Biofo
Vol. 2 N
Forsl Njaa
Svein Mort 1) Bioforsk
orsk R
Nr. 93 2
lag ti rke r
ten Eilerts k Nord Tjø
Rappo
2007
l øvr reinbe
sen
1, Thom øtta, 2) No
rt
re rei eited
mas Holm C rdlandsfor
ntall distrik
Carlsen
1og rskning
i Jill kt
g Ingrid Bay
len-
y-Larsen
2Tittel Forsla
Forfa Svein 1) Bio Dato/
30/7- Rappo
93/20 Oppdr Reind Stikko Rein, øvre
Samm Rapp øvre til de følge Summ
Land/
Komm Sted/
l/Title:
ag til øvre re
tter(e)/Autor n Morten Eile oforsk Nord T /Date:
-2007 ort nr.Report
007
ragsgiver/Emp driftsforvaltn ord/Keywords
vinterbeite reintall
mendrag orten gir tilr reintall er b e ulike beiteo
av klimaend mary:
/fylke:
mune:
Lokalitet:
Ansvarlig led
H
eintall i Jille
r(s):
ertsen1, Thom Tjøtta, 2) No Tilg Åpe No.: ISBN
978 ployer:
ningen s:
r, vegetasjo
rådninger om asert på bei områdene. E dringer er di
No Ve Jil der/Respons
Håkon Sund
Hoved Freder 1432 Å Tel.: 0 Fax: 6 post@b en-Njaarke re
mas Holm Ca ordlandsfors gjengelighet/
en N-nr.:
8-82-17-0026
n, kartleggin
m øvre reinta tekartleggin Eventuelle fr skutert i rap
orge/Nordlan velstad, Brø len-Njaarke sible leader
dkontor rik A. Dahls ve Ås
03 246 64 94 70 10
bioforsk.no einbeitedistr
arlsen1 og Ing kning Availability:
60-4
ng A
all i vinterflo g i felt og di ramtidige en pporten.
nd
nnøy, Sømna reinbeitedis
ei 20,
rikt
grid Bay-Lars
Prosjekt nr.
4210055 Antall sider/
pages:
18
Kontaktperso
Fagområde/F Arktisk landb
okk i Jillen-N istriktets vur dringer i tilg
a, Vefsn og G strikt
Biofors 8860 Tj Tel.: 03 Fax: 75
@biofor
sen2
/Project No.:
/Number of
n/Contact pe
Field of work:
bruk og utma
Njaarke reinb rdering av dr gjengelighete
Grane
Prosjektle
Svein M
sk Nord Tjøtta jøtta
3 246 5 04 40 31
rsk.no
Arkiv nr./
Antall ved appendix:
1 rson:
ark
beitedistrikt.
riftsmessig t en på vinter
eder/Project
Morten Eilert a
Archive No.:
dlegg/Number
. Forslaget t ilgjengelighe beitene som
t leader
tsen
r of
il et m
Innhold
1. Sammendrag ... 2
2. Innledning ... 3
3. Metoder ... 4
3.1 Reinens vinterdiett ... 4
3.2 Vegetasjonskartlegging ... 5
3.2.1 Arealavgrensinger på grunn av inngrep og forstyrrelser ... 5
3.3 Naturgrunnlaget ... 6
3.3.1 Geologi og topografi ... 6
3.3.2 Klima og klimaendringer ... 6
3.4 Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt ... 7
3.4.1 Reinbeitedistriktets bruk av vinterbeitene ... 7
3.4.2 Flyttleier ... 10
3.5 Kartlegginger og utredninger innenfor reinbeitedistriktet ... 10
4. Resultater og diskusjon ... 11
4.1 Vegetasjonssamfunn ... 11
4.2 Problem areal ... 13
4.3 Korrigert beiteverdi ... 14
4.4 Tilrådninger til øvre reintall ... 15
4.5 Utvidelse av vinterbeiteområdet ... 16
4.6 Øvre reintall og eventuelle framtidige endringer ... 16
5. Konklusjoner ... 17
6. Referanser ... 18
7. Vedlegg 1 ... 19
Eilert
1.
