Nr. 3 – 2014 Side 317–495
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 3
Utgitt 28. august 2014
Innhold
Side Forskrifter
2011
Des. 15. Forskrift om tilsyn/inspeksjon og feiing i fritidsbygg, Hol (Nr. 1560) ... 317
Okt. 24. Forskrift om hundehold, Lunner (Nr. 1561) ... 317
2012 Nov. 29. Forskrift for avfallsbehandling, Hol (Nr. 1472) ... 318
Des. 18. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Sør-Fron (Nr. 1473) ... 323
2013 Okt. 31. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Hol (Nr. 1765) 323 Des. 19. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i ÅLAV-kommunane, Årdal (Nr. 1766) ... 324
Jan. 28. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Ringebu (Nr. 1767) ... 329
Sept. 10. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Kragerø (Nr. 1768) ... 330
Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Gjerdrum (Nr. 1771) ... 332
Mars 5. Forskrift om kommunal skolefritidsordning, Asker (Nr. 1773) ... 336
2014 Mars 14. Forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Rømskog (Nr. 558) ... 337
Mars 25. Forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Marker (Nr. 559) ... 339
April 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Lenvik (Nr. 561) ... 341
April 10. Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Folldal (Nr. 562) ... 342
April 24. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Gratangen (Nr. 563) ... 342
Mars 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Songdalen (Nr. 580) ... 344
April 10. Forskrift om Risør sentrum til og med Østebø-området, Hopestrand og Søndeled sentrum som typisk turiststed, Risør (Nr. 582) ... 345
April 10. Forskrift om Lillesand sentrum og Brekkestø som typisk turiststed, Lillesand (Nr. 583) ... 346
April 29. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 4, Oppegård (Nr. 586) ... 347
April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Salangen (Nr. 596) ... 347
April 30. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Hol (Nr. 597) ... 347
Mai 6. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Ballangen (Nr. 598) ... 352
Mai 6. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Kvænangen (Nr. 599) ... 353
Mai 6. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Sør-Varanger (Nr. 600) ... 354
Mars 20. Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Aurland (Nr. 629) ... 356
April 10. Forskrift om minsteareal for hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Etne (Nr. 630) ... 358
April 23. Forskrift om åpningstid i serveringssteder, Drammen (Nr. 631) ... 359
Mai 8. Forskrift om politivedtekt, Masfjorden (Nr. 632) ... 359
April 24. Forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Aremark (Nr. 670) ... 362
Mai 8. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Eidskog (Nr. 684) ... 365
Mai 26. Forskrift om politivedtekt, Tromsø (Nr. 686) ... 368
Mai 26. Forskrift om politivedtekt, Molde (Nr. 688) ... 371
Juni 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lillesand (Nr. 690) ... 374
Mai 22. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Fosnes (Nr. 709) ... 374
Juni 3. Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Flora (Nr. 710) ... 376
Juni 6. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Nordfjord Havn IKS, Selje, Vågsøy, Gloppen, Eid og Stryn (Nr. 711) ... 377
Juni 11. Forskrift om politivedtekt, Alta (Nr. 712) ... 379
Juni 11. Forskrift om politivedtekt, Moss (Nr. 713) ... 381
Juni 11. Forskrift om politivedtekt, Kristiansund (Nr. 714) ... 384
Juni 11. Forskrift om politivedtekt, Namsos (Nr. 715) ... 386
Mai 15. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Meldal (Nr. 751) ... 397
Mai 27. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kristiansund (Nr. 754) ... 400
Juni 4. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Rauma (Nr. 755) ... 404
Juni 11. Forskrift om jakttid på elg 25. september 2014–31. mars 2017, Sør-Trøndelag (Nr. 756). 406 Juni 16. Forskrift om utvidet jakttid på grågås fra og med 2014 til og med 2016, Farsund (Nr. 758) ... 407
Juni 16. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark, Gloppen (Nr. 760) ... 407
Juni 18. Forskrift om Farsund som typisk turiststed, Farsund (Nr. 761) ... 408
Juni 20. Forskrift om freding av Tinfos kulturmiljø, Notodden (Nr. 786) ... 408
April 3. Forskrift om minsteareal for elg og hjort, Flesberg (Nr. 820) ... 412
Juni 3. Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås i jaktperioden 2014–2017, Aust-Agder (Nr. 821) ... 412
Juni 16. Forskrift om minsteareal for felling av elg og rådyr, Rana (Nr. 822) ... 413
Juni 18. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås for jaktsesongene 2014–2017, Ringerike (Nr. 824) ... 413
Juni 18. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Rogaland (Nr. 825) ... 414
Juni 19. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Eidskog (Nr. 826) . 416 Juni 19. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus (Nr. 827) ... 417
Juni 19. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Balestrand (Nr. 829) ... 424
Juni 23. Forskrift om politivedtekt, Nordkapp (Nr. 832) ... 430
Mai 22. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall, Rygge (Nr. 902) ... 433
Mai 26. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter til behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn, Moss (Nr. 903) ... 437
Juni 18. Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark (Nr. 905) ... 438
Juni 18. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Grimstad (Nr. 906).. 441
Juni 19. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall, Råde (Nr. 907) ... 441
Juni 19. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Hvaler (Nr. 908) ... 445
Juni 19. Forskrift om minsteareal for hjortejakt, Kvinnherad (Nr. 909) ... 445
Juni 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo (Nr. 910) ... 445
Juni 25. Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland (Nr. 911) ... 445
Juni 26. Forskrift om politivedtekt, Haugesund (Nr. 912) ... 450
Juni 26. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense krepsepest i deler av Kvesjøvassdraget, Lierne (Nr. 913) ... 453
Juli 1. Forskrift om godkjenning av Brenneriroa i Løten kommune som typisk turiststed, Løten (Nr. 915) ... 458
Juli 2. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Narvik (Nr. 916) ... 458
Juni 24. Forskrift om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, Nord-Trøndelag (Nr. 983) ... 460
Juni 24. Forskrift om bruk av motorfartøy, Alta (Nr. 984) ... 461
Juni 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Sørfold (Nr. 986) ... 461
Mai 8. Forskrift om jakt på hjort, Fusa (Nr. 1003) ... 462
Juni 17. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Tysnes (Nr. 1004) ... 462
Juni 18. Forskrift om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum (Nr. 1005) ... 462
