Søknadom utslippstillatelse for midlertidig og permanent anleggsdrift

(1)

19.11.2014 DATO:

01 REVISJON:

Søknadom utslippstillatelse for midlertidig og permanent

anleggsdrift

E16 Bagn-Bjørgo

Tunnel mellom Bagn sentrum og Klossbøle

(2)

Søknad om utslippstillatelse for midler- tidig og permanent anleggsdrift

Sammendrag

Statens vegvesen søker med dette om utslippstillatelse for utslipp av renset prosessvann fra driving av tunnelen mellom Bagn sentrum og Klossbøle, som er en del av ny E16 mellom Bagn og Bjørgo. Tunnelen planlegges å drives fra hver side. Det medfører to utslippspunkter, og de foreslåtte utslippspunktene er videre omtalt som nordre og søndre utslippspunkt.

Både nordre og søndre utslippspunkt munner direkte i Begna. Fra renseanleggene på riggområder legges frostfrie overvannsledninger til utslippspunktene. Punktene er vurdert basert på naturverdier i Begna samt beste praktiske gjennomførbarhet, med lavest usikkerhet. Samme utslippskrav er vurdert for begge utslippspunktene.

Statens vegvesen søker med dette også om utslippstillatelse for utslipp av renset tunnelvaskevann i Begna ved Bagn sentrum i driftsfasen, og av renset sigevann til Begna fra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen.

DOKUMENTNAVN

Søknad om utslippstillatelse for midlertidig og permanent anleggsdrift

DOKUMENTNUMMER

2700025-VA-SØK-001

DATO

2014-11-19

KUNDE

Statens vegvesen, region Øst

PROSJEKTNUMMER

2700025-RE

PROSJEKTLEDER

JET

01 19.11.2014 Korrigert etter tilbakemelding fra SVV AS JS JET

00 06.11.2014 Første utgave AS JS JET

REV. DATO BESKRIVELSE UTFØRT KONTR. GODKJENT

UTFØRT

AS

KONTROLLERT

JS

GODKJENT

JET

STI Q:\PROSJEKT\13\2700_025_BYGGEPLAN_E16_BAGN_BJORGO\40_Dokumenter\42_Notat\2700-025- VA

(3)

Søknad om utslippstillatelse fra midlertidig anleggsdrift Prosjekt nr.27000250-RE

Rev side

3(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 OPPLYSNINGER OM SØKER ... 4

1.1 Kontaktperson ... 4

2 SØKNAD ... 4

3 LOKALISERING AV AKTUELT UTSLIPP OG RELEVANTE PLANER ... 5

3.1 Lokalisering og bakgrunn ... 5

3.2 Planstatus ... 8

4 OMRÅDET OG RESIPIENTENS NATURVERDI OG MILJØTILSTAND (NML § 8) ... 9

4.1 Miljøtilstand og vannkvalitet i Begna ... 9

4.2 Naturverdier i Begna ... 10

4.3 Naturverdier i området ved søndre utslippspunkter (NML § 8) ... 10

4.4 Naturverdier i området ved nordre utslippspunkt (NML § 8) ... 11

4.5 Naturverdier i området ved utslippspunkt av sigevann fra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen (NML § 8) ... 12

5 OMFANGET AV VIRKSOMHET, TEKNOLOGI OG MILJØTILTAK FOR DET MIDLERTIDE ANLEGG I ANLEGGSFASEN (NML §§ 8 (ERFARINGSBASERT KUNNSKAP), OG 11- 12) ... 13

5.1 Vannbehov og avløp ... 13

5.2 Miljøtiltak ... 14

6 UTSLIPPSKRAV FOR ANBEFALT MIDLERTIDIG LØSNING ... 18

7 MÅLEPROGRAM OG DRIFT AV MIDLERTIDIG RENSEANLEGG ... 19

7.1 Drift ... 19

7.2 Måleprogram ... 19

8 OMFANGET AV VIRKSOMHET, TEKNOLOGI OG MILJØTILTAK FOR DET PERMANENTE ANLEGG I DRIFTSFASEN (NML §§ 8 (ERFARINGSBASERT KUNNSKAP), OG 11- 12) ... 20

8.1 Tiltak for tunnelvaskevann ... 20

8.2 Tiltak i Kjerringsvingen ... 21

9 UTSLIPPSKRAV FOR ANBEFALTE LØSNINGER I DRIFTSFASEN ... 24

10REFERANSER ... 25

VEDLEGG 1: MÅLEPROGRAM OG DRIFT AV PERMANENTE ANLEGG ... 26

VEDLEGG 2: UTSLIPPSPUNKTER ... 28

(4)

Rev side

4(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

1 OPPLYSNINGER OM SØKER 1.1 Kontaktperson

Statens vegvesen Region Øst, Prosjekt E16 Bagn- Bjørgo Besøksadresse: Storgt. 12, GJØVIK

Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Kontaktperson: Malin Torp, YM-koordinator

Telefon: 91343417

E-post: [email protected]

2 SØKNAD

Statens vegvesen Region øst ber om tillatelse for midlertidig utslippstillatelse av prosessvann fra driving av tunnelen mellom Bagn sentrum og Klossbøle iht. Forurensingsforskriften (bl. a.

§ 11).

Statens vegvesen Region øst ber også om utslippstillatelse for utslipp av renset tunnelvaskevann i Begna ved Bagn sentrum i driftsfasen, og av renset sigevann til Begna fra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen iht. Forurensingsforskriften (bl. a. § 11).

Det søkes om:

1. Anleggsfasen: slippe ut renset prosessvann fra tunnelarbeid i Begna fra sørlig tunnelmunning og fra nordlig tunnelmunning, med vannkvalitet gitt av nevnte grenseverdier i arbeidsperioden.

2. Driftsfasen: slippe ut renset tunnelvaskevann fra sørlig tunnelmunning og sigevann fra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen i Begna, med vannkvaliteter gitt av nevnte grenseverdier i driftsfasen.

(5)

Søknadom utslippstillatelse fra midlertidig anleggsdrift Prosjektnr.27000250-RE

Rev side

5(28)

Dato

19.11.2013

Sign

AS

3 LOKALISERING AV AKTU ELT UTSLIPP OG RELEV ANTE PLA- NER

3.1 Lokalisering og bakgrunn

Nye E16 Bagn - Bjørgo er en delparsellpå ca. 11,1 km av prosjektetE16 Valdres,og en del av strekningenE16 Fønhus– Bagn– Bjørgo. Nye E16 Bagn – Bjørgo er et leddi utbyggingen av stamvegenmellom Oslo og Bergen.Formåletmedprosjekteter å oppnåen bedrettrafikk- sikkerhetog fremkommelighetfor alle trafikantgrupperpå strekningen.Gjennomplanproses- sener det besluttetat ny E16 skal leggesi en 4,3 km lang tunnel fra Bagn sentrumi Sør- Aurdal kommunetil Klossbølei Nord-Aurdal. Tunnelstrekninger vist på Figur 1.

Begnavassdraget(heretterkalt Begna)er del av Valdresvannområde,somogsåomfatterSpe- rillen (Vannportalen,2014). Begna er regulert og inntakstunnelenfra Aurdalsdammentil kraftstasjonene, ved Bagn, ligger vest for den planlagtetunnelen(Statensvegvesen,2013).

Begnaer ogsåreservevannkildetil Bagnsentrumvia kraftverkstunnelen.

Prosessvannetsomdannesved tunnelarbeidetvil ledes bådemot nordreog søndretunnelpor- tal, ettersomtunnelenskal sprengesfra beggesider. Prosessvannetføresderifra til Begna,via renseanlegg.Sprengsteinmassenevil bli plasserti veglinja som fylling i Kjerringsvingenog vil, via rensebasseng,ledestil bekkengjennomKjerringsvingensomenderi Begna.Tunnel- vaskevannetvil ledestil søndretunnelmunningog passereoljeutskiller og sedimenteringstank før detslippesut i Begna.I Vedlegg2 er alle utslippspunkterpresentert i sammefigur.

