NORSKTlDSSKRIFT FOI{ MISJON4/2003
To hittil ukjente rettssaker mot Hans Egede
KJELL FURUSET
195
Det er vel kjent at Hans Egede hadde store samarbeidsproblemer i Vagan.Fr-df0r er to prosterellssaker mellom Hans Egede og presten i L0dingen,)akob Parelius, godt dokumentert'. I tiIlegg har jeg kom- met over to andre rellssaker som hillil har v:ert ukjenle.Alle rellsak- ene endte med at Hans Egede ble d0mt og b0telagt, og det er ikke tvil om atmolgangen i Vagan har v:ert avgj0rende for beslutningen om a reise til Gr0nland.
De to prosterettssakene
Begge prosterellssakene (1708 og 1714) skyldtes uenighet om hvem som skulle holde gudstjenesler i Vagankirka under lofot- fisket. Den gangen var Vagan annekssogn under L0dingen, og etter bestenunelsene i Trondhjems reformats fra 1589 sklllle presten i L0dingen betjene kirka i fiskesesongen. Delle ga han rell Iii fj:ere- fisk som var en vesenllig del av hans kallsinntekter. I samme tid- srom skulle kapellanen i Vagan beljene kapeUet pa Skrova. Her var fisket gatt slerkltilbake, og ordningen f0rtelitbetydelig inntektstap for kapellanen i Vagan. Delle ville ikke Hans Egede finne seg i og utfordretjakob PareLius til a gi avkall pa sine relligheler i Vagan.To ganger endte uenigheten i prosterellen, og begge ganger ble Hans Egede d0ml og b0telagt'.
Ny rettssak i domkapitlet
Bakgrunnen for den andre prosterellssaken (1714) var et brev til
196 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003
Jakop Parelius som angivelig var skrevet av seks menn pa menighetens vegne. I brevet ble han bedt om a hoI de seg borte fra Vagankirka heretter.Jakob Parelius lot seg ikke skremme og ankom Vagan som vanlig under lofotfisket. Da han kom til kirka, fant han Hans Egede foran alteret og de som hadde underskrevet brevet, i koret. Stemningen var opphisset og Jakop Parelius fant det best a Irekke seg tilbake, men meldte opptrinnet til prosten. S",rlig var han forbit ret 1'" Jens Hasselberg som opptr"dte som oppvigler og anf0rer. I rellssaken som fulgte kom det fram at det var Hans Egede og Jens Hasselberg som ha'kle skrevet brevet, mens de andre bare hadde underskrevet uten riktig :i v",re klar over hva som sto i brevet.Jens Hasselberg ble utpekt som hovedmann og m"lle betale 14 riksdaler i bot og saksomkostninger, mens Hans Egede og de andre mennene fikk to riksdaler hver i bot.
Jakob Parelius mente apenbart at Hans Egede slapI' for lett i prosterellen og anket saken inn for domkapitlet i Trondheim. Her ble saken tall 01'1' pa nyU i 1716'. Kjennelsen fait den 6. november 1716 og slo fast at uenigheten mellom de to prestene utelukkende var Hans Egedes feil og skyldtes hans "dristighed og motviIlige forhold imod Reformatzen". Eller reformatsens bestemmelser skulle kapellanen i Vagan holde gudstjeneste pa Skrova mens presten i L0dingen var i Vagan. Kapellet pa Skrova sto imidlertidtil nedfalls da Hans Egede kom til Vagan og ble revet ca 1713. Dette brukte Hans Egede som argument for a vise hvor hapl0s uaktuell reformatsen var. Likevel stadfestet domkapitlet ordningen og slo fast at dersom Hans Egede fortsalle " forn",rme Jakob Parelius eller fors0mme tjenesten pa Skrova, skulle han miste kall og embete.
Samtidig bleJakob Parelius ber0mmet for" ha strekt seg lenger enn en kunne forvente for a unnga konfrontasjon og stri,\. Stl"affen fra prosterellen ble betydelig skjerpet, og Hans Egede ble d0mt til a betaIe 50 riksdaler i bot og 20 riksdaler i saksomkostninger. Delle var en svimlende sum for den fallige kapellanen som han neppe hadde mulighet for a betale.
