20 20
SYSTEMATISK KARTLEGGINGSOVERSIKT
Barn og unges medvirkning i barnevernet
RAPPORT
2 Innhold
Utgitt av Tittel
Folkehelseinstituttet Område for helsetjenester
Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt
English title Children and youths’ involvement in child welfare services: a systematic mapping review Ansvarlig Camilla Stoltenberg, direktør
Forfattere Sari Susanna Ormstad, prosjektleder, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Christine Hillestad Hestevik, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Heather Menzies Munthe-Kaas, forsker, Folkehelseinstituttet Nora Blaasvær, forsker, Folkehelseinstituttet
Ashley Elizabeth Muller, forsker, Folkehelseinstituttet Rigmor C Berg, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet ISBN 978-82-8406-116-0
Publikasjonstype Systematisk kartleggingsoversikt Antall sider 52 (162 inklusiv vedlegg)
Oppdragsgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Emneord(MeSH) Adolescent; Child; Young Adult; Child Protective Services; Child Welfare; Custodial Care;
Foster Home Care; Social Work; Belgium; Ireland; Netherlands; Scandinavian and Nordic Countries; United Kingdom; Empowerment; Review
Sitering Ormstad SS, Hestevik CH, Munthe-Kaas HM, Blaasvær N, Muller AE, Berg RC. Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt . [Children and youths’ involvement in child welfare services: a systematic mapping review] Rapport
−2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020.
Innhold
INNHOLD 3
HOVEDBUDSKAP 5
SAMMENDRAG 6
KEY MESSAGES 9
EXECUTIVE SUMMARY (ENGLISH) 10
FORORD 13
INNLEDNING 14
Organisering av barnevern i Norge 14
Brukermedvirkning generelt 14
Brukermedvirkning når barn og unge er brukere 15
Brukermedvirkning innen norsk barneverntjeneste 16
Hvorfor utarbeidet vi denne kunnskapsoppsummeringen? 16
Forskningsspørsmål 17
METODE 18
Inklusjonskriterier 18
Litteratursøk 20
Artikkelutvelging 21
Dataekstraksjon 21
Kvalitetsvurdering 22
Sortering og oppsummering av data 23
RESULTATER 24
Resultater av litteratursøket og studieseleksjonen 24
Beskrivelse av inkluderte studier 25
Kvalitetsvurdering av inkluderte studier 27
Spørsmål 1: Hvordan barn og unge involveres i barnevernet 28 Spørsmål 2: Barn og unges opplevelser og preferanser med hensyn til medvirkning 32 Spørsmål 3: Dilemmaer, barrierer, tilretteleggere og vekting mot andre hensyn 34
Spørsmål 4: Effekt av medvirkning 38
DISKUSJON 41
Hovedfunn 41
Styrker og svakheter ved kartleggingsoversikten 43
Relevans for norske forhold: hvor generaliserbare er studiene? 44
4 Innhold
Overensstemmelse med andre oversikter 44
Kunnskapshull 45
KONKLUSJON 46
REFERANSER 47
VEDLEGG 53
Vedlegg 1: Søkestrategi 53
Vedlegg 2: Ekskluderte publikasjoner 62
Vedlegg 3: Grovsorterte publikasjoner 105
Vedlegg 4: Liste over inkluderte publikasjoner 106
Vedlegg 5: Oversikt over inkluderte studier per forskningsspørsmål 111
Vedlegg 6: Kvalitetsvurdering av inkluderte studier 113
Vedlegg 7: Data uthentet fra de inkluderte studiene 122
Vedlegg 8: Identifiserte retningslinjer og veiledninger 161
Hovedbudskap
Barn har rett til å medvirke i alle saker som vedr- ører dem. Barne-, ungdoms- og familiedirektora- tet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet: 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer knyttet til medvirkning, og 4) effektene av med- virkning.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte studier publi- sert i 2000-2020, utført i de nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland eller Belgia.
Resultater
Vi inkluderte 77 studier. De fleste av studiene var utført i Storbritannia eller Norge og var kvalita- tive studier. De fleste av studiene hadde høy (41
%) eller middels (46 %) metodisk kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av forsknings- spørsmålene. Resultatene var i korte trekk:
• Involvering: 52 studier beskrev spesifikke tiltak for å fremme barn og unges
medvirkning, samt situasjoner/settinger hvor barn og unge blir involvert
• Erfaringer: 55 studier undersøkte barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning
• Dilemmaer: 22 studier undersøkte barrierer, dilemmaer og tilretteleggere knyttet til barn og unges medvirking
• Effekt: én studie undersøkte effekt av barn og unges medvirkning
Tittel:
Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt
--- Publikasjonstype:
Systematisk kartleggingsoversikt En kartleggingsoversikt
kartlegger og kategoriserer eksisterende forskning på et tematisk område og identifiserer forskningshull som kan lede til videre forskning.
--- Svarer ikke på alt:
Vi har trukket ut data fra
inkluderte studier, sammenstilt og presentert disse. Vi har ikke synteti- sert resultatene eller vurdert vår tillit til dokumentasjonen.
--- Hvem står bak denne publikasjonen?
Folkehelseinstituttet har gjennomført oppdraget etter forespørsel fra Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
--- Når ble litteratursøket utført?
Søk etter studier ble avsluttet April 2020.
---
6 Sammendrag
Sammendrag
Innledning
Ifølge barnevernloven § 1-6 har alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunk- ter rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem selv. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og skal bli lyt- tet til. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) leder Barne-, ungdoms- og familieeta- tens virksomhet (det statlige barnevernet), og er i tillegg et fagorgan for både statlig og kommunalt barnevern. Bufdir skal utarbeide faglige anbefalinger om barn og unges medvirkning i tiltak i barnevernet, og ønsket derfor en oversikt over kunnskapsgrunn- laget på brukermedvirkning i barnevernet. De ba Folkehelseinstituttet om å kartlegge studier som har undersøkt 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med medvirkning og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer som opptrer eller kan opptre knyttet til barn og unges medvirkning, og 4) effektene av medvirkning. I tillegg avtalte vi med Bufdir, at hvis angitt i de inkluderte studiene, hen- ter vi ut data om hvordan barnets synspunkter vektes opp mot andre hensyn.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i henhold til internasjonale standarder.
Vi benyttet det metodiske rammeverket beskrevet av Arksey og O’Malley (2005). Vi inkluderte både kunnskapsoppsummeringer (systematiske og ikke-systematiske over- sikter) og empiriske primærstudier publisert i perioden 2000-2020 som var utført en- ten i et av de nordiske landene, Irland, Storbritannia, Nederland, eller Belgia. Vi utførte et systematisk søk etter relevante studier i utvalgte, relevante databaser og kilder. Re- feranser som to forskere uavhengig av hverandre vurderte til å treffe inklusjonskriteri- ene, ble innhentet i fulltekst. Én forsker vurderte hver fulltekstpublikasjon i henhold til inklusjonskriteriene. Dersom vedkommende var usikker på om studien skulle inklude- res eller ikke, ble en annen forsker konferert for å komme til en beslutning.
På grunn av den store mengden inkluderte studier, grovsorterte vi ut noen av studiene.
Disse mindre relevante studiene listet vi i et vedlegg. Fra alle de andre relevante studi- ene hentet vi ut data. Datauthenting og vurdering av studienes metodiske kvalitet ble utført av én forsker og kontrollert av en annen forsker. Vi kategoriserte og sammenfat- tet informasjon fra studiene.
Resultat
Vi identifiserte totalt 100 relevante publikasjoner. Vi hentet ut data fra 77 studier (83 publikasjoner), mens vi grovsorterte ut 17 publikasjoner (presentert i et vedlegg).
38 % av de 77 inkluderte studiene var fra Storbritannia, 21 % fra Norge og 14 % fra Sverige. Vi inkluderte også studier fra Belgia, Danmark, Finland, Irland, Island og Ne- derland. De fleste av disse studiene hadde et kvalitativt design (77 %). Vi inkluderte også én systematisk oversikt, tre ikke-systematiske oversikter, én kasus-kontrollstudie, 5 tverrsnittstudier, og 8 mixed-metode studier (inneholder både kvalitative og kvanti- tative data). Vi vurderte at de fleste av studiene hadde god metodisk kvalitet: 41 % hadde høy metodisk kvalitet, 46 % middels kvalitet, mens 13 % hadde lav kvalitet.
