Hamar omformerstasjon

Bakgrunn for vedtak

Hamar omformerstasjon

Ringsaker kommune i Innlandet fylke

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73

Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223

0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Tiltakshaver Bane NOR SF

Referanse 201907071-21

Dato 10.09.2020

Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer

Saksbehandler Katrine Gabrielsen

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Sammendrag

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir etter en helhetlig vurdering Bane NOR SF anleggskonsesjon til å bygge og drive Hamar omformerstasjon. Hamar omformerstasjon ligger på Jessnes i Ringsaker kommune, Innlandet fylke. Samtidig får Elvia AS konsesjon til å bygge og drive deler av 132 kV koblingsanlegget på Hamar omformerstasjon. I tillegg gis Elvia tillatelse til å kable 430 meter av 132 kV kraftledningen Furnes-Nes mellom Furnesfjorden og omformerstasjonen.

Luftledningen på samme strekning skal rives.

NVE har videre gitt tillatelse til å anlegge vei mellom Jessnesvegen og omformerstasjonen. 132 kV kabelen som Elvia har fått konsesjon til, skal legges i adkomstveien.

Samtykke til ekspropriasjon

NVE gir samtidig Bane NOR ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av Hamar omformerstasjon. Videre gir vi Elvia ekspropriasjonstillatelse til bruksrett for bygging av 132 kV kabel mellom Furnesfjorden og Hamar omformerstasjon. Det forventes at Bane NOR og Elvia forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.

Hvorfor gis det konsesjon til anleggene?

Anleggene er nødvendige for å realisere drift av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Lillehammer. Etter NVEs vurdering er de største ulempene ved tiltaket selve arealinngrepene, permanent beslag av beiteareal og påvirkning på friluftsliv. NVE mener likevel at plasseringen til de omsøkte anleggene er god. Nærhet til eksisterende enkeltspor, planlagt dobbeltspor og 132 kV-nett gjør at det ikke er behov for å bygge nye kraftledninger for å forsyne jernbanen. I tillegg blir inngrepene i området samlet, noe vi mener er positivt. NVE vurderer at de negative virkningene er akseptable sett opp mot nytten av tiltaket.

Vilkår for bygging

For å redusere de negative virkningene av tiltaket har NVE satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). Denne planen skal blant annet beskrive detaljutforming av anleggene, blant annet farge og materiell på bygningene slik at tiltaket ikke skiller seg vesentlig ut fra omgivelsene. Den skal også spesielt beskrive tiltak for å unngå spredning av svartelistede arter, og håndtering av overvann. I tillegg har vi satt vilkår om at Bane NOR bekoster kabling av 132 kV luftledningen Furnes-Nes mellom Furnesfjorden og omformerstasjonen, samt at de legger om stien på Jessnesrunden slik at et sammenhengende stisystem opprettholdes.

Innhold

Sammendrag ... 1

Innhold ... 2

1 Søknaden ... 3

1.1 Beskrivelse av omsøkte tiltak ... 3

2 NVEs behandling av søknaden ... 5

2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 5

2.2 Innkomne merknader ... 6

3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 6

3.1 Vurdering av alternative plasseringer ... 6

3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 8

3.3 Vurdering av arealbruk og visuelle virkninger ... 10

3.4 Vurdering av virkninger for friluftsliv ... 16

3.5 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 17

3.6 Vurdering av naturmangfold ... 17

3.7 Vurdering av naturfare ... 18

3.8 Vurdering av støy ... 18

3.9 Vurdering av elektromagnetisk felt ... 19

4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven ... 20

4.1 NVEs vedtak... 21

5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 24

5.1 Hjemmel ... 24

5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 24

5.3 Interesseavveining ... 25

5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 25

5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 25

5.5 Forhåndstiltredelse ... 25

Vedlegg A – Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 27

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 29

1 Søknaden

NVE mottok 16.10.2019 søknad fra Bane NOR SF på vegne av Bane NOR og Elvia AS (tidligere Eidsiva Nett AS) om bygging og drift av Hamar omformerstasjon på Jessnes i Ringsaker kommune, Innlandet fylke. Omformerstasjonen skal forsynes fra Elvias eksisterende 132 kV kraftledning Nes- Furnes. De søker om å kable denne ledningen mellom Mjøskanten i Furnesfjorden og den nye omformerstasjonen.

Figur 1 viser omsøkt plassering av Hamar omformerstasjon.

Figur 1: Oversiktskart. Blå sirkel viser omsøkt plassering av Hamar omformerstasjon. Kilde: Bane NOR

Bane NOR og Elvia søker om anleggskonsesjon i medhold av energiloven. De søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova.

En nærmere beskrivelse av prosjektet er gitt nedenfor. Det er også gitt en beskrivelse av alternative plasseringer beskrevet i søknaden.

1.1 Beskrivelse av omsøkte tiltak

Bakgrunnen for søknaden er at det skal bygges dobbeltspor på Dovrebanen mellom Oslo og Lillehammer. Etablering av omformerstasjonen er nødvendig for å sikre strømforsyning til

dobbeltsporet. I tillegg vil stasjonen muliggjøre fremtidig elektrifisering av Solør- og Rørosbanen.

Dagens situasjon tilfredsstiller ikke Bane NORs krav til sikker strømforsyning i nåværende togtrafikk, noe som gir en høy risiko for begrensninger i togtrafikken ved feil eller vedlikehold av anlegg. Videre vil dagens situasjon ikke være tilstrekkelig for å håndtere fremtidens togtrafikk. Hamar

omformerstasjon skal erstatte de to eksisterende omformerstasjonene på Rudshøgda og Tangen.

Hamar omformerstasjon skal etableres på en stasjonstomt som vil være ca. 26 000 m². Det skal bygges et stasjonsbygg som vil ha et grunnareal på ca. 2000 m² og være inntil 10 meter høyt. Det skal også

etableres en lagerbygning på ca. 50 m². Videre søkes det om å etablere et utendørs luftisolert anlegg med fem 132 kV bryterfelt og samleskinne, to 132/8 kV transformatorer med ytelse ca. 27 MVA, én 132/22 kV transformator med ytelse 5 MVA, samt to statiske omformere med ytelse ca. 40 MVA.

Omformeranlegget skal forsynes fra Elvias 132 kV kraftledning Furnes-Nes. Denne ledningen passerer i dag den omsøkte omformerstasjonen. Som et avbøtende tiltak skal 440 meter av

luftledningen rives og legges som 430 meter kabel mellom Mjøskanten i Furnesfjorden og den nye omformerstasjonen. Det skal etableres en kabelendemast og en forankringsmast for innføring av kraftledningen til omformerstasjonen.

I tillegg skal det bygges en ny adkomstvei til omformerstasjonen. Veiens trasé vil følge dagens trasé for 132 kV luftledningen fra Furnesfjorden. Veien vil bli ca. 275 meter lang og ca. 6,5 meter bred inkludert langsgående grøfter. Eksisterende driftsvei skal legges om, og det skal etableres nødvendige avkjørsler for ny adkomstvei for tilkomst til områder med dyrket mark.

Bane NOR skriver at riggplasser vil plasseres på omformerstasjonstomten, men at det i fasen der tomt og adkomstvei opparbeides og etableres vil være behov for én midlertidig riggplass utenfor

stasjonstomten. Avsatt areal til riggplassen måler ca. 32 x 35 meter.

