Fylkesmannen i Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal
Deres ref.: Vår ref.:
\\APROVASRV02\Oppdrag\20108\04_Korrespondanse\Følgebr ev søknad om utslippstillatelse Grønvika avløpsanlegg.docx
Dato:
07.07.2020
Søknad om ny utslippstillatelse for Grønvika avløpsanlegg
På vegne av Lindesnes kommune søkes det om ny utslippstillatelse for Grønvika avløpsanlegg.
Vedlagte dokument redegjør for søknaden.
Med vennlig hilsen Aprova AS
Audun Bergvik
Kopi til : Otto Nodeland, Lindesnes kommune Trond Skjebstad, Lindesnes kommune
Vedlegg : Søknad om utslippstillatelse Grønvika avløpsanlegg Lindesnes kommune
Aprova AS Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA
LINDESNES KOMMUNE SØKNAD OM NY UTSLIPPSTILLATELSE FOR GRØNVIKA AVLØPSANLEGG
06.07.2020
Oppdragsgiver: Lindesnes kommune
Oppdrag: Søknad om utslippstillatelse for Grønvika RA Oppdrag nummer: 20108
Rapportnavn: Søknad om ny utslippstillatelse for Grønvika avløpsanlegg
Dato: 06.07.2020
Nøkkelord: Utslippstillatelse, Grønvika RA, Avløp
Arkiv (filnavn): \\APROVASRV02\Oppdrag\20108\08_Rapport_notat\Søknad om utslippstillatelse Grønvika avløpsanlegg Lindesnes kommune .docx
Oppdragsansvarlig: Audun Bergvik
Skrevet av: Simen Øverbø/ Audun Bergvik Aprova AS
Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
1 Opplysninger om søker ... 5
1.1 Navn, adresse mv ... 5
1.2 Angivelse av virksomhet ... 5
1.2.1 Lokalisering av anlegget ... 5
1.2.2 Lokalisering av utslippssted ... 5
2 Innledning ... 7
2.1 Bakgrunn ... 7
2.2 Historie ... 7
3 Beskrivelse av anlegget ... 8
3.1 Historie ... 8
3.2 Dimensjonering ... 8
3.2.1 Hydraulisk belastning ... 8
3.2.2 Forurensningsbelastning... 8
3.2.3 Temperatur ... 9
3.3 Utforming av anlegget ... 9
3.3.1 Områdebeskrivelser ... 9
3.3.2 Prosessbeskrivelse ... 9
3.3.3 Vannets vei gjennom anlegget ... 10
3.3.4 Slammets vei gjennom anlegget ... 11
3.4 Råstoffer og hjelpestoffer ... 12
4 Drift av Grønvika RA 2000–2020 ... 13
5 Beskrivelse av energikilder ... 14
5.1 Energikilder ... 14
5.2 Forbruk ... 14
5.3 Egenproduksjon av energi ... 14
6 Beskrivelse av rensedistrikt ... 15
6.1 Utstrekning ... 15
6.2 Fremtidig utvikling ... 15
6.3 Transportsystem ... 16
6.3.1 Ledningsnett ... 16
6.3.2 Lekkasjer på ledningsnettet ... 16
6.3.3 Pumper ... 17
6.3.4 Overløp ... 17
7 Oversikt over interesser ... 18
8 Begrense generering av avfall ... 19
9 Forebygge eller begrense forurensning ... 20
9.1 Driftskontrollanlegg ... 20
9.2 Lekkasjekontroll ... 20
9.3 Oppdatert oversikt over pumpestasjoner og overløp ... 20
9.4 ROS-analyse ... 20
9.5 Beredskapsplan ... 20
9.6 Bruk av påslippsavtaler ... 20
10 Beskrivelse av omfanget ... 21
10.1 Bebyggelsens størrelse ... 21
10.2 Beregning av pe ... 21
10.3 Kapasitetsvurdering ... 21
10.4 Utslipp fra anlegget ... 21
10.5 Prøvetaking ... 21
10.6 Renseresultater ... 22
11 Miljømål ... 23
11.1 Vannmiljø ... 23
11.2 Renseanlegg og transportsystem ... 23
11.3 Hensyn i areal- og utbyggingssaker ... 23
12 Avfallshåndtering og slamhåndtering ... 24
12.1 Avfall ... 24
12.2 Slam... 24
13 Beskrivelse av alle utslipp ... 25
13.1 Støy ... 25
13.2 Lukt ... 25
13.3 Grunn ... 25
13.4 Slam... 25
13.5 Utslipp til vann ... 25
13.5.1 Utløpsvann ... 25
13.5.2 Urenset avløp ... 26
14 Redegjørelse for miljøstand ... 27
14.1 Resipientstatus ... 27
14.2 Overvåkingsprogram for resipientene ... 27
15 Forutsetninger/kriterier ved ny tillatelse ... 28
FIGURLISTE
Figur 1 - Flyfoto av Grønvika RA (kilde: norgeskart.no) ... 6Figur 2 - Flytskjema Grønvika RA ... 11
Figur 3 - Rensedistrikt og ledningsnett til Grønvika RA ... 15
Figur 4 - Fordeling av ledningsmateriale for ledningsnettet som sokner til Grønvika... 16
Figur 5 – Analyseresultater fra tungmetaller i slam 2019 ... 24
1 OPPLYSNINGER OM SØKER
1.1 Navn, adresse mv
Navn og adresse ansvarlig enhet Lindesnes kommune rådmann og stab Nordre Heddeland 26
4534 Marnadal Kontaktperson Hans-Jørgen Stusvik
E-post: [email protected] Tlf.: 41508424
Kontaktperson
Organisasjonens epost: [email protected]
1.2 Angivelse av virksomhet
1.2.1 Lokalisering av anlegget
Grønvika RA er lokalisert på Grønviksveien 13, 4515 Mandal.
