Page | 3 of 33
Innhold
1 Sammendrag ... 5
1.1 Informasjon om aktiviteten det søkes om tillatelse til ... 5
2 Generell informasjon ... 7
3 Beskrivelse av miljøressurser i området ... 9
3.1 Sårbare miljøressurser ... 9
3.1.1 Sjøfugl ... 9
3.1.2 Marine pattedyr ... 10
3.1.3 Fisk ... 10
3.2 Bunnforhold og sedimentovervåking ... 11
3.3 Særlig verdifulle områder ... 11
4 Utslipp til sjø ... 12
4.1 Kjemikalier til bore- og brønnoperasjoner på Ringhorneplattformen ... 12
4.1.1 Borevæskeprogram ... 12
4.1.2 Sementkjemikalier ... 13
4.1.3 Borekaks ... 14
4.1.4 Bruk og utslipp av sporstoffer i svart og rød kategori ... 14
4.1.5 Beredskapskjemikalier ... 14
4.2 Oppdatering og endring i forbruk av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet .... 14
4.2.1 Kjemikalier som inneholder stoffer i svart og/eller rød kategori ... 14
4.2.2 Kjemikalier som inneholder stoffer i gul og/eller grønn kategori ... 15
4.3 Oljeholdig vann ... 15
4.3.1 Produsertvann ... 15
4.3.2 Drenasjevann ... 15
4.4 Måleprogram ... 16
5 Injeksjon ... 16
6 Energiproduksjon/energieffektivitet ... 16
7 Utslipp til luft ... 16
8 Avfall ... 16
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 16
9.1 Akseptkriterier ... 16
9.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser ... 17
9.3 Drift og spredning av olje ... 19
9.3.1 Modellering av oljedrift på overflaten ... 19
9.3.2 Vannsøylekonsentrasjon ... 20
Page | 4 of 33
9.3.3 Stranding av olje i kystsonen ... 20
9.4 Miljørisiko ... 20
9.5 Miljøberedskapsanalyse ... 21
9.5.1 Ytelseskrav og metodikk ... 22
9.5.2 Oljens egenskaper relatert til bekjempelse ... 22
9.5.3 Beredskapsbehov i åpent hav (barriere 1 og 2) ... 22
9.5.4 Reponstider ... 23
9.5.5 Beredskapsbehov Kyst og Strand (barriere 3-5) ... 23
9.6 Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 24
10 Referanser ... 26
11 Vedlegg A ... 1
Page | 5 of 33
1 Sammendrag
Point Resources AS søker om oppdatering av rammetillatelse i forbindelse med den planlagte borekampanjen Ringhorne Fase III. Søknaden omfatter også endring av årlig ramme for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier for Balder- og Ringhornefeltet.
Forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til borekampanjen
Borekampanjen gjennomføres fra Ringhorneplattformen i perioden 2019-2021 og omfatter overhaling av 4 brønner (inkludert en injeksjonsbrønn) samt boring og komplettering av 6 brønner. Det søkes om forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med aktiviteter under borekampanjen samt injeksjon av borekaks, borevæske og drenasjevann i injeksjonsbrønn C21.
Totalt forbruk av borekjemikalier er estimert til 36 469 tonn hvorav 1 004 tonn går til utslipp. Av borekjemikalier som går til utslipp er 96.3 % i grønn miljøkategori og 3.7 % i gul miljøkategori.
Total mengde utboret kaks er beregnet til ca. 3636 m3 hvorav ca. 472 m3 er kaks fra boring med vannbasert borevæske. Det vil bli sluppet ut borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og vannbasert borevæske til sjø. Oljebasert borevæske og kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli injisert i brønn C-21.
Endring i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier
Søknaden omtaler de produksjonskjemikalier hvor det er behov for endring i forbruk og eventuelt utslipp i forhold til gjeldende rammetillatelse.
Kjemikalier i rød kategori: For Balder søkes det om økt forbruk og utslipp av skumdemper og midlertidig tillatelse til bruk av biocid pga. problemer med elektroklorineringsanlegget. På Ringhorne søkes det om en økning av forbruket av natriumhypokloritt.
Kjemikalier i gul og grønn kategori: For Balder søkes det om økt forbruk av korrosjonshemmer, emulsjonsbryter, biocid og H2S fjerner og for Ringhorne søkes det om økt forbruk av korrosjonshemmer, biocid, vokshemmer og emulsjonsbryter. På Balder vil det også være en økning i utslipp av gule og grønne stoffer. Det er ikke utslipp av produksjonskjemikalier til sjø på Ringhorne.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med SINTEFs OSCAR modell som grunnlag for miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Scenariene som er lagt til grunn inkluderer utblåsning fra bore- og brønnoperasjoner og fra produserende brønner samt utslipp fra skade på riser og rørledning. Årlig miljørisiko ligger godt under akseptkriteriene. Miljørisikoen er høyest i 2019 med 19,5 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade.
1.1 Informasjon om aktiviteten det søkes om tillatelse til
Søknad om oppdatering av rammetillatelsen for Balder- og Ringhornefeltet omfatter følgende aktiviteter:
Overhaling av fire brønner (inkludert injeksjonsbrønn C21)
Boring og komplettering av brønnene FC-5, RHE-H og M10U. Brønnene bores som sidesteg fra 17 ½" seksjonen i eksisterende brønner etter at hovedsteget er plugget.
Boring og komplettering av brønnene FC-6 og FC-3. Brønnene bores som sidesteg fra 12 ¼"
seksjonen i ekststerende brønner etter at hovedsteget er plugget.
Boring og komplettering av 1 ny brønn fra ledig slot
Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske
Page | 6 of 33
Injeksjon av borekaks med vedheng av oljebasert borevæske, oljebasert borevæske, oljebasert borevæske fra bak foringsrøret etterlatt ved oppinnelig brønnkonstruksjon, og drenasjevann i injeksjonsbrønn C21
Økt forbruk av riggkjemikalier knyttet til borekampanjen, herunder BOP hydraulikkvæske og gjengefett
Endring av ramme for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Balder FPU og Ringhorneplattformen
For de delene av eksisterende tillatelse for Balder- og Ringhornefeltet som ikke er omtalt i søknaden søkes det ikke om noen oppdatering/endring.
Borekampanjen på Ringhorneplattformen er planlagt gjennomført i perioden august 2019 til mars 2021.
Forut for borekampanjen vil det bli foretatt brønnoverhaling av fire brønner. Planlagt oppstart for brønnoverhalingen er 1. mars 2019.
Point Resources er operatør på Balder- og Ringhornefeltet. Operatørens organisasjonsnummer er NO 998 852 722. Fra og med 10.12.2018 fusjonerer Point Resources med Eni Norge og danner det nye selskapet Vår Energi AS.
Kontaktperson for søknaden er Sveinung Birkeland.
Kontaktopplysninger:
Tlf. 51606300 / 51606372
E-mail: sveinung.birkeland@pointresources.no
Page | 7 of 33
2 Generell informasjon
Balder- og Ringhornefeltet og Ringhorne Øst er oljefelter som er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen, ca. 160 km vest for Haugesund. Ringhorneforekomsten, som ligger ca. 9 km nord for Balder FPU, er inkludert i Balderkomplekset.
