AKTUELL DEBATT
Trygve ~tleg(lf".tI:
I Norsk Tidsskrift for Misjon (1969 nr. I) skrev Odd Kvaal Pedersen en artikkel med overskrift: «~rer CIlIl milde gaver».
I\nikkelen er i hele Sill opplegg et alvorlig ang.-ep pit tradisjonell cvangelisk misjoll, alvorlig flll'di dell e!' fremmf'1 j nClIupp deLle tidsskrift.
At det tildeles spark til evangclisk misjon, at den nedvllrderes og lauerliggjf1res, at dens verdi selles nlTltrent Iii null eller pa
minllssiden, - er (:11 side av sakcn.
At det samtidig IItdeles "Iomster til politisk radib! IIngdom i Norge, saml at marxismclls positive sider (finites de?) frem·
hcves, is;cr dens eVllc og viljc lil situasjonsanalyse, at sosialt ag' )Jolitisk engnsjemcill senes opp snll1 dCIl cncslC \lei :'1 gfl i dagclIs siLllasjon, - eren m1Uen side av saken.
ivlen at det n:ermest,110m en konklusjon forlanges at evangelisk misjon sbl oppgi sin «gammeldagse, h,iplJ'lst avlegse forkynnelse og ol1Jvelidelsespolitikb (fordi det ikke er 1101< for ;'\ bringe II- landelle til sosial h,;y standard) til fordel for politisk sosial-radikal og hllman-etisk ellgasjement, - det er dell hedje og styggeste side av sakell. Og deni! er den en demonslrasjon av manglende logikk, - et alvorlig IIttrykk for ellsrettet Lankegang (marxistisk sitllasjonsallalyse?) og et knefall for tidells forvirrede, selvbevissLe radikale llllgdom, og KV's IILopiske fremLidsvisjoner om «Lhe new humanity!»
Det nye sosial-radikale l,crd01l1s v,n "!;iser som en bid I'ind, langt inn i kristnes rekker.
Men verden klapper.
(BreI' Lil redaksjonen)
Odd Kvaal Pc,lcrsen:
Det er I11cgcl v311skelig ;l gi nuc svar
pa
uvcllslacnclc rordi ell".0degaards innlegg har mer preg av hastig og hissig utfall enn av saklig im~tegaelse.Riktignok heunder han en «gn1l1digere» kom- mental', men dennc viI han scnde lil tidsskrirtct «Fast Grllllll» .
.Jeg vii inderlig hape at han overfor nevnte lidsskrifts lesere, som ikke kan forutsettes a ha Jest anikkelell i NOTM, vii vise stprre evne og vilje til vederheftig referat av det stoff hall akter ,1 poli- miserc mot.
Imidlertid I)~lr 1l};111 ha rett til ,0, sLille dL 0degaard cl spl.rs- m51 0111 !tva han meller med urdelle: «alvurlig rareli dell er [rem- met i neLtopp dette tidsskrift»?
.Jeg vii gjerne understreke aLmitt allliggellde ikke var" allgripe hva dL 0degaard kaller «Lradisjonell evallgelisk misjoJl», men :", p5vise at de kriStllC misjuncr, flllcll de faller inn unrler dcnl1c kalcgori rller ci. hal' cl s;erlig allsvar i dell nord-syd-spenning vi i dag opplever i forholdet mellom rike og faLLige lallci. Mill artik- keJ tok utgangsponkt i to hibeJske IlLsagll: .Jesll' dOl11l11edags- preken og Kain's arrogallte: «Er .irg mill hrors vnktcn), Jegskrcv
0111 dissc sam lIlvctydigc lItfordringer SOlll er hi ill hcsvarl: hI. a.
