Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60
E-post: [email protected]
www.tfou.no
Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: [email protected] ISSN: 0809-9634
Notat 2011:15
Notat 2011:15
Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum
Valeria Khvalynskaya
Melkeproduksjon i Nord-Trøndelag
Tilstanden og utsiktene framover blant
nord-trønderske melkeprodusenter
Tittel : MELKEPRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG
TILSTANDEN OG UTSIKTENE FRAMOVER BLANT NORDTRØNDERSKE MELKEPRODUSENTER
Forfattere : Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Valeria Khvalynskya
Notat : 2011:15
Prosjektnummer : 2256
ISSN : 0809–9634
Prosjektnavn : Melkesurvey i Nord-Trøndelag
Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag – landbruksavdelingen Prosjektleder : Anne Sigrid Haugset
Medarbeider : Gunnar Nossum Valeria Khvalynskya Layout/redigering : Gunnar Nossum
Morten Stene
Referat : Dette notatet viser resultatene fra en spørreundersøkelse som landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte blant melkeprodusenter i Nord-Trøndelag i perioden februar-mai 2011
Emneord : Melkeproduksjon, framtidsutsikter, bønder
Dato : Juni 2011
Antall sider : 88
Pris : 100,–
Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60
Telefaks 74 13 46 61
FORORD
Dette notatet bringer resultatene av en spørreundersøkelse som Fylkesmannen i Nord- Trøndelags landbruksavdeling gjennomførte blant melkeprodusenter i Nord-Trøndelag i perioden februar-mai 2011. Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått i dette arbeidet, og blant annet behandlet det innsamlede materialet og produsert dette notatet.
Spørreskjemaet er utformet av Fylkesmannens landbruksavdeling ved fylkesagronom Kristian Wibe med bistand fra seniorrådgiverne Jon Olav Veie og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling. Valeria Khvalynskya ved Fylkesmannens landbruksavdeling har gjort det praktiske arbeidet rundt distribusjon og administrasjon av spørreskjema og punching av innkomne svar. Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling har bearbeidet materialet videre, sammenstilt resultatene og skrevet notatet.
Oppdraget fra Fylkesmannens landbruksavdeling til Trøndelag Forskning og Utvikling hadde et omfang på 100 timer.
Steinkjer, 10. juli 2011
Anne Sigrid Haugset Prosjektleder
INNHOLD
side
FORORD i
INNHOLD ii
FIGURLISTE iii
TABELLER iv
SAMMENDRAG vii
1. INNLEDNING 1
2. DATAGRUNNLAGET OG DATAKVALITETEN 3
2.1 Gjennomføring av spørreundersøkelsen 3
2.2 Undersøkelsesenhet og dobbelttellinger 3
2.3 Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet 4
2.4 Problemer med spørreskjema/koding av data 5
2.5 Svakheter og utfordringer i datamaterialet 5
2.6 Frafallsanalyse og skjevheter 6
2.7 Manglende svar på enkeltspørsmål 8
2.8 Forskjeller i holdningsvariabler mellom runde 1 og 2 8
2.9 Oppsummering datakvalitet 9
3. Funn og resultater for hele fylket 11
3.1 Melkeprodusentene i undersøkelsen 11
3.2 Driftsbygningenes alder og tilstand 13
3.3 Motivasjonen for å være melkeprodusent 18
3.4 Framtidsplaner for produksjonen 22
3.5 Oppsummering av resultater 25
4. Resultater og funn region- og kommunevis 29
4.1 Operasjonaliseringer: Region, investering, motivasjon og rekruttering 29
4.1.1 Regioner 29
4.1.2 Investeringsplaner 30
4.1.3 Motivasjon 30
4.1.4 Rekrutteringssituasjon 30
4.2 Investeringsbehov og planer i regionene 31
4.2.1 Motivasjon i regionene 33
4.2.2 Avklaring av rekrutteringssituasjonen i regionene 34 4.3 Kommunevis presentasjon av data fra undersøkelsen 35
4.3.1 Indre Namdal 36
4.3.2 Midtre Namdal 45
4.3.3 Ytre Namdal 54
4.3.4 Innherred 64
4.3.5 Stjørdal, Meråker og Leksvik 74
LITTERATUR 83 Vedlegg 1: Spørreskjema
Vedlegg 2: Lengre kommentarer fra respondentene Vedlegg 3: Kortere kommentarer på åpne spørsmål Vedlegg 4: Statistisk metode, forklaringer
FIGURLISTE
Figur side
3-1: Spørsmål 5. Eiers kjønn. N=846 (alle melkeprodusenter i Nord-
Trøndelag). 11
3-2: Spørsmål 1, samdrifter: Hvor mange medlemmer har samdrifta? Prosent.
N=298. 12
3-3. Spørsmål 1, samdrifter: Hvor mange av medlemmene er aktive i
samdrifta? Prosent. N=298. 12
3-4: Fordeling av respondentene etter hvordan melkeproduksjonen deres er organisert. Spørsmål 1: Hvordan er dagens melkeproduksjon organisert?
og spørsmål 11: Driftsbygningen er? N=857 (alle melkeprodusenter i
Nord-Trøndelag). 14
3-5: Spørsmål 10. Aldersfordelingen som respondentene oppgir for sine driftsbygninger i melkeproduksjonen i dag. N=842 (alle
melkeprodusenter i Nord-Trøndelag). 15
3-6: Spørsmål 10. Aldersfordelingen som respondentene oppgir for sine driftsbygninger i melkeproduksjonen i dag. N=558 (alle
melkeprodusenter som produserer på enkeltbruk). 15
3-7: Spørsmål 12: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjon i dagens
driftsbygning? N=844 (alle melkeprodusenter). 17
3-8: Spørsmål 13: Hvilket av alternativene er mest relevant for
driftsbygningen du driver din produksjon i? N= 481 (de som har svart at
driftsbygningen vil holde i 0-10 år fra i dag). 17
3-9: Spørsmål 14: Dersom du hadde hatt muligheten til å gjøre ditt yrkesvalg
på nytt, ville du ha…? N=835 (alle melkeprodusenter). 19 3-10: Spørsmål 15: Hva vil styrke din motivasjon som melkeprodusent – sett
inntil tre kryss. Prosent. N=859 (alle melkeprodusenter). 19 3-11: Spørsmål 16: Hva vil svekke din motivasjon som melkeprodusent – sett
inntil tre kryss. Prosent. N=855 (alle melkeprodusenter). 20 3-12: Spørsmål 17: Om 5 år – hvordan tror du din motivasjon er for å være
melkeprodusent? N=836 (alle melkeprodusenter). 20
3-13: Spørsmål 18: har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i forhold til
neste generasjon å ta over? N=853 (alle melkeprodusenter). 21 3-14: Spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. Har du/dere interesse for eller
konkrete planer om å øke melkeproduksjonen på bruket innenfor en
tidsramme på 5 år? N=848 (alle melkeprodusenter). 22
3-15: Spørsmål 23: Hva ser du som den største utfordringen i forhold til å øke melkeproduksjonen? N=426 (de som har svart at de ønsker eller ikke vet
om de ønsker å øke melkeproduksjonen). 24
3-16: Spørsmål 24: Hva er den viktigste grunnen til at du ikke ønsker å øke melkeproduksjonen? N= 198 (de som har svart nei eller vet ikke på spørsmål 20, respondentene fra Levanger, Steinkjer, Verdal, Snåsa og
Nærøy kommuner er ikke med). 25
3-17: Melkeprodusentenes vurdering av egen driftsbygnings tilstand, og planer for bygningen i framtida. N=839 (alle melkeprodusenter). 26 3-18: Melkeprodusentenes planer om produksjonsøkning de nærmeste fem
årene. N=845 (alle melkeprodusenter). 27
TABELLER
Tabell side
2-1: Sammenstilling av antall svar, responsrate og skjevheter i utvalget når det gjelder kvotestørrelse og areal. Streken markerer skillet mellom runde 1 og runde 2 av datainnsamlingen. Avvikene er basert på tall oppgitt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag over snittareal og snitt
melkekvote for alle melkeprodusenter i kommunen. 7
3-1: Oversikt over bakgrunnsopplysningene om respondentene i
undersøkelsen. Spørsmålene 1-9 i undersøkelsen. 13