Balder er bygget ut med havbunnsbrønner som er koblet til produksjons- og lagringsskipet Balder FPU (Figur 2.1.). Eksport av olje skjer fra lagertanker på Balder FPU til tankskip. Hoveddelen av gassen på feltet blir nå brukt til gassløft. Balder produserer hovedsakelig med naturlig vanndriv, men reinjeksjon av produsertvann brukes som trykkstøtte. Overskuddsvann injiseres i Utsiraformasjonen. Plan for utbygging og drift (PUD) for Balder ble godkjent i 1996 og produksjonen startet i 1999.
Figur 2.1 Utbyggingskonsept på Balder- og Ringhornefeltet (Balderkomplekset).
Ringhorneforekomsten er bygget ut med en brønnhodeplattform med boligkvarter, boreanlegg og utstyr for behandling og separasjon av vann, samt injeksjonsfasiliteter for borekaks og produsert vann.
Plattformen er koblet opp mot Balder FPU og Jotun A FPSO. Produsert olje og gass etter 1. trinns separasjon ledes til Balder og Jotun for videre prosessering. Alt produsert vann som skilles ut på Ringhorne reinjiseres. Reservene på Ringhorne produseres med bruk av gassløft for forbedret oljeproduksjon. PUD for Ringhorne ble godkjent i 2000, og produksjonen startet i 2003.
Ringhorne Øst feltet er knyttet til Balder FPU, via Ringhorneplattformen, for prosessering, lagring og eksport. Feltet er bygget ut med fire produksjonsbrønner boret fra Ringhorneplattformen, og produseres med naturlig vanndriv. Brønnene har i tillegg gassløft for å optimalisere produksjonen. Plan for utbygging og drift (PUD) for Ringhorne Øst ble godkjent i 2005. Feltet startet produksjon i 2006.
Ringhorne består av flere reservoarer. Størsteparten av ressursene er lokalisert nordøst for Balderfeltet i blokkene 25/8, 25/10 og 25/11. Disse var hovedfokus for feltutviklingen i fase I og II. Ringhorne Fase III vil hovedsakelig fokusere på mål sør for platformen og i Ringhorne Øst nord for plattformen. Ringhorne Fase III borekampanje består av seks brønner innenfor en radius på 6 km fra plattformen (Figur 2.2). I forkant av boreoperasjonen skal det foretas overhaling på fire brønner.
Page | 8 of 33 Figur 2.2 Figuren vise de seks brønnene (FC-6, FC-5, RHE-C, FC-3, RHE-H og M10U) som inngår i Ringhorne Fase III borekampanje, samt brønner hvor det skal foretas brønnoverhaling (C-02, C-09, C-19 og CRI).
I forbindelse med den planlagte borekampanjen på Ringhorne og Ringhorne Øst er det behov for en utvidelse av rammetillatelsen for Balder- og Ringhornefeltet til å omfatte utslipp i forbindelse med borekampanjen.
Page | 9 of 33
3 Beskrivelse av miljøressurser i området
3.1 Sårbare miljøressurser 3.1.1 Sjøfugl
Pelagiske sjøfugl
Det er pelagiske sjøfugl som har det høyeste skadepotensialet og er dimensjonerende for risikonivået.
Krykkje er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren og havhest er arten med høyest sannsynlighet i vår-, sommer- og høstperioden. Utbredelse av krykkje og havhest i de ulike sesonger fremgår av Figur 3.1 og 3.2. Risikonivået for pelagiske sjøfugl gjør et markant dropp i vår- og sommersesongen. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagisk sjøfuglartene inn mot kysten for å hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav.
Figur 3.1 Fordeling av krykkje (Rissa tridactyla) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august- november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (Seapop, 2013).
Figur 3.2 Kjerneområdene til alkefugl og pelagisk overflatebeitende fugl oppført i den norske rødlista (Fauchald, 2011).
Kystnære sjøfugl
Sjøfugl i kystområdene varierer med arter og sesonger. Noen arter er tilknyttet kysten året rundt, andre trekker mot kysten kun i forbindelse med hekkeperioden (vår/sommer).
Arter som er tilknyttet kysten er eksempelvis dykkender (ærfugl, svartand, sjøorre), skarver (storskarv, toppskarv), terner, enkelte måkefugl og alkefuglen teist. Disse artene er hovedsakelig å finne i områder
Page | 10 of 33 som kan sees fra land, men kan også vandre lengre ut i åpent hav, særlig i områder med grunt vann. Mer pelagiske sjøfuglarter benytter kystområdene som hekkeplasser.
Hekkebestanden av toppskarv har høyest sannsynlighet for bestandstap i vår og sommerperioden, mens ærfugl har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren.
3.1.2 Marine pattedyr
Nordsjøen er gjennomgående et grunt havområde, bortsett fra norskerenna som er om lag 500 meter dyp, noe som gjør havområdet mindre egnet som oppholdssted for de store hvalartene. De dominerende hvalartene i havområdet er derfor mindre arter som nise, vågehval og kvitnos, derav nisa er den mest tallrike (DN & HI, 2010). Kvitnos og nise er tilknyttet regionen, mens vågehval oppholder seg der i forbindelse med næringsvandring. En rekke hvalarter vandrer gjennom Nordsjøen på vei til mer tempererte forplantingsområder der de har tilholdssted i vintermånedene.
Det er to selarter som er tilknyttet regionen; steinkobbe og havert. Begge har tilhold langs hele norskekysten, og er primært knyttet til de helt kystnære områdene. Oter er også å finne langs norskekysten. Havert og steinkobbe er utvalgte VØK for marine pattedyr. Disse har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder (juni-september for steinkobbe og desember-april for havert).
3.1.3 Fisk
De dominerende fiskeartene i de frie vannmassene i Nordsjøen er sild og brisling, som befinner seg i regionen hele året. Makrell og hestemakrell er i hovedsak til stede om sommeren. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting og sei mens de viktigste flyndrefiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre tunge og lomre. Tobis, øyepål og brisling er også er også viktige arter i Nordsjøen både som direkte fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl.
Figur 3.3 viser gyteområder for kommersielt viktige fiskearter som gyter i norsk del av Nordsjøen.
Figur 3.3 Gyteområder for hyse og makrell (venstre), tobis, øyepål og hvitting (midt) og torsk og sei (høyre), (Kilde: HI/Mareano, 2018).
Det er tre kommersielle fiskearter som har hovedgyteområder som overlapper med Balder og Ringhornefeltet (Mareano kartapplikasjon, 2017); nordsjøtorsk, hvitting og makrell. I tillegg har nordsjøsei hovedgyteområde vest for feltene (ca. 20 km), nordsjøhyse sør og nord for feltene (ca. 15-
Page | 11 of 33
20 km), og øyepål nord for feltene (ca. 50 km). Torsk gyter i perioden januar til mai, hvitting i perioden januar-juni og makrell i perioden mai-juli.
3.2 Bunnforhold og sedimentovervåking
Dypet på Ringhorne er ca. 130 meter. Sedimentene ved Ringhorne er klassifisert som veldig fin sand. Siste overvåkningsundersøkelse ble foretatt sommeren 2018 (resultater ikke ferdig rapportert).
Overvåkningsundersøkelsen i 2015 viste at der det ble påvist høye konsentrasjoner av Ba i forrige undersøkelse er konsentrasjonen nå redusert. Dette stemmer med at det ikke har vært utslipp/boreaktivitet siden forrige miljøundersøkelse. Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av THC ved de opprinnelige stasjonene. Faunaen på Ringhorne betraktes som uforstyrret med unntak av ved en stasjon. Bunnfaunaen på denne stasjonen er tydelig forstyrret, men enkelte tegn tyder på en positiv utvikling. I 2004 ble observert lekkasje av oljeholdig borevæske fra en injeksjonsbrønn til havbunnen ved denne stasjonen. All injeksjon til denne brønnen ble umiddelbart stoppet, og brønnen ble permanent plugget samme år. Operatøren har tidligere redegjort for dette overfor Miljødirektoratet.