Juni 24. Forskrift om adferdsregler for Søndre Håøyas østside, Frogn (Nr. 1006) ... 463
Juni 24. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Oppland (Nr. 1007) ... 463
Juni 26. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1008) ... 466
Juli 11. Forskrift om tidlig jakt på grågås på Linesøya, Åfjord (Nr. 1009) ... 467
Juli 15. Forskrift om utvidet jakttid på grågås for perioden 2014–2017 i nærmere angitte områder, Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega (Nr. 1011) ... 468
Juli 15. Forskrift om bevaringssone for hummer, Lindesnes (Nr. 1012) ... 468
Juli 21. Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2014, Rennesøy (Nr. 1013) ... 469
Juli 21. Forskrift om regionalt miljøprogram for jordbruket, Østfold (Nr. 1014) ... 469
Juni 19. Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Voss (Nr. 1027) ... 475
Juni 26. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Lenvik (Nr. 1028) ... 475
Juli 10. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter og lignende fartøy, Lierne (Nr. 1056) ... 490
Juli 18. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Øksnes (Nr. 1057) ... 491
Juli 23. Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2014, Kvitsøy (Nr. 1058)... 494
Endringsforskrifter 2013 Nov. 28. Endr. i forskrift om opningstider for serveringsstader, Stord (Nr. 1770) ... 331
2014 April 1. Endr. i forskrift om fredning av Bågåmyra naturreservat, Steinkjer (Nr. 560) ... 341
Jan. 15. Endr. i forskrift om fredning for Åkersvika naturreservat, Hamar, Stange og Vang
(Nr. 578) ... 343
Mars 26. Endr. i forskrift om fredning av Grunnfjorden naturreservat, Øksnes (Nr. 579) ... 343
April 7. Endr. i forskrift om fredning for Kongsøya, Helløya og Skarvholmen naturreservat, Berlevåg (Nr. 581) ... 344
April 23. Endr. i forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 31, fredning av Bjørga fuglefredningsområde, Verdal (Nr. 584) ... 346
Mai 6. Endr. i forskrift om vern av Hellheia naturreservat, Drangedal (Nr. 601) ... 355
Mai 6. Endr. i forskrift om politivedtekt, Askim (Nr. 602) ... 355
Mai 12. Endr. i forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 26 – Nakholmen naturreservat og forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 29 – Lindøya naturreservat, Oslo (Nr. 633) ... 362
Mai 26. Endr. i forskrift om politivedtekt, Kragerø (Nr. 687) ... 371
Juni 3. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3, Horten, Re, Holmestrand og Sande (Nr. 689) ... 374
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Storgalten naturreservat, Hasvik (Nr. 741) ... 389
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Andotten naturreservat, Hasvik (Nr. 742) ... 390
Mai 8. Endr. i forskrift om Eidvågen naturreservat, Sørøysund (Nr. 743) ... 390
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Sværholtklubben naturreservat, Nordkapp og Lebesby (Nr. 744) ... 391
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Omgangsstauran naturreservat, Gamvik (Nr. 745) ... 391
Mai 8. Endr. i forskrift om vern av Makkaurhalvøya naturreservat, Båtsfjord (Nr. 746) ... 392
Mai 8. Endr. i forskrift om vern av Hjelmsøya naturreservat, Måsøy (Nr. 747) ... 393
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Gjesværstappan naturreservat, Måsøy (Nr. 748) ... 394
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Ekkerøya naturreservat, Vadsø (Nr. 749) ... 395
Mai 8. Endr. i forskrift om fredning for Loppa naturreservat, Loppa (Nr. 750) ... 396
Mai 22. Endr. i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel St. Hanshaugen, Oslo (Nr. 752)... 398
Mai 22. Endr. i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Nordland (Nr. 753) ... 399
Juni 16. Endr. i forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Gloppen (Nr. 759) ... 407
Juni 20. Endr. i forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, Finnmark (Nr. 787) ... 411
Juni 18. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal (Nr. 823) ... 413
Juni 19. Endr. i forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kviteseid (Nr. 828) ... 423
Juni 20. Endr. i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Aust-Agder (Nr. 830) .. 429
Juni 20. Endr. i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vest-Agder (Nr. 831) ... 430
Juni 24. Endr. i forskrift om politivedtekt, Tromsø (Nr. 833) ... 433
Juni 24. Endr. i forskrift om politivedtekt, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag (Nr. 834) ... 433
Juni 17. Endring i forskrift om tilskot gjennom Regionalt miljøprogram, Møre og Romsdal (Nr. 904) ... 437
Juni 18. Endr. i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo (Nr. 982) ... 459
Juni 24. Endr. i forskrift om fredning av Virvassdalen naturreservat, Rana (Nr. 985) ... 461
Juli 11. Endr. i forskrift om politivedtekt, Skedsmo (Nr. 1010) ... 468
Juni 18. Endr. i forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo (Nr. 1026) ... 473
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 11, fredning av Adalstjern naturreservat, Horten (Nr. 1029) ... 477
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 25, fredning av Askvikmyra naturreservat, Larvik (Nr. 1030) ... 477
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 12, fredning av Bliksekilen naturreservat, Tønsberg (Nr. 1031) ... 478
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 3, fredning av Bogen naturreservat, Holmestrand (Nr. 1032) ... 478
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 5, fredning av Falkensten naturreservat, Horten (Nr. 1033) ... 479
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 6, fredning av Falkenstendammen dyrefredningsområde, Horten (Nr. 1034) ... 479
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 23, fredning av Holtan plantefredningsområde, Sandefjord (Nr. 1035) ... 480
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 30, fredning av Hummerbakken naturreservat, Larvik (Nr. 1036) ... 480
Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 9, fredning av
Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde, Horten (Nr. 1037) ... 481 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 13, fredning
av Karlsvika plantefredningsområde, Tønsberg (Nr. 1038) ... 481 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 31, fredning
av Kinnhalvøya naturreservat, Larvik (Nr. 1039) ... 482 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 2, fredning av
Kommersøya naturreservat, Sande (Nr. 1040) ... 482 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 22, vern av
Langø landskapsvernområde, Stokke og Sandefjord (Nr. 1041)... 483 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 27, vern av
Malmøya naturreservat, Larvik (Nr. 1042) ... 483 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 7, fredning av
Løvøya naturreservat, Horten (Nr. 1043) ... 484 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 8, fredning av