TunnelmunningBagnsentrum,sør:

Figur 2 og 3 viserutslippspunktfor rensetprosessvann,rensettunnelvaskevann,og riggområ- de for plasseringav renseanlegg.Prosessvannetføresvia egenfrostfri ledningut i Begnaned- strømselevemusling. Til driving av tunnelenfra dennesidenpumpesvann fra Begna.Tun- nelvaskevannføres via oljeutskiller og sedimenteringsbassengtil Begna,med utslippspunkt omtrentunderny bru.

TunnelmunningKlossebøle,nord:

Figur 4 viser utslippspunktfor rensetprosessvannog riggområdefor plasseringav renseanlegg.Prosessvannetledesvia egenfrostfri ledningut i Begna. Det er endaikke avklart hvordan vann til driving av tunnel skal hentesfra. Dette må avklaresi samrådmedentreprenør.

Det er mestaktueltå hente vannfra nærliggendevassdrag. Begnaer enmulighet.

Sprengsteinsfyllingi Kjerringsvingen:

Figur 5 viser rensebassengog utslippspunktfor sigevannog lokal avrenningi Kjerringsving- en. Bassengetskal værei drift bådeanleggs- og driftsfasenfor å hindre forurensingerfra å endeopp i Begna.

Figur 1: Strekningen Bagn-Klossbølevist med ny E16 tegneti gult. Stiplet linje symboliserer tunnelen.

(6)

Rev side

6(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Figur 2: Utslippspunkt for renset prosessvann i anleggsperiode for sørside av tunnel i Begna er markert med rød sirkel. Denne skal være nedstrøms elevmusling. Utslippspunkt for renset tunnelvaskevann er markert med sort sirkel. Utslipp herfra skal ikke gjøres ved lavvann i Begna. Utslipp fra vaskevannstank styres med ventil i utløpskum.

Figur 3: Tunnelmunning, tunnelpåhugg, og riggplass. Riggplass er det skraverte området med turkise skrå linjer.

(7)

Rev side

7(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Figur 4: Tunnelmunning, tunnelpåhugg og riggplass for nordside av tunnel. Riggplass er det skraverte området med turkise skrå linjer. Utslippspunkt er markert med rød sirkel. Renset prosessvann ledes uten- for grønt område, som er sårbart for flora og fauna, fra riggplass til utslippspunkt.

(8)

Rev side

8(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Figur 5: Sprengsteinsfylling markert med grønt og turkis. Eksisterende og ny veistrekning er markert med piler. Omlagt bekkeløp for Bekk gjennom Kjerringsvingen er markert med blå linje. Nåværende bekkeløp er markert med blå stiplet linje, og utgår. Rensebassenget blir plassert i foten av sprengsteinsfyl- lingen og er markert med pil. Utslippspunkt er markert med rød sirkel. Bekk gjennom Kjerringsvingen har utløp i Begna.

3.2 Planstatus

I planprosessen ble det besluttet at ny E16 skal legges i en 4,3 km lang tunnel fra Bagn sentrum i sør til Klossbøle i nord. Reguleringsplanen for strekningen har vært ute til offentlig ettersyn og planen ble vedtatt av Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommuner 24. juni 2013.

Eksisterende veistrekning

Rensebasseng

Ny

veistrekning

(9)

Rev side

9(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

4 OMRÅDET OG RESIPIENTENS NATURVERDI OG MILJØTIL- STAND (NML § 8)

Naturmangfoldlovens prinsipper, §§ 8 – 12, skal vurderes før beslutninger tas. I denne fasen av vegprosjektet omfatter beslutning i all hovedsak hvor utslippssted skal være og rensekrav som settes, og slik sett utgår vurderinger av NML § 10 Samlet økosystemtilnærming og samlet belastning. I det følgende belyses kunnskapsgrunnlaget for områdets naturverdier og miljøtil- stand.

4.1 Miljøtilstand og vannkvalitet i Begna

Begna vurderes som en relativt robust resipient med tidvis stor fortynningskapasitet. Begna ved Bagn har god vannkvalitet og relativt god vannføring. Det må imidlertid tas hensyn til at vassdraget er mer sårbart for forurensing ved lavvannssituasjon og i tider ved full regulering i Bagn kraftverk.

Vannføringen i Begna ved Bagn ligger gjennomsnittlig på 60 m³/s (FBR, 2014). Under året kan vannføringen variere mellom ca. 230-30 m³/s. Gjennomsnittet av den største vannføring- en hvert år (middelflom) er ca. 231 m³/s (NVE, 2014). Lavvannssituasjon inntreffer under vinterhalvåret og ved vinter-5-persentilen (Q5%), er vannføring 28 m³/s (Statens vegvesen, 2012a).

Økologisk tilstand i Begna, mellom dammen ved Klossebøle og Bagn, er klassifisert som dår- lig økologisk tilstand og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021 (Vann-Nett, 2014). I rapportene Overvåkning og problemkartlegging i VO Valdres 2011 og 2012, og Overvåkning og problemkartlegging i VO Valdres, 2013 er de viktigeste faktoren som påvir- ker vassdragets økologiske tilstand angitt som; vannføringsregulering, flomverk og forbyg- ninger, fiskeoppdrett, spredt avløp, renseanlegg (Bagn 2000pe), dyrka mark, husdyrhold, øre- kyt. Rapportene har blitt tatt frem av VO Valdres, som et ledd i utarbeidelsen av en lokal til- taksanalyse for vannområdet Valdres.

Disse rapportene presenterer resultat fra gjennomført overvåkning og problemkartlegging slik at vannkvalitet og de viktigeste påvirkningene kan kartlegges, og tilstandsvurderinger gjen- nomføres. Vannkvaliteten er klassifisert iht. tilstandsklasser i vannforskriften. Begna er elve- type nr. E-13, hvilke gir referanseverdier og tilstandsklasser i henhold til Tabell 1 nedenfor.

Ved prøvepunkt Begna nedom Bagn viser prøveresultatene God til Meget god tilstandsklassen for fysisk-/kjemiske parametere og begroingsalger. Målte parameterer var: kalsium, fargetall, TOC, Tot-N, Tot-P, Al, Cu, Fe, Ni, Pb, Zn. Tall finnes i VO Valdres (2013;2014).

Tabell 1: Prøveresultatene for vannkvalitet ved prøvepunkt Begna nedom Bagn er klassifisert som God iht. klas- sifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 01:2009, (Heggøy, 2013).

Norsk vanntype nr.

(Nærmeste) Ecostat IC

type Parameter Ref.

verdi Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig

Vanntype

E13 R-N5

Tot P (µg/l) 5 x<8 8<x<11 11<x<23 23<x<45 x>45 Tot N (µg/l) 225 x<275 275<x<325 325<x<475 475<x<800 x>800 pH >6,8 x>6,5 6,2<x<6,5 6<x<6,2 5,8<x<6 x<5,8

(10)

Rev side

10(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

4.2 Naturverdier i Begna

Langs den nye veistrekningen Bagn-Bjørgo er det registrert viktige naturverdier. Begna er et vassdrag med høy verneverdi ettersom det er leveområde for den sårbare arten elvemusling.

Denne er ømfintlig for endringer i leveområdet. Begna er også gyteområde for ørret og viktig overvintringsplass for vannfugl og verdi som raste- og beiteområde for ande, - vade-, måke og alkefugl (Statens vegvesen, 2013). Naturverdier langs Begna er også klarlagt via Naturbase som leveres av Miljødirektoratet, og artsdatabanken. Kartlagte verdier er presentert i kap. 4.3, 4.4, og 4.5 nedenfor.

