VARD GROUP AS, AVDELING SØVIKNES Søknad om tillatelse til mudring og utfylling

(1)

MULTICONSULT | Skansekaia 3a | Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

DERES REF: | VÅR REF: Ålesund, 4. mars 2019

DOKUMENTKODE: 10210033-RIGm-BREV TILGJENGELIGHET: Åpen

VARD GROUP AS, AVDELING SØVIKNES Søknad om tillatelse til mudring og utfylling

På vegne av vår oppdragsgiver, Vard Group AS avdeling Søviknes, søkes det herved om tillatelse til mudring, utfylling og nyttiggjøring av masser. Tiltaket omsøkes som en følge av behov for utdyping sjøbunnen ved Kai 1, ved verftet i Søvika.

Det søkes om følgende:

- Mudring i et areal på ca. 6.800 m2, tilsvarende ca. 2.100 m3 løsmasser.

- Sprengning av et areal på ca. 5.100 m2, tilsvarende ca. 11.000 m³ utsprengt masse.

- Nyttiggjøring av masser fra et areal på ca. 4.700 m², tilsvarende ca. 1.500m³ masser innenfor Miljødirektoratets tilstandsklasse 2.

Vedlagt dette brevet følger utfylt søknadsskjema for mudring, dumping og utfylling, samt Multiconsult rapport 10210033-RIGm-RAP-001. Dokumentene gir utdypende informasjon om de planlagte tiltakene.

Vi ber om rask behandling av denne søknaden, da det haster å komme i gang med mudringen.

Med vennlig hilsen Multiconsult

Erling Ytterås Marius Moe

Vedlegg

Søknadsskjema for mudring, dumping og utfylling Multiconsult rapport 10210033-RIGm-RAP-001 Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Att.: Thomas Aurdal Fylkeshuset

6404 Molde

(2)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

VIKTIG! Før skjemaet fylles ut anbefaler vi at De leser veilederen vår til søkere, som kan lastes ned fra nettsidene til Fylkesmannen (https://www.fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Miljo-

og-klima/Forureining/Mudring-dumping-og-utfylling).

1. Generell informasjon

a) Søker (tiltakshaver)

Navn

Vard Group AS, avdeling Søviknes. Att: Ove Tennfjord

Adresse

Søvikneset, 6280 Søvik

b) Kontaktperson (søker eller konsulent)

Navn

Multiconsult Norge AS, att: Marius Moe

Adresse

PB 4416 Sentrum, 6044 Ålesund

Telefon

73 10 34 92 / 957 55 818

E-post

Marius.moe@multiconsult.no

c) Ansvarlig entreprenør (dersom kjent) Navn

^{Secora AS}

Adresse

Pb 693, 8301 Svolvær

Telefon

992 20 000

2. Beskrivelse av tiltaket

a) Type tiltak

(sett kryss)

: b) Lokalisering:

Mudring fra land Kommune

^Haram

Mudring fra fartøy X Navn på sted

Søviknes og Terøy

Dumping Gnr./bnr.

Utfylling X Koordinater

^{UTM32, x:} ^{UTM32, y:}

Strandkantdeponi X

(ved dumping

)

Kart MÅ legges ved!

(3)

side 2 av 6

Formål med tiltaket:

- Utdyping av sjøbunnen ved Kai 1, ved verftet i Søvik. Behov for utdyping da nytt skrog som ankommer verftet i juni/juli stikker dypere enn dagens sjøbunn.

Mudring av et tynt løsmassedekke før sprenging og bortgraving av fjell.

- Sprengt stein ønskes benyttet til utfylling i sjø ved Vard sin eiendom på Terøy.

- Lett forurensede masser, opp til og med Miljødirektoratets tilstandsklasse 2 for jord (jfr. veileder TA-2553), ønskes gjenbrukt til nytteformål.

Gjentatt mudring X

Årstall siste mudring: 2007

Førstegangs mudring Privat brygge

Felles båtanlegg Infrastruktur

Annet

Detaljer fremgår av vedlegg 4: Multiconsult rapport 10210033-RIGm-RAP- 001.

forklar:

d) Mengde

(ved mudring eller utfylling)

:

Mudring: ca. 6800 m², ca. 2100 m³. Utfylling: ca. 5100 m², ca. 11.000m³ Nyttiggjøring. Ca. 4700 m², ca. 1500m³

e) Areal som omfattes av tiltaket

(vises på kart)

:

Se vedlegg. 1, 2 og 3

Se også vedlegg 4, Multiconsult rapport 10210030- RIGm-RAP-001.

f) Mudringsdyp

(hvor dypt i sedimentene det skal mudres)

:

Det skal mudres til kote -10,5 (LAT)

g) Tiltaksmetode ved mudring

(sett kryss):

Graving fra lekter X Grabbmudring

Sugemudring Annet

forklar:

i) Metode for transport

Forurensede masser transporteres med lekter til Vard sin eiendom på Terøy for avvanning og mellomlagring. Massene disponeres så i henhold til forurensningsgrad. Det søkes om gjenbruk av masser opp til og med Miljødirektoratets tilstandsklasse 2.

Masser i tilstandsklasse 3 disponeres til eksternt mottak med godkjenning for dette.

Sprengt stein transporteres med lekter til utfyllingsområdet og dumpes.

av massene:

forklar:

(4)

side 3 av 6

j) Tidsperiode for gjennomføring av tiltaket:

Snarest. Ønskelig med oppstart i april.

k) Påvirkede eiendommer:

Eier: Gnr./bnr.:

Mørenot AS 175/69

Nogva Motorfabrikk AS 175/66

3. Lokale forhold

a) Vanndyp før tiltaket:

-8,5 (LAT)

b) Beskrivelse av bunnforholdene:

Ved området som skal mudres er det i dag et tynt dekke av sandige sedimenter over sprengstein og fjell.

c) Beskrivelse av naturforholdene:

Se Multiconsult rapport 10210033-RIGm-RAP-001

4. Mulig fare for forurensning

a) Finnes det kilder til forurensning i nærheten?

