Kina – sammensetningen av energiforbruket (2006)

Energiutfordringer i Norge

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Energi & klima: hånd-i-hånd

• To utfordringer på energisiden:

1. Verden trenger energi

2. Utslippene av klimagasser øker.

• Global utfordring

• Norge har som et rikt land og en betydelig energinasjon ansvar for:

– renest mulig energiproduksjon – teknologisk utviking for å bidra til

reduksjon av globale klimagassutslipp

Foto:E24foto: scanpix

Veksten i energiforbruket

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

1990 2004 2015 2030

mtoe

Fossil energi Ikke fossil energi

kilde:IEA 2006

- fossil energi utgjør 80 % av energiforbruket i dag - avhengigheten av fossil energi vil bestå på lang sikt

Oljeforbruket per capita (2006)

0 5 10 15 20 25 30

fat/capita

India Kina OECD-Eur USA

Kilde: PIRA

Kina – sammensetningen av energiforbruket (2006)

18 % 61 %

21 %

Kull Olje annet

kilde:PIRA

Norge som energinasjon

• Verdens 5. største eksportør av olje

• Verdens 3. største eksportør av gass

• Verdens 6. største vannkraftprodusent

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel

35 %

28 % 11 %

26 %

Solgt og levert Reserver

Betingede ressurser Uoppdagede ressurser

Total petroleumsproduksjon

0 1 2 3 4 5

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025

Mill.fat o.e./dag

Gass NGL

Kondensat Olje

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

-20 20 60 100 140 180 220 260 300 340 380

1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007

Mrd. 2007-kroner

SDØE

Utbytte Statoil

CO2-avgift og NOx-avgift (f.o.m. 2007) Produksjons- og arealavgift

Skatter

Statens netto kontantstrøm

Kilder: Statsregnskapet, RNB 2007, Finansdepartementet

*

*prognose

Statens pensjonsfond Utland

– totalt og sammenlignet med BNP (per 31.12.2006)

Kilder: Norges Bank, SSB

0 400 800 1200 1600 2000 2400 2800

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*2008*

Mrd. kroner løpende

-10 10 30 50 70 90 110

% av BNP

Markedsverdi Prosent av BNP

*prognose

Norge rolle som olje- og gassnasjon fremover

• Følgende områder har høy prioritet for at Norge også fremover skal ha en

betydelig olje- og gassproduksjon;

– økt utvinning på felt i drift

– aktiv letevirksomhet i modne og umodne områder

– offensiv nordområdestrategi

– være verdensledende på teknologi og miljø

Ressursfordeling – felt i drift

Kjelde: Oljedirektoratet

Energiutfordringer innenlands

Bedre energibalansen Utvikle en mer fleksibel energisystem

Utnytte varmepotensialet Bruke energien mer

effektivt

Regional ubalanse Oppgradering av ledningsnett

Miljøpåvirkning

Energibalansen:

Mer fleksibel energiforsyning

– økt bruk av varme til oppvarming – økt energieffektivitet og

energisparing

– ny strømproduksjon:

• fra fornybare kilder

• gasskraft med CO2-håndtering

Petroleumssektorens kraftetterspørsel

• Forbruket av strøm i

petroleumsanlegg kommer til å vokse betydelig i årene framover

• Skaper betydelig regional ubalanse.

Midt-Norge og Bergensområdet mest utsatt

• Nye ledninger og andre

oppgraderinger må gjennomføres så raskt som mulig

Illustrasjon: Statoil

Vannkraftpotensialet pr 1.1.2006

• De beste prosjektene er allerede bygd ut

• Antas å være få store og gode prosjekter igjen

• Bør være virkninger og ikke størrelse det kommer an på

• Potensial i oppgradering og opprusting

Vernet; 44,2 TWh O/U og ny

kraftproduksjon over 10 MW; 15,2 TWh

Små kraftverk; 23,8 TWh

Konsesjon gitt; 1,0 TWh Under bygging; 1,3

TWh

Utbygd; 119,7 TWh

Økt satsning på fornybar energi

0 500 1000 1500 2000 2500

1986 1988

1990

1992

1994 1996

1998

2000

2002 2004

2006

2008

2010 2012

2014 2016

Millioner kroner

Satsing på miljøvennlig energi fra 1986 – 2016 i millioner kroner

Økt strømproduksjon fra fornybar energi:

• Regjeringen etablerer en støtteordning til ny fornybar elektrisitet

– 8 øre per kWh til vindkraft

– 10 øre per kWh til biokraft og umodne teknologier – 4 øre per kWh til de tre første MW i

vannkraftanlegg

• Støtten utbetales over 15 år

Bioenergi – stort potensial

• Store biomasseressurser

• Økt utnyttelse:

– Gir økt mangfold i energiforsyningen – Er god miljøpolitikk

– Gir lokal næringsutvikling

• Forutsetter:

– Utvikling av effektive logistikkjeder – Velfungerende markeder

– Vannbåren varme i bygninger

– Velutbygd nett for varmetransport

Økt bruk av varme og energieffektivisering Økt satsing på bioenergi

Fornybar elektrisitet Varme og energieffektivisering

• Infrastrukturprogram for fjernvarme

• Energieffektivisering og -sparing

• 2/3 av Enovas ramme

Mer effektiv energibruk

Bygningskroppen Tekniske installasjoner Bruksavhengig og

adferdsmessige forhold

Energikrav til bygninger og tekniske installasjoner

Energimerkeordning Kunnskap

Miljøvennlig bruk av naturgass

• Miljøgevinster gjennom konvertering fra tyngre brensel

• Satsing på infrastruktur

– Småskala LNG – Rørledning

• Gasskraft med CO2-fangst

CO

-håndtering i Norge

• Mongstad: Pilot- og testprosjekt av CCS-teknologier

• Kårstø: Fullskala Æ oppskalering av CCS-teknologien

• Sleipner: lagring av CO2 i

undergrunnen siden 1996 ^{foto: BP}

• CCS er fremdeles på teknologiutviklingsstadiet

Mål = gjøre fangst og lagring kommersielt interessant Æ med global anvendelse.

CO CO

- - håndtering på Mongstad håndtering på Mongstad

• Utslippstillatelse og gjennomføringsavtale mellom staten og Statoil om CO₂-håndtering på Mongstad (okt 06)

• Testanlegg for CO₂- fangst skal etableres samtidig med

kraftvarmeverket i 2010

• Fullskala CO₂- håndtering innen utløpet av 2014

Testsenter for CO

Testsenter for CO

på Mongstad på Mongstad

• Olje- og

energidepartementet inngikk i juni avtale med Dong, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall

• Investeringsbeslutning første kvartal 2008

• Formålet er å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan

redusere både kostnadene og den tekniske og

økonomiske risikoen knyttet til storskala CO₂- fangst

14

Simple - No mixer Case 1, Recommended CHP

RCC ^CO212,9%

CO₂3,4%

70 000 Sm3/hr 35 ktonnes CO₂/yr

50 000 Sm³/hr 96 ktonnes CO₂/yr

Amine (55 000/40 000 Sm³/hr with CHP/RCC)

3.5% CO2: 55 000 CHP, 24 ktonnes CO2/yr Max 12.9% CO2: 40 000 RCC, 65 ktonnes CO2/yr

Carbonate (70 000?/50 000 Sm³/hr with CHP/RCC)

3.5% CO2: 70 000 CHP, 30 ktonnes CO2/yr Max 12.9% CO2: 50 000 RCC, 82 ktonnes CO2/yr

CO2 compression

and dehydration

Hydraulic:

106 ktonnes/yr

•Simultaneous operation is possible

•Feed gas flexibility

•Smallest duct sizes

•Meets 100 000 t/yr production

•Exhaust Gas Recycling with CO2recycle or Air injection

Forskning og teknologiutvikling

• FoU: sentralt for å løse energiutfordringene

– bedre og mer

miljøvennlig utvinning – fornybar energi og

energieffektivisering – CO₂-fangst og lagring

Nye tanker og ny kunnskap –vær med på å forme framtida

• Høyt aktivitetsnivå i Norge og verden

• Utfordringer:

Energibehov og miljø

• Behov for mange og

flinke hoder