4.3 Naturverdier i området ved søndre utslippspunkter (NML § 8)

Figur 6: Markerte naturverdier i området hvor renset prosessvann og tunnelvaskevann fra tunnelmun- ning sør skal ledes ut i Begna.

Det er fremfor alt elvemusling som vurderes å kunne bli negativt påvirket som følge av et utslipp av renset prosessvann i Begna ved Bagn sentrum. Utslippspunkt skal anlegges ned- strøms elvemusling. Ørret er også registret nedstrøms Bagn men ikke vist i Figur 5. Et utslipp vil derfor kunne påvirke fiskens aktivitet i området. Krav til grenseverdier, teknisk renseløs- ning, og fortynningseffekten i elven må sikre for ørret ikke blir negativt påvirket.

Planlagt utslipp av renset prosessvann vil skje under tunneldriving. Det betyr at forstyrrende anleggsarbeid kun vil påvirke arten funksjonsområde innenfor denne tidsperioden. Drivepe- rioden er anslått til en varighet på 14 mnd., med planlagt start våren 2015. Når det gjelder begrensninger for arbeidsperiode er NML § 11 og 12 vurdert og beslutningen oppfylles. An- legget for utslipp av renset vaskevann er permanent.

Rustjerne- blom Klippdue

Elvemusling

Utslippspunkt, renset

prosessvann

Fossekall 59 objekt, alle i artsgruppen Fugl

Capnia atra Niobeperlemorvinge

Engtjæreblom 11 objekt, alle

i artsgruppen Karplanter

Utslippspunkt, renset tunnelvaskevann

(11)

Rev side

11(28)

Dato

19.11.2013

Sign

AS

4.4 Naturverdier i området ved nordre utslippspunkt (NML § 8)

Figur 7: Markerte naturverdier i området hvor renset prosessvannfra tunnelmunning nord skal ledesut i Begna.

I områdetfor det nordlige utslippspunkteter der fremfor alt ulike typer av laver som er av stort naturverdi,og da hovedsakeligMjuktjafs. Dissevurderesimidlertid ikke å bli negativt påvirket av planlagt utslipp av rensetprosessvanni Begna.Med bakgrunni at nordlig ut- slippspunktligger oppstrømsutslippspunkti Bagn så må imidlertid sammehensynvies her somvedutslippspunkti Bagn. I områdetfinnesogsåhubrosomer endirektetruet art.

Planlagtutslipp av rensetprosessvannvil skje undertunneldriving. Det betyr at forstyrrende anleggsarbeidkun vil påvirkeartenesfunksjonsområdeinnenfordennetidsperioden. Drivepe- riodener anslåtttil en varighetpå 14 mnd., medplanlagtstart våren2015. Sårbarperiodefor hubroer fra marstil juli (Ecofact,2014), og detvil bli stilt krav om at det ikke skal værenoen menneskeligaktivitet i sonenfor hubro under den tiden. Når det gjelder begrensningerfor arbeidsperiodeer NML § 11 og 12 vurdertog beslutningenoppfylles.

Gubbeskjegg og

Bleikskjegg Trådragg

Mjuktjafs

61 objekter,alle av artsgruppe Lav

Mjuktjafs

Utslippspunkt

(12)

Rev side

12(28)

Dato

19.11.2013

Sign

AS

4.5 Naturverdier i området ved utslippspunkt av sigevannfra sprengsteinsfyllingi Kjerringsvingen (NML § 8)

Figur 8: Markerte naturverdier i området hvor renset sigevannfra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen skal slippesut i Begna.

I områdetfor utslippspunkteti Kjerringsvingener det ulike typer av laver somer av stort naturverdi, og da hovedsakeligMjuktjafs. Dissevurderesimidlertid ikke å bli negativtpåvirket av planlagt utslipp av rensetsigevannog lokal avrenning.Med bakgrunni at utslippspunktet ligger oppstrømsutslippspunkti Bagn så må imidlertid sammehensynvies her som ved ut- slippspunkti Bagn. Anleggetfor utslipp av rensetsigevannog lokal avrenningfra fyllingen skalværei drift underbådeanleggs- og driftsfasen.

Mjuktjafs

Trådragg

Utslippspunkt

(13)

Rev side

13(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

5 OMFANGET AV VIRKSOMHET, TEKNOLOGI OG MILJØTILTAK FOR DET MIDLERTIDE ANLEGG I ANLEGGSFASEN (NML §§ 8 (ERFARINGSBASERT KUNNSKAP), OG 11- 12)

5.1 Vannbehov og avløp

For å drive tunnelarbeid må en borerigg tilføres vann for å fjerne borkaks og kjøle ned maski- nelt utstyr. Vannmengden på en borerigg ligger vanligvis på 200-350 l/min. driftstiden kan variere, men vanligvis kan en regne med en effektiv driftstid pr. døgn på ca. 9 timer.

For dimensjonering av totalt vannbehov benyttes følgende vannbehov for borerigger:

- 3 boms rigg 20 m³/time (5,56 l/s) 180 m³/døgn - 4 boms rigg 25 m³/time (6,94 l/s) 225 m³/døgn

I tillegg medregnes et generelt vannforbruk til diverse formål på 2 m³/time gjennom hele døg- net. For dimensjonering av renseanlegg og avløp må det i tillegg til produksjonsvann fra borerigger medregne innlekkasjevann i tunnelen. For beregning av innlekkasje benyttes en gjennomsnittlig innlekkasje på 10 l/min pr 100 m tunnel.

I tillegg må renseanlegg og avløp ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. Eventuelt kan man forutsette at større vanninnbrudd samles opp og belastes renseanlegg og avløp i perioder når det ikke utføres boring. For dimensjonering kan det forutsettes 200 l/min i en time før lekkasjen tettes. (NFF, 2009)

Vannforbruk og avløp er beregnet for det som maksimalt er aktuelt å drive av tunnel ved hvert arbeidssted. Det er planlagt å drive tunnelen likt fra hver side. Drift av ca. 2,15 km (halvparten av total tunnellengde, 4,3 km) hovedtunnel på en stuff (en 4-boms borerigg), gir vannbehov og avløp iht. Tabell 2 og Tabell 3.

Tabell 2: Vannbehov

Vannbehov

Borerigg 225 m3/døgn

Diverse 48 m3/døgn

Sum 273 m3/døgn

Tabell 3: Avløp

Avløp

Produksjonsvann 225 m³/døgn Annet produksjonsvann 48 m³/døgn

Lekkasjevann* 133 m³/døgn

Punktlekkasje 12 m3/døgn

Sum 418 m3/døgn

*Forutsatt at små lekkasjer ikke tettes i driveperiode. Verdien er en snittverdi for den totale lengden.

(14)

Rev side

14(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Med bakgrunn av anslått driveperiode på 14 mnd. blir total mengde prosessvann ca. 350 000 m³. Det vil si at ca. 175 000 m³ renset prosessvann slippes ut fra hvert tunnelpåhugg. Ca. 35

% av prosessvannet vil være rent innlekkasjevann (grunnvann), mens ca. 65 % (ca. 230 000 m³) vil være prosessvann fra den direkte tunneldrivingen og derfor ha høy pH, høy andel nitrogenforbindelser, suspendert stoff, frigjorte metaller og olje, dersom det ikke renses.

Det er besluttet å ikke benytte resirkulering av drivvann. Hovedårsaken til dette skyldes at Begna er regnet som en relativt stor og robust resipient, slik at den vil tåle et utslipp av an- leggsavløp som er renset etter de satte krav. Videre øker konsentrasjonene av nitrogenforbindelser øker med grad av resirkulering av prosessvann. I tillegg sliter resirkulert prosessvann mye på maskinene.