^ja ^nei

X

Vard Group AS avd. Søviknes, Mørenot AS, Nogva Motorfabrikk AS, samt tilliggende forurensede sedimenter.

NB! Også sediment med påvist forurensning regnes som en kilde til forurensning i denne sammenhengen.

b) Prøvetaking av sjøbunnen

(analyserapport legges ved søknaden)

Antall prøvesteder

(vis på kart): 4 stasjoner i mudringsområde, 3 stasjoner i utfyllingsområde.

Totalt antall prøver:

⁷

Analyser

(sett kryss)

:

Kvikksølv (Hg) X Nikkel (Ni) x Totalt organisk karbon (TOC) X

Bly (Pb) X TBT X Tørrstoff X

Kobber (Cu) X PAH X Kornfordeling X

Krom (Cr) X PCB X Annet (angi nedenfor):

Kadmium (Cd) X Bromerte (PBDE, HBSD) Se rapport 10210033-RIGm-RAP-001

for detaljer vedr. kornfordeling

Sink (Zn) x Perfluorerte (PFOS)

c) Sedimentenes sammensetning

(angi i %)

:

(5)

side 4 av 6

Sand: Silt: Annet:

(6)

side 5 av 6

5. Utfyllingsmasser

a) Hva slags masser skal brukes i fyllingen:

Sprengstein fra mudringen. Om fyllingen må suppleres med sprengstein hentes denne fra steinbruddet på Terøy.

På flaten av fyllingen ønsker Vard å benytte mudrede masser opp til og med Miljødirektoratets tilstandsklasse 2.

(ta med opphav/kilde)

b) Avfall i massene

Fyllmasser inneholder ofte sprengtråd, skyteledning, armeringsfibre eller lignende avfall som kan spre seg i vannmassene og miljøet ved utfylling. Forsøpling av det marine miljøet er forbudt. Se også kapittel 5 i veilederen vår.

Er det fare for marin forsøpling under tiltaket?

I hvilken grad inneholder massene avfall?

Liten grad. Mulig sprengtråd / skyteledning ved sprengning og utfylling.

Hvilke tiltak skal gjøres for å hindre marin forsøpling?

6. Behandling av andre myndigheter

vet ikke

ja nei

a) Er tiltaket i tråd med gjeldende plan for området? X

Angi plangrunnlaget: Vard er i dialog med Haram kommune vedrørende tillatelse til utfylling iht. PBL.

ja nei

b) Er tiltaket vurdert og eventuelt behandlet etter annet lovverk i kommunen?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved)

X

ja nei

c) Er tiltaket vurdert av kulturmyndighetene?

(er svaret ja må kopi av tilbakemelding eller vedtak legges ved)

X

Andre opplysninger som er relevante for saken legges ved søknaden.

Sett kryss

X Søkeren er kjent med at tiltakshaver har ansvaret for at eventuelle målinger på

sjøbunnen utført i forbindelse med tiltaket blir registrert i databasen Vannmiljø

(kryss av for å bekrefte)

.

Les mer om Vannmiljø i veilederen vår til søkere.

X Søkeren er kjent med at det skal betales et gebyr for behandling av søknaden

(kryss av for å bekrefte)

.

Jf. forurensningsforskriften kap. 39

_Ålesund_,_04.03.2019________ _________________

Sted, dato Søkerens underskrift

(7)

side 6 av 6

Vedlegg:

Nr. Tittel

1 Areal mudring av løsmasser 2 Areal mudring av fjell 3 Utfyllingsområde ved Terøy

Utfylt søknad underskrives og sendes til Fylkesmannen med kopi til berørte parter for kommentarer. Søkeren må selv vurdere om det kan være andre parter i saken enn de obligatoriske som er listet opp nedenfor.

PARTENE FÅR EN FRIST PÅ 4 UKER FOR Å SENDE FYLKESMANNEN EN KOMMENTAR TIL TILTAKET

Kopi:

kopi er sendt(kryss av)

NTNU Vitenskapsmuseet (for Romsdal og Nordmøre) Bergen Sjøfartsmuseum (for Sunnmøre)

Fiskeridirektoratet Region Sør (postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen) Lokal havnemyndighet

Aktuell kommune v/plan- og bygningsmyndighet X

Andre berørte parter

(for eksempel naboer, interesseorganisasjoner og velforeninger. Listes opp nedenfor.)

(8)

Søvik

A0

Scale 1:250

1000 1000

1000

DREDGING AREA

200m

(9)

Søvik

A0

Scale 1:250

1000 1000

1000

BLASTING AREA

150m

(10)

Søvik

Areal for deponering av sprengt masse

(11)

RAPPORT

Vard Søviknes, Haram

OPPDRAGSGIVER

Vard Group AS, avd. Søviknes

EMNE

Miljøundersøkelse for mudring og utfylling

DATO / REVISJON: 4. mars 2019 / DOKUMENTKODE: 10210033-01

(12)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(13)

00 04.03.2019 Marius Moe Erling K. Ytterås Erling K. Ytterås

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Skansekaia 3a | Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

RAPPORT

OPPDRAG Vard Søviknes, Haram. DOKUMENTKODE 10210033-01

EMNE Miljøundersøkelse for mudring og utfylling TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Vard Group AS, avd. Søviknes OPPDRAGSLEDER Marius Moe

KONTAKTPERSON Ove Tennfjord UTARBEIDET AV Marius Moe

KOORDINATER SONE: 32 ØST: 3597 NORD: 693826 ANSVARLIG ENHET 10234012 Miljøgeologi Midt

GNR./BNR./SNR. / / / Haram

SAMMENDRAG

Vard Group AS, avdeling Søviknes, skal utdype sjøbunnen langs Kai 1 ved verftet i Haram kommune. Utdypingen gjøres i forbindelse med ankomst av bygg 887 (cruiseskip).

Utdypingen skal utføres ved at løsmasser graves bort, før fjellflaten sprenges og graves bort. Massene graves opp i lekter og transporteres til kai ved Terøy. Rene masser (sprengt stein), ønskes benyttet som fyllmasser for

arealinnvinning i sjø, mens deler av de forurensede massene ønskes gjenbrukt til avretting på overflaten av det samme utfyllingsområdet (nytteformål), før etablering av faste dekker. Nyttiggjøring av massene vil gi en helhetlig miljømessig gevinst, ved at transportbehovet reduseres, både for utkjøring og tilførsel av masser.