3-2: Spørsmål 10. Gjennomsnittsalder på båsfjøs og løsdriftsfjøs. N=841 (alle
melkeprodusenter). 16
3-3: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er
tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjonen i dagens
driftsbygning? N= 844 (alle melkeprodusenter). 16
3-4: Spørsmål 13: Hvilket av alternativene er mest relevant for
driftsbygningen du driver din produksjon i? N= 481 (de som har svart at
driftsbygningen vil holde i 0-10 år fra i dag). 18
3-5: Spørsmål 14: Dersom du hadde hatt muligheten til å gjøre ditt yrkesvalg
på nytt, ville du ha…? N=835 (alle melkeprodusenter). 18 3-6: Spørsmål 17: Om 5 år – hvordan tror du din motivasjon er for å være
melkeprodusent? N=836 (alle melkeprodusenter). 21
3-7: Spørsmål 18: har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i forhold til
neste generasjon å ta over? N=853 (alle melkeprodusenter). 22 3-8: Spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. Har du/dere interesse for eller
konkrete planer om å øke melkeproduksjonen på bruket innenfor en
tidsramme på 5 år? N=848 (alle melkeprodusenter). 23 3-9: Hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen, hvorfor ønsker du det? De
som har svart ja på spørsmål 20. 23
3-10: Hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen, hvordan planlegger du å gjøre
det? De som har svart ja på spørsmål 20. 23
3-11: Spørsmål 23: Hva ser du som den største utfordringen i forhold til å øke melkeproduksjonen? N=426 (de som har svart at de ønsker eller ikke vet
om de ønsker å øke melkeproduksjonen). 24
3-12: Spørsmål 24: Hva er den viktigste grunnen til at du ikke ønsker å øke melkeproduksjonen? N= 198 (de som har svart nei eller vet ikke på spørsmål 20, respondentene fra Levanger, Steinkjer, Verdal, Snåsa og
Nærøy kommuner er ikke med). 25
4-1: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjon i dagens driftsbygninger? En svak, men signifikant sammenheng på p < .05-nivå
(kjikvadrattest), Cramer’s V = .099). 31
4-2: Basert på spørsmål 13: Hvilket av alternativene ser du som mest relevant? (De som har krysset for at driftsbygningen vil være
formålstjenlig i inntil 10 år). En svak, men signifikant sammenheng på p
< .05-nivå (kjikvadrattest), Cramer’s V = .130). 32 4-3: Basert på spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. En svak, men
signifikant sammenheng på p < .05-nivå, Cramer’s V = .111. 33 4-4: Spørsmål 14: Dersom du hadde mulighet til å gjøre ditt yrkesvalg på
nytt, ville du ha: En svak, men statistisk signifikant sammenheng på p <
.05-nivå, Cramer’s V= .114. 33
4-5: Spørsmål 17: Om 5 år: Hvordan tror du din motivasjon er for å være
melkeprodusent? 34
4-6: Basert på spørsmål 18: Har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i
forhold til neste generasjon? 34
4-7: Sammenhengen mellom kommune og avklaring av
rekrutteringssituasjon i Indre Namdal. En statistisk signifikant
sammenheng (kjikvadrattest, p<.05, Cramer’s V = .406). 35 4-8: Sammenhengen mellom kommune og avklaring av
rekrutteringssituasjon i Ytre Namdal. En statistisk signifikant
sammenheng (kjikvadrattest, p<.05, Cramer’s V = .287). 35
SAMMENDRAG
Notatet bringer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til samtlige nordtrønderske melkeprodusenter vinteren 2011. 60 prosent av fylkets 1472 melkeprodusenter har svart på undersøkelsen, det vil si til sammen 878 personer. Det er en viss frafallsrelatert skjevhet i datamaterialet, da respondentene i undersøkelsen jevnt over har noe større melkekvote og areal på gården enn populasjonen.
Halvparten av melkeprodusentene oppgir at de produserer melk på et enkeltbruk med båsfjøs. En fjerdedel har løsdriftsfjøs og samdrift. Av løsdriftsfjøsene har 40 prosent melkerobot.
Melkeprodusentenes driftsbygninger er i snitt 38 år gamle, og båsfjøsene er klart eldre enn løsdriftsfjøsene. Cirka 70 prosent oppgir at de enten har bygg som vil kunne brukes i mer enn ti år framover, eller at de har planer om å renovere/bygge ut driftsbygningen. Cirka 30 prosent svarer at fjøset trenger oppgradering innen ti år, men at de enten ikke vil oppgradere eller ikke vet om de vil oppgradere driftsbygningen.
Litt under halvparten av melkeprodusentene ville valgt å bli melkebonde dersom de fikk gjøre yrkesvalget sitt på nytt. En omtrent like stor gruppe er enten sikker på at de ikke ville blitt bonde, eller de er usikre og har svart vet ikke. Det er de økonomiske rammevilkårene, mulighetene for ferie og fritid og rekrutteringssituasjonen på bruket som oppgis som de viktigste forholdene som påvirker motivasjonen. Litt under halvparten av respondentene svarer at de tror de vil være enten svært eller litt motiverte for å være melkeprodusent om fem år, mens resten enten tror de vil være umotivert eller de vet ikke.
Rekrutteringsspørsmålet i forhold til neste generasjon er avklart hos en av fire respondenter, mens halvparten svarer at dette spørsmålet er uavklart hos dem.
35 prosent av melkeprodusentene har planer om å øke melkeproduksjonen i løpet av de nærmeste fem årene, og de fleste vil gjøre dette innenfor dagens driftsbygninger på eget bruk. 21 prosent svarer at de ikke vet om de skal øke produksjonen, mens svært få planlegger å gå inn i samdrift for å øke produksjonen.
1. INNLEDNING
Dette notatet er en enkel frekvensrapport som presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjort av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling vinteren 2011. Spørreundersøkelsen retter seg mot samtlige melkeprodusenter i Nord-Trøndelag, og ble gjennomført i to runder der kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy var med i første runde.
Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge situasjonen for melkeprodusentene i fylket når det gjelder status for driftsapparatet og motivasjonen for å fortsette som melkeprodusent i framtida.
Spørreundersøkelsen er initiert, designet og gjennomført av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag sin landbruksavdeling. Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått Fylkesmannen i utformingen av spørreskjemaet, med råd om praktisk koding av data og med redegjørelse for datakvalitet og presentasjon av materialet. Trøndelag FoU har sammenstilt materialet og skrevet rapporten.
I dette notatet gjør vi først rede for datakvaliteten gjennom å drøfte validitet, frafallsproblematikk og reliabilitet for datasettet som foreligger etter de to rundene med datainnsamling/spørreundersøkelse. Deretter presenteres resultatene fra hvert spørsmål for fylket samlet i form av diagrammer eller tekst. Neste kapittel bringer etter oppdragsgivers ønske en analyse av forskjeller mellom regioner og kommuner i Nord- Trøndelag når det gjelder investeringsplaner, motivasjon og avklaring av rekrutteringsspørsmålet. Til slutt bringer vi en presentasjon av data kommunevis. Her har vi delt fylket i fem regioner, og presenterer data kommunevis i krysstabeller der en kan sammenligne hver enkelt kommune med resten av fylket. Disse kommunevise tabellene er ikke kommentert, men bringes i hovedsak for å gi mulighet for kommunevis oppslag av data på enkeltspørsmål.