Drifts- og drensvann fra driving av tunnel i byggefasen skal renses av entreprenør i eget anlegg. Prinsippskisse for rensemetode er vist i Figur 8. Drifts- og drensvann må i tillegg pum- pes til renseanlegget ved den nordre riggplassen, på grunn av tunnels lengdefall, mens det renner med selvfall til den søndre, der det må samles opp på en kontrollert måte.

Figur 8: Prinsippskisse av flytskjema for renseanlegg som skal oppnå en middelverdi av suspendert stoff i utløpsvannet på ca. 400 mg/l og med muligheter for pH-justering av utløpsvannet. For å oppnå krav om 100 mg SS/l kan det være nødvendig med ytterligere rensing, for eksempel filtrering. Kilde NFF, 2009.

For tunneldriving fra den sørlige side er det nødvendig å hente vann til driving av tunnel fra Begna ved hjelp av pumping. Dette medfører midlertidig avløpsgrøft for rør og plassering av kum med pumpe i Begna, noe som innebærer arbeider i vannstrengen med bruk av traktor eller lignende og bruk av båt. Etter endt anleggsperioden skal disse anleggene fjernes og den naturlige vegetasjonen, bunnforhold etc. reetableres og istandsettes (NML § 11 og 12). Vann til driving av tunnel fra nord-siden hentes trolig fra nærliggende vassdrag. Begna er også en mulighet. Dette må avklares i samråd med entreprenør.

5.2 Miljøtiltak

Vegtiltak skal ikke føre til forverring av vannkvaliteten i vassdrag/vannresipienter eller at planlagt forbedring av tilstandsklassen vanskeliggjøres gitt kravene i vannforskriften. Statens vegvesen har, i samråd med Reinertsen AS, vurdert mulige løsninger for å komme frem til den mest skånsomme måten å håndtere prosessvannet på ift. Naturmangfold og vassdragshen- syn. Gjennomførbare og tilpassende forurensningsbegrensende krav til vår anbefaling har også blitt vurdert. I dette tilfellet vurderes utslipp av renset prosessvann direkte i Begna fra tunnelmunning sør og fra tunnelmunning nord. Dette synes å ha god praktisk gjennomførbar- het, med minst teknisk usikkerhet og mindre natur- og miljørisiko.

(15)

Rev side

15(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Prosessvann direkte fra tunneldriving vil ha høy pH, høy andel nitrogenforbindelser, suspendert stoff, frigjorte metaller og olje, dersom det ikke renses. Urenset prosessvann inneholder omkring 10.000 mg/l partikler inne ved stuff, har høy pH (opptil pH 12 – 12,5 i perioder), og høye konsentrasjoner av nitrat og ammonium. Nedenfor følger en beskrivelse av de miljøtiltak som har blitt vurderte i sammenheng med utslipp av prosessvann til Begna.

Partikler

Partikkelkonsentrasjonen skal reduseres ved å etablere sedimenteringsbasseng. Metoden som ofte benyttes er at det legges flere sedimenteringsbassenger etter hverandre eller man benytter fellingsstoffer, som f. eks. kitosan, for å oppnå rensekravene som settes for suspendert stoff (SS). Tiltaket vil felle ut metaller (bl. a. aluminium), som frigjøres fra bergartene ved sprengning, slik at hovedmengden av dette blir igjen i bassengene. Både metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er i stor grad knyttet til partikler. Det kan forventes en par- tikkelsky på overflaten til de to utslippspunktene, i forhold til vannstrøm og muligens vindret- ning. Dykket utløp vil sannsynligvis redusere dette.

Kravet til partikkelinnhold er satt strengt med hensikt om å påvirke vannmiljøet minst mulig, og i tråd med anbefalinger for sårbare resipienter (NML § 6 generell aktsomhetsplikt). Bereg- ning av total mengde utslipp av partikler er komplekst. Mange faktorer påvirker prosessvan- nets innhold av SS. Basert på den mengden prosessvann, inklusiv innlekkasjevann som renses i renseanlegget utgjør det 175 000 m³ for hvert drivested. Teoretisk total mengde utslipp av partikler basert på rensekravet, blir følgende;

 Nordlig utslippspunkt: 17,5 tonn SS basert på et utslipp på 100 mg SS/l.

 Sørlig utslippspunkt: 17,5 tonn SS basert på et utslipp på 100 mg SS/l.

Partikkelutslippet vil trolig være langt lavere da renseanlegget hele tiden operer innenfor kravet. I tillegg er det forskjellig belastning på anlegget ved forskjellige tider av døgnet, samt at deler av vannet som renses i utgangspunktet er rent (innlekkasjevann).

Olje

Forurensningsforskriften kap. 15 har 50 mg olje per liter som grenseverdi for hva som er tillatt av utslipp. Dette er et generelt krav, og bør justeres ut fra aktivitet og naturverdi. Utslippskra- vet for oljeinnhold i renset prosessvann fra tunnelen er satt betydelig strengere enn det gene- relle kravet. Dette vurderes som rimelig for å skåne fugl og andre organismer på stedet, og fordi det ikke forventes store utslipp. Tunneldriving assosieres med relativt liten grad av olje- utslipp, med mindre det oppstår uhellssituasjoner. Grenseverdien er satt til 5 mg/l THC. Både vassdrag og organismer knyttet til denne vurderes dermed som mer utsatt og sårbar (NML §§

11 og 12).

Beregning av total mengde utslipp av olje er komplekst. Mange faktorer påvirker prosessvan- nets innhold. Det kan være lekkasjer, uhell, og generell drift av maskinene. Basert på den mengden prosessvann, inklusiv innlekkasjevann som renses i renseanlegget utgjør det 175 000 m³ for hvert drivested. Teoretisk total mengde utslipp av olje, basert på rensekravet, er presentert nedenfor. Det er imidlertid ikke sannsynlig at det vil slippes ut så mye.

 Nordlig utslippspunkt: 875 kg THC basert på et utslipp på 5 mg THC/l.

 Sørlig utslippspunkt: 875 kg THC basert på et utslipp på 5 mg THC/l.

(16)

Rev side

16(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

For å redusere faren for situasjoner hvor utslipp av forurensende stoffer kan oppstå, skal olje og drivstoff lagres og håndteres forsvarlig på anleggsområdet. Dette tiltaket favner bredt for alle vassdrag som berøres direkte og indirekte av vegtiltaket, og ikke bare for prosessvann. I tillegg kreves det at entreprenør har beredskapsplan i tilfelle uhell.

pH

Høy pH er i seg selv etsende og miljøskadelig. Dette kan forebygges ved pH-nøytralisering i renseprosessen, ved dosering av syre. Kombinasjonen av høy pH og ammonium danner ammoniakk, som er akutt giftig for vannlevende organismer, selv ved lave konsentrasjoner.

Ettersom Begna klassifiseres å ha god tilstandsklass i vannkvalitet er det antatt at pH-verdien ligger mellom 6,2 og 6,5. pH-krav til prosessvannet settes 6,2<pH<8,5, for å ikke danne risiko for gifteffekter på fisk og bunndyr som følge av hverken ammoniakk eller pH-nivå.

Nitrogen og fosforavrenning

Det finnes ikke operative og kostnadsforsvarlige metoder for fjerning av nitrogen i anlegg fra tunnel, og det er dermed ikke satt grenseverdi for nitrogen. Når det gjelder nitrogenavrenning via prosessvannet vil kravet om pH-justering av prosessvannet sørge for at nitrogen ikke slippes ut i ammoniakk-form (NML §§ 11 og 12). Tot-N, ammonium og ammoniakk inngår imidlertid i prøvetakningen. Dersom nitrogeninnholdet blir for høyt må tiltak iverksettes, f.eks.

senke pH ytterligere i anleggsvannet.

