Det var noe forskjelligartete vaerforhold i de en- kelte distrikter

U t g i f t a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis. er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 21. november 1946. Nr 45

A b o n n e m e n t kr. 1 0 00 pr. år tegnes ved alle postanstalfer og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang' s telefoner 1 6 932, 14 050.

Postqiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Uken som endte 16. november.

Nye sildeinnsig i Troms og

noen mussafangster i Skjel fjord og Osterfjord.

R) kende pigg håfangster.

Det var noe forskjelligartete vaerforhold i de en- kelte distrikter

-

stort sett var det bra fiskeforhold på kysten, mindre bra til havs i uken til 16. novein- ber. Der er en bedring i sildefisket i Nord-Norge, hvor der blant annet e r kommet et nytt innsig i Tronis hvor det foreløpig fiskes best i S a l a n g a En nevnzr også at det har vært tatt enkelte inussafangster, så- ledes i Skjellfjord på Xeigeland crg

i

Osterfjorden i FIordaland. Brislingfisket i Sogn og Hardanger fort- satte, men der er intet nytt om skarpsildfangster fra Skagerak. Der foregår bankfiske ira enkelte vnr i Østfinnmarli, men for Troms og kysten sørover er dette fiske lite vesentlig giunnet meget ustabile vær- forhold. Det kan dog bemerkes, at pigghåen n å syncs

å

sige opp i større anengder. Kystfiskeriene for øvrig hadde så noeillstiide sitt vanlige forløp.

Nye innsig har inntruffet i T o m s i forløptie

uke

og ytterligere meldes der om sildesyner utior Hani- meriect og Vesterålen.

Det beste fiske i Troms har folegått i Salangen, hvor ukefangsten er på 8000 bl, alt snurpesild av størrelse 20-34 stk. pr. kg. En god del av silderi er levert til frysing for elisport. Også for Kallfjord i Troins har en inerliet nye forekomster. Der er i løpet av itlien stengt med landnot 1100 hl, men av størrelse 40-50 stk. pr. kg, og dermed råstoff for

sildoljeindusirien. I Sifjord og Selfjord i Senja har det også foregatt litt fiske, inen brukene har nå gåti til andre distrikter. Ukefangsten var 600 hl

-

frysieri- vare. Et ubetydelig aettegarnfiske har vaert drevet i

Ersfjord og Falisfjord i Troms. Silden er pen, 9-10 stk. pr. lig. For Helgeland har det også foregått en del fiske i Forskjellige distrikter, derav ikke så lite med landnot. Uliefangsten for Sandnessjøen og om- egn oppgis til 6000 hl, vesentlig anvendt til frysing for eksport. Denne sild var av størrelse 20-34 stk.

pr. kg

-

i enkelte steng med fetsildinnblanding på opp til 25-28 prosent. Fra Brønnøysund på Helge- land meldes der dessuten om fangst på Skjellfjord av 1100 kasser mussa, som er solgt til hermetilik, og 600 hl sild, størrelse 26 pr. kg, solgt til frysing.

I Sør-Trøndelag ble det i uken opptatt 5660 hl sild, hvorav 5270 hl smiisild, resten fetsild. Det meste ble anvendt til frysing for clisporf. Det foregilili blaiit anneti slutten av uken ei gailske godt fiske ved Stjør- dalsleiret, for øvrig en del fiske ved Levanger, i Åsenfjord, Stjørna osv.

På Møre har det ikke foregått noe fiske av betyd- ning, men der skal vzre påvist betydelige sildefore- konaster i Romsdalsfjorden, fortrinsvis i Langfjorderi med ekkolodd. Silden stod dypt.

I Hordaland foregikli det i forløpne uke en del mussa-

fiske i Osterfjorden, hvor ukefangsten kan dreie seg om

ca. 2000 slij. Denne ble opptatt av hermetikkindustrien.

1 det store hel synes det nå å se noe lysere ut med fisket, især i Nord-Norge. Bet ser ut til a.t vinterværet har be- fordret innsigene.

Brislingfisket.

Uketangsten i Sogn og Hardanger anslås til 3000 skjcp- per noenilinae likt fordelt pa begge ijorder. I Sogn foregiklt frisket hovedsakelig ved Ardalstangen, i Hardanger ved Kingøy. b r a iClsiotjorden meldes om enkelte smsrangster ved vallø i nærheten av Tønsberg.

-4v brisling og blaiiding av prima kvalitet er der pr. 9.

november tilrørt hermetikltindustrien 631 748 skjepper, og a v Y-vare 16 234 skjepper, tilsammen 617 982 skjepper mot Sam- tidig i tjor 355 758 skjepper.

Bankfisket.

Det meldes om fangster på 14-16000 k g fra banken til

&ktsrjord og Vardø. Uet cr mest torslt og hyse som fas, og Iisket beskrives som godt.

Uer er ikke meldt om norske skreifangster på bankene ennå, men det ryktes at trålerne skal ha vært borti skreien.

P r a Iromsø meldes de: om ubetydelig fiske grunnet små forekomster og rusltevær. En regner heller ikke med noe oppsving før skreien kommer. Byens tilførsler i siste uke var pa vel 26 tonn, hvorav 22,5 tonn sei.

l-ra Alesuild meldes det om smått fiske gjennom siste uke. Der var ruskevær o g det var fartøyer som forsøkte seg utpå 3 ganger i løpet av uken uten d f å mer enil noeti få driftstimer av gangen. Først mandag deri 18. november ble det tilført større fiskemengder, idet der da kom inn en Uel båter f r a Botiiatle med gode fangster p å opp til 400G kg rundfisk, dertil 6000 kg pigghå samt litt skate og kveite.

I inneværende uke er mange båter på fellene og en venter bra tilførsler. Fisketilførslene for Møre i forløpne uke var på ca. 48 tonn, hvorav 29 tonn sei, 18 tonn brosme. Fra Måløy meldes det om bra fiske enkelte dager i uken. Ca.

15-20 båter deltar nå i fisket etter hå o g rundfisl<, som foregår 30-40 kvartmil vest av Vågsøy. De beste håfangster i uken var på 6000 kg, hvortil kommer en del rundfisk. Det er tydelig at det nå e r mer hå på feltet, men den stod Ioreløpig ujevnt fcrdelt. Ukefangsten for Måløy var p i 97 tonn fisk, hvorav 2 tonn torslt, 6 tonn sei, 11,2 tonn lange, 7,6 tonn brosme, 69 tonn pigghå.

Hkbrandfisket.

I Eorløpne ulte var 10 fartøyer ute etter habrand. De fleste drev fisket under norslteltysten fra Oygaren sørover mot Lindesnes. Det ble heller smått med fangstene, som f o r samtlige båter Itoni opp i 25 000 kg.

Det drives nå en del garnkveitefiske nordpå. Det meldes s&ledes om gode fangster for Øksfjord i Finnmark, men svært smått for Malaligen i Troms. Kveiten sis å være småfallen. Seifisllef nordpå e r omtrent stoppet opp. Det er mulig der ennå er foreltomster, men frostvzret gjør at nøterie fryser, så det ikke lykkes å få deni på sjøen. Garnseifisket i Vesterålen er så smått begynt, men har etter de rapporter som foreligger her, foreløl~ig ikke gitt større utbytte. På N o r d m ⁰ r e og til dels ⁱ andre Møredistrikter foregir det småseifiske med snurpenot. Ukefangsten oppgis til 29

tonn. Seien er av størrelsen 2-3 stk. pr. kg. Kystfisket p å Sørlandet oppgis å vrere mindre siste uke grunnet rusltc- vær. Kristiallsand S ble tilført 15 000 k g lyr.

Rusefisket.

I siste uke ble det ført 15 000 kg levendefisk til Mo- sjøen, 40000 k g til Trondheim, $10 000 kg til Andalsnes og ca. 30 000 kg til Bergen.

Hummerfisket.

