Miljøpakken – E6 Jaktøyen-Storler

(1)

Miljøpakken – E6 Jaktøyen-Storler

Byggeplan

SVV prosj.nr:

RAPPORT

Utarbeidet av:

403719

Prosj.nr:

2702

Dok.nr: Tittel:

R-G-13 Søknad om utslippstillatelse for overvann fra veg

Dato: Fra: Til:

13.05.2015 Marianne Kvennås Karl Gunnar Sødal

Rev. Dato Beskrivelse Utført: Kontrollert:

0 13.05.2014 1. utgave HMG/

MKv

MMo/

Mkv

Klæbuvn. 196 b, Trondheim, www.aajt.no

(2)

E6 Sør Jaktøyen - Sentervegen

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE AV OVERVANN FRA VEG

DOK.NR. 20130642‐13‐R REV.NR. 0 / 2015‐05‐13

(3)

Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document.

This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

(4)

Prosjekttittel: E6 Sør Jaktøyen ‐ Sentervegen

Dokumenttittel: Søknad om utslippstillatelse av overvann Dokumentnr.: 20130642‐13‐R

Dato: 2015‐05‐13

Rev.nr. / Rev.dato: 0 /

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Dr. Ing. A. Aas Jakobsen Trondheim AS Kontaktperson: Hege Bjerka Pedersen

Kontraktreferanse: Endringsordre datert 26.03.15

for NGI

Prosjektleder: Alf Kristian Lund

Utarbeidet av: Hege Mentzoni Grønning Marianne Kvennås Vegard Grønli (Vianova)

Ole Kristian Haug Bjølstad (Sweco) Kontrollert av: Mari Moseid

Sammendrag

Statens Vegvesen skal utvide E6 på strekningen Jaktøyen – Sentervegen og søker om tillatelse til utslipp av overvann fra det ferdige anlegget. Utbyggingen har planlagt anleggsstart høsten 2015 og omfatter ny fire-felts E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Sentervegen i Trondheim kommune. Anleggsfasen er planlagt ferdigstilt i løpet av 2018.

Søknaden gjelder utslipp av overvann fra vegstrekningen etter at anlegget er ferdigstilt.

Det søkes om utslipp av overvann i Stokkbekken, Søra og Gaula samt i Hårstadbekken/Rønningsbekken som renner ut i Kvetabekken og videre ut i Nidelva.

Det søkes om utslipp av parametre som er typisk for forurensning fra vegtrafikk;

(5)

Fra det ferdig anlegget er det planlagt rensing av vannet som ledes til Søra og videre ut i Gaula. Vannet som ledes til Hårstadbekken/Rønningsbekken og videre til Kvetabekken skal ledes inn på kommunalt nett og renses før utslipp i bekken. Det er ikke planlagt rensing av vannet på strekningen Jaktøyen-Klett som ledes til Gaula.

Planlagt anlagte rensedammer, samt generelt om overvannssystemet på strekningen er beskrevet. Det er utarbeidet forslag til overvåkingsprogram for ulike overvannsutslipp fra ny E6 til aktuelle resipienter.

(6)

Innhold

1 Innledning 6

2 Søkerens navn og adresse 7

2.1 Generelt 7

2.2 Kontaktinformasjon 8

3 Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts‐ og reguleringsplaner 8

3.1 Planstatus 8

3.2 Rettigheter 9

3.3 Tiltaksområdet 9

3.4 Beskrivelse av anlegget 10

4 Miljøtilstanden i de aktuelle resipientene 11

4.1 Oversikt over berørte vannmiljøer 11

4.2 Kvetabekken m/Hårstadbekken og Rønningsbekken 12

4.3 Søra m/Leersbekken 14

4.4 Ratbekken m/Stokkbekken 16

4.5 Gaula 17

5 Vannhåndtering 17

5.1 Drens og overvann 18

5.2 Prinsipp rensedammer 19

6 Utslipp fra tiltaksområdet 20

6.1 Risiko for grunnforurensning 20

6.2 Beregning av forurensningsmengde i overvann 21

6.3 Grenseverdier 24

6.4 Beregning av konsentrasjoner i resipienter 26

6.5 Vurdering av beregnede konsentrasjoner 30

7 Resipientovervåking 31

7.1 Før anleggsarbeidene starter 31

7.2 I anleggsperioden 32

7.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet ‐ driftsfase 32

8 Referanser 34

Vedlegg

Vedlegg A A1 – Lavvannskart, NVE – Kvetabekken A2 – Lavvannskart, NVE ‐ Søra

A3 – Lavvannskart, NVE ‐ Stokkbekken

Vedlegg B B1 – Overvannshåndtering, Sentervegen – Storler B2 – Overvannshåndtering Storler – Jaktøyen

(7)

1 Innledning

Statens Vegvesen skal utvide E6 på strekningen Jaktøyen – Sentervegen og søker om tillatelse til utslipp av overvann fra det ferdige anlegget. Utbyggingen har planlagt anleggsstart høsten 2015 og omfatter ny fire-felts E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Sentervegen i Trondheim kommune. Anleggsfasen er planlagt ferdigstilt i løpet av 2018. Tiltaksområdet med aktuelle resipienter er vist på kart i Figur 1-1 og Figur 1-2.

Søknaden gjelder utslipp av overvann fra vegstrekningen etter at anlegget er ferdigstilt.

Overvannet fra gjeldende strekning vil i noen grad være forurenset, men skal i de uttrekk det er vurdert nødvendig, samles opp og renses før utslipp til resipient.

Beskrivelse av planlagt anlagte rensedammer, samt generelt om overvannssystemet på strekningen er beskrevet. Det er utarbeidet forslag til overvåkingsprogram for ulike overvannsutslipp fra ny E6 til aktuelle resipienter.

Figur 1‐1: Viser strekningen fra Sentervegen til Storler. Grønne felter angir ny trasé.

Resipientene Hårstadbekken, og Leersbekken er markert med blått.

Rønningsbekken (ikke markert på kart) går sammen med Hårstadbekken ut i Kvetabekken Leersbekken

Hårstadbekken

(8)

Figur 1‐2 Viser strekningen fra Storler til Jaktøyen. Grønne felter angir ny trasé. Resipientene Søra og Stokkbekken er markert med blått.

Alle renseanlegg for overvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper.

Anleggene skal ha daglige tilsyn i etableringsfasen og det skal etableres drifts- og kontrollrutiner for å sikre stabil drift slik at grenseverdier overholdes.

Søknaden inneholder en generell beskrivelse av tiltaket med aktuelle utslipp til resipient, samt en beskrivelse av dagens miljøtilstand i disse. I tillegg er det gitt en beskrivelse av vannhåndtering, samt foreslått et måleprogram for utslipp av overvann og et over- våkingsprogram for aktuelle utslippspunkter/resipienter.

