Om utbygging i Ringsakerfjellet

ØF-rapport 24/1998

Av

Tor Arnesen og Nils Hesthagen

Om utbygging i Ringsakerfjellet

Rapport

Om utbygging i Ringsakerfjellet.

Tor Arnesen og Nils Hesthagen

Innhold:

Liste over figurer:

. . . -III-

Del 1 Bakgrunn.. . . -1-

Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling. . . -2-

1 Ringsakerfjellet og planområdet. . . -3-

1.1 Eiendomsforhold. . . -3-

1.2 Naturgrunnlaget. . . -5-

1.3 Utbygging i Ringsakerfjellet. . . -5-

2 Arealoversikt.. . . -7-

2.1 Arealkategorier. . . -7-

2.1.1 Skog. . . -7-

2.2 Areal vernede områder . . . -8-

2.3 Setrer. . . -10-

2.4 Hyttetomter. . . -10-

2.4.1 Antall. . . -10-

2.4.3 Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde. . . -12-

2.4.4 Felt-hytte-tetthet. . . -13-

2.4.5 Tomtereserver.. . . -15-

2.5 Vann, avløp og renovasjon. . . -15-

2.6 Veier. . . -16-

2.7 Parkeringsplasser. . . -17-

2.8 Stier og løyper.. . . -19-

3 Bruken av området. . . -21-

3.1 Næringsvirksomhet. . . -21-

3.2 Sysselsetting.. . . -23-

3.3 Beitedyr. . . -24-

3.4 Jakt og fiske. . . -25-

3.5 Rekreasjon og friluftsvirksomhet. . . -26-

4 Oppsummering: arealbruk i Ringsakerfjellet. . . -27-

4.1 Bebygd og ikke-bebygd areal. . . -27-

4.1.2 Større sammehengende ubebygde områder. . . -27-

4.2 Tre spørsmål. . . -29-

4.2.1 Rom for mer?. . . -29-

4.2.3 Om å investere i hytter og høste av ressurser. . . -31-

4.3 Ferdselsmønster: vei og sti i Ringsakerfjellet. . . -32-

4.4 Sentrale bruksområder utenom frilufts- og reiseliv i Ringsaker-fjellet. . . -36-

4.4.1 Beite. . . -36-

4.4.2 Skogsdrift. . . -36-

Del 3 Utviklingsretninger. . . -37-

5 Strategier til allmenningene/sameiet (grunneierne). . . -37-

5.1 Ringsaker Almenning (RA) sier:. . . -37-

5.1.1 Konkrete forslag til utbygging. . . -38-

5.2 Furnes Almenning (FA) sier:. . . -39-

5.2.1 Konkrete forslag til utbygging. . . -40-

5.3 Nes og Veldre Almenninger (NVA) sier:.. . . -41-

5.4 Brøttum Almenning (BA) sier:. . . -42-

5.4.1 Spesielt om planområdet.. . . -42-

5.5 Pihlske Sameie (PS) sier:. . . -43-

5.6 Idédugnad om framtidig utvikling. . . -44-

5.6.1 Hytteutbygging. . . -44-

5.6.2 Reiselivsvirksomhet. . . -45-

5.6.3 Beitebruk. . . -45-

5.6.4 Jakt, fiske, friluftsliv. . . -45-

5.6.5 Grunneierne (allmenningene). . . -46-

5.6.6 Miljø, vann og avløp . . . -46-

6 Kriterier og vurdering av situasjon og utviklingstrender for Ringsakerfjellet.. . . -47-

6.1 Økologiske/naturmiljøhensyn og dagens utfordring. . . -47-

6.1.1 Internkontroll og økosystemforvaltning. . . -47-

6.1.2 Ikke nye feltundersøkelser. . . -47-

6.1.3 Det biologiske mangfold.. . . -48-

6.1.4 Økologien og sanitærteknologien. . . -48-

6.1.5 Økologien og antallet brukere i fjellet. . . -48-

6.1.6 Bærekraft i utviklingen - forholdet mellom bruk og utbygging - behov for nye måter å organisere forbruk på. . . -49-

6.2 Estetiske/landskapsmessige hensyn og dagens utfordring. Estetikk på mange nivå. . . . -49-

6.2.1 Ringsakerfjellet - et område med flere landskaper. En prinsipiell vurdering. . . -50-

6.2.2 Det estetiske “blikket” avslører en viktig ressurs. . . -51-

6.2.3 Det overordnede bildet: balansen mellom bebygd og ubebygd. . . -51-

6.3 Friareal-1-grenser på Ringsakerfjellet. . . -54-

6.4 Friareal-2-grenser: Ubebygde lommer og lapper. . . -54-

6.5 Feltene og tettheten. . . -55-

6.6 Feltutvidelser. . . -58-

6.6.1 En fjell-landsby i Ringsaker-fjellet . . . -60-

6.6.2 Nye hyttefelt, og utvidelse av eksisterende hyttefelt innenfor landsby-konseptet . . . -63-

6.7 Utbyggingspotensiale dersom et felles utbyggingsprosjekt ikke realiseres. . . -65-

6.8 Prising av bruk av uberørte områder i Ringsaker-fjellet. . . -65-

6.9 Feltutvidelser i Sjusjøenområdet. . . -66-

6.9.1 Ringsaker almenning og Naterudstilen. . . -66-

6.9.2 Pihlske Sameie og Heståsmyra. . . -67-

6.10 Oppsummering: antall nye hytter i Ringsaker-fjellet. . . -67-

6.11 Folk, slitasje og forstyrrelse. . . -68-

6.11.1 Slitasje-økning. . . -69-

6.11.2 Økende forstyrrelses-hyppighet. . . -71-

6.12 Hyttene og utformingen. . . -72-

7 Vurderinger av mulige utviklingsretninger. . . -74-

7.1 Hvordan ser samfunnstrendene ut?. . . -74-

7.2 Mulige utviklingsretninger.. . . -74-

7.2.1 Passiv nullvekst. . . -74-

7.2.2 Aktiv nullvekst. . . -75-

7.2.3 Markedsbestemt vekst. . . -75-

7.2.4 Styrt vekst etter tradisjonelt opplegg. . . -75-

7.2.5 Styrt vekst etter “nye” opplegg. . . -75-

7.3 Våre anbefalinger.. . . -75-

7.3.1 Utbygging etter dagens opplegg. . . -76-

7.3.2 Utbygging etter nytt opplegg. . . -76-

Vedlegg 1: Kart over “Svært verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker. . . -78-

Liste over figurer:

Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner. . . -3- Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene.. . . -6- Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet.. . . -15- Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og oppstillingsplasser for caravaner og bobiler

(C) i planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler.. . . -18- Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3 . Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet.. . . -20- Figur 6: Slipp og sankesteder for sau i 1997 i planområdet. Tallene viser antall sau

sanket i 1997, samt et anslag på den relative fordelingen av sau i området. . . -25- Figur 7: Større sammenhengende ubebygde områder i planområdet. Anslag over

størrelse (alle tall i “mindre enn nn km²”. Inntegnede ellipser, se teksten... . . -28- Figur 8: Hovedtrekk i den logistiske strukturen og tilgang til større ubebygde områder.

. . . -33- Figur 9: Kartet viser stisystem (stripede linjer), ubebygde områder (skravur) og trafikk-

korridorer (brudt dobbeltlinje med fyll) i Ringsaker-fjellet og innenfor

planområdet... . . -35- Figur 10 En illustrasjon av itbyggings-planer i Ringsaker Almenning. Utbygggingen er

tenkt syd og øst for Naterudstilen i tilsammen 7 hyttefelt (H1-H7) med tilførselsveier. Det er videre foreslått et akeanlegg med utgangspunkt i

Naterudstilen. Omriss av areal er omtrentlige.. . . -39- Figur 11: En illustrasjon av planlagte hyttefelt i planområdet for Furnes Almenning

. . . -40- Figur 12: Illustrasjon av Heståsmyra hyttefelt slik det er foreslått utbygget av Pihlske

Sameie.. . . -43- Figur 13: Utsnitt med eksisterende hytteområder på begge sider av Åstaelva. Område

med skravur er større sammenhengende ubebygde områder.. . . -59- Figur 14: Utsnitt med indikasjon av utstrekning for en Birkebeieneren fjelllandsby.

. . . -62- Figur 15: Et mulig utviklingspotensiale innenfor en Birkebeieneren fjelllandsby. Nye

felt er skravert.. . . -64-

Del 1 Bakgrunn

Denne utredningen er et innspill til grunneiere i Ringsakerfjellet som igjen skal delta i gjennomføringen av en kommunedelplan-prosess for å revidere kommunedelplanen for Ringsaker-fjellet. Bakgrunn for denne prosessen igjen er et forslag til kommunedelplan (KDP) for fjellområdene i Ringsaker i 1997. Innspillet til KDP fra grunneierne om mer hyttebygging førte til diskusjon om hvor mye hytter Ringsakerfjellet tåler. Grunneierne og kommunen ble i den forbindelse enige om et samarbeid for å få utredet spørsmålet om hytter, annen bruk og naturressursforvaltningen i Ringsakerfjellet.