3.3 Særlig verdifulle områder
Som et ledd i arealbeskrivelsen for Nordsjøen og Skagerrak er særlig verdifulle områder (SVOer) identifisert og kartlagt (DN & HI, 2010), ref. Figur 3.4. SVOer er områdene som er spesielt viktige for biologisk produksjon, og de som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det er ingen SVO-områder i umiddelbar nærhet til Ringhorne.
Figur 3.4 SVO områder i Nordsjøen.
Page | 12 of 33
4 Utslipp til sjø
4.1 Kjemikalier til bore- og brønnoperasjoner på Ringhorneplattformen
Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borekampanjen på Ringhorneplattformen omfatter vannbasert og oljebasert borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier til brønnbrønnbehandling, tracere og enkelte hjelpekjemikalier som BOP-væske og gjengefett. Oversikt over planlagt forbruk av borekjemikalier samt miljøvurdering av kjemikaliene fremgår av Tabell A5 i Vedlegg A. Forbruk av borevæske- og sementkjemikalier er beregnet basert på individuelle brønner.
5 av brønnene vil bli boret og komplettert som sidesteg av eksisterende brønner etter at hovedsteget er plugget, mens 1 brønn vil bli bli boret fra ny slot. For de 5 brønnene som bores som sidesteg vil oljebasert borevæske som ble etterlatt bak foringsrøret ved opprinnelig brønnkonstruksjon bli sirkulert ut og injisert i brønn C21.
Det er knyttet en viss usikkerhet til forbruket av kjemikalier siden noen av brønnene er relativt kompliserte, det er usikkerhet knyttet til hvor mye borevæske som kan gjenbrukes, tap av borevæske til brønn, og usikkerhet omkring lengde på brønnbanen, etc. Totalt forbruk av borekjemikalier er estimert til 36 469 tonn hvorav 1 004 tonn går til utslipp. Av borekjemikalier som går til utslipp er 96.3 % i grønn kategori og 3.7 % i gul kategori. Det vil ikke være utslipp av svarte eller røde kjemikalier i form av borevæsker, men det vil være et forbruk av borekjemikalier som er kategorisert som røde.
4.1.1 Borevæskeprogram
Brønnene vil bli boret fra Ringhorneplattformen. Tabell 4.1 viser oversikt over brønnene som skal bores, borevæskesystem for de enkelte seksjoner samt beregnet mengde utboret kaks.
Tabell 4.1 Oversikt over brønner samt valg av borevæskesystem og beregnet kaksmengde (m3).
Utboret kaks i brønnbane (m3)
Seksjon Borevæskesystem FC-6 FC-5 RHE-C FC-3 RHE-H M10U
24" WBM 0 0 472 0 0 0
17 ½" OBM 0 432 657 0 186 317
12 ¼" OBM 170 84 236 273 98 183
8 ½" OBM 143 107 21 98 51 108
Total mengde borekaks med
vedheng av WBM WBM 0 0 472 0 0 0
Total mengde borekaks med
vedheng av OBM OBM 313 623 914 371 335 608
Det vil bli sluppet ut borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og vannbasert borevæske til sjø.
Oljebasert borevæske og kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli injisert i brønn C21.
Skulle det oppstå problemer med injeksjonsbrønnen vil all oljebasert borevæske og borekaks med vedheng av dette bli tatt til land for forskriftsmessig avhending.
Øverste seksjon (24") i brønn RHE-C vil bli boret med vannbasert borevæske. Alle kjemikalier som inngår i vannbasert borevæske og i sement er i grønn eller gul kategori. Miljøkategorisering fremgår av Tabell A5 i Vedlegg A. De øvrige tre seksjonene (17 ½", 12 ¼" og 8 ½") vil bli boret med oljebasert borevæske.
Borevæske og kaks vil bli tatt opp til riggen hvor det vil bli separert over shakere. Utboret kaks vil bli slurryfisert og injisert i injeksjonsbrønn C21.
Page | 13 of 33 Brønnene FC-5, RHE-H og M10U bores som sidesteg fra 17 ½" seksjonen i eksisterende brønner etter at hovedsteget er plugget. Alle seksjoner bores med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske som ble etterlatt bak foringsrøret ved opprinnelig brønnkonstruksjon vil bli sirkulert ut og injisert i brønn C21.
Brønnene FC-6 og FC-3 bores som sidesteg fra 12 ¼" seksjonen i ekststerende brønner etter at hovedsteget er plugget. Alle seksjoner bores med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske som ble etterlatt bak foringsrøret ved opprinnelig brønnkonstruksjon vil bli sirkulert ut og injisert i brønn C21.
Årsakene til at det er behov for bruk av oljebasert borevæske er:
Forekomst av høyreaktiv skifer under Utsira formasjonen som vil svelle i vannbasert borevæske og forårsake problemer
Siden boringen fra Ringhorne innebærer ERD (Extended Reach Drilling) er det behov for en borevæske med lav friksjonsfaktor. Oljebasert borevæske er i dette henseende bedre enn vannbasert borevæske
Det bores i et smalt borevæskevekt-vindu selv med oljebasert borevæske. Dette ville vært vanskelig med vannbasert borevæske
Oljebasert borevæske utskilt over shakere vil bli gjenbrukt direkte så langt det er mulig. Borevæske kan også bli sendt til land for regenerering. Borevæskeleverandøren har en målsetting om å kunne gjenbruke store deler av borevæsken. Når borekampanjen er ferdig vil overflødig borevæske enten bli tatt til land med sikte på gjenbruk andre steder, eller dersom ikke kvaliteten muliggjør gjenbruk vil borevæsken bli injisert i injeksjonsbrønn eller sendt til land som farlig avfall med videre destruksjon.
Det vil bli benyttet Managed Pressure Drilling (MPD) system for de dypere 12 ¼" og 8 ½" seksjonene.
Formålet ved ta i bruk MPD er for mitigere potensielle problemer med varierende trykk i bunnen av brønnene som kan føre til tap av borevæske til formasjonen eller at borehullet kollapser. MPD er i industrien en velkjent metode for å ivareta slike utfordringer. Likeledes vil MPD systemet bli anvendt under sementering av foringsrør i dypere seksjoner. Bruk av MPD under boring og sementering påvirker hovedsaklig tetthetsaspektene ved borevæsken, og medfører noe økt forbruks av hjelpekjemikaler til MPD systemet.
4.1.2 Sementkjemikalier
I 2019 vil det bli gjennomført sementoperasjoner i forbindelse med brønnoverhalingen. I tillegg vil det bli gjennomført sementoperasjoner i forbindelse med plugging av to brønner i forkant av at de nye brønnbanene FC-05 og FC-06 bores. Det er estimert at til sammen ca. 82 tonn med overskytende sement inkludert skillevæske vil komme i retur og bli reinjisert i brønn C-21 eller samlet opp og fraktet til mottak på land. Dette omfatter kun gule og grønne kjemikalier.
I 2020 utføres en sementoperasjon i forbindelse med plugging av brønn før boring av ny brønnbane FC-03.