Figur 2 viser situasjonsplan for den nye omformerstasjonen, adkomstvei med avkjørsel til jordbruksområder og midlertidig riggplass. Figur 3 viser en skisse av den omsøkte kabeltraseen.

Figur 2: Situasjonsplan som viser plassering av omformerstasjonen, adkomstvei med avkjørsel og midlertidig riggplass.

Kilde: Bane NOR

Figur 3: Kabeltraseen mellom Furnesfjorden og Hamar omformerstasjon er vist med oransje stiplet strek. Kilde: Bane NOR

2 NVEs behandling av søknaden

NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.

2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon

Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny Hamar omformerstasjon av 16.10.2019 ble sendt på høring 06.11.2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 05.01.2020. Ringsaker kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Hamar Arbeiderblad, Ringsaker Blad og Norsk lysingsblad.

Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE ba samtidig Bane NOR om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

2.2 Innkomne merknader

NVE mottok totalt åtte høringsuttalelser til søknad om Hamar omformerstasjon. Bane NOR

kommenterte uttalelsene i brev av 27.02.2020. Uttalelsene sammen med Bane NORs kommentarer er sammenfattet i vedlegg B.

Ringsaker kommune skriver i sin uttalelse at Bane NOR i stor grad har hensyntatt innspillene som har kommet tidligere, og at tiltaket nå fremstår som akseptabelt også for nærmiljøet. De tilrår at Bane NOR får konsesjon for tiltaket. Flere høringsparter uttaler at overvannshåndteringen må dimensjoneres riktig og ta høyde for forventede klimaendringer. Et annet sentralt punkt er ønsket om å senke

omformerstasjonen så godt det lar seg gjøre i terrenget, og at det settes igjen trær rundt slik at stasjonen ikke blir så synlig i nærområdet.

Grunneierne har spilt inn forhold knyttet til deres interesser. En grunneier og en person som bor ca. 1 km unna tiltaket har uttalt at de er imot den omsøkte plasseringen av omformerstasjonen.

3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som

samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av alternative plasseringer, og så de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderes anleggets virkninger for arealbruk, landskap, friluftsliv, kulturminner, naturmangfold, naturfare, støy og elektromagnetisk felt. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

3.1 Vurdering av alternative plasseringer

Bane NOR har utredet flere alternative plasseringer av omformerstasjonen. Nærhet til eksisterende 132 kV-ledning, nytt dobbeltspor, avstanden til eksisterende jernbanespor samt lokalisering i forhold til andre eksisterende og fremtidige omformerstasjoner gjør plassering på Jessnes gunstig. På Jessnes har Bane NOR vurdert fire plasseringer. De skriver at det omsøkte alternativet er den mest

fordelaktige plasseringen av flere årsaker. Alternativet ligger nær fremtidig dobbeltspor og eksisterende enkeltspor, som er fordelaktig for strømforsyningen til jernbanen, i tillegg til at inngrepene samles på ett sted. Plasseringen har ellers kort avstand til eksisterende 132 kV-nett og veinett, medfører mindre omdisponering av dyrket mark enn de andre alternativene, og vurderes som den rimeligste løsningen.

Det har ifølge Bane NOR vært en viss motstand mot etablering av omformerstasjonen i området, og flere grunneiere og naboer har organisert seg i en aksjonsgruppe mot tiltaket. De har tidligere i prosessen spilt inn konkrete forslag til to alternative plasseringer av omformerstasjonen ved

Furuberget. Det er også en grunneier som i NVEs høringsrunde har spilt inn at han er mot plassering av omformerstasjonen på Jessnes, og har kommet med et forslag til alternativ plassering ved

Furuberget. I tillegg har en annen privatperson skrevet at hun er mot plassering på Jessnes.

Bane NOR har beskrevet aksjonsgruppens alternative plasseringer ved Furuberget i søknaden. Her må de enten kjøpe ut et aktivt kalkverk, eller plassere omformerstasjonen i nærheten av dette. Figur 4 viser de foreslåtte plasseringene. Kalkverket ligger ved plasseringen til alternativ E. Å kjøpe ut

kalkverket vil føre til merkostnader for tiltakshaver. I tillegg er området utfordrende fordi det er støvutsatt, noe som vil føre til fordyrende høye krav til kapsling av kraftelektronikk, filter på vifter og ventilasjon, samt vedlikehold av dette. Forslaget fra grunneier til alternativ plassering ved Furuberget som kom inn i høringsrunden er ikke beskrevet eksakt. Bane NOR svarer derfor at det er uklart om ikke også dette alternativet vil være støvutsatt, siden kalkbruddet i nærheten vil være aktivt.

Figur 4: Alternative plasseringer av omformerstasjonen foreslått av aksjonsgruppen. Rød og oransje sirkel markerer de alternative plasseringene, mens grønn sirkel markerer den omsøkte plasseringen. Røde og oransje stiplete streker viser aksjonsgruppens forslag til omlegging og kabling av 132 kV ledningen Furnes-Nes. Blå stiplet strek viser alternativ trasé for luftledning. Kilde: Bane NOR

En annen utfordring knyttet til plassering ved Furuberget er større avstand til 132 kV-nettet som omformerstasjonen skal tilknytte seg. Bane NOR skriver at aksjonsgruppen har ønsket at 132 kV- ledningen Furnes-Nes skal legges om over Furnesfjorden, ilandføres ved Furuberget og deretter kables inn til Furnes transformatorstasjon. Foreslåtte traseer for dette er vist med røde og oransje stiplete streker på Figur 4. Dette vil innebære riving av luftledningen ved boligene på Jessnes, noe som forbedrer bomiljøet der. Tiltakshaver mener dette er et urimelig fordyrende tiltak og en unødig

samfunnsøkonomisk belastning. De har estimert at dette vil koste drøye 100 MNOK. Et noe rimeligere alternativ vil være å bygge luftledning fra dagens ilandføring på Jessnes og fram til Furuberget, vist med blå stiplet strek på Figur 4. Dette vil innebære 132 kV luftledning langs hele strandområdet. Selv om dette er rimeligere enn å legge om og kable ledningen, vil også dette medføre en forhøyet kostnad sammenlignet med omsøkt tiltak. Tiltakshaver skriver videre at å bygge om 132 kV-ledningen vil gi betydelige forsinkelser i prosjektet, estimert til ca. 5 år. Da vil også målet om økt hastighet og frekvens i togtrafikken mellom Oslo og Hamar forsinkes tilsvarende, noe som er uheldig for storsamfunnet.

NVE mener at støvproblematikken gjør plassering av omformerstasjonen ved Furuberget til et dårligere alternativ enn Jessnes. I tillegg er plasseringen lenger unna eksisterende kraftledning, som innebærer en større omlegging av nettet for å tilknytte stasjonen. Dette medfører økte kostnader. Vi mener også at å bygge 132 kV-luftledning i strandområdet mellom Jessnes og Furuberget er et

dårligere alternativ, med tanke på de negative visuelle virkningene dette medfører. NVE mener at tiltakshaver har fremlagt gode grunner for å ikke gå videre med de alternative plasseringene ved Furuberget. Vi har derfor ikke vurdert dette nærmere. Videre har Bane NOR skrevet i søknaden at de som et avbøtende tiltak for beboerne på Jessnes vil bekoste å kable 132 kV ledningen mellom Furnesfjorden og omformerstasjonen. Riving av luftledningen vil forbedre bomiljøet på Jessnes, slik aksjonsgruppen har uttalt ønske om. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at dette skal gjennomføres.

