1
F O S E N O F F S H O R E
V I N D P A R K
Offshore Vindenergi AS
NETTILKNYTNING
MAI 2006
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING... 4
1.1 BAKGRUNN... 4
1.2 FORMÅL OG INNHOLD ... 5
1.3 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER... 5
2 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING ... 6
2.1 LOVGRUNNLAG... 6
2.2 SAKSBEHANDLINGSPROSESS FOR MELDINGEN... 6
2.3 VIDERE SAKSBEHANDLING... 6
3 LOKALISERING... 7
3.1 KRITERIER FOR VALG AV LOKALISERING... 7
3.2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET ... 7
3.3 ROAN KOMMUNE ... 8
3.4 OSEN KOMMUNE ... 9
3.5 ÅFJORD KOMMUNE ... 9
4 UTBYGGINGSPLANER ...10
4.1 TEKNISK LØSNING...10
4.2 VINDPARKEN...12
4.3 NETTILKNYTNING...12
4.4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD ...13
4.5 ØKONOMI / PRODUKSJONSDATA...14
4.6 FORHOLD TIL ANDRE VINDPARKER...14
5 TILTAKETS VIRKNINGER...15
5.1 GENERELT ...15
5.2 LANDSKAP OG FRILUFTSLIV...15
5.3 KULTURMINNER / KULTURMILJØ...15
5.4 BIOLOGISK MANGFOLD...15
5.4.1 Fugler...15
5.4.2 Sjøpattedyr...16
5.4.3 Fisk ...16
5.4.4 Sjøbunn og bunnfauna ...16
5.5 KYSTFISKE ...16
5.6 FORSVARSINTERESSER...17
5.7 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER ...17
6 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM...18
6.1 INNLEDNING ...18
6.2 LANDSKAP, KULTURMINNER OG FRILUFTSLIV ...18
6.2.1 Landskap ...18
6.2.2 Kulturminner og kulturmiljø...18
6.2.3 Friluftsliv og ferdsel ...18
3
6.3.2 Naturtyper, flora og vegetasjon...18
6.3.3 Fugl...19
6.3.4 Annen marin fauna...19
6.3.5 Annen terrestrisk fauna ...19
6.4 STØY, SKYGGEKAST OG FORURENSNING...19
6.5 VERNEINTERESSER OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER...20
6.6 FISKERI OG HAVBRUKSNÆRING ...20
6.7 NAVIGASJON OG SKIPSTRAFIKK...20
6.8 LUFTFART ...20
6.9 REISELIV OG TURISME ...20
6.10 ANNEN AREALBRUK ...20
6.11 INFRASTRUKTUR ...21
6.11.1 Veier, kaier og bygg ...21
6.11.2 Nettilknytning...21
6.12 VINDFORHOLD OG ØKONOMI ...21
6.13 LOKALISERING ...21
6.14 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER ...21
6.15 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ...21
6.16 NEDLEGGING...21
6.17 METODE OG SAMARBEID ...21
VEDLEGG...22
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 1 ...22
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 2 ...22
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 3 ...23
REFERANSER ...24
1 INNLEDNING
1.1 BAKGRUNN
NVE fremlegger prognoser som tilsier at Norge vil få et betydelig underskudd på kraft i perioden frem til år 2010. Behovet for utbygging av nye energikilder er derfor påkrevd, der det også må legges stor vekt på miljøhensyn. Hensynet til miljøet tilsier at vindkraften vil bli en av våre viktige energikilder for fremtidige kraftutbygginger. Utviklingen av vindturbiner er under stadig utvikling. Kostnadene forbundet med utbygging av vindenergi er blitt kraftig redusert de siste tiåra, og de forventes å bli enda lavere.
Norge har i dag liten produksjon av vindkraft, men interessen er økende. Det foreligger planer om flere større prosjekter, som tilsier at Stortingets og Regjeringens mål om 3 TWh årlig vindkraft innen 2010 kan være innen rekkevidde. Frem til sommeren 2005 er det satt i drift 274 MW og gitt konsesjon for produksjon av ytterligere 845 MW vindkraft. I tillegg er det søkt konsesjon for produksjon av 1769 MW vindkraft.
Tørrår er langt på vei et særnorsk problem knyttet til vannkraftens dominerende rolle i norsk kraftproduksjon.
Vannkraften står for nær all produksjon av elektrisitet i Norge. Forskjellene i nedbør fra år til år bidrar til stor variasjon i den årlige kraftproduksjonen. Det er videre grunn til å regne med at evnen til å mestre en svikt i vannkraftproduksjonen vil bli dårligere de nærmeste årene. For Norge er det derfor en spesielt krevende utfordring å føre en politikk som legger til rette for en sikker energiforsyning.
For å bedre balansen mellom produksjon og forbruk fremover, og gjøre virkningene av et tørrår mindre vanskelig, er det behov for en bred satsing. En diversifisering med flere bein å stå på vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge.
Vindkraften kan ikke reguleres slik som vannkraften. Den må nødvendigvis produseres når det blåser og kan derfor bare gi verdifull tilskudds energi til en kraftforsyning som allerede har et godt regulerbart basissystem.
Og det har vi i den norske vannkraften. Kombinasjonen vannkraft vindkraft er derfor svært interessant og det skulle ligge godt til rette for dette i Norge.
EU landene har lovfestet Kyoto protokollen uavhengig om den vil bli endelig gjeldende, og EU vil kunne gi landene spesielle pålegg. Bl.a. har Storbritannia, Tyskland og Spania slike gode ordninger i dag. Norge er også opptatt av å redusere utslippene i henhold til Kyoto protokollen, og et norsk kvotesystem som skal virke fra 2007 er under planlegging.