I tillegg vil det bores en helt ny brønnbane RHE-C fra en ledig slot. Det er estimert at 200 tonn med overskytende sement inkludert skillevæske vil komme i retur. 80 tonn bli reinjisert i brønn C-21 eller samlet opp og fraktet til mottak på land. 120 tonn vil bli sluppet til sjø. Utslippet til sjø kommer fra boring av topphullet for brønn RHE-C. Utslippene omfatter kun gule og grønne kjemikalier.
I 2021 skal det gjennomføres sementoperasjon i forbindelse med plugging av to brønner før de nye sidestegene M10 og RHE-H bores. Det vil være overskuddssement inkl. skillevæske som kommer i retur (ca. 19 tonn). Alt bli reinjisert i brønn C-21 eller samlet opp og fraktet til mottak på land. Dette omfatter kun gule og grønne kjemikalier.
Page | 14 of 33
4.1.3 Borekaks
Det vil bli sluppet ut borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og vannbasert borevæske til sjø.
Oljebasert borevæske og kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli injisert i brønn C-21. Skulle det oppstå problemer med injeksjonsbrønnen vil all borevæske og borekaks bli tatt til land for forskriftsmessig avhending.
Total mengde utboret kaks er beregnet til ca. 3636 m3 hvorav ca. 472 m3 er kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphuslleksjonen på brønn RHE-C (Tabell 4.1).Dersom det skulle oppstå problemer med injeksjon av borekaks, vil kaks med vedheng av oljebasert borevæske bli sendt til land som avfall for behandling på godkjent mottaksanlegg.
4.1.4 Bruk og utslipp av sporstoffer i svart og rød kategori
I brønn FC-5 og FC-6 vil det bli installert «tracers» dvs. sporstoffer. Sporstoffer installeres for å kunne måle olje og vannproduksjon, særlig vanngjennombrudd, for bedre å kunne evaluere og planlegge endringer som må til for å optimalisere prosessen. Små mengder av stoffene frigjøres over lang tid. Forventet bruk og utslipp av sporstoff i svart og rød kategori er gitt i Tabell A6. Stoffene i svart kategori følger oljefasen og går derfor ikke til utslipp.
4.1.5 Beredskapskjemikalier
Tabell 8A i Vedlagg A viser en oversikt over beredskapskjemikalier for boreoperasjonen på Ringhorne.
4.2 Oppdatering og endring i forbruk av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet
Point Resources har hatt en gjennomgang av fremtidig behov for bruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet og har identifisert et behov for en oppdatering av rammetillatelsen. Oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på henholdsvis Balder FPU og Ringhorneplattformen fremgår av Tabell A3 og A4 i Vedlegg A. Forbruk og utslipp av stoffer i svart, rød, gul og grønn kategori er beregnet i henhold til HOCNF-informasjon i Nems Chemicals. Point Resources bruker CHESS databasen for håndtering av sikkerhetsdatablad.
4.2.1 Kjemikalier som inneholder stoffer i svart og/eller rød kategori
På Ringhorne benyttes smøreoljen Teresstic T32 i forbindelse med neddykkede løftepumper for sjøvann.
Det er ingen endring i volumene på forbruk og utslipp av smøreoljen, men ny HOCNF viser redusert innhold av svarte stoffer i forhold til det opprinnelig omsøkte. Forventet bruk og utslipp av stoff i svart og rød kategori er gitt i Tabell A7. Terrestic T 32 inneholder syv additivpakker i svart kategori som ikke er testet for miljøegenskaper. Produktet inneholder i tillegg to stoffer i rød kategori som ikke er giftig for marine organismer. Stoffene har potensial for bioakkumulering og er moderat nedbrytbare etter 28 dager.
Forbruk av øvrige stoffer i svart kategori er i lukket system og vil ikke gå til utslipp.
På Balder søkes det om økt bruk og utslipp av skumdemper i rød kategori (AFMR19242A). Skumdemperen brukes i 2. trinns-separator for å hindre at skumdannelse fører til stans av produksjon. Skumdemperen er hovedsakelig oljeløselig og det forventes et årlig utslipp av rødt stoff på 90 kg.
På grunn av tekniske problemer med elektroklorinator på Balder FPU, så søkes det om tillatelse til bruk av 20 000 kg biocid (BIOC41000A) per år. Kjemikaliet inneholder 19.1 % rødt stoff i form av natriumhypokloritt, der resten av innholdet er PLONOR. Utslippet til sjø av rødt stoff er estimert til 3810 kg per år.
Elektroklorinator vil settes i drift så snart de tekniske problemene er løst, og kjemikalieforbruket vil da opphøre.
I tillegg søkes det en økning av forbruket av natriumhypokloritt på Ringhorne fra 7500 kg til 10500 kg.
Page | 15 of 33 Det søkes også om bruk av intil 2500 kg korrosjonsinhibitor (CORR01002A) i rød kategori på Balder.
Korrosjonsinhibitoren vil bli benyttet i lukka system og vil ikke gå til utslipp. Forbruk av rødt stoff vil være på 46 kg pr år.
Totalt forbruk av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet i svart og rød kategori, samt utslipp av svarte og røde stoffer fremgår av Tabell A1 i vedlegg A.
4.2.2 Kjemikalier som inneholder stoffer i gul og/eller grønn kategori
Både på Balder og Ringhorne ventes det en økning i bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. På Balder vil det også være en økning i utslipp av gule og grønne stoffer. Det er ikke utslipp av produksjonskjemikalier til sjø på Ringhorne.
Økning i forbruk og utslipp av kjemikalier skyldes blant annet problemer med korrosjon. For å redusere korrosjonen har det vært nødvendig å øke doseringen av korrosjonshemmer både på Ringhorne og på Balder. Grunnet problemer med mye bakterier i prosessen har også hyppigheten i bruk av biocid i gul kategori økt.
Temperaturen i produksjonslinje fra Ringhorne til Balder har over tiden blitt redusert. Dette har ført til økt behov for bruk av vokshemmer i gul kategori på Ringhorne. En liten del av vokshemmeren vil gå til sjø fra Balder FPU.
På Ringhorne blir det tilsatt en emulsjonsbryter. Kjemikaliet injiseres nede i brønn via gassløft for å øke produksjon, ved at man reduserer viskositeten slik at olje og vann blir separert tidligere.
Emulsjonsbryter og naftenathemmer, blir også injisert nede i brønn på Balder. Tidligere gikk emulsjonsbryter direkte inn på testseparator og 1. trinn separator. Injeksjon nede i brønn har ført til et noe økt forbruk og utslipp av emulsjonsbryter.
På Balder var tidligere praksis at produsertvann ble sendt som en del av lasten for utseparering på raffeneriet på Slagen. Denne praksisen er nå avviklet. På grunn av erfarte problemer med dannelse av H2S under lagring av produsertvann i cargotanker ombord på Balder FPU, i påvente av rensing i membranrenseanlegg , har det vist seg nødvendig med et større forbruk av både biocid og H2S-fjerner enn tidligere. Disse produktene følger produsertvannet og blir sluppet til sjø etter rensing.
Totalt forbruk av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet i gul og grønn kategori, samt utslipp av gule og grønne stoffer er vist i Tabell A1 i vedlegg A.
Utfasingsplaner for kjemikalier i svart, rød og gul Y2 kategori for produksjon-, bore- og brønnkjemikalier er gitt i tabell A9.
4.3 Oljeholdig vann 4.3.1 Produsertvann
Det er ingen endring i håndering av produsert vann i forhold til gjeldende tillatelse.