2 Søkerens navn og adresse 2.1 Generelt

Statens Vegvesen (SVV) Region Midt søker om tillatelse til utslipp av overflatevann fra strekningen Sentervegen – Jaktøyen i forbindelse med utbyggingen av ny E6. Søknaden gjelder for utslipp etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt.

Søra

Ratbekken/

Stokkbekken

(9)

Utslipp av overvann under anleggsperioden er ikke omtalt i søknaden, da det ikke er søknadspliktig for det aktuelle anlegget.

2.2 Kontaktinformasjon

Statens Vegvesen Region Midt Besøksadresse: Østre Rosten 20, Tiller Postadresse: Postboks 2525, 6404 Molde Kontaktpersoner: Odd Jostein Haugen Telefon: +47 74122215 / +47 91744075 e-post: [email protected]

3 Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner

3.1 Planstatus

Det er utarbeidet reguleringsplaner for de berørte kommunene. Dette er:

Trondheim:

 Reguleringsplan E6, Jaktøyen - Sandmoen (R20140035). Planforslag sendt inn i februar 2015.

 Reguleringsplan for E6, Storler – Sentervegen (R20120046). Planen ble vedtatt 12.12.2013.

 Reguleringsplan for E6, Klett – Storler (R20120035). Planen ble vedtatt 12.12.2013.

 Reguleringsplan for E6 Jaktøyen – Sandmoen (R460). Planen ble vedtatt 30.04.2009.

Melhus:

 Reguleringsplan E6, Jaktøyen – Storler (2014005). Planforslag sendt inn februar 2015.

 Reguleringsplan E6, Jaktøyen – Sandmoen (2008005). Planen ble vedtatt 16.06.2009

Reguleringsplanene er styrende for anleggsarbeidene, ved at de avklarer tilgjengelige arealer for utbygging og drift av veganlegget, samt begrensninger i anleggsarbeidet knyttet til blant annet støy. I kontrakt med entreprenør vil det bli krevd at anleggsarbeidene gjennomføres i henhold til godkjente reguleringsplaner.

(10)

3.2 Rettigheter

Tiltaket vil bli gjennomført på arealer som blant annet er regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, bebyggelse og anlegg, grøntstruktur, landbruks-, natur- og friluftsformål. Statens Vegvesen erverver areal permanent og midlertidig. Permanent erverv omfatter i hovedsak arealer til vegformål, teknisk infrastruktur, kollektivholde- plass, m.m. Midlertidig areal omfatter blant annet areal til boligbebyggelse, forretning, næring, grøntstruktur, landbruk, natur og fritid. Midlertidig ervervet areal vil tilbake- føres til opprinnelig formål ved ferdigstillelse av anlegget. I begge tilfeller vil Statens Vegvesen være ansvarlig for all virksomhet på arealene.

3.3 Tiltaksområdet

Tiltaksområdet strekker seg fra Sentervegen i Trondheim kommune til Jaktøyen i Melhus kommune.

Arbeidene omfatter både ombygging av eksisterende E6 og etablering av ny E6 ved siden av dagens E6 i en strekning på totalt 8,1 km. Arbeidene omfatter også etablering av nye rundkjøringer og kryssløsninger, ombygging av lokalveger, gang/sykkelveger, omlegging av Sørabekken, tiltak i Leersbekken og Klasbekken, etablering av støyvoller og –skjermer, omlegging av høyspent, fjernvarme, samt vann- og avløpsanlegg. Tiltaks- området som er delt inn i fire delområder er vist på Figur 3-1 og Figur 3-2 og er nærmere beskrevet i kapittel 3.4.

Figur 3‐1 Oversiktskart, tiltaksområdet med delområder. Del 1 er markert blå, del 2 er markert

(11)

Figur 3‐2 Oversiktskart, tiltaksområdet med delområde 4 markert oransje. Del 1 er markert med blått.

3.4 Beskrivelse av anlegget

Gjennomføring av tiltaket planlegges igangsatt høsten 2015, med ferdigstillelse i 2018.

Det vil foregå parallelle arbeider på hele strekningen Jaktøyen – Sentervegen under anleggsperioden.

Del 1 Storler – Sandmoen

Ny E6 skal delvis legges i ny trasé i forbindelse med byggingen av en plass-støpt tunnel i to løp for viltkryssing. Bygging av ny trasé for E6 samt viltkulvert vil blant annet medføre et stort masseuttak.

Del 2 Sandbakken – Sentervegen

Ny E6 vil bli liggende øst for dagens E6. Det skal fjernes betydelige mengder torvmasser på strekningen, og i forbindelse med etableringen av nytt toplanskryss på Hårstad skal det tilbakefylles store mengder med masse etter fjerning av torvmasser.

Del 3 Sandmoen – Sandbakken

Ny E6 vil følge dagens trasé og vil bli liggende på nivå som eksisterende E6. Eksister- ende kryss på Sandmoen skal bygges om.

(12)

Ny E6 fra Jaktøyen til Ekra vil bli liggende vest for eksisterende E6, ved Ekra krysser ny E6 dagens E6, og videre er det krysningspunkter ved Klettrøa og Storler. E6 sør for Klett blir stort sett liggende på dagens terrengnivå. Ved nytt kryss for E6 og E39 går vegen i skjæring i en terrengrygg. På strekningen mellom Klettrøa og Storler er det store fyllingsområder.

Søra, Lersbekken og Klasbekken

I store områder på strekningen finnes det kvikk leire. I Sørabekken har skråningene generelt lav stabilitet, derfor skalSøra heves og delvis legges i ny trasé over en strekning på ca. 2,2 km. Der hvor Søra følger dagens trasé, må bekken heves for å oppnå tilstrekkelig geoteknisk stabilitet. Som en konsekvens av bekkehevingen etableres det fisketrapper som sikrer fiskeoppgang i Søra. Lersbekken, som er et sidevassdrag til Søra skal heves over en strekning på ca. 115 meter.

Klasbekken må også heves for å oppnå tilstrekkelig geoteknisk stabilitet.

Randsonene til bekkedragene skal revegeteres etter prinsipp om naturlig revegetering.

4 Miljøtilstanden i de aktuelle resipientene 4.1 Oversikt over berørte vannmiljøer

De aktuelle ferskvannsresipientene er i varierende økologisk tilstand i dag, og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv er ikke tilfredsstilt i de fleste lokalitetene.

De ulike resipientene som vil bli berørt er beskrevet hver for seg i følgende delkapittel.

Hvis annen referanse ikke er nevnt, er data om fisk, bunndyr og vannkvalitet hentet fra årsrapporter om vannovervåking som Trondheim kommune utgir hvert år. Siste tilgjengelige rapport er fra overvåking i 2013 (Trondheim kommune, 2014), da rapporten fra 2014 foreløpig ikke er utgitt. Tabell 4-1 viser klassifiseringen av dagens miljøtilstand i de aktuelle ferskvannsresipientene. Tabell 4-2 viser tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv.