2. DATAGRUNNLAGET OG DATAKVALITETEN
I dette kapitlet går vi gjennom hvordan spørreundersøkelsen er gjennomført, spørreskjemaet som er brukt og frafall og skjevheter i utvalget. Vi drøfter og vurderer datakvaliteten, og gjør noen kildekritiske vurderinger.
2.1 Gjennomføring av spørreundersøkelsen
Spørreundersøkelsen er gjennomført i to runder, etter ønske fra oppdragsgiver. I første runde gikk spørreskjemaet ut til samtlige 707 melkeprodusenter i kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy i brev i posten den 26. januar 2011. Den 10. mars var det kommet inn 468 svar, det vil si en responsrate på 66 prosent for disse fem kommunene. Dette må kunne sies å være høyt, tatt i betraktning at det ikke er purret på respondenter som ikke har svart.
Basert på erfaringer fra første runde med datainnsamling, ble det gjort noen mindre presiseringer og justeringer i spørreskjemaet. Spørreskjema ble så sendt ut i posten til samtlige 765 melkeprodusenter i de resterende 19 nordtrønderske kommunene den 31.
april 2011. Den 12. mai var det kommet inn 410 svar, det vil si en responsrate på 54 prosent.
Totalt har dermed 1472 melkeprodusenter i 24 nordtrønderske kommuner mottatt spørreskjema i posten, og av disse har 878 svart, noe som gir en total responsrate på 60 prosent.
De innkomne spørreskjemaene er punchet i Excel i henhold til koder som står ved siden av svaralternativene i spørreskjemaet, og deretter overført til dataanalyse- verktøyet SPSS og behandlet videre her. De to rundene med datainnsamling er kjørt sammen til ett datasett, men på en slik måte at en kan identifisere data som innsamlet i runde 1 og runde 2.
2.2 Undersøkelsesenhet og dobbelttellinger
Enheten i denne spørreundersøkelsen er melkeprodusenter, det vil si personer som driver melkeproduksjon og som eier et melkebruk, enten et enkeltbruk eller som del av ei samdrift. Det er sendt ett spørreskjema per enkeltbruk, men gitt mulighet for å krysse av om det er to eiere som driver bruket sammen. Valget av undersøkelsesenhet er gjort fordi vi er interessert i den enkeltes motivasjon og framtidstro.
Valget av undersøkelsesenhet gjør at vi får dobbelttellinger med hensyn til driftsbygninger og produksjon på en del av variablene, for de av respondentene som driver samdrift. Dette gjelder spørsmålene 9-13 i bolken Melkeproduksjonen og driftsbygningene. Her har flere personer svart med opplysninger om den samme samdrifta, og vi har ingen mulighet til å vurdere omfanget av dette. Det betyr at vi kun kan si noe om respondentene og tilstanden på driftsbygningene deres, ikke om fordelingen av typer driftsbygninger/produksjonsformer for Nord-Trøndelag.
2.3 Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet
I arbeidet med utvikling av spørreskjemaet1ble det lagt vekt på å finne gode operasjonelle mål for framtidstro og motivasjon blant gårdbrukere. Spørsmålene er fokusert på følgende områder:
Respondentens oppfatning av status for driftsbygningen han/hun forholder seg til (alder, modernisering og type innredning samt respondentens vurdering av hvor lenge bygningen er hensiktsmessig som produksjonslokale)
Om rekrutteringssituasjonen på bruket eller andelen i samdrifta som respondenten driver, er avklart
Respondentens fremtidsplaner for produksjonen han/hun er en del av brukerens motivasjon for å være melkeprodusent.
Disse fokusområdene er et resultat av avveining mellom ønsket om å undersøke ikke- håndgripelige størrelser som framtidstro og motivasjon, og ønsket om å gjøre resultatene robuste og knyttet til konkrete forhold det er lett å svare på. Vi spør direkte om motivasjon og planer for bruket i framtida, noe som gir de mest valide2 svarene.
Men samtidig bruker vi faktiske investeringer (modernisering/påbygg) og rekrutter- ingsstatus (om rekrutteringssituasjon er avklart per i dag) som indikatorer for framtids- tro, fordi de er mindre sårbare for tilfeldig påvirkning. Under dette resonnementet ligger en antakelse om at den som har sterk framtidstro vil investere mer jevnlig i bruket sitt, mens en som vurderer å avvikle kan tillate seg å la det bli et investerings- etterslep. Etterslep er også vanskelige å ta inn igjen, og vi antar at investeringsetterslep gir en indikator på en melkeprodusent som kanskje vurderer å gi seg.
Rekrutteringsstatus brukes på samme måte som en indikator på hvor sikker man er på brukets framtid. En uavklart rekrutteringssituasjon indikerer usikkerhet og mindre tro på framtida enn en avklart situasjon der neste generasjon har bestemt seg for å overta, forutsatt at en har aktuelle etterkommere.
Det ferdige spørreskjemaet ble satt opp av Trøndelag Forskning og Utvikling, men er utviklet i tett samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling. Kodingen av de innkomne svarene ble gjort ved Fylkesmannens landbruksavdeling, mens analysene er gjort ved Trøndelag Forskning og Utvikling.
Det ble dessverre ikke tid til noen testing av spørreskjemaet før første runde av undersøkelsen ble satt i gang, ut over at en melkebonde i samdrift/landbruksøkonom som jobber ved Trøndelag Forskning og Utvikling deltok i utformingen av spørsmålene. Undervegs i kodingen av datamaterialet fra første rundet ble det oppdaget
1 Spørreskjemaet som ble sendt ut, samt informantbrev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved landbruksdirektøren, er vedlagt (vedlegg 1).
2 Begrepsvaliditet: om undersøkelsen måler det vi ønsker den skal måle.
noen svakheter ved skjemaet, som ble forsøkt utbedret før andre runde. Nedenfor gjør vi rede for hvordan dette er gjort.
2.4 Problemer med spørreskjema/koding av data
I runde 1 av datainnsamlingen ble det oppdaget noen problemer med spørreskjemaet (Haugset, Veie, Nossum, og Khvalynskaya 2011, 4-5). Disse er forsøkt utbedret til runde 2.
I runde to av datainnsamlingen ble spørsmål 1, 2 og 3 endret slik at det går tydeligere fram hvor vi spør etter tall fra samdrifta og ens eget bruk. I spørsmål 1 ble de som oppgir at de er i samdrift, bedt om å oppgi areal og kvote for samdrifta i tillegg til for eget bruk senere i skjemaet. Spørsmål 4 om hovedutøvers kjønn har fått en ny kategori
“I fellesskap”, i tillegg til Mann og Kvinne som var kategoriene i runde 1.
Spørreskjemaet har både spørsmål der en skal sette ett kryss og der en kan sette inntil tre kryss for ulike alternativer. Dette var presisert på hvert spørsmål, likevel har noen misforstått og satt flere enn ett kryss på spørsmål 23 og 24 i begge runder av undersøkelsen. Her ble respondentene bedt om å oppgi henholdsvis den største utfordringen og den viktigste grunnen til at en vil øke/ikke øke melkeproduksjonen.
Antallet som har satt flere kryss er 47 (10,1 prosent av de som har svart på spørsmålet) for spørsmål 23 og 49 (9,7 prosent av de som har svart på spørsmålet) for spørsmål 24.
På spørsmål 24 ble det lagt til en svarkategori i runde to av undersøkelsen: For dårlig lønnsomhet etter investeringen. Dette ble gjort på bakgrunn av kommentarer på Annet (åpent felt) i første runde. Svarene fra første og andre runde er derfor ikke sammenlignbare på dette spørsmålet. Disse er derfor ikke kjørt sammen, men presenteres hver for seg i rapporten.