Det er ikke noe spesielt nytt. Der er nå tilbakegang i tilførslene over alt. Prisen ligger mellom kr. 5 o g 6 pr. kg.

Reke fisket.

F r a Sørlandet meldes om delvis bra rekefangst i siste uke. Fiskerne oppnår nå den meget gode pris kr. 3,75 pr. kg.

I(rabbefisket.

Det g å r tilbak med dette fiske.

S o m m e r - o g h ø s t f i s k e t i F i n n m a r k . Fisk landbrakt i Finnmark fylke i tiden 23. juni-9. nov. 1946.

I 1 Anvendelse ^{~ -}

Fangst-- ^P-

Fiskesort

I

mengde

I

Saltet Hengt I s e t

^{I 1 1}

Filet

. . .

Torslr

...

Hyse

Sei

...

Brosme

. . .

Kveite

. . .

blyndre

. . .

Steinbit.

. . .

I a l t

Obs. ! I forbinnelse med fisketallene oppgis i samlet lever, mengde 6547 hl. Ennvidere oppgis 1291 h l d a m p t r a n og 59 h l lever til annen tran.

Ilandbralit fisk til T r o m s ø i tiden 1. januar til 9. no- vember 1946.

Fiskesort Mengde

Anvendelse I s e t

1

^Saltet

I

^Filet

Torslr

...

2 253 714 1%

Sei..

...

1269 387 Lange..

...

8 362 Brosme

. . .

208 790 Hyse

. . .

125490 Kveite

...

453 035 Gullflyndre, rødsp. 66 566

...

Smørflyndre 1325

. . .

Uer (rødfisk) 6 345 S t e i n b i t . .

...

118 720

Makrellstørje

. . . I

1889

l

1889

1

^-

Det har i den senere tid vært eksperimentert med frysing

L i t f

a v agnskjell, og vi henvender oss til disponent Johan Hage- r u p i Fiskernes Agnforsyning for å høre n a r m e r e om dette

a v h ^{v e} r f .

o g om utsiktene for agnforsyningen til årets lofotfiske.

Straks laget fikk eneretten til agnskjellomsetnin~en tok

»E t u a v v i s e l i g k r a va. Lnder denne tittel skriver en innsender i »Norges Handels- og Sjøfartstidende. 17.

august 1445 følgende:

Hele Norges forretningsstand spør seg nå: skal vi la oss lede av en del offentlige tjenestemenn som tilfeldigvis er kommet inn i sine stillinger, takket være en liten eksamen i ditt eller datt, eller skal våre spe;ialsludier og lang pralc- tisk erfaring i handelen, med den diplomatiske kløkt den krever vis k vis det store utland, snart igjen komme til sin rett, for folkets og landets berikelse. Eller skal vi fortsatt stå rolig og se på at alt skakk-kjøres på livets korte vei?

N e i og attev nei.

Vi krever vår rett til b oppfylle v å r plikt i et fritt land.

La de unge eller eldre, i alle tilfelle mindre erfarne, fortsette som folkefs tjencve i sine respektive departementer, eller la dem søke seg over i privat virksomhet og der få den lønn de måtte være verd.

Fweve ønsker vi under enhver omstendigiid ikke.

F r i konkurranse e r det folket venter og divekte krever.

Konkurranse betyr liv, byråkratisme stilleståen og død. Vi har nå hatt nok av det. O g det ville være en uhyrlighet å finne seg i fortsettelse i noen som helst form.

Vi skal ikke glemme at det store utland ser p å det som i d a g skjer i vårt land med den største skepsis. Det e r et uomtvistelig faktum, mange store ord til tross. Det som så mange befatter seg med i dag: kritikk, baksnakk

- --

ferier, er til en viss grad berettiget, men overdriv ikke ut i det latterlige. Er, hver må si til seg selv: »IZeep yoiir sense of proportion.. O g ikke mindre: »Keep your sense of humour«.

La oss ikke forfalle i det clye'nlilck vi har livets store sjanse til å skape en stor framtid for enhver innen våre grenser, og samtidig giøre skapende tjenester for andre i den verden vi lever i. Krigen er vunnet, vi plikter å vinne freden

-

og det straks.

S t o r d a n s k f e r s k f i s k l a s t t i l G r i m s b y . Mandag: den 4. november losset DIS »Thyraa den stmrste ferskfisklast som Grimsby noensinne har fatt på en leiøl f r a Danmark. Lasten bestod av 6513 kasser ferslcfislc, som for det meste var adressert direkte til forskjellige innenlandslce mottakere.

Hvis der blir noen klager, skriver »Fish Trades G a n t t e « over at noen av partiene ikke når sine rette mottaltere, så r r det uteliikkende dailkenes skyld. I enkelte tilf~lle var der adrecsert Sisatekasser til et kient Bisminuhamfirma. men soin i~oqtsterl var der oppgitt Menche-ter. I andre tilfelle var der adressert kasser bare li1 »Rirminghain. uten firmanavn.

N y m e t o d e i o l ~ p b e v a r i n p e n a v a p n s l c j e l l . F r a gammelt av har all agnskjell vært omsatt saltet i dun- ker. o p skiellene som har v ~ r t pravet tidlig på høsten måtte en nødvendiqvis skarpsalte ior at de sleulle kunne bevares til lofotfisket. Derine skarpsaltingen har fiskerne ment reduserte apnets fiskeliphet, samtidig som salting e i en lite egnet oppbevarin~smetode for de partier som måtte bli liggende fra ett

år

til annet.

- En opp spørsmålet om nye oppbevaringsnietoder o g under- søkelse av nye skjellfelter. I samarbeid med Fislceriforseks- stasjonen ble det foretatt frysing av agnskjell, og disse ga lovende resultater, svarer herr Hagerup.

- E r den frosne skjellen blitt prøvet under fiske?

Under sesongen 1945 fikk en opp agnskjell som hadde vært frosset og lettsaltet i 3 måneder. Skjeilene Ble delt ut til flere fiskere. Alle var samstemmig om at deil frosne skjellen stod fullt p å høyde med den vanlige. En fikk videre i Januar 1945 frosset ca. 500 liter skjell. Den ble oppbevart på kjølelager i en temperatur av minus 15 grader C fra januar 1945 til mars 1946. Denne frosne skjellen ble fordelt på 18 båter, o g en h a r fått skriftlig rapport f r a 17 av dem. Av samtlige rapporter, unntatt en, framgår det at den frosne vare er like så bra som fersk nygravet skjell.

-

Kan det skaffes nok frossen agn i å r ?

På grunnlag a v de erfaringer vi har høstet, og for å holde skjellonisetningen på et sunt spor var det en forutset- ning at lag-et skulle sette i gang- graving s z r l i g tidlig i år, og den tidlig gravne vare sI<ulle fryses. Men dessverre strandet det på emballasjespørsmålet.

-

Vil det si det samme som at gravniilgen ikke kommer i gang?

Nei, laget er fullt klar over betydningen av noli agnskiell under lofotfisket. Da laget overtok eneomsettiingen i 19.1.- var agnomsetningen nede i 2500 dunker, mens den i sisie sesong. var steget til 1 4 500 dunker, a p vi vil i å r giøre alt for å øke kvantumet ytterlirrere. Lapet har i år rusfet ilt 2 forsøksekspedisioner for tindersøleelce av slcieIlfelter i Ryfylke, Hardangerfjorden og. Sopnefiorden. Dette har en piort for at en på et s å tidliq tidspunkt som muliq skulle få kartlaqt feltene o p kvaliteten slik at graverne kunne he- pvnne tidlip, s a m t i d i ~ som en fikk oversikt over feltene.

Disse undersøkelser har vært drevet av lagets skiellkontrollør.

I en saintale ieg liaddz med ham fra Bergen nvlig, fort- setter Haverup, forteller hati at de e r ferdir med forsøkene, og har konstatert at i indre del av I-Iardariver er det et rikt felt. Kvaliteten var ikke s å bra som ønskelio. men en tror at den vil bedre seg utover vinteren. I Rvfvlke ble det oqså funnet et meget podt f ~ l t , men kvaliteten var dårlig. 1 Sopn var det flere felter ined ganske god bestand.