Biofo reinta
•
•
•
•
•
• Veget I tille flybil repre vinte og mi Derso ville de ul fra ev på go vansk klassi Det e lavbe en sto øvre Husvi Ut fra deler beite Mindl vinte vinte Derso føre t Samt Helge disse forve derfo Tilråd viser og kli øvre Forsid
tsen m.fl. Bi
Sam
orsk Nord Tjø all i Jillen-N
Det legge områder Normal v Ny vurde beitegran Forholdet På hvilke tilgjenge Det skal f forsvarlig tasjonskartle egg er geolog
lder er areal esentative fo rbeiteplante indre godt b om kun vege et areal på 6 ike arealene ventuelle dr ode og midde kelige driftsf
ifisert som d er viktig at ø eitene. På gr or del av vin reintall på 4 ika-Hundåla a en langsikt r av arealene er tilrådes et
landet tatt m rbeiter. Der rbeiter, kan om arealene til at anbefa lige klimasce eland. I tilleg faktorene t entede økte n or tilgangen p dningene til seg at distri imaendringe reintall kan defoto: Svei
oforsk rappo
mend
øtta har i sam jaarke reinb es til grunn a som er defin interbeitepe ring skal byg nsking av vin t til ulike kli en måte ulike
ligheten og p foreligge en g ressursbruk eggingen er gisk berggrun
er med tilnæ or større area er for reinen
eite.
tasjonskartle 676 km² (727 es kartlagte b iftsmessige p els gode vint forhold der s dårlige beiter
vre reintall i runn av mildt nterdietten f 4,0 rein/km² er snø- og d tig og bærek e (sone 1 og t øvre reinta med i arealbe
som endret d det øvre rei Jøtulfjellet alt reintall ka
enarioer ind gg forventes rekker i retn nedbøren vil på vinterbei øvre reintal iktet i liten g ene fører til a gradvis økes
n Morten Eile
ort vol. 2 nr
drag
marbeid med beitedistrikt”
at utgangspu nert som vint eriode på kys gge på kunns nterbeitene.
imatiske forh e typer areal praktisk utny konkret tilrå k over tid. Fo gjennomført nnskart beny ærmet like v aler. Ut fra a
, ble vegeta
eggingen sku 7 km² inkl. B beiteverdi, e problemer/u terbeiter ut f store driftsm r/”kriseland i vinterflokk t vinterklima for reinen i d i områdene riftsforholde kraftig forval
3) samt Forv ll på 2.286 r eregningen, driftsoppleg intallet økes , Sæternesfj an økes med ikerer økt ne s perioden m ning av økt ti l gi økt snøm ter å øke i J l tar hensyn grad har beh at tilgangen s opp mot 3.
ertsen
93 2007 d Nordlandsf
”. Oppdraget nktet for arb terbeite I og sten i Nordla skap om beit
hold og dere linngrep og d yttelse av be ådning til et orslaget må t som en kom yttet under a
ekstvilkår slå artssammens
sjonssamfun
ulle dannet g Brønnøy nord er verdien på ulemper i de fra den korri messige ulem
” eller ubruk k ikke blir for
a og utsikter distriktet væ som ligger s ene vanskelig ltning av vint vikhalvøya ku ein. Etter in da det vil kr g gjør at det s med 104 re jellet og Rep 160 rein til edbør og økt med snødekt m
ilgang på vin mengde i de h
illen-Njaarke til en langsi hov for å ben på vinterbe
000 rein.
orskning uta t var gitt følg beidet areal g II i distrikte and omfatter teressurser o
s effekter på de naturgeog eitearealene
nytt øvre re begrunnes.
mbinasjon av arbeidet. Ut ått sammen setningen og nnene fordelt
grunnlag for d) kunne defi å arealene so ulike områd igerte beitev per kan forv kbare beiter r høyt slik at r til at snøde ære andre pla sør for Velfjo gere og øvre terbeitene i un fungerer
nspill fra dis reve store re t igjen blir a ein (26 km² á ppafjellet ink totalt 2.446 t gjennomsni mark i lavere nterbeiter fo
høyesteligge e reinbeited ktig bærekra nytte reserve
itearealer øk
arbeidet rapp gende avgre messig skal a ets egne area r 140-150 be og lignende.
å vinterbeite grafiske forh e må belyses eintall på vin v befaring i f fra geologis og enkeltlok g innslaget av t på følgend
forslaget til ineres som v om vinterbe dene. De ulik
verdien. I om ventes å oppt
r.
t en sikrer la ekkets varigh anter enn lav orden samt F e reintall bør
Jillen-Njaar som reserve striktet er ik essurser å br aktuelt å ben á 4 rein/km² kluderes i vin 6 rein.
ittstemperat eliggende st or reinen i Jil ende område
istrikt.
aftig reindrif earealene (so ker yterliger
porten ”Fors ensing:
avgrense seg albrukskart.
eitedøgn.