For de andre spørsmålene var det bare enkeltskjema eller svært få skjema som var feil utfylt.
2.5 Svakheter og utfordringer i datamaterialet
Dette er en populasjonsundersøkelse (Grønmo 2004) der forespørselen har gått til alle melkeprodusenter/bruk med melkekvote i de aktuelle kommunene. Det er således ikke trukket noe utvalg, og en har heller ikke ambisjoner om å generalisere funnene ut over populasjonen en har undersøkt. Utfordringen for datakvaliteten/reliabiliteten i slike undersøkelser er vanligvis knyttet til frafall (har ikke sendt inn skjemaet) og manglende svar (har sendt inn skjemaet, men unnlatt å svare på noen spørsmål).
En annen utfordring med det foreliggende datasettet er at datainnsamlingen har foregått i to runder. At forespørselen kommer på ulik tid av året til en sesongpreget næring som melkeprodusentene er i seg selv problematisk, fordi siste runde av undersøkelsen havnet i perioden for våronna i enkelte områder av fylket. Vi ser da også at det er lavere svarprosent på den siste runden av undersøkelsen enn den første. Mer betydning
har det trolig at resultatene fra første del av undersøkelsen ble behørig presentert i mange medier i fylket da de forelå, og at dette ble koblet til jordbruksforhandlingene som har foregått i perioden mellom datainnsamlingsrundene. Oppmerksomheten rundt funnene i første runde kan ha påvirket respondentene som fikk spørreskjemaet i andre runde, spesielt på holdningsspørsmålene. Også utviklingen i selve jordbruksforhandlingene, som har hatt relativt høy profil i media, kan ha hatt innvirkning.
I det følgende sjekker vi og gjør noen vurderinger av reliabiliteten til datamaterialet med bakgrunn i frafall og manglende svar på spørsmål, og forskjeller mellom respondentene i runde 1 og runde 2 av datainnsamlingen.
2.6 Frafallsanalyse og skjevheter
Selv om responsraten på 60 prosent er høy, er det likevel viktig å se om de 40 prosent som ikke har svart skiller seg ut på noen systematisk måte. Dette kan gjøres ved å sammenligne data fra respondentene i undersøkelsen med kjente data om populasjonen. Dette gjør det mulig å kontrollere for skjevheter i forhold til produksjonsvolum og størrelse på bruket, fordi det her finnes registerdata fra Fylkesmannens landbruksavdeling/Statens landbruksforvaltning. Vi har sammenlignet tall fra vår undersøkelse med disse.
Tabell 2-1 gir en oversikt over respondentenes svar i forhold til data om brukets størrelse i populasjonen. Fordi oppdragsgiver ønsker å bruke data på kommunenivå, har vi brutt oversikten ned på kommunenivået for at det skal være mulig å vurdere datakvaliteten for hver enkelt kommune.
Tabell 2-1: Sammenstilling av antall svar, responsrate og skjevheter i utvalget når det gjelder kvotestørrelse og areal. Streken markerer skillet mellom runde 1 og runde 2 av datainnsamlingen. Avvikene er basert på tall oppgitt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag over snittareal og snitt melkekvote for alle melkeprodusenter i kommunen.
Kommune N Responsrate Avvik areal1 Avvik kvote2
Steinkjer 159 66 % 117 % 102 %
Snåsa 48 66 % 125 % 103 %
Levanger 127 70 % 127 % 103 %
Verdal 67 62 % 117 % 109 %
Nærøy 59 58 % 89 % 138 %
Namsos 17 45 % 87 % 123 %
Meråker 5 63 % 63 % 96 %
Stjørdal 55 64 % 90 % 111 %
Leksvik 34 56 % 88 % 111 %
Mosvik 6 26 % 109 % 130 %
Verran 2 8 % 131 % 162%
Namdalseid 35 45 % 88 % 110 %
Inderøy 30 41 % 75 % 97 %
Lierne 23 62 % 68 % 100 %
Røyrvik 6 86 % 70 % 85 %
Namsskogan 9 75 % 168 % 132 %
Grong 23 59 % 84 % 123 %
Høylandet 22 40 % 112 % 112 %
Overhalla 45 61 % 99 % 117 %
Fosnes 14 48 % 79 % 102 %
Flatanger 12 60 % 112 % 102 %
Vikna 20 43 % 106 % 128 %
Leka 18 50 % 95 % 126 %
Totalt 878 60 % 121 % 110 %
Frafallsanalysen viser at utvalget er noe skjevt med hensyn til melkekvotestørrelse og areal på bruket: det er de største melkeprodusentene både med hensyn til areal og kvote som har svart. Dersom størrelse på bruket er forbundet med holdninger og framtidsplaner som vi undersøker, er dette et problem for generaliserbarheten til funnene.
1 Hvor stor prosentandel av gjennomsnittet for kommunen utgjør snittet blant respondentene i undersøkelsen?
2 Hvor stor prosentandel av gjennomsnittet for kommunen utgjør snittet blant respondentene i undersøkelsen?
Som vi ser er det større kommunevis variasjon i responsraten i runde 2 av datainnsamlingen enn i runde 1. I Frosta har ingen melkeprodusenter returnert skjemaet, mens responsraten i Verran er beskjedne 8 prosent. Også Mosvik utpeker seg ved lav responsrate på 26 prosent. Av hensyn til respondentenes anonymitet har vi valgt å ikke presentere resultatene kommunevis for kommuner der færre enn 5 har svart på undersøkelsen. Verran er derfor utelatt her, men respondentene fra Verran teller med når de samlede resultatene presenteres. Kvaliteten på datamaterialet kommunevis er varierende, og bruk og tolkning av data på kommunenivå der en har få respondenter, lav responsrate og store avvik fra populasjonens gjennomsnittskvote og areal må gjøres med stor forsiktighet.
Det kan finnes skjevheter som vi ikke har mulighet til å oppdage fordi vi ikke kjenner verdiene i populasjonen. Dette gjelder i størst grad holdningsspørsmål knyttet til motivasjon og framtidsplaner. Dersom det for eksempel er slik at det gjennomgående er de mest motiverte melkeprodusentene som har valgt å bruke tid på å besvare spørreskjemaet, vil dette gi et skjevt bilde som vi ikke kan kontrollere for.
Vi kan heller ikke utelukke at enkelte av respondentene kan ha svart strategisk på spørsmålene ut fra ønsket om å nå egne mål i forhold til f. eks jordbruksforhandlingene. Dette er reliabilitetsproblemer en alltid vil ha i undersøkelser der en spør respondenter om holdninger, framtidsplaner og preferanser.
2.7 Manglende svar på enkeltspørsmål
Andelen respondenter som har utelatt å svare på spørsmålene er under 5 prosent for alle spørsmålene i undersøkelsen. Et unntak er hovedutøvers alder, der det er 10 prosent manglende svar. Størsteparten av disse manglende svarene kom i første datainnsamlingsrunde, der det manglet mulighet for å sette årstall for to brukere som driver gården i fellesskap. I andre runde var denne muligheten lagt til, og der det er oppgitt to årstall er gjennomsnittet av dette brukt i den videre databehandlingen. 16 av de 878 respondentene har levert inn et blankt spørreskjema, med kommentarer om hvorfor de ikke har fylt det ut. Disse 16 ikke med i analysen over frafall på enkeltspørsmål.
Andelen manglende svar på enkeltspørsmål er så lav at vi vurderer det slik at den ikke truer kvaliteten på datamaterialet.