Tabell 4‐1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter(Vann‐Nett) Resipienter Økologisk

tilstand

Kjemisk tilstand

Hårstadbekken Svært dårlig Udefinert

Kvetabekken Dårlig Udefinert

Søra Svært dårlig Udefinert

Stokkbekken/Ratbekken Moderat Udefinert

Nedre Gaula Moderat God

(13)

Økologisk tilstand / Klasse Tilstand / Status iht. Miljømål Meget god

Miljømål tilfredsstilt God

Moderat

Tiltak nødvendig for å nå miljømål Dårlig

Meget Dårlig

4.2 Kvetabekken m/Hårstadbekken og Rønningsbekken

Figur 4‐1 Oversikt nedbørfelt Kvetabekken m/Hårstadbekken og Rønningsbekken (NVE).

Rønningsbekken Hårstadbekken

(14)

bekken/Rønningsbekken (Figur 4-1). Bekken har et nedbørfelt på 11,1 km², og en middelvannføring på 278 l/s (Ved lavvann/pers. med. NVE, vedlegg A1).

Bekken er vurdert til å ha potensiale som en viktig gytebekk for ørreten i Nidelva. Det er gjort årlige elfiskeundersøkelser siden 2007 og det foreligger dermed god dokumen- tasjon når det gjelder fisk. Det er lave tettheter av ungfisk av ørret fra Nidelva og opp til kulvert gjennom Tillerbruveien. Bekken antas fisketom oppstrøms kulvert.

Det har vært flere år med undersøkelser av bunndyr og de aller fleste undersøkelsene har resultater som kvalifiserer for dårlig økologisk tilstand. Det er kun i en stasjon ovenfor samløpet med Hårstadbekken som har verdier som tilsier moderat økologisk tilstand.

Vannkvalitet i form av Tkb (Termotolerante koliforme bakterier) og total fosfor er overvåket over flere år i Kvetabekken. For disse stoffene har prøvene i de fleste år vist god eller svært god tilstand, men moderat tilstand på total fosfor i 2010 og 2011.

Hårstadbekken er en liten sidebekk til Kvetabekken. Bekken utgjør en liten del av Nidelvvassdraget og har en lengde på ca. 1,7 km, før den sammenfaller med Rønnings- bekken, og skifter navn til Kvetabekken.

Det er påvist lave tettheter av ungfisk i nedre deler av Hårstadbekken, mens det ikke er påvist fisk lenger oppe i bekken.

I nedre del av Hårstadbekken viser bunndyrundersøkelser over flere år en dårlig økologisk tilstand, og den øvre delen av bekken viser en svært dårlig økologisk tilstand.

Det er ikke kjent at vannkvalitet i Hårstadbekken er overvåket, men under bunndyr- undersøkelsene i 2013 luktet det sterkt av kloakk i øvre del av bekken. Det er rimelig og tro at vannkvaliteten kan være dårlig.

Overvåking av bekkene bør fortsette/utvides.

(15)

4.3 Søra m/Leersbekken

Figur 4‐2 Oversikt nedbørfelt Søra (NVE).

Søra var tidligere (antatt fram til 1950-tallet) Sør-Trøndelags lengste sjøørret-vassdrag med sine 14,6 km, og et av de viktigste sidevassdragene til Gaula når det gjelder oppvekst av sjøørret (Sweco, 2012). Søra har et nedbørfelt på 11,7 km², og en middel- vannføring på nær 170 l/s (NVE, vedlegg A2). Søras nedbørsfelt er vist i Figur 4-2.

Bekken er tydelig preget av urbanisering, og enkelte strekninger av bekken ble lagt i rør under oppføringen av bensinstasjonsområdet på Klett på 60-70-tallet, samt under arbeid med sikring etter ras i Heimdalsområdet, på slutten av 80-tallet. I dag går Søra i kulvert under E6 ved Klett, og vannkvaliteten betegnes som meget dårlig med en tydelig

(16)

fra avfallsanlegget (avfallsfylling) ved Heggstadmoen.

Heggstadbekken er en sidebekk til Søra som kommer inn ca. 1 km oppstrøms sammen- løpet mellom Søra og Leersbekken. Heggstadbekken har tidligere vært sterkt forurenset med sigevann fra avfallsanlegget på Heggstadmyra. Mesteparten av dette sigevannet blir nå samlet og pumpet over til det kommunale renseanlegget ved Høvringen før det slippes ut i Trondheimsfjorden.

Som en del av prosjektet Miljøpakken, har Asplan Viak prosjektert ny gang- og sykkelvei fra Heimdal langs Heimdalsvegen til Klett-krysset. Utbyggingen startet høsten 2013, med ferdigstillelse i 2015, og er ikke en del av E6-prosjektet. Dette prosjektet omfatter en omlegging og erosjonssikring av Søra oppstrøms Røddevegen, som i tillegg skal settes i stand, med et mål om at Søras opprinnelige biologiske mangfold kommer tilbake.

I E6-prosjektet skal det gjøres tiltak i Søra som omfatter blant annet heving og til rette- legging for fiskevandring.

Vassdraget har i dag svært marginale livsvilkår for fisk på grunn av vandringssperrer og dårlig vannkvalitet. Den potensielle lakseførende strekning anslås til i overkant av 10 km bekkestrekning, men denne er i dag begrenset til ca. 1 km. Kulvert ved kryssende hovedvei E39 danner første store vandringsbarriere for fisk. El-fiskeundersøkelser som er gjennomført i nedre deler de siste 5-10 årene viser sporadiske funn av ungfisk av ørret og laks. Det er ingen egenproduksjon for fisk i dette området, og forekomstene skyldes oppvandring fra Gaula. I 2013 ble det ikke påvist fisk. Videre oppover vassdraget finnes ikke anadrom fisk, men øvre deler fra Kattem mot Søbstadmyra har tidligere år hatt sporadiske forekomster av bekkestasjonær ørret.

I nedre del av Leersbekken, som er en sidebekk til Søra, har det tidligere vært bra med sjøørret (Bergan, 2012). Det er ikke kjent at det er gjennomført undersøkelser på vannkvalitet eller bunndyr i Leersbekken.

Utslippene til Søra bør overvåkes, da det ikke er ønskelig med ytterligere forurensing i den allerede belastede bekken.

(17)

4.4 Ratbekken m/Stokkbekken

Figur 4‐3 Oversikt nedbørfelt Ratbekken m/Stokkbekken

Ratbekken vurderes som en meget viktig sidebekk til Gaula for laks og spesielt sjøørret.

Ratbekkens m/Stokkbekkens nedbørfelt er vist i Figur 4-3. Stokkbekken har et nedbørs- felt på 11,3 km², og en middelvannføring på nær 210 l/s (NVE, vedlegg A3).

Det er gjennomført flere undersøkelser i Ratbekken/Stokkbekken (Sweco, 2008, Bergan og Arnekleiv, 2009).