Domkapillel ble ledet av biskop Peder Krog. Dermed kUlUle biskopens motslander Thomas von Westen bruke dommen som eksempel 1'" biskopens tvilsomme avgj0relser og i et brev til mis- jonskollegiet i K0benhavn' forteller han at
I SkroJvel1 Jil1des il1gen Kil"ke, sigel" besiglelsen. Men del el" ieke
NORSKTIDSSKHIFT FOR~lISJON 4/2003 197
desbed..e, thi aar 1716 domte Biskopen selv i Ht: Egedes sag, at hand skulde preedicke i Skrofven i Fiskeriets tid men Lodingens Preest skulde preedicke dend stund i Vaagens Ki"ke, og saa har dog Residens' til datum endnu ingen Kirke i Skrofven at preedicke udi.
Reformatsens bestemmelser ble opphevet i 1735 da Vllgan ble eget prestegjeld.
Hans Egede blirstevnet for kammerretten
Den fjerde rettssaken mot Hans Egede skyldtes forskjellige mis- forhold i embetslltflvelsen. Dn,pen som fikk begeret til a £lyte over, val' at han had de sendt inn lIriktige skaneopplysninger om ei ling dame ved navn Karen Gjertsdatter. HlIn val' stedatter av presteenken Dorte de Fine som Hans Egede hadde et meget darlig forhold til. Landet val' i krig, og for a finansiere krigen ble det skrevet lit en rekke ekstraskatter. I 1711 ble det innfflrt skatt pa parykker og fontanger. Fontange val' en l10y haroppsats som kvin- ner b1'llkte og som p" norsk ble kalt sett eller topp. Det val' prestens oppgave a sende inn skatteopplysninger og Hans Egede fflrte opp at Karen Gjertsdatter brllkte topp. Karen hackle imidlertid like fflr
£lytta fra Vagan og bodde hos presten Nils Brflnlund i Hadsel som val' i familie med henne. Hans Egedes fmhold til Dorte de Fine val' vel kjent, og snart begynte ryktene a svirre. Skatten skllile v<crt opp- krevd av fogden, men fogd Fredrik Adrian Bremer omkom i 1711, og i skiftet etter han (1712) kan vi lese;
Karen Geertzdatter udi Waage Fie1'Cling angives og opfores udi Preestens Marultal Nt: 19for hendes brugende Top 3 Rdt:, som udi Fogdens Mandtal er beregnet; Mens meldes at vecre skeed eif P,'eestens privad Had, efte"di hun da udi H,: Niels B,'ondlunds Meenighed skulde opholde sig, og hans Mandtal skulde udviise det hun ikke bmger Top·.
Etter at fogden dflde matte enken avlegge regnskap for 1711. Det var rentekammeret i Kflbenhavn som sto for innkreving av statens inntekter, og i det fllktskadete regnska pet til kammerkollegiet filU1er vi ffllgende opplysninger om sa ken (fldelagte partieI' markert med ....);
198 NORSK TIDSSKRIFT FOR l\IISJON 4/2003
.... der bun noge.... Top bar bru.... paa 111: Niels .... auest No.7. Hvad elfers .... Besveering over I/>: Hems Bgede, om dend badeJuld Tale paa PrcedicbeStoelen meed vidre som bemelte B,"klering udsf1ge,;
bat· et Skin aJu-Kierligbed mod bemelte Ht: Egede, og skulfe band derJorre ved Hf1yloJlig Cammer Colfegii Decision blive Al1Seet till Mulct, ved ieg der i mod ingen Regres, saa som banel alt bar QUi- terit sit Kald, og agtet' at Reise til StetDavids', bvOl'Jo,.,.e ieg som een Jauig Bncbe der illtet Jonnaar at svel1'e der til, alfe'JJellllygst beder om beJrielse'.
Enken refere..er til e.. e..kla:ring, sanns)'nligvis fra Nils I3I'l~nlund,
som hun mene.. ha.. "et Skin af u-Kierlighed" mot Hans Egede.