(»Nordlysc 5. noveinber 1946).

D e t a r b e i d e s i n e d p l a n e r o m f a s t e f i s k e - E l ^y r u t e r. »Lofotposten« brinver i rrfsrinv at Lnfottilvirker- nes ~ n l i r s l a v iuien har tatt nnn arbeidet for fisketrai~sport med flv både til Oslo o p kontinentet.

Etter hva formannen i s a l u s l a ~ e t . herr Tdar C. Pederqen.

opnlvser p4 bladets henvendelse. var de e r f ~ r i n ~ e r man hpistet under forricre Lofotsesono: ved flvtrails~rirfeti av skrei til Oslo merret pode, o r selv om det er vanskelirr å dra direkte paralleller fr? den crancr og: nå. blant annet fordi man den panv fikk stillet militærfl~r til rådiuhet. fikk man bevis For effektiviteten av flvet som tranv~ortmiddel. Siden den PanT har flvtraiisporten tatt nve veldige opnsvinv o r Nnrae h m tatt flvet i sin tieneste for varetransport til praktisk talt de fleste av Europas stater,

- - -

-

- ^p

-

Dessverre er man i Nord-Norg- handikappet i forholcl til det øvrige land på grunn av inangelen på flyplasser. Transporten med sjøfly er i hvert fall ennå ulønnsom og i trafiklieii på I<oiitinentet må det omlasting til enten i Trondheim eller Oslo. Flyplassen i Bodø sl<ulle egne seg ypperlig for formålet som her onitale.;, men etter hva det uttales på snlckyndig hold I Oslo, har både Samferdselsdepartementet og de militære myndigheter nedlagt forbud mot benyttelsen av den til sivil f!ytrafilric, da plassen ikke holder de foresla-evne mål.

Finere fiskesorter til kontinentet og skrei til Oslo.

I Nord-Norge er det som nevnt Lofottilvirl<ernes Salgslag som står for arbeidet med å ta flyet i fisketransporteris tjeneste. - - - - -

-

- Andre landsdeler er I<ommet så langt at en kan si at i løpet a v kort tid vil fisketransporteri til England være et faktum.

Men vi skal v;ere tilfreds om vi Icommer i gang til Lofotsesongeils begynnelse, sier herr Pedersen, da vi ber Iiam om en uttalelse i sakens anledning. P å lengere sikt vil vi søke omsatt alle finere fiskesorter som laks, !<veite, flyndre, på dette vis på kontientet. Ellers arbeider salgslaget med å fortsette der man slapp i forrige sesong med forsyniiig av skrei til Oslo. Men direkte lønilsomt vil det ikke bli før man f å r fly som kan ta en last på minst 6-7 tonn.

-

-

- - - - -

-- Hvilke markeder kan det bli tale om å forsyne?

- Flyselskapene har jo ruter på en reltke av de stater hvor det sltulle være gode muligheter for å få innpass for de finere fislcesorter. -

-

- - - - - 'Tiltaket vil ha meget stor propagandamessig betydning og selv om det ikke blir så svært lønnsomt i første omgang, vil det være av den aller største betydning i arbeidet på lengere sikt. For det kan vel ikke være tvil om at flyet e r framtidens transport- middel når det gjelder fisketransporten.

------v-

- Kan det bli mulig å eksportere reker til kontinentet?

- Hittil har praktisk talt alt rekefisket gått til agn- forsyningen, men vi vet at det er stor ineresse for reker både i Sverige og på kontinentet, o g at dette kan bli en lønnsom forretning. - - - - -

-

-

Fred Olse~z og morefiskerne planlegger fast rute pr&

London.

»Lofotposten« har også vekslet noeil ord med kontorsjef Wulfsberg i det kjente skipsrederfirn~aet Fred Olsen, som i parentes bemerket, også driver omfattende flytransport til de fleste av Icontinentets land.

- Transportflyvilingeii har i deli seilere tid tatt et vold- somt oppsving, sier herr Wulfsberg, og de11 er stadig i ut- vikling. De tariffer som nå er gjeldende er 4 kroner pr.

kilometer for 2% tonns last. Selskapet har faste ruter på de vest-europeiske land, og av de øst-europeiske, til Tsjeltkd- slovakia, som Norge etter hvert har fått et stigende han- delssainkvern med.

O g nå planlegger selskapet et iainarbeid med Møre for fast fiskerute på London, sier herr Wiilfsberg videre. I den anledning foretar selskapet nå en inspeksjon til Aultra fly- plass på Nord-Møre for å iindersmlte forholdene her, soiil etter hva vi har erfart, antas å v a r e godt egnet som ut- gangspunkt for en slik rute. Denne plassen er tillatt benyttet som plass f o r siviltrafikk. En kan g å ut fra at Aultra og3å

blir utgangspunkt for omfattende transport av fisk til Oslo i vinter. - - - -

--

- -

- Mener Dk de: skulle v z r e grunnlag for et samarbeid med eksportørene i Lofoten?

- Vi er svært interessert i et slikt samarbeid i fall vi f å r henvendelse om det, men for Lofotens vedkommende stil- ler plass-spørsmålef seg son1 den største anstøtstein. - -

- Kunne det tenkes mulig å transportere fisken med sjøfly f. eks. til Trondheim og derfra videre med alminnelig transportfly til kontinentet?

- Ja, en slik løsning måtte Icunne la seg gjennomfure på en tilfredsstillende måte.

- - - - -

- Mener De det kan bli aktlielt med flytransport av reker til Sverige?

- Det er mulig, mei1 veien e r vel kort for en slik transport på det nåværende stadium.

Ogsd Det Norske Luftfnrtsselskup interessert i samarbeid.

»Lofotposten« benytter samtidig anledningen til en sam- tale med direktør Balchen i DlNL om hans mening om saken.

- Når det gjelder den innenlandske omsetning er vel kanskje avstandene for små på det nåværende tidspunkt for a t flytransport av fisk, s ~ r l i g da fra Nord-Norge, hvor man ikke har landflyplasser til rådighet, kan bli direkte lønnsom. Men derimot på det u!enlandske marked skulle alle muligheter være til steile for en lønnsom eksport av finere fiskesorter. Men også her måttet tiet en omlastning til fra sjøfly om driften skulle bli lønnsom.

Imidlertid forutsettes det iallfall returlast, men det skulle ikke være noen sak å få opparbeidet et inarlted i Nord-Norge av utenlandske behovsvarer. DNiL har da også en rekke kontaktpunkter o g forbindelser i de fleste av de europeiske land som Nederland, Belgia, Frankrike, Sveits og Tsjekko- vakia, og vårt nett utvides stadig. Det er rimelig a t vi også ville være behjelpelig med opparbeidelse av nye markeder for fisketransporten til kontinentet.

- - -- -

- - -

P r ø v e f i s k e i n y e f o r m e r . - Vi regner med ;it det også i å r blir vanlig leiting etter sild med forsøksdrivere under vintersildfisl<et, uttaler fiskeridirektør Brynjelsen på spørsmål fra »Fiskaren«. Deite forsøksfiskel er nå blitt litt av en tradisjon, idet man i samarbeid med Noregs Silde- calslag i flere & r har iverl<satt slikt foreøksfiske til hjelp for fiskerne til 5 påvise sildestiiner. Staten og sildelaget Eiilailsierer dette i iellesslrap, og det er også ellers et nøye sa~narbeicl mellom sildelaget og Fislteridirelttoratet ilår det gjelder planlegging og iverltsettelse av disse tiltak.

Med hensyil til asdic gjorde Fisl<ericlirel<toratetc hav- i'orsltingsavdeling soin lrjeilt en del forsøk i fjor både irnder viiitersildfislret og i Lofoten. Forsøkene v,ir av orienterende art, i første rekke for å skaffe rede på om dette apparatet Iran få praktisk nytte for fiskeriene.