Vi har i denne utredningen gjort to grep som er viktige for å forstå fokus og organisering av stoffet. For det første har vi hatt i mente at utredningen skal være nyttig i en

kommunedelsplan, og den har derfor en klar fokusering på arealbruksproblematikk. For det andre har vi sett det som vår oppgave å ta et grunneierperspektiv, dvs behandle saker som fra et grunneiersynspunkt oppleves som viktige, eller som vi mener grunneiere burde oppleve som viktige. Det betyr ikke at vi her framstiller grunneieres standpunkter, eller at vi denne utredningsprosessen har vært styrt av grunneiere med hensyn til hva vi skal mene om hva. Vi har stått helt fritt i såvel disponeringer som vurderinger. De vurderinger som er gjort skal ikke oppfattes som grunneierenes synspunkter, verken de vektlegginger som er gjort, eller de konklusjoner som er trukket.

Som referansegruppe har følgende deltatt:

Tore Bjørnsgaard, Pihlske Sameie Mathias Finsveen, Brøttum Almenning Mathias Neraasen, Ringsaker Almenning Knut Sandvold, Nes og Veldre Almenninger Jørn Simonsen, Furnes Almenning

Peter Nustad, Ringsaker kommune (i starten) Ole Roger Strandbakke, Ringsaker kommune Referansegruppa har hatt sju møter.

Det er videre gjennomført en idédugnad der representanter fra grunneierne/

rettighetshaverne, hytteeierne (velforeningene), reiselivsnæringen, friluftsfolket, og offentlig forvaltning på kommune- og fylkesnivå. Til sammen 31 personer deltok.

Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling

Hensikten med statusbeskrivelsen er å gi et bilde på omfanget av de viktigste

aktivitetene i Ringsakerfjellet i dag. Utviklingen illustreres med historiske data for de samme aktivitetene. For å få et godt bilde på hvordan utviklingen har vært er det en fordel å ha opplysninger fra et par tidsperioder. Det er valgt data fra 1980, 1990 og 1997.

Vi ser i denne sammenheng kun på et avgrenset område - nemlig deler av fjellområdet som strekker seg nordover gjennom kommunene Lillehammer, Øyer, osv, vest og sørover gjennom Vang og Åmot kommuner osv. Det å avgrense til deler av

“virkeligheten” er på den ene siden nødvendig som et analytisk og forvaltningsteknisk

“knep”. Allikevel hadde det vært ønskelig i større grad å kunne se på samvirket mellom det planområdet som er i fokus her, og dets omgivelser inn i andre deler av fjellområdet, og på den måten avstemme vurderinger bedre enn vi har kunnet gjøre nå. En viktig grunn til at vi ikke har kunnet ta et mer overordnet perspektiv på hvordan vårt

planområde i Ringsakerfjellet skal vurderes i forhold til sitt omland, er at det så langt vi vet ikke har vært gjennomført en tilstrekkelig dyptpløyende regional utrednings- og vurderingsprosess for utvikling og naturressursforvaltning i disse områdene. Det foreligger en del utredninger om antall hytter mm, men lite om overordnede men konkrete vurderinger av utbyggings- og belastningsforhold i fjellet.

Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner.

1 Ringsakerfjellet og planområdet

Ringsakerfjellet defineres som fjellområdene i Ringsaker kommune. Avgrensningen følger således kommunegrensen mot nabokommunene Lillehammer, Øyer, Stor-Elvdal, Åmot og Hamar (Vang). Avgrensningen mot bygda er mer diffus og det er sannsynligvis også forskjellige oppfatninger om spørsmålet. I forslaget til kommunedelplan følger avgrensningen fra vest Langmyråsen og sør-østover forbi Aursmosæter (Mesnali plansone), og videre sør-østover forbi Aursmoberget og til Brattberget

(Brumund/Mauset plansone). Kartet i påfølgende figur gir et grunnriss av planområdet, som også viser fordelingen av areal på de forskjellige allmenningene innenfor

planområdet.

1.1 Eiendomsforhold

De fem allmenningene i Ringsakerfjellet er alle bygdeallmenninger. Kjennetegnet ved en bygdeallmenning er et skog-/fjellområde hvor de enkelte jordbrukseiendommer har

bruksrett og i fellesskap har eiendomsrett. Bruksrettighetene har bestått uavhengig av hvordan eierskapet gjennom tidene har skiftet. Eiendomsretten til bygdeallmenningene kan ha noe forskjellig bakgrunn.

Bygdeallmenningene er privat eiendom hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av jordbrukseiendommene som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Dersom en bruksberettiget eiendom slutter med jordbruksdrift mister den både bruksretten og eiendomsretten. De bruksberettigede har krav på å kunne dekke de behov som følger av jordbruksdrifta. Slike behov er f. eks. bygningsmaterialer, gjerdematerialer, ved, beite, jakt og fiske. Ved ressursknapphet kan tildelingen avkortes.

Almenningene er regulert gjennom eget lovverk. Forvaltningen tilhører styret som velges blant bruks- og eiendomsberettigede. Overordnet myndighet er

Landbruksdepartementet, som skal godkjenne bruksregler for den enkelte almenning.

Pihlske Sameie ble kjøpt av bygdefolket i 1834, og formålet var å slå eiendommen sammen med allmenningen igjen. Det skjedde ikke og Pihlske Sameie har siden bestått som egen privat eiendom. Pihlske Sameie er et sameie med eierandeler fordelt etter den matrikkelskylden som gjaldt for vedkommende eiendom på kjøpstidspunktet. Gjennom tidene er noen andeler frasolgt og tilhører i dag dels sameiet og dels andre.

Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre Almenninger, andre

seterberettigede fra Furnes og Vang har beiterett i Pihlske Sameie. Antallet bruksretter endres over tid. Tabell 1 viser antall bruksretter og endringer i antallet fordelt på de forskjellige allmenningene.

Bruksretter i planområdet Tabell 1

Eiendom

[man kan ikke uten videre sammenlikne antallet bruksretter allmenningene i mellom - tallene sier i første rekke noe om utviklingen innen den enkelte almenning]

Antall bruksretter

1997 1990 1980

Brøttum almenning. 184 222 240

Furnes almenning 340 383 421

Ringsaker almenning 543 560 576

Nes/Veldre almenning 609 673 678

Pihlske Sameie *) 1336 ? ?

*) Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre almenninger har beiterett i Pihlske Sameie.

Bruksrettene gjelder hele allmenningen/sameiet. Det er ingen spesielle rettigheter for fjellet (planområdet)

Det går fram av tabell 1 at det blir stadig færre bruksrettighetshavere i allmenningene.

Innenfor allmenningene og Pihlske Sameie er det mange private eiendommer. Langt de fleste er tomtefester, i første rekke som hyttetomter. Men det finnes også en del andre private eiendommer.

1.2 Naturgrunnlaget

Ringsakerfjellet strekker seg fra ca. 450 til godt 1 000 m.o.h. I de lågereliggende områdene er det skog. I grove trekk er skogen over 800 moh definert som verneskog, selv om verneskoggrensen dels er trukket langs høydekoter, og dels tilpasset variasjoner i terrenget etter en pragmatisk vurdering. De høgeste områdene består av snaufjell, store nakne vidder, myrer og en del vann og elver.

Ringsakerfjellet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg nordover til Rondane og Dovrefjell. Fjellområdet er et naturlig leveområde både for villrein, elg og rovdyr. Området har en rik hydrologisk struktur, med store myrer, med flere større og mindre vann og vassdrag. Området er rikt på bær, sopp mm.

Sjusjøen er et attraktivt frilufts- og hytteområde både på grunn av de kvaliteter som området i seg selv har, og fordi det ligger ved innfallsporten til store fjellområder både nordover, vestover og sørover.

Kulturelt og historisk sett er Ringsakerfjellet et viktig beiteområde, i første rekke for sau, men også til storfé. Det er i dag lite aktiv setring.

1.3 Utbygging i Ringsakerfjellet

Denne analysen fokuserer på utbygging og belastning i Ringsakerfjellet. Påfølgende figur viser et utsnitt av Ringsaker kommune som dekker planområdet.

Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene.

Figuren viser de viktigste bebygde områdene i planområdet. Som figuren illustrerer, varierer de bebygde områdene i størrelse, og de forskjellige allmenningene har innfor planområdet bygget ut areal i varierende grad. Vi skal senere komme tilbake til

utbyggingsmønsteret, men det er viktig å være oppmerksom på at utbyggingsmønsteret også er preget av historiske tilfeldigheter mht plassering og fordeling av feks hyttefelt allmenningene i mellom.