Sedimentene i området som skal mudres, og området som skal fylles ut, er forurensede. Kornfordelingsanalyser viser lavt innhold av finstoff. Bruk av siltgardiner ved mudring og utfylling vurderes derfor ikke å være påkrevet. Hensyn til spredning og miljø ivaretas ved at mudring utføres med bakgraver med lokk, og at tiltaket, både mudring og utfylling, overvåkes med sanntids turbiditetsmålere.

(14)

Vard Søviknes, Haram. multiconsult.no

Miljøundersøkelse for mudring INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 5

1.1 Bakgrunn ... 5

1.2 Områdeinformasjon ... 5

1.3 Planlagt tiltak ... 7

1.4 Tidligere mudring ... 8

1.5 Interessekonflikter ... 9

1.5.1 Fiskeri og havbruk ... 9

1.5.2 Kulturminner ... 9

1.5.3 Naturmiljø ... 9

1.5.4 Forurensede sedimenter... 10

2 Utførte undersøkelser ... 11

2.1 Feltarbeid ... 11

2.2 Tidligere undersøkelser ved Terøy ... 12

3 Resultater ... 13

3.1 Feltobservasjoner ... 13

3.2 Kornstørrelse og TOC ... 14

3.2.1 Kai 1 ... 14

3.2.2 Terøy ... 15

3.3 Kjemiske analyser ... 16

3.3.1 Analyseresultater Kai 1 ... 16

3.4 Analyseresultater Terøy ... 17

4 Vurdering... 18

4.1 Mudring ... 18

4.2 Utfylling ... 18

4.3 Disponering av masser ... 18

5 Tiltaksvurderinger ... 21

5.1 Spredningsforebyggende tiltak ... 21

5.2 Kontroll og overvåkning ... 21

6 Sluttkommentar ... 21

7 Referanser ... 21

Vedlegg

Vedlegg 1 – Analyserapport fra ALS

(15)

Miljøundersøkelse for mudring 1 Innledning

10210033-RIGm-RAP-001 4. mars 2019 / 00 Side 5 av 22

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Vard Group AS, avdeling Søviknes, skal utdype sjøbunnen langs Kai 1 ved verftet i Haram kommune.

Utdypingen gjøres i forbindelse med ankomst av bygg 887 (cruiseskip).

Utdypingen skal utføres ved at løsmasser graves bort, før fjellflaten sprenges og graves bort.

Massene graves opp i lekter og transporteres til kai ved Terøy. Rene masser (sprengt stein), ønskes benyttet til utfylling og arealinnvinning i sjø, mens lett forurensede masser ønskes gjenbrukt til avretting på overflaten av den samme fyllingen (nytteformål), før etablering av faste dekker.

Tiltak som omfatter mudring av eller utfylling på forurenset sjøbunn, eller arbeider som utføres på sjøbunn fra sjøgående fartøy, er søknadspliktig til forurensningsmyndighetene i henhold til

Forurensningsforskriftens kapittel 22.

Multiconsult er engasjert av Vard Group AS som miljøgeologisk rådgiver, og har bistått med

miljøtekniske undersøkelser av områdene som skal utdypes og fylles ut, samt. vurderinger av tiltaket opp mot gjeldende regelverk.

Foreliggende rapport er et vedlegg til «Søknadsskjema for mudring/dumping eller utfylling i sjø og vassdrag», jf. Forurensningsforskriftens kapittel 22. Rapporten skal gi en utfyllende informasjon til søknad om mudring og dumping/utfylling, samt søknad om nyttegjøring av mudrede masser.

1.2 Områdeinformasjon

Vard Søviknes ligger i Søvika i Haram kommune. Verftet ligger på nordsiden av Søvikneset, vendt mot Ebbevika. Området er regulert til industriformål, og naboeiendommene er tilsvarende benyttet til industri med henholdsvis Mørenot AS mot vest (notbøteri) og Nogva Motorfabrikk AS mot nordøst.

Beliggenhet er vist i Figur 1 og i større detalj på flyfoto i Figur 2.

Figur 1 Beliggenhet i Søvika markert med sort sirkel. Kilde: Geodata.

(16)

Figur 2 Flyfoto som viser området hvor det skal mudres (rød elipse) og hvor man ønsker å fylle ut i sjø (oransje elipse). Vard Søviknes er vist helt sør-øst i bildet, mens deler av Terøy er vist nord-vest i bildet.

(17)

1.3 Planlagt tiltak

Sjøbunnen skal utdypes fra kote -8 til kote -10 (LAT). For å gjøre dette må man først fjerne et tynt lag av løsmasser som dekker et areal på ca. 6.800m²(ca. 2.100 m³), før fjell sprenges ut i et areal på ca.

5.100 m²(11.000 m³). Området som skal utdypes er vist i Figur 3.

Figur 3 Område med løsmasser som skal mudres er vist med sort omriss. Området innenfor dette, som må sprenges ut, er vist med sort skravur.

Mudring utføres ved at løsmasser fjernes fra bergflaten, før en utfører sprengning av fjell og graver bort sprengt stein. Massene graves på lekter og transporteres til Terøy for mellomlagring og avvanning.

Vard ønsker å nyttiggjøre rene masser (sprengt stein) til å fylle ut et område i sjø ved Terøy, jf. Figur 4. Det er også ønskelig å gjenbruke lett forurensede løsmasser fra mudringen til avretting på fyllingen og landområdet på Terøy, dersom Fylkesmannen gir tillatelse til dette.

Forurensede masser som ikke kan nyttiggjøres etter tillatelse fra forurensningsmyndighet, leveres til godkjent mottak. Dersom det ikke gis tillatelse til nyttegjøring, må alle mudrede løsmasser leveres til godkjent mottak.

(18)

Figur 4 Område hvor en ønsker å disponere overskuddsmasser.