Bortsett fra store vannkraftanlegg, regnes bioenergi som den rimeligste fornybare energikilden i dag. Da er det hovedsakelig tale om energi i form av varme. For elektrisk energi fremstår normalt vindkraft som det mest effektive fornybare alternativet.
På verdensbasis har vindkraften årlig økt med 30 % de siste ti årene, og man regner med at vindkraft i tiden fremover vil bli en betydelig energikilde i de fleste land.
Mange land i verden ser nå med økende inntresse på å plassere vindturbinene ”offshore”. Dette er hovedsakelig på grunn av begrenset areal på land. I mange tilfeller vil en her finne bedre vindressurser enn på land.
Vinden til havs er generelt mindre turbulent enn til lands. Derfor kan det for offshore vindturbiner påregnes en lengre levetid enn for vindturbiner lokalisert på land.
I den nærmeste fremtid forventes at offshore vindparker blir en særdeles viktig energikilde. De neste 10 år forventes det i Europa oppføring av offshoreanlegg med samlet kapasitet på flere tusen MW.
Utvikling av et marked for store offshore vindparker vil medføre nye muligheter for vindturbin og offshore industrien i Europa, og det vil ikke minst bidra til å skape nye arbeidsplasser.
5 1.2 FORMÅL OG INNHOLD
Offshore Vindenergi AS (OVAS) ønsker å bidra til økt energiproduksjon i MidtNorge. Området utenfor kysten i Roan, Osen og Åfjord kommuner har store vindressurser som kan utnyttes til dette formålet.
Formålet med denne meldingen er å informere alle relevante myndigheter, organisasjoner og befolkningen i området om at planleggingen av Fosen Offshore Vindpark er i gang, samt informere om innholdet i våre planer. Meldingen skal også gi høringsinstansene et tilfredsstillende grunnlag til å komme med konstruktive innspill, herunder avklaring av hvilke konsekvenser det er viktig å få belyst nærmere gjennom konsekvensutredningsprogrammet.
Den foreliggende melding inneholder:
§ Lokalisering og teknisk beskrivelse av Fosen Offshore Vindpark
§ En foreløpig vurdering av mulige virkninger for berørte bruker og verneinteresser.
§ Forslag til konsekvensutredningsprogram
Melding om nettilknytting og tilhørende transformering sendes separat.
1.3 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER
OVAS er et selvstendig, privat selskap som ble etablert i januar 2004 i Kongsberg. Selskapets medarbeidere har lang og bred erfaring innen de relevante fagområder.
Med basis i kompetanse fra offshore olje og gassindustri har selskapet spesialisert seg på å identifisere og utvikle offshore vindparker, og i samarbeid med andre aktører å delta i utbygging og drift av offshore vindparker.
Tiltakshaver ser det som viktig å satse på ny fornybar energi, der det legges vekt på å sikre en stabil og sikker produksjon og akseptabel lønnsomhet, uten å gjøre for store inngrep i natur og miljø. Offshore vindparker vurderes som meget hensiktsmessig med tanke på ovennevnte.
Tiltakshaver har også forhåndsmeldt Steinshamn Offshore Vindpark i Sandøy kommune i Møre og Romsdal.
2 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING
2.1 LOVGRUNNLAG
Utbygging av offshore vindparker reguleres hovedsakelig av 2 lover :
§ Energiloven
§ Plan og Bygningsloven
Både vindkraftanlegget og tilhørende nettilknytning er konsesjonspliktig etter Energilovens § 31. For vindkraftprosjekter av denne størrelse kreves det også konsekvensutredning etter Plan og Bygningsloven.
Ansvarlig myndighet er NVE.
I tillegg kan Roan, Osen og Åfjord kommuner ta stilling til på hvilken måte de ønsker kommunal planbehandling.
2.2 SAKSBEHANDLINGSPROSESS FOR MELDINGEN
Planlegging av vindkraftverk er omfattet av Plan og bygningslovens konsekvensutredningsbestemmelser. Her fremgår det at vindkraftanlegg med en installert effekt på mer enn 10 MW skal alltid konsekvensutredes.
Under forberedelse av meldingen har vi vært i kontakt med kommunale myndigheter, Statnett og NVE.
Meldingen med forslag til utredningsprogram sendes NVE som ansvarlig myndighet. NVE vil gjennomføre en offentlig høring av meldingen, herunder arrangere møter med lokale og regionale myndigheter samt et åpent lokalt møte.
Etter avsluttet høringsrunde vil NVE fastsette et utredningsprogram, som sendes høringsinstansene til orientering.
2.3 VIDERE SAKSBEHANDLING
Tiltakshaver vil gjennomføre konsekvensutredningen i samsvar med fastsatt utredningsprogram. Denne vil bli sendt NVE for videre behandling sammen med en konsesjonssøknad i henhold til Energilovens § 31.
Deretter vil NVE gjennomføre en ny høringsrunde for søknaden med konsekvensutredningene.
Roan, Osen og Åfjord kommuner vil avgjøre om de ønsker at det skal utarbeides en reguleringsplan for det aktuelle området.
En mulig fremdriftsplan er vist i figur 1. Tiltakshaver vil understreke at denne planen er usikker, ettersom arbeidet med nettforsterkning fremdeles er på planstadiet. Ved utarbeidelse av fremdriftsplanen er det forutsatt at tilstrekkelig sterkt sentralnett er ferdig bygget i 20092011.
Nr. Aktivitet
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2
1 2 3 4 5 6
Høring av melding Konsekvensutredning
Behandling av søknad om konsesjon og plan
Planlegging og prosjektering Anskaffelsesprosess og byggemelding Bygging
Foreløpig fremdriftsplan
7
3 LOKALISERING
3.1 KRITERIER FOR VALG AV LOKALISERING
Ved valg av planområde, har vi lagt vekt på følgende kriterier : Vindforhold;
Ut fra foreliggende vinddata synes vindforholdene å være gunstige for produksjon av vindkraft. Lokalisering offshore betyr at turbulens unngås, slik at vinden kan utnyttes mer effektivt, samtidig som materialbelastningen reduseres. Ergo kan en ha forhåpninger om en lengre levetid på vindturbinene enn ved de fleste lokaliseringer på land.