4.3.2 Drenasjevann
På Ringhorne planlegges det å injisere alt drenasjevann til injeksjonsbrønn C21.
På Balder ble det i 2018 installert et eget renseanlegg for olje- og kjemikalieholdig slopvann (drenasjevann og strippevann fra lagertanker) før utslipp til sjø. Renseanlegget er et state-of-the-art renseanlegg som baserer seg på membranteknologi.
Page | 16 of 33
4.4 Måleprogram
Point Resources har etablert et måleprogram som er i tråd med foreliggende Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon og boring på Balder- og Ringhornefeltet. Borekampanjen på Ringhorne medfører ikke behov for endring i gjeldende måleprogram for utslipp til luft og sjø.
5 Injeksjon
Foreliggende tillatelse for produksjon og boring på Balder- og Ringhornefeltet omfatter injeksjon av oljeholdig og kjemikalieholdig vann fra prosessen for trykkstøtte/deponering i brønnene C12, B14, A20, C18, C20 og C16 samt injeksjon av oljeholdig/vannbasert borekaks i brønn C21. Det planlegges i tillegg å injisere alt drenasjevann i injeksjonsbrønn C21.
6 Energiproduksjon/energieffektivitet
Ringhorneplattformen er bygget ut med to 5 MW dual-fuel turbiner, og en 5 MW lav-NOx gassturbin.
Kraftbehovet under borekampanjen vil gå fra ca. 5,5MW i dag til ca. 10MW. Det økte kraftbehovet vil hovedsaklig dekkes ved bruk av brenngass.
7 Utslipp til luft
Det økte utslippet av CO2 som følge av økt kraftbehov under borekampanjen vil dekkes av særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp for Balder- og Ringhornefeltet.
Utslipp av NOx forventes å ligge innenfor rammen på 1500 tonn/år i foreliggende tillatelse, også i perioden med boring.
8 Avfall
Det foreligger installasjonsspesifikke avfallsplaner med oversikt over oppsamlingssteder for ulike typer avfall. Håndtering og avhending av vann- og oljebasert borevæske og borekaks under borekampanjen er beskrevet i kapittel 4.1.3.
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Miljørisiko- og beredskapsanalysen (DNV GL. 2018) dekker perioden 2019-2021. Aktivitetene som inngår i analysen omfatter utviklingsboringer og kompletteringer av nye brønner, workover-, wireline- og coiled tubing operasjoner, samt oljeprodusenter i drift. Dette kapittelet belyser anvendte metoder og de viktigste resultater fra analysene, samt Point Resources sine vurderinger og forslag til beredskapsløsning. For utførlig presentasjon av alle analyseresultatene, anbefales det å lese den fullstendige mkiljørisiko- og beredskapsanalysen som vil være tilgjengelig på Miljødirektoratets hjemmeside når søknaden er sendt inn.
9.1 Akseptkriterier
Point Resources har som en integrert del av sitt styringssystem definert akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 9.1). Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva som er akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter på feltet. Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad.
Page | 17 of 33 Tabell 9.1 Feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko.
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 mnd. – 1 år 2,0 x 10-2
Moderat 1-3 år 5,0 x 10-3
Betydelig 3-10 år 2,0 x 10-3
Alvorlig >10 år 5,0 x 10-4
9.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser
Utblåsnings- og lekkasjescenarier som er inkludert i denne anlysen er de som forventes å ha de høyeste miljørisikobidragene, og slik sett være styrende for risikonivået. Som følge av dette er scenariene med utslipp av store oljemengder til sjø prioritert og lagt til grunn for analysen. Disse er:
Utblåsning fra utviklingsboring og produserende brønner
Lekkasje fra stigerør, prosessenhet og rørledning
For Ringhorne, som har en fast produksjonsinnretning med BOP på overflaten, har alle utblåsnings- scenarier under produksjon og produksjonsboring utslippspunkt på overflaten. Utblåsningsrater er gitt for nye produksjonsbrønner FC-6 og RHE-C (Add Energy, 2018). Utblåsningsrater for FC-6 (Tabell 9.2) er vurdert dekkende for 3 andre av produksjonsboringene (FC-5, FC-3 og M10U), mens utblåsningsratene for RHE-C (Tabell 9.3) er vurdert å være dekkende også for produksjonsboring av RHE-H. Opprinnelige rater er slått sammen til en 5x5 matrise for modellering. Ettersom lengste varighet for utblåsning er hhv. 41 og 45 dager for FC-6 og RHE-C er det modellert med 4 utblåsningsvarigheter.
Tabell 9.2 Utblåsningsrater og -varigheter for utviklingsboring av produksjonsbrønn FC-6 på Ringhorne- feltet (Add Energy, 2018).
Utslipps- sted
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighet for raten
2 5 15 41
Overflate 100 %
808
52,1 % 18,6 % 17,3 % 12,0 %
7,7%
1625 60,7 %
2699 19,6 %
4037 10,5 %
9047 1,5 %
Tabell 9.3 Utblåsningsrater og -varigheter for utviklingsboring av produksjonsbrønn RHE-C på Ringhorne- feltet (Add Energy, 2018).
Utslipps- sted
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten
2 5 15 45
Overflate 100 %
1443
52,1 % 18,6 % 17,3 % 12,0 %
7,7%
3220 27,9 %
4988 10,5 %
6943 37,7 %
13221 1,5 %
Page | 18 of 33 Utblåsningsrater for produserende brønner er gitt Tabell 9.4 Opprinnelige rater er kategorisert og representert ved modelleringsrater fra produksjonsboring (Tabell 9.2 og Tabell 9.3) og supplert med noen lavere utblåsningsrater (272 og 519 m3/d) for å dekke alle brønner.
Tabell 9.4 Utblåsningsrater for produksjonsbrønner ved Ringhorne i perioden 2019-2021 Utblåsningsrate
Sm3/d
Produsenter 2019
Produsenter 2020
Produsenter 2021
272 C4, C6, C8 og C24 C4, C6, C8 og C24 C4, C6, C8 og C24
519 C3, C7, C13 og C23 C3, C7, C13 og C23 C3, C7 og C13
808 C1 og C9 C1 og C9 C1 og C9
1443 C17 C17 C17
2699 H2L
3220 C2, C19 C2, C19 C2, C19
4037 FC6 FC6, FC5, FC3, RHE-C FC6, FC5, FC3, RHE-C, M10U
4988 RHE-H, TY4, RHE-Mid
Tabell 9.5 gir en oversikt over lekkasjescenariene fra stigerør og rørledninger knyttet til Ringhorne.
Lekkasjescenariene er presentert med utslippsvolumer, utslippsvarighet, utslippspunkt, og frekvens for lekkasjer. Fire lekkasjescenarier er dimensjonerende for risikoen knyttet til lekkasjer.
Det er lekkasjescenarier fra stigerør med lekkasjepunkt i øvre del av vannsøylen og lekkasjer fra rørledning til Ringhorne med lekkasjepunkt på sjøbunn.
Tabell 9.5 Lekkasjescenarier for stigerør og rørledninger knyttet til aktiviteten på Ringhorne (Point Resources, 2010).