2 Arealoversikt

Allmenningene har deler av sitt areal innenfor planområdet (se kart figur 1, side 3), og deler av arealet utenfor. Pihlske Sameie er et unntak her, med alt sitt areal innnfor planområdet. Innenfor planområdet har de forskjellige allmenningene følgde arealer:

Areal i allmenningene, totalt og i planområdet Tabell 2

Eiendom

I planområdet Totalt areal Areal i 1000 daa Areal i 1000 daa

Brøttum almenning 4,9 23,5

Furnes almenning 70,0 116,0

Ringsaker almenning 35,0 85,0

Nes/Veldre almenning 30,0 115,0

Pihlske Sameie 250,0 250,0

Hele arealet 389,9 589,5

390 km² 590 km²

Arealenes plasseringer i forhold til hverandre i planområdet er vist i figur 1.

Til sammen utgjør hele arealet til allmenningene og Pihlske Sameie bortimot 600 km².

Ringsakerfjellet, slik det er definert som planområde i kommunedelplan, utgjør et område på rundt 390 km².

2.1 Arealkategorier

Vi skal se på noen arealkataeorier innenfor planområdet. Hensikten er å feste et tallmessig og arealmessig grep på de forhold som er sentrale i en drøfting av utbyggingsproblematikken.

2.1.1 Skog

Vi skal her se på arealer og avvirkning av skog fordelt på allmenninger og på avvirkningstømmer i løpet av de siste to tiår.

Arealoversikt for planområdet: Skogareal Tabell 3

Eiendom

Areal i km² el. 1000 daa Andel av produktiv skog i

planområdet Samla

areal

Produktiv skog

Anna areal

Brøttum almenning (BA) 4,9 3,7 1,2 76%

Furnes almenning (FA) 70,0 25,0 50,0 36%

Ringsaker almenning (RA) 35,0 20,0 15,0 57%

Nes/Veldre alm. (N/VA) 30,0 6,0 24,0 20%

Pihlske Sameie (PS) 250,0 95,7 156,3 38%

Planområdet samlet 390 150 247 39%

Sentralt for utredningen er om annen utnytting av allmenningene kan erstatte den tradisjonelle skogsdrifta. Oversikten i tabell 3 viser produksjonsgrunnlaget i skog innenfor planområdet. Det produktive arealet til allmenningene som ligger innenfor planområdet i Ringsakerfjellet utgjør 150 km². I tillegg til dette kommer den

høgtliggende skogen, som i all hovedsak er fredet / pålagt betydelige restriksjoner mht uttak (volum og måten det drives på).

Arealoversikt for planområdet: Skogsdrift Tabell 4

Avvirkning i 1000 m³

Eiendom 1997 1990 1980

Brøttum almenning 0,2 0,2 0

Furnes almenning 4,0 4,0 3,0

Ringsaker almenning 5,9 6,0 6,0

Nes/Veldre almenning 1,0 0 0

Pihlske Sameie 2,7 4,8 5,5

Planområdet 13,8 15 14,5

Tabell 4 gir en oversikt over hvordan skogsdriften har vært i perioden 1980 - 1997 fordelt på allmenningene. Sammenholdt med tabell 3, kan vi karakterisere omfanget av skogsdriften. Som vi ser av tabellen har den samlede avvirkningen i planområdet ikke blitt endret i løpet av 1980 og 1990 tallet. Derimot har det vært endringer i

avvirkningsmåten, fra en hovedsakelig manuell avvirkning ved inngangen til 1980 til sterkere innslag av maskinell avvirkning ved utløpet av 1990-tallet. Dette er ikke en så utpreget trend i planområdet som det er i skogbruket utenfor planområdet. Innenfor planområdet har manuell plukkhogst vært en dominerende driftsform, og er det i dag.

2.2 Areal vernede områder

Tabell 5 viser arealer i allmenningene og i planområdet som er vernet eller pålagt restriksjoner i driften. De vernede arealene er for alle allmenningene i sin helhet

innenfor planområdet.

Arealoversikt: Verna områder (uten vernskog) Tabell 5

Eiendom

Areal i km² (avrunda til nærmeste 0,1 km²)

Verna områder Verna Omr. med restriksj. Restriksj.

1997 1980 1997 1997 1980 1997

Brøttum alm. 0 0 0% 0 0 0%

Furnes alm. 4,9 0 4% 5,7 0 5%

Ringsaker alm. 0 0 0% 0 0 0%

Nes/Veldre alm. 0 0 0% 0 0 0%

Pihlske Sameie 7,2 7,2 3% ? ? 0%

Hele arealet 12,1 7,2 2% 5,7 0 1%

Vernskog over 700 moh, med noen tilpasninger X Ingen videre utbygging øst for Åsta-elva 112,3

Som vi ser av tabellen har det vært en vekst i vernet areal i perioden 1980 - 1997. (Vi viser også til vedlagte kart over særlig verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker).

Veksten i vernet område har vært på ca 5000 daa, noe som tilsvarer ca 70% vekst. Ikke mere enn 3% av arealet i planområdet er vernet eller pålagt restriksjoner.

Endelausmyrene (4,2 km² i Pihlske Sameie og 0,8 km² i Furnes almenning) og Brumundsjøen naturreservat (4,1 km² i Furnes almenning) er freda i medhold av

naturvernloven. Pihlske Sameie har dessuten administrativt freda Storstillia (3 km²) som et urskogsområde og har diskutert administrativt å frede Skvaldralia, som også har vært på tale å føre opp på bruttolista over myndighetenes barskogvernområder (se vedlegg).

I flere områder er det restriksjoner på skogsdrifta (både sjølpålagt og pålagt av off.

myndigheter - se vedlegg 1). Feks er Harasjømyrene (5,3 km²) foreslått freda og Bjønnåsen (10 km²) pålagt restriksjoner (begge i Furnes almenning).

Store områder er også lagt ut som vernskog. F.eks. er den øverste delen av Åstdalen - ovenfor Olshølen, som ligger på ca. 660 m.o.h. lagt ut som vernekog. Bestemmelsene samsvarer med sameiets egne retningsliner for avvirkning i området. I Ringsaker almenning er det i alt 10 km² vernskog.

Ringsakerfjellet ligger innenfor Fylkesdelplan for Rondane, som har som formål å bevare villreinens leveområder. I en revidert plan, som for tiden er på høring, ligger den nord-østre delen av Ringsakerfjellet innenfor leveområdet for villreinen, mens resten av Ringsakerfjellet er definert som influensområde.

Det er også satt i gang et arbeide med utvidelse av Rondane nasjonalpark, som oppfølging av NOU 1986: 13 “Ny landsplan for nasjonalparker” og st.meld. nr. 62

(1991-92) “Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge”.

Verneplanen vil høyst sannsynlig ikke berøre arealer ut over fylkesdelplanens leveområde for villreinen.

2.3 Setrer

Allmenningene har en rekke seter i planområdet.

Arealoversikt for planområdet: Setrer og setervanger i 1997 Tabell 6 Antall

Eiendom Setrer med hus Setervanger

Brøttum almenning 5 2

Furnes almenning 9 5

Ringsaker almenning 12 2

Nes/Veldre almenning 16 7

Pihlske Sameie 197 20

Planområdet 239 36

Setrer og setervanger er uttrykk for både følelse, historie og tradisjoner, og for mulige lokaliteter for bruk i fritids- / friluftssammenheng etter at setring er avviklet.

Planområdet innholder, som tabell 6 viser, 239 setre med hus og 36 setervanger. Dette utgjør hovedtyngden av de setre (38%) og setervanger (76%) som allmenningene har i sitt totale areal. Bare Ringsaker almenning har et betydelig antall setrer og setervanger utenfor planområdet.

Planområdet dekker mao det gamle seterlandskapet for flere av allmenningene, og man kan forvente at denne historiske tradisjonen bidrar vesentlig til å gi området og

landskapet en betydelig følelsesmessig verdi for lokale brukere i sin alminnelighet og for personer med bruksrett spesielt. Samtidig vil dette være en dimensjon som mange hyttebrukere ikke har samme innsikt i og følelsesmessige forankring til.

2.4 Hyttetomter

Når vi i det følgende snakker om “Sjusjøen-området” i hyttefeltsammenheng, mener vi Brøttum og Ringsaker Almennings hytteområder, samt Pihlske Sameies områder i Sjusjøen, til og med Kåsen.

2.4.1 Antall

Hytteutbyggingen er gjennomgående skjedd i feltutbygginger. De viktigste hyttefeltene er vist i figur 2, se side 5. Hyttefeltene har svært ulik historie, hva angår når de ble etablert, på hvilke økonomiske og juridiske betingelser, hvilke infrastrukturtløsninger som foreligger (vei, brøyting, vann, kloakk, søppel, strøm osv), hvor sterk styring det har vært mht utforming av bygget, osv. Noen hytter er også bygget utenfor felt.

Tabell 7 viser antall hyttetomter, tomtereserver i godkjente planer og andre tomtefester i allmenningene i perioden 1980 -1997 i det samlede areal allmenningene disponerer, og i det det allmenningsarealet som faller innenfor planområdet.