Enken het Else Ma..ie Wolf og hadde na:..e fo..bindelse.. til Egede- familien. S0ste..en Anne va.. gift med Hans Egedes mo..bl'O" Pede..
Hind,og braren Hans val' gift med Hans Egedes s0ster Ka..en'. Der- fo.. e.. det ikke a fo ..tenke at hun p"0ve.. a dempe anklagen og bel' seg fritatt fo.. a fo..f0lge saken vide..e.
Rentekamme..et funge ..te ogs;t som domstol (kamme....etten) i sake.. angaende statens fo..d ..inge.. og tjenestemennenes embets- fo..hold, og Else Ma..ie Wolfs notat vise.. at Hans Egede val' unde..
ette..fo..skning. Notatet er ikke datert, men ma va:re sk..evet etter at i-Ians Egede sa opp stillingen i Vagan i 1717. Dessve....e hal' jeg ikke I)'ktes i a finne sa ken i kamme..kollegiets pratokoller, men revi- so..ens anme..kning til ..egnskapet stadfeste.. at Hans Egede vi..kelig ble d0mt og b0telagt:
Deline Cappelfan 111: Hans Egede er dell Guds Manel som Cam- mer ColfegiiJorbans Passioners Skyld,Jornogell lild sielell maal- Ie Mlilctere, og elen samme sam Jorledell Aat; sf1gle jJaa Cam- merit at maaUe Jaa sit Aresterede gods lf1s igien, og Jo" dend Decidereele Muldl blive beft'iel .... Prceslen HI: Niels Brf1nlwul, og .... paa NO.7 saa al derJor inlel bliver al be.... og angaaende dell ber Qucestiollerede Mult, Jor Cappelfanen da er der aJ inlel al venlle, saa som band bar qui/eretsinMeenigbed aJ Nidkierbed Jorat omvende Hedningerne i Sirad Davis, da dog band icbe er borle endnu, og tar vel Jo,"ade sit GUdelige Jorsel, Naar band icbun Jor sit Gudftygtigbeds Skin med el got Prcestekald ber i Riigel bliver Jo,·siuJnet. ImidlerWd kunde del bf1yloJvlige Cam-
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003 199
mer Collegii tage kiellde jJaa slige Menllisker fa" dis bedre at viide hvad de forer i Deris Skiold,
Revisorens anmerkning er sa:rlig interessant fordi den gir en sam- tidig vurdering av Hans Egedes motiver for a reise til Gronland, Et godt prestekall i Norge var altsa det revisoren mente skulletilfor a fa han til a ombestemme seg!
Else Marie Wolf forteller at anklagen mot Hans Egede ogsa omfal- tet "hadefuld Tale paa Pr",dicheSloelen meed vidre". Det forste gar ganske sikkert pa en episode ved ilUlsetteises-gudstjenesten i 1708, da Hans Egede ble sa opprort over Jakob Parelius at han kom i skade for a skjenne og balUle fra prekestolen oo. Hva "meed vidre" er, konllner ikke fram av notatet, Inen sannsynligvis er det sa mille anklage Jacob Johan Lund refererer til nar han skriver:
Endelig, da man ei kUllde villde Iloget hermed, tog mall Allled- Ilillg afHI:Egedes Alder at allgive ham for Callceliet", sam dell, del' fa" tilig vm' kOllunell i Embedet udell Bevillillg, og det, efter hcm havde vw,'et 8 Am' deri. Dog del' blev ei agtet jJaa A 1'lgivelse1'l12,
BakgnllUlen for dette var at Hans Egede var 21 ,ir da han kom til Vagan, mens minstealder for a fa prestekall var 25 ar. Denne bestem- melscn ble ilUlskjcrpet ved en kongelig forol'dning av 1. august 1707".
ltUlskjerpingen kom imidlertid etter at HailS Egcde var kalt, og ifolge Jacob Johan Lund ble det ikke tatt hens)'n til denne delen av anklagen.