2.8 Forskjeller i holdningsvariabler mellom runde 1 og 2
Hvis det er slik at jordbruksforhandlingene og medieoppmerksomheten rundt første runde av datainnsamlingen har påvirket svarene i runde 2, vil vi forvente at dette har skjedd først og fremst på holdningsvariablene. Forskjeller mellom svarene i runde 1 og runde 2 for spørsmålene 12, 13, 14-17, 20, 21, 23 og 24 kan være påvirket av dette.
Krysstabuleringer av svarene på disse spørsmålene med respondenter i runde 1 og 2
viser signifikante forskjeller mellom datainnsamlingsrundene for spørsmål 12, 13, 14 og 16-1 (kjikvadrattest, p< .05). Svarene på spørsmål 24 er ikke sammenlignbare mellom rundene. Det som skiller de to populasjonene i runde 1 og 2 fra hverandre, er at Steinkjer, Levanger, Verdal og Nærøy utgjør de fire største melkeprodusentkommunene i fylket i antall produsenter. Også Snåsa er forholdsvis høyt oppe i denne statistikken, samt at melkeproduksjon er en svært sentral og viktig næring i Snåsa. Dette er forhold som i seg selv kan gi forskjeller i svar. Det er derfor ikke mulig å avgjøre om det har skjedd påvirkning, men en må ha dette forholdet med i tankene når en tolker og bruker resultatene fra denne undersøkelsen.
2.9 Oppsummering datakvalitet
Den foreliggende undersøkelsen har en responsrate på 60 prosent. Det er en del variasjon i responsrate mellom kommunene. Verran, Frosta og Mosvik har lave responsrater. Det er en skjevhet i utvalget når det gjelder størrelse på kvote og areal på gården: Respondentene i undersøkelsen har jevnt over noe større bruk og produksjon enn populasjonen i Nord-Trøndelag. Vi har ikke kunnet teste utvalget for skjevheter i forhold til holdninger og framtidstro. Undersøkelsen har de vanlige kildekritiske utfordringene knyttet til strategisk besvarelse. Det er små problemer med manglende svar på enkeltspørsmål i undersøkelsen. Få spørsmål har manglende svar for mer enn 5 prosent av respondentene.
Datainnsamlingen er gjennomført i to runder, med noen måneder i mellom. I denne perioden har jordbruksforhandlingene foregått, og den første delen av undersøkelsen fikk stor medieoppmerksomhet. Dette kan ha påvirket svarene systematisk i runde 2 av datainnsamlingen, men det er ikke mulig å kontrollere for det. Det er også gjort noen presiseringer og justeringer i spørreskjemaet mellom runde 1 og 2, på bakgrunn av misforståelser og svar fra runde 1.
3. F UNN OG RESULTATER FOR HELE FYLKET
I dette kapitlet presenteres resultatene og funnene fra undersøkelsen blant Nord- Trøndelags melkeprodusenter. Vi presenterer resultatene univariat i diagrammer og tekst.
3.1 Melkeprodusentene i undersøkelsen
Gjennomsnittsalderen til melkeprodusentene i undersøkelsen er på 49 år, og spredningen er normalfordelt mellom 21 og 76 år (se tabell 3-1). 72 prosent av brukene har en mannlig hovedutøver, 7 prosent av en kvinnelig hovedutøver mens 21 prosent oppgir at de driver gården i fellesskap1. Når det gjelder eierskap til gården, oppgir 58 prosent at eier er en mann, åtte prosent at eier er en kvinne og 35 prosent at gården eies i fellesskap (Figur 3-1).
Figur 3-1: Spørsmål 5. Eiers kjønn. N=846 (alle melkeprodusenter i Nord- Trøndelag).
82 prosent av respondentene er gift, og 40 prosent av de gifte melkeprodusentene oppgir at ektefellen er aktivt med i dagens drift.
65 prosent av respondentene oppgir at de driver enkeltbruk, mens 35 prosent oppgir at de driver i samdrift. Enheten for undersøkelsen er den enkelte eier av melkeproduksjonsbruk i Nord-Trøndelag, slik at fordelingen mellom samdrifter og
1 Disse funnene er basert utelukkende på runde to av datainnsamlingen, siden runde 1 avdekket problemer med spørreskjemaet og dessuten er kodet på en uheldig måte slik at kvinneandelen ble kunstig høy.
enkeltbruk stemmer ikke med fordelingen av faktiske samdrifter og enkeltbruk som produksjonsenheter i Nord-Trøndelag. Flere medlemmer av den samme samdrifta kan ha svart på spørsmålene.
93 prosent av respondentene oppgir at de driver konvensjonell melke- produksjon, mens 7 prosent oppgir at de driver økologisk.
De av melkeprodusentene som inngår i samdrift, har oppgitt antall medlemmer og antall aktive medlemmer i samdrifta (Figur 3-2). Den største gruppen av melkeprodusenter i samdrift har en eller ingen “kolleger” i det daglige arbeidet (aktive medlemmer).
Figur 3-2: Spørsmål 1, samdrifter: Hvor mange medlemmer har samdrifta?
Prosent. N=298.
Figur 3-3. Spørsmål 1, samdrifter: Hvor mange av medlemmene er aktive i samdrifta? Prosent. N=298.
0% 10% 20% 30% 40% 50%
1 2 3 4 5 6 7
Samdrift, antall medlemmer
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
1 2 3 4 5 6 7
Samdrift, antall aktive medlemmer
Tabell 3-1: Oversikt over bakgrunnsopplysningene om respondentene i undersøkelsen. Spørsmålene 1-9 i undersøkelsen.
Bakrunnsopplysning Verdi
Alder: 49 år (std. avvik: 10,1 år)
Kjønn eier:
58 % menn
35 % eier bruket i fellesskap 8 % kvinner
Sivil status:
82 % er gift/samboer
Hos 40 % av disse er ektefelle aktiv i gårdsdrifta Organisering av produksjonen: 65 % har eget enkeltbruk
35 % er en del av en samdrift Økologisk:
7 % oppgir at de driver økologisk (eller er under omlegging) 93 % driver konvensjonell melkeproduksjon
Kvotestørrelse 2011 eget bruk: 133.920 liter (std.avvik: 63.820 liter) Andel som oppgir at de leier kvote: 14 % (leier i snitt 72.400 liter) Areal dyrkamark på eget bruk: 280 daa (std.avvik: 155 daa) Andel som oppgir at de leier dyrkajord: 63 % (leier i snitt 120 daa)
3.2 Driftsbygningenes alder og tilstand
Av respondenter som driver enkeltbruk har flesteparten båsfjøs, mens det er en overvekt av løsdriftsfjøs blant respondentene som er i samdriftene (Figur 3-4). Av melkeprodusentene med løsdriftsfjøs, har 61 prosent også melkestall, mens 39 prosent har melkerobot (N=340).
Figur 3-4: Fordeling av respondentene etter hvordan melkeproduksjonen deres er organisert. Spørsmål 1: Hvordan er dagens melkeproduksjon
organisert? og spørsmål 11: Driftsbygningen er? N=857 (alle melkeprodusenter i Nord-Trøndelag).
I gjennomsnitt oppgir respondentene at driftsbygningen de forholder seg til er 38 år gammel, og om lag halvparten sier at bygningen de jobber i er modernisert i betydelig grad etter at den er bygd.
Aldersfordelingen på driftsbygningene respondentene rapporterer om er forholdsvis godt normalfordelt, med unntak av en markert topp for cirka fem år gamle bygninger (figur 3-4). Her er det imidlertid viktig å være klar over problemet med dobbelttellinger av data fra samdrifter. Toppen rundt 2004 forsvinner helt om en utelukker samdrifter fra frekvensfordelingen (figur 3-5). Dette reflekterer både at det ble bygd mange samdriftsfjøs i perioden, og at det er dobbelttellinger av data om samdriftsfjøs i datamaterialet vårt.