Det må derf er må vurder hold har for
i utredninge nterbeite ut felt og tolkin k berggrunns kaliteter er v v lav og and e klasser: Sv
øvre reintal vinterbeiter
iter for rein ke beitearea mråder med tre årvisst, e
angsiktig prod het kan bli en v. Derfor tilr Forvikhalvøy r settes til 3, rke reinbeite eareal i tilfel kke øyene Tr ruke disse ar nytte Forvikh
) til totalt 2 nterbeiteom
tur i kystomr røk å bli kor llen-Njaarke ne. Samlet s
ft. Dersom d one 1, 3 og F re, kan det v
Side slag til øvre g til de
or foretas ny res.
en.
fra en ng av flybilde
skart og valgt ut som
re viktige vært godt, go
ll i vinterflok for rein. Ut f korrigert ut lene er ford meget er arealene
duksjon i nnå kortere, rådes det et ya. For områd
,0 rein/km².
edistrikt, der le nedising a o og
ealene som halvøya som .390 rein.
mrådet vil det
rådene av rtere. Begge e. Den
sett forvente
det over tid Forvikhalvøy vurderes om
e 2 y
er.
odt
kk, fra elt
vil det
r av
t
es
a),
Eilert
2.
Det b 2003 nye d reinta Reind Nordl løsnin foret Jillen bygge 17.01 til øv oppd
•
•
•
•
•
•
Biofo reinb
tsen m.fl. Bi
Innle
ble i 1999 ve ble det fast distriktet fikk
all for Jillen driftsstyret h
land vil styre ng på saken
ar en gjenno n-Njaarkes øs er på ny kun 1.2007 invite vre reintall fo
raget, og i k Det legge områder Normal v Ny vurde beitegran Forholdet På hvilke tilgjenge Det skal f forsvarlig orsk Nord Tjø beitedistrikt”
oforsk rappo
ednin
dtatt samme satt nye ram k navnet Jill
-Njaarke rei har i sak 04/0
et be Reindr som berører omgang av øv
stre sone. En nskap om be erte Reindrif
or Jillen-Nja konkurranseg es til grunn a som er defin interbeitepe ring skal byg nsking av vin t til ulike kli en måte ulike
ligheten og p foreligge en g ressursbruk øtta har utar
” etter avgre
ort vol. 2 nr
ng
enslåing av t mmebetingels
en-Njaarke r nbeitedistrik 06 sagt følge iftsforvaltnin r Ole Henrik
vre reintall i n ny vurderin eiteressurser
tsforvaltning aarke. Biofor grunnlaget er at utgangspu nert som vint eriode på kys gge på kunns nterbeitene.
imatiske forh e typer areal praktisk utny konkret tilrå k over tid. Fo rbeidet rappo ensingene be
93 2007 tidligere Brur
ser med øvre reinbeitedist kt med tilhø ende: ”I påve ngen se på s Kappfjell. R i distriktet m ng av øvre re r og lignende gen i Nordlan rsk Nord Tjøt
r oppdraget nktet for arb terbeite I og sten i Nordla skap om beit
hold og dere linngrep og d yttelse av be ådning til et orslaget må
orten ”Forsla eskrevet oven
rskanken og e reintall på trikt (Reindr rende beites ente av eval ituasjonen i Reindriftsstyr med sikte på eintall i Jille e.”
nd til tilbuds tta fikk i sam gitt følgende beidet areal g II i distrikte and omfatter teressurser o
s effekter på de naturgeog eitearealene
nytt øvre re begrunnes.
ag til øvre re nfor.
Brønnøy/Kvi 2000 dyr og riftsstyret fas
soner og beit lueringen av Jillen-Njaar ret ber om at
å etablere e en-Njaarke fo
skonkurranse marbeid med
e avgrensing messig skal a ets egne area r 140-150 be og lignende.
å vinterbeite grafiske forh e må belyses eintall på vin
eintall i Jille
itfjell reinbe g inntil 5 drif
stsatte i sak tetider).
distriktsmel rke med sikte
t Reindriftsf en femte dri orutsetter et
e for å utred Nordlandsfo g:
avgrense seg albrukskart.
eitedøgn.
Det må derf er må vurder hold har for
i utredninge nterbeite ut
en-Njaarke
Side eitedistrikter ftsenheter. D 16/02 øvre
ldingen i e på å finne forvaltningen
ftsenhet i t grunnlag so
e nytt forsla orskning g til de
or foretas ny res.
en.
fra en
e 3 r. I Det
en n om
ag
y
Eilert
3.