gjennom det misjollsarheid sum hal' ffjrl til IIllge ug livskrartigc kirker i Asia, Afrika og LaLin-Amerika. (s. 17.) .Jeg skrev videre:
«Nar man kjellner til hvor begrenset dell lie kirkelige illllsatselis ressurser cr, virkcr resllllalcllc impullcrclldc. Mcn dc cr likevcl for beskjednc i !'orhold til dell gigallliske, akLHclle IIl!'mdrillg fra de fattige miJliardep>. Videre fors~ktejeg a gi en preselltasjon av de 0konomiske slruklllrcr sum hindrcr lI·Jandcllc i ;i kOll1lllc vi~
dere og la til aL lIIisjon,crene hadde et s:crlig ansvar med hcnsyn Lil informasjoll om mcnllcskcllC i u-Jandsmiljs1cllc. .leg viI Lro at dL 0degaard SOIll selv har tjenestegjort som misjon,er i Afrika kjenner til hvorledes fordommer har forplumpeL !'orholdet mel- 10m hvite og sorte. I samme !'oruindelse neville jeg at vi kansk je ikke er like oppmerksom pa pengevekslel'11es bord i Ellropa SOIll
I'll animistenes tryJlemidler og juju-altere. .Jeg gjorde dette ved a sette sa ken en smule I'll spissen (se s. 20). men jeg kan ikke se I!J5
at delle er noell l<ltterliggjoring a,· «e\'lJllgelisk 11115.1011». Heller ikkc kall jcg sc al del ligger 110<.:11 lIedvllnlcrillg av lllisjol1~crclles
innsats i del jeg IlCVller0111 Ufllyfle!scli:IV cleres il1nsals. som «Pn- lemkin·klllisser». Det er en reelI fare for at llIiSjOIlCIlC ved
a
gi inntrykk av at «de gjs,srsa
IIIcgct» ~ir folk CIl falsk tqjsL. Rent hortsett fra at sosial og sskonolllisk hjcl p og histand ikkc er mi- sjollelles hovedallliggellde. Om [orilOldel mellom 1l1lSJOll og ll.hjelp har jeg [aklisk shevel ell hel hok, «Mer ellll br~jd»(NO~II 1!J(ili og 11)' lllg<lve I'llill). Eller mill Sy", og jeg Iror del er almil1lJclig oppfallcl Slllll tradisjoncll Syll, er Illisjoncn S31ll- lidig noe mer ug lIoe mindrc CIIII lI-hjclp. ~lel1 delle forhindrer ikke at kirkclI har cl sosial·ctisk allsvar og dcrllled en furpJiklelse Iii ;1 hevde rellferdil\hel. ikke ,"""" drive veldedighel. Er ikke dr.
Y)degaard ellig i delle?
.leg kan ikke se aljeg i NOT~I-arlikkelell har skrevel al evall- gelisk misjull skal uppgi Sill «galllllleidagse, hapl~jsl avlegse [or- kYllllelse og omvelldelsespulilikk». Hvurfur disse all [J-lrselslegn. dr.
0degaard?
Hva ang,tr hcskyldllingcllc Olll S)'lIIp,ni IlICc.I radikaI IIl1gclolll og marxisme er de sapass lIasele aljeg ikke ""J illlJse belydllingen av a diskulere dem. Det samme gjelder KirkelJes Verdellsr;\d som dr. 0degaard lydeligvis ikke liker. Persolllig sympaliserer jeg med Kirkenes Verdensrad, og jeg gjr6r del bl. a. fordi delle forum mer enn noe annet har lall opp og dr(6[let inng!,ellde de proble- mer som er omtalt i nevnte NOTIVI-anikkel. Derimut er jeg meget betenkt overEor den amerikanske «cvangelism»-bevegelsen som konscrvative misjon~rer i Norge synes
a
orienlere seg i ret- nillg avo Det faller meg meget vanskeliga
betrakte dcn som nallll-·Jig alliansepartner for norsk Iegmanns-bevegelse.
For(6vrig har jeg Iyst til a henlede Deres oppmersomhet pa ar- tikler av dl". Boman og bibelskolel;erer Sigl'art Riiser i Vart Land den siSle tiden. De skulle v<ere egnet til a gi Dem et innlrykk av at konservativ, luthersk teologi utmerket godt lar seg kombinere med hva De opplatter som raclikalt sosialt engasjement.