3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold

Ifølge Bane NOR er etablering av Hamar omformerstasjon nødvendig for å sikre tilstrekkelig banestrømforsyning til det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Lillehammer, og også nødvendig for å imøtekomme Bane NORs egne krav til redundans, altså sikker strømforsyning, for dagens jernbane.

Omformeranlegget skal bestå av to 132/8 kV transformatorer med ytelse 27 MVA, én 132/22 kV transformator til hjelpekraft med ytelse 5 MVA, samt to statiske omformerenheter med omforming fra 50 Hz til 16,7 Hz og ytelse på ca. 40 MVA.

Bane NOR og Elvia (tidligere Eidsiva Nett) søker samtidig om å bygge et 132 kV koblingsanlegg som skal forsyne omformerstasjonen. Anlegget skal bygges som luftisolert utendørsanlegg og bestå av fem bryterfelt. Bane NOR skal eie tre av bryterfeltene, mens Elvia skal eie to av bryterfeltene og

samleskinnen. Elvia søker også om å sløyfe nærliggende 132 kV luftledning Furnes-Nes innom koblingsanlegget.

I tillegg søkes det om å kable eksisterende 132 kV luftledning Furnes-Nes et strekk på ca. 430 meter mellom Furnesfjorden og omformerstasjonen. Dette er et avbøtende tiltak for de som bor i umiddelbar nærhet til omformerstasjonen, og skal betales av Bane NOR. 440 meter av den eksisterende

luftledningen på samme strekning skal rives. På Figur 5 er eksisterende luftledning vist med blå strek, mens delen av luftledningen som skal kables er vist med oransje strek. Den grønne sirkelen markerer omformerstasjonens plassering.

Figur 5: Grønn sirkel viser omformerstasjonens plassering. Den blå streken viser eksisterende 132 kV luftledning Furnes- Nes. Det søkes om å kable den oransje delen av denne ledningen. Kilde: Bane NOR

Omformerstasjonen har vært omtalt i den regionale kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland siden 2012. Elvia skriver, i rollen som KSU-ansvarlig, i sin høringsuttalelse at de samarbeider med Bane NOR om prosjektet. Videre skriver de at omformerstasjonen ikke utløser behov for ytterligere tiltak i nettet utover det som allerede er igangsatt eller planlagt.

Statnett skriver i sin uttalelse at de ønsker videre dialog med Bane NOR rundt deres behov for innmating av effekt grunnet togbrems, da de ser at dette kan bli problematisk med tanke på

transformatorbelastning i perioder med høy produksjon ellers i området. Til dette svarer Bane NOR at de skal melde inn tiltaket i henhold til gjeldende regelverk før idriftsettelse. I tillegg vil de ta initiativ til dialog med Statnett om tiltakets påvirkning på nettet. NVE forventer at Bane NOR følger opp dette.

Vurdering av behov og løsning

NVE er enig i at det er behov for å etablere Hamar omformerstasjon. Togtrafikken i området er i dag forsynt fra Rudshøgda og Tangen omformerstasjoner. Anlegget ved Rudshøgda er ikke bygget etter krav til klassifisering i kraftberedskapsforskriften, da dette er et midlertidig anlegg. Tangen

omformerstasjon vil ved ferdigstillelse av det nye dobbeltsporet ikke lenger være tilkoblet

jernbanenettet. Figur 6 viser dagens banestrømforsyning langs Dovrebanen. Hamar omformerstasjon skal ligge på Jessnes.

Figur 6: Dagens banestrømforsyning langs Dovrebanen. Hamar omformerstasjon skal ligge på Jessnes. Kilde: Bane NOR

Bane NOR har vurdert flere alternative plasseringer av omformerstasjonen, men har konkludert med at omsøkt plassering er best egnet bl.a. med tanke på nærhet til 132 kV-forsyning, nærhet til

jernbanespor, adkomstmuligheter og økonomi. NVE ser ikke at det finnes noen reelle alternative

systemløsninger for nettilknytning med den omsøkte plasseringen. Vi har ingen kommentarer til Bane NOR og Elvias tekniske utforming av Hamar omformerstasjon eller tilkoblingen til 132 kV-ledningen Furnes-Nes.

Bane NOR skriver i søknaden at enkelte detaljer i den tekniske utformingen av omformerstasjonen kan endre seg, da disse er leverandøravhengige. Vi presiserer at dersom Bane NOR skal bygge noe annet enn det de eventuelt får konsesjon til, må de sende en endringssøknad til NVE som beskriver

endringene og hvilke fordeler og ulemper endringene medfører.

Samfunnsøkonomisk vurdering

Kostnadene for prosjektet er av Bane NOR antatt å ligge mellom 226-294 MNOK. Herunder er kabling av luftledningen antatt å koste 7 MNOK, og anleggsbidrag for å sløyfe ledningen innom omformerstasjonen er antatt å koste omtrent 0,5 MNOK. Alle kostnader knyttet til de omsøkte

anleggene skal dekkes av Bane NOR, og tiltaket vil derfor ikke ha noen innvirkning på nettleien. NVE har derfor ingen innvendinger og har ikke sett behov for å vurdere økonomien nærmere.

3.3 Vurdering av arealbruk og visuelle virkninger

Tiltaksområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR) og boligbebyggelse. Stasjonstomten vil totalt beslaglegge et areal på ca. 26 000 m² og skal i sin helhet ligge i LNFR-området. Adkomstveien til stasjonen vil berøre begge arealformålene. 132 kV-kabelen skal legges i adkomstveien. Det fremgår av offentlige databaser, bl.a. Miljødirektoratets database Naturbase, at tiltaksområdet i dag består av skog med høy bonitet. En grunneier opplyser i høringsuttalelsen at dette ikke lenger stemmer, da skogen ble hogget for en del år siden. Området benyttes nå til beite for produksjon av storfekjøtt. Han skriver at beslaget av arealet vil påvirke matproduksjonen fra gården negativt for all fremtid. NVE konstaterer at tiltaket vil legge beslag på beiteområdet, og at dette vil få negative virkninger for grunneier. Ved etablering av anlegg etter energiloven skal økonomiske tap erstattes, gjennom enten minnelige avtaler eller skjønn, for det tilfelle at NVE gir ekspropriasjonstillatelse for tiltaket. Selv om beiteområder går tapt ved etablering av omformerstasjonen, mener NVE at den geografiske plasseringen er fornuftig. Tiltakshaver skriver i konsesjonssøknaden at det anses som en fordel at omformerstasjonen skal ligge inneklemt mellom nytt jernbanespor og hensynssone for eksisterende 132 kV kraftledning Furnes-Nes. Her vil få andre interessenter enn energiforsyningsanlegg eller industrianlegg passe inn. NVE er enig i denne

vurderingen, og anser det som positivt at inngrepene samles. Det er hensiktsmessig at plasseringen er i nærheten av overliggende regionalnett, og samtidig at stasjonen ligger nær både nytt dobbeltspor og eksisterende enkeltspor. Dette minimerer behovet for å etablere nye kraftledninger for å forsyne omformerstasjonen eller jernbanen.