Mellomøya plantefredningsområde, Horten (Nr. 1044) ... 484 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 24, fredning
av Massåsen dyrefredningsområde, Larvik (Nr. 1045) ... 485 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 21, fredning
av Melsom plante- og dyrefredningsområde, Stokke (Nr. 1046) ... 485 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 4, vern av
Mulåsen naturreservat, Re (Nr. 1047) ... 486 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 19, fredning
av Pirane naturreservat, Tjøme (Nr. 1048) ... 486 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 10, fredning
av Reverompa plantefredningsområde, Horten (Nr. 1049) ... 487 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 28, fredning
av Ringane naturreservat, Larvik (Nr. 1050)... 487 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 16, vern av
Rød-Dirhue landskapsvernområde, Tjøme (Nr. 1051) ... 488 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 1, vern av
Sandebukta landskapsvernområde, Sande (Nr. 1052) ... 488 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 29, fredning
av Sandvikbukta plantefredningsområde, Larvik (Nr. 1053) ... 489 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning
av Styggås naturreservat, Larvik (Nr. 1054) ... 489 Juni 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 18, fredning
av Sønstegård plante- og dyrefredningsområde, Tjøme (Nr. 1055) ... 490 Aug. 1. Endr. i forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Fredriksvern verft, Larvik
(Nr. 1059) ... 494 Diverse
2013
Nov. 20. Endr. i vedtekt med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo etter plan- og bygningsloven
§ 74 nr. 2 og § 107, Oslo (Nr. 1769) ... 331 2014
Apri l
24. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-
området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 585) ... 346 Mai 7. Opph. av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Oppdal
(Nr. 603) ... 356 Mai 22. Reglement for bruk av Sandefjord havn til fergevirksomhet, Sandefjord (Nr. 671) ... 364 Mai 23. Endringer i lokal struktur i Troms politidistrikt og Sunnmøre politidistrikt, Troms og
Møre og Romsdal (Nr. 672) ... 365 Mai 21. Vedtak om endring i Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved
regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold, til det lokale Mattilsynet ved
distriktskontorene i Oslo, Akershus og Østfold (Nr. 685) ... 367 Juni 13. Fastsetting av samisk navn på Røyrvik (Nr. 757) ... 407 Juli 1. Opph. av forskrifter om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Aust-Agder,
Buskerud, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms og Vest-
Agder (Nr. 914) ... 455 Mai 19. Vedtekter for kommunale barnehager, Enebakk (Nr. 1025) ... 470
Rettelser
Nr. 2/2014 s. 290 (i forskrift 11. april 2014 nr. 492 om kommunalt forsøk med
snøscooterløyper, Vang kommune, Hedmark) ... 495 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
24. okt. Nr. 1561 2011 317 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 28. august 2014 Nr. 3
15. des. Nr. 1560 2011
Forskrift om tilsyn/inspeksjon og feiing i fritidsbygg, Hol kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 15. desember 2011 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 og § 7–5. Kunngjort 8. mai 2014 kl. 15.45.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn og feiing bidra til å forebygge brann i fritidsbygninger som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om boliger.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger eller områder i kommunen:
Fritidsboliger som er tilknyttet kommunal infrastruktur eller tilsvarende private anlegg.
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn og feiing i bygningene, som følger av § 2 skal gjennomføres etter behov og ut i fra hvor mye fritidsboligen er i bruk.
Gjennom tilsynet skal det vurderes brannsikkerheten ved fyringsanlegget, rømningsveger og brannalarm/brannmeldere. Fyringsforhold kan også bli vurdert under tilsyn/inspeksjon og feiing.
§ 4. Myndighet
Det vil være feierinspektørene i Hol kommune som følger opp avvik gitt i henhold til gjeldende lovverk under myndighet av brannsjefen.
§ 5. Pålegg
Brannsjefen kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning i medhold av forebyggendeforskriften § 7–2.
§ 6. Gebyr for brannforebyggende tilsyn/inspeksjon og feiing
Finansiering av denne tjenesten vil bli gjennomført på samme måte som tilsyn/inspeksjon og feiing av bolig der finansieringen er basert på selvkostprinsippet. Størrelsen på det årlige gebyret vil bli bestemt av kommunestyret hvert år under behandling av gebyrer i kommunen.
§ 7. Klage
Vedtak truffet av kommunestyret/leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41.
§ 8. Ikrafttredelse
Den lokale forskriften trer i kraft 1. januar 2012.
24. okt. Nr. 1561 2011
Forskrift om hundehold, Lunner kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Lunner kommunestyre 24. oktober 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11.
Kunngjort 22. mai 2014 kl. 14.45.
§ 1. Virkeområde og definisjon
Forskriften omfatter hundehold i Lunner kommune. Forskriften supplerer bestemmelser i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold, og må ses i sammenheng med denne.
29. nov. Nr. 1472 2012 318 Norsk Lovtidend
Med båndtvang i denne forskrift, menes at hundeholdere skal holde hunden i fysisk bånd eller forsvarlig inngjerdet eller avstengt.
Hundeholder er den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid.
Bufe er storfe, sau, geit, hest, alpakka og lignende.
§ 2. Utvidet båndtvang, jf. hundelovens § 6
I Lunner kommune er det, i tillegg til ordinær båndtvang i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august, båndtvang f.o.m. 21. august t.o.m. 24. september.
Dette gjelder i områder der bufe har rett til å beite og faktisk beiter, i utmarksområdene på Lunners Østås og Lunners andel av Nordmarka, og i og i tilknytning til områder der bufe går på inngjerdet beite.
§ 3. Unntak fra båndtvang
I henhold til § 9, første ledd bokstav f i hundeloven, er hund som nyttes som jakthund eller er i trening eller i prøve for dette, unntatt fra båndtvang i perioden 1. april t.o.m. 24. september, når de brukes til dette formålet. Det forutsettes at slike hunder slippes på aktsom måte, slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når det ikke er i strid med viltloven, jf. § 9 i hundeloven.
I henhold til § 9, første ledd bokstavene b–d, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens § 4, § 6 og § 7, og utvidet båndtvang fastsatt i denne forskrift, gjeldende for:
– dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit
– hund i aktiv politi-, toll- militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste – hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt.