(BreI' lil redaksjonen)
Er/illg Kayser:
Neck i Durban silter en sjelden jallrnalislisk begavet mann. Ilan er in[armasjanssekrelocr i Den 11Ilherske kirke i Sl'lr-A[rika. Del er Odd Kvaal Ped","sell. Velkjelll ag skaltet av mange narske avislesere.
Han skrev en Ieseverdig arlikkel i Narsk Tidsskrilt [or Misjan lur en lid siden. Om farhaldel mellum den rike ag den fallige verden, am misjan ag 1Ilvikiingshjcl p. Del hele farmel sam el re£erat av akluclle tendenser i dCllllC sammenhcng rra Kirkcllcs Verdens";\ds m¢le i Uppsala i fjar. Med persanlig slillingtagen.
Det er era misjanssynspllnkt belimelige refleksjaner han gjl'lr seg. Spennende, 1Ilfardrende, engasjerende. Jeg [arslar det slik at havedpoenget [or ham er a legge krislen[alket pa hjertel al misjanens samarilanljenesle ikke kan lenkes " farandre [or- haldene for fallige ag lIndertrykte. I I",ert fall ikke slik den drives i dag. Det belyr ikke at den skal farkasles. Men vi ma se reali- tetene i wynene. Blcml allilet dcnne slire sannhet: «Den «folkc~
gave» pa 10 millianer narske kroner sam ble gilt lInder jllbi- lellmsaksjanene i 1%7, er nar alt kammer til alt en patelisk avlal, nar man tar i betraktnillg hva mouakernc av disse penger ma gi avkall pa for at var velsland skal apprellhaldes."
Og videre malllrt: «Det er der[ar el spl'lrsmal alll ikke hele misjanens applegg ma [arandres radikalt [ardi den na, med sine hjelpeprognmmer, bare gir en falsk f¢lelse av god samvillighel:
'Men det gjl'lres ja sa meget [or lI-landene.'»
Han mener at misjanens sasiale engasjement ma bli radikalt.
Salidarisere seg med krefter i tiden sam vii snll 01'1' ned pa det glabale handelspalitiske ml'lnster. Far lItviklingen ga sin skjel'e gang, vii nemlig den rike del av verden 1Ilsllge de [allige - inn- Iii det skjer en sl'ocr rel'alllsjanocr amvellning, ag da kan det vise seg at kirke ag misjan fh et veldig baksmell. Pa samme mate sam i relasjan til den indllstrielle revalusjan ag arbeiderbevegelsen.
Jeg synes sam sagt at delle er betimelige tanker a presentere [or ass. Det har hele liden dreid seg am misjanens sasiale engasje- ment. At [arkynnelsen al' evangeliet all tid ag til aile tider er 197
del primirre for misjonen er selvsagt, men blir ikke behandlel av Kvaal Pedersen i denne sammenheng.
N:i har misjonslege Trygve(lJdegllllrd ogs:i med iver leSI samme artikke!. Og reagerer mer enn merkelig surt. Al i del hele lall delle sloff har f:ill plass i Norsk Tidsskrifl for Misjon viser «hvor farlig situasjonen er blill», sier han.
Ja, del er riklignok fare p:i ferde, det mener b:ide Kvaal Peder·
sen og undertegnede. Men den SlprSle fare er :i Inkke pynene for de globale ulfordringer i dag.
Imidlerlid nllyer ikke dl'. 0degaard seg med :i lese med misan- lropisk blikk, han lar skrivemaskinen fall og raser i vei med ironi og krilikk og med lallerliggjljrelse av Kvaal Pedersen i en artikkel i Fast Grunn.
Nar ogsa jeg blander meg i korel skyldes det al dl'. 0degaard flenger og flar p:i feile premissel'. F. eks. lOlker han den megel omlalle artikkelforfaller pi! feiende male slik: «U-hjelp - kirke·
lige aksjoner, misjonenes eVClngeliske og sosiale illilsats, gavel' <IV andre slag Iii u-Iand, - alt avfeies som «f1ikking og lappingl», og hans konklnsjon er derfor fplgende: slikl arbeid bljr nedlegges».