Fasts forde beite drifts
3.1
I indr forva på vin ikke b tilvek masse Tømm være tilvek dekni nødve hvord Tabe
Beit Blan Fjel Kre Blåb Eine Rism Blan Rab Lyn Lav Slitt Blåb Lav Mel
Derso bli be deler være spred halvg har g elves er ste smårø rotsto vinte Også benyt del st verdi
tsen m.fl. Bi
Meto
etting av hø elingsspørsmå e i ulike seso
sforhold og f
Reinen
re strøk og p altning om at
nterbeite ka beiter på et ksten målt i
en med lav e mervik, 2000 e konstant fo ksten vil en f ing (lav over endig at det dan andelen ll 1. Andelen tetype ndingsskog llbjørkeskog kling/tytteb bærbjørkesk erbjørkeskog myr
ndet myr bber/tørre ri
g-/risheier heier te heisamfun bær-/grashe
holdige rishe lomalpine he
om reinen fik eitet først og r av rabbene e tilgjengelig
dt, og dekker gras, lyng, ris rønne og mj snelle, som m
engel og blad ørkvein, finn okker som re rgrønne dele knopper og ttes som vin tarrarter i ti full fra høste
oforsk rappo
oder
yeste reinta ål. Det beite nger. Det næ framtidsutsik
ns vinter
å Finnmarks t lavbeitene an andelen av
lavbeiteomr volum eller er på ca 25 g 0), mens tilve ordi veksten i
få når laven r hele ruta), fins fragme av lav forde n av lav på u
bær-bjørkesk kog
g
sheier
nn ei
eier
eier/snøheie
kk velge fritt g blir hardes
virke nedbe ge i år med a r sjelden sto s, skudd og k
uke skudd h med sine lang
dbasis av sta nmarkskvein einen roter f er. Ung, myk skudd av for terbeiter. M llegg til saft en og langt u
ort vol. 2 nr ll er primær eøkologiske u æringspolitis kter i næring
rdiett
svidda er det utgjør minim
v lav i reinen råde, vil lavd per arealenh g/m² (nedbe
eksten på en i toppen er l er halvvokst vil det være nter av lav f eler seg på u ulike vegetas
kog
er
t, ville den b t utnyttet. P eitet, mens a andre snø- og ore sammenh knopper av k ele vinteren ge strå rager arrarter som og forskjelli fram før bak k røsslyng og rskjellige sla Myrvegetasjon
tige over- og utover vinte
93 2007 rt et beiteøk
utgangspunk ske utgangsp gen.
t bred enighe mumsfaktore ns diett varie dekket øke t het er ikke li eitet lavdekk n fullvoksen lik den meng t, det vil si 3 e en samlet m for at ny lavm like vegetasj sjonstyper (h Dekning
32 71 40 32 25 20 36 76 70 87 65 51 68 68
beite der lav På grunn av v andre deler k g vindforhold hengende om kjerr og busk samt mye v r opp av snøe flaskestarr o ige slags myr ken fryser. M g krekling er ags busker og nen innehold undervanns ren (Skjenne
kologisk spørs ktet er reinen unktet er næ
et blant nær en for reinen ere fra knap til en tykkels ik gjennom h ke), er tilvek
lavmatte vil gden som råt 3-4 cm høyde
mengde på 6 matte skal e jonstyper (Im hentet fra Im
gsgrad % % % % % % % % % % % % % %
ven er lettest varierende s kan være ub d. I kyststrøk mråder. Reine
ker. I tillegg vintergrønt g en av stor be og nordlands rull. Disse pl Myskegras, fj brukbart vin g ris som små der bl.a. ove
skudd og røt eberg og Slag
smål og seku ns fysiologisk æringsutøver
ringsutøvere ns vinterbeite
t 30 % til om se på mer en hele tilvekst
sten anslått være lik nu tner i bunnsj e. Dersom vi 600 g/m² elle tablere seg.
ms & Kosmo, ms & Kosmo,
t tilgjengelig nø- og vindf beitet. Disse k av Nordland
en erstatter beites også gras. Videre e
etydning. Sæ sstarr. Tilsva lantene har o jellpryd og t nter beite fo å-bjørk, kjer erjordiske, ty tter. Myrvege gsvold, 1968
undært et næ ke behov og rne selv, der
, forskere og er. Avhengig mkring 80 %.
nn 5-6 cm. De perioden. Nå til ca 20 % p ll. Mengden jiktet. Den st
forutsetter er 600 tonn/
Tabell 1 vis , 2001).