Hamar omformerstasjon vil ligge ca. 150-200 meter fra nærmeste eksisterende bebyggelse, og ca. 150 meter fra område regulert til boliger. Boligene ligger langs Jessnesvegen, sør for omformerstasjonen.

Ifølge tiltakshaver gjør topografi og eksisterende vegetasjon at det vil være lite innsyn fra eksisterende og planlagt bebyggelse til selve omformerstasjonen. Videre vil omformerstasjonen ligge i bakkant av boligene, slik at den ikke vil være synlig fra eiendommenes naturlige synsretning, som NVE antar vil være mot Furnesfjorden. Bane NOR opplyser også at de skal la trær rundt omformerstasjonen og adkomstveien i størst mulig grad bli stående for å redusere synligheten. Innlandet fylkeskommune bemerker i sin høringsuttalelse dette som positivt. En grunneier skriver i sin uttalelse at dette

argumentet gir et helt feil bilde av tiltaket, da vegetasjonen som omtales gjelder skog og trær på annen manns grunn. Videre skriver han at tilgrensende arealer til tomten i dag brukes til beite eller produktiv skog, og at trærne hugges ved flatehogst med jevne mellomrom. Bane NOR opplyser i e-post til NVE

at deres intensjon med argumentet er at de vil forsøke å minimere fjerning av vegetasjon i anleggsperioden, samt å beholde mest mulig vegetasjon utenfor inngjerdet anlegg, men innenfor tomten de skal erverve. NVE mener det er positivt at Bane NOR skal la så mye vegetasjon som mulig bli stående rundt omformerstasjonen. Dette vil begrense den visuelle virkningen av tiltaket i

nærmiljøet. Vi forutsetter at Bane NOR følger opp dette. Skog på tilgrensende eiendommer vil også redusere det visuelle uttrykket av tiltaket i de periodene den ikke er hugget.

Omformerstasjonen vil bestå av et utendørs, luftisolert 132 kV koblingsanlegg, et stasjonsbygg på ca.

2000 m² (80 meter langt og 25 meter bredt) og et lager på ca. 50 m². Bane NOR skriver i søknaden at stasjonsbygget vil bli 10 meter høyt, noe det kom reaksjoner på i høringsrunden. Flere har bedt om at tiltakshaver senker bygget så mye som mulig for at det ikke skal bli for dominerende i landskapet.

Bane NOR skriver i e-post til NVE at angitt høyde på 10 meter kun gjelder de deler av bygget der transformatorene skal plasseres. Siden verken bygg eller grunnarbeider på tomten er endelig prosjektert, vet de foreløpig ikke hvor mye bygget kan senkes uten at det går ut over håndtering av overvann på tomten. De vet heller ikke eksakt hvor høyt bygget vil bli, men 10 meter er en angitt maksimalhøyde fra det senkede nivået på tomten. Det er heller ikke bestemt hvordan stasjonens fasader skal utformes. Bane NOR har utarbeidet en fotomanipulasjon med tenkt utseende, se Figur 7, men dette er altså ikke endelig bestemt. Omformerstasjonen vil være et stort bygg, og NVE mener utformingen av stasjonens kledning vil være viktig for hvordan den oppleves i landskapet. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at Bane NOR skal utforme en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). Her skal detaljutforming av anlegget beskrives. Dette inkluderer stasjonsbygningens høyde og utforming av fasade. NVE mener at selv om det skal hensettes

vegetasjon rundt stasjonen, så er det viktig at stasjonen utformes på en minst mulig skjemmende måte.

Vi forutsetter at det velges materiell og farge på bygningene som gir en dempet framtoning som ikke skiller seg vesentlig ut fra omgivelsene. Vi legger også til grunn at Bane NOR senker bygget så mye som det lar seg gjøre uten å påvirke overvannshåndteringen, og at bygget ikke blir høyere enn nødvendig.

Figur 7: Fotomanipulasjon av tenkt utseende for stasjonsbygningen. Kilde: Bane NOR

Adkomstvei

Tiltakshaver søker om å etablere en ca. 275 meter lang og ca. 6,5 meter bred adkomstvei inkludert langsgående grøfter fra Jessnesvegen til den nye omformerstasjonen. Slik NVE ser det finnes det ingen realistiske eksisterende adkomstmuligheter til omformerstasjonen. Vi er derfor enige i at det må

etableres en ny vei. Adkomstveien som er omsøkt vil de første meterne fra Jessnesvegen gå over et bebygd område som i dag brukes som hager. Figur 8 viser hvor avkjørsel fra Jessnesvegen skal etableres. Figur 9 viser en fotomanipulasjon av hvordan adkomstveien vil se ut videre innover.

Adkomstveien vil være et inngripende tiltak på disse eiendommene, og veien vil endre det visuelle uttrykket i området. Vegetasjonen som ses på Figur 8 utgjør i dag et naturlig skille mellom

eiendommene, særlig i sommerhalvåret. Bane NOR skriver i søknaden at etablering av adkomstveien kan innebære fjerning av noen trær, og at de visuelle virkningene dette medfører kommer an på hvor mange trær som må fjernes. Siden adkomstveien skal følge kraftledningstraseen som allerede er ryddet for skog, antar Bane NOR at virkningen vil være minimal. NVE mener at etablering av vei og fjerning av vegetasjon mellom eiendommene vil være negativt. Selv om luftledningen vil forsvinne, vil det bli mer åpent enn det er i dag. Vi legger til grunn at Bane NOR gjør sitt ytterste for å beholde så mange trær som mulig. Videre vil vi sette vilkår om at beplantningen skal erstattes dersom grunneierne ønsker det.

Figur 8: Bildet viser hagene der adkomstveien skal etableres mellom eiendom 755/74 og 755/127. Bildet er tatt nordøstover fra Jessnesvegen. Kilde: Google Maps

Figur 9: Fotomanipulasjon av adkomstveien mellom eiendom 755/74 og 755/87. Kilde: Bane NOR

Tiltaket vil ifølge Bane NOR påvirke en eksisterende driftsvei for landbruket mellom de to dyrkede områdene sørvest for tomten. Grunneieren som eier denne, bemerker også dette i sin høringsuttalelse.

Han skriver at det er viktig at han kan bruke den nye adkomstveien til og fra sitt areal, og at den dimensjoneres slik at landbruksmaskiner, tømmertransport o.l. kan kjøre på veien. Tiltakshaver skriver at de skal etablere avkjørsel til grunneieren slik at han får tilstrekkelig adgang til jordene sine.

Avkjørselen er skissert på Figur 10 og markert med teksten «forslag til omlagt driftsveg». Ifølge Bane NOR vil detaljene knyttet til etablering av avkjørselen utarbeides i samråd med grunneier.

Bane NOR skriver også i søknaden at de planlegger å etablere avkjørsel mot eiendom 755/127, og dersom det er mulig vil de utvide tomten på eiendom 755/74 opp mot omformerstasjonen. Dette er privatrettslige forhold som må avtales direkte mellom Bane NOR og grunneiere.