1.4 Tidligere mudring

Området ble første gang mudret i 2007 med utsprengning av fjell på land, mudring av løsmasser og utsprengning av fjell på sjøbunn. Innerste del ble sprengt ut, samtidig ble løsmasser på sjøbunnen mudret ned til fjell langs områdets lengde og bredde. Flyfoto før og etter tiltak, samt dagens situasjon, er vist i Figur 5 - Figur 7. Bilde fra utdypingen er vist i Figur 8.

Figur 5 Flyfoto fra 2006, før utvidelse ved Kai 1.

Figur 6 Flyfoto fra 2007, under arbeider med utvidelse ved Kai 1.

Figur 7 Dagens situasjon.

(19)

Figur 8 Bilde tatt under utsprengning av landarealer. Området er nå dagens sjøbunn.

Foto: Ove Tennfjord, Vard.

1.5 Interessekonflikter

1.5.1 Fiskeri og havbruk

Det er ikke registrert fiskeplasser eller akvakulturkonsesjoner i Ebbevika.

1.5.2 Kulturminner

Riksantikvarens kulturminnedatabase (www.kulturminnesok.no) viser ingen registrerte marine kulturminner som vil komme i konflikt med mudring eller utfylling.

1.5.3 Naturmiljø

Grense for gytefelt av torsk er registrert sør for en linje orientert øst vest mellom Søvikneset og Selneset, jf. Figur 9. Mudring og utfylling antas ikke å komme i konflikt med dagens gytefelt.

Figur 9 Grense for gytefelt vist med grå skravur. Kilde: https://kart.naturbase.no

(20)

1.5.4 Forurensede sedimenter

Utdypingen utføres i et begrenset areal ved Kai 1. Dette betyr at det vil ligge igjen sedimenter i omkringliggende arealer, som antas å være forurenset (i arealer som ikke skal utdypes, under kaier og i skråninger).

Dybden tilknyttet kaiene og landområder ved verftet medfører at forurensede sedimenter ligger eksponert for propellerosjon. Slik erosjon skjer særlig i manøvreringsarealer hvor fartøyer legger til eller bukseres til kai.

Mudring vil medføre sanering av deler av sjøområdet foran virksomheten, men ettersom dette kun gjøres i et mindre område vil det være en overhengende risiko for at området rekontamineres av forurensede sedimenter.

Vard har mottatt varsel om pålegg om undersøkelser og utarbeidelse av en tiltaksplan mht.

forurensede sedimenter for lokaliteten i Søvika. Det vises til brev fra Fylkesmannen datert

18.06.2018 (ref. 2007/3833/FMMRTHAU/472). Vard Group har sammen med flere verft i Møre og Romsdal gått sammen og fått utarbeidet et tilsvar til varselet, som per dato ligger til saksbehandling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det kan derfor ikke utelukkes at det i nær fremtid utløses krav om miljøtiltak i sedimentene ved verftet. Uavhengig av om gjennomføring av tiltak blir aktuelt senere, er det nødvendig å gjennomføre utdypingen som planlagt.

(21)

Miljøundersøkelse for mudring 2 Utførte undersøkelser

2 Utførte undersøkelser

2.1 Feltarbeid

Feltarbeid med innsamling av sedimentprøver ble utført 19. januar 2019, med hjelp av innleid svømmedykker fra Vektertjenesten Even Nygård AS. Prøvetaking ble utført under ledelse av Marius Moe fra Multiconsult Norge AS.

Prøvetaking ble utført ved at dykker svømte over området og hentet opp prøver ved hjelp av spade.

Det ble tatt totalt 4 prøver av overflatesedimenter, i nivå 0 – 10 cm. Prøvene ble oppbevart i diffusjonstette poser og nedfryst. Alle prøvene ble sendt til laboratorium for kjemiske analyser.

Prøvene ble analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink), PAH16, PCB7 og TBT. Kjemiske analyser ble utført av ALS Norge, som har akkreditering for analysene som er utført. Laboratoriets analyserapport er gjengitt i vedlegg 1.

Plassering av prøvestasjoner er vist på kartutsnitt i Figur 10. Stedlige data og beskrivelse av prøvene er vist i Tabell 1.

Figur 10 Plassering av prøvepunkter. Kilde: Geodata.

Tabell 1 Prøvedata. Stasjonskoordinater og sedimentbeskrivelser.

Prøvepunkt UTM sone 32 Beskrivelse

Øst Nord

Sed_1 359786 6938229 Sandige sedimenter, mørk farge Sed_2 359791 6938266 Sandige sedimenter, mørk farge Sed_3 359798 6938301 Sandige sedimenter, mørk farge Sed_4 359804 6938339 Sandige sedimenter, mørk farge

(22)

Miljøundersøkelse for mudring 2 Utførte undersøkelser

2.2 Tidligere undersøkelser ved Terøy

I forbindelse med planer om mudring foran Vard sin eiendom på Terøy, ble det i 2011 samlet inn og analysert prøver fra totalt 5 stasjoner. Plassering av prøvepunktene er vist i Figur 11. Totalt 5 prøver ble analysert for tungmetaller, PAH, PCB og TBT, hvor 3 av prøvene (Sed_3 – Sed_5) ligger tilknyttet området hvor man nå ønsker å fylle ut i sjø. Resultatene er gjengitt i kapittel 3, og benyttet for å vurdere miljøkonsekvenser ved utfylling i området. Mudring ble den gang ikke utført.

Figur 11 Prøvestasjoner ved Terøy.

(23)

Miljøundersøkelse for mudring 3 Resultater

3 Resultater

3.1 Feltobservasjoner

Dykker beskriver området som et lag av sand over bergflate eller sprengstein. Midt i området ligger det spredte forekomster av sprengstein/blokker, gjenliggende fra førstegangs utdyping.

Prøvematerialet var mørkt på farge, men det ble ikke registrert lukt av H2S. Bilder tatt av dykker er vist i Figur 12 og Figur 13.

Figur 12 Prøvepunkt 1. Eroderte, sandige sedimenter.

Figur 13 Prøvepunkt 2. Sprengstein midt i området.