2001):
g først. Derm forhold mello ubeitede rab d er lavforek derfor lav m bregnerøtte er grovstarra ærlig saftig o arende er de også nærings yttebær har r rein, likeså rringris og vi ykke grønne etasjonen er ).
Side æringspolitis dens krav ti res
g reindrifts- g av kvalitete
Dersom rein en årlige år den samle per år (Gaare av lav vil da
tørste at det er fu /km². Det er er eksempel
med vil rabbe om vintrene
bbene kan komsten med gras og
r, smyle som arter og og ettertrakt
t også med srike r også
å blåbærris.
erarter skudd av en r uhyre
e 4 sk
l
en en ede e &
a ll r
l på
ene vil
m tet
Eilert
3.2
Veget I tille flybil helni Unde
• Hu Ne
• Fo
• In Sa Sk
• Sø
• Ho Sæ
• Br Unde veget beite og lav Forde avme beite
3.2.
I indr bereg med result Nyere redus dokum Unnv samm av dis aktiv Vider sone Areal vinte
tsen m.fl. Bi
Vegeta
tasjonskartle egg er geolog
lder er areal ngsretning) s er feltarbeide undåla – Hus eråsen,Nonse orvikhalvøya dre Brønnøy ausheia, Bren kogsmarka, R øndre Sømna
ommelstø-B æterfjellet, rønnøy nord er kartlegging
tasjonssamfu eplanter som
v er beiteve elingen på de erket på kart earealer som
.1 Areala
re Brønnøy d gningen av v meget bratt tatdelen er d e forskningsr serer bruken mentert at r ikelsessonen men (synergis sse forstyrre itet knyttet re vil flere in på 1 km fra ler som ligge rbeiteareale
oforsk rappo
asjonskar
eggingen er gisk berggrun
er med tilnæ slått samme et ble følgen svika: Rundh engvatnet og a: Vistneshat y: Haugåsen nnåsan, Høgå Røliheia og N
a: Vågsfjelle erg-Skille: G Gåslia, Bjørk d: Sandvika,
gen ble vege unn som vint beskrevet i rdien klassif e ulike areal t, og digitalis
ligger i høgf
avgrensing
dekker vann o vinterbeitear
terreng, da disse arealre resultater (b n av områder rein redusere n avhenger n
sk akkumule ende område til inngrepet nngrep kunne trafikkerte v er som lomm et.
ort vol. 2 nr
rtlegging
gjennomført nnskart beny ærmet like v n og enkeltlo nde lokalitet humpen, Øve
g Sørmarka.
tten, Korsvik -Kvernmoåse åsen, Sausfje Nonstuva.
et, Gjerdvass Gåsheia, Buli klimyran-Sal
Mosaksla og etasjonen inn terbeiter for
avsnittet ov isert etter tr ltypene er fo sert i kartpro fjellsområde
ger på gr
og vassdrag real for reine
disse områd eduksjonene bl.a. Vistnes
r som ligger i er bruken av oe av type i erende effekt ene med fra 4 t har stor be e øke forstyr veier eller h
er inn i mell
93 2007
g
t som en kom yttet under a
ekstvilkår (j okaliteter er er kartlagt:
erjordvatnet kmyran, Brei en, Votnmyr ellet, Rølihe smyra, Trolls iheia-Lysinge tbuhatten, S Tilrem.
ndelt i veget r rein avheng ver. På bakgr re verdiklass oretatt etter ogrammet A er.
runn av in
betydelige a en. Tilsvaren dene er vurd presentert i
& Nellemann i nærheten a v områder i e
nngrep (veie t). Undersøk 40-80 %. Var etydning for rrelsessonen yttefelter. D lom områder
mbinasjon av arbeidet. Ut ordsmonn, h r valgt ut som t, Neverdalen
idåa, Mølnhu a-Sørmarka, eia, Gårdshat
skardet, Søm en, Kleiva, K Stigan, Godv
tasjonssamfu ger av foreko runn av fore ser: meget g r en grov ska RC-GIS. I till
nngrep og
arealer. Disse ne reduksjon
ert som ubru i tabell 2 og n, 2000) har av fysiske inn en avstand på er, hytter, kr kelsene indik
riasjoner i to hvor langt u . Under arbe Dette arealet r med inngre
v befaring i f fra geologis høyde over h m representa n-Hamran, V ushaugen og Svelia, Liah tten-Grønhat mnesmyran o
Klavåsen, Na vassmarka og
unn. Verdien omsten av lav
komst og for godt, godt o ala. De ulike legg ble det
g forstyr
e er arealber er av beitea ukelig som v i vedlegg 1.