Undersøkelse av bunndyrfauna i 2007 viste en moderat/dårlig økologisk status. Vann- kvaliteten var også svært dårlig med høye konsentrasjoner av nitrogen, fosfor og TOC.

(18)

det funnet lave tettheter av laks og ørret. Undersøkelser gjort i 2008 (Sweco, 2009) viser at bekken også i dag brukes av både sjøørret og laks.

Utslippet av overvann til Stokkbekken vil bli redusert i forhold til dagens utslipp og det vurderes derforikke behov for ytterligere biologisk overvåking av bekken.

4.5 Gaula

Gaula er et av Europas viktigste laksevassdrag, og er derfor utvalgt som nasjonalt laksevassdrag. Gaula med sidevassdrag er også vernet mot kraftutbygging.

Det vises til utredning av overvannsuttrekk ved Jaktøyen (Sweco, 2014), hvor på- virkning på fisk, bunndyr og vannkvalitet er vurdert.

Gaula har et svært stort nedbørfelt og stor vannføring. Belastning med forurensende stoffer fra trafikk i Søras og Stokkbekkens nedbørfelt vil derfor ikke ha nevneverdig effekt på hovedvassdraget Gaula.

5 Vannhåndtering

Avrenning fra veg vil i hovedsak benytte nytt system for overvann, som enten er prosjektert for dette tiltaket, eller som er anlagt i nylige entrepriser. Overvannsystemene går til resipientene Hårstadbekken og Kvetabekken nord nytt høybrekk på E6 på Løvåsmyra. Sør for høybrekket føres overvannet til Søra, Ratbekken/Stokkbekken og Gaula. Oversiktstegning for planlagt håndtering av overvannet er vist i vedlegg B1 og B2. Dette er oppsummert i Tabell 5-1 og nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor.

Tabell 5‐1 Oppsummering av utslippspunkt, rensing og resipient for de ulike profilene Strekning Utslippspunkt Rensing Resipient

Fra E6 pr Til E6 pr

700 1150 Punkt nr 11 Nei Ratbekken/Stokkbekken til Gaula

1150 2750 Punkt nr 10 Nei Gaula

2750 4150 Punkt nr 9 Ja Søra til Gaula

4150 5550 Punkt nr 8 Ja Søra til Gaula

5550 7130 Punkt nr 6 Ja Leersbekken til Søra og til Gaula

7130 7550 Punkt nr 4 Ja, tilkn komm nett Rønningsbekken til Kvetabekken og til Nidelva 7550 8080 Punkt nr 2 Ja, tilkn komm nett Hårstadbekken til Kvetabekken og til Nidelva 8080 8450 Punkt nr 1 Ja, tilkn komm nett Hårstadbekken til Kvetabekken og til Nidelva

(19)

Vedrørende punkt 10 som har direkte utslipp i Gaula, vises det til teknisk notat fra Statens Vegvesen (Sweco, 2014) "Vurdering av behov for renseanlegg på E6 mellom Klett og Jaktøyen" og svarbrev fra Melhus kommune, med kopi til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag (FMST), datert 13.11.2014. Melhus kommune stiller ikke krav til rensing av overvannet fra pkt 10, men skriver at det på bakgrunn av resultatene fra overvåkingen senere kan bli stilt krav om rensing.

Utslippet av overvann til Stokkbekken i punkt 11 som er eksisterende utslippspunkt for overvannet, vil bli mindre enn i dag på grunn av at nordre del av arealet ledes til punkt 10. Dette, samt vurderingene som er utført for punkt 10, vurderes det som ikke nødvendig med rensing av vannet fra punkt 11.

5.1 Drens og overvann

Nord for høybrekk ved Løvåsmyra, i ca. profil 7150, skal overvann fra E6 tilknyttes kommunalt ledningsnett ved 3 uttrekk mot øst. Før tilknytning til kommunalt nett skal spissbelastningen reduseres og det skal bygges fordrøyningsanlegg. Løsning er avklart med Trondheim kommune.

To av uttrekkene tilknyttes kommunal overvannsledning som har utløp i Hårstadbekken og videre til Nidelva. Her skal Trondheim kommune og SVV anlegge rensedam.

Det tredje uttrekket tilknyttes kommunal overvannsledning som har utløp i Rønnings- bekken. Her vil overvannet fra E6 fordrøyes og renses før tilkopling til kommunalt nett.

Det antas at grunnvannet i de delene av tiltaksområdet, som er beskrevet som nord for høybrekket ved Løvåsmyra, vil følge nye spillvanns- og overvannsledninger og delvis gå i grunnen ut til eksisterende overvannsledninger som drenerer til Hårstadbekken.

Sør for høybrekk på Løvåsmyra, mot Storler, vil alt overvann fra E6 føres til en planlagt rensedam sør for Sandmoen-området. Fra rensedammen går vannet ut i Lersbekken som fører til Søra og til slutt Gaula.

Grunnvann sør for høybrekket mot Storler antas å følge gamle spillvann- og overvannsledninger, samt planlagte nye overvannsrør via rensedammen som fører til Leersbekken.

Sør for rensedammen ved Sandmoen og mot Klett vil alt overvann fra E6 føres til rensedam før utslipp i resipient. På strekningen er det planlagt to rensedammer, en i Lers- bakken, ved Røddevegen, og en på vestsiden av E6 ved Klett-krysset. Fra rensedammene går vannet ut i Søra.

(20)

utløpsledning i ca. profil 1400, ved Jaktøyen nordre, som føres helt ut til Gaula. Over- vann fra sørligste del av tiltaksområdet vil benytte eksisterende overvannssystem og utslippsløsning til Stokkbekken. Stokkbekken har også utløp i Gaula.

På enkelte strekninger etableres det eget overvannssystem for «rent» overvann utenfor E6. Dette skal ikke føres til rensedammer.

5.2 Prinsipp rensedammer

Det etableres rensedammer på Sandmoen, Storler og Klett. Rensedammene er utformet som våte overvannsbasseng. Innløpet til dammene er plass-støpt slambasseng med energidreping. Hovedbassengene er tettet med leire og PE-membran. Vannføringen ut fra rensedammen reguleres med en vannføringsregulator plassert i en plass-støpt utløps- konstruksjon. Rensedammene har overløp som håndterer ekstreme situasjoner. Sonen mellom normalvannstand og flomvannstand beplantes med våtmarksplanter. Rundt rensedammene etableres det driftsveg, samt gjerde der dette er angitt.

Den valgte renseløsningen har potensiale for høy renseeffekt og lavt driftsbehov. Over- vann fra naturområder utenfor vegarealet (rent vann) tilstrebes avskjært fra tilrenning til rensedammer.

Løsningen forutsetter at anleggene har tett bunn for å opprettholde permanente vann- speil. Et vått overvannsbasseng består av to volum; tørrværsvolum og fordrøynings- volum. Tørrværvolum er det permanente vannvolum i dammen (viktigst for rensing).