Figur 10: Situasjonsplan. Avkjørsel som skal etableres fra adkomstveien er markert med teksten «forslag til omlagt driftsveg». Midlertidig riggplass er markert med blå skravur. Kilde: Bane NOR

Kabling av 132 kV luftledning

Som et avbøtende tiltak for boligene skal Bane NOR bekoste kabling av 132 kV luftledningen Furnes- Nes mellom Furnesfjorden og ny kabelendemast ved omformerstasjonen. I Figur 11 under er

eksisterende ledning vist med gul strek og røde kryss, og ny kabelendemast med oransje firkant.

Furnesfjorden ligger sør for omformerstasjonen. Adkomstveien skal som vist i Figur 11 etableres omtrent i samme trasé som eksisterende luftledning, og jordkabelen skal legges i adkomstveien. Det skal legges ca. 430 meter jordkabel, mens 440 meter av dagens luftledning skal rives.

Stortingets kabelpolicy sier at ledninger på spenningsnivå 132 kV som hovedregel skal bygges som luftledning. Kabelpolicyen sier imidlertid også at kabel kan bygges i tilfeller med ekstern

betalingsvillighet, altså at kostnaden ved anlegget ikke skal betales gjennom nettleien. Det er tilfelle i denne saken, hvor anlegget i sin helhet skal betales av Bane NOR. Det omsøkte anlegget er derfor i tråd med Stortingets kabelpolicy, og NVE har ikke sett grunnlag for å be om ytterligere utredninger av luftledning.

NVE mener det er positivt for bebyggelsen på Jessnes at den eksisterende luftledningen skal rives. Vi mener at selv om det visuelle inntrykket i området endres ved etablering av adkomstvei, så er

totalvirkningene av tiltaket akseptable. Vi forutsetter at Bane NOR skal bekoste kablingen, og at Bane NOR inngår en minnelig avtale med Elvia om dette. Ved en eventuell konsesjon vil vi sette vilkår om at kabling av det omtalte ledningsstrekket gjennomføres.

Figur 11: Eksisterende 132 kV luftledning er markert med gul strek og røde kryss. Oransje firkanter markerer ny

kabelendemast. Luftledningen skal kables mellom denne og Furnesfjorden. Furnesfjorden ligger sør for omformerstasjonen.

Kabeltraseen er markert med oransje stiplet strek.

Overvann

Tiltakshaver skriver i søknaden at etablering av områder med store, harde overflater gir behov for tiltak for overflatevann. Dette løses normalt med lukkede overvannsystemer eller i en kombinasjon med åpne grøfter. Videre skriver de at det vil stilles krav til håndtering av overvann i

anbudsdokumentene. Grunneier Lundberg uttaler at det må tas høyde for at han fremdeles må kunne drenere vann fra fremtidige dyrkingstiltak slik han gjør i dag, også etter at adkomstveien til

omformerstasjonen er bygget. Han påpeker at eksisterende grøft i kanten av hans åker ikke har kapasitet til å ta imot store vannmasser fra et nytt bygg. Fylkesmannen i Innlandet ber i sin høringsuttalelse om at forventede klimaendringer legges til grunn når overvannshåndteringen dimensjoneres. Tiltakshaver må sikre at tiltaket ikke endrer risiko og sårbarhet for eksisterende bygg og infrastruktur utenfor tiltaksområdet. NVE legger til grunn at tiltakshaver tar hensyn til disse innspillene ved dimensjonering av overvannshåndteringen. Som tidligere beskrevet, vil NVE i en eventuell konsesjon stille krav om at Bane NOR skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), der det også skal beskrives hvordan overvann skal håndteres og overvannssystemer

dimensjoneres. Planen skal godkjennes av NVE før Bane NOR kan sette i gang anleggsarbeidet, og arbeidet vil følges opp i anleggsperioden.

To av grunneierne uttrykker i høringsuttalelsene ønske om at Bane NOR legger til rette for at også de kan koble seg på det kommunale vann- og kloakkanlegget. NVE presiserer at tilknytning til offentlig vann og kloakk er noe som behandles av kommunen, og ligger utenfor hva som omfattes av

konsesjonsbehandlingen av Hamar omformerstasjon.

3.4 Vurdering av virkninger for friluftsliv

I konsesjonssøknaden skriver Bane NOR at omformerstasjonen og adkomstveien vil ligge i det kartlagte friluftsområdet Jessnesskogen. Dette er av Miljødirektoratet verdsatt til svært viktig. Stiene

«Jessnesrunden» og «Pilgrimsleden» går gjennom området, men kun førstnevnte blir direkte berørt av omformerstasjonen. Videre skriver Bane NOR at området har stor verdi som friluftsområde,

lekeområde og naturterreng.

Bane NOR skriver videre i søknaden at de som et avbøtende tiltak skal legge om eksisterende sti rundt omformerstasjonen, slik at et fortsatt sammenhengende stisystem sikres. Til høyre på Figur 12 under viser grønn heltrukket strek hvor dagens sti går. Bane NOR planlegger å legge om stien slik det er vist med grønn stiplet strek på figuren. Videre skriver de at stisystemet vil bli mer tilgjengelig med

adkomstveien som etableres til omformerstasjonen.

Ringsaker kommune bekrefter i sin høringsuttalelse at Jessnesskogen er et område mange bruker som friluftsområde. Videre uttaler de at ved å legge om stien har Bane NOR hensyntatt innspill fra regionale myndigheter, beboere og kommunen. Innlandet fylkeskommune skriver også i sin høringsuttalelse at det er positivt at stien skal legges om.

En grunneier uttaler at området er mye brukt, og at stien kan legges rundt omformerstasjonen. Videre skriver han at når dobbeltsporet blir etablert vil området bli totalt utilgjengelig dersom det ikke bygges gangbro eller driftsvei over. NVE presiserer at vi kun behandler konsesjonssøknad om Hamar

omformerstasjon, som er et tiltak som behandles etter energiloven. Behandling av dobbeltsporet gjøres etter plan- og bygningsloven, der kommunen er ansvarlig myndighet. Meninger knyttet til

dobbeltsporet bør derfor spilles inn i andre sammenhenger. Vi anbefaler likevel at Bane NOR merker seg innspillet for de videre arbeidene med jernbanen.

NVE mener at tiltaket gir negative virkninger for friluftsliv siden omformerstasjonen vil beslaglegge deler av eksisterende sti. Videre mener vi at Bane NORs forslag til avbøtende tiltak om å legge stien rundt omformerstasjonen vil gjøre at området fortsatt kan benyttes til friluftsliv. Ved en eventuell konsesjon vil NVE derfor sette vilkår om at Bane NOR skal gjennomføre dette. Vi vurderer likevel at tiltaket vil ha negative virkninger for friluftslivet, siden omformerstasjonen vil være et stort og dominerende anlegg som vil være synlig fra den nærliggende stien. Det vil også være noe støy fra omformerstasjonen på stien i nærheten.

Figur 12: Grønn heltrukket strek viser dagens stisystem ved Hamar omformerstasjon. Grønn stiplet strek viser hvor Bane NOR planlegger å legge om stien for å sikre et fortsatt sammenhengende stisystem. Kilde: Bane NOR

3.5 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø

Bane NOR skriver i søknaden at de har vært i kontakt med Hedmark fylkeskommune (nå Innlandet fylkeskommune), som uttalte i brev til Bane NOR at tiltaksområdet på generelt grunnlag har stort potensiale for ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. På bakgrunn av dette utførte Bane NOR i 2019 overflateregistrering og boring med jordbor for påvisning av kull. Det ble påvist to automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet, samt en ikke-fredet tjæremile fra nyere tid.