JacobJohan Lund var gift med Hans Egcdes dattcrclalter og hadde sine informasjoncr fra familien. Det forklarer hvorfor han ikke kjenner til cllcr onskcr a oppl)'se om resten av anklagen. Etter Jacob Johan Lunds angivelse ma saken ha kommct01'1'for kanUlleretten ca 1715-16. Del passer med al Hans Egede kan ha sokt om a fa boten ettergitl
"forleden Aar" hvis revisorens alUllerkning er skrevel ca 1719-20. Reg- nskapet ble cndelig goclkjent av kammerkollegiel i 1720.
Nils Bronlund hadde ogsa en personlig grulUl til a klage pa Hans Egede. Kart tid eUer al Karen Gjertsdatter kom til Hadsel ble hUll forlovet mcd sorenskriver Bjorn Ursin. Et par ar seinere reiste Bj0rn Ursin tilBergen med ei anna dame som han gifta seg med der. Pa den lida var forlovelser nestcn like forpliklende som ekteskap og klllule
200 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003
bare oppheves etter kongelig bevilling. Derfor gikk Karen til sak mot sin svikeh.lIe forlovede og ville ha erstatning for brutt ekteskapsl0fie.
Ikke overraskende 10k Hans Egede parti for Bj0rn Ursin og skreiv en erkl;:cring del' han hevdet at forlovelsen haclcle v;:crt ulovlig siden Karen h0rte til hans menighet, og han som hennes menighetsprest ikke val' informert om forlovelsen". Delle val' nok hard koste a svelge for Nils Br0nlund som haclcle foretatt forlovelsen.
NoteI'
0verJand,a.A.: Hans Egcdcs ungdom, 1897.
1 JUSlisprotokoli for Sallcn prosli 1708-1727, SAT
Trondheim domkapilcl forhandlingsprotokoll 1682-1723, SAT (A514092).
nrCY av 15.juni 1726, Misjonskollcgiet, diverse kirkcrcgllskap 1701-1728, HA.
Rcsidcrcndc kapellan, dvs. kapcllancn iVagan.
Skiflcprolokoll Senja 1707-12 (5. 243), SATo SImi Davis, datidcns navn
pa
Vesr-Gr011land.Ikntckammcrct, fogdercgnskap Vcsternlen,Andcllcs og Lofoten 1711·J713, RA.
Hassclbcrg, K.og S.T. Dahl: EmbctsmenniNord-Norgeitiden 1536-1700,1999.
10 Juslisprotokoll for Saltcn prosli 1708-1727, SAT
II Kal1scllicI val' ct rcgjcringskontor som kammerkollcgict val' ell del av og som allc ekspcdisjoncr normall gikk gjcnnom.
11 Lund,j.)': ffJrsle Missionair paa Gron..land, Biskop Hans Egedes levnet, 1778.
I) Ostcrmann, H.: Norske teologiske kandid:uer: ca 1690-1754, 1945.
It Ovcrhoffrctten ckstr:lklprotokoll 1717 (s. 437438), RA.
KJell I'urusel (f. 1951), GlIld. real. og cando polit. H0gskolclcklor vcd Dronning Mauds Minnc,Trondhcim. E-post: kjcll.furusct@dmmh.l1o.
Two hitherto unknown trials against Hans Egede
For II years, Hans Egede was a curate in Vagan (in Lofoten, NOlWay) before he travelled to Greenland as a missionary. Here he had major difficulties collaborating with his colleagues. Two court cases between Hans Egede and Jakob Parelius, the vicar in the neighbour- ing parish,are well documented (1708 and 1714).These court cases were due to a disagreement regarding who should run the church and thus have the right to collect the tithe during the fishing season.
In addition to tllis, I have come across two previousI)' unknown court cases. One came up before the cathedral court in Trondheim (1716), on appeal afiet· the 1714 trial. The other one was dealt with in the finance ministry court (c. 1715-1717) and concerned mal- practice at work. All four COlli"! cases resulted in Hans Egede being sentenced and fined, and there is no doubt that his misfortune in Vagan played a major part in llis decision to travel to Greenland.