Innmatingskapasitet.
I henhold til ”Vindkraft på Fosenhalvøya og Ytre Namdal, utvikling av regional og sentralnettet” fra desember 2004, har Statnett startet et internt prosjekt som vurderer hvordan en best mulig kan styrke forsyningen inn til MidtNorge. Et aktuelt nettforsterkingsalternativ er en ny 420 kV ledning over Fosen med en ny sentralnettstasjon i Roan kommune. Uten at sentralnettet blir forsterket, vil det ikke være tilstrekkelig innmatingskapasitet til at Fosen Offshore Vindpark vil kunne bli realisert.
Avstand til nærmeste bebyggelse;
Det er bevisst lagt vekt på at avstand til nærmeste bebyggelse på fastlandet skal overskride 3 km , for dermed å begrense en eventuell optisk sjenanse.
Topografi
Planområdet inneholder en rekke undervannsskjær som nesten bryter havoverflaten (2 – 20 meters dybde).
Disse egner seg godt som basis for vår fundamenteringsløsning (Jfr. avsnitt 4.1).
Landsdelens behov for energi er også et moment vi har tillagt vesentlig betydning.
3.2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET
Området som er valgt som planområde for Fosen Offshore Vindpark er utenfor kysten av Roan, Osen og Åfjord kommuner på Fosen, nord i SørTrøndelag fylke.
Fosenhalvøya på nordvestsida av Trondheimsfjorden utgjør en naturlig avgrenset geografisk enhet. Området er variert, i så vel landskap som bosetting og næringsmønster. Fosen er kontrastenes land. Fra kystlandskap med skjærgård, lyngheier og lune fjorder kan man på få kilometer nå vakre fjell og daler. Mellom ytterpunktene finner man kulturlandskap, skoger, våtmarksområder, ville elver og stille bekker og vann. Og været skifter like fort som terrenget. Artsmangfoldet innen dyre, fugle og planteliv bidrar til å gjøre Fosen til et fascinerende turterreng. Fosen er kjent for sine gode fiskemuligheter, og både fjordene, sjøen og havet utenfor, så vel som elver og vann i innlandet byr på et utall forskjellige fiskeslag.
Fosen offshore vindpark
3.3 ROAN KOMMUNE
Roan kommune er på totalt 373 km2, og har knapt 1.100 innbyggere. Kommunen består av mange øyer og en lang kystlinje. Betydelige deler av kommunens areal består av fjellandskap, men det er også noe jordbruks og innlandslandskap med barskog. Kommunen er tilknyttet riksveinettet via Rv 715. Avstanden til Trondheim er ca. 14 mil, og til Steinkjær og Namsos ca. 13 mil. Næringsveier er hovedsakelig knyttet til jordbruk, fiske og akvakultur.
9 3.4 OSEN KOMMUNE
Osen kommune er på totalt 386 km2, og har 1.065 innbyggere. Kommunen består av mange øyer og skjær og korte fjorder som skjærer inn i landet mot sørøst. Korte daler fører inn i et kupert terreng med sparsomt skogdekke og snaufjell med største høyder på vel 500 m.o.h. Hoveddelen av bosetningen ligger i Steinsdalen og ved kysten rett utenfor.
Kommunen er tiknyttet riksveinettet via Rv 724 til Namdalseid og videre til Namsos eller Steinkjær, og via Rv 715 sørover på Fosenhalvøya. Næringsveier er hovedsakelig knyttet til jord og skogbruk, fiske og akvakultur.
3.5 ÅFJORD KOMMUNE
Åfjord kommune er på totalt 955 km2, og har ca. 3.400 innbyggere, herav Ca. 1.200 i kommunesenteret Årnes/ Monstad.
Åfjord har 2 av landets beste lakselver, Stordalselva og Norddalselva, som begge renner gjennom Årnes.
Kommunen består av mange grendesamfunn fra øyene i vest til høyfjellet i øst. Stokkøybrua med det lengste bruspennet i SørTrøndelag ble åpnet i desember 2000 (Bruas lengde: 525 m)
Åfjord fikk Vegdirektoratets "Vakre Vegers Pris" i 1995 for utformingen av Årnes, der båten og roret er en sentral ide bak utformingen av torget.
4 UTBYGGINGSPLANER
4.1 TEKNISK LØSNING
Et offshore vindanlegg består av selve vindparken, som igjen består av flere vindturbiner, transformatorstasjon og kraftledninger.
I en vindturbin omdannes vindenergien til elektrisk energi. Vindturbinen har tårn, rotor bestående av 3 blader, og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Det hele plasseres på et fundament, som vil legge beslag på ca.
3545 m2 av havoverflaten.
Tårnet sikrer tilstrekkelig avstand til havoverflaten, i tillegg til å anbringe rotoren i en høyde som sikrer gode vindforhold. I moderne offshore vindturbiner vil tårnhøyden være 80 100 meter.
Rotorens
omdreiningshastighet påvirker det visuelle inntrykket.
Eksempel på utforming av maskinhuset
Moderne vindturbiner som er aktuelle for denne energiparken, har varierende omdreiningshastigheter som kan strekke seg fra 7 til 17 omdreininger per minutt. Store vindturbiner har en langsommere rotasjon enn mindre turbiner, og dette gir derfor et roligere inntrykk. Bladene kan vris for å optimalisere energiproduksjonen og for å unngå overbelastning ved høye vindhastigheter.