I sin høringsuttalelse skriver fylkeskommunen at forholdet til kulturminner er tilstrekkelig utredet og beskrevet i konsesjonssøknaden. Videre skriver de at de har gitt tillatelse til inngrep i de to automatisk fredete kulturminnene som tiltaket kom i konflikt med. De har ingen ytterligere kommentarer til tiltaket.

NVE presiserer at dersom Bane NOR eller Elvia i anleggsfasen skulle støte på flere ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet, skal alt arbeid øyeblikkelig stanses og Innlandet fylkeskommune varsles, jf. kulturminneloven § 8. NVE forutsetter at Bane NOR og Elvia oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades.

3.6 Vurdering av naturmangfold

Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og

eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8- 12.

Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at

naturmangfoldet blir skadet.

Det er ifølge tiltakshaver og NVEs egne undersøkelser i Naturbase ikke registrert noen spesielle naturverdier som sårbare naturtyper eller arter i tiltaksområdet. NVE mener derfor tiltaket vil ha små konsekvenser for naturmangfoldet i området.

Bane NOR skriver i søknaden at det er forekomster av hagelupin langs Jessnesvegen. Det er også registrert forekomster av mongolspringfrø og rynkerose i skogen ca. 75 meter sørøst for adkomstveien.

Alle disse artene er av Artsdatabanken svartelistede og klassifisert med «svært høy risiko». Det er viktig at anleggsarbeid i forbindelse med tiltaket ikke bidrar til at frø eller andre deler fra disse plantene spres, da dette vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet i området. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver skal beskrive hvilke tiltak de skal gjennomføre under anleggsarbeidet for å unngå spredning av svartelistede arter.

3.7 Vurdering av naturfare

Tiltakshaver skriver i søknaden at det ikke er registrert ras i NGUs database i Arealis for området.

NVEs egne undersøkelser i NVE Atlas bekrefter dette. Området er heller ikke registrert som aktsomhetsområde for skred.

Videre skriver Bane NOR at nordvestsiden av tomten grenser til og til dels overlapper med et

aktsomhetsområde for flom. NVEs egne undersøkelser i NVE Atlas bekrefter dette. Bane NOR skriver at de vil vurdere risikoen for naturødeleggelser som følge av flom i den videre prosjekteringen.

Kryssende flomveier vil ledes gjennom stikkrenne under adkomstvei, i grøft rundt tomt og ned i bekkedrag for eksisterende flomvei på nedsiden av tomten. De vil vurdere gruslagt tomt og grønne tak for å redusere avrenning fra tomten.

NVE forutsetter at Bane NOR følger opp flomrisikoen, og utformer omformerstasjonen på en slik måte at den ikke vil være utsatt for flom.

3.8 Vurdering av støy

En privatperson ytret i høringsrunden at det vil være støy fra omformerstasjonen, og anså det som uheldig i et boligområde. Bane NOR skriver i søknaden at de fortrinnsvis vil plassere støyende elementer som vifter o.l. på fasadesiden som vender mot ny dobbeltsportrasé. På den måten vender disse elementene bort fra bebyggelsen. Videre skriver de at de har fått gjennomført en beregning av støyforhold ved nærmeste bebyggelse. Figur 13 viser støysonekartet fra denne beregningen.

Figur 13: Støysonekart. Gul farge viser et støynivå på 40-50 dB. Kilde: Bane NOR

Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) regulerer eksterne støyforhold. Denne omfatter ikke kraftledninger og transformatorstasjoner, og grenseverdiene for øvrig industri er derfor benyttet i beregningene. Det strengeste kravet her er 40 dB på søndager.

Det gule området i Figur 13 angir et støynivå på 40-50 dB. Beregningene viser at støy fra

omformerstasjonen ved nærmeste bolig vil ligge langt under grensene i støyforskriften. NVE legger til grunn at støyberegningen er korrekt. Vi konstaterer at alle boligene ligger godt under de anbefalte støygrensene. På bakgrunn av dette vurderer NVE at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser vedrørende støy fra anlegget.

Deler av stiene i Jessnesrunden vil ligge innenfor den beregnede støysonen. Støyen vil kun høres når man er i nærheten av omformerstasjonen, og forsvinne når man har beveget seg videre på stien. NVE vurderer derfor at støyen kan være sjenerende for brukere av friluftsområdet.

3.9 Vurdering av elektromagnetisk felt

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra DSA og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget.

Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006) anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv. ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles det følgende utredningskrav:

 Omfanget av eksponeringer for bygninger som kan få over 0,4 μT (mikrotesla) i årsgjennomsnitt skal kartlegges.

 Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes.

 Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.

Strategien legger opp til at 0,4 μT blir et utredningsnivå. Dersom nye bygg eller ledninger gir magnetfeltnivåer over 0,4 μT i berørte bygg (boliger, skoler og barnehager), skal mulige tiltak og konsekvensene av disse drøftes. Utredningsnivået på 0,4 μT betyr ikke at det ikke kan etableres kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over utredningsnivået.

Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning.

Det elektromagnetiske feltet fra omformerstasjonen vil ifølge Bane NOR ligge under utredningsnivået på 0,4 µT 40 meter fra omformerstasjonen. Nærmeste eksisterende hus vil ligge ca. 150-200 meter fra omformerstasjonen, mens nærmeste planlagte bebyggelse vil ligge ca. 150 meter unna.

Magnetfelt reduseres raskere med avstand fra en jordkabel enn fra en luftledning. Siden 132 kV luftledningen skal legges som kabel i adkomstveien mellom Furnesfjorden og omformerstasjonen, vil magnetfeltet derfor reduseres sammenlignet med dagens situasjon ved bebyggelsen på Jessnes.

NVE vurderer med bakgrunn i det ovenstående at magnetfelt ikke er en aktuell problemstilling i denne saken.

4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven

NVE har vurdert Bane NOR og Elvias søknad om å bygge Hamar omformerstasjon og om å kable deler av 132 kV luftledningen Furnes-Nes. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de

negative, jf. energiloven § 1.

Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

Bakgrunnen for søknad om konsesjon og ekspropriasjon er behovet for å forsyne Bane NORs eksisterende enkeltspor og planlagte dobbeltspor på Dovrebanen med strøm. Nytten av tiltaket er knyttet opp til utbygging av det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Lillehammer. Bane NOR vil dekke alle kostnader ved utbygging av tiltaket. NVE legger til grunn at det er besluttet å bygge nytt

dobbeltspor mellom Oslo og Lillehammer, og at omsøkte anlegg er nødvendig for å få til dette. Vi legger til grunn at tilknytningsplikten til forbruk er viktig, og det er lagt opp til en streng praksis for å dispensere fra den.

NVE mener beliggenhet på Jessnes er en god løsning. Nærhet til eksisterende enkeltspor, planlagt dobbeltspor og 132 kV-nett gjør at det ikke er behov for å bygge noen nye kraftledninger for å forsyne jernbanen. På denne måten samles inngrepene, noe vi mener er positivt. Det er også god tilgang på ledig nettkapasitet til å forsyne omformerstasjonen fra nærliggende regionalnett.