(24)

3.2 Kornstørrelse og TOC

Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og

nedbrytningshastighet av organisk materiale i sedimentene. Høyt innhold av organisk materiale tyder på et ubalansert forhold mellom tilførsel og nedbrytning, enten forårsaket av stor tilførsel eller dårlige forhold for nedbrytning. Forurensning i sedimenter kan redusere den biologiske aktiviteten, og bidra til at nedbrytningsevnen blir redusert.

Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, særlig organiske partikler. Høyt innhold av TOC kan også indikere at de organiske miljøgiftene er sterkt bundet til sedimentene, og dermed er mindre tilgjengelig for spredning.

3.2.1 Kai 1

Resultater av analyser for tørrstoff, korngradering (>63µm og <2µm) og totalt organisk karbon fra prøvene ved Kai 1 er vist i Tabell 2. Kornfordeling er illustrert i Figur 14.

Tabell 2 Innhold av tørrstoff, kornstørrelse og TOC.

Parameter Prøve

Sed_1 Sed_2 Sed_3 Sed_4

Tørrstoff % 62,8 82,2 77,8 77,4

Kornstørrelse >63µm % 75 98,1 96 96

Kornstørrelse <2µm % 0,2 <0.1 <0.1 <0.1

TOC %TS 0,8 <0.10 0,34 1

(25)

3.2.2 Terøy

Resultater av analyser for tørrstoff, korngradering (>63µm og <2µm) og totalt organisk karbon fra prøvene ved Terøy er vist i Tabell 3. Kornfordeling er illustrert i Figur 15.

Tabell 3 Innhold av tørrstoff, kornstørrelse og TOC.

Parameter Prøve

415165_Sed_3A 415165_Sed_4A 415165_Sed_5A

Tørrstoff % 68,7 64,5 36,1

Kornstørrelse >63µm % 76,8 58,3 74,7

Kornstørrelse 2-63µm % 20,6 38 21,6

Kornstørrelse <2µm % 2,6 3,7 3,7

TOC %TS 1,8 1,7 4,8

Figur 15 Prosentvis fordeling av leire, silt og sand i de ulike prøvene

Analysene viser at sedimentene i utfyllingsområdet i hovedsak består av sand, med innhold av silt.

Innhold av leirpartikler (< 2µm) er lavt i alle prøvene.

(26)

3.3 Kjemiske analyser

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sin veileder M-608/2016 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» [1]. TA-2229/2007 «Veileder for klassifisering av

miljøkvalitet i fjorder og kystvann» [2] er benyttet til klassifisering av TBT, da de gjeldende grenseverdier for TBT ikke er beskrevet i M-608.

I veilederen er konsentrasjoner av miljøgifter delt inn i 5 ulike tilstandsklasser, fra «Bakgrunn» til

«Svært dårlig». Tilstandsklassene er benyttet som sammenligningsgrunnlag, og konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentprøvene er gitt fargekode basert på denne klassifiseringen. Tilstandsklassene er vist i Tabell 4.

Tabell 4 Klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i marine sedimenter iht. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007.

I Bakgrunn

II God

III Moderat

IV Dårlig

V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske

effekter

Kroniske effekter ved

langtidseksponering

Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering

Omfattende akutt-toksiske

effekter

3.3.1 Analyseresultater Kai 1

Analyseresultater for prøver tatt ved Kai 1 er vist i Tabell 5. Resultatene er fargelagt iht.

tilstandsklasser, jf. Tabell 4.

Tabell 5 Analyseresultater. Fargelagt iht. tilstandsklasser for forurenset sediment. Alle resultater gitt i mg/kg TS.

ELEMENT Sed_1 Sed_2 Sed_3 Sed_4

As (Arsen) 6,5 3,8 3,7 5,4

Pb (Bly) 34 23 27 22

Cu (Kopper) 230 59 140 130

Cr (Krom) 54 20 23 27

Cd (Kadmium) 0,37 0,05 0,1 0,19

Hg (Kvikksølv) 0,19 0,03 0,14 0,04

Ni (Nikkel) 31 14 23 26

Zn (Sink) 290 110 180 180

Naftalen 0,210 <0,010 0,038 0,034

Acenaftylen 0,450 0,021 0,039 0,065

Acenaften 0,210 0,013 0,088 0,023

Fluoren 0,210 0,024 0,073 0,019

Fenantren 1,2 0,037 0,560 0,110

Antracen 0,640 0,027 0,190 0,065

Fluoranten 2 0,068 0,830 0,150

Pyren 1,6 0,062 0,680 0,130

Benso(a)antracen^ 0,940 0,041 0,410 0,089

Krysen^ 0,880 0,043 0,370 0,097

Benso(b+j)fluoranten^ 1,2 0,068 0,450 0,160

Benso(k)fluoranten^ 0,430 0,026 0,150 0,040

Benso(a)pyren^ 1 0,053 0,410 0,120

Dibenso(ah)antracen^ 0,130 <0,010 0,053 0,020

Benso(ghi)perylen 0,600 0,036 0,240 0,081

(27)

Tabellen viser at sedimentene er påvirket av forurensning. Det er påvist TBT i tilstandsklasse 5 i alle prøvene, og i prøve Sed_1 er det påvist kobber og PAH-forbindelser i tilstandsklasse 5.

Høyeste forurensningsnivåer er påvist i prøve Sed_1, som er plassert lengst sør.

Følgende er påvist

- TBT, kobber og PAH enkeltforbindelser opp til tilstandsklasse 5 - Bly, kadmium, kvikksølv og nikkel opp til tilstandsklasse 2 - Arsen, krom og PCB i tilstandsklasse 1

3.4 Analyseresultater Terøy

Analyseresultater av aktuelle prøvestasjoner fra undersøkelsen ved Terøy er sammenstilt og vist i Tabell 6. Resultatene er fargelagt iht. forurensningsgrad, jf. Tabell 4.

Tabell 6 Analyseresultater Fargelagt iht. tilstandsklasser for forurenset sediment. Alle resultater gitt i mg/kg TS.