Scenario Utslipps-
sted
Utslippsmengde
(tonn) Varighet Frekvens
Stigerørsutslipp
Small
Overflate
104 2 dager 2,00E-03
Medium 69 2 timer 5,60E-04
Large 1002 2 timer 9,10E-04
Rørledningsutslipp
Small
Sjøbunn
104 2 dager 1,00E-02
Medium 69 2 timer 3,10E-03
Large 1002 2 timer 5,00E-03
For stigerør og rørledninger er utslippsvolum, varigheter og frekvenser hentet fra QRA for Ringhorne feltet (DNV, 2010). QRA er under oppdatering av DNV GL i 2018 men er ikke ferdigstilt med input til foreliggende analyse. For stigerør er utslippsvolum og varighet definert med basis i strømningshastighet, hullstørrelse, tiden det tar før lekkasjen oppdages, og lekkasjepunktet. Utslippsvolumene fra store hull på stigerøret er inkludert. Det er konservativt antatt at lekkasjen gir utslipp til overflate.
For rørledningslekkasjer er utslippsvolumet definert på basis av strømningshastighet, hullstørrelse og tiden det tar før lekkasjen oppdages. Sannsynlighet for lekkasjer fra både små, middels store og store hull på rørledningen er inkludert. Rørledningslekkasjer er konservativt representert med samme scenarier som stigerørslekkasjer dvs. fra utslipp på sjøoverflaten da det er tilsvarende utslippsmengder og varigheter på scenariene.
Page | 19 of 33
9.3 Drift og spredning av olje
9.3.1 Modellering av oljedrift på overflaten
I modelleringen av oljedrift gitt en utblåsning fra Ringhorneplattformen benyttes Ringhorne råolje.
Bakgrunnsinformasjonen er innhentet fra forvitringsstudie gjennomført av SINTEF (SINTEF, 2002). Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Ringhorne er en parafinsk råolje med lite asfaltener og middels høyt voksinnhold.
Ringhorne oljen vil emulgere raskt til et maksimalt vanninnhold på ca. 80 vol. %. Emulsjoner som dannes vil være stabile. Ringhorne har potensiale for kjemisk dispergering både ved vinter og sommertemperaturer og er godt egnet for mekanisk oppsamling (SINTEF, 2002). Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response), versjon 10.0.1.
Modelloppsettet av OSCAR er basert på Best Practice (Acona, Akvaplan-niva og DNV GL, 2016).
Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 59° 21’ 47” N, 2° 23’ 14” Ø og et havdyp på 130 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflateutblåsninger samt stigerør- og rørledningslekkasjer fra Ringhorne. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10×10 km.
Forventet treff av oljemengder gitt en utblåsning fra overflate fra feltet i de ulike sesongene, samt for sjøbunnslekkasjer fra rørledninger er presentert i Figur 9.1. Figurene viser også 5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje over 1 tonn pr. 10x10 km rute (influensområde). Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Resultatene for utblåsninger viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Nordsjøen, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen og sørover med en gren av den nordatlantiske strømmen for utblåsning både under boring og produksjon. Resultatene, som viser forventede oljemengder på overflaten, viser at oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 50 tonn per 10 × 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder (>50 tonn) i området rundt feltlokasjonen.
Figur 9.1 Helårlig forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra utviklingsboring (venstre), produksjon (midt) og største lekkasjescenarie fra rørledning/stigerør (høyre) på Ringhorne-feltet. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Page | 20 of 33
9.3.2 Vannsøylekonsentrasjon
Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres vanligvis som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, det vil si at det ikke skilles mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) gir lave THC-konsentrasjoner i vannsøylen pga. Ringhorneoljens egenskaper.
En utblåsning fra boring eller produksjon gir THC mindre enn 50 ppb. 58 ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og -larver (Nilsen et.al., 2006).
9.3.3 Stranding av olje i kystsonen
Det er kun utblåsningsscenariene sammen med største rørledning/stigerørslekkasje for Ringhorne som har sannsynlighet for stranding. Landrutene som har ≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per 10 × 10 km ruter per sesong er vist i Figur 9.2, gitt en overflateutblåsning. Det er størst strandingssannsynlighet i øyområdene ved Askvoll (5-50 % treffsannsynlighet), like nord for Sognefjorden.
Korteste ankomsttid (tid siden start av utslippet) til land er 7,5 døgn i sommerhalvåret og 5,8 døgn i vinterhalvåret. Største strandingsmengder av emulsjon er 13 490 tonn i sommerhalvåret og 13 060 i vinterhalvåret. Ved utblåsning fra produserende brønner vil mengden av strandet oljeemulsjon være betydelig lavere enn for utblåsning fra utviklingsboring, med 3 964 tonn i sommerhalvåret og 5 627 i vinterhalvåret. Korteste drivtid til land vil være 8,2 i sommerhalvåret og 6,0 i vinterhalvåret.
Figur 9.2 Helårlig sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra utviklingsboring (venstre), produksjon (midt) og lekkasjer fra rørledningene (høyre) på Ringhorne-feltet. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter
9.4 Miljørisiko
Miljørisikoanalysen inkluderer vurderinger av potensielle effekter på sjøfugl (kystnære og pelagiske), marine pattedyr, og strandhabitater. Det er pelagiske sjøfugl som har det høyeste skadepotensialet og er dimensjonerende for risikonivået. Krykkje er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren og havhest er arten med høyest sannsynlighet i vår-, sommer- og høstperioden. Risikonivået for pelagiske sjøfugl gjør et markant dropp i vår- og sommersesongen. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagisk sjøfuglartene inn mot kysten for å hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav.
Page | 21 of 33 Årlig miljørisiko som andel av Point Resources feltspesifikke akseptkriterier for de ulike aktivitetene på Ringhorne-feltet er høyest i 2019 med 19,5 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (Figur 9.3) og avtagende til hhv. 14,6 % og 10,5 % i 2020 og 2021.
Dette henger sammen med bl.a. mange workover operasjoner og kompletteringer i 2019 som tilsammen gir høyere utblåsningsfrekvens i 2019 enn i 2020 og 2021 hvor det skal bores flere utviklingsbrønner enn i 2019. Lekkasjefrekvenser fra rørledning og stigerør er likt gjennom hele perioden og bidrar, på tross av små volumer, til risikonivået for mindre og moderat miljøskade på pelagisk sjøfugl. For betydelig og alvorlig miljøskade er det kun utblåsningsscenarier som medfører risiko og da i størst grad for pelagiske sjøfugl.
Resultatene i analysen viser at miljørisikoen for alle modellerte scenarier på Ringhorne-feltet ligger godt innenfor Point Resources’ feltspesifikke akseptkriterier for alle årene inkludert i analysen.
Det er pelagiske sjøfugl som har høyest miljørisiko i moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, mens strandhabitat har størst risko for mindre miljøskade da de største lekkasjescenariene vil bidra her. Figur 9.3 viser miljørisiko for de ulike VØK gruppene for aktiviteten på Ringhorne i 2019.
Figur 9.3 Årlig miljørisiko vist med bidrag for alle aktiviteter som forventes på Ringhorne-feltet i 2019 som andel av de feltspesifikke akseptkriterier (venstre) og årlig miljørisiko for de ulike VØK-gruppene som andel av de feltspesifikke akseptkriterier vist for aktivitet på Ringhorne i 2019 (høyre).
9.5 Miljøberedskapsanalyse
Basert på de planlagte utviklingsaktivitene for Ringhornefeltet med tilhørende utblåsningsscenarier, er 90- persentil utblåsningsrate og vektet varighet, fordelt på sommer- og vintersesong, benyttet som grunnlag for beregning av beredskapsbehov med NOFO-kalkulator og beredskapsmodelleringer i OSCAR.