Arealoversikt for hele allmenningsområdet: Hyttetomter og andre fester Tabell 7 Antall

Eiendom

Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer

Andre fester 1997 1990 1980 1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 731 680 677 253 26 3 41 40 39

Furnes alm. 421 415 ? ? ? ? 20 20 20

Ringsaker alm. 710 630 610 29 80 20 175 150 125

Nes/Veldre alm. 300 248 228 5 65 5 14 13 11

Pihlske Sameie 2752 2591 2546 20 165 ? 10 10 10

Hele området 4914 4564 4061 307 336 28 260 233 205

Arealoversikt for planområdet: Hyttetomter og andre fester Antall

Eiendom

Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer

Andre fester 1997 1990 1980 1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 688 637 637 253 26 0 3 2 2

Furnes alm. 421 415 ? 0 ? ? 0 ? ?

Ringsaker alm. 710 630 610 29 80 20 175 150 125

Nes/Veldre alm. 300 240 220 5 65 5 0 0 0

Pihlske Sameie 2752 2591 2546 20 165 ? 10 10 10

Planområdet 4871 4513 4013 307 336 25 188 162 137

Tabellen viser at samtlige allmenninger har den absolutte hovedtyngden av sine hyttetomter innenfor planområdet. Alle allmenningene samlet har 93% av hyttene innenfor planområdet.

Brøttum Almenning hadde 688 hyttetomter i 1997, og en betydelig tomtereserve (253 tomter). Almenningen hadde i 1997 mer enn 80% av tomtereserven i fjellet - og har bidratt vesentlig til vekst i Sjusjøenområdet i Ringsaker-fjellet. Allmenningen har på 90- tallet vært tomtereserve-vinneren, og på et betydelig volum. Almenningen har hatt en vekst på om lag 7 tomter i året siden 1990, noe som tilsvarer om lag 1% i året.

Furnes Almenning hadde 421 tomter i 1997, og ingen godkjente tomtereserver i 1997.

Almenningen økte sitt hyttetomtvolum med noe under 1 tomt i året på 90-tallet, det tilsvarer en vekstrate på 0,2% i året på 90-tallet.

Ringsaker almenning (RA) hadde i 1997 710 tomter, og en moderat reserve i form av godkjente tomter. Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 16%, en vekst på knapt 1% i året.

Nes/Veldre almenning (N/SA) hadde i 1997 300 tomter. og en liten tomtereserve.

Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 37 %, en vekst på vel 2% i året. Det er en vesentlig vekst, og gjør allmenningen til den raskesst voksende hytteaktøren siden 1980 fram til 1997 - dog på et relativt sett lite volum.

Pihlske sameie (PS) er den totalt sett største hytteaktøren med 2752 tomer i 1997.

Volumet av hyttetomter i PS har økt med 100 hytter, som er 8% i periden 80 - 97. Det tilsvarer en vekstrate på om lag 5,9 tomer/år, som er 0,5% i året i perioden 80 - 97. Det er en moderat vekst, men på et relativt sett stort volum.

Fra tabellen følger det at antallet hyttetomter i Ringsakerfjellet økt med 21% i perioden 1980 - 1997. Vi ser videre at tomereservene, som for alle allmenningene i sin helhet er i planområdet, samlet sett i dag er større enn noen gang siden 1980. Tomtereservene utgjorde i 1997 nesten 7 % av volumet av etablerte hyttetomter i planområdet. Denne reserven er et viktig tall når utbyggingsstrategier for området skal vurderes.

2.4.2 Midlere hyttefritt areal

Tettheten av hytter er et mål av interesse. Men tettheten er ikke like fram å måle.

Forskjellige mål for tetthet kan uttrykke forskjellige kvaliteter.

Om vi ser på antall hytter i Ringsakerfjellet i forhold til det samlede areal i

Ringsakerfjellet (planområdetetthet), får vi et utrykk for hvor mye hyttefritt areal pr hytte fordelt over hele planområde (midlere hyttefritt aral). Endringer i midlere hyttefritt areal kan også gi et perspektiv på veksthastigheten i utbyggingen. I 1980 var midlere hyttefritt areal 0,1 km²/hytte, i 1997 var den redusert med 20% til 0,08 km²/hytte.

En slik liste kan ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde.

Allikevel kan man si at Furnes Almenning og Pihlske Sameie er “nettoleverandører” av friareal i planområdet, mens de øvrige allmenningene er “nettoforbrukere” av friareal.

Det betyr at det særlig er de disposisjoner som Furnes Almenning og Pihlske Sameie gjør i videre utbyggingsmønster som vil bestemme friareal-utviklingen (omfang og struktur) i planområdet.

2.4.3 Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde

Et vanskeligere mål på hyttetetthet er antall hytter pr arealenhet. Sammenholder vi tabell 3 og tabell 6, ser vi at hyttetettheten er 12,5 hytter/km² for planområdet som sådan (midlere hyttetetthet). Fordelt på de forskjellige allmenningene er midlere hyttetetthet i planområdet (avrundet til nærmeste hytte) som vist i neste tabell:

Arealoversikt for planområdet: Midlere hyttetetthet Tabell 8

Eiendom hytter/km² % vekst siden 1990

Brøttum almenning 146 8,0%

Furnes almenning 6 1,4%

Ringsaker almenning 20 12,7%

Nes/Veldre almenning 10 25,0%

Pihlske Sameie 11 6,2%

Planområdet 12 7,9%

Som vi ser varierer midlere hyttet-tetthet betydelig innenfor planområdet når vi fordeler på allmenninger. Nå sier dette tallet i seg selv lite. Det kan i noen grad brukes til å sammenlikne utbyggingshastighet i gitte perioder og mellom allmenninger, men i liten grad være egnet for å sammenlikne midlere hytte-tetthet som sådan allmenningene mellom.

2.4.4 Felt-hytte-tetthet

Midlere hytte-tetthet kan heller ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde. Et viktig trekk ved hytte- tettheten er knyttet til hvor tett hyttene er bygget, der de er bygget.

For dette formål er byggetettheten i hyttefeltene (felt-hytte-tetthet) er et egnet

tetthetsmål. Felt-hytte-tetthet som i første rekke sier noe om hvor tett hyttene er bygget innenfor det enkelte felt. Selv om felt-hytte-tettheten på feltene vil måtte variere med topografiske forhold, kan felt-hytte-tetthet gi noe informasjon om fortettingspotensiale mm.

Fordelt på endel sentrale hyttefelt i allmenningene er felt-hytte-tettheten anslagsvis (se kart side 5 og 3 for navn) som vist i påfølgende tabell:

Arealoversikt for planområdet: hytte-felt-tetthet Tabell 9

Eiendom - (anslag utbygd område) hytter/km²

Sjusjøen-området sett under ett (til og med Kuåsen) (11,9 km²) 216 Brøttum almenning - andel av Sjusjøen-området (4,7 km) 146 Ringsaker almenning - andel Sjusjøen-området (1,8 km²) 394 Pihlske Sameie:

andel Sjusjøen-området (til og med Kuåsen)(4,3 km²) 241 Elgåsen (1,5 km²) 140 Aksjøen (0,8 km²) 156 Gammelskolla (0,8 km²) 111 Skvaldra (0,5 km²) 232 Øyungen (1,4 km²) 92 Grunnåsen og Ljøsheim (6,1 km²) 106 Furnes almenning - andel Bjønnåsen og Bjønnåsbrua (2,5 km²) 168

Nes/Veldre almenning - Lauvlia (1,3 km²) 240

Vi understreker at tabellen må brukes som et omtrentlig anslag. Omtrentligheten knytter seg i første rekke til hvor og hvordan et hyttefelt skal avgrenses. Vi har gjort en

skjønnsmessig avgrensing av utbygde areal. Arealer er beregnet på en slik måte at mindre lommer inn i og inne i hyttefelt regnes til hyttefeltet, og hyttefeltet avgrensing mot omgivelsene er lagt i et belte på om lag 100 meter fra ytterste hytterekke. Et unntak er når feltet ligger mot en strandlinje, da er avgrensingen i strandlinjen. Et annet unntak er når flere allmenninger deler et hytteområde, som i Sjusjøen. Da følger allmenningens andel av hytteområdet allmenningsgrensene. En kilde til feil tolking av data er også at andre bygninger enn hytter ikke er medtatt.

I Sjusjøen-området sett under ett er hytte-felt-tettheten 216 hytter/km². Internt i området varierer derimot felt-hytte-tettheten mye. Tettest er det i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen, hvor hytte-felt-tetttheten er helt oppe i 394 hytter/km². Minst tett er det i Brøttum Almennings andel av Sjusjøen-området, med en hytte-felt-tetthet på 146 hytter/km². I den grad hytte-felt-tetthet skal legges til grunn for en vurdering av ytterligere vekst i Sjusjøområdet, så peker Brøttum Almennings del av området seg ut som et mulig vekst-område i framtiden. Knyttet sammen med en oppgradering av kommunal-teknisk infrastruktur i området mm, kan dette være en god strategi for framtidig ressursutnyttelse. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen.