ELEMENT 415165_Sed_3A 415165_Sed_4A 415165_Sed_5A

As (Arsen) 4,7 5,8 9,5

Pb (Bly) 8,2 12 17

Cu (Kopper) 25 51 53

Cr (Krom) 22 40 37

Cd (Kadmium) 0,25 0,11 0,38

Hg (Kvikksølv) <0.10 <0.10 0,14

Ni (Nikkel) 13 19 19

Zn (Sink) 50 73 88

Naftalen <0.050 <0.050 <0.050

Acenaftylen <0.020 <0.020 <0.020

Acenaften <0.050 <0.050 <0.050

Fluoren <0.050 <0.050 <0.050

Fenantren 0,24 <0.050 0,066

Antracen 0,061 <0.020 <0.020

Fluoranten 0,33 0,085 0,16

Pyren 0,23 0,069 0,13

Benso(a)antracen^ 0,15 <0.050 0,074

Krysen^ 0,13 <0.050 0,064

Benso(b+j)fluoranten^ 0,13 0,052 0,097

Benso(k)fluoranten^ 0,06 <0.050 <0.050

Benso(a)pyren^ 0,12 <0.050 0,077

Dibenso(ah)antracen^ <0.050 <0.050 <0.050

Benso(ghi)perylen 0,094 0,048 0,085

Indeno(123cd)pyren^ 0,12 0,059 0,11

Sum PAH-16 1,67 0,313 0,863

Sum PCB-7 n.d. n.d. n.d.

Tributyltinnkation 0,15 0,3 0,29

Resultatene viser at sedimentene i utfyllingsområdet er forurenset av PAH enkeltforbindelser opp til tilstandsklasse 4, og TBT i tilstandsklasse 5. Nivå av tungmetaller er lave (bakgrunn).

Følgende forurensninger er påvist:

- TBT opp til tilstandsklassse 5

- PAH enkeltforbindelser opp til tilstandsklasse 4 - Kobber, kadmium og kvikksølv opp til tilstandsklasse 2 - Arsen, bly, krom, nikkel, sink og PCB i tilstandsklasse 1

(28)

Miljøundersøkelse for mudring 4 Vurdering

4 Vurdering

4.1 Mudring

Sedimentene som skal mudres er forurensede. Kornfordelingsanalysene viser at sedimentene er sandige, med svært lavt innhold av finstoff og organisk materiale. Dette har sammenheng med at sedimentene er tilført etter førstegangs mudring, og generelt er eroderte og omrørte. Påviste forurensninger knyttes i hovedsak til finstoffandelen i sedimentene, som utgjør en svært liten andel av det totale massevolumet. Ettersom sedimentene inneholder lite finstoff, er det sannsynlig at oppvirvling og tilslamming ved mudring kun vil forekomme helt lokalt.

Sedimentene utenom området som skal mudres er tilsvarende eller mer forurenset[3]. Omfattende miljøtiltak som bruk av siltgardiner ved mudring vil derfor ikke gi vesentlig nytteverdi. Hensyn til spredning og miljø ivaretas tilstrekkelig ved at mudring utføres med bakgraver med lokk, og at tiltaket overvåkes med sanntids turbiditetsmålere.

Mudring vil øke vanninnholdet i massene, og dette vil kunne utløse behov for avvanning ved mellomlagring på Terøy. Massene karakteriseres som sand, med lavt innhold av organisk materiale (0,56 % TS).

Mellomlageret bygges opp med lave sandvoller dekket med fiberduk, for oppsamling og bortledning av sigevann. Sigevannet føres til en kum (sandfang), med overløp til en kum nr. 2. I denne andre kummen tas det ut og analyseres prøver for kontroll av forurensningsnivå i sigevannet. Dersom dette er tilfredsstillende, lenses vannet til utslipp i sjøen. I motsatt fall iverksettes ytterligere rensetiltak.

Alternative metoder for avvanning kan også være aktuelle, og avgjøres i samråd med entreprenør før oppstart. Valgt løsning beskrives i sluttrapport for tiltaket.

4.2 Utfylling

Undersøkelsen fra 2011 viser at sedimentene i utfyllingsområdet er lite påvirket av forurensning, med unntak av enkelte PAH-forbindelser, og TBT.

Kornfordelingsanalyser viser at sedimentene består av lite finstoff, og primært sand og silt. Negative konsekvenser (oppvirvling/massefortrengning) som følge av utfylling antas derfor å være begrenset og lokal (rask resedimentering). Risiko for spredning som følge av utfyllingen vurderes derfor som lav.

Omfattende tiltak med formål om å hindre oppvirvling og spredning av sedimenter vurderes heller ikke her å være påkrevet. Sedimentene utenom utfyllingsområdet, i fordypningen sentralt i Ebbevika, inneholder vesentlig høyere nivåer av forurensninger, og særlig TBT [3].

Omfang av spredning ved utfylling/dumping overvåkes med sanntids turbiditetsmålinger.

4.3 Disponering av masser

Mudrede løsmasser klassifiseres som næringsavfall, og skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak/deponi. Stein uten belegg kan håndteres som rene masser og disponeres fritt. Fylkesmannen kan gi tillatelse til gjenbruk av lett forurensede masser.

Når massene tas på land vil det være tilstandsklasser for forurenset jord som er styrende for vurdering av forurensningsnivå og aktuelle disponeringsløsninger. Tilstandsklassene er gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [4]. Det er ikke definert tilstandsklasser for TBT i denne

(29)

Aquateam har utarbeidet rapporten «Forslag til normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for organiske tinnforbindelser i forurenset grunn», rapport nr: 10-032 [5].

I Tabell 7 er analyseresultatene av sedimentene sammenlignet med tilstandsklasser for forurenset jord, jf. veileder TA-2553. Nivå av TBT er sammenlignet med tilstandsklasser i Aquateams rapport.

Tabell 7 Fargelagt iht. tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553). Resultater i mg/kg TS.