Forsøkene skjedde i samarbeid med våre marinemyndig- beter, og det Itan sis at de var lovende uten at jeg for min del kan uttale noe oin i livilken grad asdic kail få pralrtisk iiytte fo'r fiskeriene o g hvordan det i tilfelle ska! g å s fram.

Spørsmålet er imidlertid av så stor interesse at Fiskeri- direktoratet har foreslått bevilgning til fortsatt forsøk, og det er meningen a t våre havforskere også kommende vintes-

sildesesong (og sannsynligvis også i Lofoten) vil få høve til å gjøre videre forsøk i samarbeid med marinen.

Likeledes gjør vi regning med å få midler til ordinære fislteforsøk også når det gjelder påvisning av storsildfore- I<omster p å Helgelandskysten og forekomster av fetsild.

F i s k e r i u t s e n d i n g N i l s J a n g a a r d . Til etter- retning meddeles a t fiskerikonsulent Nils Jangaard ved kgl.

resolusjon av 31. f. m. er beskikker som midlertidig fiskeri- ettache ved ambassaden i Washiiigton.

Beskikkelsen blir å rcgne f r a 1. juli d. å.

Fleetwood ordner seg nå med tilførsler av færøyisk trålfisk istedenfor islandsk.

Vi har tidligere meddelt a t de jslsndske trålere plutselig ble borte f r a Fleetwood; noe som bevirket at distriktet;

fiskeforsyning ble utilstrekkelig.

Etter hva vi nå erfarer har Fleetwood på ny fått dekning Ior sitt behov, idet der med Ministry of Foods samtykke er truffet en ordning, hvorved færøyiske trålere skal lande ytterligere 500 tonn ferskfisk i Fleetwood pr. ulte. Leveransen er allerede begynt, og Fleetwoodkjøpmenn uttaler sin store tilfredshet med kvaliteten av de fangster som hittil er blitt tilført a v færøyingene.

Bet. svenske sildefiske.

I uken som endte 9. november ble det av svenske fiske- fartøyer ilandbrakt 386 tonn sild, hovedsaltelig trålsild som var fisket nordvest av Skagen, på Halsebanlten, ved Haken og vest a v Hamneskjær. Prisene på trålsild i Gøteborgs fiske- havn var 39 til 80, gjeiinomsnittlig 60 øre pr. kg. Siden sesongens begynnelse 1. juli er der fisltet 483 tonn garnsild, 22 036 tonn trålsild, 46 tonn snurpenotsild, tilsammen 22 565 tonn mot i fjor på samme tid 11 401 tonn. Av årets fangst er der saltet 9890 tonn mot i fjor 5486 tonn.

Det hollandske sildefiske.

Fangstølringen i uken som endte 2. iiovember oppgis til 60679 fislrepaltltete tøiitier o g 1911 tonn fersltsild. Siden sesongens begynnelse er der ilandbrakt 1970Y8 tønner mat- jessild, 101 746 tønner fullsild, 347321 tønner steurharing og 7271 tønner ijleharing, tilsammen 564 036: tønner fiskepalrltete tønner, hvortil Itomnier 16 110 toiln sild ilandbrakt fersk.

Kollekfivt salg av svensk vintersild.

Foreningen Svenslt Andelsfisk, som eies av Vaatkust- fiskarnes Centralforbund og Kooperative FDrbundet, plan- legger bygningen av en del sildesalterier p i Bohuskysten, men når planene kan virkeliggjøres e r ennå ubestemt.

For tiden forliandles det om at Svensk Andelsfisk slfal overta ett av vestltystens største firmaer i salteribraiisjen, nemlig A/S Pontus Nilsson 8r Co., Gullholmen og Gravarrie samt en tønnefabrikk på Hovenaset, hvor det er meningen også å oppføre et kjølelager.

Styret i Vastkusttisltarries Centralforbtind har besluttet å innføre kollektivforhandling av den såkalte vintersild, i lik- het med den måte som allerede har vært praktisert med hensyn til Eladensilden. Fangstene skal kunne ilandbringes i Gøteborg, Lyselril, Smøgen, Gravarne og Strømstad, hvor de overlates til Svensk Andelsfisk, som auksjoiisfører partiene og senere fordeler salgsutbyttet på fiskerne. Hermed oppnhr inan en rettferdigere fordeling av inntektene.

Dette gjelder i første reltlte sorteringene Iste, 2rien og 3dje sort, for hvilke der er fastsatt priser på respektive svenske Irroner 18, 13,50 og 10 pr. kasse. Det er ytterligere besluttet at 4de sort ikke tillates solgt til lavere pris eiiii svenske Irroner 10 pr. kasse, men for denne blir der iltlte regnet noen prisutjevning.

Centralforbundet påpeker at, dersom elrsportrn~~lighetene skal kunne utnyttes, er det nødvendig at fiskerne d r a r 0111-

sorg for kun å ilandbringe s å førsteklasses vare som mulig.

Styret i forbundet har også besluttet å henvende seg til livsmedelskommissionen for å få eksportlisens for en del av den på lager liggende saltete Fladensild, som det er vanskelig å selge i S~verige, men som der nå er marked for ute. (»Stromstads Tidningx 7. november 1946).

Fortsatte britiske forsøk med fremstilling av olje av pilchards, men vanskelig å komme til enighet med fiskerne om råstoffprisen.

\li omtalte nylig i »Fiskets Gang. at den britiske re- gjering ville kjøpe overskuddspilchards »in bulk. av fiskerne i Cornwall. Regjeringen hadde allerede kjøpt enltelte mindre partier, som det ble drevet eksperimenter med, til en pris av 2 sh pr. stone. Nå urisket regjeringen ytterligere å kjøpe 16 tonn pilchards, men tilbydde bare 1 sh l d pr. stone.

Fiskerne farit prisen Iielt ulønnsom, o g fant ikke noen gruriri til å subsidiere regjeringens eksperimenter, hvorfor denne gilrlr i seg sejlv og kom tilbake med nytt tilbud på deri tidligere pris 2 sh, uten prejudikat med hensyn til fram- tidige leveranser til oljeframstilling.

Den omtalte pris 2 sh er den samme som betliles for pilchards til salting; etter norske forhold ville jo sliltepriseil 10s sildoljwåstoff være bra.

Storbritannia bevilger 5000 pund sterling til storstilte eksperimenter med sjøplanter.

I Inverness ble det nylig meddelt at der av offeiltlige midler er stillet til disposisjon 5000 pund sterling for et storstilet iorsølr med innsamling og tørking av tang. For- søket vil bli utført i Lochmaddy, Norlh Uist (Hebriderne), o g vil streltlre seg over 20 ulter.

Det er meningen at arbeidet skal ta til i mars måned;

fartøyer og annet utstyr er allerede sikret. Man har be- regnet a t der i Lochmaddy og Loch Eport forefinnes 60009 tonn tang som kan skjzres. Hvis forsultet blir vellykket forretningsmessig sett, vil det bli anbefalt å bygge en fabriltli i Lochmaddy.

I Irrigstiden ble det gjort utstrakt brult av tang-ekstrakter

av Scottish Seaveed Research Asssociation. Det e r Ccottish ^{I I}

Sildefisket fra East Anglia.

(

Skandinaviar s t s r s t e og mest moderne saltdepot

I

Provisional Seaweed Committee, som ble utpekt av Secratary of State for Scotland i desember 1945, som har anbefalt Lochmaddy som basis.

Etter at alle streiker har vaert bilagt en tid g å r det nå meget bra med sildefisket fra Lowestoft og Yarmouth. Der er drivere som har brakt inn rekordfangster på opp til 250 crans. På grunn av de store tilførsler ble utseilingen f r i Yarmouth stoppet fra torsdag til søndag i uken som endt?

9. riovember.