Mange av studiene besvarte to eller flere av våre fire forskningsspørsmål.
Det var totalt ca. 4700 deltakere i primærstudiene (i tillegg kommer deltakere i de fire litteraturoversiktene). Studiedeltakerne var hovedsakelig barn og unge (ca. 3240 barn/unge), men det var også 24 studier, med ca. 1460 voksne, der fagpersoner deltok (bl.a. ansatte i barnevernet, barnerettighetsarbeidere, talspersoner, inspektører).
Forskningen om hvordan barn og unge involveres i barnevernet (spørsmål 1) Under spørsmål 1 inkluderte vi 52 studier (56 publikasjoner). I 33 av disse omtales spesifikke tiltak eller intervensjoner for å fremme barns medvirkning. Disse var: vurde- ringsmøter, «advocacy services»/talspersoner, paneldeltakere, familieråd, spesifikke modeller/rammeverk (f.eks. «toolbox», brukerråd, Klemetsrudmodellen), klageord- ninger og praksisutviklingsprosjekter. I 19 av studiene beskrives ulike situasjoner/set- tinger tilknyttet barnevernet eller barnevernssaken, og hvordan barn involveres i disse situasjonene/settingene. Disse inkluderte fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, retts- møter/rettsforhandlinger, omsorgsplasseringer, ettervern og samvær/kontaktsaker.
En studie undersøkte dokumentasjonen mht. barns deltakelse i barnevernsrapporter.
Barn og unges opplevelse og erfaring med medvirkning (spørsmål 2)
Under spørsmål 2 inkluderte vi 55 studier (58 publikasjoner). Fem av disse studiene undersøkte barn og unges erfaringer med bruk av talspersoner i møter mellom barn og barnevernstjenester. Studieforfatterne rapporterte om deltakernes varierende erfa- ringer med, synspunkter på og kunnskap om talspersoner. Seks studier så på barn og unges erfaringer med deltakelse i møter med barnevernstjenester. Studieforfatterne diskuterte struktur på møtene, hvilke roller ulike deltakere hadde i møtene, forhold mellom barn og unge og barnevernsansatte, og deres erfaringer med å delta i møter.
Hele 39 studier så på barn og unges erfaringer med brukermedvirkning i ulike stadier av barnevernssaker og/eller ulike barnevernstjenester. Forfatterne presenterte funn knyttet til barn og unges opplevelse av å delta og å bli hørt, hvordan møtene opplevdes og forhold mellom barn- og unge og de voksne. Fire studier undersøkte barn og unges erfaringer med familieråd, en studie barn og unges erfaringer med brukerråd, og en an- nen studie så på barn og unges erfaringer med BBIC-modellen (Barns behov i sentrum).
Disse studiene rapporterte om barn og unges erfaringer med de ulike tiltakene. Noen av studiene undersøkte barn og unges erfaringer med flere ulike tiltak.
8 Sammendrag
Dilemmaer knyttet til barn og unges medvirkning (spørsmål 3)
For spørsmål 3 inkluderte vi 22 studier (25 publikasjoner). 18 av disse tematiserte det vi har kalt barrierer for barns medvirkning. Mange av disse studiene diskuterer ulike former for organisatoriske barrierer for å få til medvirkning, slik som organisasjons- struktur, høyt arbeidspress og mangelfull opplæring av ansatte. Andre studier som vi valgte å plassere i kategorien barrierer for medvirkning, diskuterer hvordan barns for- utsetninger og behov og/eller ansattes vurderinger av barns forutsetninger og behov kan stå i veien for barns medvirkning – slik som barnets alder, modenhet eller sakens alvorlighet. I ni av studiene presenteres data som vi har kategorisert som dilemmaer med barns medvirkning. Her fremkommer det i flere studier at ansatte er bekymret for at medvirkning kan føre til negative konsekvenser for barn, og at behovet for å skjerme barn kan gjøre medvirkning vanskelig. To studier som omhandler mulige tilretteleggere – forhold som muligens kan legge til rette for barns medvirkning – tematiserer på ulike måter det relasjonelle forholdet mellom barn og voksne. Den ene studien diskuterer bl.a. viktigheten av gode og trygge forhold mellom barn og ansatte i barnevernet når det gjelder barns mulighet til medvirkning. I flere tilfeller overlappet data for disse ulike temaene (barrierer, dilemmaer, tilretteleggere), samt ‘vekting mot andre hensyn’.
Effekt av medvirkning (spørsmål 4)
Under spørsmål 4 inkluderte vi 5 studier (5 publikasjoner). Det var imidlertid kun én av studiene som hadde som eksplisitt mål å undersøke effekt av brukermedvirkning.
Dette var en ikke-systematisk litteraturoversikt som undersøkte effekt av barn og unges medvirkning på helseutfall (påvirkning på psykisk og somatisk helse). Forfat- terne identifiserte ingen studier som undersøkte effekten av medvirkning på helseutfall og valgte derfor å fokusere mer indirekte på forhold mellom deltakelse og helse. De fant at når deltakelsen var vellykket, så kunne den bidra til å øke barns sikkerhet, øke suk- sessen med omsorgsordninger og øke følelsen av trivsel hos involverte barn. Selv om de fire øvrige studiene ikke direkte omhandler effekt av brukermedvirkning, vurderte vi de som relevante da de omhandler hvorvidt barn får medvirke, og resultater av bar- nas medvirkning. I disse studiene indikerer resultatene at en del barn får mulighet til å delta og at deres deltakelse har påvirkning på beslutninger vedrørende eget liv. Samti- dig er det mange barn som opplever at brukermedvirkningen ikke er reell da deres synspunkter ikke påvirker de beslutninger som tas.
Diskusjon og konklusjon
I denne kartleggingsoversikten fant og inkluderte vi svært mange studier fra land som bruker BBIC-modellen (Barns behov i sentrum) ved kartlegging og undersøkelse i bar- nevernssaker og som av den grunn er ‘lett’ å sammenligne med Norge. Videre var det 16 primærstudier fra Norge og 11 fra Sverige. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at resultatene fra denne oversikten er overførbare til en norsk kontekst.
Det fins mye forskning om barn og unges opplevelse av egen brukermedvirkning i møte med barnevernstjenester, samt dilemmaer med og barrierer for brukermedvirkning.
Fremtidig forskning burde undersøke effekt av brukermedvirkning på barnas helse og velferd.
Key messages
Children have the right to be involved in all matters affecting them. The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) commissioned the Norwegian Institute of Public Health to map out research that has examined children and young people's user involvement within the child welfare ser- vices: 1) how children and young people are involved, 2) chil- dren and young people's experiences of and preferences for in- volvement, 3) dilemmas related to their involvement, and 4) the effect of involvement.
Methods
We performed a systematic mapping review, i.e. a presentation of relevant studies sorted by the research questions. We included studies published in 2000–2020 that were conducted in the Nor- dic countries, Ireland, the United Kingdom, the Netherlands or Belgium.
Results
We included 77 studies. Most of the studies were conducted in the United Kingdom or Norway, and were qualitative studies.
Most of the studies had high (41%) or medium (46%) methodo- logical quality. Many of the studies answered two or more of the research questions. The results were in brief:
• Involvement: 52 studies described specific measures to promote the involvement of children and young people, as well as situations/settings where children and young people were involved
• Experiences: 55 studies examined children and young people's experiences of and preferences for involvement
• Dilemmas: 22 studies examined barriers, dilemmas and facilitators connected to children and young people's involvement
• Effect: One study examined the effect of children and young people’s involvement
Title:
Children and youths’ involvement in child welfare services: a systematic mapping review
--- Type of publication:
Systematic mapping review A systematic mapping review maps out and categorizes existing research on a topic, and identifies research gaps that can guide future research.
--- Doesn’t answer everything:
We have extracted data from the in- cluded studies, summarized and pre- sented them. We have not synthesized the results or assessed the certainty of the evidence.
--- Publisher:
Norwegian Institute of Public Health --- Updated:
Last search for studies:
April 2020
---
10 Executive summary (English)
Executive summary (English)
Background and objective
According to the Child Welfare Act § 1-6, all children who are able to form their own views have the right to be involved in all matters affecting them. The child shall receive adequate and adapted information, has the right to freely express his or her views and to be listened to. The child's views shall be given due weight in accordance with the child's age and maturity.