Koordinat:
NORD: 6455785 ØST: 55374 Koordinatsystem:
EU89, UTM-sone 33
1.2.2 Lokalisering av utslippssted Koordinat:
NORD: 6455416 ØST: 55471 Koordinatsystem:
EU89, UTM-sone 33
Figur 1 - Flyfoto av Grønvika RA (kilde: norgeskart.no)
2 INNLEDNING
Det søkes revidering av utslippstillatelse etter Forurensningsforskriften – Del 4 Avløp – Kapittel 14 for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 10 000 pe til sjø.
2.1 Bakgrunn
Tidligere Mandal kommune, nå Lindesnes, hadde «Tillatelse til utslipp av avløpsvann fra Mandal byområde» opprinnelig fra 1977, men med endrede vilkår av 20.09.1996.
I 1970-årene og fremover mot år 2000 ble det meste av kommunens ledningsnett sanert og bygget om fra fellesavløp til separatsystem. Rammeplanen for avløpsutbygging i Mandal ble utarbeidet i 1990 og
skisserte tiltak i avløpssektoren fram til år 2000. Utslippstillatelsen av 1996 setter en frist til utslippsbegrensninger til 01.07.1999.
2.2 Historie
Grønvika renseanlegg ble opprinnelig anlagt i siste halvdel av 1970-tallet, som et rent mekanisk renseanlegg. Det var et enkelt silanlegg med roterende siler med avskrapning av silgodt. Inntil
avløpsnettet ble sanert, var det stor innløpsmengde og mye fremmedvann. I år 2000 ble anlegget totalt ombygget, til et rent biologisk anlegg med rensing etter BioP metoden.
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET
3.1 Historie
Grønvika renseanlegg er det andre store biologiske fosforfjerningsanlegget som ble bygget i Norge, etter Vik renseanlegg hos IVAR. Rammeplanen for kloakkutbygging i Mandal ble utarbeidet i 1990 og skisserte tiltak i avløpssektoren frem til år 2000. Det ble i 1994 utarbeidet forprosjekt for et kjemisk renseanlegg i Mandal, og samme år ble det gjennomført en alternativ vurdering av biologiske og kjemiske
renseprosesser.
Mandal kommune fikk ny utslippstillatelse for Mandal byområde i september 1996, men tillatelsen inneholdt ikke krav til utslippsreduksjonene. I brev av 18. juni 1997 gir Fylkesmannen i Vest-Agder de endelige utslippskravene, og setter krav om å fjerne minimum 65 % organisk stoff og 65 % fosfor fra avløpsvannet. Kravene begrunnes ut fra flere forhold, men det legges stor vekt på en analyse av
fjordområdet gjennomført av NIVA i 1990. Etter å ha mottatt utslippskravene ble NIVA på nytt engasjert til å vurdere og dokumentere tilstanden i fjorden før renseanlegget bygges. Rapporten forelå ved årsskiftet 97/98 og dokumenterer at sonen rundt utslippsstedet er tydelig påvirket av kloakkutslippet. Rapporten var nyttig for å vurdere effekten av det nye renseanlegget.
Løsninger for behandling av septikslam og slam fra mindre renseanlegg i MAREN, det interkommunale renovasjonsselskapet for Mandalsregionen (Mandal kommune, Audnedal kommune, Marnardal kommune og Lindesnes kommune), ble vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forprosjektet. Det ble funnet mest hensiktsmessig å frakte dette slammet til Grønvika for behandling.
3.2 Dimensjonering
3.2.1 Hydraulisk belastning
I Mandal kommunes årsrapport for avløp for 1996 er det tatt utgangspunkt i en belastning fra ca 13.500 pe. Ut ifra beregnet befolkningsøkning og økt tilknytningsgrad er Grønvika renseanlegg dimensjonert for hydraulisk belastning på 16.000 pe, som gir:
Tabell 1 - Dimensjoneringskriterier Grønvika RA
Qmidlere = 4 000 m3/d (46 l/s)
Qdim = 1,25 * Qmidlere = 5 000 m3/d (58 l/s)
Qmaksdim = 2,0 * Qdim = 10 000 m3/d (116 l/s)
Qmaks = 15 000 m3/d (174 l/s)
3.2.2 Forurensningsbelastning
Mottak av eksternt slam medfører et tillegg i forurensningsbelastningen til avløpsrenseanlegget. Anlegget er dimensjonert for denne tilleggsbelastningen og følgende dimensjonerende forurensningsbelastning er lagt til grunn:
Tabell 2 - Dimensjonerende forurensningsbelastning til Grønevika RA Parameter Belastning fra avløpsvannet
(16 000 pe)
Belastning fra septikslam (50 m3/d)
Dimensjonerende belastning
Total P 27,2 kg/d 7,5 kg/d 34,7 kg/d
Total N 192 kg/d 50 kg/d 242 kg/d
KOF 1.760 kg/d 1.000 kg/d 2.760 kg/d
BOF7 960 kg/d 300 kg/d 1.260 kg/d
BOF5 800 kg/d 250 kg/d 1.050 kg/d
TS 1.120 kg/d 1.000 kg/d 2.120 kg/d
3.2.3 Temperatur
Renseanlegget er dimensjonert for en vanntemperatur på 8 °C som vintertemperatur og 18 °C som sommertemperatur.