ELEMENT Sed_1 Sed_2 Sed_3 Sed_4

As (Arsen) 6,5 3,8 3,7 5,4

Pb (Bly) 34 23 27 22

Cu (Kopper) 230 59 140 130

Cr (Krom) 54 20 23 27

Cd (Kadmium) 0,37 0,05 0,1 0,19

Hg (Kvikksølv) 0,19 0,03 0,14 0,04

Ni (Nikkel) 31 14 23 26

Zn (Sink) 290 110 180 180

Benso(a)pyren^ 1 0,053 0,410 0,120

Sum PAH-16 12 0,550 4,8 1,3

Sum PCB-7 <0,004 <0,004 <0,004 <0,004

Tributyltinnkation 0,585 0,109 0,195 0,157

Som det fremgår av tabellen er massene i innerste del ved Kai 1(Sed_1) forurenset opp til og med tilstandsklasse 3 (moderat). Prøvene Sed_2, Sed_3 og Sed_4 er forurenset opp til tilstandsklasse 2 (God). Masser i tilstandsklasse 2 utgjør ca. 80 % av det totale løsmassevolumet som skal mudres.

Omfanget er illustrert i Figur 16.

Figur 16 Illustrasjon av forurensningsnivå, jf. tilstandsklasser for jord. Grønn = tilstandsklasse 2, gul = tilstandsklasse 3.

(30)

I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553 kan masser i tilstandsklasse 3 ligge igjen i

overflatejord (<1 m) på industriområder. Masser opp til og med tilstandsklasse 2 kan ligge igjen på områder regulert til boligformål.

Det søkes derfor om tillatelse til nyttiggjøring av masser til og med tilstandsklasse 2 som avrettingslag/fyllmasser på Terøy.

Spredning av forurensning kan skje gjennom spredning av partikler i luft, og/eller spredning ved utvasking av gjennomstrømmende vann. Risiko for slik spredning minimeres ved at massene legges adskilt på fiberduk, i nivå over høyeste astronomiske tidevann, og at det etableres fast dekke over massene.

Nyttiggjøring av massene vil gi en helhetlig miljømessig gevinst, ved at transport av masser ut av området reduseres, samtidig som mengden masser (sprengstein) som må innkjøres for utfylling og avretting reduseres.

(31)

Miljøundersøkelse for mudring 5 Tiltaksvurderinger

5 Tiltaksvurderinger

5.1 Spredningsforebyggende tiltak

Forurensningen i sedimentene er bundet til små partikler og organisk materiale. Spredning av miljøgifter ved mudring og utfylling ivaretas ved å måle mengden partikler (turbiditet) i vannet i området hvor mudring og hvor utfylling foregår.

Dersom det registreres vedvarende høy turbiditet som må antas å ha sin årsak i pågående arbeider, skal disse arbeidene stanses umiddelbart inntil årsak er avdekket og avbøtende tiltak er gjennomført.

Den naturlige turbiditeten i vannmassene vil kunne variere som en konsekvens av

algeoppblomstring, nedbør, skipsanløp eller vindindusert omrøring av vannmassene. Det må derfor utføres samtidige målinger av turbiditet i en referansestasjon.

Alle turbiditetsmålere, både de som benyttes ved arbeidsoperasjoner og referansemåleren, må være online og ha varsling/alarm ved overskridelse av forhåndsbestemte grenseverdier. Disse

grenseverdiene fastsettes før anleggsstart, på bakgrunn av målingene som utføres i referansestasjonen.

5.2 Kontroll og overvåkning

Kontroll og overvåkning skal gjennomføres før og under tiltaksgjennomføring. Dette sikrer at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til negative effekter på miljøet og for human helse. Kontroll og overvåkning sikrer også at eventuelle vilkår i tillatelsen fra

forurensningsmyndighetene overholdes. Dersom det oppstår situasjoner som gir økt fare for spredning av forurensning, skal avbøtende tiltak iverksettes.

Før mudring og utfylling iverksettes skal det utarbeides en plan for kontroll og overvåkning. Det skal også utarbeides beredskapsplaner for å sikre at skader på miljøet unngås eller reduseres mest mulig i tilfelle det skulle oppstå noe uforutsett.

6 Sluttkommentar

Oppdraget har ikke omfattet undersøkelser eller vurderinger av geotekniske forhold, herunder vurderinger av stabilitet av eksisterende grunn, samt planlagt og framtidig fylling,

setningsegenskaper, byggegrunnsegenskaper eller sikkerhetsmessige forhold rundt selve arbeidene med sprengning eller utfylling. Dette er forhold som må vurderes på tilfredsstillende grunnlag før eventuelle mudrings eller fyllingsarbeider kan igangsettes.

7 Referanser

[1] Miljødirektoratet, “Grenseverdier for klassifisering av vann, sedimenter og biota.,” Veileder M-608 / 2016.

[2] Miljødirektoratet, “Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter,” Miljødirektoratet, Veileder TA- 2229/2007, 2007.

[3] F. Multiconsult AS A., “STX Norway Offshore AS, Søviknes Verft. Miljøgeologiske undersøkelser av verftsområde. Feltundersøkelser, risiko- og tiltaksvurderinger.,” 413042–5.

[4] Miljødirektoratet, “Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.,” Miljødirektoratet, Veileder TA- 2553/2009, desember 2009.

[5] Aquateam, “Forslag til normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for organiske tinnforbindelser i forurenset grunn.,” 10–032, Jan. 2011.

(32)

Miljøundersøkelse for mudring 7 Referanser

(33)

Rapport

Side 1 (10)

N1901890

1DSBHUGEXTT

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo ALS Sarpsborg

Yvenveien 17, N-1715 Yven

E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00

Web:www.alsglobal.no

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

Mottatt dato 2019-02-05 Multiconsult Norge AS, Ålesund

Utstedt 2019-02-19 Marius Moe

Skansekaia 3a 6002 Ålesund Norway Prosjekt Vard Søviknes

Bestnr 10210033-01

Analyse av faststoff

Deres prøvenavn Sed_1 Jord

Labnummer N00637470

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Sedimentpakke-basis DK^* --- - 1 1 ELNO