Rotordiameteren blir tilpasset generatoren, og vil være på 90 m og oppover. Rotorplanet/maskinhuset er dreibart, og dermed løpende tilpasses optimal posisjon i forhold til vindretningen. Bladenes rotasjon driver en generator plassert inne i maskinhuset.
Et moderne vindkraftverk produserer elektrisitet når vinden rund bladene har en hastighet mellom 4 m/s og 25 m/s (lett bris til full storm). Ved høyere vindstyrke låses bladene og ingen elektrisitet blir produsert. En vindturbin klarer å omforme i underkant av 35 % av energien i vinden som passerer vindturbinbladene til elektrisitet.
Det finnes vindturbiner i mange størrelser, og valg av ytelse og antall vindturbiner vil bli gjort etter at endelige vindmålinger er gjennomført innfor de utvalgte områdene og dataene er analysert. Aktuell størrelse for den enkelte vindturbin vil være 3 – 5 MW, der vi dog tar forbehold om valg av løsning. Vindparkens 3 faser får en samlet effekt på ca. 800 MW, noe som tilsvarer 267 turbiner á 3 MW eller 160 turbiner á 5 MW.
1 1
Bruk av store turbiner har følgende fordeler:
§ Bedre produksjon
§ Færre turbiner / fundamenter er
nødvendig for samme
produksjon
§ Lavere installasjonskostnader pr. installert kWh
Avstanden mellom de enkelte vindturbinene vil hovedsakelig bestemmes på bakgrunn av bunnforhold og vindforholdene, men der minsteavstand vil være 3 ganger rotorens diameter. Gjennomsnittlig avstand mellom hvert tårn estimeres til å bli ca 500 meter.
Hver vindturbin må fundamenteres på havbunnen; primært på undervannsskjær som befinner seg 210 meter under havoverflaten. Utenlandske offshore
vindparker har benyttet
fundamenteringsløsninger som ikke vurderes som optimale for de grunnforhold vi finner utenfor kysten av Fosen. Vi har derfor utviklet vår egen fundamenteringsløsning, som tillater bruk av mindre fartøyer og lokale underleverandører.
Eksempel på offshore fundament Når fundamentet er på plass, boltes /
sveises tårnet fast til dette. Tårnet vil ved store turbiner være oppdelt i flere seksjoner som heises på plass med skipskran, og festes til hverandre med bolter eller sveis. Maskinhuset heises på plass som helhet, evt. i flere deler ved store turbiner.
Rotorvingene monteres sammen på stedet og festes i navet som så løftes på plass med kran. Hele montasjen på ferdig fundament tar totalt en eller to dager pr turbin. Deretter kommer klargjøring og i gangkjøring.
Installasjon av tårn og maskinhus
Etter Luftfartstilsynets retningslinjer bør vindturbinene være hvite for å oppnå nødvendig synbarhet og økt sikkerhet for luftfartøy. Det stilles også krav til merking i forbindelse med skipstrafikken.
Transport av vindturbinkomponentene vil skje med båt. De lengste enhetene kan være inntil 65 m lange.
Vindturbinene er tiltenkt oppført med en innbyrdes avstand på ca. 500 meter. Samlet vil parken dekke et område på 149 km²
4.2 VINDPARKEN
Den foreslåtte vindparken er tiltenkt oppført i 3 faser, lokalisert på grunt vann i området ved kysten av Roan, Osen og Åfjord kommuner.
Foreløpig er verken antall eller eksakt plassering av vindturbinene bestemt. Størrelse på turbinene og plassering av disse vil først bli fastlagt etter at vi har gjennomført flere vindmålinger i området samt avgjort hvilken turbinleverandør som blir foretrukket.
4.3 NETTILKNYTNING
Store turbiner leveres med innebygd transformator som hever spenningen fra generatorspenning til 33 kV, og som opererer sammen med nødvendig koblingsanlegg og automatikk. Det tilstrebes at vindmøllene monteres i rekker, for dermed å minimalisere behovet for sjøkabler. Der sjøkabler kan komme i konflikt med fiskeriinteresser vil det være aktuelt å spyle kablene ned i sjøbunnen
Kabellegging på havbunnen
1 3
Det foreslås to alternative tilknytninger for 3 offshore vindmølleparker utenfor Fosen. Tilknytningene består av kombinasjoner av sjøkabel og linjer på land. I den grad avstandene tillater det, foreslås det at transformatorstasjoner plasseres på land. Det foreslås 132 kV sjøkabel med tre ledere innenfor samme armering. Denne vil ha overføringskapasitet på ca. 200 MW. Alternativt kan det legges 220 kV kabel med tilsvarende tverrsnitt. Overføringskapasiteten kan da økes til ca. 300 MW.
Eksempel på offshore transformatorstasjon
Det er en rekke planer for utbygging av vindkraft i regionen, og det vil være naturlig å samordne nettilknytningen med disse der dette er naturlig, i tillegg til at nettilknytningen må tilpasses valgt løsning for ny sentralnettlinje med tilhørende transformatorstasjon i Roan kommune, jfr. melding fra Statnett. Videre er det naturlig at trasevalget koordineres med lokal netteier.
For detaljerte opplysninger om valgt løsning for nettilknytning viser vi til egen forhåndsmelding.
4.4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD
Driften av moderne vindturbiner foregår som oftest automatisk ved hjelp av datastyring. Det er allerede etablert et verdensomfattende online system fra bl.a. Vestas med en tilknytningskapasitet på opp til 2000 landbaserte og offshore vindturbiner. Driftspersonale kan logge seg inn på dette nettet ved hjelp av både faste og mobile enheter (PC, bærbar PC, mobiltelefoner, PDA) alle steder i verden, og styre hver enkelt vindturbin i parken på en enkel og oversiktelig måte. Det vil likevel være behov for driftspersonale på stedet for tilsyn og vedlikehold.