De største ulempene ved tiltaket er etter NVEs vurdering selve arealinngrepet som tiltaket medfører, permanent beslag av beiteareal og påvirkning på friluftsliv. NVE setter vilkår om at Bane NOR må legge om stien i Jessnesrunden rundt omformerstasjonen, slik at et sammenhengende stisystem opprettholdes.

Stasjonsbygget vil være et stort bygg, og NVE mener hensetting av så mye vegetasjon som mulig, utforming av stasjonsbyggets fasader samt begrensning av høyden vil være viktig for hvordan stasjonen oppleves. Omformerstasjonen er ikke endelig prosjektert, og NVE setter krav om at Bane NOR skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som blant annet skal beskrive utforming og design av stasjonen, og hvordan de visuelle virkningene ved anlegget kan begrenses.

Omformerstasjonen skal bygges i nærheten av eksisterende og planlagte boliger, men ingen boliger vil bli eksponert for et støynivå som overskrider 40 dB. NVE mener det er positivt at Bane NOR har fokus på å redusere støy fra omformerstasjonen.

Kabelen som skal erstatte ca. 440 meter av dagens 132 kV-luftledning som går gjennom boligområdet på Jessnes, vil etter NVEs vurdering være en positiv konsekvens av tiltaket. NVE setter vilkår om at Bane NOR må gjennomføre dette avbøtende tiltaket.

Med bakgrunn i det ovenstående vurderer NVE at etablering av Hamar omformerstasjon vil gi større fordeler enn ulemper for samfunnet, og vil derfor gi Bane NOR og Elvia anleggskonsesjon til de omsøkte tiltakene.

4.1 NVEs vedtak

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til Bane NOR for å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Ringsaker kommune i Innlandet fylke, ref. NVE 201907071-23:

Hamar omformerstasjon med:

 To stk. trefasetransformatorer med omsetning 132/8 kV og ytelse 27 MVA (50 Hz)

 Én trefasetransformator med omsetning 132/22 kV og ytelse 5 MVA (50 Hz) til hjelpekraftforsyning.

 To statiske omformerenheter med omforming fra 50 Hz til 16,7 Hz og ytelse 40 MVA (kortvarig)

 Et utendørs luftisolert koblingsanlegg med tre bryterfelt og nominell spenning 132 kV

 Nødvendige bryterfelt med nominell spenning ± 15 kV tofase koblingsanlegg for utmating til jernbanen, inkludert samleskinne

 Et stasjonsbygg med grunnflate på ca. 80 x 25 meter og med høyde inntil 10 meter

 Et kaldlager med grunnflate på ca. 50 m²

 En ca. 275 meter lang adkomstvei fra Jessnesvegen og til Hamar omformerstasjon. Veien skal være 6,5 meter bred inkludert nødvendige langsgående grøfter. Det skal også etableres avkjørsel for tilkomst til områder med dyrket mark.

 Nødvendig høyspenningsanlegg Konsesjonen gis med følgende vilkår:

 Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de

konsesjonsgitte tiltakene. Det skal utarbeides en felles plan sammen med Elvia. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA-planen skal følgende spesielt omtales:

o Utforming av stasjonsbygningens fasade og høyde slik at de visuelle virkningene ved anlegget begrenses.

o Tiltak for å unngå spredning av svartelistede arter.

o Omlegging av stien på Jessnesrunden slik at et sammenhengende stisystem opprettholdes

o Hvordan overvann skal håndteres og overvannssystemer dimensjoneres.

o Hvordan vegetasjon langs adkomstveien eventuelt skal reetableres. Skal gjøres i samråd med grunneier og naboer.

 Konsesjonæren skal bekoste kabling av Elvias 132 kV kraftledning Furnes-Nes mellom Furnesfjorden og Hamar omformerstasjonen. De skal også bekoste riving av den eksisterende 132 kV luftledningen på samme strekning.

I samme kommune gir vi også konsesjon til Elvia for å bygge og drive følgende anlegg, ref. NVE 201907071-26.

Anlegg på Hamar omformerstasjon med følgende spesifikasjoner:

 Et utendørs luftisolert koblingsanlegg med to bryterfelt, samleskinne og nominell spenning 132 kV

 En kabelendemast dimensjonert for 132 kV. Masten skal plasseres rett utenfor omformerstasjonsområdet.

 En forankringsmast dimensjonert for 132 kV og med montert forbikoblingsbryter. Masten skal plasseres rett utenfor omformerstasjonsområdet.

 Nødvendig høyspenningsanlegg

Kabling av luftledningen Furnes-Nes med følgende spesifikasjoner:

 En ca. 430 meter lang jordkabel med nominell spenning 132 kV og minimum tverrsnitt tilsvarende 7x1x800 mm² XLPE på 132 kV ledningen Furnes-Nes fra Mjøskanten i Furnesfjorden til kabelendemast rett utenfor Hamar omformerstasjon.

Konsesjonen gis med følgende vilkår:

 Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de

konsesjonsgitte tiltakene. Det skal utarbeides en felles plan sammen med Bane NOR. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA-planen skal følgende spesielt omtales:

o Tiltak for å unngå spredning av svartelistede arter.

 440 meter av 132 kV kraftledningen Furnes-Nes som går mellom Mjøskanten i Furnesfjorden og Hamar omformerstasjon skal fjernes innen to år etter idriftsettelse av 132 kV kabelen på samme strekning.

5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.

Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.

5.1 Hjemmel

Bane NOR SF og Elvia AS har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»

Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller

bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt blir ti eiendommer berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til. Noen av eiendommene har flere grunneiere.

5.2 Omfang av ekspropriasjon

Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og

drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.

Bane NOR søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer:

 Et areal på ca. 26 000 m² til Hamar omformerstasjon

 Areal til ny adkomstvei fram til Hamar omformerstasjon. Veien skal være ca. 275 meter lang og ca. 6,5 meter bred, inkludert nødvendige langsgående grøfter.

Bane NOR søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:

 Lagring, ferdsel og transport

Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i kabeltraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget.

 Riggplasser

Rett til å etablere en midlertidig riggplass.

Elvia søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:

 Jordkabeltraseen

Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabelen bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør i denne saken ca. 6 meter bred trasé for to 132 kV jordkabler. Retten omfatter også rydding av vegetasjon over traseen i driftsfasen.

 Lagring, ferdsel og transport

Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i kabeltraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget.

 Riggplasser

Rett til å etablere en midlertidig riggplass.

5.3 Interesseavveining

Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter

ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med

ekspropriasjonen.

Bane NOR og Elvia har søkt om ekspropriasjon for alle anlegg de har søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.

5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade

Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i å forsyne dobbeltsporet mellom Oslo og Lillehammer med strøm, avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.

Flere lokaliteter er vurdert. NVE mener at den omsøkte løsningen fremstår som mest fornuftig med tanke på nærhet til eksisterende 132 kV nett, eksisterende enkeltspor og planlagt dobbeltspor. Videre vurderer vi at virkningene av tiltaket er akseptable.

Enkeltpersoner blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.

5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon

Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Bane NOR og Elvia har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201907071-28 (Bane NOR) og NVE 201907071-30 (Elvia).

NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsene faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.