Figur 3-5: Spørsmål 10. Aldersfordelingen som respondentene oppgir for sine driftsbygninger i melkeproduksjonen i dag. N=842 (alle
melkeprodusenter i Nord-Trøndelag).
Figur 3-6: Spørsmål 10. Aldersfordelingen som respondentene oppgir for sine driftsbygninger i melkeproduksjonen i dag. N=558 (alle
melkeprodusenter som produserer på enkeltbruk).
Det er dessuten stor forskjell på alderen til løsdriftsfjøsene og båsfjøsene, der båsfjøsene er nesten dobbelt så gamle som løsdriftsfjøsene (Tabell 3-2). Det er også i gjennomsnitt ni år lenger siden båsfjøsene ble modernisert (1993, N=282) enn løsdriftsfjøsene (2002, N=153). Om en på grunn av problemet med dobbelttellinger
holder samdriftene utenfor denne analysen, minker forskjellene i alder noe men er fortsatt markante og signifikante.
Tabell 3-2: Spørsmål 10. Gjennomsnittsalder på båsfjøs og løsdriftsfjøs. N=841 (alle melkeprodusenter).
Gjennomsnittsalder driftsbygning Antall Standardavvik
Båsfjøs 47.28 493 21.992
Løsdriftsfjøs 25.70 348 27.999
Total 38.35 841 26.837
Respondentenes vurderinger av hvor langt fram i tid deres driftsbygning vil være tilfredsstillende/formålstjenlig for melkeproduksjon viser at 40 prosent mener driftsbygningen vil holde i minst ti år til (Figur 3-7). Det er forskjeller mellom samdrifter og enkeltbruk i dette spørsmålet (tabell 3-3). For enkeltbruk er det et 1:1- forhold mellom respondenter og driftsbygninger, slik at for denne gruppen vil svarene også si noe om populasjonen av driftsbygninger.
Tabell 3-3: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er
tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjonen i dagens driftsbygning? N= 844 (alle melkeprodusenter).
Total Enkeltbruk Samdrift
0-5 år
183 60 243
32.9% 20.9% 28.8%
5-10 år
203 58 261
36.4% 20.2% 30.9%
Over 10 år
171 169 340
30.7% 58.9% 40.3%
Total
557 287 844
100.0% 100.0% 100.0%
Figur 3-7: Spørsmål 12: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjon i dagens driftsbygning? N=844 (alle melkeprodusenter).
Av de som har svart at de vurderer at de bør gjøre noe med driftsbygningen innen ti år fra i dag, svarer litt over en fjerdedel at det ikke er aktuelt å fornye bygningen. Omtrent like mange svarer at de ikke vet. Den resterende halvparten fordeler seg ganske jevnt mellom alternativene nybygg, modernisering/renovering og påbygg (Figur 3-8). Her er det bare små forskjeller mellom respondenter som produserer på enkeltbruk og i samdrifter (tabell 3-3).
Figur 3-8: Spørsmål 13: Hvilket av alternativene er mest relevant for
driftsbygningen du driver din produksjon i? N= 481 (de som har svart at driftsbygningen vil holde i 0-10 år fra i dag).
Tabell 3-4: Spørsmål 13: Hvilket av alternativene er mest relevant for
driftsbygningen du driver din produksjon i? N= 481 (de som har svart at driftsbygningen vil holde i 0-10 år fra i dag).
Total Enkeltbruk Samdrift
Renovering/modernisering
54 22 76
14.7% 19.5% 15.8%
Påbygging
61 19 80
16.6% 16.8% 16.6%
Nybygg
54 15 69
14.7% 13.3% 14.3%
Ikke aktuelt med fornying
99 30 129
26.9% 26.5% 26.8%
Vet ikke
100 27 127
27.2% 23.9% 26.4%
Total
368 113 481
100.0% 100.0% 100.0%
3.3 Motivasjonen for å være melkeprodusent
Dersom de fikk sjansen til å gjøre yrkesvalget sitt på nytt, ville 55 prosent av respondentene i undersøkelsen ha valgt å bli bønder på nytt, enten melkeprodusenter eller med en annen produksjon på bruket. 25 prosent ville valgt et annet yrke (Figur 3- 9, tabell 3-5).
Tabell 3-5: Spørsmål 14: Dersom du hadde hatt muligheten til å gjøre ditt yrkesvalg på nytt, ville du ha…? N=835 (alle melkeprodusenter).
Frekvens Prosentandel
Blitt bonde og melkeprodusent 386 46.2
Blitt bonde, men drevet med en annen produksjon 77 9.2
Valgt et annet yrke 209 25.0
Vet ikke 163 19.5
Total 835 100.0
Figur 3-9: Spørsmål 14: Dersom du hadde hatt muligheten til å gjøre ditt yrkesvalg på nytt, ville du ha…? N=835 (alle melkeprodusenter).
Når det gjelder hva respondentene mener vil styrke motivasjonen for å være melkeprodusent, har 95 prosent valgt bedring av økonomien og rammevilkårene. Her kunne respondentene sette inntil tre kryss. 60 prosent har valgt mer ferie og fritid, og 37 prosent mener at rekruttering og det at neste generasjon ønsker å ta over er en viktig motivasjonsfaktor (se Figur 3-10). Svarene på spørsmålet om hva som vil svekke motivasjonen speiler disse funnene (Figur 3-11).
Figur 3-10: Spørsmål 15: Hva vil styrke din motivasjon som melkeprodusent – sett inntil tre kryss. Prosent. N=859 (alle melkeprodusenter).
0 20 40 60 80 100
Bedre økonomi Avklart rekruttering
Samarbeid Godt produsentmiljø Aktiv ektefelle/samboer Mer ferie og fritid Annet
Hva vil styrke din motivasjon som
melkeprodusent?
Figur 3-11: Spørsmål 16: Hva vil svekke din motivasjon som melkeprodusent – sett inntil tre kryss. Prosent. N=855 (alle melkeprodusenter).
Nesten halvparten av melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen tror de vil være meget eller litt motivert for å være melkeprodusent om fem år (Figur 3-12). 23 prosent tror de vil være lite motivert, mens 31 prosent ikke vet (tabell 3-6).
Figur 3-12: Spørsmål 17: Om 5 år – hvordan tror du din motivasjon er for å være melkeprodusent? N=836 (alle melkeprodusenter).
0 20 40 60 80 100
Dårlig økonomi Usikker rekruttering Lite samarbeidsmuligheter Tynt produsentmiljø Manglende deltakelse fra…
Lite ferie/fritid Trives ikke i samdrifta Annet
Hva vil svekke din motivasjon som
melkeprodusent
Tabell 3-6: Spørsmål 17: Om 5 år – hvordan tror du din motivasjon er for å være melkeprodusent? N=836 (alle melkeprodusenter).
Frekvens Prosentandel
Meget motivert 188 22.5
Litt motivert 208 24.9
Umotivert 180 21.5
Vet ikke 260 31.1
Total 836 100.0
Spørsmålet om rekrutteringssituasjonen på bruket er uavklart for cirka halvparten av respondentene, mens 25 prosent svarer at dette ikke er en relevant problemstilling for dem. 19 prosent av respondentene har avklart at gården skal leveres over til neste generasjon, mens 7 prosent har avklart at gården skal selges utenom nærmeste familie (Figur 3-13, tabell 3-7).
Figur 3-13: Spørsmål 18: har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i forhold til neste generasjon å ta over? N=853 (alle melkeprodusenter).
Tabell 3-7: Spørsmål 18: har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i forhold til neste generasjon å ta over? N=853 (alle melkeprodusenter).