H 0 R _M A N G R A 1 N G E R

H A U G E S U N D - S V O L V Æ R

M A R I N E S A L T

Fiskerisalt og Fintsalt

Ideelt for: Fisk, makrell, sild, rogn, melke, hermetikk, kjatt elc. - Guano og industribruk.

Telegramadr: MAR I N ES ALT

1

1

Anlegget Haugesund

Sverige eksporterer saltet Fladensild til

USA. I

Det svenske firma I'ontus Nilsson &. Co. har solgt 10011 halvtønner Fladensild til U. S. A., som skal g å med »Drot- ningholm«. Men før man sendte den avsted ble der arrangert stort ståhei på kaien, hvor samilige Gøteborg sildegrossister samlet seg »en corps« for å prøvesmake silden. »Fryntlige Pontus Nilsson, som flådde og »skar for« med en virtuositet

H E R M A N N S R U H N

R y s e n s t o o n s g a d e 6 K J Ø B E N H A V N V

Kjøp og salg av

TorskeZevertran, Sildolje. fiskemel etc.

- -

-

det att sillen inte a r s å salt som den vanliga och at inte laken står up over sillarne. Den a r också inlagd s å dekora- tivt så det a r en froyd att se det«. (Utdrag av »Sillexa«

som v21 ar sillhandlarens egei«.

Saken er at denne silden til Amerikamarkedei både beredes o g pakkes på en måte som er det svenske marked fremmel.

Silden blir strampakket og lett saltet - »det får inte vara någon saltlake i tuiinorna«.

Silden blir meget dyrere pr. tønne enn p i den måte deri selges i Sverige. Prisen skal ligge 50 prosent høyere og det beror på innlegningsmåten.

»Och inlapningssattet a r någut alldeles eutra. Inte barai

i »Nyt Tid« 7. november '1946).

Garn-

og

Notutstyret

kostbart! ~~~l~~~ varigheten ved å barke med

, , ~ A E k P ( ~ ~ r c

Prima ferdiglaget barkeekstralit a v afrikansk Avare.

A.s Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik

Postboks 325, Bergen Telegramadresse : 4 arvekemi8

Salg k u n til barkerier og fiskeriutstyrsforretninger.

Fiskematfabri kk

T

I

^{Telefon 3912}

Fredrikstad

Telefon 2575

1

U /1

medhold av ^{Lov og} bestemmelser gitt lov.

i I I

NiØper fersk fisk ^- rnakre//stmje, makrell, håbrand, h valkjgtt

Kongelig resolrrsjorz av

8.

november

1946:

I medhold av 3

1

avsnitt 4 i lov m

1'7.

mars l939

grenseil, og til

å

treffe nzrmere bestemmelser om p å hvilke vilkår slik tillalelse skal gis.

2. Denne resolusjon trer i kraft straks og gjelder inntil utgangen av 1947.

BRAGIaY & CO. W.S ^- Troms@

F E R S K F I S K E K S P O R T

Telegramadresse 8Drag~ycoc

om fiske med bunnslepenot (trål) besteinmes:

1. Fiskeridepartementet bemyndiges ti!

å

gi tillatelse til

å

nytte trål til fangst av brisling utenfoc sjø-

Abonner på ,,Fiskets Gang l"

Telefoner: Kontoret 820. Etter kontortid 611 eller 686

Speclality: ,Salmon, Halibut, Plaice - Pioduction of Stockfisii, Klippfish, Oil

Bankforbindelse: Tromse Forretningsbank

W. M A R S n A N D E R & CO. LTD.

9, Bath Terrace, Gosforth, NEWCASTLE-ON-TYNE, 3.

Autorisert av det Britiske Matforsynings Miiiicterium for inzporf og salg av fisk.

M a l r s i m a l p r i s e r b e t a l e s for prjma fersk ICVEITE, FLYNDRE, HYSE, TORSIC og REKER.

Telegrafer offerter til: Marstvander Gosforth-Tyne.

ELEKTRO-KRAFT A.S SKIBSlNSTALLASJON

B E R G E N : L Y S A N L E a G

V. Muralm. 24 B A T T E R I E R

Fisk brakt iland i M ø r e og R o m s d a l fylke 1946.

l

I

^I uken

I

^w

Fiskesort

Fra l / ~ - ~ / ~ ~

i

^{Fra 3/~I-g/ll}

1

^{Fra l/1-'/11}

! Torsk

...

Sei.

...

Lyr

...

Lange

...

Blålange

...

...

Brosme

Hyse

...

Lysing, kolmule

. . ...

Kveite

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

...

Ål

Uer (rødfisk)

...

. . .

Steinbit

Breiflabb, ulke

. . . . . .

Skate, rokke

...

l Annen f i s k . .

...

I > Håbrand

...

I Piggh%

. . .

Makrellstørje

i Hummer

...

Reker

...

Krabbe

...

767 909 52 700 I 14942 564

/

^{193 085}

I Herav til:

Ålesund

...

Kristiansund N . .

Smøla

...

Bud-Hustad

....

Ona-Bjornsund

. .

Bremsnes

. . . ...

Lever hl

Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l. januar til 9. nov. 1946.

Anvendelse

Eskesort (Mengde Fersk

1

Saltet

1

Hermetikk Torsk

...

Sei

...

Levende sei

...

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse.

Kveite

...

Gullflyndre

...

..

Annen fisk..

Håbrand

...

Pigghå

...

Makrellstørje

. .

Hummer

...

Reker

...

-- ^-p

Torsk

...

Uer

. . . . . .

Blåkveite

Lange.

. . . . . .

Brosme

Sei

...

- ~ Hyse

...

- Norsl<-kveitc

. . .

- Flyndre

...

547 521 536 044 1 004 609 1 396 990

--

5 530 5

Fisk brakt i land til A n d e 11e s i tide11 l. januar til utgangen av oktober 1946.

Anveiidelse h4engde

Fiskesort

Iset

/

^Saltet

I

^Hengt

en mevet moderne fabrikk med er1 stor døgnkapasitet. Fabri!i-

-

1 O00

-

32 O00 40

-

kg.

1

^{kg. kg.}

1

^kg

2816505 962565 1395640 458300

547 521 IVIÅLØY I VEICST.

537 044

1 004 609 Fra »Suni~msrsposien~ for 2. november 1946 hitsettes:

1428 990 i\v de tre sildolje- og fisltemelfabrikker i Måløy, som b!?

ødelagt under Måløyraidet, er bare en bygget opp igjen.

570'5 Det er MAlgy SildoljefabvikR som ligger på Kulen. Det er

Håbrand

...

D

Iten var i drift under siste sildesesong, men først til vinterzn blir den helt ferdig. Der er installert nye moderne maskiner, og for øyeblil<ket holder ei1 på med bygging av et tre-etasjes hus for arbeiderne ved fabrikken.

Norrlfjord Torskemel- og Ciuanofabuikk ligger fremdeles nede. Den ligger også på andre siden av sundet. Det ?r- beides for å Icomme i gang igjen, men hittil hiir det strandet på materialvansl<ene. Fabrilclten skal gjenreises nied tids- niessige bygninger og inoderiie maskiner, slik at den helt ilt Itari tilfredsstille tidens krav.

Under en brann i vår ble Moldoen Canning Co. betydelig sltadet. Der er ratt opp en provisorisl< bygning, og i soin- iner la fsbriliken ned en del brisling. Det er selvsagt me- ningen å bygge fabriltlcen helt opp igjen med moderne inasl<iner og utstyr.