Fordrøyningsvolum er det volum som kan magasinere / fordrøye vann mellom høyeste og laveste vannstand før overløp trer i kraft.

Ved å strupe utgående vannføring fra rensedammen reduseres vannets hastighet gjennom dammen. Oppholdstiden øker og sedimenter faller til bunnen. Rensingen baserer seg altså på sedimentasjon. Det er i håndbok N200 opplistet en rekke krav til utformingen av våte overvannsbasseng.

Dimensjoneringen av rensedammene tar utgangspunkt i forholdet mellom tørrværs- volum i bassenget og avrenningsvolum fra middelregn.

(21)

Figur 5‐1 Dimensjonering av rensedammer

Ved dimensjonering benyttes n=6. Dette beskrives i håndbok N200 som høy rensing.

Erfaringstall tilsier at 80-85% av TSS, PAH og olje holdes tilbake, mens ca. 60% av TP og tungmetaller holdes tilbake (Statens Vegvesen, 2014). Salt er oppløst i vann og vil ikke fjernes.

Når n og avrenningsvolumet fra middelregnet er kjent finnes bassengets tørrværsvolum.

Middelregn er beregnet av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) å være 2,2 mm (22 m³/ha).

6 Utslipp fra tiltaksområdet

Utslipp fra tiltaksområdet er i hovedsak knyttet til avrenning fra veg. Det vil likevel være en risiko for utslipp under og etter anleggsarbeidene knyttet til akutt-tilfeller. Risiko for grunnforurensning samt beregning av vann- og forurensningsmengde fra det ferdige anlegget er beskrevet i det følgende.

6.1 Risiko for grunnforurensning

Under anleggsarbeidene er utslipp til jord knyttet til faren for olje- og kjemikaliesøl fra anleggsdriften og eventuelle funn av forurensning fra tidligere forurensende aktivitet.

Ved anleggsarbeid vil det være risiko for oljesøl, for eksempel ved fylling av drivstoff, oljeskift på maskiner, lekkasjer fra midlertidige oljelagre eller avrenning av klebemiddel ved legging av asfalt.

Kontraktene vil inneholde krav til beredskap og varsling i tilfelle det skulle oppstå uhellsutslipp.

(22)

Utslipp til jord etter at anlegget er ferdigstilt er knyttet til avrenning fra veg med høy årsdøgnstrafikk (ÅDT). I tillegg er utslipp knyttet til faren for akutt olje- eller kjemikaliesøl fra ulykker, etc.

Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser langs hele strekningen, hvor aktuell grunnforurensning er dokumentert i hht. Trondheim kommunes faktaark nr. 50. (Trond- heim kommune, 2010).

Undersøkelsene er utført i flere omganger og resultater er rapportert samlet innenfor delstrekning Sentervegen – Storler (NGI, 2013 og NGI, 2014a) og Storler-Jaktøyen (NGI, 2013 og NGI, 2014b).

Det er påvist forurenset grunn langs store deler av vegtraséen. Forurensningen finnes i de øvrige lag med fyllmasser, ned til originale leirmasser, dvs. i de øverste 1-2 m.

Det er utarbeidet rapporter med resultater fra miljøteknisk prøvetaking (NGI 2013, NGI 2014a og NGI 2014b).), samt tiltaksplaner (NGI 2013b og NGI 2014c) og graveplaner (NGI 2015a og NGI 2015b) for hele strekningen som beskriver:

- Hvor de ulike typer masser finnes innenfor anleggsområdet

- Hvordan de ulike typer masser skal behandles og /eller gjenbrukes

- Hvordan forurenset vann innenfor anleggsområdet skal håndteres forsvarlig

- Hva som bør gjøres dersom man støter på masser med større grad av forurensning enn hva som er beskrevet i tiltaks- og graveplan.

Alle forurensede masser som ikke kan gjenbrukes på strekningen i hht. godkjente tiltaksplan (Trondheim kommune, 2015a og b), er forutsatt levert godkjente mottak.

6.2 Beregning av forurensningsmengde i overvann

Det er utført beregninger av mengde forurensningskomponenter som tilføres resipient fra de ulike profilene.

Det er tatt utgangspunkt i Statens Vegvesens rapport nr. 295 (Statens Vegvesen, 2014) for beregning av forurensningsmengde fra den aktuelle vegstrekningen. Det er beregnet mengder for ulike deler av veistrekningen som representerer hvert sitt utslippspunkt.

Årlig døgntrafikk (ÅDT) for ny E6 er angitt til følgende for ulike delstrekninger (ref.

Statens Vegvesen pers. med.):

 Sandmoen- Sentervegen (profil 5550-7130): 27100

 Klett-Sandmoen (profil 2750-5550): 25000

(23)

Sandmoen og Sandmoen-Sentervegen og 15 000 for Klett-Jaktøyen, oppgitt i tabell 0-2 (Statens Vegvesen, 2014), vist i hhv Tabell 6-11 og Tabell 6-2. Nedbørsdata er tatt fra Eklima. Målestasjonen som er benyttet er Leinstrand (#67150) for alle profiler.

I Tabell 5-1 er det vist en oppsummering av de ulike profilene med tilhørende utslippspunkt (ref. kart i vedlegg B), om vannet skal renses samt resipienter for utslippene. I beregningene for årlig utslipp (Tabell 6-3) er det lagt inn rensing av vannet ved de punktene hvor det er rensing, ref. Tabell 5-1 (alle unntatt Jaktøyen-Klett).

Erfaringstall tilsier at 80-85% av suspendert stoff (TSS), PAH og olje holdes tilbake, mens ca. 60% av fosfor og tungmetaller holdes tilbake (Statens Vegvesen, 2014). Det er benyttet hhv. 80 % og 60 % for den nevnte forbindelsene, samt 60 % for tot-N i beregningene.

Tabell 6‐1 Forutsetninger for beregninger av mengde forurensning som tilføres resipienter fra Klett‐Sandmoen og Sandmoen‐Sentervegen

Strekning

Areal m2

Stoff

Konsentrasjon i overvann før rensing µg/l*

Profil Strekning Pb 15,5

2750‐4150 Klett‐

Sandmoen

33000 Cu 72

4150‐5505 32200 Zn 197

5550‐7130

Sandmoen‐

Sentervegen

35500 Cd 0,44

7130‐7550 12000 Cr 5

7550‐8080 17000 Ni 4,4

8080‐8450 7000 Hg 0,05

P 240

N 1200

SS 115000

Olje 1020

PAH 1,5

BaP 0,042

*: for ÅDT 30000 (Statens Vegvesen, 2014), før rensing. Det er ikke angitt konsentrasjoner for ftalat (DEHP)

Forklaringer til tabell 6-1:

P=fosfor N=nitrat

SS=Suspendert stoff

PAH=polyaromatiske hydrokarboner

(24)

Jaktøyen‐Klett

Strekning Areal

m2

Stoff Konsentrasjon i overvann µg/l*

Profil Strekning Pb 10,25

700‐1150

Jaktøyen‐Klett 33000 Cu 59

1150‐2750 32200 Zn 116

Cd 0,32

Cr 2,6

Ni 2,45

Hg 0,05

P 200

N 975

SS 95000

Olje 510

PAH 1,2

BaP 0,021

*: for ÅDT 15000 (Statens Vegvesen, 2014). Vannet skal her ikke renses. Det er ikke angitt konsentrasjoner for DEHP

Beregnede årlige utslipp fra de ulike profilene samt samlet årlig utslipp til hhv Gaula og Nidelva er vist i Tabell 6-3 og Tabell 6-4.