3.3 Utforming av anlegget
3.3.1 Områdebeskrivelser
Renseanlegget er delt i tre hovedområder:
• Område 1 – Innendørs prosessområde, her finner man reaktortankene
• Område 2 – Innendørs administrasjonsområde, her finner man administrasjon, garderobe og verksted.
• Område 3 – Utendørs prosessområde, hovedsakelig åpne basseng som ligger i friluft. Noen er tildekket, men ikke helt tette.
3.3.2 Prosessbeskrivelse
Anlegget er utformet for biologisk fosforfjerning gjennom mekanismen biologisk overskuddsforfjerning.
Det vil si at fosforet blir fjernet som en del av overskuddslammet produsert i bioreaktoren.
En spesiell gruppe aktivslambakterier, Acinetobacter, har evne til å ta opp mer fosfor fra avløpsvannet enn hva de behøver for vanlige formål (bakterienes interne stoffskifte). I et biologisk fosforfjerningsanlegg framelskes denne typen bakterier. Det oppnås ved å utsette bakteriene for vekslende aerobe og
anaerobe forhold. Cellemassen i et slikt anlegg inneholder unormalt mye fosfor og fosforet blir fjernet ved å tappe overskuddslam fra systemet.
Som eksempel kan nevnes at innholdet av fosfor i vanlig aktivslammasse vil typisk ha et fosforinnhold på mellom 1,5 og 2,0 % på tørrvektbasis. Ved biologisk fosforfjerning vil innholdet av fosfor være mellom 3,0 og 6,0 %.
Prosessen i et biologisk fosforfjerningsanlegg kan forenklet sies utført i to steg:
1. I den anaerobe sonen blir lett nedbrytbart organisk stoff tatt opp og lagret i cellene som et lager av karbon. Dette lageret fungerer som «nistemat» for bakteriene. Opptaket av karbon blir muliggjort gjennom frigjøring av fosfor til vannfasen i den anaerobe sonen. Fosforet som frigis til vannfasen er tidligere lagret av bakteriene i den aerobe sonen. Evnen til å lagre lett nedbrytbart organisk stoff i den anaerobe sonen gir de fosforakkumulerende bakteriene et
konkurransefortrinn over bakterier som ikke har mulighet for fosforakkumulering.
2. Når bakteriene kommer over i den aerobe sonen blir det lagrede organiske stoffet,
(karbonreserven), omsatt av bakteriene og energi blir frigitt til cellevekst og opptak av fosfor fra væskefasen. Mengden av fosfor til stede i væskefasen vil minke i aerob sone.
Fosforet som fjernes som en del av overskuddslammet, ligger lagret i bakteriene som uorganiske polyfosfatforbindelser. Disse forbindelsene er meget ustabile og blir slammet utsatt for anaerobe forhold eller langvarig lagring vil det lagrede fosfatet bli løst tilbake i vannfasen. Denne vannfasen vil returneres til innløpet gjennom rejektvannstrømmen og føre til dårligere renseeffekt. Det er derfor meget viktig at slammet fra et biologisk fosforfjerningsanlegg behandles aerobt, slik at fosforutløsning unngås.
Ved dimensjonering og utforming av anlegg for biologisk fosforfjerning må følgende forutsetninger til enhver tid være oppfylt:
• På et punkt i prosessen må slammet gjennomgå en full anaerob tilstand som innebærer fullt fravær av både oppløst oksygen og nitrat/nitritt.
• I den anaerobe tilstanden må det være en viss mengde lett nedbrytbart organisk stoff, i form av flyktige organiske fettsyrer, tilgjengelig for bakteriene.
Tilføres oksygen eller nitrat/nitritt til anaerob sone vil bakterier som er avhengig av oksygen eller nitrat/nitritt for å omsette organisk stoff konkurrere med de fosforakkumulerende bakteriene om de organiske fettsyrene, det vil si «maten». Dette vil bremse veksten av fosforakkumulerende bakterier som igjen vil føre til dårligere fosforfjerning. For å hindre oksygentilførsel til anaerob sone plasseres den anaerobe sonen foran den aerobe sonen og inndeles i flere enheter.
Det er viktig at bakteriene i anaerob sone sikres en jevn tilførsel av organiske fettsyrer. Dette kan oppnås på følgende måter:
• Tilsettes naturlig, via innløpsvannet.
• Tilsettes via ekstern karbonkilde, som eddiksyre.
• Tilsette egenproduserte organiske fettsyrer.
Typisk norsk avløpsvann inneholder lite flyktig organiske syrer på grunn av lave temperaturer og mye innlekkingsvann i rørsystemet.
Kostnadene forbundet med dosering av ekstern karbonkilde for å oppnå biologisk fosforfjerning, vil være større enn kjemikaliekostnaden ved et ordinært kjemisk fellingsanlegg og har ikke vært aktuelt.
Flyktige organiske syrer kan produseres på avløpsrenseanlegget ved biologisk hydrolyse av slam i en egen surgjøringstank.
Biologisk hydrolyse av slam er en anaerob prosess hvor bakteriene omdanner partikulært materiale, slam, til flyktige organiske fettsyrer. De organiske fettsyrene er løst i vannfasen. Dekanteringsvannet fra surningstanken vil derfor inneholde store mengder organiske fettsyrer. Dekanteringsvannet ledes direkte til anaerob sone i bioreaktoren og på denne måten tilfredsstilles bakterienes behov av flyktige organiske fettsyrer.
For avløpsrenseanlegget i Grønvika er det bygget en kombinert fortykker og surgjøringstank for
produksjon av organiske fettsyrer til anaerob sone i bioreaktoren. Surgjøringstanken er forsynt med slam fra forsedimenteringen.