Konsekvensen av en evt. driftstans i en park med denne størrelsen kan være betydelig. For at dette ikke skal skje, er moderne offshore vindturbiner blitt utstyrt med reserve komponenter og –systemer som automatisk koples inn når en tilsvarende komponent eller system svikter. Dette gjør disse turbinene meget driftsikre, og behovet for vedlikehold reduseres. Enkelte offshoreparker har vært plaget av barnesykdommer, der stor avstand til land har gjort at konsekvensene av tekniske problemer har økt. Produsentene har trukket lærdom av disse erfaringene, samtidig som den valgte beliggenheten med relativt kort avstand til land vil redusere disse ulempene. Ved valg av teknisk løsning vil dog driftssikkerhet bli gitt meget høy prioritet. Ved hvert vedlikehold er det av sikkerhetsmessige grunner krav om at to personer er til stede.
av turbinene. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å skifte ut hele komponenter som for eksempel transformator eller rotor, i andre tilfeller kan reparasjon på stedet være tilstrekkelig.
Det antas at det vil være nødvendig med 24 personer pr fase for drift og vedlikehold av energiparken.
For å lette vedlikeholdsarbeidet offshore, er moderne offshore vindturbiner utstyrt med følgende fasiliteter:
§ Egen kran
§ Helikopterdekk
§ ”Safe Access system” for skip
§ ”Emergency Room” i tårnet.
§ Fjernstyring
§ Direkte tilgang til navet fra innsiden av maskinhus
§ Omfattende bruk av flensforbindelser mellom komponentene (modulær design)
§ Optimalisert korrosjonsbeskyttelse
4.5 ØKONOMI / PRODUKSJONSDATA
De siste årene har investeringskostnadene for vindkraftverk blitt betraktelig redusert, samtidig som elektrisitetsproduksjonen per vindturbin har økt betydelig. På steder med gode vindforhold og moderate utbyggingskostnader er produksjonskostnadene for elektrisitet fra vindenergi antatt til ca. 30 øre/kWh.
For å kunne gi en best mulig vurdering av vindressursene i planområdet vil tiltakshaver foreta vindmålinger over min. 1 år.
Detaljer i det økonomiske bilde er foreløpig ikke kjent. En utbygging forutsetter stabile rammevilkår slik at lønnsom drift kan forsvares. Våre foreløpige undersøkelser og forstudier viser at infrastrukturen og vindforholdene i det valgte området er svært gunstige, noe som legger forholdene til rette for en tilfredsstillende økonomi i parken, gitt stabile offentlige rammebetingelser
4.6 FORHOLD TIL ANDRE VINDPARKER
Tiltakshaver er ikke kjent med øvrige planer om offshore vindparker på Fosenhalvøya. På land er dog flere vindparker under planlegging. Tiltakets nettilknytning vil bli koordinert med øvrige planlagte luftstrekk i området, for dermed å begrense inngrep i naturen til et minimum.
1 5
5 TILTAKETS VIRKNINGER
5.1 GENERELT
Etablering av en vindpark med nødvendig infrastruktur vil føre til produksjon av tiltrengt fornybar energi, men vil også ha konsekvenser for natur og miljø.
Et vindkraftverk i planområdet vil utnytte en ressurs som så langt ikke er utnyttet, og med dagens underskudd på elektrisk kraft vurderes det som samfunnsmessig riktig å utrede om planområdet er egnet for formålet. Samlet vil tiltaket tilføre ca. 3 TWh med ny, fornybar energi, noe som tilsvarer forbruket til
ca. 150.000 husstander, og dermed bidra til inndekning av MidtNorges betydelige kraftunderskudd, som langt overstiger hva dette tiltaket kan bidra med.
I de fleste områder egnet for vindparker vil det være fare for konflikter med andre interesser i samme område. Tiltakshaver ønsker å kartlegge og forebygge potensielle konflikter gjennom grundig og åpen planlegging allerede i en tidlig fase av prosjektet.
5.2 LANDSKAP OG FRILUFTSLIV
Erfaring fra tilsvarende prosjekter viser at mange er opptatt av de visuelle virkningene av en vindpark.
Offshore vindturbiner vil med sin høyde på 80 – 100 meter virke dominerende innenfor vindparken og i umiddelbar nærhet, men på 3 km avstand vil inntrykket være vesentlig mindre. Tiltaket er derfor planlagt med en minsteavstand til boligbebyggelse på minimum 3 km.
Blink fra bevegelsen av rotorene vil i visse situasjoner kunne oppfattes på langt hold, men med overnevnte avstand til bebyggelsen vurderes ikke dette å skulle bli noe stort problem.
Også ledningsnettet vil påvirke landskapet. Det tas sikte på å kombinere luftstrekk med andre tiltak meldt på land, slik at den samlede belastningen kan minimaliseres.
Vindparkens planområde utgjør en del av et område med mange små holmer og skjær, som i dag til en viss grad benyttes til rekreasjon. Vindparken vil bli utformet slik at konflikt med friluftsinteresser minimaliseres
5.3 KULTURMINNER / KULTURMILJØ
Utbygger har ikke fått informasjon om at det innenfor planområdet er registrert kulturminner som er automatisk fredet eller som anses verneverdige. Det kan imidlertid ikke utelukkes at slike kulturminner vil kunne finnes ved nærmere undersøkelse.
Det er heller ingen opplysninger om at området inngår i et viktig kulturmiljø i kommunene. Dersom under det videre arbeid med planen fremkommer informasjon om slike forhold, vil tiltakshaver ta hensyn til dette ved utformingen av vindparken og ved plassering av turbinene.
5.4 BIOLOGISK MANGFOLD
Planområdet vil ikke direkte berøre vernede eller verneverdige områder.
5.4.1 Fugler
Gjennomførte undersøkelser indikerer at faren for fuglekollisjon er liten. Visse rovefugler under næringssøk i områder der det finnes vindturbiner, kan imidlertid være utsatt for økt risiko. Observasjoner tyder på at kollisjon med selve tårnet er like vanlig som kollisjon med rotoren.