vist at rein, ngrep. Unde å inntil 2,5-1 raftlinjer) og kerer videre opografi i tils
t forstyrrelse eidet er det
t er definert ep er ikke tat
felt og tolkin k berggrunns avet, topogr ative for stø Vadlia,
Høyvikfjelle heia-Sørstrau tten, Forber og Knyktindan
kken-Lundås g Holåsen
av de ulike v og andre p rdeling av ve g mindre go vegetasjons beregnet hv
rrelser
regnet og tru realet er gjo vinterbeiter f
særlig simle rsøkelsene h 10 km fra uli g om flere in at reinen red støtende ter
essonen stre lagt inn en f t som dårlig v
tt med i ber
Side ng av flybilde
skart og rafi (helning
rre arealer.
et.
uman, rgskogen,
n.
sen, Høgåsen
prefererte egetasjonsty odt beite.
stypene ble vor store
ukket fra un ort for områd for reinen. I
eflokker, har
ike inngrep.
nngrep virker duserer bruk reng og ekker seg.
forstyrrelses vinterbeite.
egningen av
e 5 er.
og
n,
per
der der
r ken
-
Eilert
3.3 3.3.
Gene med furus veget løsma stein stede grunn vilkår Norge bergg glimm Kjørs fjelle ned m samm noe k inn tr Områ øst. D dagbe delen i dett bergg Husvi og am
3.3.
Snøde nytte veksl beskj nærin mind Reine Helge Norm Instit Bild Kalk
tsen m.fl. Bi
Naturg .1 Geolog
erelt for geol liten tilgang koger. De yn tasjonstyper aterialet er m botn. Jorda er finner en s
nfjellet. Dett r for lavbeite es Geologisk grunnssamme merskifer og svikfjellet be et Lysingen s mot riksveien mensetning s
kalkspatmarm re deler. Den ådet på og ve Den østlige d ergarter), di n finnes et b te beltet har grunnssamme ika og Hundå mfibolitt.
.2 Klima o
ekket variere e dyrene kan
inger i temp jedent snøla ngstilgangen re tendens t ens viktigste eland er klim malen for årsn tutt, 2007). N de 1. Eksemp
k
oforsk rappo
grunnlage gi og topo
logien i områ g på plantenæ
ngre bergarte r. Frodige hø
morener, for er ellers my
skredjord, m te resulterer er.
e Undersøke ensetninga i glimmergne estår av porfy som består av n er gabbro d om sone 1. S mor. Sone 4 n vestlige de ed Sausfjelle delen, øst fo
ioritt, glimm elte av kalkr r Brønnøy Ka ensetning. H åla (sone 5) d
og klimae
er i dybde og gjøre seg av peraturen. Sj
g kan bli ful n for reinen o
til skare. Tyk krav for god maet oseanis
nedbøren lig Normalen ov pel på teknis
ort vol. 2 nr
et ografi
ådet er vese æring. Dette
ene er gunst øgbjørkeskog rvitringsjord ye oppdelt av morenelag av r stort sett i elser sine geo de ulike son eiser, samt lø yrisk granitt v dypbergart den dominer Sone 2 bestå har en komp elen dominer et inneholde
r riksvei 17, merskifer, gli
rike bergarte alk sitt hoved Her dominere domineres a
endringe
g konsistens v plantene o jikt med løs lstendig ugje om vinteren.
kkest er snød de vinterbeit k med stadig gger på mello ver antall dag ke inngrep,
93 2007 ntlig sure og e gir en fattig
tigere for pla ger i dalene e av kalkberg v bergrygger v grov masse fattige vege ologiske berg nene for vint øsmasser i om
. I den sørlig ter som dior rende bergar år hovedsake pleks samme res av ulike g
r monzonitt består blant mmergneis o er som kalks dvirke. Forvi er porfyrisk g
v glimmergn
er
. Det reguler om vinteren.
snø kan veks ennomtrenge . I skogen de dekket i tett ter er stabil, ge mildværsp om 2.000 og ger med snø 3 kraftlinjer
g tungt opplø g vegetasjon anteveksten er en direkte g og skifer. M og sva. Råh som består etasjonstype ggrunnskart terbeiteområ
mrådene me ge delen av s itt, kvartsdio rten. Restere elig av glimm ensetning av granittyper, og dioritt, s t annet av a og monzonitt
patmarmor, ikhalvøya (so granitt i de b neiser og glim
rer både veg I kystfjell vi sle med is- e elig for rein.