Av de store fiskeforretninger i braniistrøket er ingen lrominet i gang igjen i den utstrekning det er ønskelig. De arbeider under særs vanskelige forhold, og alle brenner etter å komme i gang igjen for alvor. I(vn1keim G Co. har i høst satt i gang arbeidet på et fire etasjers sjøhus, men i ferste omgang skal bare fryseriei bygges. En håper å få

dette ferdig til sommeren, og til høsten regner en med at for meget nær, at jernbanen opptok arbeidet nied å få bort hele komplekset står fullt ferdig. Fryseriet f å r en maskin- den fordervelige konsignasjonshandel og søkte å bidra til kapasitet på 310000 normalkalorier, og der blir lagerplass eksport kun av prima vare solgt på forhåtzd i

fast

regniny.

f o r 10-12000 itasseir sild. Sener* e r det meningen å ut- Kontorene var transport-, reklame- o g salgslrontorer, soin vide til det doble. stod i tjeneste for' de eksportarer som måtte ønske det, (altså Kvalheim skal også anlegge filetfabrikk, o g har til denne frivillig). Der var full adgang for >.det private initiativ.

kjøpt en helt moderne fileleringsmaskin f r a Sverige. Det er å bygge på de fordeler, som gjennom jernbanen var opp- laget bare tre maskiner av denne type, og to skal til Norge. arbeidet. At de norske jernbaner er Statens eiendom, er en

t Disse maskiner e r de tyslte helt overlegne og blir av fag- salt for seg. Jernbanen bør også kunne ta »initiativ., uten folk betegnet som noe a v et vidunder. Torsken legges rund at spørsmålet »statshandel eller privathandel« i denne for- i maskinen, og sorterer skinn, avfall og fileter i tre avde- bindelse skal forårsake tvil.

linger. En har grunn til ii vente seg meget av denne maskinen. I de å r kontorene virket, 51e forretningen godt opp- Før krigen hadde Kv:tlheirn 8r Co. opp til 100 arbeidere arbeidet, så der gikk minst 1000 kjølevogner pr. å r med i virksomhet, o g på en enkelt d a g ble det pakket 80000 fisk (og sild) over ferjeforbindelsen Tralleborg-Sassnitz til

pigghå. kontinentet. Det var en glimrende reklame Ior norsk fisk,

Av andre utvidelser kan nevnes Måløy Kjølelager, som som hadde sin virkning langt utenfor selve inntektene av i lengre tid har hatt for liten plass. Her skal tredje etasje fisken i kjølevognene. Jernbanens andel i fortjenesten var i bygningen nå tas i bruk som lagerplass, og en vil da så beskjeden som den kunne være, o g jeg tror neppe at kunne lagre 17000 sildekasser. Som forholdene e r nå, kan det ville vært mulig å f å utført det samme arbeid på annen fryseriet bare ta imot sild i 8-14 dager, og så er det slutt måte enn ved et krafttak fra jernbanens side.

fordi en iltke har mer iagerplass. Etter utvidelsen regner Jeg var med på å organisere Itjølevognstransportene og en med å kunne deklte behovet i første omgang, og en f å r kontorene og hadde direkte befatning med dei hele i mange arbeide mer kontinuerlig gjennom hele sild- og fiskesesongen. år. I min lange tjeneste i jernbanen har jeg ikke hatt en Dermed e r den andre etappe i fryseriets historie endt. Tredje s å interessant oppgave. Den brakte meg og mange andre o g siste etappe gjelder anlegg a v isfabrikk, men til denne jernbanemenn til å føle at vi liksom kom med i det levende trenges egen bygning, men da vil også anlegget være helt forretningsliv. Nlå er jeg >)ute av dansen«, men der er

komplett. ingen tvil om at de menn som skal organisere kontorene

Det var blant annet fiskerne selv som tok initiativet til på ny, i alt vesentlig vil v a r e enig i det her framholdte.

reisning av Måløy Kjølelager. En begynte i 1930, men først Grunntanken: Samarbeid mellom fiskerne, forretningsstanden, i 1938 ble selskapet konstituert. T r e å r etter fikk en tilsagn skipene og jernbanen anses uforanderlig, om enn formene om statsstøtte, o g først i 1942 kom anlegget i gang. Det må avpasses etter tidens krav.

ble tegnet en distriktskapital på 85 200 kroner, og resten av anleggsutgiftene, som var 600000 kroner, ble dekket av

HÅBRAND T I L ITALIA.

staten., En regner nå med at staten vil skyte til 80 prosent

ved utvidelsen også. ~ å l ø ~ Kjølelager ligger sentralt til, > > B e r g a s Tidende« hev spurt statsråd Cavlsen um hå- anlegget er moderne helt igjennom og har både vinter og brandfiskarane kan gjera rekning med & få meir \'alula sommer besøk av cunnmørsfiskere, forteller formannen i til transporten av håbrand med ~ a r n b a n a gjenom Tyskland styret, Falkvik, til vår medarbeider. og Sveits no frametter enli dei hev fenge tidlegare i sumar

og haust.

FERSKFlSKl(0NTORENE.

-

Det spørst kva slag valuta det er tale um. Dollar

Er det vanskeleg med. Sjølvsagt vil me i fiskeridepartementet i »Morgenbladet« for 5. november 1946 skriver fhv. tra- gjera alt me kan for å halda p å den italienske marknaden, fikkdirektør Fr. Ingier: men me kan ikkje kjøpa gullet for dyrt heller. Det er for-

»Morgenbladet« for 3!. oktober meddeler: resten ilrkje departementet som hev avgjerdsla, men direk-

»Stortinget vedtok i g å r enstemmig etter en del ordskifte toratet for eksport- o g importregulering.

innstillingen om bevilgning til gjenopprettelse av Stateiis Elles meinte statsråden det måtte vera ei løysiilg å seilda ferskfiskkontorer i Warszawa og Berlin.. håbranden med skip til Italia, som frosen-fisk. Det Itan Dette e r et tiltak i gjerireisitigeii, som må glede alle ikkje vera plent naudsylit å senda fisken med jarnbanevogn interesserte i fislteribedriftene. Forføyningen er av langt større og isa.

betydning, enn man muligens i nyeblikket har oversikt over,

-

Men dei som steller med eltsporten til Italia tneiiler o g for min del er jeg iltlre i tvil om, at framtidens kjens- at det iiyttar &kje å by fram froseri Iiåbrancl til italieiiaraiie.

gjerninger i den lienseeiide skal tale sitt tydelige språk.

-

Det skulle iklrje vera umogeleg. Det niå kunna g å Av de foreliggende korte avisreferater framgår, at Fiskeri- med frosen håbrand som med aniian frosen Iislr. Italieriarane departementets sjef meget sterkt har anbefalt kontorenes hev i det heile ilrkje brukt frosen fisk tidlegare, men no gjellopprettelse, men og& at »de !lorgerlige rnedlelnrner av kjøper dei, segjer statsråden.

Sjøfarts- o g fiskerikomiteen var i tvil. og mente, »at det Under ordskiftet i Stortiriget 28. oktober um ekstraordi- iltke kunne være Statens oppgave å drive fiskehandel i ut- nære tiltak med avsetnadsvanskane under skreifisket, lrriti- lalidet«. Det virker merkdig, at sånt: kan framltomme i denne sera statsråden tilverkarane i Fiiinmarlr, soni han sa iklrje forbindelse. Det e r Norges Statsbaner, som i sin tid med hadde fylt uppgåva si som dei burde, og liari hadde person- støtte av regjering og storting opprettet kontorene. Jern- leg vore inne på den tanken at staten måtte rekvirera fiske- banen har transportapparatet i sin hånd, o g dens admini- bruki i Finnmark, og so lata fiskarane sjølve tilverlra strasjon fører forbandlingene om transportplaner o g befor- fangsten sin. O g det vil verta gjort eiil a t ~ n a n gong, so dringstakster med de utenlandske forvaltninger. Bet lå der- framt tilverkingi ikkje gjeng unda, sa han.

Brisling on håves.

- Faktum er at fiskarane måtte leggja upp o g g å p3 land. Det kvnde vore fiska mange milionar kilo meir, men det var uråd for fiskarane å verta kvitt fisken, segjer stats- råden då me kjem inn på dette cpursinålet. Dette e r eili a v dei ting som fiskarane no møter oss med liår det e r tale um tråling. Snakk um tråling, segjer dei, når iltltje til- verkarane greider å talta imot det vesle som me kan fislta med snøre og garn.