Tabell 6‐3 Beregnet utslipp til Gaula fra de ulike profilene (kg/år), hhv via Stokkbekken og Søra.

Utslipp i kg/år til Gaula fra de ulike profilene

Stoff*

700‐1150 1150‐2750 2750‐4150 4150‐5550 5550‐7130 SUM Via Stokk‐

bekken Via Søra Via Søra Via Søra

Pb 0,06 0,22 0,14 0,13 0,15 0,69

Cu 0,35 1,25 0,63 0,61 0,68 3,52

Zn 0,69 2,46 1,72 1,68 1,85 8,40

Cd 0,002 0,007 0,004 0,004 0,004 0,020

Cr 0,02 0,06 0,04 0,04 0,05 0,20

Ni 0,01 0,05 0,04 0,04 0,04 0,18

Hg 0,0003 0,0011 0,0004 0,0004 0,0005 0,0027

P 1,191 4,23 2,10 2,04 2,25 11,82

N 5,8 20,6 10,5 10,2 11,3 58,4

SS 566 2011 502 490 540 4109

Olje 3,04 10,80 4,45 4,35 4,79 27,42

(25)

Tabell 6‐4 Beregnet utslipp til Nidelva via Kvetabekken fra de ulike profilene (kg/år).

Utslipp i kg/år til Nidelva fra de ulike profilene Stoff 7150‐7550 7550‐8080 8080‐8450 SUM

Pb 0,05 0,03 0,07 0,15

Cu 0,23 0,13 0,33 0,70

Zn 0,63 0,36 0,91 1,90

Cd 0,001 0,001 0,002 0,004

Cr 0,02 0,01 0,02 0,05

Ni 0,01 0,01 0,02 0,04

Hg 0,0002 0,0001 0,0002 0,0005

P 0,7621 0,44 1,11 2,32

N 3,8 2,2 5,6 11,6

SS 183 107 533 822

Olje 1,62 0,94 4,72 7,29

PAH 0,00 0,00 0,01 0,01

BaP 0,0001 0,0000 0,0002 0,0003

*: Det er ikke utført beregninger for DEHP

6.3 Grenseverdier

I brev av 06.05.14 fra Miljødirektoratet til Fylkesmennene står følgende:

En tommelfingerregel for nærmere vurdering av forurensningsfare fra overvann er at konsentrasjonen av miljøgifter i overvannet overskrider 10 x miljøkvalitetsstandarden for årlig gjennomsnitt i vannforskriftens vedlegg VIIIA: "Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i ferskvann og kystvann." Spesielt relevante parametre er bly, kadmium, nikkel, benzen og DEHP.

Det tolkes å være konsentrasjoner i selve overvannet før uttynning i resipient.

Foreslåtte grenseverdier for vann fra utslippspunktene som skal overvåkes er gitt i Tabell 6-5.

For de stoffene det ikke er angitt grenseverdier, er det ikke angitt miljøkvalitets- standarder i Vannforskriften. For disse stoffene må resultatene fra vannprøvene vurderes opp imot tilstanden i resipient før anlegget etableres.

I Tabell 6-5 er også konsentrasjonsdata for ÅDT på 30 000 og 15 000 vist, oppgitt i tabell 0-2 (Statens Vegvesen, 2014). Dette er konsentrasjoner før rensing.

Konsentrasjonene ligger under de angitte grenseverdier for bly, kadmium, nikkel, kvikksølv og benzo(a)pyren.

(26)

Tabell 6‐5 Foreslåtte grenseverdier for overvann som slippes til resipient

Stoff

Konsentrasjon før rensing, ÅDT 30000*

Konsentrasjon ÅDT 15000* (skal

ikke renses)

Grenseverdi Årlig gjennomsnitt

ferskvann x 10

µg/l µg/l µg/l

Pb 15,5 10,25 72

Cu 72 59

Zn 197 116

Cd 0,44 0,32 ≤0,8

Cr 5 2,6

Ni 4,4 2,45 200

Hg 0,05 0,05 0,5

Tot‐P 240 200

Tot‐N 1200 975

SS 115000 95000

Olje 1020 510

PAH 1,5 1,2

BaP 0,042 0,021 0,5

DEHP Ikke gitt Ikke gitt 13

TOC Ikke gitt Ikke gitt

*: Statens Vegvesen, 2014

(27)

6.4 Beregning av konsentrasjoner i resipienter

Det er beregnet teoretiske konsentrasjoner av de ulike stoffene i resipientene Søra og Gaula samt Kveteabekken og Nidelva.

Tabell 6-6 viser hvilke resipienter det er beregnet konsentrasjoner for ved de ulike profilene.

Tabell 6‐6 Oppsummering av utslippspunkt, rensing og resipient for de ulike profilene.

Strekning Utslippspunkt Resipient Fra E6 pr Til E6 pr

700 1150 Punkt nr 11

Gaula 1150 2750 Punkt nr 10

2750 4150 Punkt nr 9 Søra og Gaula (det ses bort fra fortynning i Leersbekken)

4150 5550 Punkt nr 8 5550 7130 Punkt nr 6

7130 7550 Punkt nr 4 Kvetabekken og Nidelva (det ses bort ifra fortynning i Rønningsbekken/Hårstadbekken)

7550 8080 Punkt nr 2 8080 8450 Punkt nr 1

Det ses bort fra fortynninger fra Leersbekken til Søra og fra Hårstadbekken/Rønningsbekken til Kvetabekken på grunn av manglende data for vannføring. Dette gjør beregningene konservative.

Det er gjort følgende beregninger:

1. Det er beregnet en midlere konsentrasjon over året basert på resultater i Tabell 6-3 og Tabell 6-4 (benyttet gjennomsnittlig årlig nedbør) og fortynning i resipient.

2. Det er beregnet øyeblikkskonsentrasjoner i resipient basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet (115,8 l/s pr areal, basert på IVF- kurve for Tyholt med faktor 0,8 i infiltrasjon og 1,2 i klimafaktor).

Følgende formel er benyttet: Covervann xVovervann = Cresipient x Vresipient

For Gaula og Nidelva er det beregnet konsentrasjon for både middelvannstand (median) og lavvannstand.