3.3.3 Vannets vei gjennom anlegget
Avløpsvannet blir tilført anlegget fra pumpestasjon P20. Dette er en stasjon med 5 pumper som er turtallsregulert. Dette sikrer en jevn tilførsel av avløpsvann til renseanlegget og støtbelastninger som er uheldig for renseprosessen unngås.
Anlegget er bygd opp i to parallelle linjer der den ene kan stenges ute. Vannet ledes først til grovsilene (lysåpning = 5 mm) og sandfang. Sandfanget er ikke luftet, da man ønsker å skape mest mulig anaerobe forhold så raskt som mulig. Vannet ledes så til forsedimentering, deretter til bioreaktoren som består av pre-anoksisk, anaerob, anoksisk og aerob sone og til ettersedimentering. Vannet renner med selvfall gjennom hele anlegget og fram til eksisterende utløpsledning. Se Figur 2 for flytskjema av prosessen.
Figur 2 - Flytskjema Grønvika RA
Det er to overløpsarrangement for vannføringsreguleringen i anlegget. Det første overløpet plasseres før sand-/fettfanget og skal begrense vannføringen inn på anlegget til Qmaksdim = 116 l/s (10 000 m3/d). Det andre overløpet plasseres etter forsedimenteringen (et overløp etter hvert basseng) og skal begrense vannføringen inn på de første trinnene (Pre-anoksisk og 1. anarobe) i bioreaktoren til Qmidlere = 58 l/s (5 000 m3/d). Resterende vannføringer under Qmaksdim = 116 l/s (10 000 m3/d) sendes direkte inn på 3. anarobe reaktor. I tillegg er det nødoverløp-funksjon.
Alle overløpskanter i anlegget er justerbare. Som hovedregel settes den justerbare overløpskanten 50 mm over betongkanten.
3.3.4 Slammets vei gjennom anlegget
Slam tas ut på to steder i prosessen. Mekanisk slam (primærslam) tas ut fra forsedimenteringen og avvannes etter fortykking i den kombinerte fortykker-/surningstanken.
Det biologiske overskuddslammet transporteres fra kanalen i enden av de aerobe bioreaktorene til en flotasjonsfortykker, Disolved Air Flotation (D.A.F.). Flotasjonsfortykkeren vil holde slammet aerobt, (oksygenrikt), gjennom hele flotasjonsprosessen. Rejektvannet fra flotasjonsfortykkeren ledes til returvannslagertank, før det pumpes til innløpet før de aerobe bioreaktorene.
Det fortykkede bioslammet transporteres til et luftet slamlager før det pumpes videre til blandetank for slam.
I blandetanken for slam blandes primærslam og bioslam under meget kort oppholdstid før det pumpes videre til avvanning i sentrifugen. Før avvanning tilsettes polymer. Rejektvannet føres sammen med supernatanten fra surningstanken til den anaerobe sonen.
Avvannet slam transporteres til slamsilo hvorfra det lastes i konteiner og fraktes med lastebil for kompostering på Støleheia hos Avfall Sør.
Det er nødvendig å blande primærslam med bioslam for å oppnå en god avvanning av bioslammet. Det er imidlertid meget viktig å holde en kort oppholdstid i blandetanken. Kort oppholdstid skal hindre at fosfor fra bioslammet løses ut som en følge av anaerobe forhold.
3.4 Råstoffer og hjelpestoffer
Grønvika RA er et biologisk fosforfjerningsanlegg, det gjør at kjemikaliebruken er lav. Det benyttes i dag kun polymer før avvanning av slammet. Polymeren som benyttes i dag er SEPCO CP 2035 HH.
Forbruket pr. år er i gjennomsnitt ca. 3000 kg.
Produksjonen av organiske fettsyrer skjer lokalt på anlegget forsynt med slam fra forsedimenteringen.
4 DRIFT AV GRØNVIKA RA 2000–2020
Driften av renseanlegget var vellykket fra starten i 2000. Kravet til fosforreduksjon den gang var 65 %.
I 2001 kom det varsel om endrede krav:
• 4 des. 2001 – Utslipp fra avløpsanlegg – forhåndsvarsel om endret kontrollprogram (BOF5) I 2006 kom skjerpede krav på fosforreduksjon:
• Brev av 16.10.2006 fra Miljøverndepartementet med krav om sekundærrensing. Min 90 % fosforreduksjon, mindre enn 100ml/liter suspendert stoff og en KOF-reduksjon på minimum 65 %.
Anlegget har de tre siste år ikke klart å overholde frist på 90% rensing av fosfor.
5 BESKRIVELSE AV ENERGIKILDER
5.1 Energikilder
Anlegget i sin helhet driftes med strøm fra strømnettet.
Anlegget er utstyrt med nødaggregat som kan drifte de mest prekære deler av anlegget ved strømstans.
5.2 Forbruk
Forventet årsforbruk er 724 842 kWh/år
5.3 Egenproduksjon av energi
Det er per i dag ingen generering av energi fra virksomheten.
6 BESKRIVELSE AV RENSEDISTRIKT
6.1 Utstrekning
Ledningsnett og rensedistriktet som sokner til Grønvika RA er vist i Figur 3 sammen med tettsteder per 01.01.2019 fra Statistisk sentralbyrå. I vest strekker ledningsnettet seg til Toftenes og Nesehaven, i nord til og med Holum, i sør til og med Gismerøya og Jåbekk industriområde, og i øst til og med Imesletta.
Figur 3 - Rensedistrikt og ledningsnett til Grønvika RA
6.2 Fremtidig utvikling
Det eksisterer kjente utbyggingsplaner i området, og muligheten for at hyttefelt etablerer avløpsløsninger som tilføres offentlig nett må det også tas høyde for i vurdering av fremtidig belastning til anlegget.