I Pihlske Sameie for øvrig er det variende hytte-felt-tetthet. Skvaldra har en tetthet om lag som Pihlske’s andel av Sjusjøen, mens Øyungen har en svært lav tetthet med under 100 hytter på km². Gammelskolla har også en lav tetthet, bare i størrelsesorden 10%

høyere enn Øyungen. Det samme gjelder for Grunnåsen og Ljøsheim. Som en allmenn betraktning kan vi for Pihlske Sameies del konkludere med at med unntak av Skvaldra, så er hytte-felt-tettheten mindre enn 50% av tettheten i Sjusjø-området. Vi vil i

drøftingen komme tilbake til spørsmålet om dette kan betraktes som en rimelig måte å forvalte arealressursene i Ringsaker-fjellet på i den utstrekning det skal legges til rette for hytter og en alt i alt omfattende bruk av naturen.

Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet.

I Furnes Almennings andel av Bjønnåsbrua og på Bjønnåsen er også hytte-felt-tettheten relativt lav. Også her kan man stille spørsmål om areal-ressurser som allerede er tatt i bruk for hytteformål er utnyttet på en rimelig forsvarlig måte.

Lauvlia i Nes/Veldre har derimot en utnyttingsgrad som er på høyde med

Sjusjøområdet. I slike områder burde det være rom for å ta opp til en konkret vurdering slikt som vann- og avløpsløsninger mm. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen.

2.4.5 Tomtereserver

Fordelingen av tomtereserven er svært skjev. 86% av reserven i 1997 ble disponert av Brøttum allmenning, som i henhold til godkjent reguleringsplan fra 1990 nå (1998) har en tomtereserve på 253 tomter. Brøttum allmenning har pr 1997 688 tomter realisert.

Realisert tomtevolum har økt med 3 tomter/år i perioden 80 - 97, hvilket er en vekstrate på i underkant av 0,5% i året. Hvis Brøttum Almenning realiserer sin reserve på 253 godkjente hyttertomter, betyr det en økning på 40% i forhold til nåværende hyttevolum i planområdet for Brøttum allmennings del, og 6% i forhold til det samlede hyttevolumet i planområdet. Slik sett var Brøttum allmenning i 1997 den fremste vekst-aktøren for hytteutbygging i området.

2.5 Vann, avløp og renovasjon

Vann, avløp og renovasjon er ikke sjelden et problem i hytteområder. Vi kommer tilbake til en diskusjon av dette senere. Her skal vi se på hvordan dette er løst i dag i Ringsakerfjellet.

Kommunalt vann og avløp er nå ført fram til store deler av Sjusjøenområdet. Vann og avløpsnettet her er vist på kartet i figur 4. I dag er deler av Sjusjøen-området tilknyttet nettet. Dette gir et godt utgangspukt for videre nettilknytning i denne delen av

Ringsakerfjellet.

I andre deler av Ringsaker-fjellet er det pr i dag ingen felles løsninger. Hytteeiere har løst vann og avløpsproblematikken på forskjellig vis, og det finnes ingen samlet oversikt over situasjonen. Løsninger for vann som er brukt spenner fra vannbøtta og oppsamling av regnvann, til forskjllige former for innlagt vann (som ikke alltid er etter forskriften).

Løsninger for avløp som er brukt er fra vaskekummen som drenerer i grunnen, til mindre lukkede tanker som etter forutsetningen skal tømmes regelmessig.

Det er et stort behov for å finne fram til mer organiserte former for å løse vann og avløpsproblematikken på. En utbygging av kommunalt vann og avløp til andre områder enn Sjusjøen-omårdet synes lite realistisk. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen.

Avfall er for de fleste områders vedkommende løst ved at det er satt ut containere som hyttefolket kan benytte. Det er et for så vidt et greit system. Vi vil drøfte sanitærtekniske løsninger i fjellet senere.

2.6 Veier

Veier er en viktig del av infrastrukturen , og en del av strukturen som betyr mye for en vurdering av den miljømessige situasjonen og natturressursforvaltningen i planområdet.

Veiene i området er vist på kart figur 2, side 5 og er senere i rapporten gjenstand for analyser (se også figur 8, 8, side 32, 33).

Arealoversikt for planområdet: Veier Tabell 10

Veier i km

Eiendom Åpne Stengde Vinterbrøytte

1997 1990 1980 1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 10 10 10 0 0 0 10 10 6

Furnes alm. 48 48 46 0 0 0 25 25 25

Ringsaker alm. 32 32 35 15 15 10 20 15 15

Nes/Veldre alm. 19 ? ? ? ? ? ? ? ?

Pihlske Sameie 135 135 100 65 65 50 70 65 65

Planområdet

(delvis minus Nes / Veldre Alm.)

244 225 191 80 80 60 125 115 116

Tabell 10 viser at veksten i veglengden (alle kategorier) i perioden 1980 - 1997 har vært

på ca 40 km, hvilket vil si [her minus Nes/Veldre Alm] en rate på 2,4 km/året, tilsvarende 0,9% i året siden 1980. Veksten i vinterbrøytte veger har vært på 14 kilometer, tilsvarende 0,7% i året siden 1980.

Vegtettheten for hele planområdet sett under ett er 0,65 km/km² (se arealtabell tabell 3).

Brøttum almenning (BA) med totalt 10 km vei, har kun 4 % av vegene i området. BA’s veier er i sin helhet vinterbrøytte. Det har ikke vært vekst i BA-områdets veglengde siden 1980. Vegtettheten i BA-området er ca 2km/km², og den høyeste i planområdet allmenningsfordelt, sammen med RA (se under).

Furnes almenning (FA) med 60 km veg, har ca 25% av veglengden i planområdet. Om lag halvparten av vegene er vinterbrøytte. Det har kun vært ubetydelig vekst i FA- områdets veglengde siden 1980. Vegtettheten i FA-området er 0,9 km/km².

Ringsaker almenning (RA) med 47 km veg, har ca 20% av veglengden i planområdet.

Om lag 2/3 av vegene er vinterbrøytte pr 1997. Veglengden i RA har økt med 12 km siden 1980, noe som gir en relativ vekst på 2% per år siden 1980. Vegtettheten i RA- området er 1,3 km/km².

Nes/Veldre almenning mangler vi delvis data for, og tallene i dette kapittelavsnittet er følgelig i sin helhet minus denne allmenningen. Vi har anslått veglengden i planområdet til 19 kilometer, hvilket vil si en vegtetthet på 0,6 km/km².

Pihlske Sameie (PS) med 200 km veg, har om lag 1/2-parten av veien i planområdet. PS har den største veksten i veglengde i planområdet, både i antall kilometer (vekst på 50 km siden 1980), og i vekstrate (1,8% i året siden 1980, tilsvarende i underkant av 3 km/året). PS står også for den største veksten i vinterbrøytte veger, med en vekstrate på 0,5% i året siden 1980, tilsvarende 0,3 km/år i perioden 1980-1991. Vegtettheten i PS del av planområdet er 0,54 km/km².

2.7 Parkeringsplasser

Parkeringsplasser brukes dels av hytteeiere, og dels av tilreise på dagstur eller flere dagers tur med campingvogn, bobil ol. De fleste parkeringsplassene og

oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, ligger langs Åstadalen fra

Hamarseterhøgda til Gammelskolla, med avstikkere til hyttefeltene i øst. Se kart for plasseringen av veier og parkeringsplasser. Barmarkstrafikk med bil er lite avhengig av antall parkeringsplasser ol. Tabell 11 viser antall vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet for perioden 1980-1997, fordelt på allmenninger.

Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og

oppstillingsplasser for caravaner og bobiler (C) i

planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler.

Arealoversikt for planområdet: Parkeringsplasser Tabell 11

Eiendom

Vinterbrøytte parkeringsplasser Antall biler

1997 1990 1980

Brøttum almenning 200 400 300

Furnes almenning 500 450 400

Ringsaker almenning 1400 1100 900

Nes/Veldre almenning 200 200 150

Pihlske Sameie 5400 5000 4000

Planområdet 7700 7150 5600

Tabell 11 viser at det er totalt 7700 vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet. Det betyr en en vekst på om lag 2,2 % i året siden 1980. Pihlske sameie har i 1997 5400 parkeringsplasser, eller om lag 2/3 av plassene i planområdet. PS og Ringsaker almenning har hatt i all hovedsak stått for veksten i parkeringsplasser.

Som figur 4 viser går er hovedmønsteret i veisystemet traseer i nord-sydlig-retning. Det er også grunn til å bemerke at Åstadalen har mange oppstillingsplasser for

campingsvonger og bobiler.

2.8 Stier og løyper

Stier, løyper og parkeringsplasser bidrar til å gi et bilde av hvor tungt tilrettelagt og styrt friluftslivsbruken i planområdet er. Med stier menes barmarkstrekk, mens løyper er skiløyper.

Arealoversikt for planområdet: Stier og løyper Tabell 12 Stier og løyper i km

Eiendom Stier Løyper

1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum almenning 4 4 4 10 10 10

Furnes almmenning 19 19 15 20 15 13

Ringsaker alm. 50 45 40 30 25 25

Nes/Veldre alm. 30 25 25 25 25 25

Pihlske Sameie 150 150 120 100 100 80

Planområdet 253 243 204 185 175 153

Tabell 12 viser at det er totalt 253 km stier i planområdet. Det har vært en vekst i stilegging (eventuelt i registering av hva som er stier) på 1,5% i året siden 1980.

Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i stileggingen i Pihlske sameie på 80- tallet. Også Furnes og Nes/Veldre allmenninger har en viss vekst i stileggingen.

Stitettheten er i 1997 0,65 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almemning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske Sameie er den 0,6 meter/dekar.

Tabell 12 viser at det er totalt 185 km løyper i planområdet, og at det har vært en vekst i løypelegging (eventuelt i registering av hva som er løyper) på om lag 1,5% i året siden 1980. Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i løypekjøring i Pihlske sameie og i Furnes almenning. Løypetettheten er i 1997 0,5 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almenning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i

Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske sameie er den 0,4 meter/dekar.

Løypenettet er vist i kart figur 5, side 20. Kartet er også påført piler for å indikere hovedtrekkene i løypesystemet.

Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3 . Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet.

3 Bruken av området

Forrige kapittel har i hovedsak beskrevet den samfunnsmessige og i all hovedsak fysiske strukturen i planområdet fordelt på allmenninger og innenfor perioden 1980-1997. I dette kapittelet skal vi se på bruken av området i videste forstand, slik det kommer til uttrykk i omsetningstall for sentrale virksomhetsområder, sysselsetting, beitedyr og turbrukere mm.

3.1 Næringsvirksomhet

Næringsvirksomheten i planområdet innholder mange elementer, og de enkelte elementer utgjør i varierende grad et viktig innslag i såvel næringsvirksomhet i planområdet og i den enkelte allmenning. Tabell 13 presenterer en del slike

næringsvirksomheter, eller virksomheter med et næringsaspekt for planområdet, og tabell 14 viser den relative andelen dette utgjorde for allmenningene i 1997. Tallene for planområdet er skjønnsmessig fordelt på grunnlag av hvor virksomheten i

allmenningene skjer.

Omsetning i planområdet Tabell 13

Eiendom

Omsetning i 1000 kr.

Skog Jakt/fiske Anna virksomhet

1997 1990 1980 1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 60 60 0 10 3 2 20 5 0

Furnes alm. 1600 1400 800 110 80 70 10 5 0

Ringsaker alm. 1784 1652 978 50 20 10 0 0 0

Nes/Veldre alm.^@ 1078 2072 825 33 27 12 0 0 0

Pihlske Sameie 908 2700 2000 473 311 98 33 ? ?

Planområdet 5430 7884 4603 676 441 192 63 10 0

Eiendom

Omsetning i 1000 kr. Driftsresultat i 1000 kr.

Reiseliv (tomtefester) Anna

reiselivsvirksomhet

Samla virksomhet 1997 1990 1980 1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 1049 621 198 45 33 0 800 500 150

Furnes alm. 280 170 54 120 2 0 650 550 300

Ringsaker alm. 1340 650 270 1642 0 0 2900 1200 600

Nes/Veldre alm.^@ 270 180 49 0 0 0 1381 ? ?

Pihlske Sameie 4838 2413 712 ? ? ? 1097 1050 395

Planområdet 7777 4034 1283 1807 35 0 6828 3300 1145

@ For Nes / Veldre Almenning har vi gjort anslag over andeler som kan tilordnes planområdet basert på tall for virksomheten i hele allmenningen for postene:

- skog - basert tall for hele allmenningen, og en proratarisk deling basert på at allmenningen har 20% av sin produktive skog i planområdet

- jakt/fiske, proratarisk deling av totale omsetningstall basert på at 6 av 51 elg ble felt i planområdet i 1997, 6 av 37 i 1990, og 6 av 45 i 1980

- reiseliv, her er all omsetning henført til planområdet - anna reiselivsvirksomhet er satt til 0 i planområdet - anna virksomhet er satt til 0 i planområdet

Basert på tall for allmenningens virksomhet i hele området og i planområdet, kan vi gi et anslag for den andel av deres virksomhet som kan henføres til planområdet. På grunn av mangelfulle opplysninger fra enkelte allmenninger om enkelte forhold, er ikke lisen komplett.

Almenningenes andel av næringsvirksomhet i planområdet Tabell 14

Eiendom

Relativ andel i 1997

Andel av omsetning i planområdet av: Drifts- resultat samla

virk.

Skog Jakt og fiske

Anna virks.

Tomte- feste

Anna reiseliv

Brøttum alm. 6% 12% 9% 96% 100% 62%

Furnes alm. 32% 42% 10% 88% ?? 22%

Ringsaker alm. 25% 19% 0% 87% 100% 45%

Nes/Veldre alm. 20% 12% 0% 87% 0% 54%

Pihlske Sameie 100% 100% 100% 100% ?? 100%

Oversikta gir bilde av den økonomiske aktiveteten i både i hele området og innenfor planområdet i Ringsakerfjellet.

Det er grunn til å peke på betydningen som inntekter av festeavgifter fra hyttetomter og annen reiselivsrelatert virksomhet har for Ringsakerfjellet. Disse inntektene kan i det store og hele relateres til fjellområdet og har vist en sterk økning på 80- og 90-tallet.

I tillegg til de driftsområdene som går fram av oversikta kommer opptak av beite fra sau og storfé. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i 1997 (dette kommer vi tilbake til på side 24).

3.2 Sysselsetting

Sysselsetting i allmenningene og den delen av sysselsettingen som kan henføres til aktivitet i planområdet, er som vist i tabellen:

Sysselsetting i allmenningene Tabell 15

Arbeid i årsverk (ansatte og innleide) som kan henføres til planområdet

Eiendom Hele området Planområdet

1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 40 33 32 6 1 1

Furnes alm. 20 31 36 3 4 5

Ringsaker alm. 22 14 14 10 3 2

Nes/Veldre alm. 8 10 24 1 1 1

Pihlske Sameie 8,5 8,5 15 8,5 8,5 15

Ringsakerfjellet 98,5 96,5 121 28,5 17,5 23

Av tabellen kan man beregne at sysselsettingen i allmenningene som sådan har blitt redusert med 19 % siden 1980, først og fremst på grunn av omlegging fra manuell til maskinell drift i skogen på 80-tallet.

Sysselsettingen som er knyttet til Ringsakerfjellet har derimot øket for hele planområdet som sådan, med til sammen 24% siden 1980. Særlig framtredende er

sysselsettingsveksten innen Ringsaker Almennings fjellrelaterte virksomhet, som kan henføres til virksomhet knyttet til hyttebygging.

3.3 Beitedyr

Ringsakerfjellet er et viktig beiteområde, både i historisk forstand og i dag. Historisk avspeiler dette seg gjennom det omfattende antall setrer (se tabell 6 side 10). Aktuelle beitedyr er storfe og småfe, i første rekke sau. Fjellområdet har en epidemi med BVD- virus som overføres på beite. Av denne grunn har antallet storfe på beite vært holdt på et lavt nivå de senere årene.

Beite er en viktig måte å utnytte fjellets ressurser på. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i 1997. Samtidig er det potensielle konflikter knyttet til beite i forhold til natur, til annen bruk av områdene (særlig innenfor reiseliv og friluftsliv) og storsamfunnets politikk i forhold til biologisk mangfold og særlig forvaltning av rovdyrstammen. Disse tingene skal vi komme tilbake til. I denne omgang skal vi se på antallet dyr på beite, og på hvilke områder som brukes.

Beitedyr Tabell 16

Beitedyr

Sauer Storfé

1997 1990 1980 1997 1990 1980

Planområdet 12614 11000 5700 680 1000 1500

Som tabell 16 viser har det vært en betydelig vekst i antall sauer i planområdet.

Økningen var på vel 9% i året på 80-tallet, og flatet så ut til et rimelig stabilt nivå på 90-tallet (økningen fra 90 til 97 tilsvarer en vekst på 1,5% i året i antall dyr).

Figur 6: Slipp og sankesteder for sau i 1997 i planområdet. Tallene viser antall sau sanket i 1997, samt et anslag på den relative fordelingen av sau i området.

Sauetetthet i planområdet sett under ett i 1997 tilsvarer vel 30 sau/km², det tilsvarende tallet i 1980 var om lag 15 sau/km². Nå gir ikke dette tallet et godt bilde av situasjonen, ettersom sauene ikke er jevnt fordelt i planområdet. Det kan være vanskelig å bedømme hvor sauene gjennomgående oppholder seg, og hvordan de forflytter seg gjennom beitesesongen. På kartet figur 6 er det gjort et anslag over den romlige fordelingen av sauer på beite. Denne viser at Åstadalen har hovedtyngden av beitedyrene.

Som tabell 16 viser har storfe på beite blitt vesentlig redusert siden 80-tallet.

Reduksjonen på tilsammen 820 dyr tilsvarer en årlig reduksjon på vel 3% i året siden 1980 (se omtale av epedemi side 24).

3.4 Jakt og fiske

Tabell 17 viser utviklingen i storviltjakten i planområdet.

For planområdet: Storviltjakt Tabell 17

Eiendom

Felte dyr

Elg Rein

1997 1990 1980 1997 1990 1980

Brøttum alm. 0 0 0 0 0 0

Furnes alm. 17 20 20 6 ? ?