The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) leads the ac- tivities of the Office for Children, Youth and Family Affairs (the governmental child wel- fare services), and is also a professional body for both state and municipal child welfare services. The Directorate is working to prepare recommendations on children and young people's user involvement in measures within the child welfare services, and therefore wished to receive an overview of the current evidence on user involvement within this context. Bufdir commissioned the Norwegian Institute of Public Health to map out research that has examined 1) how children and young people are involved, 2) children and young people's experiences of and preferences for involvement, 3) dilem- mas related to their involvement, and 4) the effect of involvement. In addition, we agreed with Bufdir, that if stated in the included studies, we would also extract data on how children's views are weighted against other considerations.
Method
We performed a systematic mapping review in accordance with international stand- ards. We used the methodological framework described by Arksey and O’Malley (2005). We included evidence syntheses (systematic and non-systematic) and empiri- cal primary studies published in 2000-2020, conducted in one of the Nordic countries, Ireland, the United Kingdom, the Netherlands, or Belgium. We performed a systematic search for studies in selected, relevant databases and sources. References that two re- searchers independently considered to meet the inclusion criteria, were obtained in full-text. Each full-text publication was evaluated by one researcher. Any uncertainties related to inclusion were resolved through discussion with another researcher. Due to the high number of included studies, we decided to separate out some of the studies.
These less relevant studies were placed in an appendix. We extracted data from all other relevant studies. Data extraction and assessment of studies’ methodological qual- ity was performed by one researcher, and checked by another. We categorized and summarized information from the studies.
Results
We identified 100 relevant publications. We extracted data from 77 studies (83 publi- cations). 17 publications were separated out and listed in an appendix. 38% of the 77 included studies were from the United Kingdom, 21% from Norway and 14% from Sweden. We also included studies from Belgium, Denmark, Finland, Ireland, Iceland and the Netherlands. Most of the studies were qualitative studies (77%). We also in- cluded one systematic review and three non-systematic reviews, one case-control study, five cross-sectional studies, and eight mixed-methods studies (included both qualitative and quantitative data). 41% of the studies were assessed to have high meth- odological quality, 46% medium quality, and 13% low quality. Many of the included studies answered two or more of our four research questions.
In total, approximately 4700 participants were included in the identified primary stud- ies (in addition, there were many participants in the four literature reviews). The study participants were mainly children and young people (approximately 3240 children/
young people), but there were also 24 studies, with approximately 1460 adults, in which professionals participated (including employees in the child welfare services, children’s rights workers, advocates, inspectors).
How are children and young people involved in child welfare services (question 1) For question 1, we included 52 studies (56 publications). In 33 of the 52 included stud- ies, specific measures or interventions to promote children's participation were de- scribed. These were: review meetings, advocacy services/use of advocates, panelists, family group conferences, specific models/frameworks (e.g. toolbox, user councils, the Klemetsrud model), complaints schemes, and practice development projects. 19 studies described different situations/settings within the child welfare services or the child care cases where children were involved, and how they were involved. These included foster homes, child welfare institutions, court hearings/court proceedings, care place- ments, aftercare, and contact/visiting arrangements. One study examined the docu- mentation of children's participation in child welfare reports.
Children and young people's experiences of involvement (question 2)
For question 2, we included 55 studies (58 publications). Five of the studies examined children and young people's experiences of using advocates in meetings between chil- dren and child welfare services. The study authors reported on participants' varying experiences, views and knowledge of advocates. Six studies looked at children and young people's experiences of participating in meetings with child welfare services.
The authors discussed the structure of the meetings, the roles of the participants in the meetings, the relationship between children and young people and child welfare staff, and their experiences of participating in meetings. 39 studies looked at children and young people's experiences of user involvement in different stages of child welfare cases and/or different child welfare services. The authors presented findings related to their experiences with participating and being heard, how the meetings were experi- enced and the relationship between children and young people and the adults. Four studies examined children and young people's experiences of family group conferences, one study experiences of user councils, and another study experiences of the model
12 Executive summary (English)
«Barns behov i sentrum (BBIC)» (Children’s needs in focus). Some of the studies exam- ined children and young people's experiences of several measures.
Dilemmas related to children and young people’s involvement (question 3)
For question 3, we included 22 studies (25 publications). 18 of these addressed barriers to children's involvement. Many of these studies discussed various forms of organiza- tional barriers, such as organizational structure, high work pressure, and inadequate training of employees. Other studies discussed how children's prerequisites and needs (e.g. child's age, maturity, or the seriousness of the case) and/or employees' assess- ments of these aspects can stand in the way of children's involvement. Nine studies presented data that we categorized as dilemmas with children's involvement. Several of these studies show that employees are worried about participation leading to negative consequences for children, and that the need to protect children can make involvement difficult. Two studies that dealt with factors that can facilitate children's involvement, thematized the relationship between children and adults in different ways. One study discussed the importance of good and safe relationships between children and employ- ees in the child welfare services. In several cases, there was an overlap in data for these different topics (barriers, dilemmas, facilitators), as well as for ‘weighting against other considerations’.
Effect of involvement (question 4)
For question 4, we included 5 studies (5 publications). However, only one of the studies had the explicit goal of investigating the effect of user involvement. This was a non-sys- tematic review that examined the effect of children and young people's involvement on health outcomes (mental and somatic health). Because the authors did not identify any relevant studies, they chose to focus more indirectly on the relationship between in- volvement and health. They found that when involvement is successful, it can help in- crease children's safety, the success of care arrangements, and the sense of well-being of the children involved. Although the other four studies did not directly address the ef- fect of user involvement, they were considered relevant as they dealt with whether children are allowed to participate, and results of children's involvement. The findings suggest that some children are given the opportunity to participate and their involve- ment has an impact on decisions made. At the same time, many children experience that user involvement is not genuine, as their views do not affect the decisions made.
Discussion and conclusion
In this mapping review, we included a great number of studies from countries that use the BBIC model for mapping and investigation in child welfare cases, and therefore are 'easy' to compare with Norway. There were 16 primary studies from Norway and 11 from Sweden. Thus, we consider it probable that the results from this review are trans- ferable to a Norwegian context.
There is a lot of research concerning children and young people's experiences of user involvement in encounters with the child welfare services, as well as research regard- ing dilemmas and barriers to user involvement. Future research should investigate the effect of user involvement on children's health and welfare.
Forord
Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i Område for helsetjenester, Folkehelseinstitut- tet (FHI), fikk i 2019 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å kartlegge og beskrive forskningen som har undersøkt barn og unges medvirkning i bar- nevernet.
Kunnskapsoppsummeringen er finansiert av Bufdir. Rapporten er oversendt oppdrags- giver seks uker før publisering ved Folkehelseinstituttet.
Bidragsytere
Prosjektgruppen har bestått av:
• Prosjektleder: seniorrådgiver Sari Susanna Ormstad (SSO)
• Interne prosjektmedarbeidere ved FHI: seniorrådgiver Christine Hillestad Hestevik (CHH), forskerne Ashley Elizabeth Muller (AEM), Heather Menzies Munthe-Kaas (HMK) og Nora Blaasvær (NB), avdelingsdirektør Rigmor C Berg (RB) og
seniorrådgiver/bibliotekar Elisabet Hafstad (EH).
En stor takk til bibliotekar Elisabet Hafstad fra Folkehelseinstituttet for utarbeidelse av søkestrategier og gjennomføring av systematiske litteratursøk for prosjektet.
Oppgitte interessekonflikter
Alle forfattere har fylt ut et skjema som kartlegger mulige interessekonflikter. Ingen oppgir interessekonflikter.
Folkehelseinstituttet tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten.
Kjetil G. Brurberg Fung. fagdirektør
Rigmor C Berg
Avdelingsdirektør Sari Susanna Ormstad Prosjektleder
14 Innledning
Innledning
Organisering av barnevern i Norge
Barneverntjenester i Norge er regulert av barnevernloven. Formålet med barnevernlo- ven er å «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid» (1). Videre skal loven
«bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår» (1).