De eksisterende planene i rensedistriktet er som følger:
• Lande boligområde
• Lande hytteområder
• Fortetting og utbygging av mindre boligfelt i sentrum og nær sentrum
• Pålagt tilkopling av de som har private anlegg i dag
• Nye store boligfelt nord for Ime / Marnakrysset
• Industriområde ved «Mandalskrysset» i sammenheng med ny E 39
• Videre utbygging av Jåbekk industriområde
• Strømsviga havn
• Tilkopling av Tregde, sanering av utslipp
• Tilkopling av Skjernøya, sanering av utslipp
• Hyttefelt Landøy / Skogsøy / Eigebrekk
6.3 Transportsystem
6.3.1 Ledningsnett
Dagens ledningsnett er i stor grad sanert og det er ikke fellessystem knyttet til Grønvika avløpsanlegg:
Ledningsnettet som sokner til Grønvika består i dag av 119060 meter avløpsledninger hvorav 94 884 m er selvfallsledninger og 24 176 m er pumpeledninger.
Figur 4 - Fordeling av ledningsmateriale for ledningsnettet som sokner til Grønvika
6.3.2 Lekkasjer på ledningsnettet
Omfanget av lekkasje ut fra ledningsnettet er oppgitt til å være i størrelsesordenen 10–19 %.
Overløp trer i kraft ved store nedbørsmengder, noe som kan tyde på at innlekkingen er vesentlig større.
93.30%
2.68%
3.97%
0.04%
Fordeling av ledningsmateriale
PE/PVC Betong Ukjent Annet
6.3.3 Pumper
Det er i dag 67 pumpestasjoner som pumper til Grønvika RA:
Under kontroll ved Grønvika RA 20.05.2014 anmerket fylkesmannen at feilvarslingssystemet ikke omfatter de minste pumpestasjonene. Arbeidet med å rette opp dette er i gang.
6.3.4 Overløp
Det er installert 67 nødoverløp og det var i 2019 74 tilfeller av nødoverløp pga. strømstans og ekstremvær. Nødoverløpene har timeteller og i 2019 var det 11,7 timer per tilfelle av nødoverløp.
7 OVERSIKT OVER INTERESSER
Interesser som antas å være berørt av virksomheten er:
• Naboer ifb. lukt og tungtrafikk
• Grunneiere ifb. badeplasser
8 BEGRENSE GENERERING AV AVFALL
Det er ikke planlagt spesielle tiltak for å begrense generering av avfall. Avfall generert via virksomhet sorteres for gjenvinning ihht enhver tid gjeldende regelverk, eller leveres på godkjent mottak for sortering og behandling. Konteinere med avfall fra innløpsrister og avvannet slam hentes og kjøres til godkjent mottak.
9 FOREBYGGE ELLER BEGRENSE FORURENSNING
Renseanlegget har siden oppstart vært drevet godt a dyktige operatører. Gode og innarbeidede instrukser medfører at faren for forurensing minimeres.
9.1 Driftskontrollanlegg
Kommunen har gjennom flere år lagt ned en betydelig innsats for å få et robust driftskontroll-anlegg for vann- og avløpsanleggene. Dette gjelder også renseanlegget.
Renseanlegg er fullautomatisert og er knyttet til kommunens øvrige driftskontroll-anlegg for styring og overvåkning. I driftsrommet finnes det en operatørstasjon med PC-skjermer, hvor operatøren har tilgang til alle anleggets prosesser. Driftsoperatør er også utstyrt med egen bærbar PC / nettbrett, som muliggjør tilkobling til kommunens drifts-kontrollanlegg fra alle steder med internettilgang.
Driftskontrollanlegget generer automatisk alarmer. Alle A-alarmer, som genereres ved kritiske hendelser, medfører at mannskaper rykker ut til anlegget, i hht. vaktliste.
9.2 Lekkasjekontroll
Det er i mindre grad utført lekkasjekontroll
9.3 Oppdatert oversikt over pumpestasjoner og overløp
Et oppdatert ledningskartverk sikrer oversikt over pumpestasjoner og overløp.
På ledningsnett er bortimot alle pumpestasjoner tilkoblet driftsovervåking, med alarmer ved høyt nivå og overløpsalarm. Noen avløpspumpestasjoner som ligger i viktige knutepunkt har egne overløpstanker for å hindre at overløp går direkte til resipient. Dette gir kommunen bedre tid til å rykke ut og avhjelpe
situasjonen.
9.4 ROS-analyse
ROS -analyse utføres mai-august 2020. ROS-analysen benytter en metodikk basert på
sjekklisteidentifikasjon av uønskede hendelser og farer knyttet til avløps-anlegget, samt en vurdering av sannsynlighet og konsekvens med sammenstilling i en risikomatrise for de identifiserte hendelsene. Egen plan for risikoreduserende tiltak vil bli utarbeidet på grunnlag av denne analysen.
9.5 Beredskapsplan
Kommunen skal ha en beredskapsplan for uønskede hendelser som ikke kan forebygges
9.6 Bruk av påslippsavtaler
Kommunen kan stille krav til påslippsavtale med virksomheter som har påslipp som avviker fra vanlig sanitæravløp i mengde og sammensetning. Det har i liten grad blitt gjort til nå.
10 BESKRIVELSE AV OMFANGET
10.1 Bebyggelsens størrelse
Rensedistriktets utstrekning og fremtidig utvikling er gitt i kapittel 6, Beskrivelse av rensedistrikt, på side 15.
Det er i dag en god del næringsvirksomhet i tillegg til avløp fra boligbebyggelse knyttet til Grønvika RA.