Ringsaker alm. 7 7 7 0 0 0

Nes/Veldre alm. 6 6 6 0 0 0

Pihlske Sameie 49 45 41 10 4 6

Planområdet 79 78 74 16 4 6

Elgjakta har vært rimelig stabil med omkring 70 felte dyr i området.

For planområdet: Småviltjakt og fiske Tabell 18

antall kort

1997 1990 1980

Jaktkort 1 010 1 130 620

Fiskekort 3 745 4 700 5 200

Som tabell 18 viser har salget av jaktkort øket, og da særlig på 80-tallet hvor antallet nær ble doblet. Salg av fiskekort har derimot avtatt jevnt siden 1980, og det med en reduksjon som tilsvarer en nedgang på i overkant av 1,5% i året siden 1980.

Barn under 16 år fisker gratis.

3.5 Rekreasjon og friluftsvirksomhet

Hytteundersøkelsen på Sjusjøen (Flognfeldt jr. m.fl., 1992) forteller bl.a. om bruken av hyttene. For alle hyttene er det i gjennomsnitt 16 turer til hytta pr. år. Av dette er det 4 dagsturer. De som bruker hyttene, noe ikke alle gjør, har i gjennomsnitt 25 turer turer til hytta pr. år. Av dette er det 10 dagsturer.

Hyttene har i gjennomsnitt 55 bruksdøgn pr. år. Det er i gjennomsnitt 3,2 personer pr.

bruksdøgn, som gir 176 gjestedøgn pr. hytte pr. år. Med 2550 hytter på Sjusjøen blir det til sammen ca. 450 000 gjestedøgn på årsbasis. Ca. 90 000 av dette anslås å være innenbygdsboende.

Bruken av hyttene er høgest i juli med 9 døgn i gjennomsnitt pr. hytte, som betyr 30 % kapasitetsutnytting. I perioden oktober - januar og i mai er bruken lågest med 3-4 døgn i gjennomsnitt pr. måned, eller 10 % kapasitetsutnytting.

Undersøkelsen forteller om liten interesse for utleie. Derimot sier 16 % det er sannsynlig de kommer til å bosette seg på hytta, (kalles gjerne “langtidsferie”). Ytterligere 25 % svarer “kanskje” på spørsmålet.

4 Oppsummering: arealbruk i Ringsakerfjellet

De foregående kapittlene omhandler forskjellige sider ved areal og bruksmåter i

Ringsakerfjellet. Det er ikke mulig å summere opp alle sider ved denne i ett kart eller en tabell. En oppsummering må gjøres med vekt på hva vi mener er relevant, og som kan gi et overordnet bilde av situasjonen særlig mhp spørsmålet om videre utbygging. Vi vil videre starte arbeidet med å trekke tråder fram til de poenger og forhold vi kommer tilbake til i drøftingen.

Det sentrale poenget er hvordan karakterisere dagens utbyggingsmønster, hvordan fungerer området rent trafikalt eller logistisk, hvilke brukergrupper og bruksmåter er de sentrale og hvilken belastningen representerer utbygging og virksomhet i

Ringsakerfjellet nå.

La oss derfor gripe fatt i enkelte forhold som kan gi et overordnet grep på situasjonen.

4.1 Bebygd og ikke-bebygd areal 4.1.1 Et ressursbegrep

Større sammenhengende områder uten vei og hytte- og annen bebyggelse (ubebygde områder) må regnes som en viktig ressurs for et område som vil framstå som - et attraktivt friluftsområde for moderat tilrettelagt natur (veier for bruk sommer og vinter inn i området, stier og løyper, hytter og overnatting, serveringssteder, informasjon og skilting mm)

- et flerbruksområde hvor særlig skogs- og beitedrift skal ha sin plass

- et flerbruksområde hvor jakt på vilt som er sensitivt for forstyrrelse fra samfunnet skal legges til rette for

Større sammehengende områder innenfor planområdet er slik sett en sentral ressurs som må forvaltes med omtanke for at Ringsaker-fjellet nettopp skal kunne være et område med mange funksjoner.

Hvor store større sammenhengende områder uten hytter og veger (men gjerne med løyper og stier) finnes i Ringsakerfjellet? Svaret avhenger av hva man mener med

“større sammenhengende områder”. Vi legger til grunn at områdene, som vi her vil kalle større sammenhengende ubebygde områder,

- ikke skal gjennomskjæres av veier (må også ses i forhold til bruksomfang), og - ikke skal innholde hytter, og

- skal være sammenhengene, og

-ha en størrelse som minst er 5% av det samlede arealet i Ringsakerfjellet 4.1.2 Større sammehengende ubebygde områder

Med et slik sett kriterier kan de viktigste ubebygde områdene i Ringsakerfjellet skisseres som vist på kartet, figur 7.

Figur 7: Større sammenhengende ubebygde områder i planområdet. Anslag over størrelse (alle tall i “mindre enn nn km²”. Inntegnede ellipser, se teksten.

Den nøyaktige avgrensingen av slike ubebygde områder kan diskuteres, og er her gjort skissemessig. I konkrete saker, og som en del av den planprosessen denne utredningen er en del av, bør det vurderes å utvikle helt konkrete definisjoner av hvor de store sammenhengende ubebygde områdene slutter, og hvilken status disse bør gis. Slik det er tegnet inn i overstående figur, bør man ikke fokusere på grenseområdet og på hva som

fallen innenfor og hva som faller utenfor. Det er den generelle ideen om slike områder som vi her vil framheve betydningen av. Det vil videre være en overgang mellom de store sammenhengende områdene, og de mindre områdelommene og områdelappene som ligger nær ved eller i tilknytning til de store ubebygde sammenhengende områdene.

Vi kommer tilbake til en mer nøyaktig operasjonalisering i drøftingen.

Videre vil bilde se annerledes ut i barmarksesongen og i vintersesongen. Om vinteren vil veier som ikke er vinterbrøyte i mindre grad framstå som inngrep i natur. Kartet på figur 7 viser et barmarkbilde, og baserer seg på en skjønnsmessig og omtrentlig

avgrensing mot vei og hytter. Det gir derfor ikke et presist bilde, men kan allikevel gi en antydning av hvor Ringsakerfjellets “gull” for friluftsliv, for jakt og fiske, for typisk turisitisk virksomhet og for beite- og skogsdrift er plassert. Tilsammen utgjør disse områdene mindre enn 165 km², eller mindre enn halvparten av arealet i Ringsakerfjellet.

Figur 7 har også inntegnet en del ellipser. Disse er ment å framheve en type inngrep som skaper store reduksjoner i større sammenhengende ubebygde områder gjennom de tekniske og funksjonelle inngrep en veg representerer. For slike inngrep er det særlig viktig å vurdere nytte kontra kostnad i form av hvordan vegene trenger inn i, stykker opp og gjør tilgjengelig for motorisert ferdsel tildligere ubebygde områder.

Enkelte veger, som den til Gjestbuåsen, eller vegen til Øyungen, medfører omfattende inngrep ikke bare (og kanskje ikke engang først og fremst) i teknisk og materiell

forstand knyttet til selve vegbyggingen, men ved den fragmenterigen av økosystemer de representerer og den økede trafikkale belastningen de åpner eller kan åpne opp for.

Vegen har en enkelt standard. Etter vår oppfatning bør man vurdere å sanere vegen inn til Gjesbuåsen, og heller vurdere en vegutløsning fra Veg A (se figur 8, 8). En slik vegtrasee kan vise seg å medføre betydelig nye inngrep, men vi mener bytteforholdet mellom å sanere og trekke ny trase kan være gunstig. En annen mulighet er å kun legge en vinterveg inn til Gjesbuåsen etter at myrdragene har blitt tæla. En tredje mulighet, som i alle fall på kort sikt er den enkleste, er å begrense strengt trafikken langs vegen med bil og motorkjøretøy, gjennom en bom. Vi kommer tilbake til denne og paralelle diskusjoner.

4.2 Tre spørsmål

Vi kan og må stille tre sentrale spørsmål:

- Er det rom for å bygge ut mer?

- Er det mulig å utnytte de allerede utbygde områdene bedre?

- Er det økonomisk interessant for grunneierene å bygge ut mer?

4.2.1 Rom for mer?

Vi kan betrakte utbyggingssituasjonen slik: omlag 1/3-1/2-part av Ringsaker-fjellet er i dag å betrakte som berørt av større tekniske inngrep (hytter, veier ol) fra et

friluftsmessig, jaktmessig, skogsdriftsmessig og beitemessig synspunkt.

Med det mener vi at dersom man som frilufter vil ferdes i fjellet og holde seg unna de

bebygde områdene (vei, hytter, hus, campingplasser ol) så har du om lag 1/2-parten eller noe mer av arealet til disposisjon. Det samme kan man si om den som skal vurdere beitemuligheter (uten å ta stilling til beitekvalitet) - skal man holde dyr unna folk og trafikk, da har man om lag en 1/2-part av fjellet igjen. Dette viser at den halvparten (eller noe mer) som ikke er utbygd ikke er ubrukt, og at denne balansen mellom fritt areal og bebygd (eller nær bebygd) areal er viktig.

