med over 120% metning i l O m dyp på st. 6. I den dypeste delen av Skagerrak (630 m) ble det registrert en nedgang fra 6.19 ml· t1ti16.08 ml·

r

1Og i

Ærøydypetvar konsentrasjonen i 140m dyp redusert fra 5.61 ml·

r

1 til5.01 ml·

r

1.

(2)

Isopletene for næringssaltene fosfat, nitrat og silikat er vist i Fig. 3. Det var ubetydelig fosfat og nitrat igjen i overflatelaget, mens det var noe silikat innerst ved danskekysten og også i de ferskere overflatevannmassene inne ved norskekysten. På grunn av stagnasjonen i dypvann- massene i Ærøydypet var det der en økende næringssaltkonsentrasjon siden juli.

Det var noe klorofyll tilstede inne ved både danske- og norskekysten, 2-3 ml·

r

1 (Fig. 4).

Kiselalgene dominerte på norskekysten, hovedsakelig Chaetoceros spp., mens ulike dino- flagellater og ubestemte nakne flagellater dominerte på danskesiden. Gyrodinium aureolum ble ikke registrert.

18/9-99

D.S. Danielssen

(3)

TORUNGEN I•e 2 •

8 • 4 •

5 •

6 Skagerrak

go 7.

, s•

s• Io•

I l • 12._. ____

HIRTSHAlS

10°

Fig. l. Stasjonsnettet på snittet Torungen-Hirtshals 16. august 1999

Tabell1

Stasjonsnettet og prøveprogrammet på snittet Torungen-Hirtshals 16. august 1999

St. St.navn Posisjon Ekko- Obs.- Temp Salt Oks. N.salt Klf.

nr. dyp dyp

(m) (m)

296 Ærødyp 58°24'N 150 140 + + + + +

08°46'N

297 2.1 nm 58°23'N 105 75 + + + + +

08°50'E

298 3.5nm 58°20'N 260 225 + + + + +

08°53'E

299 4. 10nm 58°16'N 400 390 + + + + +

08°59'E

300 5. 15 nm 58°12'N 415 400 + + + + +

09°05'N

301 6. 20 nm 58°08'N 647 630 + + - ::f- + +

09°1l'E t

302 7. 30 nm 58°00'N 425 400 + + + + +

09°21'E

303 8. 35 nm 57°56'N 175 165 + + + + +

09°27'E

304 9. 41 nm 57°51 'N 72 65 + + + + +

09°34'E

305 10. 47nm 57°48'N 33 30 + + + + +

09°40'E

306 11. 52 nm 57°42'N 64 60 + + + + +

09°47'E

307 12. 57 nm 57°38'N 27 25 + + + + +

09°52'E

Fytopl. Sikt- dyp

(m)

+ 5

+ 6

+ 5

+ 7

+ 10

+ 10

+ 9

+ 9

+ 11

+ 10

+ 9

+ 6

(4)

o

10 20 30

50

75

100 150 200

250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRT-5HALS 12 11 10 9

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999 PARAMETER: T•C

7

1: 58•24. 8"46.

2: 58"23. 8•5o·

3: 58"2o· 8"53.

4: 58"16. 9•59·

5: 59•12· 9·o5·

6: 58•o8· 9•11·

HIRTSHALS 12 11 10 9

l l l l

SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999 PARAMETER: 0'1

1: 58"24' 8"46.

2: 58"23' 8•5o·

3: 59•2o· 9•53·

4: 58"16' 8"59.

5: 58"12' 9•o5·

6: 58"08' 9"11'

6 5

7: 58·oo· 9·21·

8: 57•56. 9"27.

9: 57•51. 9•34.

7: 58·oo· 9"21' 8: 57"56. 9"27' 9: 57"51. 9"34'

4

TORUNGEN 3 2

10: 57"48. 9•4o·

11: 57•42. 9"47' 12: 57•39· 9•52·

10: 57•48. 9•4o·

11: 57"42. 9"47' 12: 57"38. 9"52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200

250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100

150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS TORUNGEN

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

: : ~ ~ ~ ~9 2d 26 da 123 l

--~---/\·,:~,'-~

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 16AUG 1999 PARAMETER: S psu

1: 58"24. 8°46.

2: 58"23. 8•5o·

3: 58"2o· 9•53·

HIRTSHALS

4: 58"16. 8"59.

s: 58"12. 9•o5·

6: 58•o8· 9•11·

12 11 10 9 7

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999 PARAMETER: 02 ml ·1"1

1: 58"24' 8"46' 2: 58"23. 8•5o·

3: 59•20· 8"53 •

4: 58"16. 9•59·

5: 58"12' 9•o5·

6: 58•08' 9•11·

7: 58·oo· 9"21.