Tørrstoff (DK)^{a ulev} 62.8 9.42 % 2 2 SAHM

Vanninnhold^{a ulev} 37.2 % 2 2 SAHM

Kornstørrelse >63 μm^{a ulev} 75.0 % 2 2 SAHM

Kornstørrelse <2 μm^{a ulev} 0.2 % 2 2 SAHM

Kornfordeling^{a ulev} --- se vedl. 2 2 SUHA

TOC^{a ulev} 0.80 0.5 % TS 2 2 SAHM

Naftalen^{a ulev} 210 μg/kg TS 2 2 SAHM

Acenaftylen^{a ulev} 450 μg/kg TS 2 2 SAHM

Acenaften^{a ulev} 210 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fluoren^{a ulev} 210 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fenantren^{a ulev} 1200 μg/kg TS 2 2 SAHM

Antracen^{a ulev} 640 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fluoranten^{a ulev} 2000 μg/kg TS 2 2 SAHM

Pyren^{a ulev} 1600 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(a)antracen^^{a ulev} 940 μg/kg TS 2 2 SAHM

Krysen^^{a ulev} 880 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} 1200 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} 430 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(a)pyren^^{a ulev} 1000 μg/kg TS 2 2 SAHM

Dibenso(ah)antracen^^{a ulev} 130 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(ghi)perylen^{a ulev} 600 μg/kg TS 2 2 SAHM

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} 560 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sum PAH-16^{a ulev} 12000 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sum PAH carcinogene^^{a ulev} 5700 μg/kg TS 2 2 SAHM

PCB 28^{a ulev} <0.50 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sabra Hashimi

2019.02.19 09:19:22 Client Service

sabra.hashimi@alsglobal.com

(34)

Rapport

Side 2 (10)

N1901890

1DSBHUGEXTT

Labnummer N00637470

Sum PCB-7^{a ulev} <4 μg/kg TS 2 2 SAHM

As (Arsen)^{a ulev} 6.5 2 mg/kg TS 2 2 SAHM

Pb (Bly)^{a ulev} 34 6.8 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cu (Kopper)^{a ulev} 230 46 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cr (Krom)^{a ulev} 54 10.8 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cd (Kadmium)^{a ulev} 0.37 0.1 mg/kg TS 2 2 SAHM

Hg (Kvikksølv)^{a ulev} 0.19 0.0266 mg/kg TS 2 2 SAHM

Ni (Nikkel)^{a ulev} 31 6.2 mg/kg TS 2 2 SAHM

Zn (Sink)^{a ulev} 290 58 mg/kg TS 2 2 SAHM

Tørrstoff (L)^{a ulev} 50.4 2.0 % 3 V SUHA

Monobutyltinnkation^{a ulev} 92.0 36.5 μg/kg TS 3 T SUHA

Dibutyltinnkation^{a ulev} 498 196 μg/kg TS 3 T SUHA

Tributyltinnkation^{a ulev} 585 186 μg/kg TS 3 T SUHA

(35)

Rapport

Side 3 (10)

N1901890

1DSBHUGEXTT

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo ALS Sarpsborg

Yvenveien 17, N-1715 Yven

E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00

Web:www.alsglobal.no

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør Deres prøvenavn Sed_2

Jord

Labnummer N00637471

Sedimentpakke-basis DK^* --- - 1 1 ELNO

Tørrstoff (DK)^{a ulev} 82.2 12.33 % 2 2 SAHM

Vanninnhold^{a ulev} 17.8 % 2 2 SAHM

Kornstørrelse >63 μm^{a ulev} 98.1 % 2 2 SAHM

Kornstørrelse <2 μm^{a ulev} <0.1 % 2 2 SAHM

Kornfordeling^{a ulev} --- se vedl. 2 2 SUHA

TOC^{a ulev} <0.10 % TS 2 2 SAHM

Naftalen^{a ulev} <10 μg/kg TS 2 2 SAHM

Acenaftylen^{a ulev} 21 μg/kg TS 2 2 SAHM

Acenaften^{a ulev} 13 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fluoren^{a ulev} 24 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fenantren^{a ulev} 37 μg/kg TS 2 2 SAHM

Antracen^{a ulev} 27 μg/kg TS 2 2 SAHM

Fluoranten^{a ulev} 68 μg/kg TS 2 2 SAHM

Pyren^{a ulev} 62 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(a)antracen^^{a ulev} 41 μg/kg TS 2 2 SAHM

Krysen^^{a ulev} 43 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} 68 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} 26 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(a)pyren^^{a ulev} 53 μg/kg TS 2 2 SAHM

Dibenso(ah)antracen^^{a ulev} <10 μg/kg TS 2 2 SAHM

Benso(ghi)perylen^{a ulev} 36 μg/kg TS 2 2 SAHM

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} 33 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sum PAH-16^{a ulev} 550 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sum PAH carcinogene^^{a ulev} 300 μg/kg TS 2 2 SAHM

Sum PCB-7^{a ulev} <4 μg/kg TS 2 2 SAHM

As (Arsen)^{a ulev} 3.8 2 mg/kg TS 2 2 SAHM

Pb (Bly)^{a ulev} 23 4.6 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cu (Kopper)^{a ulev} 59 11.8 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cr (Krom)^{a ulev} 20 4 mg/kg TS 2 2 SAHM

Cd (Kadmium)^{a ulev} 0.05 0.1 mg/kg TS 2 2 SAHM

Hg (Kvikksølv)^{a ulev} 0.03 0.02 mg/kg TS 2 2 SAHM

Ni (Nikkel)^{a ulev} 14 2.8 mg/kg TS 2 2 SAHM

Zn (Sink)^{a ulev} 110 22 mg/kg TS 2 2 SAHM

Sabra Hashimi

2019.02.19 09:19:22 Client Service

sabra.hashimi@alsglobal.com

(36)

Rapport

Side 4 (10)

N1901890

1DSBHUGEXTT

Labnummer N00637471

Tørrstoff (L)^{a ulev} 83.0 2.0 % 3 V SUHA

Monobutyltinnkation^{a ulev} 14.8 6.1 μg/kg TS 3 T SUHA

Dibutyltinnkation^{a ulev} 87.5 34.4 μg/kg TS 3 T SUHA

Tributyltinnkation^{a ulev} 109 35 μg/kg TS 3 T SUHA