Frekvens Prosentandel
Ikke relevant problemstilling 217 25.4
Avklaring har blitt gjort og neste generasjon ønsker å overta. 159 18.6 Avklaring har blitt gjort og gården vil selges ut av nærmeste familie. 62 7.3
Spørsmålet er uavklart/ikke tatt opp 415 48.7
Total 853 100.0
For de som har avklart at neste generasjon skal ta over (N=159), vil dette generasjonsskiftet skje innen 5 år for 53 prosent, om 5-10 år for 35 prosent og om mer enn 10 år for 12 prosent.
3.4 Framtidsplaner for produksjonen
40 prosent av melkeprodusentene ønsker å øke melkeproduksjonen eller forsøke å etablere en annen produksjon (Figur 3-14, tabell 3-8). 38 prosent sier at de ikke har planer om produksjonsøkning, mens 21 prosent ikke vet. Også her er det viktig å være klar over at vi har dobbelttellinger for samdrifter der flere melkeprodusenter har svart på vegne av den samme samdrifta. Tallene er derfor ikke egnet til å gjøre slutninger om framtidig produksjonsvolum i Nord-Trøndelag, kun om den enkelte produsents planer og ønsker.
Figur 3-14: Spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. Har du/dere interesse for eller konkrete planer om å øke melkeproduksjonen på bruket innenfor en tidsramme på 5 år? N=848 (alle melkeprodusenter).
Tabell 3-8: Spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. Har du/dere interesse for eller konkrete planer om å øke melkeproduksjonen på bruket innenfor en tidsramme på 5 år? N=848 (alle melkeprodusenter).
Frekvens Prosentandel
Ja, jeg vil øke melkeproduksjonen 297 35.0
Ja, jeg vil etablere ny produksjon 44 5.2
Nei 326 38.4
Vet ikke 181 21.3
Total 848 100.0
De som har svart ja på dette spørsmålet ønsker først og fremst å øke produksjonen for å øke inntektsgrunnlaget (72 prosent), men også fordi driftsapparatet er nedslitt og trenger fornying (12 prosent) og for å effektivisere produksjonen f. eks teknologisk (9 prosent) (tabell 3-9). Kun 4 prosent sier de vil gjøre det for å skape en mer interessant arbeidsplass (N=285). Se tabell 3-9.
Tabell 3-9: Hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen, hvorfor ønsker du det? De som har svart ja på spørsmål 20.
Frekvens Prosentandel
Ønsker å øke inntektsgrunnlaget 205 71.9
Ønsker å skape en mer interessant arbeidsplass 11 3.9
Driftsapparatet er nedslitt og fornying er påkrevd 35 12.3
Ønsker å effektivisere produksjonen (f. eks mer teknologi) 26 9.1
Annet 8 2.8
Total 285 100.0
Den samme gruppen av respondenter (de som svarte ja på spørsmål 20, N=294) ble også spurt om hvordan de planlegger å gjøre denne produksjonsøkningen. 57 prosent ønsker å gjøre dette innenfor dagens driftsbygninger og på eget bruk, mens 37 prosent ser for seg å bygge ut eller modernisere på eget bruk for å øke produksjonen. Bare 6 prosent har planer om å gå inn i samdrift for å øke melkeproduksjonen (tabell 3-10).
Tabell 3-10: Hvis du ønsker å øke melkeproduksjonen, hvordan planlegger du å gjøre det? De som har svart ja på spørsmål 20.
Frekvens Prosentandel
Utvide melkeproduksjonen innenfor dagens
driftsbygninger på eget bruk 166 56.5
Bygge ut/modernisere driftsbygning og utvide
melkeproduksjonen på eget bruk 110 37.4
Inngå i samarbeid/samdrift om melkeproduksjon 18 6.1
Total 294 100.0
De som har svart ja eller vet ikke på spørsmålet om de planlegger å øke melkeproduk- sjonen, har oppgitt hva de ser som den største utfordringen i så måte. Den viktigste
grunnen er at det gir for dårlig lønnsomhet etter investeringen (57 prosent) og tilgang/pris på melkekvote (21 prosent) (Figur 3-15, tabell 3-11).
Figur 3-15: Spørsmål 23: Hva ser du som den største utfordringen i forhold til å øke melkeproduksjonen? N=426 (de som har svart at de ønsker eller ikke vet om de ønsker å øke melkeproduksjonen).
Tabell 3-11: Spørsmål 23: Hva ser du som den største utfordringen i forhold til å øke melkeproduksjonen? N=426 (de som har svart at de ønsker eller ikke vet om de ønsker å øke melkeproduksjonen).
Frekvens Prosentandel
For dårlig lønnsomhet etter investeringen 241 56.6
Tilgang/pris på leiejord eller tilleggsjord 48 11.3
Tilgang/pris på melkekvote 90 21.1
Lite og tynt produsentmiljø 2 .5
Har ikke arbeidskapasitet til større produksjon 30 7.0
Annet 15 3.5
Total 426 100.0
De som har svart at de ikke ønsker å øke melkeproduksjonen eller at de ikke vet, er bedt om å oppgi den viktigste grunnen til dette. Her er det lagt til et alternativ til i spørreskjemaet mellom runde 1 og runde 2 av datainnsamlingen (se kapitlet 2 Datagrunnlaget og datakvaliteten), slik at det ikke lar seg gjøre å presentere resultatene samlet. Resultatene fra Steinkjer, Levanger, Verdal, Snåsa og Nærøy kommuner er presentert i (Haugset et al. 2011, side 60-61), og vi bringer her resultatene fra runde 2 og de øvrige 19 nordtrønderske kommunene (Figur 3-16, tabell 3-12).
Hva ser du som den største utfordringen ift. å øke melkeproduksjonen?
For dårlig lønnsomhet Tilgang/pris på leiejord Tilgang/pris på melkekvote
Lite og tynt produsentmiljø/ingen å samarbeide med
Har ikke mer arbeidskapasitet Annet
Figur 3-16: Spørsmål 24: Hva er den viktigste grunnen til at du ikke ønsker å øke melkeproduksjonen? N= 198 (de som har svart nei eller vet ikke på spørsmål 20, respondentene fra Levanger, Steinkjer, Verdal, Snåsa og Nærøy kommuner er ikke med).
Tabell 3-12: Spørsmål 24: Hva er den viktigste grunnen til at du ikke ønsker å øke melkeproduksjonen? N= 198 (de som har svart nei eller vet ikke på spørsmål 20, respondentene fra Levanger, Steinkjer, Verdal, Snåsa og Nærøy kommuner er ikke med).
Frekvens Prosentandel
For dårlig lønnsomhet etter investeringen 79 39.9
Har et godt og oppdatert driftsapparat 8 4.0
Har nok arbeid i dagens driftsopplegg 47 23.7
Ønsker heller å trappe ned enn å øke produksjonen 5 2.5
Planlegger å avvikle melkeproduksjonen 37 18.7
Er fornøyd med dagens situasjon 10 5.1
Annet 12 6.1
Total 198 100.0
3.5 Oppsummering av resultater
Blant melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen, oppgir omtrent halvparten at de driver melkeproduksjonen i et eget fjøs med båsløsning. En fjerdedel produserer melk i et samdriftsfjøs med løsdrift. I gjennomsnitt oppgir respondentene at fjøset de produserer melk i er 38 år gammelt (bygd i 1973), og cirka halvparten av dem har modernisert/oppgradert bygningen i betydelig grad i ettertid. Løsdriftsfjøsene er i snitt yngre (bygd i 1985) enn båsfjøs (bygd i 1964).