Om vi fester oss ved tallet en halvpart, og uten å skulle feste noe magisk betydning til begrepet “halvparten”, og uten å påstå at man kan argumentere strengt formelt for hvorfor for eksempel 50% er nok, mens 60% er for mye, synes det rimelig å fatte en beslutning om at fjellet er å betrakte som utbygd i den grad det berører de store sammenhengende ubebygde områdene. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen.

Vi fester oss ved at om lag 1/3 til 1/2-part av fjellet er bygget ut sett fra en del sentrale perspektiver. Det betyr ikke at en vurdering av hva det er rom for i framtiden kan vurderes kun som et spørsmål om arealdisponering. Arealdisponering vil måtte være sentral, men vi må selvfølgelig også legge vekt på den virksomhet som hytter mm genererer i form av brukere i friområdene. Både slitasje og forstyrrelse som en følge av møte mellom folk og annet liv, må tas i betraktning.

4.2.2 Fortetting i felt og utfylling av lommer

Utover de store sammehengende ubebygde områdene finnes en del mindre “lommer” i landskapet utenfor de etablerte hyttefeltene. Disse er områder som er blitt liggende i

“klemme” mellom vegtraseer og mellom bebygde felt og vegtraseer ol. Dette er illustert på kartet side 28 som områder utenfor skravur hvor selve utbyggingsmønsteret har vært relativt “lukseriøst”. Noen slike situasjoner er illustert ved å trekke ellipser rundt arealene i kartet side 28. Gjesbuåsen, og vegen inn dit fra sør et et eksempel på et inngrep som vanskelig kan karakteriseres som uforsvarlig fra et natur-ressurssynspunkt.

Vegføringene opp til Øyungen, som attpåtil er svært sparsommelig utbygd (mindre enn 1/4 av tettheten i Ringsakers del av Sjusjøområdet), og som i disse dager oppgraderes, er likeså et eksempel på en svært naturressurskrevende utbygging. Koblet med forbudet om ikke å bygge mer øst for Åsta, blir dette en paradoksal situasjon fra et

arealforvaltningssynspunkt. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen.

Vi har i tabell 9 (side 14) gjort et overslag over hytte-felt-tettheten (hvor tett hyttene i feltet er bygget) i flere av de store hyttefeltene i fjellet. Dette viser at det er en stor variasjon i hytte-felt-tettheten. Hytte-felt-tettheten internt i Sjusjøenområdet varierer betydelig, og er mer enn dobbelt så stor i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen-

området som i Brøttum Almennings del av området. Pihlske Sameies del av området har en tetthet sånn om lag midt mellom disse to ytterpunktene. Den store variasjonen i felt- hytte-tettheten betyr at det er rom for en fortetting i Ringsaker-fjellet uten at de store ubebygde områdene berøres. Omfanget av denne fortettingen, og normer for fortetting, kommer vi tilbake til i drøftingen.

4.2.3 Om å investere i hytter og høste av ressurser

Det er åpenbart at hytter kan være lønnsomt for allmenningene, både som

byggeprosjekter og som tomtefeste-prosjekter. Det er klart demonstrert at Ringsaker Almenning som har hånd om alle faser fra plan til nøkkel i døra, og som har funnet fram til en effektiv prising av tomtefester som nok fungerer som et ideal i området. Denne politikken har gjort at Ringsaker Almenning i dag kan høste en betydelig grunnrente fra sitt areal. Som tabell 13, side 22 viser har det vært en betydelig vekst i denne måten å høste grunnrente på siden 80-tallet, og det gjelder for alle allmenningene. Men det er nok store variasjoner i hvor mye allmenningene sitter igjen med i økonomiske forstand av hyttebyggingen.

For hele planområdet har veksten i omsetning som kan henføres til tomtefester vært på over 500% siden 1980. Ringsaker Almenning har for tiden en omsetning på tomtefester i de områdene vi har definert som hyttefelt (se tabell 9, side 14) tilsvarende 0,74 kr/m²/år. Det tilsvarende tall for for eksempel Nes/Veldre Almenning er 0,20 kr/m²/år og for Brøttum Almenning 0,22 kr/m²/år.

Av de større ubebygde områdene ligger den absolutte hovedtyngden rent arealmessig sett, ca 115 km² eller ca 70%, i Pihlske Sameie. Ca 40 km², eller noe mindre enn 25%

ligger i Furnes Almenning. Det resterende ligger i all hovedsak i Nes/Veldre

Almenning, mens Ringsaker har noe. Brøttum allmenning har ikke lengre noen store ubebygde arealer i sine områder.

Pihlske Sameie kan således betraktes som den største netto-leverandør av den svært verdifulle ressursen : ubebygde områder. Furnes Almenning er en god numme to. Den største netto forbruke og netto importør av den samme ressusrsen er Ringsaker

Almenning, med Brøttum Almenning som en god nummer to. Dette

transaksjonsforholdet er i dag ikke priset og heller ikke regulert, noe som bør vies en viss oppmerksomhet også fra et økonomisk synspunkt.

Transaksjonen mellom leverandører av ubebygde områder og forbrukere av ubebygde områder historisk utviklet seg historisk sett som en form for “første mann til mølla”, og har et potensiale for å utvikle seg i retning det som i teoriene om naturressursforvaltning kalles for de frie fellesressursenes tragedie, mer kjent som “allmenningressursenes tragedie”. Dette er nærmere redegjort for i en egen tekstboks på side 53. Med “de gratis allmenningsressursenens tragedie” mener vi at de enkelte aktører (her grunneiere) har isolert sett funnet det økonomisk gunstig å høste stadig mer av uberørt-ressursen (dvs bygge flere hytter som søker og forutsetter nærhet til disse områdene) selv om

“avkastningen” i form av mengden uberørte eller ubygde områder er jevnt fallende (dvs jo flere folk og felt som kommer, jo mindre ubebygd areal får man igjen pr investert enhet). Nå er utbyggingen kommet såpass langt i planområdet som helhet og rundt Sjusjøen spesielt, at en ytterligere utbygging langs de linjer man har fulgt siden 80-tallet kan føre til at denne ubebygd-ressursen blir så liten at området framtrer som mindre attraktivt (markedet reagerer ved å vende Ringsaker-fjellet rygge fordi det fremste aktivum er oppbrukt, og prisene faller dramatisk), noe som ville være en en tragedie for alle parter. Botemidlene for å komme ut av en slik spiral er samarbeid mellom aktørene, og å finne fram til nye måter å prise uttaket av ressurser på slik at det blir en tettere sammeheng mellom investeringer og høsting. Hva det eventuelt kunne bestå i, vil vi

komme tilbake til i drøftingen.

Hvordan vurdere disse store og små ikke utbygde områdene?

De større sammenhengende ikke utbygde områdene bør oppfattes som områder av stor verdi for hele Ringsakerfjellet. Områdene av betydning for hele fjellet bør man vurdere å oppfatte som “markagrenser” eller friareal-grenser (det vi senere i rapporten kaller Friareal-1-grenser). Vi viser til drøftingen for ytterligere diskusjon av dette.

De mindre lommene av ikke utbygde områder kan oppfattes som friareal- eller

friområder med lokal betydning i deler av fjellet hvor de ligger (det vi senere i rapporten kaller Friareal-2-grenser). Mindre lommer av ikke utbygde områder med lokal betydning bør ikke røres uten en samlet vurdering i det enkelte tilfelle, og må ikke oppfattes som potensielle områder for utbygging. Mindre “lommer” av ubebygde områder kan med fordel betraktes som lokale friareal-grenser. Vi viser til drøftingen for ytterligere diskusjon av dette.

4.3 Ferdselsmønster: vei og sti i Ringsakerfjellet

Om vi kombinerer figur 7 og figur 5 (som viser parkeringsplasser og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler) kan vi tegne et forenkelt bilde av den logistiske

strukturen for bilbasert trafikk. Den logistiske strukturen kan deles i 7 veier og 4 innfalls- og utgangsporter til planområdet som vist i figur 8, 8.

Figur 8: Hovedtrekk i den logistiske strukturen og tilgang til større ubebygde områder.

- Veg A er mellom Sjusjøen og Storstilen, og mellom Port A,C og Storstil-svingen.

- Veg B er mellom Moste og Gjesbuåsen, gjennom Port A,C (lav standard). Det er i dag ingen vegutløsning mellom Gjesbuåsen og Kuåsen. Se forøvrig drøftingen foran.

- Veg C er inn under Naterudstilen fram fram til Eftasmyra, fra Port A,C.

- Veg D er mellom nord-Mesna og Gammelskolla og fra Port D og Storstil-svingen - Veg E er mellom Dempa og Gammelskolla, og mellom Port E og Storstil-svingen.

- Veg E.a er stikkveg til Blekahaugen fra Veg E - Veg E.b er stikkveger inn til Øyungen fra Veg E