For øvrig vises til hundelovens § 9.
§ 4. Bestemmelser om ro og hygiene
Når hund er utendørs i boligområder og andre tettbygde områder, skal hunden passes, slik at den ikke forstyrrer nabolaget med vedvarende støy.
Hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden har lagt igjen i boligområder, på gater, fortau, gangveger, på kirkegårder, skolenes/barnehagenes egne områder, idrettsanlegg, i maskinpreparerte skiløyper og på tilrettelagte friluftsområder og badeplasser.
§ 5. Dispensasjon
I henhold til hundelovens § 9, kan kommunen, etter skriftlig søknad, dispensere fra båndtvang, fastsatt i eller i medhold av hundelovens § 4, § 6 og § 7.
§ 6. Straff
Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbare i henhold til hundelovens § 28.
§ 7. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2012.
29. nov. Nr. 1472 2012
Forskrift for avfallsbehandling, Hol kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 29. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 8. mai 2014 kl. 15.45.
§ 1. Mål for avfallssektoren
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk, estetisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning, gjenbruk og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen.
§ 2. Delegering
Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er med hjemmel i forurensningsloven § 83 delegert fra Hol kommune til Hallingdal Renovasjon IKS: § 6, § 7, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 18.
§ 3. Virkeområde
Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer/matrikkelenheter hvor det oppstår husholdningsavfall i Hol kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig boenhet i bygning. Som selvstendig boenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes en bruksenhet per to hybler.
Hol kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert.
Forskriften gjelder også for husholdningsavfall fra hytter, støler og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn.
Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall.
29. nov. Nr. 1472 2012 319 Norsk Lovtidend
Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen.
Hol kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.
§ 4. Definisjoner
Avfall (jf. forurensningslovens § 27): Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.
Abonnent: Tinglyst hjemmelshaver, eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen.
Bringeordning: Kildesorteringssystem der abonnenten selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks.
returpunkt, lokalt avfallsmottak, eller annen tilrettelagt felles innsamling.
Farlig avfall/spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker, dyr eller miljø.
Fraksjon: lik avfallsfraksjoner, benevnelse for ulike typer avfall.
Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) plasseres i påvente av innsamling.
Henteordning: Kildesorteringssystem der kildesortert og restavfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær abonnenten som mulig.
Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, fritidsboliger og tilsvarende, herunder større gjenstander som løst inventar og lignende.
Kommunal renovasjon: Lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall samt renovasjon av næringsavfall som er med i den samme ordningen.
Kildesortere: Å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden).
Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.
Lokalt avfallsmottak: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall, som er betjent og har faste åpningstider.
Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Oppsamlingsenhet: Stativ for sekk, plastdunk/-beholder, container eller annen godkjent enhet for å henlegge avfall frem til kommunal henting.
Restavfall: Avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall.
Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor abonnentene kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv.
Smittefarlig avfall: Smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende avfall som blod og stikkende/skjærende avfall.
Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir.
§ 5. Kommunal renovasjon av avfall
Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall
I Hol kommune er det lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor denne forskriftens § 3 første og annet ledd omfattes av denne renovasjonsordningen.
Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad og eventuelt uttale fra Hallingdal Renovasjon IKS, gi dispensasjon for særskilte tilfeller. Kommunene har egne retningslinjer for fritak.
Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering av avfallet.
29. nov. Nr. 1472 2012 320 Norsk Lovtidend
Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Hol kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Jamfør også kommunal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hol kommune.
Kommunal renovasjon
Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt næringsavfall som etter kommunalt vedtak er med i den samme ordningen.
§ 6. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling
Næringsavfall og farlig avfall fra næring omfattes ikke av lovpålagt kommunal renovasjon, og avfallsbesitter skal selv dekke alle kostnader og ha ansvar for å bringe slikt avfall til godkjent betjent avfallsmottak. Det er ikke tillatt å henlegge avfall på kommunale ubetjente retur-/konteinerpunkt. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall, grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen.
For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan kommunen tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet.
For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne renovasjonsordningen, tilbyr kommunen mottak ved lokale avfallsmottak, sorteringsanlegg eller forbrenningsanlegg. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen.
Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent avfallsbehandling.
Kommunen er delegert myndighet til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall.
§ 7. Krav til sortering m.m. av avfallet
Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal renovasjonsordning plikter å kildesortere avfallet etter kommunens henvisning iht. de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for.
Avfall som leveres til kommunal renovasjonsordning kan bli manuelt sortert/kontrollert. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert.
Henteordning
Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med henteordning skal kildesortere avfallet etter kommunens henvisning i egne oppsamlingsenheter på eiendommen.
Bringeordning
Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med bringeordning skal kildesortere avfallet etter kommunens anvisning i oppsamlingsenheter på sentrale steder eller på returpunkter.
Lokale avfallsmottak
Kildesorterte fraksjoner fra husholdningen kan også leveres til lokale avfallsmottak. Kommunen avgjør hvilke fraksjoner som kan leveres, hvilke som inngår i renovasjonsgebyret og hvilke som krever tilleggsbetaling.
Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent, skal leveres til lokalt avfallsmottak.
Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning for abonnenter med henteordning og betjente lokale avfallsmottak for abonnenter med bringeordning.
§ 8. Kompostering
Hageavfall bør komposteres i egen hage, alternativt leveres til lokalt avfallsmottak.
Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenter som tegner slik avtale og derved reduserer sin egen avfallsmengde, kan gis redusert avfallsgebyr dersom våtorganisk avfall ikke legges i oppsamlingsenhetene. Brukeren skal dokumentere kunnskaper om kompostering, og kompostering skal skje i en beholder som er godkjent av kommunen. Komposteringen skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller er sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe og bekoste beholder.
Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves.
§ 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter
Abonnenter med henteordning må selv bekoste oppsamlingsenhet (sekkestativ/trilledunk) for restavfall. Andre oppsamlingsenheter leveres abonnenten av kommunen og er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.
Oppsamlingsenheter skal leveres av kommunen for å sikre riktig kvalitet og at enhetene kan håndteres av kommunens innsamlingssystem/-utstyr, samt at avfallet sikres mot skadedyr og gjør at utstyret tåler normal bruk.
Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke felles beholder når dette er hensiktsmessig iht. mål i § 1.
29. nov. Nr. 1472 2012 321 Norsk Lovtidend
Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet eller antallet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Dette vil som hovedregel medføre økning i abonnementskostnaden.
§ 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard
Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenheter plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsutstyr. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr.
Dersom plassering av oppsamlingsenheter utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enhetene omplasseres.
Veistandarder
Privat atkomstvei som renovasjonsbilen bruker frem til hentested skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snuplass. Privat atkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter, og fri høyde på minimum 4,0 meter (herunder fri for vegetasjon innenfor kjørebane og i 4,0 meters høyde).
Transportør kjører kun på privat atkomstvei der kommunen finner det hensiktsmessig.
Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter og avfall for øvrig (transportvei) skal være fri for trapper og andre hindringer. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling.
I perioder med is og snø må privat atkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves resten av året.
Abonnenter med henteordning skal plassere sine oppsamlingsenheter (sekkestativ og sorteringsskap) så nær innsamlingsrute som praktisk mulig innenfor en gangavstand på 20 meter målt fra veikant (offentlig vei eventuelt privat atkomst vei).
Abonnenter med henteordning som bruker dunk, skal plassere oppsamlingsenhetene så nær innsamlingsrute som praktisk mulig innenfor en gangavstand på 10 meter målt fra veikant.
Når abonnenten ikke har mulighet til permanent plassering av oppsamlingseneheter på egen grunn, skal oppsamlingsenehetene merkes med abonnentens hus nummer, eller gårds- og bruksnummer.
Privat atkomstvei, transportvei, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter og godkjennes av kommunen.
§ 11. Bruk av oppsamlingsenheter
Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen.
Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det beholderne eller sekkene er beregnet for og som kommunen til enhver tid bestemmer.
Det er ikke tillatt å bruke oppsamlingsenhetene til følgende avfall: Smitte- og risikoavfall, flytende avfall, større metallgjenstander, stein og jord, hageavfall, sand/grus, bygningsavfall, etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall.
Farlig avfall skal kun leveres til oppsamlingsenhet (rød boks) som er merket med dette. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd.
Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen.
Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling.
For abonnenter med henteordning
Det skal kun nyttes sekk utlevert av kommunen i sekkestativ. Alt avfall skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn til fyllkant/ fyllmerking på sekk, og slik at lokk på sekkestativ/ dunk kan lukkes. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Maksimal tillatt vekt for 100 liters sekk er 20 kg.
På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast i sekkestativ/dunk og at den dermed ikke lar seg tømme.
Abonnent som plasserer sekk utenom sekkestativ er ansvarlig for å rydde opp dersom sekken blir ødelagt av dyr, fugl eller på annen måte er ødelagt før innsamling.
I tilfeller hvor abonnenten etter avtale bringer avfallet fram til kjørerute på innsamlingsdag, må dette gjøres innen kl. 06.00 samme dag for å ha krav på innsamling.
Abonnent som benytter trilledunk til restavfall får ikke utlevert sekk.
For hytter, fritidsboliger og abonnenter med bringeordning
Beholdere som er utplassert og merket for husstander, hytter, fritidsboliger og støler, skal bare benyttes av abonnenter med avgiftsgrunnlag for bringeordning, og bare for de avfallsfraksjonene de er merket for.
29. nov. Nr. 1472 2012 322 Norsk Lovtidend
§ 12. Kommunens plikter
Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør (dersom krav i § 11 er fulgt). Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør.
Bringeordning
Kommunen har ansvar for utplassering og vedlikehold av oppsamlingsenheter for abonnenter med bringeordning.
Kommunen skal sørge for oppstillingsplass, tilstrekkelig kapasitet for de forskjellige fraksjoner og nødvendig renhold av oppsamlingsenhetene.
Henteordning
Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet og som brukes iht. denne forskrift.
Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.
§ 13. Abonnentens plikter
Abonnenter med henteordning er ansvarlig for oppstilling av oppsamlingsutstyr på sin eiendom eller etter avtale på annen manns grunn, og at det er plassert iht. § 10 i denne forskrift.
Alle abonnenter er ansvarlig for at bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften.
Abonnent med henteordning har ikke lov til å levere avfall i konteinere på returpunkt som er plassert ut av kommunen til abonnenter med bringeordning.
Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter, hentested og atkomstvei, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga uhensiktsmessig plassering, feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting av utlevert utstyr etter behov.
Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen.
§ 14. Gebyrplikt
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift skal betale renovasjonsgebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen for hvert år.
Tinglyst hjemmelshaver, eier eller fester av eiendom/matrikkelenhet der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom eiendommen ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Dersom abonnenten ikke har gitt beskjed om abonnentsforhold, og har hatt anledning til å benytte renovasjonsordningen, kan kommunen med tilbakevirkende kraft kreve gebyr for inntil 3 år.
For hytter, støler og fritidseiendommer påløper gebyr fra og med året etter at tillatelse til oppføring av bygget er gitt. Dersom eier eller fester kan dokumentere at bygningen ikke er tatt i bruk kan kommunen gi fritak jf § 5.
§ 15. Gebyrdifferensiering
Kommunen kan innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av innsamlingsordning, beliggenhet, avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning, mv.
§ 16. Innkreving av gebyr og renter
Abonnenten skal betale årlig renovasjonsgebyr. Beløpet per år kreves inn av kommunen i henhold til forurensingslovens § 34. Abonnenter som ikke vil delta i tvungen renovasjonsordning, etter at kommunen har fattet lovlig vedtak om dette, er pliktig til å betale fullt renovasjonsgebyr.
Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og 27 tilsvarende.
Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkreving av gebyr til et interkommunalt selskap.
§ 17. Klageadgang
Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.
Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunen sin faste klagenemnd.
§ 18. Sanksjoner og straff
Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.
Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.
31. okt. Nr. 1765 2013 323 Norsk Lovtidend
Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.
§ 19. Ikraftsettelse og opphevelse av gammel forskrift
Forskrift trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 24. juni 2004 nr. 1210 for avfallsbehandling, Hol kommune, Buskerud.
18. des. Nr. 1473 2012
Forskrift om feie- og tilsynsordning, Sør-Fron kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre 18. desember 2012 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kunngjort 15. mai 2014 kl. 15.10.