Det statlige barnevernet består av Barne- og familiedepartementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og fylkesmennene. Barne- og familiedepartementet er øverste leder for Bufetat og har forvaltningsansvaret for barnevernloven. Alle kommu- ner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernlo- ven, herunder har plikt til å undersøke barns omsorgssituasjon og fatte vedtak om til- tak når vilkårene i loven er oppfylt. Barneverntjenesten kan fatte vedtak om hjelpetil- tak i hjemmet, eller om plassering av barnet utenfor hjemmet dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten må forberede sa- ker for behandling i fylkesnemnda når det er nødvendig å plassere barn utenfor hjem- met uten foreldrenes samtykke. Fylkesnemnda er et domstollignende forvaltningsor- gan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i saker om omsorgsovertakelse av barn og unge, og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Bufetat skal bistå barneverntjenesten i kommunen med å finne egnet tiltak (institusjonsplass eller fosterhjem), ved plassering av barn utenfor hjemmet. Fylkesmannens oppgaver er å føre tilsyn med barnevernets virksomhet i kommunen, avgjøre klager på enkeltvedtak som barneverntjenesten har fattet etter barnevernloven, og å føre tilsyn med at barn på barneverninstitusjon får forsvarlig omsorg og behandling (2).
Brukermedvirkning generelt
Det er stadig mer fokus på brukermedvirkning i flere deler av samfunnet generelt, og i utvikling av tiltak og tjenester for sårbare grupper, som barn er en del av, spesielt.
Overordnet er noe av rasjonale for brukermedvirkning at slik medvirkning skal føre til mer demokratiske tjenester med utgangspunkt i brukernes ønsker og behov. I Norge er brukermedvirkning en lovfestet rettighet. Brukere av offentlige tjenester har rett til å medvirke og tjenestene har plikt til å involvere brukerne (3).
Brukermedvirkning kan være av individuell eller kollektiv karakter. Ifølge Slettebø og kolleger (4) dreier individuell brukermedvirkning seg om hvordan den enkelte bruker har innflytelse i egen sak. Noen studier indikerer at dette kan hjelpe barn og unge til å føle seg knyttet til og forpliktet til avgjørelser i sakene deres, at det fører til økt selvtil- lit, og at det kan føre til mestringsfølelse (5-7). Kollektiv medvirkning derimot, har som formål å forandre tjenestetilbudet med virkning for alle i samme situasjon. Slik kollek- tiv medvirkning kan foregå lokalt eller overfor sentrale myndigheter for å påvirke lover og retningslinjer (4). Forskrift om internkontroll etter barnevernloven, jfr. § 4e spesifi- serer om kollektiv brukermedvirkning at virksomheten skal «gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten» (8). Kollektiv brukermed- virkning kan også påvirke på systemnivå, når brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser (9).
Brukermedvirkning når barn og unge er brukere
Barns rett til å gi utrykk for sine synspunkter og til å bli hørt er rettighetsfestet i barne- konvensjonen art. 12 (10) og Grunnloven § 104 (11). Barnets selvstendige rett til å medvirke følger også av barnevernloven § 1-6: «Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til» (1). Med «til- strekkelig og tilpasset informasjon» menes ifølge forskrift om medvirkning og tillitsper- son at barnet så tidlig som tilrådelig blir «informert på en måte som barnet forstår om a) situasjoner der han eller hun kan utrykke sine synspunkter, b) saken og egen situa- sjon, c) tjenestetilbud, d) rettigheter, e) hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse» (12). Barnet kan gi utrykk for sine synspunkter, sin forståelse, sine valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon (12).
Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven har plikt til å gi barnet mulighet til å medvirke. Retten til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjø- relser. Retten til medvirkning gjelder ved alle stadier av en barnevernssak fra oppstart av en undersøkelse til eventuelt igangsettelse og gjennomføring av et tiltak. Barnet vil dermed ha rett til å medvirke eksempelvis ved valg av fosterhjem eller institusjon, ved vurdering av samvær, utarbeidelse av tiltaksplaner, ved tvangsbruk og så videre (12).
Brukermedvirkning er også et yrkesetisk prinsipp i sosialt arbeid. En forutsetning for høy faglig kvalitet på arbeid i institusjoner er barns innflytelse på egen hverdag, ved at deres erfaringer og synspunkter tas på alvor. Når barn gis muligheten til å være delak- tige i beslutninger får beslutningene større legitimitet og styrker forutsigbarheten i barns livssituasjon (13). Videre er det grunn til å tro at barns medvirkning bidrar til at beslutningsgrunnlaget styrkes, og at kvaliteten og treffsikkerheten i omsorgen og be- handlingen av det enkelte barn bedres.
16 Innledning
Brukermedvirkning innen norsk barneverntjeneste
Norsk barnevern er pålagt «å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for barnet» (12). Det følger av barnevernloven § 6-3-a at: «Det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvor- dan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket» (1). Men barneverntjenes- tene har fått kritikk for manglende tilrettelegging for brukermedvirkning (14). For å ivareta brukermedvirkning kan det ifølge Vatne (15) være nødvendig å fremme kritisk refleksjon hos ansatte i barnevernet gjennom faglig veiledning og kompetanseutvikling.
Slik veiledning kan rette seg mot fagpersonens holdninger, valg de gjør i praksis, samt begrunnelser for handlingsvalg, være seg teori- eller erfaringsbaserte. Siden bruker- medvirkning skal være en kontinuerlig prosess i hverdagen bør det legges til rette for faglige diskusjoner om hvordan kontinuerlig medvirkning, både individuell og kollek- tiv, best mulig kan tilrettelegges. En forutsetning for brukermedvirkning på systemnivå er gode rammebetingelser og ledelsespraksis preget av et demokratisk arbeidsmiljø der ledelsen delegerer myndighet til nivåer under i organisasjonen (16).
Hvorfor utarbeidet vi denne kunnskapsoppsummeringen?
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan underlagt Barne- og fa- miliedepartementet på områdene oppvekst, barnevern, familievern, adopsjon, likestil- ling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Direktoratet er an- svarlig for statlig barnevern og skal blant annet bistå barnevernet med kunnskapsba- serte anbefalinger på ulike saksområder (17).
Bufdir skal i denne sammenheng utarbeide faglige anbefalinger om barn og unges med- virkning i tiltak i barnevernet, og ønsket derfor en oversikt over kunnskapsgrunnlaget på brukermedvirkning i barnevernet.
Gitt den brede problemstillingen og den relativt knappe tidsfristen for oppdraget, ble en systematisk kartleggingsoversikt vurdert til å være den mest hensiktsmessige typen oppsummering. En systematisk kartleggingsoversikt kartlegger og beskriver eksiste- rende forskning på et bestemt tema. Den presenterer informasjon om de inkluderte studiene/publikasjonene, slik som hvor de er utført, når de er publisert, hva de har un- dersøkt og hvilke resultater de finner, men sammenstiller ikke studienes forskningsre- sultater eller gjør statistiske analyser av disse. En kartleggingsoversikt over eksiste- rende forskning vil kunne vise på hvilke områder det fins pålitelig kunnskap, avdekke eventuelle behov for videre forskning og gi et pålitelig utgangspunkt for normerende arbeid som kan kvalitetssikre og øke kvaliteten på tjenestene (18).
Allerede foreliggende oppsummering
Folkehelseinstituttet utførte i 2016 en kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’ med formål å identifisere og sortere forskning om effekt av brukermedvirkning i institusjoner for barn og unge (13). Oppsummeringen inkluderte
kun én studie. Dette var en randomisert kontrollert studie som evaluerte en rådgiv- ningsmetode for barn og unge, kalt «Counselling in dialogue», men det var uklart om barna var i institusjon. Hensikten med metoden var å øke kvaliteten på rådgivning, samt barn og unges deltakelse i beslutninger (brukermedvirkning). I vedlegg til opp- summeringen vises til 19 ytterligere publikasjoner som ikke møtte inklusjonskriteri- ene, men som kunne være av interesse for oppdragsgiver: seks oversikter over bruker- medvirkning (inkludert to norske), fem primærstudier om brukermedvirkning i institu- sjon/sentre for mental helse (hvorav to norske), seks primærstudier om brukermed- virkning i barnevern (hvorav tre norske) og to andre primærstudier. Oppsummeringen, publisert i 2016, sammenstilte ikke resultatene da det var et systematisk litteratursøk med sortering. Det ser dermed ut til at det fins en god del forskning om brukermedvirk- ning i institusjoner for barn og unge spesifikt, og trolig mye forskning om brukermed- virkning i barnevernet generelt, som hittil ikke er systematisk oppsummert.