Overflateutblåsning er dimensjonerende, da utblåsning fra utviklingsboringen konservativt kun er beregnet for overflate. Følgende rate er lagt til grunn:
90 persentil utblåsningsrate: 3285 Sm3/døgn for 2019
Vektet varighet 10 døgn.
Beregningene er gjort i henhold til industristandarden «Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser»
(Norsk olje og gass, 2013).
Det er tidligere utført Beredskapsanalyse for Balder, Ringhorne og Jotun (DNV GL, 2015). Det fremgår av denne analysen at beredskapsbehovet for Balder er betydelig lavere enn for Ringhorne, og at beredskapen som etableres for Ringhorne derfor vil være dekkende også for Balder.
Page | 22 of 33
9.5.1 Ytelseskrav og metodikk
Hovedstrategien for beredskap mot akutt forurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling og/eller kjemisk dispergering nær utslippskilden (barriere 1) og langs drivbanen (barriere 2) ved hjelp av NOFOs havgående systemer. I tillegg til bekjempelse på åpent hav, er strategien å bekjempe eventuell olje kystnært (barriere 3 og 4) og bekjempelse i strandsonen (barriere 5).
I praksis oppnås aldri en opptakseffektivitet på 100 % og det anvendes derfor en beredskapsstrategi som innebærer en definering og bruk av flere barrierer. Strategien legger til grunn at det skal være tilstrekkelig kapasitet i barriere 2 for å bekjempe den olje som passerer barriere 1. Barriereinndelingen som er benyttet i beredskapsanalysen er:
• Barriere 1 Bekjempelse på åpent hav nær utblåsningskilden
• Barriere 2 Bekjempelse på åpent hav langs drivbanen
• Barriere 3 Bekjempelse i kystsonen.
• Barriere 4 Bekjempelse og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje
• Barriere 5 Bekjempelse og beskyttelse av strandsonen- oppsamling av ikke-mobil olje på land, strand eller på strukturer
9.5.2 Oljens egenskaper relatert til bekjempelse
Ringhorne råolje forventes å være egnet for bekjempelse med lenser og ordinære overløpsskimmere i barriere 1 og 2. Oljetypen har godt potensiale for kjemisk dispergering spesielt ved lave vindhastigheter.
Ringhorneolje har redusert kjemisk dispergerbarhet i inntil ett døgn ved 5 m/s vind om vinteren og 6 til 12 timer ved 10 m/s vind for hhv. sommer og vinter.
9.5.3 Beredskapsbehov i åpent hav (barriere 1 og 2)
Det nominelle beredskapsbehovet (barriere 1 og 2) ble beregnet med NOFO kalkulator til 4 systemer i sommersesongen, og 5 systemer i vintersesongen. Beredskapsmodelleringer er i tillegg gjennomført for å få et bedre beslutningsgrunnlag for beredskapsbehovet for feltet, da NOFO kalkulatoren er en enklere måte å beregne systembehov på som baserer seg kun på utblåsningsraten og utvalgte forvitringsdata.
Resultatene av beredskapsmodelleringene i OSCAR viser at mekanisk opptak øker med antall systemer men med avtagende effekt utover 3 systemer. Opptaket er klart bedre i sommer- enn i vinterperioden.
Svært lite olje (<1 %) når kysten selv i modelleringen uten tiltak, men det rene dispergeringsalternativet gir størst reduksjon av stranding totalt sett både sommer og vinter. Dispergering øker derimot influensområde i vannsøylen inkludert effektområder over grenseverdien på 50ppb THC samt at det er noe økt potensiale for sedimentering.
Basert på en helhetsvurdering er det relativt liten endring i effekten av oppsamlingen ved tilførsel av flere enn 4 systemer for alle sesongene. Ser man den svært begrensede endringen i andel olje på overflaten, den svært lave andelen olje som strander og den utflatende økningen i tilførsel av ytterligere systemer i kombinasjon med den lave miljørisikoen for Ringhornefeltet, syntes det lite kosteffektivt å legge til grunn mer enn 4 systemer. Kjemisk dispergering er veldig aktuelt som beredskapstiltak på Ringhorne enten som hovedtiltak eller i kombinasjon med mekanisk oppsamling.
På grunn av innfasing av nye utviklingsbrønner på Ringhorne med høyere produksjonsrater vil dimensjonerende utblåsningsrate øke fra 3285 m3/d til 4037 m3/d i 2020 og ytterligere til 4988 m3/d i 2021.
Det gir beredskapsbehov i barriere 1 og 2 på 4-7 systemer i 2020 og 6-9 systemer i 2021 avhengig av sesong.
I og med at modellering ga liten effekt av mer enn 4 systemer spesielt vinterstid hvor systembehovet er
Page | 23 of 33 størst, synes det rimelig å dimensjonere opp med 1 NOFO system fra 4 til 5 systemer i 2020 og med ytterligere ett system til totalt 6 NOFO systemer i barriere 1 og 2 i 2021.
9.5.4 Reponstider
NOFO disponerer oljevernsystemer både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet beredskap langs kysten. Responstid til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), frigivelsestid, samt tid for utsetting av lense, for både OR-fartøy og slepebåt.
OR-fartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptakere. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO OR-fartøy inkludert slepebåt kalles et NOFO-system.Responstider er beregnet for identifiserte OR-fartøy og slepefartøy, som sammen gir responstid for NOFO-systemer til den aktuelle lokasjonen.
Tabell 9.6 gir en oppsummering av responstidene som benyttes for feltet. Som det fermgår av tabellen vil opptil 9 systemer ha en responstid på inntil 24 timer som er godt innenfor kravet om fullt utbygd barriere innen korteste drivtid til land (95 persentil) som er 6 døgn. Ytelseskravene til responstid er derved oppfylt med god margin.
Tabell 9.6 Oversikt responstider for NOFO systemer. *=dispergeringskapasitet.
System Responstid NOFO-
fartøy (t) Slepe- fartøy Responstid Slepefartøy (t)
Responstid for komplett system (t)
1 Sleipner/ Utsira Nord 5 - 5 5
2 Sleipner/ Utsira Sør 11 Egersund 10 11
3 Troll/Oseberg* 14 Haugesund 12 14
4 Gjøa* 14 Kristiansund 18 18
5 Tampen* 16 NOFO-pool 24 24
6 Ula/Gyda/Tambar* 17 NOFO-pool 24 24
7 Stavanger S1 19 NOFO-pool 24 24
8 Ekofisk 20 NOFO-pool 24 24
9 Mongstad S1 21 NOFO-pool 24 24
9.5.5 Beredskapsbehov Kyst og Strand (barriere 3-5)
Oljedriftsmodelleringene i OSCAR for dimensjonerende scenario med produksjon på Ringhorne (overflateutblåsning) viser stranding av 3964 tonn oljeemulsjon i sommersesongen med en drivtid på 8,2 døgn og 5627 tonn i vintersesongen med en drivtid på 6,0 døgn.
I henhold til ytelseskravene til Point Resources og veiledningen til Norsk olje og gass skal barriere 3 være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (6 døgn). Kystnære systemer, innsats i strandsonen og på strender skal videre være i stand til å håndtere 95 persentil av tilflytende mengde oljeemulsjon, etter at effekten av forutgående barrierer er trukket fra.