Studier tyder på at fugler løper lavere risiko for å kollidere med en vindturbin, enn for eksempel med en kraftledning.
For de fleste arters vedkommende har undersøkelser gjennomført til nå kommet til at forstyrrelsene for hekkefuglene er små.
En del arter, som f.eks. gjess, ender og vadefugl, kan reagere negativt på vindturbiner når de hviler eller spiser. Andre arter, som måker og kråkefugl, synes bare i liten grad å la seg forstyrre. For de fleste arter viser erfaringer at det skjer en gradvis tilvenning, men arealet inntil vindturbinen synes å bli varig mindre brukt enn tidligere, i hvert fall for noen arters vedkommende.
Observasjoner tyder på at trekkende fugl i liten grad lar seg affisere av vindturbinene, men at avstanden mellom dem og retningen og mønsteret til vindparken kan ha betydning. Med avstander på ca 500 meter mellom vindturbinene synes barrierevirkningen å være liten. Vindturbinene vil medføre økt ferdsel i området.
Dette vil kunne skape forstyrrelser for fuglelivet.
5.4.2 Sjøpattedyr
I konstruksjonsfasen forventer man lyd generert av konstruksjonsoperasjoner, båttrafikk (forsyningsfartøy og transport av mannskap fram og tilbake) og helikoptertrafikk.
Lyden har i hovedsak lav frekvens, antagelig under 1 kHz og burde derfor ikke å ha noe negativ effekt på forskjellige hvalarter. Skulle derimot en hval art likevel bruke lyd under 1kHz til kommunikasjon, vil den bli påvirket av ovennevnte lyd. Disse lydkildene er midlertidige og lokale, og selv om de vil fortrenge hvaler fra lokasjonen, er dette av midlertidig karakter.
I produksjonsfasen er det forventet lyd generert fra vindturbiner og helikoptertrafikk. Vindturbinene forventes å produsere lyd over omgivelsesnivå kun i frekvenser under 12 kHz. Lyd under 500 Hz fra vindturbiner regnes som over omgivelsesnivå. Dette kan være et potensielt forstyrelseselement for kommunikasjon mellom dyr som befinner seg i området. Siden bråket fra vindturbinene er kontinuerlig, vil dyrene sannsynligvis utvikle en form for toleranse mot lyden, men omfanget av denne toleransen er ukjent.
5.4.3 Fisk
Fisk reagerer typisk sterkt på lav frekvens hydrodynamisk/akustikk felt (under 50Hz). Det mest betydningsfulle bidrag til dette frekvensområdet fremkommer i en radius av ikke mer enn noen få hundre meter rundt vindturbinene. Grunnet romslig omfang av hydrodynamisk/ akustisk felt av vindturbiner, vil fisken oppfatte denne som meget forskjellig fra lav frekvens lyd fra andre dyr. Derfor forventes ikke at fisken få svekket evne til å tolke felter fra forskjellige kilder (vindturbiner eller andre dyr).
Videre vil lydens kontinuerlige karakter sannsynligvis fremkalle tilvenninger hos fisken. I frekvens området 0,05 2 kHz vil fisken reagere kun i mindre grad, og påvirkning av vindturbiner spesielt sammenlignet med generell nivå av sjølyd er meget lav. Det er ikke forventet noe bråk/lyd fra vindmøller over 2 kHz.
5.4.4 Sjøbunn og bunnfauna
Forstyrrelse av sjøbunnsamfunnet vil primært forekomme i konstruksjons og nedrivingsfasen. Det totale sjøbunnareal dekket av fundamentet vil bli begrenset til knapt 100 m 2 pr. fundament, altså svært begrenset sammenlignet med vindparkens totalareal. I dette prosjektet vil det bli tilstrebet i størst mulig grad å fundamentere på skjær som befinner seg like under havoverflaten. Dette forventes å medføre kun begrenset påvirkning av sjøbunn og bunnfauna.
5.5 KYSTFISKE
Fundamentene i vindparken er tenkt lokalisert på grunne undervannsskjær. Enkelte av undervannskjærene representerer i dag en potensiell risiko for kystfiskefartøyer, og en markering av enkelte undervannskjær ved hjelp av vindturbiner vil derfor kunne være i kystfiskernes interesse.
Ettersom sjøkablene vil bli spylt ned i havbunnen, burde disse ikke legge begrensning på fisket i området.
1 7 5.6 FORSVARSINTERESSER
Tiltakshaver har ikke opplysninger om at forsvarsanlegg ligger i så kort avstand at en vindpark bør forventes å medføre negative konsekvenser. Mulige avbøtende tiltak vil kunne være å utstyre vindturbinene med radarreflektorer / forsterkere og tåkevarsling utstyr, samt OWL (varsellys).
5.7 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER
Etablering av et vindkraftverk vil gi virkninger for kommunene og lokalsamfunnet. Det innebærer etablering av en ny bedrift i kommunen, som gir grunnlag for inntekter på linje med annen næringsvirksomhet.
I utbyggingsperioden, som varer 12 års tid, vil det være muligheter for leveranser av varer og tjenester lokalt, spesielt knyttet til etablering av infrastruktur og bygninger, samt bygging av fundamentene. Selve vindturbinene vil bli levert ferdig fra produsent.
I driftsfasen vil det være behov for teknisk personell på stedet, estimert til 68 årsverk.
6 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM
6.1 INNLEDNING
Hensikten med å utarbeide og høre forslag til utredningsprogram, er å sikre en avklaring av hvilke problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning tidlig i planarbeidet. Resultatet av den forestående høringen vil vise om det blir nødvendig å justere dette utkastet til utredningsprogram.