Forskningsspørsmål
Det er fire spesifikke spørsmål som denne kartleggingsoversikten skal besvare:
1. Kartlegging av praksis: Hva sier forskningen om hvordan barn og unge involveres i barnevernet?
2. Erfaringsspørsmål: Hvordan opplever barn og unge medvirkning? Hvilke former for medvirkning ønsker barn og unge? (barns erfaringer)
3. Erfaringsspørsmål: Hvilke dilemmaer opptrer eller kan opptre knyttet til barn og unges medvirkning? (barns og barnevernarbeideres erfaringer)
4. Effektspørsmål: Hva er effekt(ene) av medvirkning på barn og unge (for eksempel psykiske og fysiske utfall), på resultatene av en barnevernssak, og på tiltak benyttet av barnevern?
18 Metode
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. En systematisk kartleggingsoversikt har som mål å beskrive og få oversikt over forskningen på et spesifikt felt. Dette innebærer å kartlegge karakteristika som hvor i verden relevante studier utføres, hvilke studiede- sign og forskningsspørsmål studiene har, hvem utgjør utvalget, hvilke typer tiltak er studert, hvilke utfall er forsket på, og hvilke resultater finner man i studiene. Kartleg- gingsoversikter har gjerne flere forskningsspørsmål fordi hensikten er å få en oversikt over et forskningsfelt (18).
En systematisk kartleggingsoversikt gir deskriptiv informasjon om forskningen på et eller flere forskningsspørsmål. En slik kartlegging inkluderer ikke analyser eller synte- ser av studienes forskningsresultater, eller vurdering av tillit til den samlede dokumen- tasjonen. På den måten er en kartleggingsoversikt ikke egnet til å gi klare svar på for eksempel spørsmål om effekt av et tiltak eller erfaringer med et tiltak, men kan gi et bredt overblikk over forskningen. Det er forfatternes stemme i primærstudiene som trer frem og i mindre grad stemmen til forfatterne av kartleggingsoversikten. Diskusjon og implikasjoner for praksis vil følgelig være noe begrenset i en kartleggingsoversikt (18).
Vi utførte denne kartleggingsoversikten i henhold til det metodiske rammeverket fore- slått av Arksey og O'Malley (18) og videreutviklet av Levac og kolleger (19). Dette om- fatter følgende trinn:
1. Identifisere forskningsspørsmålet 2. Identifisere relevante studier 3. Velge ut studier
4. Kartlegge data fra studiene (hente ut og systematisere data) 5. Sortere, oppsummere og rapportere resultatene
6. Valgfri konsultasjon
Kartleggingsoversikten er gjennomført i tråd med prosjektplanen, som fins på FHIs nettside, bortsett fra noen mindre endringer beskrevet nedenfor.
Inklusjonskriterier
Studier ble inkludert dersom de møtte kriteriene presentert i tabell 1 nedenfor, som samsvarer med de fire forskningsspørsmålene kartleggingsoversikten skal besvare (se Innledningen ovenfor).
I tillegg avtalte vi med oppdragsgiveren, at hvis angitt i studiene, henter vi ut data om hvordan barnets synspunkter vektes opp mot andre hensyn. Dette ble allikevel ikke in- kludert som et eget forskningsspørsmål i oppsummeringen da det var lite data om slike hensyn, samt at det overlappet med forskningsspørsmål 3, om dilemmaer knyttet til barns medvirkning. Vi besluttet derfor å presentere data om vekting av barnets syns- punkter sammen med data om dilemmaer.
Tabell 1. Inklusjonskriterier
Populasjon: Spørsmål 1-4: Barn og ungdom i alderen 0-23 år som har barne- vernssak, som får eller har fått tiltak i barnevernet, eller som er i ettervern. Dette inkluderer voksne som i ettertid blir intervjuet om sine erfaringer og synspunkter i sin avsluttede barneverns- sak.
Spørsmål 3: Ansatte i barnevernet (i tillegg til barn og ungdom nevnt ovenfor)
Eksponering: Brukermedvirkning som er av individuell karakter, der det dreier seg om hvordan den enkelte bruker kan ha innflytelse i egen sak.
Brukermedvirkning innebærer at bruker er med på å gi syns- punkter på og/eller påvirke tilbudet sammen med fagfolk.
Barna/ungdommene kan ha hatt flere ulike tiltak over tid, samti- dig som det (i Norge) er ett saksforløp i den kommunale barne- vernstjenesten som de tilhører. Det skilles mellom: 1) medvirk- ning i saksforløpet i barneverntjenesten (medvirkningen kan va- riere i ulike faser av saksforløpet), og 2) medvirkning i de ulike tiltakene barnet/ungdommen mottar/har mottatt.
Sammenlik-
ning: Spørsmål 1-3: Ingen sammenligning
Spørsmål 4: Ingen tiltak, andre tiltak, sammenligning mellom ulike former for medvirkning
Utfall: Spørsmål 1: Ulike typer medvirkning
Spørsmål 2: Barn og unges opplevelser/erfaringer og preferan- ser for medvirkning, både i saksforløp og konkrete tiltak Spørsmål 3: Dilemmaer knyttet til barn og unges medvirkning, både i saksforløp og konkrete tiltak, basert på barn/unges og bar- nevernarbeideres erfaringer med og synspunkter på medvirk- ning. (Eksempler på potensielle dilemmaer: saksbehandleren kan oppleve det som et dilemma, overfor barnet, at det som vurderes å være barnets beste ikke er i overensstemmelse med hva barnet mener; når det vurderes at informasjonen som skal gis til barnet vil oppleves belastende eller til skade for barnet; eller når med- virkning kan føre til at barnet opplever lojalitetskonflikt i forhol- det til foreldre eller andre.)
20 Metode
Spørsmål 4: Brudd i fosterhjem og institusjoner; bruk av tvang;
relasjoner til foreldre, fosterforeldre og barnevernarbeider; sko- lefravær; utdanning; sysselsetting; bolig; rus og kriminalitet; psy- kisk helse; livskvalitet; trivsel og utvikling (psykisk, somatisk, so- sialt); effekt på tiltaket, effekt på iverksetting av tiltaket
Studiedesign • Kunnskapsoppsummeringer (både systematiske og ikke- systematiske oversikter).
For å bli klassifisert som en systematisk oversikt må oversik- ten ha følgende karakteristika: ha en oppgitt søkestrategi, in- neholde klare inklusjonskriterier, og ha kvalitetsvurdert de inkluderte studiene og/eller oversiktene (beskrevet i områ- dets metodehåndbok (20)). For å bli klassifisert som en ikke- systematisk oversikt må oversiktsforfatterne ha nevnt at de har utarbeidet en oversiktsartikkel («review») og sagt noe om hvordan de har utarbeidet oversikten (metoden).
• Empiriske primærstudier, dvs. konkrete undersøkelser for å få ny kunnskap og/eller å etterprøve eksisterende kunnskap som inneholder en beskrivelse av metodene for
datainnsamling og analyse.
Ett unntak: Kasuistikker, dvs. beskrivelser av et eller flere en- kelttilfeller, ekskluderes i spørsmål 4.
Land: Nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland, Belgia
(dvs. land som bruker BBIC-modellen (Barns behov i sentrum) ved kartlegging og undersøkelse i barnevernssaker og som av den grunn er ‘lett’ å sammenligne med Norge)
Språk: I utgangspunktet publikasjoner på alle språk, men publikasjoner skrevet på språk som ikke beherskes av prosjektgruppen, listes i vedlegg og presenteres ikke i hoveddelen av rapporten.
Publikasjonsår 2000- i dag
Det var vanskelig å oppnå en felles forståelse for begrepet ‘dilemma’ ved forsknings- spørsmål 3. Derfor valgte vi å se bredt på dette spørsmålet og utvide det til å gjelde både dilemmaer, barrierer og tilretteleggere (barriers and facilitators) for barn og unges medvirkning. Denne inndelingen har vi også brukt ved rapportering av resulta- ter.