- Men meiner De at det var sabotasje frå tilverkarane si sida?

-

Nei, det vil eg ikkje påstå - det var vel helst maktes- løysa. Vanskeleg å få tak i nok arbeidarar, kanskje. Det er ikkje råd å Itonkurrera med dei lønene som vert betalt for byggjearbeid. Men når det er soleis a t tilverkarane ilrkje greider å f å arbeidsfolk, e r det ikkje anna å gjera enn å lata fiskarane sjølve tilverlra fisken. O g d å meiner eg me i ein liknande situasjon må syta for at fislrarane f æ r råd- velde over dei tilverltaranlegg som staten hev l~osta upp.

-

Nei, direkte sabotasje vil eg som sagt ikltje påstå at det var, men under krigeti hev del vore van med å verka kvitt all fisken fersk, og no Itrevst det eit visst tiltak når dei skal til å salta o g stella fislren som i gamle dagar. Dette tiltaket sltorta det på.

På spurnad forte1 statsråden til slutt at proposisjonen

i i i n fislreriadrninistrasjo~len truleg vil verta lagd fram i

statsråd fyrstkomande fredag. Proposisjonen er ferdig frå iisl~eridepartementet og skulle vorte lagd fram sist Bredag, men vart iklrje ferdig f r å Finansdpartementet, som skal vegn framlegget reint økonomisk. (»Bergens Tidende« 11.

november 1946).

Fiskeredskapsituasjonen.

Fislreridirel~tøren har sendt ut denne pressemelding:

I i n ~ o r t e n av råmaterialer og halvfabrilrata til fislterecl- sltapsindustrieii har i de siste måneder foregått i et ølret tempo. Det tok dessverre en tid før leveransene kom i gang f r a Italia o g Belgia på de i viliter inngåtte Itoiitraltter, så- ledes at det ikke var så meget som nådde fram til fabrikkene iør sommerferien begynte. Fabrikkene har imidlertid i de siste 2-3 måneder hatt bra med råstoffer, men mangelen på arbeidshjelp har bevirket at fabrikkene ikke har kunnet utnytte sin kapasitet fullt ut. Dette gjelder særlig not- o g garnfabrikkene og ett hampespinneri. Det er dog en mulig-

het for at tttnyttelsen av Itapasiteten vil kunne bedre seg nå framover.

For kort tid siden nedbrente totalt Rosendahls Spinnerier, som var det ene av de to spinnerier som her i landet fram- stillet hampetråd til garnbruk, snøretråd, kabelgarn O. I.

Dette betyr et følelig avbrekk for forsyningene, da spinneriet var en av de meget ^få fabrikker som kunne holde produk- sjonen gående på to skift. Spinneriet framstillet spesial-

~ i u m r e i tråd som flere av redsltapsfabrikkene delvis var avhengig av for å kunne framstille forskjellige sorter fiske- redsltaper.

Importen av garntråd av hamp har ikke vært tilfreds- stillende, og det vil dessverre også i å r bli mangel p å denne vare. Det arbeides imidlertid fremdeles med å f å hjemfort tråd f r a Italia.

En beklagelig faktor er at leveransene f r a England e i betydelig forsinket. Det samme gjelder leveransene av bom- ullstråd f r a Finnland og f r a de norske bomullsspinnerier.

Av bundne redskaper vil det bli mindre enn forutsatt. For å avhjelpe denne mangel, har man forsøkt skaffe ferdig bundet not og garn i utlandet, men dette har bare lykkes i en .mindre målestokk.

Angående de forskjellige sorter redskaper kan meddeles at det regnes med at snøre- og taufabrikkene vil kunne dekke et noenlunde rimelig behov i snører og liner, samt tauverk til vinterfislreriene.

Av torskegarn av hamp og bomull blir det mindre etiil mann hadde regnet med. Behovet vil ikke kunne bli dekk4 til denne sesong. For om mulig å bøte på dette forhold bar man anmodet fabrikkene o g grossistene om snarest 5 selge all den tråd som ikke kan bli bundet opp, slik at fiskerne i noen utstrekning selv kan få håndbinde sine garn.

Av storsildgarn blir det produsert omtrent det som man hadde planlagt. Selv om behovet ikke blir dekket fullt tit,

anser man dog situasjonen for ganske tilfredsstillende.

Leveransen a v snurpenøter til vintersildfisl<et vil ikke dekke etterspørselen, men ogs% for dette redskaps vedkom- mende må forsyningen sis å bli ganske god, forutsatt a t det kvantum not som er bestilt i utlandet kommer tidsnok h jem.

For vårsildgarns vedkommende er situasjonen omtrent som for torsltegarn. For a hjelpe på situasjonen e r det som nevnt bestilt det som det er mulig å få av ferdigbundne torske- og vårsildgarn av bomull i utlandet, o g på denne måte vil situasjonen lettes noe, selv om den ikke blir til- fredsstillende.

Brislingen håves.

Et sentralt spørsmål i FAO.

Forts. fra nr. 44, s. 521.

utstrakt dyrking av slike matvarer son1 hvete og suk- ker - som lett kan lagres og transporteres

--

til egner som med hensyn til klima, jordbruk og andre forhold er best skikket for den slags produksjon.

Denne ekspansjon i jordbruket ville framskynne ut- viklingen av mekaniseringen og utvide markedet for landbruksutstyr av alle slag, for gjødningsstoffer og for hjelpemidler til lagring og transportering av mat.

I de mindre titviklete land er der behov for maskiner til kunstig vanning, demningsanlegg, nydyrking og drenering. Verden har bruk for mange stort anlagte utbygginger i likhet rtied TVA i U. S. A. Bare det

å

skaffe hovedutstyr til den store ekspansjon som er nødvendig i den framtidige utvikling av jordbruket vil hjelpe til

å

holde industrimaskineriet i gang og

å

skaffe arbeid for alle. Framgangen i jordbruket ville også øke etterspørselen etter forbruksvarer blant jord- bruksprodusentene, som tallmessig overgår alle de som arbeider i andre naeringsgrener tilsammen.

Det enorme foretagende som det er

å

skaffe helse- sam mat for alle folk, støter på vansker som krever internasjonalt samarbeid. Men vanskene er ikke så store som de man møtte og overvant da krigen skulle vinnes. Men i dette tilfelle ville sluttresultatet, i stedet for

å

vnre død og ødeleggelse av realverdier, bety berikelse av menneskets største aktivum,

--

jorden,

-

og økonomisli framgang, som er en av de viktigste faktorer for en permanent fred.

Dersom dette resonnement holder stikk, ville en ver- dens matpolitikk, basert på menneskets behov, skape et progiram for jordbruk og direlite handel etter de retningslinjer som må følges, ikke bare for

å

oppnå vel'stand, men også for

å

nå de store humanitaere mål som ble prolilamert av F. N.'s ledende statsmenn un- der krigen, som de frukter av freden som alle follr i verden skulle liunne se fram til.

Din

izødveizclig~i Izj0pekvaft

md

utvikles.

Vi har de naturlige resurser og den nødvendige kunnskap til

å

produsere den mat som hele verdens befolkning trenger, og

å

sette i gang1 en oppadgående økonomisk ekspansjon. Men maten kan ilrlre distri- buferes og konsumeres av de folk som trenger den med mindre kjøpekraften øker like hurtig som produk- sjonen. Der er 2 sider ved dette problem, den nasjonale og den internasjonale. I noen av de mer utviklete land

ble det i årene før krigen (og1 enda mer under krigen) bygget delvis bro over svelget mellom prisene på den mat som er nødvendig for helsen og kjøpekraften hos familiene ved hjelp av ymse tiltak, slik som understøt- telse i form av matvarer av spesiell helseverdi, familie- rabatter og anskaffelse av mat til redusert pris til mødre og barn som har spesielt lett for

å

lide under dårlig ernaering. En like så viktig faktor var en almen Jønnsstigning. I mange land ville en tillempning og utvidelse av slike tiltali og en slik politikk son1 er blitt forsøkt og funnet heldig, og1 som er blitt forstått av folket, sannsynligvis være tilstrekkelig til

å

sikre at mat som er nødvendig for helsen, liommer innenfor enhver families rekkevidde, og på den måten skaffe et marked for den ølting i jordbrulrsproduksjonen som er nødvendig i disse land.