Nedenfor følger tiltakshavers forslag til utredningsprogram, basert på tilgjengelig informasjon om området, og erfaringer fra utredningsprogram fastsatt for tilsvarende anlegg. Endelig utredningsprogram vil bli fastsatt av NVE etter forelegging i Miljøverndepartementet.
6.2 LANDSKAP, KULTURMINNER OG FRILUFTSLIV
Det er behov for å se disse emnene i sammenheng, da de gjensidig påvirker hverandre.
6.2.1 Landskap
Det vil bli gjort en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet for vindparkene i sjø, samt landskap der det planlegges nettilknytning på land. Videre vil landskapets tåleevne for fysiske inngrep bli beskrevet, herunder hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur og kulturmiljø. Dette vil bl.a. bli utført i form av visualisering ved hjelp av fotorealistiske teknikker.
6.2.2 Kulturminner og kulturmiljø
Kjente automatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner innenfor planområdet vil bli beskrevet og vist på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner på land og i vann vil bli angitt.
Kulturminnenes verdi vil bli vurdert, og det vil bli beskrevet hvordan disse vil bli påvirket av tiltaket samt hvordan tiltaket kan tilpasses for å unngå eller minimalisere konflikter med forekomster av kulturmiljø / kulturminner.
6.2.3 Friluftsliv og ferdsel
Det vil bli gjort en beskrivelse av viktige friluftsområder som berøres av tiltaket, og nåværende utnyttelse av disse til friluftsferdsel. Det vil videre bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk av området, og om det blir behov for avbøtende tiltak.
6.3 BUNNFORHOLD OG BIOLOGISK MANGFOLD
6.3.1 Bunnforhold
Sedimentstrukturer, topografi og strømningsforhold i planområdet vil bli beskrevet.
Det vil bli vurdert om tiltaket vil medføre endringer i strømningsforhold, og i så fall hvilken effekt dette vil få på nærings og massetransport, erosjon og sedimentering.
6.3.2 Naturtyper, flora og vegetasjon
Naturtyper som er viktig for det biologiske mangfoldet i eller nær planområdet (vindparken og/eller kraftledninger på land) vil bli beskrevet. Skulle verdifulle naturtyper bli berørt, vil omfanget av inngrepet bli beskrevet, og antatte konsekvenser bli vurdert.
1 9
6.3.3 Fugl
Det vil bli gjort en kortfattet beskrivelse av fuglefaunaen i planområdet og viktige områder for fugl, herunder en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter og ansvarsarter som benytter planområdet, samt deres biotoper og kjente trekkveier / ledelinjer.
Det vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke sjeldne, truede eller sårbare arter gjennom forstyrrelser, kollisjoner og redusert/forringet leveområde. Videre vil mulige barrierevirkninger for trekkende fugl og eventuelt konsekvenser av dette bli vurdert.
Mulige avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl vil bli vurdert.
6.3.4 Annen marin fauna
Det vil bli gjort en kort beskrivelse av viktige områder for marine pattedyr, bunnfisk, fisk og skalldyr i området, herunder viktige habitater, gyteområder, oppvekstområder og foringsområder. Det vil bli gitt en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter og ansvarsarter som benytter planområdet.
Eventuelle konsekvenser av tiltaket (som støy, vibrasjoner, lys, sedimenttransport eller strømningsforhold) vil bli beskrevet.
Eventuelle kjente korallforekomster vil bli registrert og inntegnet på kart, og eventuelle virkninger av tiltaket / avbøtende tiltak vil bli vurdert.
6.3.5 Annen terrestrisk fauna
Det vil bli gitt en oversikt over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av nettilknytningen på land.
Det vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel / forstyrrelse, økt ferdsel, m.m.)
Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna vil bli beskrevet.
6.4 STØY, SKYGGEKAST OG FORURENSNING
Det vil bli utarbeidet et støysonekart over vindparken, og gjort vurderinger av om støy kan påvirke bebyggelse og friluftsliv, herunder angivelse av støynivå ved nærmeste bebyggelse. Det vil her også bli vurdert om støy kan forandre seg over tid.
Skulle SFTs retningslinjer for støy bli overskredet, vil avbøtende tiltak bli vurdert. Støy i forbindelse med anleggsfasen vil bli kort beskrevet.
Det vil bli gjort en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv.
Skulle nærliggende bli berørt av skyggekast og refleksblink, vil omfanget bli kort vurdert med henblikk på variasjon gjennom året.
Det vil bli gjort en vurdering av risiko for forurensing fra anlegget i drifts og anleggsfasen. Mengden av olje i vindturbinene under drift og omfanget av lagring av olje/drivstoff i forbindelse med anleggsarbeid vil bli anslått. Avfall og avløp som ventes produsert i anleggs og driftsfasen, samt planlagt deponering av dette, vil bli beskrevet. Det vil bli gjort en vurdering av konsekvensene ved uhell eller uforutsette hendelser i anleggs
og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eller eliminere eventuell forurensing vil bli beskrevet.
6.5 VERNEINTERESSER OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER
Eventuelle konsekvenser av tiltaket (indirekte eller direkte) for områder vernet etter naturvernloven og/eller plan og bygningsloven vil bli beskrevet. Det vil bli vurdert hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Skulle det befinne seg våtmarksområder som er omfattet av Ramsarkonvensjonen, vil konsekvensene for disse bli beskrevet.
Eventuelle konsekvenser for planlagte verneområder vil bli beskrevet.
Tiltakets påvirkning av inngrepsfrie områder vil bli beskrevet kort, og bortfallet av inngrepsfrie naturområder vil bli tall og kartfestet.
6.6 FISKERI OG HAVBRUKSNÆRING
Fiskeri og havbruksnæringen i utbyggingsområdet vil bli beskrevet. Eventuelle konsekvenser for utøvelse av fiskeri og havbruksnæringen vil bli beskrevet.