Det er ingen spesielt store utslipp av prosessavløp, men flere små utslipp som til sammen utgjør et vesentlig tillegg til vanlig sanitæravløp.
10.2 Beregning av pe
Snitt pr døgn i maksuke, jf. NS 9426 er beregnet til 10 710 i 2019.
10.3 Kapasitetsvurdering
Beregnet pe, 10 710, er i dag godt under dimensjonert pe. Anlegget er dimensjonert for 16 000 pe.
Det er ikke gjennomført detaljerte beregninger på forventet belastning til anlegget som følge av økt tilknytningsgrad, industrietablering og befolkningsvekst.
10.4 Utslipp fra anlegget
Rensekravene for fosfor er blitt møtt i mange år, men de tre siste årene har ikke renseresultatet på fosfor vært oppnådd.
Det har også vært observert høye sinkverdier i slammet. Det er igangsatt systematisk prøvetaking på nettet for å finne ut av årsaken.
Det kan synes at det reduserte renseresultatet henger sammen med lange nedbørsperioder. Selv om nettet er helt bygget om til separatsystem, øker vannmengden inn til anlegget ved langvarig nedbør. Det kan tenkes to negative sider ved dette som bør vurderes:
• Hastigheten gjennom bioreaktoren blir for stor, og det oppstår slamflukt.
• Innløpsvannet er så oksygenrikt at det ikke oppnås tilstrekkelig anaerob sone.
Det bør gjøres en vurdering av renseprosessen i bruk i dag. I den sammenhengen må det også tas høyde for økt tilføringsgrad til renseanlegget.
10.5 Prøvetaking
Kommunene Sirdal, Lindesnes og Kristiansand har gått sammen om å utvikle ett felles kvalitetssystem for prøvetakningen på Web. På vegne av kommunene har Kristiansand kommune søkt om akkreditering. Til dette formål er det opprettet en organisasjon som heter Kristiansand Akkreditert Prøvetaking for
Avløpsanlegg KAPA.
I tillegg til Grønvika renseanlegg er Handeland renseanlegg (Sirdal), Odderøya renseanlegg, Høllen renseanlegg og Bredalsholmen renseanlegg i Kristiansand med her.
Systemet er akkreditert av Norsk Akkreditering og kvalitetssystemet baserer seg på ISO EN NS 17025:2005/2017.
10.6 Renseresultater
En oppsummering av renseresultatene for de tre siste årene er gjengitt nedenfor.
Tabell 3 - Total mengde inn/ut for perioden 2017–2019
År 2017 2018 2019
Vannmengde inn 1.32 mill. m3 1.18 mill. m3 1.38 mill. m3 Vannmengde årsmiddel 3606 m3/d 3234 m3/d 3780 m3/d Total mengde P inn 6489 Kg/år 6072 Kg/år 7034 Kg/år Total mengde P ut 692 Kg/år 655 Kg/år 881 Kg/år Total mengde KOF inn 753297 Kg/år 561703 Kg/år 636209 Kg/år Total mengde KOF ut 54319 Kg/år 50183 Kg/år 86577 Kg/år Total mengde BOF5 inn 296944 Kg/år 220889 Kg/år 235029 Kg/år Total mengde BOF5 ut 8638 Kg/år 8050 Kg/år 11366 Kg/år Total mengde Nitrogen inn 53094 Kg/år 52729 Kg/år 59103 Kg/år Total mengde Nitrogen ut 24792 Kg/år 39743 Kg/år 35876 Kg/år
Mottat septik 13730 m3 13149 m3 11842 m3
Total slamproduksjon
(22,5% TS) 1270 tonn 1400 tonn 1404 tonn
Total slamproduksjon TS 250 tonn 318 tonn 309 tonn
Ristgods 138 tonn 149 tonn 144 tonn
Tabell 4 - Middelverdier Fosfor i perioden 2017–2019
Middelverdi Fosfor 2017 2018 2019
Inn mg P/l 6.35 9.46 5.79
Ut mg P/l 0.79 1.14 0.88
Renseprosent 88 % 88 % 85 %
Bassert på 22 prøver
Tabell 5 - Middelverdier KOF i perioden 2017–2019
Middelverdi KOF 2017 2018 2019
Inn mg O/l 465 762 505
Ut mg O/l 63 70 71
Renseprosent 86 % 91 % 86 %
Bassert på 24 prøver
Tabell 6 - Middelverdier BOF i perioden 2017–2019
Middelverdi BOF 2017 2018 2019
Inn mg O/l 226 318 182
Ut mg O/l 14 21 9
Renseprosent 94 % 93 % 95 %
Basert på 24 prøver
11 MILJØMÅL
Målsettingen gjenspeiler i stor grad målsettingen fra «Hovedplan avløp Mandal kommune 2010»
11.1 Vannmiljø
Overordnet mål for vannmiljøet er at alle vannforekomster som et minimum skal oppnå tilstand «God»
ihht krav gitt i vannforskriftens kap. 2. De generelle målsetningene er som følger:
• Dagens vannkvalitet skal opprettholdes og helst forbedres
• Forverring av lokal forurensning eller gjødsling i lokale vassdrag og sjøområder skal unngås gjennom egnede planer og tiltak
• Bakteriologiske krav til badevannskvalitet skal tilfredsstilles i alle vassdrag og sjøområder med friluftsinteresser. Områder med sterke friluftsinteresser skal overvåkes spesielt for å dokumentere dette.
11.2 Renseanlegg og transportsystem
Det overordnete mål for Grønvika RA er at befolkning og næringsliv skal være sikret å bli kvitt sitt avløpsvann på en sikker måte som tilfredsstiller forurensningslovens krav.