Målsettingen for feie- og tilsynsordningen er å oppnå best mulig brannsikkerhet i kommunen.
Med hjemmel i lov om brannvern og tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn har Sør-Fron kommune vedtatt følgende supplerende bestemmelser:
Tilsyn i fritidsboliger med total infrastruktur:
I medhold av brannlovens § 13, 4 ledd: Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk enn de som er omfattet av første ledd.
Følgende bestemmelser gjøres gjeldende:
Fritidsboliger med fyringsanlegg og som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av vei, vann og avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse.
Generelt for tilsyn i kommunen:
Vedrørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 2–3 Rømning av personer, og § 2–5 Røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig:
Tilstandskontroll på pålagt varslingsutstyr, slokkeutstyr og rømningsveger kan gjennomføres ved tilsyn.
Denne utvidede forskrift er vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron og iverksettes fra 2013 og utøves av MGB (Midt- Gudbrandsdal brann- og feiervesen).
31. okt. Nr. 1765 2013
Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Hol kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 31. oktober 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 8. mai 2014 kl. 15.45.
§ 1. Virkeområdet
Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Hol kommune.
§ 2. Plikt til å betale gebyr
Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet.
§ 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen
For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr etter med gått tid. Tilsynet kan og gjennomføres som et dokumenttilsyn.
Satsen for med gått tid fastsettes årlig av kommunestyre gjennom gebyrregulativet for Hol kommune.
§ 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr
Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen.
Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser.
§ 5. Innkreving av gebyr, renter mv.
I etterkant av tilsynet/dokumenttilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling.
§ 6. Unntak
Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.
19. des. Nr. 1766 2013 324 Norsk Lovtidend
19. des. Nr. 1766 2013
Forskrift om vass- og avløpsgebyr i ÅLAV-kommunane, Årdal kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Årdal kommunestyre 19. desember 2013 med heimel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 8. mai 2014 kl. 15.45.
§ 1. Verkeområdet
Denne forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon av abonnent i § 2, og den fastset utrekningsmåte og innbetaling av gebyr for dei kommunale vass- og avløpstenestene.
§ 2. Definisjonar 2.1 Abonnent
– Eigar/festar av eiga sjølvstendig bueining, fritidseining eller næringseining («Anna enn bustad») som er tilknytt kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.
– Festar av eigedom der festeavtalen ikkje er tinglyst, men der festaren eig dei bygningane som er plasserte på tomta, og brukar festeretten slik det går fram av lov om tomtefeste.
– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av plan- og bygningslova har kravd tilknytt vass og/eller avløpsleidning.
2.2 Eining
Med eining i denne forskrifta er meint bueining, fritidseining eller næringseining.
Bueining er husvære med separat inngang, eit eller fleire opphaldsrom og i tillegg eige bad/WC og kjøkkendel. Definisjonen på bueining følgjer registreringsinstruksen i matrikkelen.
Fritidseining blir rekna for ein kvar fritidsbustad med minst eitt rom og eigen inngang og der det er tilgang til vatn og toalett utan å måtte gå gjennom ei anna bueining/fritidseining/næringseining. Det blir elles synt til registreringsinstruksen i matrikkelen.
Næringseining (Anna enn bustad) er sjølvstendige lokale nytta til næringsverksemd eller offentleg verksemd.
2.3 Kombinasjonsbygg:
Bygg med både bueiningar (bustader) og næringseiningar (næringsverksemd) eventuelt også fritidseiningar.
2.4 Kommunal vass- og avløpsleidning
Leidningar som er kommunal eigedom ved at dei er kosta eller overteke av kommunen.
2.5 Stikkleidning
Vass- eller avløpsleidning for ein eller fleire eigedommar som er abonnenten sin eigedom, og som blir halde ved like av denne. Dersom ikkje anna er avtalt, er stikkleidningen rekna til og med anboring for vatn og grein for avløp.
2.6 Gebyrregulativet
Dette er den gjeldande prisoversikten for vass og avløpsgebyr i kommunen. Satsane blir kvart år oppdaterte gjennom vedtak i kommunestyret.
§ 3. Gebyrtypar
Følgjande gebyrtypar gjeld for både vatn og avløp:
– Tilknytingsgebyr – Årsgebyr
– Gebyr for mellombels tilknyting.
§ 4. Tilknytingsgebyr
Tilknytingsgebyret skal betalast:
– Når nye bygg blir byggemelde til kommunen
– Når eigedom med hus på blir tilknytt offentleg vatn- og/eller avløpsnett.
Tilknytingsgebyret skal betalast pr. eining slik dette er definert i § 2. Ein auke i tal einingar medfører tilsvarande auke i tal tilknytingsgebyr.
Storleiken på gebyret går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.
§ 5. Årsgebyr
Fast og variabel del av årsgebyret
Årsgebyret for både vass- og avløpstenester skal betalast pr. eining slik dette er definert i § 2.
Gebyret er samansett av to delar:
– fastledd (abonnementsgebyr) – variabelt ledd (forbruksgebyr).
Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett.
Fordelinga mellom abonnementsgebyr og forbruksgebyr i % av sjølvkostgrunnlaget på VA-sektoren til kommunen, er sett til 30 % på abonnementsgebyr og 70 % på forbruksleddet.
19. des. Nr. 1766 2013 325 Norsk Lovtidend
Abonnementsgebyr
Abonnentsgebyret blir differensiert etter brukarkategori.
Abonnementsgebyr for bueiningar og fritidseiningar gjeld for bustad- og fritidshus, og skal betalast pr. eining, jf.
definisjonen av eining i § 2. For einebustader med inntil fem hyblar, blir hyblane samla vurdert som ei eining.
Abonnementsgebyr for næringseiningar skal betalast for næringseigedomar, offentlege verksemder og næringsdel på kombinasjonsbygg. Gebyret blir fastsett på grunnlag av dimensjon på inntaksleidning slik dette går fram av tabellen under.
Dimensjon på leidning i mm Gebyrstorleik
N x abonnementsgebyr for bueining/fritidseining
≤ 32 N = 1
40 N = 2
63 N = 4
75 N = 6
> 75 N = 10
For kombinasjonsbygg må det takast omsyn til kor stor del av forbruket som går til bustader.