Følgende vannføringsdata er benyttet (ref. NVE):

 Stokkbekken: 210 l/s

 Søra: 170 l/s

 Gaula: lavvann: 13130 l/s, median 56360 l/s

 Kvetabekken: 278 l/s

(28)

For de ulike resipientene er det beregnet gjennomsnittskonsentrasjon for de ulike profilene. For eksempel er det for utslipp til Søra beregnet en gjennomsnittkonsentrasjon fra profilene 2750-4150, 4150-5550 og 5550-7130. For Gaula er det utført to beregninger; en fra strekningen Jaktøyen-Klett (profil 700-2750) og en beregning nedstrøms utløpet fra Søra.

Tabell 6‐7 Beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner i Søra, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet

Stoff

Gjennomsnittlig konsentrasjon i Søra fra profilene 2750‐4150, 4150‐5550 og 5550‐7130

Årlig gjennomsnitt Øyeblikkskonsentrasjoner

µg/l µg/l

Pb 0,03 14

Cu 0,12 63

Zn 0,33 173

Cd 0,0007 0,4

Cr 0,0083 4,4

Ni 0,0073 3,9

Hg 0,00008 0,04

P 0,40 211

N 1,99 1054

SS 95,3 50486

Olje 0,84 448

PAH 0,0012 0,66

BaP 0,00003 0,018

(29)

Klett, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet

Stoff

Gjennomsnittlig konsentrasjon i Gaula på strekningen Jaktøyen‐Klett Årlig gjennomsnitt

Gjennomsnitt øyeblikks‐

konsentrasjon lavvann median lavvann median

µg/l µg/l µg/l µg/l

Pb 0,0003 0,0001 0,18 0,04

Cu 0,0015 0,0004 0,82 0,19

Zn 0,0042 0,0010 2,24 0,52

Cd 0,0000094 0,0000022 0,0050 0,0012 Cr 0,000107 0,000025 0,057 0,013 Ni 0,000094 0,000022 0,0500 0,0117 Hg 0,0000011 0,0000002 0,0006 0,0001

P 0,0051 0,0012 2,7 0,6

N 0,026 0,006 13,6 3,2

SS 1,2 0,3 654 152

Olje 0,011 0,003 5,8 1,4

PAH 0,00002 0,00000 0,00853 0,00199

BaP 0,0000005 0,0000001 0,00024 0,00006

(30)

året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet

Stoff

Gjennomsnittlig konsentrasjon i Gaula nedstrøms Søra Årlig gjennomsnitt

Gjennomsnitt øyeblikks‐

konsentrasjon lavvann median lavvann median

µg/l µg/l µg/l µg/l

Pb 0,0003 0,0001 0,18 0,04

Cu 0,0015 0,0004 0,82 0,19

Zn 0,0042 0,0010 2,24 0,52

Cd 0,0000 0,0000022 0,01 0,00

Cr 0,0001 0,0000250 0,06 0,01

Ni 0,0001 0,0000220 0,05 0,01

Hg 0,0000 0,0000002 0,0006 0,0001

P 0,0051 0,0012 2,73 0,64

N 0,0257 0,0060 13,64 3,18

SS 1,2335 0,2874 653,66 152,28

Olje 0,0109 0,0025 5,80 1,35

PAH 0,0000161 0,0000037 0,0085 0,0020

BaP 0,0000005 0,0000001 0,0002 0,0001

I Tabell 6-10 er det utført beregninger av konsentrasjoner i Kvetabekken og Nidelva, basert på gjennomsnittlig årlig nedbør og øyeblikkskonsentrasjoner. For Nidelva er beregningene utført både for en lavvannssituasjon og middelvann.

(31)

året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet

Gjennomsnittlig konsentrasjon i Kvetabekken fra profilene 7130‐7550, 7550‐8080 og 8080‐8450

Gjennomsnittlig konsentrasjon i Nidelva ved utløp fra Kvetabekken

Stoff Årlig gjennomsnitt

Øyeblikks‐

kons.

Årlig gjennom‐

snitt

Øyeblikks‐

kons.

Årlig gjennom‐

snitt

Øyeblikks‐

kons.

Lavvann Lavvann Middelvann Middelvann

µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l

Pb 0,01 3 0,0001 0,03 0,00001 0,01

Cu 0,03 14 0,0002 0,13 0,0001 0,03

Zn 0,09 38 0,0007 0,35 0,0001 0,08

Cd 0,0002 0,1 0,0000015 0,00 0,0000003 0,00017 Cr 0,0023 1,0 0,0000168 0,01 0,0000037 0,00198 Ni 0,0020 0,8 0,0000148 0,01 0,0000033 0,00174 Hg 0,00002 0,01 0,0000002 0,0001 0,00000004 0,00002

P 0,11 46 0,0008 0,43 0,0002 0,09

N 0,56 230 0,0040 2,13 0,0009 0,47

SS 26,6 11037 0,193 102 0,043 22

Olje 0,24 98 0,0017 0,91 0,0004 0,20

PAH 0,0003 0,14 0,0000025 0,0013 0,0000006 0,0003

BaP 0,00001 0,004 0,0000001 0,00004 0,00000002 0,00001

6.5 Vurdering av beregnede konsentrasjoner

Beregnede konsentrasjoner i Søra, Kvetabekken, Gaula og Nidelva overskrider ikke grenseverdier angitt i kap. 6.3, verken for årlig midlere konsentrasjon eller ved en øyeblikkssituasjon med regn med 2 års gjentaksintervall med 3 min intensitet.

Høyeste konsentrasjoner i resipient oppnås i perioder med lav vannføring i resipient samtidig som det regner mye.

(32)

7 Resipientovervåking

Det er lagt opp til noe supplerende prøvetaking før anleggsarbeidene starter for å supplere eksisterende datagrunnlag, samt overvåking av utslippspunkt til resipient i driftsfasen.

7.1 Før anleggsarbeidene starter

Det foreligger en stor mengde data for resipientene Kvetabekken, Sørabekken og Gaula som vil benyttes som grunnlagsdata for før/nulltilstanden i resipientene. Det er i midlertid nødvendig med noen supplerende undersøkelser som oppsummert i tabell 7-1.

Følgende undersøkelser vil gjennomføres før anleggsstart:

Gaula: bunndyrprøver og vannprøver oppstrøms utslippspunkt og nedstrøms utslipps- punkt, punkt 10.

Søra: bunndyrprøver og vannprøver oppstrøms og nedstrøms de to utslippene fra rense- dammer, punkt 8 og 9. En vurdering/kartlegging nedstrøms utslippspunkt i Lersbekken bør i tillegg gjennomføres, da nedre del av bekken har potensiale for gyting og oppvekst av sjøørret.

Kvetabekken/Hårstadbekken: Kvetabekken overvåkes i dag i regi av Trondheim kommune på koliforme bakterier (TKB) og total fosfor, samt at det gjøres undersøkelser på bunndyr og ungfisk. Her bør nåværende vannovervåking i regi av Trondheim kommune utvides slik at også de viktigste forurensningsstoffene fra vei blir overvåket.