Dette målet innebærer at kapasiteten på renseanlegget skal være stor nok til å tåle befolkningsøkningen.
• Avløpsrensingen skal minst tilfredsstille krav hjemlet i forurensningsloven og utslippstillatelse.
• Det skal ikke være lekkasjer fra kommunalt avløpsnett, og ikke ukontrollerte utslipp fra renseanlegget.
• Avløpsanlegget skal bidra til at tilstand på vannmiljø i resipient skal være «God».
• Avløpsdriften skal være så kostnadseffektiv som mulig innenfor disse rammene.
• Alle kloakkpumpestasjoner skal fjernovervåkes eller på annen måte sikres slik at utslipp via nødoverløp varsles og ikke skal vare lengre enn høyst 24 timer.
• For alle nye ledningsanlegg skal det stilles krav om ADK-kurs for utførende og kontroll i form av trykkprøving og TV-inspeksjon.
• Det skal utarbeides tekniske retningslinjer for utforming, utstyr, drift og overvåking av private spillvannspumpestasjoner.
11.3 Hensyn i areal- og utbyggingssaker
I forbindelse med arealplanlegging og andre utbyggingsplaner i kommunen gjelder følgende målsettinger:
• Ved utarbeiding og behandling av alle areal- og utbyggingsplaner skal avløpsløsninger, utslipp, arealdisponering og terrenginngrep vurderes i forhold til målsettinger om avløpsanlegg,
vannkvalitet og resipienthensyn i hovedplan avløp. Dette skal dokumenteres i saksbehandlingen.
• Ved planer om hyttefelt med innlagt vann og avløp skal det stilles krav om felles avløpsanlegg.
12 AVFALLSHÅNDTERING OG SLAMHÅNDTERING
12.1 Avfall
Alt ristgods fra avløpsvannet fjernes i trapperistene (lysåpning = 5 mm), samt sand, grus og stein i sandfangene, før videre behandling i anlegget. Ristgods, sand og grus ender i felles konteiner og fraktes til godkjent mottak, Maren AS. Det blir årlig foretatt basiskarakterisering av sand og ristgodsavfallet i henhold til avtale mellom Fylkesmannen og DIVA (driftsassistansen i Vest-Agder), nå VAVA.
Avfall fra virksomheten begrenser seg i stor grad til plasthansker, tørkepapir og vanlig husholdningsavfall.
Alt avfall leveres til godkjent mottak, MAREN AS.
12.2 Slam
Avvannet slam transporteres til slamsilo hvorfra det lastes i konteiner og leveres til kompostering på Støleheia hos Avfall Sør.
Slammet analyseres for tungmetaller, og en oppsummering av resultatene fra 2019 er gitt i Figur 5 nedenfor.
Figur 5 – Analyseresultater fra tungmetaller i slam 2019
Som det fremkommer av Figur 5 er innholdet av sink svært høyt. Det er satt i gang systematisk prøvetaking på nettet for å finne kilden.
13 BESKRIVELSE AV ALLE UTSLIPP
Et avløpsrenseanlegg kan potensielt føre til utilsiktet utslipp. Det være seg urenset avløp, slam, kjemikalier, eller avgasser/lukt. Utfyllende beskrivelse av dette vil inngå i ny ROS-analyse, under følger hovedelementene.
13.1 Støy
Virksomheten genererer ikke vesentlig støy. Nesten all aktivitet foregår innendørs, med unntak av
opplastning av slam i konteinere. Dette foregår med lastebiler, og representerer sannsynligvis den største delen av støy fra virksomheten. Omfanget av dette er allikevel svært begrenset.
13.2 Lukt
Lukt er en relevant problemstilling for virksomheten.
Anlegget består i hovedsak av tre områder, se avsnitt 3.3.1 Områdebeskrivelser 3.3.1 ovenfor på side 9 for en nærmere beskrivelse av disse.
Område 1
Det er i hovedsak fra dette området hvor det i dag er problemer med gasser og lukt, spesielt i forbindelse med utlasting av slam. Det har vært registrert klager i forbindelse med dette. For å fjerne farlige gasser og lukter passerer all luften fra dette området et aktivt kullfilter før det blir sluppet ut til omgivelsene.
Område 2
Området er i svært liten grad påvirket av lukt.
Område 3
Området er i liten grad påvirket av lukt
13.3 Grunn
Utslipp ledes ikke til grunnen.
13.4 Slam
Avløpsslam er den faste fraksjonen etter rensing av avløpsvann. Gjennom en rekke prosesser fjernes næringsstoffer og organisk materiale fra vannet og smittestoffer blir drept (hygienisering). Avløpsslam inneholder derfor mye av næringsstoffene og det organiske materialet i avløpsvannet. Slam kan bli et utilsiktet utslipp på flere måter. Ved svikt i anlegget kan det oppstå slamflukt, som betyr at det følger slam med i utløpsvannet. Det kan også oppstå uhell med slamkonteinere, enten på renseanlegget eller under transport. Slam sluppet ut i naturen kan i tillegg til det visuelle ha samme skadepotensiale som ved utilsiktet utslipp til vann. Utslipp av slam til terreng kan ryddes opp med slamsugebil og/eller hjullaster og lastebil.
13.5 Utslipp til vann
13.5.1 Utløpsvann
Utløpsvann er det det rensede avløpsvannet som slippes ut etter renseprosessen.
Utslippet går til 40 meters dyp i Kleverenna. Utslippsledningen har diffusor for å sikre god innblanding i vannmassene og hindre gjennomslag til overflaten. Se kapittel 14 Redegjørelse for miljøstand på side 27.