Men det er underutviklete land, og slike som er blitt krigsherjet, som for tiden er ute av stand til

å

pro- dusere helsesam mat tilstrekkelig for hele befolkningen.

UNRRA er i ferd med

å

gjenreise landbruket i enkelte land, men ingen nasjon hvis innbyggere i det lange løp er avhengig av andre nasjoner med omsyn til livets nødvendigheter, kan bevare sin selvrespekt. Den nødvendige utvikling i jordbruk og industri bør for- retningsmessig sett komme på fote s å tidlig som mulig, selv om det er nødvendig

å

skaffe hovedutstyr på vil- kår som innebaerer utsettelse med hensyn til betaling ogd kreditt på lang sikt for

å

gi de land som dette gjelder tid til

å

begynne gjenbetalingen. Kreditten til de land som trenger umiddelbar hjelp bør gis etter et godkjent utviklingsprogram, da en utvililingi i jord- bruket også ville føre til utvikling av landets naturlige resurcer, slik at det i sin tid lian være i stand til

å

betale tilbake i form av eksport av råvarer og andre varesorter som kan absorberes av verdensmarkedet.

De midler hvorved denne kreditt blir tilgjengelig er et spørsmål som må overveies av finansekspertene, coni denne side av spørsmålet må henvises til. Dette ville øyensynlig vxre en sali som hovde for »Den inter- nasjo bank for gjenoppbygging og titvililing«. Hvor man enn tar disse midler fra, inå man holde visse prinsipper for øyet ved den finansielle siden av en verdens inatpolitikk.

Låritalrerens umicldelbare verdighet til kreditt bør

iklie alltid vxre den pritniere prøvestein ved finansie-

ringen av dc ulike sidene av denne politikk. Ved en-

kelte transaksjoner kan det være ønslrelig

å

g å glipp

av rente i en årekke, ineiis virkningen av programmet,

som går ut p å

å

øke kapasiteten for landets selvfor- syning, gjør seg gjeldende. Videre kan det være nød- vendig

å

utsette begynnelsen av en gradvis amortise- ring. Det kan være ønskelrg leilighetsvis

å

introdusere et elastisk elemerit ved

å

la liredittvilliårene eller gjelds- fristen bli underlagt vekstindeksen irinen lande4 selv og jamvekten i den ytre betalingsbalanse. Et slikt framlegg er gjort av Folkeforbundets Committee on Economic Depressions (Komite for økonomisk ned- gang). Denne kreditt, skaffet til veie gjennoin oven- nevnte bank eller ved andre midler, kan betraktes som investeringer p å lang sikt, som til slutt vil vise seg lønnsoni i alminnelig forretningsforstand. Den vil forårsake en systlematislr elrspansjon i verderishandelen.

Eim videre vil den uivikie produlitivileten og kjøpe- kraiteri hos folk

ⁱ

mindre utviklet2 land inntil de kan 11å helsestandarden i ulatforbruket.

I tillegg til krcditt tit ulvililingsfortnål bgr det opp- rettes et iond, slik at land med ernxiingsmessig sett stort behov blir i stand til

å

kjøpe oversliudd av land- bruksvarer hos andre nasjoner på spesielle vilkår. Slike overskudd vil ellers kiitine lamme enlivei- prisstabili- sering og ruinel-,. jordbiukene i mange land. Fonds som skal brukes til avsetning av disse cjverskudd på spesielle vilkår til land som absolutt trenger dem, ville nok ikke vzre elioldelig fra et banksynspunkt. Ikke desto mindre, denne politikk ville gi utbytte i form av reell vedi ved A hjelpe til A opprettholde produksjonen og prisstabiliteten i de land som har overskudd, og ved

å

øke arbeidseffektiviteten i de underutviklete land, slik at de ville vnre bedre i stand til

å

yte sitt fulle bidrag til verdens totalrikdom.

En 3. type finanspolitikk forbundet med prisstabili- seringsoperasjoner vil bli diskutert senere i denne rapport.

Ahan har erkjent at den finanspolitikli som er blitt nevnt ganske kort i disse avsnitt, sltaper vanskeligle og kompliserte spørAsmål som krever kyiidig overveielse.

De goder som ville vcere resultatet, er umåtelige.

Kunnskapen og de materielle resurser er tilstreIrlre1ige for

å

nå disse resultater som blir gns1ie.t av de fleste mennesker. Det skulle ikke ligge uteilfor fiannseksper- tenes klokskap og dyktighet

å

finne midlene og

å

forme de nødvendige tiltak.

Mellom-sfatlzge organisasjorier.

Det spesielle møte sammenkalt til behandling av presserlende matspørsmål, og som anmodet om denne rapport, erkjente at utførelsen av disse langsiktige mål lianskje ville behøve elz utvidelse av de eksisterende

organisasjoners funksjoner eller en ny organisasjon.

De organisasjoner som er oppreitet eller foreslått skal her bli drøftet i korthet.

Vareorganisus joner for produsentene.

Man har i lang tid gjort anstrengelser for

å

opp- rette internasjonale vareorganisasjoner. Man har truf- fet internasjonale avtaler angående sukker, gummi, te og visse mineraler. De fleste av dem var kvoteavtaler, basert på tildeling av andeler i verdensmarkedet blarit medlemmene. Disse avtaler var barn av den depresjon som rådde da man hevdct det synspunkt at verdens- markedet var begrenset og ute av stand til noen større ekspansjon. De var nødvendigvis innskrenkende i ka- rakter og ytte ikke noe bidrag til motarbeidelse av lionjunktursvigninger i handelslivet. De manglet et altcmfatt'ende organ til

å

koordinere deres handlinger.

I løpet av krigen fant en videre utvikling sted etter den samme linje. En liaffeavtale truffet av de ameri- lianske stakr seg imellom har vært i kraft siden 1940.

Et internasjonalt hvetestyre ble til slutt opprettet i 1942 etter mange å r s forberedende studium, men har ikke enda bevirket noen avtale. Dette styre, som til

å

begynne med bestod av Argentina, Ausiralia, Ca- nada, Det Forenle Kongerike og

'J. S. A., har nylig

innbudt andre stater n e d hovedinteressen i hvete til

5 delta i dets overveielser og

å

revidere utkastet til

_I

den avtale som til slutt skal forelegges Den Inter-

nasjonale hvetekonferanse.

Når det gjelder u11 har regjeringene i Det Forente Kongerike, Australia, New Zealand og Ssr-Afrika, opprettet en felles organisasjon som kan pita seg

å

avsette de mengder av ull som det er overskudd på.

Når det gjelder bomull har det i deiine tid pågått internasjonalt studium og diskusjon angående mulig- gjørelseri av en internasjonal bomullsavtale.

Alle eksisterende og planlagte varestyrer lider iin- der 2 viktige mangler som begge skriver seg fra sanime årsak

-

nemlig behovet for en mer omfal- lende organisasjon. For det første når hver varesort blir betraktet isolert, er det umulig

å

finne rådgjerder som lar seg utføre når varene blir betraktet under ett. For det annet, når varestyrene ililte er en del av en større organisasjon, mangler de de finansielle re+

surser som ville sette dali i stand til

å

holde lagrer, stabilisere de eksisterende markeder og

li

utvikle nye.

De Forente Ncvjoners organisasjori.

Under krigen forberedte (De Forente Nasjoner)

F. N., som 17ar bestemt p å i fred

å

realisere de idealer

for fridom og menneskelig velferd som de hadde kjem-