NVE forutsetter at Bane NOR og Elvia forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.

5.5 Forhåndstiltredelse

Bane NOR og Elvia søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25.

Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.

Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

Vedlegg A – Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

A.1 Energiloven

For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.

A.2 Ekspropriasjonsloven

Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter

ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:

 konsesjon kan gis uavhengig av planstatus

 det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon

 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg

Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter

ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende

konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under

forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.

Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.

Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.

Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven

Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.

Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.

A.3.3 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for

forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser

Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring

06.11.2019. Fristen for å komme med merknader ble satt til 05.01.2020. Ringsaker kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde også søknaden tilgjengelig på våre

internettsider. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Hamar Arbeiderblad og Ringsaker Blad 12.11.2019 og i Norsk lysingsblad. Grunneier Ola Frang Wetten fikk grunnet ferieavvikling ikke oversendt etterspurte vedlegg til søknaden før høringsfristen gikk ut, og fikk derfor innvilget utsatt høringsfrist for å ev. oppdatere sin uttalelse til 19.01.2020.

Følgende instanser fikk søknaden på høring:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) region Øst-Norge Eidsiva Nett AS (nå Elvia)

Fylkesmannen i Innlandet

Hedmark fylkeskommune (nå Innlandet fylkeskommune) Ringsaker kommune

Statens vegvesen – region øst Statnett SF

Telenor kabelnett

Bane NOR orienterte 11.11.2019 berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

Innkomne merknader

NVE mottok åtte høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Alle uttalelsene er sammenfattet under.

Bane NOR kommenterte uttalelsene i e-post av 27.02.2020. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.

Ringsaker kommune (11.12.2019) uttaler at Bane NOR i stor grad har hensyntatt de innspill som regionale myndigheter, beboere og kommunen har spilt inn i forkant av konsesjonssøknaden. De mener at tiltaket slik det nå fremstår er akseptabelt også for nærmiljøet. Etablering av

omformerstasjonen må ses i sammenheng med videre utvikling av jernbanen i Østlandsområdet, deriblant etablering av dobbeltsporet jernbane til Lillehammer og nedlegging av eksisterende enkeltspor i strandsonen på Jessnes. Kommunen tilrår at Bane Nor gis konsesjon for etablering av omformerstasjon på Jessnes og kabling av 132 kV luftledningen fra Mjøsa til omformerstasjonen.

Bane NOR har ingen kommentarer til Ringsaker kommunes uttalelser. De sier at de vil holde

kommunen oppdatert underveis i prosessen, samt følge kommunens kvalitetskrav der det er relevant.

Hedmark fylkeskommune (nå Innlandet fylkeskommune) (16.12.2019) skriver i sin høringsuttalelse at det er positivt at trærne rundt omformerstasjonen og adkomstveien i størst mulig grad skal bli stående for å redusere det visuelle inntrykket av tiltaket. Videre uttaler de at forholdet til kulturminner og landskap er tilstrekkelig utredet og beskrevet i søknaden. Fylkeskommunen har gitt tillatelse til inngrep i de to automatisk fredete kulturminnene som tiltaket kommer i konflikt med. De skriver også at varslingsplikten jf. kulturminneloven § 8 er innarbeidet. De har derfor ingen ytterligere

kommentarer til dette.

Bane NOR kommenterer at eventuelle funn av nye kulturminner vil varsles iht. kulturminneloven § 8 andre ledd.

Fylkesmannen i Innlandet (17.12.2019) uttaler at de forventer at føringer vedtatt i kommunedelplan for IC dobbeltspor Sørlie–Brumunddal legges til grunn ved behandling av konsesjonssøknaden, og at konsesjonssaken ses i sammenheng med pågående planprosess for Jessnes. Videre ber de om at forventede klimaendringer ligger til grunn når overvannshåndtering dimensjoneres. Fylkesmannen skriver at tiltakshaver må sikre at tiltaket ikke endrer risiko og sårbarhet for eksisterende bygg og infrastruktur utenfor tiltaksområdet. Alle relevante risikoer for området må vurderes i planlagt risiko- og sårbarhetsanalyse.

Bane NOR kommenterer at de har hatt flere møter med Ringsaker kommune for å tilpasse tiltaket med gjeldende planprosesser. Videre kommenterer de at følger gjeldende krav til prosjektering og bygging av anlegget. De har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i tidlig fase, og skal oppdatere denne iht.

kraftberedskapsforskriften.

Statnett (17.12.2019) uttaler at de antar at koblingsstasjonen blir bygget med høy fleksibilitet, og at det er dokumentert hvordan ladestrøm kompenseres. De skriver at det er viktig at Elvia får etablert flere P- spoler i Østnettet, noe det allerede planlegges for. Videre skriver de at de ikke har mottatt noen henvendelse fra Elvia om nettilknytning eller økt forbruk knyttet til omformerstasjonen. De legger til grunn at Elvia har vurdert at det er plass til både effektuttak og tilbakemating i dagens nett. De ønsker også videre dialog med Bane NOR rundt deres behov for innmating av effekt grunnet togbrems.

Bane NOR kommenterer at de skal melde inn tiltaket iht. FOS § 14. Bane NOR vil også ta initiativ om videre dialog vedrørende tilbakemating fra tog. Elvia kommenterer at de mener det er tilstrekkelig med reserve i spoleytelse i dagens nett til å koble til omformerstasjonen. De har også fremtidige planer om å oppgradere nettet med flere P-spoler.

Eidsiva Nett (nå Elvia) (13.12.2019) uttaler i rollen som KSU-ansvarlig for Hedmark og Oppland at omformerstasjonen har vært under planlegging i mange år, og har vært omtalt i KSU siden 2012. De skriver at planlagt belastning fra omformerstasjonen ikke vil kreve ytterligere tiltak i kraftsystemet utover det som allerede er igangsatt eller planlagt.

Bane NOR kommenterer at de samarbeider med Elvia om gjennomføring av prosjektet.

Grunneier Odd-Amund Lundberg (26.12.2019) uttaler at det er viktig at adkomstveien som Bane NOR skal etablere bygges slik at han kan kjøre landbruksmaskiner, tømmertransport o.l. uten problem, og at det etableres avkjørsler fra veien til åkrene veien passerer. Han ønsker dialog med Bane NOR for at utførelsen her skjer på best mulig måte. Videre ønsker han at det benyttes masser fra en steinrøys som ligger i nærheten av der veien skal gå.

Lundberg skriver også at han ønsker at vann- og kloakkanlegget som skal legges frem til omformerstasjonen dimensjoneres slik at grunneiere i området kan koble seg på samme anlegg i fremtiden. Videre uttaler han at det er viktig at det lages ordentlig drenering av vann i området. I tillegg ønsker han at de kan bli enige om en løsning for inngrepene i utmark og småskog som eies av Lundberg, slik at dette blir best mulig for begge parter.

Bane NOR kommenterer at de er kjent med innspillene fra tidligere, og at de skal etablere vei til Lundberg. Eventuelle andre tilpasninger tas direkte i avtale om grunnerverv. Bane NOR håper å komme til enighet med Lundberg.

Grunneier Ola Frang Wetten (05.01.2020) har i sin høringsuttalelse flere merknader til søknaden.

Disse er listet opp under. Bane NORs kommentarer er gjengitt under hvert punkt.