8: 57•56. 9"27•

9: 57" 51 • 9"34.

'\

10: 57•49· 9•4o·

11: 57•42. 9"47' 12: 57•39· 9'52.

TORUNGEN

6 5 4 2

7: 58·oo· 9"21 • 8: 57"56' 9"27' 9: 57"51. 9"34'

10: 57•4a· 9•4o·

11: 57°42. 9"47' 12: 57•39· 9•52·

Fig. 2. Isopleter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på snittet Torungen-Hirtshals 16. august 1999.

(5)

o

lO 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

HIR-TSHALS

12 11 10 9 7

PARAMETER: 02% Sat.

1: 58>24' 8•46' 2: 58>23' 8•50' 3: 58•20' 8•53 •

4: 58'16' 8'59' 5: 58'12' 9'05' 6: 58'08' 9'11'

HIRTSHALS

12 11 10 9 7

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 16 AUG 1999

600 630

PARAMETER: NOj 1Lffiol·l·1

1: 58>24' 8'46' 2: 58>23' 8'50' 3: 58>20' 8•53'

4: 58'16' 8•59' 5: 58'12' 9•o5·

6: 58'08' 9'11'

6 5

7: 58·oo· 9>21' 8: 57•56. 9'27' 9: 57'51' 9°34'

4

6 5 4

7: 58·oo· 9"2 1·

8: 57'56. 9•27' 9: 57•51' 9°34.

TOR UNGEN 3 2 1

10: 57'48' 9•40' 11: 57•42' 9•47' 12: 57'38' 9'52'

TORUNGEN

10: 57'48' 9•40' 11: 57'42' 9•47' 12: 57'38' 9'52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS 12 11 10 9

l l l

~l

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999

8 l

PARAMETER: P0~-1Lmol·l'1 7 l

1: 58'24' 8'46' 2: 58'23. 8'50' 3: 58'20' 8'53'

4: 58•16' 8'59' 5: 58•12' 9'05' 6: 58'08' 9'11'

HIRTSHALS 12 11 10 9

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999 PARAMETER: Sio:·ILmol·l"1

7

1: 58'24. 8'46.

2: 58"23' 8•5o' 3: 58"20' 8'53'

4: 58'16' 8'59' 5: 58'12' 9'05' 6: 58'08' 9'11'

6 l

7: 58•oo· 9>21' 8: 57•56' 9'27' 9: 57•51' 9'34'

6

7: 58•oo· 9'21' 8: 57'56' 9>27' 9: 57'51' '9'34'

TOR UNGEN 4 , , , ol_ 3 2 l

10: 57•48' 9'40' 11: 57'42' 9'47' 12: 57•38' 9'52'

TOR UNGEN 4 3 2 1

10: 57'48' 9'40' 11: 57'42' 9•47' 12: 57'38' 9•52'

Fig. 3. Isopleter for oksygenmetning, nitrat, fosfat og silikat på snittet Torungen-Hirtshals 16. august 1999.

(6)

o

10 20 30

50

HIRTSHALS TOR UNGEN

12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

-!11:~: ·2v

9:~~

: . :)

·~

~2-:: ...

. . · · 6 .

-y:?

~0,5 • • 1\.

SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 16 AUG 1999 PARAMETER: Chlorophyll R ll9 ·1·1

Fig. 4. Isopleter for klorofyll på snittet Torungen-Hirtshals 16 august 1999.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selv statistikere kan lære noe av boka, særlig hvordan dyktig formidling kan gjøre statistikk le å forstå.. Alle vinner når vi blir bedre til å utføre, kommunisere og

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Det hadde funnet sted et forbruk av fosfat nær overflaten i hele snittet, mens dette ikke var tilfelle når det gjaldt nitrat og silikat (Fig.. mindre salte vannmassene

kystvannmasser. Disse nitratrike vannmasser ble også registrert lenger nord på Vaderøsnittet i 20-30 m dyp. Det var her lite fosfat og silikat igjen i overflatelaget, og

Alle fosterforeldrene opplevde at informasjon var viktig for matchingprosessen, samtidig som de i varierende grad følte denne informasjonen hadde vært god nok..

Jones, 2020; Federici & Vika, 2020; S. Allerede begynner et bilde å danne seg rundt både det rent praktiske av gjennomføringen, men også hvilken betydning

I arbeidet med å utforme forskningsoppgaven oppgav hele 86 % av kandidatene at de mente at veileder har spilt en viktig (38 %) eller svært viktig (48 %) rol- le.. Interessen

TRE PRESTAR: Aage Mjeldheim, som får ansvaret for Bruvik, Gjerstad og Haus sokn, er glad for støtta han har fått i kyrkja og frå biskop Halvor Nordhaug, som sa at han skulle