Det er dette vannet det settes krav til prøvetaking av. Ved svikt i prosessen kan anlegget ha for dårlig rensing. Utløpsvannet vil da ha for høyt innhold av et av renseparameterne. Det kan være fosfor, KOF eller BOF.
Fosfor (Tot-P): Utslipp av store mengder fosfater kan ha skadevirkning på grunn av algeoppblomstring, som tilgriser strender, sette lukt og smak på vann og reduserer lys- og oksygenforhold i vannet.
KOF: Større utslipp kan føre til økt oksygenforbruk i vannet og kan føre til oksygenmangel i vannet og forråtnelse i naturen. Gir også luktproblem.
BOF: Større utslipp kan føre til økt oksygenforbruk i vannet og kan føre til oksygenmangel i vannet og forråtnelse i naturen. Gir også luktproblem.
13.5.2 Urenset avløp
Ved for høy hydraulisk belastning går overskuddsvannet til overløp først etter at det har passert forbehandling og forsedimenteringsbassengene. Ved svikt eller full stans i anlegget vil avløpsvannet renne med selvfall gjennom hele renseprosessen før det når utslippsledningen. Anlegget er dimensjonert med svært høy kapasitet ift. dagens tilrenning, men med ekstremnedbør går anlegget i overløp. Det skal mye til før man må slippe helt urenset avløpsvann til resipient. Dette vil først skje etter mange dager med full stans i anlegget. Ved utslipp vil det kunne føre til tilførsel av en rekke patogener som bakterier, virus, prioner og parasitter.
14 REDEGJØRELSE FOR MILJØSTAND
14.1 Resipientstatus
Utslipp er til sjøen i Kleverenna, se kapittel 1.2.2 Lokalisering av utslippssted på side 5 for nøyaktig angivelse av utslippssted. Området har status som følsomt område.
Det er blitt gjort to grundige resipientanalyser av området. En analyse av fjordområdet ble gjennomført av NIVA i 1990, og en ny analyse i årsskiftet 97/98 før Grønvika RA ble bygget.
Rapporten fra 97/98 dokumenterte at sonen rundt utslippsstedet er tydelig påvirket av kloakkutslippet som har vært i perioden før det nye Grønvika RA ble satt i drift i 2000.
Der er ikke foretatt nye undersøkelser ved utslippsstedet etter at de biologiske renseanlegget ble satt i drift. Antall personer som er tilkoblet har økt, men den totale utslippsmengden av forurensede stoffer har mest sannsynlig blitt redusert som følge av rensingen.
14.2 Overvåkingsprogram for resipientene
Det er i utslippstillatelse for Mandal by av 20.09.96 stilt krav om at det skal utarbeides forslag til resipientovervåking.
Det har vært utarbeidet en plan for resipientovervåkning for Mandal kommune i 1998. Denne planen har følgende til hensikt:
• Brukes for å undersøke/kontrollere at kommunens mål for resipientene overholdes,
• Forhindre at et lokalt økosystem bryter sammen eller ødelegges,
• Brukes for å unngå at rekreasjonsmulighetene i et lokalmiljø reduseres.
Planen er ikke fulgt opp, men det tas badevannsprøver i sommermånedene ikke langt fra utslippspunktet.
Det har blitt gjennomført resipientundersøkelser i 2011 og 2017, men ikke for utslippspunktet til Grønvika RA.
I notatet «Vurdering av utslipp av kommunalt avløpsvann i Mandal kommune» utarbeidet av NIVA november 2008 er det gjort følgende konklusjoner med hensyn til resipientforhold og renseanlegg:
Om Grønvika RA og krav til resipientundersøkelser hvert 4. år fra og med 2007:
Renseanlegget oppfyller standardkravene til utslipp fra større tettbebyggelser til følsomt område.
Det foreligger tidligere undersøkelser av området som danner en god basis for nye resipientundersøkelser i hht krav i veilederen fra SFT. Ved å bruke de samme
undersøkelseselementene (bløtbunnsfauna, hardbunn, vannkvalitet), stasjoner og omfang som i undersøkelsen i 1989–90, får man en god oppdatering av tilstanden. Undersøkelsen gir også grunnlag for myndighetene til å revidere inndelingen av følsomme og mindre følsomme områder.
15 FORUTSETNINGER/KRITERIER VED NY TILLATELSE
Under foreslår vi datoer for tiltak med oppgitte frister.
Tabell 7 - Forutsetninger/kriterier ved ny tillatelse
Tiltak Frist Referanse
Utarbeidelse av ROS-analyse, inkludert oppfølgende tiltak
Pågår 9.4
Innføre systematisk kartlegging av utlekking fra ledningsnett inkl.
inndeling av avløpssoner til pumpestasjoner
01.12.2021 6.3
Utarbeide tiltaksplan mot tilførsler av overvann til avløpssystemet
Utføres som en del av ny hovedplan for avløp
6.3
Vurdere behov for rensing av overvann
Utføres som en del av ny hovedplan for avløp
6.3
Dokumentere forurensning fra overløp
01.06.2021 6.3.4
Gjennomføre planlagte tiltak for å redusere utslipp fra overløp
Gjennomføres i årene 2021 - 2023
6.3.1
Gjennomføre planlagte tiltak for å redusere utlekking
Gjennomføres i årene 2023 - 2025
6.3.2
Gjennomføre overvåking Kontinuerlig 14
Etablere system for vurdering av energiforbruk
Pågår 5
Rapportering til Altinn 15.2 – årlig Lage årsrapport avløpsanlegg 15.3 – årlig Resipientundersøkelse, med
redegjørelse for miljøtilstand
Utføres innen 2025 14.2