Jasa b0r det del? Hvor har Kvaal Pedersen skrevet det? Jeg er ikke synderlig skarp Iii :i lese detaljert, men jeg har lell med Iykle eller noen slik konklusjon ulen :i finne den. Derimol ser jeg al Kvaal Pedersen sier f0lgende: «En slik 'flikking og lapping' hprer medlil kirkens diakonale forpliklelsen,.
Et annet sted sicr doktorell, etter ;1 ha nevlll at vitr journalist og lilleralursekret,er i Den IUlherske kirke i S0r·Afrika alllyder al vi kanskje kan I,ere noe av marxislene (gl'll og redsel !), al han- delspolilikken ma legges om og at vi m,\ vekkes sosial-elisk: «Kva,,1 Pedersen nevner ikke andre grunnleggende :irsaker Iii vanskelig- gjortpkonomisk fremgang i u-Iandene enn disse!»
Jas:i. Som om de nevnle faklOrer i det hele tall prllvde ;\
vise noe am 3rsakene til n~c1el1 i den lredje verden. Tvert imol.
Men Kvaal Pedersen spker faklisk :i vise Iii noen faklorer som slanser ulviklingen: .For det f0rsle misforholdel melJom befolk- ningSlilvekst og ressurser, for det annel den sladig pkende ur·
banisering som tapper landsbygdene for arbeidskraft og skaper et
arbeidsl!!!st proletariat i byene, for det tredje deres manglende konkurransedyktighet overfor de rike nasjoner som hal' hundre 51's erfaring p5 de felter hvor u-Iandene ff1rst n5 s5 sm5lt begynner
" gjrlre seg gjeldende.» Jeg tror ja menn dr. 0degaard hal' vanske- Iigere for
a
lese nyansert cnn jeg sel\'.I-Ivor er fonesten videre doktorens di:lg-nostikk blitt av Hal'
han sicr: «Derfor meller han at misjonene (isler norsk misjol1, som han er mest misforn!!!yd med) bflr nedlegge silt n5y;erende arbeid og starLe
pa
ganske;lllilct vis.») I-Ivor stardelle? Hos Kvaal Pedersen Fi,mer jeg f!!!lgende; «Burde misjoneue, i stedet for 5 molta s5 meget og bli flinke formidlere av u-hjelp i dens n5- v;crende, altfor begrensede omfang, nekte 5 ta imot fordi de - hvis de vii v;cre realisliske - llIfi Sf at de innenfor de nav;erende Slnlktllrer ikke kan [orela noe :lllnet enll lappverk.» Skulle just en etiopiamisjona:r. som tlr.0degaard jo er, ikke forSla mellingen her? Del dreier seg om noe ganskc allnet enll nedleggelse av alt nav;erende misjonsarbeid.Et par smakehiler til. Dr. 0degaard mener det er uhyrlig at
110cn kan fillllC pfl
a
Iytte til raclikal Kristen ling-dam, og sier:<d--Iall gil' allstl st(1tlC til de farligstc krefter illllcfol' v;in samfllnn i dag', krefter som bevisst eller lliJcvisst arheider for et avkrislnet sa111 [II 1111.» Derfor havncr han <dub i den sosial-etiske, politisk- radikale lItopiske slimp». Stakkars mann. ro.,fcn han greier seg Jluk, kjenner jeg ham rell, Kvoa! Pedersen, alts5.
Nei, cia er det andre boiler n:lr doktorcn taler: «Dagens situa- sjon er fra misjons-synspunkl ikke forskjellig fra tidligere tider -». Ja, s5 sier han. H VOl' hlir del av det diaguostiske hi ikk? Og hyorfor er iUe y5r lid forskjellig fra andre lider?