Beregning av total mengde utslipp av nitrogenforbindelser er komplekst. Det meste av nitrogenet vil imidlertid følge med sprengsteinen til fyllingen i Kjerringsvingen, hvor det etableres renseanlegg for sigevann. En del vil følge med prosessvannet, men forholdet er ikke kjent.

Konsentrasjonene av nitrogenforbindelser øker med grad av resirkulering av prosessvann.

Dette anlegget skal ikke resirkulere prosessvann.

I Begna kan partikler i elven også ha en positiv virkning på andel ammonium som slippes ut.

Ammonium kan raskt bindes til jordpartikler og sediment i vassdrag ved kationebytteproses- ser. Spesielt leirpartikler har vist seg å ha en positiv effekt på ammoniakk-binding (Kothawala

& Moore 2009). Etter binding skjer det en nitrifikasjon der ammonium omsettes til nitrat.

Ammonium er også et viktig næringsstoff for alger, planter og mikroorganismer og tas raskt opp av disse organismene (Solheim m.fl 2008). For lave kontinuerlige tilsatser av ammonium har det blitt målt at konsentrasjonene har blitt normale igjen over en bekkestrekning på 50 – 100 meter. Når ammonium reduseres i elva, som følge av rask binding/opptak, vil likevekten mellom ammonium og ammoniakk føre til at også ammoniakkonsentrasjonene reduseres.

Det er satt grenseverdi for utslipp av fosfor. Men det forventes ikke fosforutslipp ved tunneldrivingen. Bergarten apatitt er assosiert med fosfor, men det har ikke blitt funnet på stedet.

Fosfor er heller ikke assosiert med vaskevann fra tunnel.

Plastfibre og steinnåler

Plastfibre som blandes i sprøytebetong for forsterkning, vil filtreres vekk i renseanlegget slik at det ikke havner i vassdraget og blir til ulempe for organismer. Det er satt krav om 2 log reduksjon, noe som tilsvarer at 99 % av fibrene tas ut. Tiltaket gjelder kun for uherdet sprøy- tebetong, ettersom fibrene lukkes inne når betongen er herdet.

Det er også satt tilsvarende krav til at steinnåler fra sprengt berg skal fjernes fra prosessvannet i renseanlegget (2 log reduksjon). Slike partikler flyter og sedimenterer i liten grad. Det er i

(17)

Rev side

17(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

hovedsak myke bergarter som f. eks. kleberstein som inneholder slike partikler og er mest skadelig for fisk og bunndyr, ved at de setter seg fast i gjellene deres. Dette kan føre til infek- sjoner og «åndenød» og i verste fall død. Skifer og fyllitt kan også danne slike nåler, mens vulkanske bergarter og grunnfjell danner i mindre grad slike. Etter geologiske undersøkelser er det funnet at traseen hovedsakelig vil gå i gneiser, i det såkalte Kongsbergkomplekset (Sta- tens vegvesen, 2012b), og danner ikke steinnåler.

Samlet vurdering

Med mulig unntak av eventuelle nære strandområder strømningene treffer, antas et slikt renset utslipp å være av mindre betydning for naturmiljøet i Begna. Sannsynligvis vil eventuelle be- rørte strandområder få tilbake normal flora i løpet av et år. Kap. 4-6 gir at kunnskapsgrunnlaget er godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9) faller bort, og tiltakene belyst over menes å opp- fylle NML §§ 11 - 12. De er satt av tiltakshaver og inngår i entreprenørens kontrakt.

(18)

Rev side

18(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

6 UTSLIPPSKRAV FOR ANBEFALT MIDLERTIDIG LØSNING

Grenseverdier fra fellesprosjektet E6 – Dovrebanen har blitt brukt som utgangspunkt for utslipp ved bygging av E16 Bagn-Bjørgo. Grenseverdier til renset prosessvann har deretter blitt satt opp mot bakgrunn av vurderinger i forhold til Begna som resipient. Naturkvalitetene knyttet til Begna og teknologiske gjennomførbare og rimelige anleggstiltak jf. Naturmangfoldlo- ven. Det er satt strenger krav til utslipp da Begna er klassifisert som et vassdrag med høy verneverdi, og vurderes sårbar i perioder med lav vannføring. Grenseverdiene er satt lavere enn hva som er skadelig for fisk.

Det kommer i senere fase å lages planer for håndtering av situasjoner der grenseverdier overskrides. Eventuelle tiltak for om grenseverdier for tunneldrivevann overskrides er at; vannet hentes med tankbil og kjøres til renseanlegg, eller at vannet samles og utslippet gjøres i etapper til Begna slik at det ikke oppstår akutt belasting.

Søndre utslippspunkt:

Fra påhugg sør med utslipp direkte i Begna:

Parameter Maks. verdier

Suspendert stoff < 100 mg SS/l for ukeblandprøve

Olje < 5 mg/l THC

pH 6,2 < 8,5

Fosfor < 5 mg/l

Nordre utslippspunkt:

Fra påhugg nord med utslipp direkte i Begna:

Parameter Maks. verdier

Suspendert stoff < 100 mg SS/l for ukeblandprøve

Olje < 5 mg/l THC

pH 6,2 < 8,5

Fosfor < 5 mg/l

I tillegg skal fibre fra sprøytebetong og fra sprengning, samt flytende steinnåler, holdes tilbake med en renseeffekt på minst 99 % (2 log reduksjon).

(19)

Rev side

19(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

7 MÅLEPROGRAM OG DRIFT AV MIDLERTIDIG RENSEANLEGG 7.1 Drift

For det midlertidige renseanlegget skal det utarbeides en beredskapsplan og driftsinstruks. Det skal være automatisk varslingsanlegg via mobiltelefon for varsling av konsentrasjoner som nærmer seg grenseverdier for henholdsvis pH og turbiditet i tunnelvannet slik at avbøtende tiltak kan iverksettes raskt før skade oppstår.

Renseanlegget skal være tett, overbygd og sikret mot frost. Det skal være god mulighet for visuell kontroll, og for å måle slamnivå i sedimenteringsbassenget (indikator for tømming) som benyttes i renseanlegget. Anlegget skal fungere også i forbindelse med tømming av slam.

7.2 Måleprogram

Det skal måles turbiditet, pH, temperatur og konduktivitet av vannet i utløpet av renseanlegget. Måleresultatet skal logges minimum daglig. Det skal tas ukeblandeprøver og stikkprøver av utslippsvann fra renseanlegget. SVV setter opp plan for prøvetidspunkter for stikkprøver.

Entreprenøren skal registrere, journalføre og rapportere ukentlig følgende:

- Vannkvalitet fra daglig måling av turbiditet, pH, temperatur og konduktivitet.

- Vannkvalitet fra ukeblandprøver.

- Vannkvalitet fra stikkprøver.

- Vannmengde fra anlegget (mengde ut fra renseanlegget).

- Forbruk sprengstoff.

- Mengde sprengt berg.

- Forbruk sement.

- Forbruk kjemikalier.

Ukeblandprøvene skal analyseres mhp følgende parametere:

- Total olje (THC) - Suspendert stoff (SS) - Turbiditet (FTU) - pH

- Temperatur

- Total nitrogen (tot-N) - Ammoniakk (NH3) - Total fosfor (tot-P)

Ukentlige stikkprøver skal analyseres mhp følgende parametere:

- pH

- Temperatur

- Suspendert stoff (SS) - PAH

- Oljeforbindelser

- Tungmetaller (minimum Aluminium og Arsen) - Konduktivitet

(20)

Rev side

20(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

8 OMFANGET AV VIRKSOMHET, TEKNOLOGI OG MILJØTILTAK FOR PERMANENTE ANLEGG I DRIFTSFASEN (NML §§ 8 (ERFA- RINGSBASERT KUNNSKAP), OG 11- 12)

Det forutsettes at den akutte forurensningsfaren er større i anleggs- enn i driftsfasen. Tiltak i driftsfasen er imidlertid også av betydning for å redusere påvirkningen av resipient. Vegtiltak skal ikke føre til forverring av vannkvaliteten i vassdrag/vannresipienter eller at planlagt forbedring av tilstandsklassen vanskeliggjøres, gitt kravene i vannforskriften.