Litteratursøk
Vi utførte systematiske søk etter relevante publikasjoner i følgende databaser, med tidsavgrensning fra 2000 til februar 2020:
• Campbell Library (Campbell Collaboration)
• CINAHL (EBSCO)
• MEDLINE (Ovid)
• PsycINFO (Ovid)
• Scopus (Elsevier)
• Sociological Abstracts inkl. Social Services Abstracts (ProQuest)
• SveMed+ (Karolinska Institutet)
Samtlige søk ble planlagt og utført av forskningsbibliotekaren (EH), i samråd med pro- sjektgruppen. En annen bibliotekar (SSO) fagfellevurderte søkestrategiene før søkene ble utført. Søketermene var basert på emneord og tekstord for barn/unge, brukermed- virkning og barnevern. Vi søkte i tillegg etter ‘grå litteratur’ for å identifisere eventuell ytterligere nordisk forskning som ikke var blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.
Dette gjorde vi i april 2020 ved å utføre søk på skandinaviske språk i Google (for PDF dokumenter). De første 50 treff fra Google søkene ble gjennomgått. De fullstendige søkestrategiene fins i vedlegg 1.
Ifølge prosjektplanen skulle vi også gjennomgå referanselister i inkluderte publikasjo- ner for å identifisere ytterligere relevante studier. Dette ble imidlertid ikke gjort på grunn av et høyt antall identifiserte relevante studier (gitt de økonomiske og tidsmes- sige rammene).
De identifiserte referansene ble importert til EPPI Reviewer 4 software (21) som ble brukt i håndtering av både studieseleksjon, datauthenting og kvalitetsvurdering.
Artikkelutvelging
To forskere (SSO, AEM, HMK og/eller CHH) vurderte uavhengig av hverandre alle refe- ranser - titler og sammendrag - i henhold til inklusjonskriteriene. Ved uenighet om in- klusjon ble en tredje forsker konferert. Sammendrag som to forskere var enige om indi- kerte at publikasjonen var en oversikt eller en empirisk primærstudie som traff inklu- sjonskriteriene ble deretter innhentet i fulltekst. På grunn av høyt antall fulltekstpubli- kasjoner vurderte kun én forsker (SSO, AEM, HMK eller CHH) hver fulltekstpublikasjon i henhold til inklusjonskriteriene. Dersom forskeren var usikker på om studien skulle inkluderes eller ikke, ble en annen forsker konferert for å komme til en beslutning.
Dette var et avvik fra prosjektplanen hvor vi skrev at to forskere skulle vurdere hver fulltekstpublikasjon uavhengig av hverandre (en avgjørelse som ble tatt på grunn av de økonomiske og tidsmessige rammene for kartleggingsoversikten).
På grunn av stor mengde relevante studier, ekskluderte vi konferansesammendrag, le- derartikler, bøker og bokkapitler. Disse publikasjonene er inkludert i vedlegg 2 (liste over ekskluderte studier), under «feil publikasjonstype».
Dataekstraksjon
En forsker (SSO, HMK, CHH, NB eller RB) hentet ut relevant informasjon fra de inklu- derte studiene, og en annen forsker (SSO, HMK, CHH, NB eller RB) kontrollerte at all in- formasjon var komplett og korrekt hentet ut. Vi utviklet et dataekstraksjonsskjema ved
22 Metode
hjelp av EPPI Reviewer 4 (21) og hentet ut følgende informasjon: forfatternes forsk- ningsspørsmål, hvilket land studien er utført i, studiedesign, informasjon om populasjo- nen (antall, alder og kjønn hos barn; antall hos barnevernarbeider) og kontekst rundt populasjonen, beskrivelse av intervensjonen/eksponeringen og utfall/fenomen, samt resultater/forfatternes konklusjoner. Som hovedregel henter vi ut forfatternes konklu- sjon. Unntaksvis, hvis forfatternes konklusjon var manglende eller svært tynn, hentet vi selv ut hovedresultatene (f.eks. tematiske funn fra resultatkapittelet). I de tilfellene vi inkluderte kunnskapsoppsummeringer som rapporterte sammenstilte resultater for barnevernsbarn/ikke barnevernsbarn eller land vi var/ikke var interessert i, hentet vi ut hovedresultatene fra selve kunnskapsoppsummeringen (dvs. ikke resultater fra de enkelte inkluderte studiene som var relevante for våre inklusjonskriterier).
Vi hadde særlig oppmerksomhet på å hente ut data om 1) måter barn og unge involve- res/medvirker, 2a) barn og unges opplevelser med medvirkning, 2b) former for med- virkning som barn og unge ønsker seg, 3) dilemmaer som opptrer/ kan opptre knyttet til barns medvirkning og 4) resultater av medvirkning. Dette var i henhold til de fire forskningsspørsmålene for kartleggingsoversikten. Hvis angitt i studiene, hentet vi også ut data om hvordan barnets synspunkter ble vektet opp mot andre hensyn. I tillegg, dersom noen av de inkluderte studiene i forskningsspørsmål 1 henviste til retningslin- jer og/eller veiledninger for barn og unges medvirkning i barnevernet, avtalte vi med oppdragsgiveren å liste disse i et vedlegg.
På grunn av den store mengden inkluderte studier, bestemte vi i samråd med opp- dragsgiveren at vi ved datauthenting skulle grovsortere ut studier som omhandlet barn og unges medvirkning i barnevernet, men som ikke hadde dette som sitt hovedfokus, og studier som ikke tydelig svarte på ett av de spesifikke spørsmålene (se Forsknings- spørsmål ovenfor). Disse skulle legges i et vedlegg. Også kunnskapsoppsummeringer hvor færre enn 50 % av de inkluderte studiene var utført i land vi var interessert i skulle grovsorteres. Det samme gjaldt studier og kunnskapsoppsummeringer som ink- luderte en bredere populasjon enn den vi var interessert i, og hvor barnevernsbarn ikke var i hovedfokus. Disse studiene hentet vi ikke ut data fra, men listet de i vedlegg 3.
Kvalitetsvurdering
En forsker (HMK, NB eller RB) vurderte de inkluderte studienes metodiske kvalitet, og en annen forsker (HMK, CHH) kontrollerte den gjennomførte kvalitetsvurderingen. For vurdering av metodisk kvalitet av kvalitative studier benyttet vi sjekklisten utviklet av National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (22). For den identifiserte sys- tematiske oversikten, samt kasus-kontroll studien, brukte vi sjekklister beskrevet i vår metodehåndbok (20). Vi utførte ikke kvalitetsvurdering av ikke-systematiske oversik- ter eller tverrsnittstudier, da det ikke fins velegnede sjekklister for slike (med mindre tverrsnittstudien undersøker forekomst).
Sortering og oppsummering av data
I resultatdelen av denne kartleggingsoversikten gir vi en oversikt over alle inkluderte studier: antall studier per forskningsspørsmål, land studiene ble utført i, inkluderte stu- diedesign og kvaliteten på studiene. Deretter presenterer vi uthentet data fra de inklu- derte studiene i henhold til de fire forskningsspørsmålene som kartleggingsoversikten skulle belyse (i fire separate kapitler), samt gir informasjon om den metodiske kvalite- ten på disse studiene. Data vi hentet ut fra studiene er presentert både i tekst og tabel- ler. Så langt det har latt seg gjøre presenterer vi informasjonen med frekvenser og pro- senter. Uthentet data om vekting av barnets synspunkter mot andre hensyn inkluderte vi i kapittelet om forskningsspørsmål 3, fordi vi så at dette ofte overlappet med dilem- maer og barrierer knyttet til barns medvirkning.
I de fire forskningsspørsmål-spesifikke kapitlene forsøker vi å vurdere resultatene fra de ulike studiene på tvers – for å undersøke om det er noen fellestrekk i funn og kon- klusjoner. Det er imidlertid viktig å påpeke at denne kartleggingsoversikten, i tråd med standarden for kartleggingsoversikter, ikke sammenstiller studieresultater fra de inklu- derte studiene og den bør dermed ikke betraktes som en syntese av forskningsresulta- ter. I tillegg er det viktig å være klar over at vi kun hentet ut og presenterte data fra stu- diene som er relevant for spørsmålene som styrer denne kartleggingsoversikten. For- fatternes egne forskningsspørsmål og formålet med studiene var ofte mye bredere.