er det er lunt skog, men d kald og tørr perioder me 4.000 millim dekt mark, v r og vegen so
øselige berga n med lav- og og gir grunn e følge av be Myrer er ofte umus er van av materiale er med lav pr
ble benyttet ådene. Sone ed dyrka mar sone 2 finnes oritt og gran ende areal i merskifer og g
bergarter, m glimmergne amt gabbro mfibolitt (og t. Mellom de samt kvarts one 5) er me bratte områd mmerskifre,
getasjonens s il snøprofilen eller skarelag Dette kan f t, ligger snøe den er også m
r vinter med d mye nedbø meter (Det N
viser at det e om går gjenn
arter i grunn g lyngrike bj nlag for mer erggrunnen.
e lokalisert p lig på skrinn e fra det gam roduktivitet, t for å se litt 1 består hov rk. Området
s et område nitt. Ved Grø sone 3 har e granatglimm men kan grov eiser og glimm
i de bratte o g andre omda en vestlige og -feltspatrike er ensartet m dene på fjell med fragme
sammensetn n bære preg g. Dette gjør føre til store
en mer jevnt mest løs i ko d lite snø. La ør gjennom v Norske Meteo
er under 50 nom flyttleia
Side fjellområden ørke- og krevende Det meste a å sand og n jord. Enkel
mle
som gir god t nærmere p vedsakelig av på og ved på og ved øndalsfjellet
en lik
merskifer, sam vt sett deles
merskifre.
områdene m annede g den østlige e gneiser. No med hensyn p
lplatået.
ent av gneise
ning og den av hyppige r at selv et
svingninger t og det er onsistensen.
ngs kysten a vinteren.
orologiske dager ytters a ved Brønnø
e 6 ne
v te de på v
og mt
ot e ord på er
i
av
st y
Eilert langs areal varig av be mildv Scena Instit perio opp t betyr særli vinte tilgje høyes til at økte snøfa snøsk
3.4
I 1999 navne komm Drifts Områ hoved Vefsn Mindl vinte (figur
3.4.
Vinte defin på Br som g mildt en vi vinte ende seson at de siidae Vestr areal samm Forvi reinb spred terre Vinte som v spre s sikre av dy å flyt arbei Hamn
tsen m.fl. Bi s kysten og o lene langs ky het. Høyere eitene utilgje vær til danne arioene over tutt, 2007), m ode. Årsmidd
til 80 dager ( r at tilgangen
g i områdene rklima utilgj engelige for r steliggende o disse areale nedbøren ka attige vintre kuter under g
Jillen-
9 ble to rein et Jillen-Nja muner: Binda
senhetene i d ådene som er
dsak langs fj nfjorden i no landet. De la
rbeite. Store r 1).
.1 Reinbe
erbeitet er in nert til indre rønnøy-Sømn gir områder t kystklima) ktig ressurs s
rbeitene, bl lige avtaler ngen, verken en østre siida enes individu re siida gjen lene på halvø me arealet ov khalvøya) bl beitedistrikte dt over øyer ngforhold på erbeitene på vanskelige. I
seg over sto god tamhets yr til fredet r
tte reinen m ids- og kapita nøya er begr
oforsk rappo opp til over 2 ysten er snøf oppe i terre engelige på g else av skare r framtidige men årsnedb deltemperatu (Det Norske M n på tilgjeng e som ligger jengelige i p reinen som f og nordøstve ene låses på an komme so forverrer dr gjeting og fly
Njaarke
nbeitedistrikt aarke. Jillen- al, Sømna, B distriktet er r definert so jord- og kyst ord. Av større
avereliggend e deler av ar
eitedistri
nndelt i fem Velfjorden o nahalvøya vu
med avblåst tilgang på næ som vinterbe e det avhold om hvordan n kortsiktig e aen hadde ta uelle beskriv nnomførte en øya vest for ver lengre pe litt benyttet et som ligger
og halvøyer å Forvikhalvø strekningen
tillegg er om re områder.
sgrad på dyr rovvilt. Derso
ellom de uli alinnsats), d rensede, og d
ort vol. 2 nr 200 dager i h frie store del enget faller m
grunn av sto elag slik at re
klimaeffekte børen i det a
uren antas å Meteorologis gelige vinter r litt inn fra k
erioder på g følge av mild endte områd grunn av ned om snø deler riftsforholden
ytting av rei
reinbeit
t (Brurskanke -Njaarke har
rønnøy, Vev fordelt på 2 om vinterbeit tområdene fr e øyer som i de områdene realet vest fo
ktets bru
beitesoner.