95-persentil av drivtider og strandet oljeemulsjon, med og uten effekt av barriere 1 og 2, er presentert i Tabell 9.7 for sommerperioden (mars-august) og vinterperioden (september-februar). Den høyeste tilflytsraten er i vinterperioden med 329 tonn emulsjon per dag forutsatt en varighet på 10 dager (vektet varighet) og etter effekt av beredskap i forutgående barrierer. Med en nominell systemkapasitet til et Kystsystem på 120 m3/d (inkludert en nedetid på 12 timer pr. døgn) vil det være tilstrekkelig med 2 kystsystem i sommersesongen og 3 kystsystem i vintersesongen i 2019.
Page | 24 of 33 Tabell 9.7 Strandingsmengder, drivtider (95 persentil), tilflytsrater og systembehov i barriere 3 (etter effekt av barriere 1 og 2) basert på oljedriftsmodelleringen for produksjon ved Ringhorne i 2020 og 2021.
Sesong Strandingsmengde (tonn)
Drivtid til land (døgn)
Tilflyt til barriere 3 (tonn/døgn),
forutsatt effekt av barriere 1 og 2 Systembehov
Sommer 3964 8,2 168 2
Vinter 5627 6,0 329 3
Tilflytsrater i barriere 3 vil øke noe, med behov for inntil 4 kystsystemer i 2020 og 5 kystsystemer i 2021 (Tabell 9.8)
Tabell 9.8 Strandingsmengder, drivtider (95 persentil), tilflytsrater og systembehov i barriere 3 (etter effekt av barriere 1 og 2) basert på oljedriftsmodelleringen for produksjon ved Ringhorne i 2020 og 2021.
Sesong Strandingsmengde (tonn)
Drivtid til land (døgn)
Tilflyt til barriere 3 (tonn/døgn),
forutsatt effekt av barriere 1 og 2 Systembehov 2020
Sommer 4876 8,2 207 2
Vinter 6921 6,0 406 4
2021
Sommer 6046 8,2 257 3
Vinter 8582 6,0 503 5
For barriere 4 (strand akutt fase) vil dimensjonerende emulsjonsmengde være lik 95-persentilen av strandet mengde emulsjon og tilflyt multiplisert med en erfaringsbasert reduksjonsfaktor på maksimalt 50 % tilsvarende antatt effekt av opptak i barriere 3.
For barriere 5 (strandrensing) så vil en strandrensegruppe dimensjoneres for å ivareta aktuelle strandingsmengder med en responstid på 6 dager (95-persentil korteste drivtid til land).
Det vil være noe økt beredskapsbehov i barriere 4 og 5 basert på en økning i dimensjonerende strandingsmengde med 23 % fra 2019 til 2020 og ytterligere 24 % økning fra 2020 til 2021.
9.6 Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på Point Resouces ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og varigheter, beregnet miljørisiko og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap vil Point Resources legge til grunn følgende beredskapsløsning for Ringhorne:
Barriere 1 og 2
Barriere 1 og 2 vil for aktiviteter i 2019 dimensjoneres med i alt 4 NOFO-systemer med kapasitet til både mekanisk bekjempning og kjemisk dispergering. Basert på en helhetsvurdering er det relativt liten endring i effekten av oppsamlingen ved tilførsel av flere enn 4 systemer for alle sesongene.
For 2020 øker systembehovet med 1 ekstra NOFO-system til totalt 5 systemer, og i 2021 med ytterligere 1 system til totalt 6 systemer. Inntil 9 systemer kan være på plass i løpet av 24 timer og ytelseskravene til responstid (innen 6 døgn) er derved oppfylt med god margin.
Tilstrekkelig overvåkning vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle fartøy for innsats. Point Resources vil som et minimum sette krav til at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde
Page | 25 of 33 for øvrige fartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, down-link) og satellitt (radar).
Barriere 3
På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs kysten vil Point Resources basere dimensjoneringen av beredskapen i barriere 3 på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet organisert av NOFO. IG Kyst har kontraktsfestet responstid på 48-120 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land.
Barriere 4 og 5
I barriere 4 vil Point Resources basere beredskapen Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). IGSA har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land.
Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de personellressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell. Kapasitetsmessig er dette dekkende inkludert dimensjonerende drivtid til land.
Oljevernplan for feltet:
Eksisterende oljevernplan for feltet med detaljert beskrivelse av varsling, mobilisering, ansvar, oppgaver og beredskapsløsning med tilhørende ressurser vil bli oppdatert og verifisert før oppstart av aktivitetene.
Page | 26 of 33
10 Referanser
Acona, Akvaplan-niva og DNV GL, 2016; Oljedriftsmoddellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR – beste praksis.
DN & HI, 2010; Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/2010. TA-nr. 2681/2010.
DNV GL, 2015; Beredskapsanalyse for Balder, Ringhorne og Jotun
Fauchald, P. 2011; Sjøfugl i åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. NINA Rapport Nr. 786.
HI/Mareano, 2018. Kartdata lastet ned fra:
http://maps.imr.no/geoserver/web/?wicket:bookmarkablePage=:org.geoserver.web.demo.MapPreview Page
Nilsen H, Greiff Johnsen H, Nordtug T, Johansen Ø, 2006; Threshold values and exposure to risk functions for oil components in the water column to be used for risk assessment of acute discharges (EIF Acute).
Statoil contract no.: C.FOU.DE.B02.
Seapop, 2013; Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.
11 Vedlegg A
Tabell A1: Samlet forbruk og utslipp fra borekampanjen på Ringhorne samt årlig forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Balder- og Ringhornefeltet fordelt på fargekategori og bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori
Utslipp stoff i grønn kategori
Forbruk stoff i gul kategori [tonn/år]*
Utslipp stoff i gul kategori [tonn/år]
Forbruk stoff i rød kategori
Utslipp stoff i rød kategori
Forbruk stoff i svart kategori
Utslipp stoff i svart kategori
[tonn/år] [tonn/år] 104 & 100 101 102 104 & 100 101 102 [tonn/år] [tonn/år] [tonn/år] [tonn/år]
Bore- og brønnkjemikalier 26 693 967 8 845 37 202 36 1 0 692 0 0 0
Produksjonskjemikalier 1 514 580 1 325 239 216 257 17 22 49 4 11 0
Totalt 28 208 1 547 10 170 276 418 293 18 22 741 4 11 0
*Det er ikke forbruk eller utslipp av stoff i gul kategori 103 og er derfor utelatt fra tabellen. For bore og brønn kjemikalier er forbruk gitt for seks brønner og workover for fire brømmer. For produksjonskjemikalier er forbruket gitt for årlig forbruk.
Tabell A2: Borekampanjen på Ringhorneplattformen - antatt fordeling av forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 2019-2021.
Bore- og brønn kjemikalier
Forbruk stoff i grønn kategori
Utslipp stoff i grønn kategori
Forbruk stoff i gul kategori [tonn/år]
Utslipp stoff i gul kategori [tonn/år]
Forbruk stoff i rød kategori
Utslipp stoff i rød kategori
Forbruk stoff i svart kategori
Utslipp stoff i svart kategori
[tonn/år] [tonn/år] 104 & 100 101 102 104 & 100 101 102 [tonn/år] [tonn/år] [tonn/år] [tonn/år]
2019 7 811 0 1 486 11 25 0 0 0 100 0 0 0
2020 11 175 967 4 201 15 101 36 1 0 346 0 0 0
2021 7 708 0 3 158 10 76 0 0 0 246 0 0 0
Totalt 26 693 967 8 845 37 202 36 1 0 692 0 0 0