Forbruksgebyr
Bueiningar og fritidseiningar betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 , eller stipulert forbruk basert på utrekna bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk er sett til 1,4 m3 /m2 for areal opptil 75 m2 deretter 0,7 m3 /m2 for areal utover dette. Dette gjeld både bueiningar og fritidseiningar.
Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn:
Bruksareal (m2 ) Grunnlag for utrekning (m2 ) Stipulert forbruk (m3 )
Bustadeiningar og fritidseiningar
< 80 70 100
80–250 140 150
> 250 250 225
Næringseiningar (Næringseigedommar og offentlege verksemder) betaler forbruksgebyr etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 . Forbruket blir målt med installert vassmålar.
For alle abonnentar gjeld at avløpsmengda blir rekna lik vassmengda, sjå likevel § 6.
Både abonnent og kommune kan krevje at forbruksgebyret blir rekna ut frå målt forbruk.
§ 6. Frådrag eller tillegg i årsgebyret
Dersom avløpsmengda ein abonnent har er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan årsgebyret (forbruksgebyret) for avløp bli rekna ut på grunnlag av stipulert avløpsmengde, ev. kan avløpsmengda målast særskilt.
Dersom avløpsvatnet skil seg vesentleg frå vanleg hushaldsavløp, kan det reknast tillegg eller frådrag i årsgebyret (forbruksgebyret).
Dersom ei eining (bu-, fritids- eller næringseining) i lenger tid blir fråkopla det kommunale vass- og/eller avløpsnettet, kan abonnenten etter søknad fritakast frå forbruksgebyret i denne perioden. Gebyret for fråkopling (+
tilkopling), er sett til 50 % av samla årsgebyr.
Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløpsvatn gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra.
§ 7. Om bruk av vassmålar
Den enkelte abonnent må sjølv koste innkjøp og installasjon av vassmålaren. Kommunen fastset type og storleik på målar.
Installasjon og bruk av vassmålar skal vere i samsvar med Reglar for bruk av vassmålar i Årdal kommune.
§ 8. Mellombels tilknyting
Mellombels tilknyting gjeld for bygg/anlegg som har innlagt vatn og/eller utslepp av avløpsvatn til kommunalt nett, men der bygget/anlegget berre skal nyttast i ein avgrensa periode.
Gebyret blir fastsett etter dei reglane som gjeld årsgebyr for næringsverksemd.
Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om lenger tid.
Gebyr for mellombels tilknyting går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.
§ 9. Innbetaling av gebyr
Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra.
Eingongsgebyr for tilknyting må vere innbetalt før tilknyting skjer.
Årsgebyr blir kravd inn saman med andre kommunale gebyr. Ved bruk av vassmålar blir forbruksgebyret å betale à konto basert på forbruket året før. Målaravlesing skjer ein gong i året, og avrekning vil skje i 1. termin året etter.
Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt.
19. des. Nr. 1766 2013 326 Norsk Lovtidend
Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à kontobeløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad.
§ 10. Innkrevjing av gebyr
Krav på årsgebyr er sikra med lovpant i eigedommen etter pantelova sin § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.
§ 11. Vedtaksmynde
Vedtak etter denne forskrifta blir gjort av rådmannen.
§ 12. Sakshandsaming/Klage
Avgjerd etter denne forskrifta som er einskildvedtak, følgjer bestemmelsane i kap. IV–VI i forvaltningslova. Slike vedtak kan påklagast. Klagen skal sendast til rådmannen, og fristen til å klage er 3 veker.
Storleik på gebyra (gebyrregulativet) blir fastsett av kommunestyret. Dette er ei forskrift som ikkje kan påklagast, jf. kap. VII i forvaltningslova.
§ 13. Iverksetjing
Forskrifta trer i kraft 1. januar 2014.
Kommentarar til dei einskilde paragrafane i forskrift om vass- og avløpsgebyr Til § 1 Verkeområde
Til § 2 Definisjonar
Til definisjon av abonnent.
Kommunen kan krevje inn gebyr for ein eigedom, når det ligg føre vedtak om tilknyting i samsvar med § 65, § 66 eller § 92 i plan- og bygningslova, jf. § 1 i lov om kommunale vass- og avløpsavgifter.
Til definisjon av bueining.
Med bustad blir det her rekna bueining som består av eitt eller fleire rom, og som er bygd eller ombygd som heilårs privatbustad for ein eller fleire personar. Vidare har bustaden eigen tilkomst til rommet/romma utan at ein må gå gjennom ein annan bustad. Ein leiligheit er ein bustad med minst eitt rom og kjøkken. Ein hybel er eit rom med eigen inngang berekna som bustad for ein eller fleire personar, som har tilgang til vatn og toalett utan at det er nødvendig å gå gjennom ein annan bustad. Omgrepet bustad er felles både for leiligheitar og hyblar.
Døme på kva som skal reknast som sjølvstendige bustader:
– Hyblar i hybelbygg. Kvar hybel blir rekna som sjølvstendig bustad, sjølv om dei som bur der deler viktige funksjonar som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som blir delte mellom fleire av dei som bur der, blir rekna som felles areal.
– Studentbustader som er bygde som bufellesskap. Kvar studenthybel blir rekna som ein sjølvstendig bustad, sjølv om dei som bur der deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som blir delt av fleire, blir rekna som fellesareal og ikkje ein del av andre sin bustad.
– Ein privat bustad som blir leigd ut til studentar eller andre for å dele bustadutgiftene, blir rekna som ein bustad.
– Bueiningar i bufellesskap for eldre eller funksjonshemma. Oftast er det tenester knytta til slike bustader, men dei er å forstå som sjølvstendige bustader fordi dei som bur der har eigen økonomi.
– Private bustader tilpassa pleiebehov. Her gjeld det same reglane som for einingar i bufellesskap for eldre eller funksjonshemma.
– Heilårsbustader som blir brukte til fritidsbustader.
Døme på einingar som ikkje skal reknast som sjølvstendige bustader:
– Utleigerom i privat bustad. Det som ofte blir kalla å bu på hybel eller utleigerom, blir ikkje rekna som sjølvstendig bustad, då ein må gå gjennom bustaden til andre for å kome til eige rom.
– Utleigerom på pensjonat eller liknande.