8.1 Tiltak for tunnelvaskevann

Tiltak for rensing av vaskevann er av betydning ettersom vaskevann fra tunnel er forurenset av både organiske stoffer og tungmetaller. Tunnelen mellom Bagn sentrum og Klossbøle vil helvaskes én eller to ganger årlig. Vaskevann og drensvann vil holdes adskilt gjennom tunnelen. Vaskevannet skal samles i en tett tank ved tunnelens søndre ende i Bagn. Ved bruk av høytrykksdyser (antatt vannforbruk 50 l/meter) og med antakelsen at ca 90 % av vaskevannet vil havne i vaskevannstanken vil det være behov for et bassengvolum på minimum 200m³. Det planlagte anlegget for rensing av vaskevann fra tunnelen mellom Bagn sentrum og Kloss- bøle har oljeavskiller, sandfang og tett sedimentasjonstank. Oppholdstiden i sedimenterings- tanken skal være minimum 28 dager for sedimentering og såpenedbrytning. Ca. 60 % av såpe- forbindelsene kommer til å brytes ned under 28 dager (Statens vegvesen, 2014). Forurens- ninger er delvis bundet til partikler, og det kan antas at en del av forurensingene tilbakeholdes i sandfangene. Partikler vil også sedimentere i sedimentasjonstanken og fjernes med slam- suger. Det kan antas at omkring 15-20 % av de forurensede stoffene vil tilbakeholdes i sandfangene, og omkring 50 % av de forurensede stoffene vil fjernes med slam fra sedimenterings- tanken (Meland, 2012). Slam skal leveres til godkjent deponi.

For å estimere rensegrader og mengder av forurensningskomponenter har verdier fra Meland (2012) blitt brukt. Mengder forurensningskomponenter som blir «produsert» per km tunnel/år er presentert for ulike ÅDT i Tunnelvaskevann – En kilde til forurensing (Meland, 2012). Det kan antas en lineær sammenheng mellom trafikkmengde (ÅDT) og årlig forurensningspro- duksjon (Meland, 2012). ÅDT for E16 Bagn-Bjørgo var år 2011 2500 kjt/døgn, og ÅDT for 2036 er beregnet til 3200 kjt/døgn (Statens vegvesen, 2013). Forurensingsbudsjettet som er presentert i Tabell 4 er basert på Meland (2012) og ÅDT 3200 kjt/år.

De utslippskonsentrasjoner som er presentert i Tabell 4, skal ses som estimat. Hensyn kan også tas til at renset tunnelvaskevann skal slippes ut sammen med rent drensvann fra tunnelen, hvilket innebærer fortynning og at konsentrasjonene kan bli laver enn i Tabell 4. Dette redu- serer risiko for akutte effekter i resipienten Begna. I Begna vil også en betydende fortynning av konsentrasjonene skje.

Konsentrasjonene for partikler og olje er innenfor grenseverdier fra fellesprosjektet E6 – Dov- rebanen. Konsentrasjonene for kobber, bly, nikkel, og PAH er høyere enn grenseverdier for kjemiske og fysiske parametere for drikkevann, mens konsentrasjonene for krom er på grensa (Mattilsynet, 2011). Konsentrasjonen for fosfor, Tot-N, og TOC ligger høyere enn grensen for meget god vannkvalitet iht. Tabell 1 på side 8. Etter fortynning i Begna, med antatt gjennom-

(21)

Rev side

21(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

snittlig vannføring på 60 m³/s, bedømmes ikke utslipp av renset vaskevann å gi dårligere vannkvalitet i Begna.

Tabell 4: Forurensingsbudsjett tunnelvaskevann driftsfasen

Forurensnings- komponent

Mengde stoff/km/år (ÅDT 3 200)

Antatt

%-andel forurensning vaskevann

Antatt rensegrad %

Mengde stoff/km/år Renset vaskevann

Volum Vaskevann helvask [m³]

Lengde tunnel [km]

Konsentrasjon forurensnings- komponent i utslippsvannet.

Fosfor

(kg) 1,5 32 % 61 % 0,19 200 4,3 4,0 mg/l

Kobber

(kg) 0,12 38 % 58 % 0,019 200 4,3 0,4 mg/l

Sink

(kg) 1,2 27 % 71 % 0,094 200 4,3 2,0 mg/l

Bly

(g) 31 28 % 76 % 2,08 200 4,3 44 µg/l

Kadmium

(g) 0,7 51 % 60 % 0,14 200 4,3 3,0 µg/l

Nikkel

(g) 46 22 % 70 % 3,03 200 4,3 65 µg/l

Krom

(g) 78 17 % 80 % 2,65 200 4,3 57 µg/l

Tot. nitrogen

(kg) 1,5 40 % 29 % 0,43 200 4,3 9,1 mg/l

TOC

(kg) 65 13 % - 8,45 200 4,3 180 mg/l

Partikler

(tonn) 1,9 17 % 85 % 0,048 200 4,3 1040 mg/l

Benzo(a)pyren

(g) 0,2 34 % 86 % 0,009 200 4,3 0,2 µg/l

Tot. 16 PAH

(g) 7,9 43 % 86 % 0,48 200 4,3 10 µg/l

Tot. olje

(kg) 10 52 % 82 % 0,93 200 4,3 20 mg/l

8.2 Tiltak i Kjerringsvingen

Som beskrevet i 5.2 skal sprengsteinen fra tunnelen plasseres som fylling i Kjerringsvingen, hvor det etableres rensebasseng. Rensebassenget skal håndtere sigevann og lokal avrenning fra sprengsteinsfyllinga, i byggetid så vel som etterpå. Rensebassenget skal forhindre at ska- delige partikler fra fyllinga ender opp i Begna. Det meste av nitrogenet vil følge med sprengsteinen til fyllingen i Kjerringsvingen, og renseanlegget vil kunne redusere tot-N konsentrasjonen også.

Vått overvannsbasseng

Type av renseanlegg og utforming er valgt basert på at løsningen skal ha dokumentert bra erfaringsmessig renseeffekt, og være i drift under alle årstider med begrenset behov for vedli- kehold. I (Statens vegvesen, 2014) er ulike typer av overvannsbassenger presentert og den med best dokumentert renseeffekt er typen «Vått overvannsbasseng». Denne typen har også mulighet å håndtere ulike volumer med vann, ettersom den dimensjoneres med et maks. og et min. vannstand, og bassengtypen forutsetter at det jevnlig tilføres overvann. Den lokale av- renningen fra fyllingen vil være stor ved nedbør og liten i tørrværsperiode, mens sigevann vil tilføres bassenget jevnlig, uavhengig av vær. Det er altså av betydning at bassenget kan hånd- tere og rense både store og små volumer vann.

Bassenget utformes slik at det under regn mottar overvann fra avrenningsområdet og slipper ut tilsvarende vann som stammer fra en tidligere avrenningsepisode. Vannet som slippes ut, er renset under oppholdet i bassenget. Sedimentasjonsprosessen er viktig for tilbakeholdelsen av stoff, og den har er grunnleggende potensiale for å fjerne både oppløst og kolloid materiale.