Figur 3-17 viser tilstand og framtidsplaner for driftsbygningene til respondentene i undersøkelsen. Cirka 40 prosent oppgir at deres produksjonsbygninger som vil være hensiktsmessige i minst 10 år til. 29 prosent oppgir at driftsbygningen deres trenger fornying innen 10 år, og at de planlegger å gjøre dette gjennom renovering, nybygg eller påbygg. De siste 31 prosentene har oppgitt at driftsbygningen trenger fornying innen 10 år, men at de enten ikke vil gjøre de påkrevde fornyingene eller at de ikke vet hva de vil gjøre med driftsbygningen.
Figur 3-17: Melkeprodusentenes vurdering av egen driftsbygnings tilstand, og planer for bygningen i framtida. N=839 (alle melkeprodusenter).
46 prosent av respondentene i undersøkelsen ville blitt melkebonde på nytt om de fikk velge yrke på ny, og ytterligere 9 prosent ville blitt bonde men med en annen produksjon. En av fire ville valgt et annet yrke, mens 19 prosent ikke vet hva de ville valgt. Motivasjonen for å være melkeprodusent påvirkes av økonomiske rammevilkår for de aller fleste respondentene (valgt av 95 prosent), men også mulighet for ferie og fritid (valgt av 60 prosent) og rekrutteringssituasjonen på bruket (valgt av 35 prosent) har betydning.
På spørsmålet om hvor motivert en tror en vil være som melkeprodusent om fem år, svarer den største gruppen “Vet ikke” (31 prosent). 23 prosent tror de vil være meget motivert om fem år, mens 22 prosent tror de vil være umotiverte.
Rekrutteringsspørsmålet i forhold til neste generasjon er avklart hos hver fjerde melkeprodusent i undersøkelsen, enten ved at neste generasjon tar over eller at gården skal selges. Halvparten oppgir at spørsmålet er uavklart, mens en fjerdedel svarer at det ikke er relevant for dem.
35 prosent av melkeprodusentene planlegger å utvide melkeproduksjonen i løpet av de fem kommende årene. De fleste av disse ser for seg å øke produksjonen på eget bruk,
enten i eksisterende driftsbygning eller gjennom nybygg/moderniseringer. Få melkeprodusenter planlegger å gå inn i samdrift for å øke produksjonen. 39 prosent planlegger ikke å øke produksjonen, mens 21 prosent svarer at de ikke vet (Figur 3-18).
Figur 3-18: Melkeprodusentenes planer om produksjonsøkning de nærmeste fem årene. N=845 (alle melkeprodusenter).
Grunnene til at melkeprodusentene ønsker å øke produksjonen er i hovedsak ønske om å øke inntektsgrunnlaget. Halvparten svarer at de opplever dårlig lønnsomhet etter investeringen som en utfordring i forhold til å øke produksjonen. Også tilgang til og pris på melkekvoter og leiejord er oppgitt som viktigste utfordring for om lag en tredjedel av de som ønsker å utvide produksjonen.
De som ikke planlegger å øke melkeproduksjonen oppgir også dårlig lønnsomhet som den viktigste grunnen til dette. Men i denne gruppen er det også en del som mener de har nok arbeid i dagens drift, eller de planlegger å avvikle melkeproduksjonen.
4. R ESULTATER OG FUNN REGION - OG KOMMUNEVIS
I dette kapitlet bringer vi resultatene fra spørreundersøkelsen fordelt på regioner og kommuner i Nord-Trøndelag. Først gjør vi rede for regioninndelingen som er brukt.
Deretter analyserer vi forskjeller mellom regionene og mellom kommuner i regionene når det gjelder investeringsplaner, motivasjon og rekruttering.
Den siste delen av kapitlet er en ukommentert utlisting av resultatene fra spørreundersøkelsen, brutt ned på kommunenivå innen regionene. Denne siste bolken er ment å være et oppslagsverk for kommunene der en kan finne tallene for egen kommune og sammenligne disse med andre kommuner i samme region og med resten av fylket.
4.1 Operasjonaliseringer: Region, investering, motivasjon og rekruttering
4.1.1 Regioner
For å lette framstillingen av resultatene fra Nord-Trøndelags i alt 24 kommuner har vi valgt å dele dem inn i fem regioner:
Ytre Namdal: Vikna, Nærøy, Leka og Flatanger. Til sammen 13 prosent av respondentene (N=109). Regioninndelingen samsvarer med Ytre Namdal regionråd, samt at Flatanger er lagt til.
Midtre Namdal: Overhalla, Namsos, Namdalseid og Fosnes. Til sammen 13 prosent av respondentene (N=111). Regioninndelingen tilsvarer Midtre Namdal regionråd.
Indre Namdal: Høylandet, Snåsa, Namsskogan, Røyrvik, Grong og Lierne. Til sammen 15 prosent av respondentene (N=131). Regioninndelingen tilsvarer Indre Namdal regionråd.
Innherred: Steinkjer, Levanger, Frosta, Verdal, Inderøy, Mosvik og Verran. Til sammen 45 prosent av respondentene (N=391). Regioninndeling brukt som på Wikipedia1, men uten Namdalseid og Snåsa.
Stjørdal, Meråker og Leksvik: Til sammen 11 prosent av respondentene (N=94).
Representerer ingen naturlig region, men er en “restkategori” etter at de andre regionene er definert.
1 http://no.wikipedia.org/wiki/Innherred, lesedato 19. mai 2011.
4.1.2 Investeringsplaner
For å se på forskjeller i investeringsplaner og investeringsbehov, bruker vi svarene som respondentene har gitt på følgende spørsmål i undersøkelsen:
Spørsmål 12: Ut fra egne vurderinger, hvor langt fram i tid mener du det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive melkeproduksjon i dagens
driftsbygning?
Spørsmål 13: Hvis du vurderer at driftsbygningen du produserer i må utbedres innen 10 år, hvilket alternativ ser du for deg som mest relevant?
Spørsmål 20: Framtidsplaner for bruket. Har du/dere interesse for eller konkrete planer for å øke melkeproduksjonen innenfor en tidsramme på 5 år?
Alle disse spørsmålene berøres av problematikken med dobbeltrapportering for samdriftsprodusenter. Når en tolker resultatene av analysen, må en hele tiden huske at enheten i denne undersøkelsen er personer/melkeprodusenter i Nord-Trøndelag, ikke driftsbygninger eller produksjonsenheter.
På spørsmål 13 har vi slått sammen alle kategoriene som beskriver ulike former for utbedringer (renovering, nybygg, påbygg) til en kategori, slik at kategoriene i analysen er Vil renovere, bygge på eller bygge ut, Vil ikke fornye driftsbygningen og Vet ikke.
På spørsmål 20 har vi slått sammen kategoriene Ja, jeg vil øke melkeproduksjonen og Nei, men jeg vil forsøke å etablere annen produksjon til Planlegger økt produksjon, slik at kategoriene er Planlegger økt produksjon, Planlegger ikke økt produksjon og Vet ikke.
4.1.3 Motivasjon
Motivasjon undersøkes ved å ta utgangspunkt i følgende spørsmål:
Spørsmål 14: Dersom du hadde hatt mulighet til å gjøre ditt yrkesvalg på nytt, ville du da:
Spørsmål 17: Om 5 år: Hvordan tror du din motivasjon er for å være melkeprodusent?
4.1.4 Rekrutteringssituasjon
Rekrutteringssituasjonen undersøkes ved å ta utgangspunkt i følgende spørsmål:
Spørsmål 18: Har du/dere avklart rekrutteringssituasjonen i forhold til neste generasjon?
Vi har slått sammen kategoriene Avklaring er gjort og neste generasjon ønsker å ta over og Avklaring er gjort og gården selges ut av nærmeste familie til
Rekrutteringssituasjonen er avklart, og kategoriene Ikke relevant problemstilling og Spørsmålet er uavklart/ikke tatt opp til Rekrutteringssituasjonen er ikke avklart.