Tabell 7‐1 Oppsummering av overvåking før anleggsstart

Strekning Utslippspunkt Biologiske undersøkelser Kjemiske undersøkelser

700 1150 Punkt nr 11 ingen

Vannprøver i Stokkbekken oppstrøms og nedstrøms pkt 11 1150 2750 Punkt nr 10

Bunndyrprøver oppstrøms og nedstrøms pkt 10

Vannprøver i Gaula oppstrøms og nedstrøms pkt 10

2750 4150 Punkt nr 9

Vannprøver i Søra oppstrøms og nedstrøms pkt 9

4150 5550 Punkt nr 8

Vannprøver i Søra oppstrøms og nedstrøms pkt 8

5550 7130 Punkt nr 6

Bunndyrprøver nedstrøms pkt 6

Vannprøver i Leersbekken oppstrøms og nedstrøms pkt 6 7130 7550 Punkt nr 4 Ingen Vannprøver fra pkt. 5 før påslipp

(33)

Melhus kommune har stilt krav til overvåking av utslippet til Gaula (Melhus kommune, 2014). Krav til kjemiske overvåkingsparametre er videreført i foreliggende utslipps- søknad.

Vannprøvene skal analyseres for følgende parametere:

 Tungmetaller (minimum bly, nikkel, kadmium, kobber)

 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH-16)

 Olje inkl. aromater (BTEX)

 Ftalat (DEHP)

 Nitrogen (Tot-N)

 Fosfor (Tot-P)

 Totalt organisk karbon (TOC)

 Suspendert stoff

7.2 I anleggsperioden

Undersøkelsene nevnt over bør følges opp også i anleggsperioden der det er mulig. Søra skal heves og det skal lages nytt bekkeløp, og det vil derfor ikke være aktuelt med undersøkelser før elveløpet er etablert på nytt.

7.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet - driftsfase

Etter at anleggsarbeidene er avsluttet vil det bli utført overvåking av bunndyr hvert annet år. Det vil bli tatt vannprøver av selve utslippspunktene 2 ganger pr år, samt at resipientene før og etter utslippspunktet prøvetas 2 ganger hvert år. Prøvetakingen skal om- fatte en gang med høy og en gang med lav vannføring i resipienten. Oppsummering av overvåkingen er vist i tabell 7-2.

(34)

Strekning Utslippspunkt Biologiske undersøkelser

Kjemiske undersøkelser (vannprøver)

700 1150 Punkt nr 11

Ingen overvåking planlagt pga mindre overvannsutslipp enn i

dag

Vannprøver fra pkt. 11

1150 2750 Punkt nr 10

Bunndyr hvert 2 år oppstrøms pkt 11 og nedstrøms pkt. 10

Vannprøver fra pkt. 10 før påslipp, samt i Gaula oppstrøms pkt 11 og nedstrøms pkt. 10

2750 4150 Punkt nr 9

Bunndyr hvert 2 år oppstrøms pkt 8 og nedstrøms pkt 9

Vannprøver fra pkt 8 og 9 før påslipp, samt vannprøver i Søra oppstrøms pkt. 8 og nedstrøms pkt.

9 4150 5550 Punkt nr 8

5550 7130 Punkt nr 6

Bunndyr hvert 2 år nedstrøms

pkt. 6 Vannprøver fra pkt. 6 før påslipp 7130 7550 Punkt nr 4

Pågående undersøkelser på bunndyr må videreføres

Vannprøver fra pkt. 5 før påslipp 7550 8080 Punkt nr 2

Vannprøver fra pkt. 4 før påslipp 8080 8450 Punkt nr 1

Vannprøvene skal analyseres for følgende parametere:

 Tungmetaller (minimum bly, nikkel, kadmium, kobber)

 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH-16)

 Olje inkl. aromater (BTEX)

 Ftalat (DEHP)

 Nitrogen (Tot-N)

 Fosfor (Tot-P)

 Totalt organisk karbon (TOC)

 Suspendert stoff

I hvert utslippspunkt hvor det tas vannprøver skal mengde overvann måles og tilført forurensning i kg pr år beregnes. Resultater fra vannprøvene i hvert utslippspunkt skal også vurderes opp mot grenseverdier angitt i kap. 6.

(35)

8 Referanser

NGI, 2013a

Miljøpakken E6 Sentervegen-Jaktøyen. Miljøteknisk grunnundersøkelse. Rapport 20130267-01-R rev 1 datert 25.10.13.

NGI, 2013b

Dr. Ing. A. Aas Jakobsen – Miljøpakken E6 sør Klett – Sentervegen. Risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn på strekningen Storler-Sentervegen

NGI, 2014a

Miljøpakke E6 Storler-Sentervegen. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser.

Datarapport datert 26.01.15.

NGI, 2014b

Miljøpakke E6 Jaktøyen - Storler. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser.

Datarapport datert 26.01.15.

NGI, 2014c

Dr. Ing. A. Aas Jakobsen – Miljøpakken E6 sør Jaktøyen-Storler. Risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn. Datert 01.12.14.

NGI, 2015a

E6 Jaktøyen – Storler. Plan for utgraving av masser. Teknisk notat datert 22. april 2015 NGI, 2015b

E6 Storler-Sentervegen. Plan for utgraving av masser. Teknisk notat datert 30. januar 2015

NINA, 2015

Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesel-lekkasje fra Statoilstasjonen på Klett – NINA Rapport 1105. 76 s.

Statens Vegvesen, 2014

Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Rapport nr 295 Sweco, 2008

Biologisk mangfold i bekker som skal rassikres. Sweco-rapport.

Sweco, 2009

E6 Melhus, etterundersøkelse av sjøørret i tre berørte bekker, samt sportsfiskernes oppfatning av den nye veien. Sweco-rapport.

(36)

tiltak. Sweco-notat.

Sweco, 2014. Vurdering av behov for renseanlegg på E6 mellom Klett og Jaktøyen.

Sweco-notat.

Trondheim Kommune, 2010

Faktaark nr. 50, Rev. 2010 – Hva er rene masser?

Trondheim kommune, 2014. Vannovervåking i Trondheim 2013. Resultater og vurdering. TM 2014/01, Miljøenheten, Trondheim kommune, 2014.

Trondheim kommune, 2015a

Jaktøyen – Klett – Storler – Sentervegen E6 Sør – Godkjenning av tiltaksplan for forurenset grunn, utvidet tiltaksområde

Trondheim Kommune 2015b

Jaktøyen – Sentervegen E6 Sør – Endring av vilkår

(37)

Vedlegg A

KARTVEDLEGG

Innhold

A1 Lavvannskart, NVE – Kvetabekken A2 Lavvannskart, NVE – Søra

A3 Lavvannskart, NVE – Ratbekken