(22)

Rev side

22(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Renseeffekten for et vått overvannsbasseng er erfaringsmessig mellom:

70-80 % TSS 55-60 % Tot. P 30-35 % Tot. N

90-60 % tungmetaller og oljeholdige komponenter (Statens vegvesen, 2014) Estimert utslippskonsentrasjon tot-N

Beregning av total mengde utslipp av nitrogenforbindelser er komplekst. Det skal imidlertid benyttes nitrogen redusert sprengstoff, slurry (SSE), bestående av i hovedsak ammoniumnitrat og tilsatt olje. SSE inneholder 26 % nitrogen. Normalt forbruk av SSE er 1,5 kg per fastkubikk masse i tunnel. Generelt forventes omtrent 10 % å være udetonert, slik at det kan vaskes ut. Bioforsk har kommet frem til et utvaskingspotensiale på ca. 40 g nitrogen per fastkubikk masse sprengstein. Tunnelen mellom Bagn og Kløssbole vil generere ca. 500 000 m³fastkubikk masse. Det betyr ca. 20 tonn nitrogen. Det meste av nitrogenet vil følge med sprengsteinen til fyllingen i Kjerringsvingen.

Nitrogenavrenning fra sprengsteinmasser er størst de første 2-3 årene, og vil gradvis avta. Es- timert utslippskonsentrasjon tot-N fra renseanlegget under de første 3 årene er 53 mg/l, se Tabell 5. Det er antatt gjennomsnittlig nedbør 700 mm/år (e-klima, 2014), 20 % av nitrogen følger med prosessvannet ved tunneldriving, 50 % av nitrogenet i fyllingen vaskes ut de første 3 årene, rensegrad i bassenget 30 %.

Tabell 5: Utslippskons. Tot-N i bekk i Kjerringsvingen de første 3 årene.

Total mengde nitrogen fra tunnel som følger m.

sprengstein.

[kg]

Andel nitrogen som utvaskes under 3 år [%]

Rensegrad i bassenget

[%]

Mengde nitrogen som utvaskes under de 3 første årene [kg]

Nedbør under et 1 år

[mm]

Areal Kjerringsvingen

[m2]

Volum regn under 3 år

[m3]

Kons. Tot.N utslipp rensebasseng

[mg/l]

16 000 50 30 5 600 700* 50 000 105 000 53

*E-klima, stasjon Lillehammer, 2014

I Kjerringsvingen går tre bekker sammen, og utslippet fra rensebassenget vil gå via bekken i Kjerringsvingen som slås sammen med Plassabekken og Knutslii bekken før utløp til Begna.

Utslippskonsternasjonen vil derfor fortynnes før det når Begna. Middelavrenning fra bekk i Kjerringsvingen kan estimeres til ca. 35 l/s (Statens vegvesen, 2012c) og den totale middel- vannføring i de tre bekkene estimeres til 50 l/s. Med utslippsvolum 1 l/s fra rensedammen innebærer det gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av tot-N på ca. 1 mg/l. Med gjennomsnittlig vannføring i Begna på 60 m³/s, og utslippspunkt oppstrøms regulering vil konsentrasjonen bli betydelig fortynnet i Begna. Gjennomsnittlig tilskudd av tot-N konsentrasjon fra fyllingen under de tre første årene er estimert til ca. 0,02 µg/l. Dette bedømmes ikke til å bi- draga til dårligere vannkvalitet i Begna, se Tabell 6.

Tabell 6: Utslippskons. Tot-N i Begna de første 3 årene (etter fortynning).

Estimert middelvannføring Bekk i Kjerringsvingen + Plassabekken + Knutslii [l/s]

Utslippsvolum fra rensebasseng

[l/s]

Estimert kons. Tot.N utslipp i Begna fra bekk

[mg/l]

Gjennomsnittlig vannføring i Begna

[l/s]

Kons. tilskudd i Begna etter fortynning

[µg/l]

50 1 1 60 000 0,02

(23)

Rev side

23(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Utslipp av partikler i Begna

I rapport 215901 Vassdragskryssinger (Multiconsult, 2013) føres et resonnement om at fin- partikler fra fyllingen kan ende opp i Begna og få negativ påvirkning på elvemusling- bestanden, nedstrøms reguleringen. Dette var en kommentar fra NVE på opprinnelig plan der bekken var plassert gjennom fyllinga. Det er nå lagt opp til at bekken i Kjerringsvingen legges om rundt fyllingen, slik at bekken ikke kommer i kontakt med sprengsteinen. Rensebassenget skal dermed kun håndtere sigevann og lokal avrenning fra sprengsteinsfyllinga. Dette tiltak er vurdert til å redusere risikoen for at partikler transporteres fra fyllinga til Begna betydelig. De partikler som uansett vaskes ut av sigevann og lokal avrenning ender opp i rensebassenget der rensegraden er 70 -80 % for TSS.

Situasjoner med risiko for høyer utslippskonsentrasjoner

Det er i hovedsak to situasjoner som er indentifisert å innebære risiko for utslipp forurensinger:

 Kraftige regnperioder.

 Høy slamnivå i bassenget.

Ved kraftige regnperioder kan vannføringen gjennom renseanlegget bli stort, og mengden partikler og tot-N som vaskes ur sprengsteinsfyllingen kan være større enn normalt. Ved kraftige regnperioder er imidlertid vannføringen i bekker og vassdrag også større enn normalt, så risikoen for høye konsentrasjoner er ikke vurdert til å bli kritisk.

Ved høye slamnivåer i bassenget vil partiklene virvles opp, og gå videre ut når nytt vann kommer inn. Det kan også skje at bassenget fylles med så mye slam at vann renner forbi slammet, eller at at slammet blir liggende over vannspeilet i perioder. En slik fluktuering av vannstand, over og under slammet, kan føre til en remobilisering av metall når vannstand minsker og slammet kan bli oksidert. Når bassenget senere fylles opp igjen kan slammet re- distribueres rundt i bassenget, og metall bundet til partikler kan derfor bli mer biotilgjengeli- ge.

Det anbefales at bassenget utformes med forsedimenteringsbasseng, som er dypere en hoved- bassenget, og med energidreper ved innløp. Vannhastigheten i bassenget vil dermed senkes og den største delen av slammet samles i forsedimenteringen. Ved en fast dybde på 1,5 meter i forsedimenteringsbassenget anbefales maksimal tykkelse på 0,2 meter slam, og bruk av en automatisk overvåkning som varsler behov for tømming kan med fordel installeres. Et mer utførlig miljøoppfølgingsprogram kan ses i Vedlegg 1.

(24)

Rev side

24(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

9 UTSLIPPSKRAV FOR ANBEFALTE LØSNINGER I DRIFTSFASEN

Utslippskrav er basert på nåværende vannkvalitet i Begna. Hensyn vies naturverdier i Begna og at vassdraget er regulert med lav vannføring deler av året. Tiltakene er også vurdert basert på teknologisk gjennomførbarhet og rimelige anleggstiltak jf. Naturmangfoldloven.

Grenseverdier i vannforskriften er årsmiddelverdier, og det er ikke sannsynlig at årsmiddel- verdier for vannkvaliteten i Begna vil bli påvirket av utslipp av renset vaskevann/sigevann, basert på beregninger av konsentrasjoner etter tiltak og fortynning, i kapitel 8. På kort sikt kan imidlertid vannkvaliteten påvirkes ved høye utslippskonsentrasjoner. Grenseverdier i ut- slippskravene er dermed satt som maks. verdier i utslippsvannet fra vaskevannstank og rensebasseng. Disse er vurdert basert på naturverdier og de estimerte konsentrasjonene i kapitel 8.

Det kommer i senere fase å lages planer for håndtering av situasjoner der grenseverdier overskrides. Eventuelle tiltak for om grenseverdier for tunnelvaskevann overskrides er at; vannet kan hentes med tankbil og kjøres til renseanlegg, eller at tanken tømmes i etapper til Begna slik at det ikke oppstår akutt belasting. Eventuelle tiltak for renset sigevann i Kjerringsvingen må tilpasses type av grenseverdi som overskrides. Det må også vurderes som det er midlertidige eller permanente tiltak som må gjøres, for eksempel ytterligere rensetiltak i dammen som gabioner, eller mulighet for naturlig infiltrasjon nedstrøms dammen istedenfor utslipp til bekk.