– Rom på institusjon. Ein institusjon blir rekna som felleshushaldning når dei som bur der blir tilbode kost og heildøgnspleie og omsorg, og har delvis felles økonomi t.d. ein sjukeheim.
– Rom i arbeidsbrakke som er sett opp som mellombels bustad.
– Rom i militærforlegning, sjukehus eller fengsel.
– Rom i mottak for flytningar eller asylsøkjarar.
Til § 3 Gebyrtypar
Kommunen har innført tre gebyrtypar på vass- og avløpssektoren. Ifølgje lov om kommunale vass- og kloakkavgifter skal det både vere eingongsgebyr og eit årleg gebyr. Årsgebyret har ein fast del (abonnementsgebyr) og ein variabel del (forbruksgebyr) slik forskrift om begrensing av forurensinger krev. Det er og innført eit gebyr for mellombels tilknyting.
Det vil vere tilhøve som gjev grunnlag for tillegg eller fråtrekk i årsgebyret jf. § 5.
Nærare omtale er gitt under dei enkelte paragrafane.
19. des. Nr. 1766 2013 327 Norsk Lovtidend
Til § 4 Tilknytingsgebyr
Gebyret for tilknyting skal ikkje referere seg til nokon bestemt del av kostnadane som kommunen har på sektoren, men intensjonane med gebyret er at det skal dekkje ein forholdsmessig del av kommunen sine samla kostnader med vassforsyning og avløp.
Denne forskrifta fastsett at abonnentar med bustad/fritidshus og andre typar abonnentar skal betale eitt tilknytingsgebyr pr. bu, fritids eller næringseining uavhengig av storleiken. Ein auke av talet på einingar medfører tilsvarande auke i tal tilknytingsgebyr som skal betalast. Storleiken på tilknytingsgebyret er fastsett i gebyrreglementet.
Døme 1:
Kombinasjonshus med 3 utleigeeiningar (bueiningar) og 1 næringseining. Bygget er ikkje seksjonert og har same eigar for alle einingane.
Det avgjerande her er kor mange einingar det er. I dette tilfellet vil det vere 4. Det må difor betalast 4 tilknytingsgebyr i dette tilfellet.
Døme 2:
Ein einebustad med 1 bueining tilknytt kommunalt VA leidningsnett blir ombygd til å innehalde 4 utleige bueiningar. I dette tilfellet aukar tal bueiningar frå 1 til 4. Det skal altså betalast for 3 nye bueiningar.
Døme 3:
Eit hotell/overnattingsbygg tilknytt kommunalt VA-nett blir bygd om til å innehalde 10 leiligheitar. I dette tilfellet aukar talet på bueiningar frå 1 til 10. Det skal difor betalast 9 nye tilknytingsgebyr.
Døme 4:
Ein landbrukseigedom blir tilknytt kommunalt VA-nett. På denne eigedommen ligg det 2 bueiningar (hovudhus og kårhus) samt ei næringseining (driftsbygning). Det skal betalast 3 tilknytingsgebyr for denne eigedommen.
Til § 5 Årsgebyr
Fordeling mellom abonnementsledd og forbruksleddet er fastsett i % av dei samla kostnadene til kommunen/sjølvkostgrunnlaget til høvesvis 30 % på abonnementsleddet og 70 % på forbruksleddet.
Abonnementsgebyr blir differensiert etter brukarkategori. Brukarkategorien bueining og fritidseining (bustad og fritidshus) betalar like stort gebyr pr. eining, jf. definisjonen av eining i § 2. For brukarkategorien næringseiningar (inkludert gardsbruk) blir gebyret fastsett etter storleiken på inntaksleidningen dvs. etter den kapasiteten leidningsanlegget har. Med fleire leidningar skal alle leidningane reknast med.
Forbruksgebyret kan målast eller stipulerast for bueiningar og fritidseiningar (bustad og fritidshus), og skal målast for næringseiningar (næringsbygg, offentlege bygg og kombinasjonsbygg). For burettslag gjeld reglane for bustadhus.
Dersom det ikkje er praktisk mogleg å få montert ein vassmålar på ein frostsikker stad, blir forbruket fastsett av kommunen etter ei konkret vurdering av kva som er venta forbruk for eigedommen.
Både abonnent og kommune kan krevje betaling etter målt forbruk.
Avløpsgebyret skal reknast ut frå at avløpsmengda blir sett lik målt eller stipulert vassforbruk. Eventuelt unntak frå denne regelen går fram av § 6 i forskrifta.
Døme 1
Kombinasjonsbygg med 110 mm inntaksleidning, 8 butikkar i 1. etasje og 8 bueiningar i 2. etasje. Av bueiningane i 2. etasje er 3 seksjonerte ut med eige seksjonsnr medan 5 er utleige bustader. I næringsarealet er sprinkleranlegg montert slik at 110 mm inntaksleidning er nødvendig for få fram nok vatn til sprinkleranlegget.
Abonnementsledd skal utgjere følgjande:
– Nødvendig inntaksleidning 110 mm → N = 10 – 8 bueiningar kvar med N = 1
Til saman 18 abonnementsledd skal betalast. Dei seksjonerte husværa skal betale kvar sitt medan resten tilfell eigar av bygget.
Vassmålar skal vere montert på inntaksleidning til bygningen. For dei 8 bueiningane er det valfritt kor vidt vassmålar skal installerast. Dersom ikkje vassmålar er installert, blir vassforbruket stipulert ut frå storleiken på husværet. Stipulert/målt vassforbruk for dei 8 bueiningane kjem til fråtrekk på det målte forbruket på inntaksleidningen inn til bygget.
Døme 2
Kombinasjonsbygg med 63 mm inntaksleidning, 4 butikkar i 1. etasje og 4 bueiningar i 2. etasje. Av bueiningane i 2. etasje er 3 seksjonerte ut medan 1 er for utleige. Vassforbruket i næringsarealet er lite slik inntaksdimensjon på 32 mm hadde vore tilstrekkeleg dersom berre næringsdelen skulle forsynast.
Abonnementsledd skal utgjere følgjande:
– Nødvendig inntaksleidning 32 mm → N = 1 – 4 bueiningar kvar med N = 1
Til saman 5 abonnementsledd skal betalast. Dei seksjonerte husværa skal betale kvar sitt medan resten tilfell eigar av bygget.