24 Resultater
Resultater
Resultater av litteratursøket og studieseleksjonen
Databasesøkene resulterte totalt i 5110 unike referanser. Gjennom grålitteratursøk i Google identifiserte vi ytterligere 20 muligens relevante publikasjoner. Etter å ha vur- dert titler og sammendrag av disse 5130 referansene, vurderte vi 343 publikasjoner som mulig relevante og vi leste de i fulltekst. 100 av disse publikasjonene ble inkludert i denne kartleggingsoversikten. Litteraturgjennomgangen og utvelgelsesprosessen er oppsummert i figur 1. Tabell over ekskluderte publikasjoner, med begrunnelse for eks- klusjon, fins i vedlegg 2. Det er viktig å påpeke at det blant de ekskluderte studiene er fire publikasjoner som vi ikke fikk tak i i fulltekst pga. koronakrisen (stengte bibliotek), og som vi derfor ikke kunne vurdere for inklusjon i denne kartleggingsoversikten. Disse fire publikasjonene fins i vedlegg 2 under kategorien ‘annen grunn’.
På grunn av den store mengden inkluderte studier gjorde vi en grovsortering av studi- ene. Hvis en studie handlet kun delvis om barn og unges medvirkning i barnevernet (dvs. ikke hovedfokus i studien) og/eller publikasjonen hadde veldig lite data/resulta- ter knyttet til barn og unges medvirkning, henter vi ikke ut data fra disse publikasjo- nene. Totalt 17 publikasjoner ble grovsortert ut og fins i vedlegg 3. De resterende 83 publikasjonene (77 studier) hentet vi data fra og disse er presentert i dette kapittelet.
Figur 1: Flytskjema over utvelgelsen av studier for inklusjon
Beskrivelse av inkluderte studier
Vi inkluderte 77 studier, presentert i 83 publikasjoner. En liste over disse 83 publika- sjonene fins i vedlegg 4.
Noen studier var fra flere land, men som vist i tabell 2 var det klart flest studier fra Storbritannia (38 %), Norge (21 %) og Sverige (14 %). Vi inkluderte også studier fra Belgia, Danmark, Finland, Irland, Island og Nederland. Med andre ord fant og inkluderte
Referanser sortert (n = 5130) Referanser identifisert gjennom
databasesøk (n = 7977)
Ekstra referanser identifisert gjennom grålitteratursøkene
(n = 20)
Referanser etter at dubletter ble fjernet (n = 5130)
Referanser ekskludert (n = 4787)
Fulltekstpublikasjoner vurdert som relevante
(n = 343)
Publikasjoner ekskludert, med begrunnelse
(n = 243)
• Feil land: 3
• Feil populasjon, interven- sjon or/eller utfall: 139
• Omhandlet familieråd, men barn ikke nevnt: 10
• Feil studiedesign: 62
• Feil publikasjonstype: 25
• Andre grunner*: 4 (fikk ikke tak i fulltekstene pga.
koronakrisen: stengte bi- bliotek)
Inkluderte publikasjoner (n = 100)
• Data ble uthentet fra 83 publikasjoner (77 stu- dier)
• 17 publikasjoner ble grovsortert og listet i vedlegg
26 Resultater
vi studier fra alle landene som var av interesse. Noen studier (n=5, hvorav fire er litte- raturoversikter) inkluderte i tillegg til de landene som vi var interessert i også andre land.
Tabell 2. Beskrivelse av hvor de inkluderte studiene er utført (land) (n=77)
Land Antall (%)
Belgia 1 (1)
Danmark 3 (4)
Finland 3 (4)
Irland 5 (6)
Island 1 (1)
Nederland 3 (4)
Norge 16 (21)
Storbritannia 29 (38)
Sverige 11 (14)
Flere land 5 (6)
Vi hadde brede inklusjonskriterier mht. studiedesign og de inkluderte studiene hadde også ulike studiedesign, slik som litteraturoversikter (både systematiske og ikke-syste- matiske), tverrsnittstudier, kasus-kontrollstudier, mixed-metode studier (både kvalita- tive og kvantitative data) og kvalitative studier (tabell 3). Det var imidlertid et stort flertall av rene kvalitative studier med data samlet via intervjuer og/eller fokusgrupper (77 %). De fleste av mixed-metode studiene bestod av individuelle- og/eller gruppein- tervjuer pluss spørreundersøkelse.
Tabell 3. Beskrivelse av de inkluderte studienes studiedesign (n=77)
Studiedesign Antall (%)
Systematisk oversikt 1 (1)
Ikke-systematisk oversikt 3 (4)
Kasus-kontroll studie 1 (1)
Kvalitativ studie 59 (77)
Tverrsnittstudie 5 (6)
Mixed-metode studie 8 (10)
Det var totalt ca. 4700 deltakere i primærstudiene (i tillegg kommer deltakere i de fire litteraturoversiktene). Studiedeltakerne var hovedsakelig barn og unge (ca. 3240 barn/unge), men det var også 24 studier – med ca. 1460 voksne – der fagpersoner del- tok. Disse fagpersonene var ansatte i barnevernet og andre relevante fagpersoner slik som barnerettighetsarbeidere, talspersoner, inspektører av barnevernstjenester og pa- neldeltakere i barnehøringer.
Som nevnt var det fire forskningsspørsmål som skulle besvares i denne kartleggings- oversikten og vi inkluderte et solid antall studier for hvert av disse spørsmålene, bort- sett fra spørsmålet om effekt (spørsmål 4), der vi identifiserte og inkluderte kun fem studier. Mange av de 77 inkluderte studiene besvarte to eller flere av våre forsknings- spørsmål:
1. Hva sier forskningen om hvordan barn og unge involveres i barnevernet? 52 studier (56 publikasjoner)
2. Hvordan opplever barn og unge medvirkning? Hvilke former for medvirkning ønsker barn og unge? (barns erfaringer) 55 studier (58 publikasjoner) 3. Hvilke dilemmaer opptrer eller kan opptre knyttet til barn og unges
medvirkning? (barns og barnevernarbeideres erfaringer) 22 studier (25 publikasjoner)
4. Hva er effekt(ene) av medvirkning på barn og unge (for eksempel psykiske og fysiske utfall), på resultatene av en barnevernssak, og på tiltak benyttet av barnevern? 5 studier (5 publikasjoner), hvorav kun én studie hadde som eksplisitt mål å undersøke effekt av brukermedvirkning
En oversikt over hvilke studier besvarte hvilke forskningsspørsmål fins i vedlegg 5.
Kvalitetsvurdering av inkluderte studier
Vi vurderte de inkluderte studienes metodiske kvalitet med designspesifikke sjekklis- ter. Detaljer om vurdering av hver studie fins i vedlegg 6 samt i et separat dokument på våre nettsider.
Vi vurderte 66 kvalitative og mixed-metode studier ved bruk av NICE sjekkliste for kva- litative studier (22). Vi vurderte 27 av disse studiene til å være av høy metodisk kvalitet (oppfylte de fleste kriteriene på sjekklisten), 30 studier til å være av middels kvalitet (oppfylte noen kriterier på sjekklisten), og ni studier til å være av lav kvalitet (oppfylte få eller ingen kriterier på sjekklisten) (tabell 4). Blant alle studiene var det gjennomgå- ende mangel på/mangelfull diskusjon rundt etikk og forskernes rolle i studien. Flere studier hadde også få eller ingen detaljer knyttet til metoder for datainnsamling og/el- ler analyse av data.
Vi vurderte at den inkluderte systematiske oversikten hadde høy metodisk kvalitet. Ka- sus-kontroll studien vurderte vi til å ha middels kvalitet på grunn av manglende infor- masjon angående hvorvidt man kunne sammenligne de to forskningsgruppene, om konfundere ble tatt høyde for, og om forskerne var blindet.
Ni studier ble ikke kvalitetsvurdert på grunn av studiedesign. Disse studiene omfattet fem tverrsnittstudier, tre ikke-systematiske oversikter og en mixed-metode studie.