Tunnelvaskevann

Fra påhugg sør med utslipp direkte i Begna:

Parameter Maks. verdier Suspendert stoff < 1000 mg SS/l

Olje < 50 mg/l THC

pH 6,2 < 8,5

Maks verdi for Suspendert stoff er satt til 1000 mg/l basert på estimert verdi for konsentrasjon av partikler i Tabell 4. Utslipp av renset vaskevann skal ikke skje ved lavvann i Begna. Vas- kevannet skal slippes ut sammen med drensvann fra tunnel.

Kjerringsvingen

Fra sprengsteinsfylling med utslipp direkte i Begna via bekken gjennom Kjerringsvingen, Plassabekken, og Knutslii:

Parameter Maks. verdier Suspendert stoff < 100 mg SS/l

Olje < 5 mg/l THC

pH 6,2 < 8,5

Kraven er satt strenger for tiltak i Kjerringsvingen basert på at utslippet må gå via mindre vassdrag før det når Begna, samt at det ikke forventes høye konsentrasjoner av olje eller partikler.

(25)

Rev side

25(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

10 REFERANSER

Ecofact, 2014: Notat. Virkningsgrad på hubro i forbindelse med planlegging av en utbedring av veistrekningen E16 Bagn – Bjørgo. BEGRENSET OFFENTLIGHET. Datert: 20.08.2014.

E-klima, 2014: www.eklima.no. Lest: 24.10.2014

FBR, 2014: Foreningen til Bægnavassdragets Regulering. www.begna.no. Lest 10.10.2014.

Heggøy, 2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 01:2009.

Kothawala & Moore (2009). Publikation. Adsoption of dissolved nitrogen by forest mineral soil. NRC Research Press.

Meland, 2012: Tunnelvaskevann – En kilde til forurensing. Datert: 02.2012.

Mattilsynet, 2011: Veiledning til Drikkevannsforskriften.Versjon 3 (mars 2011).

Multiconsult, 2013: Rapport. Nr. 215901 Vassdragskryssinger. Datert 06.05.2013.

Naturbase, 2014: www.miljødirektoratet.no. Lest 01.10.2014.

NFF (Norsk forening for fjellsprengningsteknikk), 2009: Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09.

NVE, 2014: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0012.00290.000/index.html.Lest: 10.10.2014 Solheim, A. L., Berge, D., Tjomsland, T. m. fl. (2008). NIVA Rapport. Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parameter i innsjøer og elver, og egnethet for brukerin- teresser. Rapport L.NR.5708-2008.

Statens vegvesen, 2014: Rapport Nr. 295. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging.

Datert 01.06.2014.

Statens vegvesen, 2013: Planbeskrivelse, Vedtatt reguleringsplan Prosjekt: E16 Valdres Par- sell: Bagn-Bjørgo Datert. 24.06.2013.

Statens vegvesen, 2012a: Rapport, E16 Bagn – Bjørgo Hydrauliske konsekvenser av elvekrys- sing i Bagn, Datert. 17.10.2012

Statens vegvesen, 2012b: Rapport, E16 Bagn – Bjørgo Ingeniørgeologisk rapport, Datert.

19.11.2012

Statens vegvesen, 2012c: Rapport. nr. 215901 Dimensjonering av kulvert i kjerringsvingen.

Datert 30.06.2012

Vannportalen, 2014: www.vannportalen.no. Lest 10.10.2014 Vann-Nett, 2014: www.vann-nett.no. Lest 25.09.2014.

VO Valdres, 2013: Rapport, Overvåkning og problemkartlegging i VO Valdres 2011og 2012.

Rambøll. Datert 26.03.2013.

VO Valdres, 2014: Rapport, Overvåkning og problemkartlegging i VO Valdres 2013. Ram- bøll. Datert 30.01.2014.

(26)

Rev side

26(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

VEDLEGG 1: MÅLEPROGRAM OG DRIFT AV PERMANENTE AN- LEGG

Nedenfor følger et sammendrag av hvordan tiltakene i driftsfasen skal driftes og hvordan måleprogrammene er utformet. Det skal være mulig å tilpasse måleprogram og driftsrutiner basert på resultater fra det første året. Dette har som hensikt å ivareta forbedringsmuligheter for driftsrutiner samt eventuelt tilpasse hvilke parameter som overvåkes og hvor omfattende overvåkningen skal være. Beredskapsplan for akutte forurensinger i driftsfasen skal utarbeides.

Tunnelvaskevann Drift

 Vaskevannstanken skal tømmes regelmessig for slam etter hver vaske episode.

Måleprogram

Renset tunnelvaskevann kan forventes å ha konsentrasjoner iht Tabell 4. Parameter i overvåk- ningsprogrammet vil derfor bli basert på disse samt parameter som måler vannkvaliteten mer generelt. Da tunnelen kun vaskes ved én til to tilfellen per år vil det kun bli aktuelt å ta mål i sammenheng med utslipp av vaskevannet ved disse to tilfellene. Prøvetakningen skal skje ved utløp fra tanken. Forslagsvis i utløpskum eller ved utløp i Begna. Under prøvetaking skal vannføring måles, hensyn må tas til eventuelt drensvann. Det skal registreres og rapporteres følgende:

Blandeprøver for hele tankens vannvolum skal analyseres mhp følgende parametere:

- Temperatur

Stikkprøver skal analyseres mhp følgende parametere:

- pH

- Temperatur

- Suspendert stoff (SS) - PAH

- Oljeforbindelser generelt, og spesielt Benzo(a)pyren

- Tungmetaller: Aluminium, Arsen, Kobber, Sink, Bly, Kadmium, Nikkel, Krom - Konduktivitet

(27)

Rev side

27(28)

Dato

19.11.2013 ^SignAS

Kjerringsvingen Drift

 Bassenget skal tømmes regelmessig for slam, en automatisk overvåkning som varsler behov for tømming kan med fordel installeres.

 Inn- og utløpskummer skal sjekkes min. 2 ggr årlig:

o Ved snøsmelting i overgang mellom vinter/vår o Ved overgang mellom sommer/høst

Måleprogram

Utslippsvannet fra rensebassenget er ikke forventet å inneholde store mengder forurensing.

Usikkerheten kring mengde nitrogen som kommer å vaskes ut fyllingen samt den negative påvirkning små partikler kan få for elvemuslingen medfør imidlertid at overvåkning av vannkvaliteten må prioriteres. Parameterer i måleprogrammet skal sjekkes mot entreprenørens journaler, som lages i anleggsfasen. For eksempel kan det bli aktuelt å utvide måleprogram- met med brukte kjemikalier, hvis disse kan mistenkes å ha kommet med sprengsteinen til Kjerringsvingen. Prøvetakningen skal skje ved utløp av rensebasseng og under prøvetaking skal vannføring måles. Det skal registreres og rapporteres følgende:

Månedsblandeprøver skal analyseres mhp følgende parametere:

- Temperatur

Månedlige stikkprøver skal analyseres mhp følgende parametere:

- pH

- Temperatur og eventuelt andre metaller - Suspendert stoff (SS)

- PAH

- Oljeforbindelser

- Tungmetaller (minimum Aluminium og Arsen) - Konduktivitet

(28)

Rev side

28(28)

Dato

19.11.2013

Sign

AS

VEDLEGG 2: UTSLIPPSPUNKTER

Utslippspunkter langsBegna.Tunnelstrekning er skissertmed sort stiplet linje . Kart fra Googlemaps (19.11.2014)

Søndreutslippspunkti Bagn Nordreutslippspunkti Klossbøle

Utslippspunktav sigevann fra sprengsteinsfylling i Kjerringsvingen