.10,
ved en mer enu merkelig logikk f51- dr. 0degaard deue lil ~I rime; dordi evangeliel er det samme». Ja, Gud skje lov for del. ~len det sicr jo intet om den sosiale sitll:lsjon.Det er rlnskelig med en konstrukliv dehau om disse spprsm51, og dr. 0degaard b,u·de vile at han neppe kan fiune en dykligere og 5pnere dialogpartuer enn Odd Kvaal Pedersen.
(V5rt Land 81M 19li'J.)
199
MEDARBEIDERE
H/ikolJ H(llIs: Reklol' vcd i\'IisjOllsskoICIl i Stav:lllgrr, met! f:1~kl'('I" hcbl:lisk 0A gammeltestamcntlig tcologi.
fl.ChI". Mall/ell:Sc NOTM 1969 s. 1-14.
Ta;zo Talliguchi: Sckrct:cr og Ixrer vcd dell luthcrskc bihclskolc i Kohe, jap:lJ1.
Medlcm :"IVstyrcl for Vest Japans c"angclisk-hnherskc kirkC'.
AlIlle Urit B/f'irk: Rcdaksjonssckrclxr i Santalcll, Dell norskc S:lIllallllisjoll. Tid·
ligen': journalisti:lvisCIl Dagen, nergcll.
I. I~. I-Ioe/lle: Oslosckret:cr, Del norskc misjotlssclskap. Leder av selskapcts studic-, skole- og i1lfonnasjollskolllOr i Oslo. Tidligcrc i en :"IncUc misjonsprcst i S)'d Afrika.
Debauinnleggcnc cr vcd misjonslcgc Tr)'glJe ~dt'g(lfJr(l (Eliopia). infonnasjons- sekrelxr Odd KTJflfll PNI/:rsell (Syd Afrika) og lege Frlillg K(l)'st'r (titlligerc Su- matra, Indoncsia).
NOfSk Tidsskrift f01' Misjoll lilgis (IV Egnle IJlSlitl~.ttet, /IIel! forfaltenJe er se/v 1l1lSl!{/rligefor de sYllslllllte,. som gjpresgjelrlt."ll,d/'.
Ettertrykk IIlell kifdetOlgh'elu trforblldl.
RETTELSER:
Da jeg pfl grlllln :IV en slUtliercise i 7\lcllom-F.ul'0IXI ik\.;c fikk anlcdning: til ;"
lcsc korrcklllr p~ min anikkel Dill Prestcutdannelscn i cll' prOICSI:llltiskc Kirker i India (NOT~" 1969,Ill".2). crf~[gClldcfeil k011l111CI inn:
S. 77, linje 2 llcdenfra: H. M. HalTison, skal ":I're: ~r. H. H:lrrison, del Salll111l' s. 89, nole 12 og 17. S. 78. midI pa siden: Anhra Pradesh, sk:ll \';l"le: ;\ndhra I'ra·
desh; s. 80, midt pft sidell: ~Ir. Sagcllen Kisll'lI, skal \':I:rc: ~lr. Sagcn~1l Kisku:
s. 82. lillje 3 lledenfra: KOllayam, sk:.ll \':cre: KOlha)'JlII: s. 8·1. linje 7 net!enfrJ:
Crafeg, sbl \':('rc:Grafe: s. 88. linje 2 on:nfra: Boona,skal \':I:re: I'oona.
Nils Bloch-Hoell.
N~I'del gjelder artikkclcn .DCll llorskc Tihelmisjon~crTheo Ss1rCllsen_ (NOT;\I
1%9, lll'. 2), hal' forfalltrell gjOlI 0pplllcrksorn p:'\. al fplgelldc rCllclscr bpI'forct;,)s:
S. lOG. linje 17 o\,clIfr:l: RasllliISSell_\, lcs: S\irensclls: s. 107, Iinjc 3 O\"('nfla: RJs- Illlissell, It:s: SplCnSCll.
I artikkelen .ElIersleli fr3 Uppsal3~ (NOTl\1 1969, Ill". I), skal s. 34, lillje 13 nedcnfra lycle: lltlalelsen fra Uppsala - st<1r i, ville imiclJenicl ikl:e n;rc ret{,