Tabell 4. Beskrivelse av de inkluderte studienes metodiske kvalitet (n=68) Kvaliteten på studiene Antall (%)
Systematisk oversikt (n=1)
Høy 1
Kasus-kontroll studie (n=1)
Middels 1
Kvalitativ studie * (n=66)
Høy 27 (41)
Middels 30 (45)
28 Resultater
Lav 9 (14)
* Denne kategorien inkluderer både kvalitative studier og mixed-metode studier. Ved mixed- metode studier vurderte vi metodisk kvalitet kun av den kvalitative delen av studien. Samme sjekkliste for kvalitative studier (NICE sjekkliste for kvalitative studier) (22) ble brukt.
Spørsmål 1: Hvordan barn og unge involveres i barnevernet
Under forskningsspørsmål 1 identifiserte vi 52 studier i 56 publikasjoner som omhand- let hvordan barn og unge involveres i barnevernet.
Land, studiedesign og metodisk kvalitet
Blant de 52 studiene var 20 av studiene fra Storbritannia og 17 var fra skandinaviske land (tabell 5). Øvrige studier var fra Irland, Finland, Island, Nederland og Belgia. Fire av studiene inkluderte flere land.
Tabell 5. Beskrivelse av hvor studiene for spørsmål 1 er utført (land) (n=52)
Land Antall (%)
Belgia 2 (4)
Danmark 2 (4)
Finland 3 (6)
Irland 4 (8)
Island 1 (2)
Nederland 1 (2)
Norge 9 (17)
Storbritannia 20 (38)
Sverige 6 (12)
Flere land 4 (8)
Majoriteten av studiene hadde et kvalitativt design (n= 41), fem studier var mixed-me- tode studier som inkluderte bruk av både kvalitative og kvantitative metoder i samme studie, to var tverrsnittstudier, en var en kasus-kontroll studie, en var en systematisk oversikt og to var ikke-systematiske oversikter (tabell 6).
Tabell 6. Beskrivelse av studiedesign til studiene for spørsmål 1 (n=52)
Studiedesign Antall (%)
Systematisk oversikt 1 (2)
Ikke-systematisk oversikt 2 (4)
Kasus-kontroll studie 1 (2)
Kvalitativ studie 41 (79)
Tverrsnittstudie 2 (4)
Mixed-metode studie 5 (10)
Den metodiske kvaliteten på studiene var generelt god. Vi vurderte 19 av studiene til å ha høy kvalitet, 23 til å ha middels kvalitet, og seks til å ha lav kvalitet (tabell 7). Gjen- nomgående svakheter i studiene var manglende diskusjon rundt forskerens rolle, manglende rapportering av kontekst, datainnsamling og analysemetoder, og mangelfull
diskusjon rundt etiske hensyn. Fullstendig oversikt over vår vurdering av studienes metodiske kvalitet presenteres i vedlegg 6. Fire av studiene ble ikke kvalitetsvurdert pga. studienes design (tverrsnittstudier og ikke-systematiske oversikter) (6;23-25).
Tabell 7. Beskrivelse av metodisk kvalitet til studiene for spørsmål 1 (n=48) Kvaliteten på studiene Antall (%)
Systematisk oversikt (n=1)
Høy 1
Kasus-kontroll studie (n=1)
Middels 1
Kvalitativ studie * (n=46)
Høy 18 (39)
Middels 22 (48)
Lav 6 (13)
* Denne kategorien inkluderer både kvalitative studier og mixed-metode studier. Ved mixed- metode studier vurderte vi metodisk kvalitet kun av den kvalitative delen av studien. Samme sjekkliste for kvalitative studier (NICE sjekkliste for kvalitative studier) (22) ble brukt.
Populasjoner
Majoriteten (n=34) av de 52 studiene hadde kun barn med tilknytning til barnevernet som populasjon (i noen tilfeller inkluderte disse studiene også unge voksne som så til- bake på egen barnevernssak eller analyser av barns sak). Seks studier hadde kun an- satte og 12 studier inkluderte både barn og ansatte. Ansatte inkluderte barnevernsar- beidere, barnerettighetsarbeidere, talspersoner («advocates»), inspektører av barne- vernstjenester og paneldeltakere i barnehøringer.
Se tabell B i vedlegg 7 for mer informasjon om populasjonene i de ulike studiene.
Intervensjoner, metoder og type medvirkning
For forskningsspørsmål 1 skulle vi undersøke hva forskningen sier om hvordan barn og unge involveres i barnevernet. Nedenfor følger en beskrivelse av de 52 studienes data om ulike måter å involvere barn og unge i tiltak i barnevernet.
Ulike måter å involvere barn og unge
I 33 av de 52 inkluderte studiene omtales spesifikke tiltak eller intervensjoner for å fremme barns medvirkning. Disse var: vurderingsmøter, «advocacy services», paneldel- takere, familieråd, spesifikke modeller/rammeverk (f.eks «toolbox», brukerråd, Kle- metsrudmodellen), klageordninger og praksisutviklingsprosjekter.
Vurderingsmøter
Når det gjelder tiltakene som ble beskrevet omhandlet 13 studier ulike former for vur- deringsmøter: Fem studier omhandlet review meetings (6;24;26-30), tre «child pro- tection conferences» (31-33), tre tverrprofesjonelle møter (34-36), en «family welfare conferences» (30), en «looked-after child (LAC) reviews» (37), en «case conferences»
(24) og en høringer (38). Alle disse er former for møter som holdes når det er bekym- ring for barns velvære, helse og sikkerhet eller for å vurdere barnevernsbarns situa-
30 Resultater
sjon. I disse møtene samles relevante instanser og i de fleste tilfeller også foreldre/om- sorgsgiver og det berørte barnet, for å få frem relevante opplysninger og vurdere om det er behov for å iverksette tiltak eller endre eksisterende tiltak.
Bruk av talspersoner
Åtte av studiene inkluderte bruk av «advocacy services» (26;30;39-45). Dette er bi- stand fra en talsperson som skal fremme barnets rettigheter og synspunkter. Barna får gjennom «advocacy services» bistand fra en uavhengig kontaktperson/talsperson som ikke representerer barnevernet. Barna kan henvende seg til og få hjelp og bistand fra denne talspersonen, spesielt vedrørende juridiske rettigheter.
Paneldeltakere
En studie (46) beskrev bruk av paneldeltakere som er uavhengige voksne som skal sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt og at deres synspunkter blir hørt i barnehø- ringer. En barnehøring er en del av retts- og velferdssystemene i Skottland. Den tar sikte på å kombinere rettferdighet og velferd for barn og unge.
Familieråd
Seks av studiene omhandlet familieråd som arena for barns medvirkning (6;24;47-50).
Familieråd er en beslutningsmodell som anvendes i barnevernssaker som skal sikre at barn, familie og deres utvidede nettverk involveres i arbeidet med å finne gode løs- ninger for barnet. Målet med familieråd er at familien selv skal lage en plan for hvordan de kan bedre barnets og familiens situasjon. Barnevernet utarbeider deretter en tiltaks- plan som støtter planen familien har laget. En av studiene omhandlet også bruk av støt- tepersoner i familierådene (50).
Metoder, modeller og rammeverk
Tre studier beskrev metoder for å fremme barns medvirkning. I en studie inkluderte dette en verktøykasse («toolbox») utviklet av barn for å hjelpe saksbehandlere til å snakke godt/bedre med barn (51). I studien til Vis et al. (25) utforskes et opplærings- program og implementering av metoder for barns deltagelse i barnevernssaker basert på et verktøy («toolbox») utviklet av Thomas et al. (52). I Giertz et al. (53) sin studie be- skrives brukerråd som metode. I brukerråd møtes barn i grupper med en barnegruppe- leder og jobber med tematiske spørsmål som barna eller den voksne velger. Under mø- tene brukes en rekke forskjellige øvelser for å skape tillit, kreativitet og åpenhet. Resul- tatene fra møtene kan rapporteres på forskjellige måter, men skal reflektere barns me- ning, avhengig av gruppe, problemer og mål. Metoden kan resultere i konkrete forslag til endring eller forbedring.
I studien til Bell et al. (54) fokuserte de på områdene 1) å gi/få informasjon, 2) å gi/få valgmuligheter, 3) å gi/få konsultasjon og 4) å gi/få representasjon for å fremme barns brukermedvirkning i praksis. Brady et al. (26) undersøkte hvorvidt barna mottok til- passet informasjon som fremmet deres mulighet til å delta i egen prosess.