Det vil bli gitt en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om elektromagnetiske felt fra kabelanlegg og mulig påvirkning på fisk.
6.7 NAVIGASJON OG SKIPSTRAFIKK
Tiltakets eventuelle påvirkning på skipstrafikken vil bli kort beskrevet.
Virkninger på alle navigasjonsinnretninger for skipstrafikk langs kysten og for inn og utseilingsledene vil bli beskrevet.
Virkninger og eventuelle begrensninger på bruken av de uoppmerkede sjøområdene inne i parken, sett i forhold til bruk både av yrkesfiskere og lokalbefolkning, vil bli beskrevet.
Det vil bli utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse.
Sikkerhet og beredskap under eventuelle redningsaksjoner fra luft og sjø vil bli beskrevet.
Konsekvensene av sjøkablene for tråling, alminnelig oppankring og andre hendelser vil bli beskrevet.
6.8 LUFTFART
Tiltakets eventuelle påvirkning på omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten vil bli kort beskrevet.
Det vil bli gjort en vurdering av om vindparken og tilhørende kraftledning utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavt flygende fly og helikopter.
6.9 REISELIV OG TURISME
Reiselivs og turistnæringen i området vil bli kort beskrevet, og tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme vil bli vurdert.
6.10 ANNEN AREALBRUK
Tiltakets eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet vil bli beskrevet.
2 1 6.11 INFRASTRUKTUR
6.11.1 Veier, kaier og bygg
Nødvendige veier, kaier, bygg og annen infrastruktur som følge av vindparkene vil bli beskrevet
6.11.2 Nettilknytning
Aktuelle nettløsninger for tilkobling av vindparkene til eksisterende nett vil bli beskrevet.
Det vil bli gitt en beskrivelse av eventuelle nettmessige begrensninger og andre konsekvenser i nettet som følge av en utbygging av vindparken. Behov for forsterkninger i regional og sentralnettet vil bli beskrevet.
Kabel som alternativ til luftledninger vil bli beskrevet generelt, herunder kostnader og driftsmessige forhold.
Kabel vil bli vurdert som avbøtende tiltak i områder med store konflikter i forhold til bebyggelse og/eller miljøinteresser.
6.12 VINDFORHOLD OG ØKONOMI
Vindressursene i planområdet vil bli beskrevet med middelvindhastighet gjennom året. Omfanget av vindmålingene på stedet og metodikk / modeller som ligger til grunn for den oppgitte vindressursen vil fremgå av beskrivelsen.
Prosjektets antatte investeringskostnader, antall vindtimer (på merkeeffekt), drifts og vedlikeholdskostnader i øre/kWh og forventet levetid vil bli oppgitt.
Prosjektets antatte produksjonskostnad i øre/kWh vil bli beregnet, der det vil bli benyttet en kalkulasjonsrente på 8 % og en levetid på 20 år, samt illustrert hvilke utslag det vil få å endre disse parametrene.
6.13 LOKALISERING
Tiltakshaver vil begrunne hvorfor de meldte områdene er valgt til lokalisering av vindparken.
6.14 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER
Transportmessige forhold i anleggs og driftsfasen vil bli beskrevet med tanke på krav til veier og kaier.
Forventet trafikk, herunder støy, i anleggs og driftsfasen vil bli beskrevet. Eventuelle avbøtende tiltak knyttet til trafikk i anleggsfasen vil bli vurdert.
6.15 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER
Det vil bli gitt en vurdering av behovet for og eventuelle forslag til oppfølgende undersøkelser.
6.16 NEDLEGGING
Det vil bli redegjort for hvordan anlegget skal fjernes og området istandsettes ved nedlegging av vindparken.
Antatte kostnader ved nedleggelse av vindparken vil bli oppgitt.
6.17 METODE OG SAMARBEID
Konsekvensene vil bli beskrevet i forhold til planer, mål og arealbruk i berørte områder. Det vil kort bli redegjort for datagrunnlag og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene.
Det vil bli beskrevet hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i vertskommunen, sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt. Beskrivelsen vil omfatte både anleggs og driftsfasen.
VEDLEGG
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 1
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 2
2 3
KART – FOSEN OFFSHORE VINDPARK, FASE 3
REFERANSER
§ Retningslinjer for nettilkobling av vindkraftverk (revidert utgave), mars 2001 (www.energy.sintef.no/publ/rapport/01/tr5329.htm )
§ Direktoratet for Naturforvaltning (DN);
( www.dirnat.no)
§ ST meld nr. 29. Om energipolitikken (199899) (http://odin.dep.no/repub/9899/stmld/29)
§ NVE Publikasjon Nr 19 1998. Vindkraft – en generell innføring
(www.nve.no/admin/FileArchive/231/Vindkraft%2098%20web.pdf)
§ Middelgrun Offshore Wind park in Denmark
(www.e2.dk/upload/PDF/Faktablad_middelgrund.pdf)
§ Background Information On Marine Mammals Relevant To SEA2. Produced by SMRU, Aug. 2001 (www.statoil.com/STATOILCOM/HMS/svg03068.NSF/Attachments/KU+Volve+Desember+
2004.pdf/$FILE/TampenLink.pdf)
§ Effects of marine wind farms on the distribution of fish, shellfish and marine mammals in the Horns Rev area
§ Nettutviklingen i senteralnettet – Statnett
(www.statnett.no/default.aspx?ChannelID=1032&DocumentID=10627 )
§ OEDRammevilkår for vindkraftverk
(http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/oed/2002/p30000304/026021090021/dokbn.html )
§ Vindkraft på Fosenhalvøya og Ytre Namdal. Utvikling av regional og sentralnettet. Desember 2004.
(http://www.statnett.no/Resources/Filer/Rapporter/Vindkraft%20på%20Fosenrapport.pdf )