og den femte urderes av re
te rabber gje æringsrike sk eite for reine dt møter med siidaene ska eller i et leng att seg til ret velse av area n rotasjon i b Tosbotn. Bru erioder. I en . I følge vest r nord for Ve avskåret av øya er det ne n Husvika – H
mrådene me Det er ønske ra for å holde om hele rein ke beitene i da det kan bl
det vil ikke v
93 2007 øyereliggend ler av vinter mye av nedb re snømengd einen har pr er varierer n aktuelle områ
øke med 2,0 ske Institutt, beiter sanns kysten og op grunn av ned dere vintre. M dene på grun
dising av bei r av vinteren ne for reindr nen.
tedistrikt
en og Brønnø r et totalarea elstad, Alsta 2 siidaer (ves te I og II i Jil ra Bindalsfjo nngår i vinte e på streknin
or en linje fr
uk av vint
Tre soner lig e ligger i om eindriftsutøve
ennom vinter kudd tidlig p en. Før felta d de to siida al fordele bru gre perspekt
tte på den ve albruken de s
bruken av vin uken av dett nkelte år har tre siida vise elfjorden er m
bratte fjell esten umulig undåla er va ed gode vinte elig å holde e kontroll m nflokken skal
løpet av vin li behov for b være tilstrek
de og nordøs ren, og perio børen som sn der. I tillegg roblemer me
oe (Watson ådet forvent 0 til 2,4 °C o , 2007). Den
ynligvis blir pp i terrenge ising av beit Motsatt effe n av at leng itene. I tilleg n. Et annet u
riftsutøverne
t
øy/Kvitfjell) al på 4162 km ahaug, Vefsn
stre og østre llen-Njaarke orden i sør ti erbeiteområd
gen Forvik–H ra Tosbotn t
terbeiten
gger på Brøn mrådet Husvik erne å være ren. I tillegg på våren. Om arbeidet med aene i reinbe
uken av vint iv. I tillegg b estre siidaen siste årene e nterbeitene te arealet bl r arealene le er erfaringer
meget ressu og dype fjor g å gjete rein arierte. Nord erbeiter frag reinflokken ed dyra bl.a l gå samlet g nteren. Dette båttransport kkelig beite f
stvendte om odene med te nø, og i enke
fører skifte d å grave gje m.fl. 2001, D tes å øke me og snødekket reduserte v bedret i fram et. Disse area
tene, mens d ekt kan regist re og hyppig gg til dette k sikkerhetsm e ved at det
slått samme m² og dispon n, Grane, He e).
es egne areal l området ve dene er bl.a Hornsneset e il Langfjord
ne
nnøy-Sømnah ka–Vevelstad gode. Terre gir tidlig sn mrådene har d vegetasjon eitedistriktet erbeitene gj ble det, fra v ns tradisjone er som følgen
fra år til år.
e styrt slik a ngre nord i d de siste åre rskrevende å rder. På grun nen ved hjel d på halvøya gmenterte og innenfor avg . på grunn a gjennom vint e er ressursk t mellom bei for reinflokk
råder. Dette elet mark er lte vintrer b ne mellom k ennom snøde Det Norske M ed 10-25 % ov
ts varighet re varigheten av
mtiden. Dett alene blir me de i framtide
treres på de gere mildvers kan mye av d oment er at blir vanskeli
en til et som nerer reinbei mnes og Hat lbrukskart (f est for Diger . Hamnøya, er også define
er også vinte
halvøya. En s d. Beitene i d enget er små
øsmelting (p også mye he nskartlegging t. Det forelig jennom vinte vestre siida, elle vinterbe
nde:
. I flere år be at reinen ikke distriktet (bl ene at vinter å bruke. Vint nn av vanske lp av snøskut beskrives sn g spredte, sl grensede om av økte probl teren, vil de krevende (kre
tene. Vinter ken gjennom
Side e betyr at r av kort blir store dele
kulde og ekket.
Meteorologis ver en 50-års
eduseres me v snødekket te gjelder ed dagens en kan bli
aller sperioder fø den forvente ustabile ig å benytte
m har fått iter i følgend ttfjelldal.
igur 1) ligge mulen i Tro og
ert som erbeiteområ
sone er de tre sonen åkupert, noe på grunn av engelav, som g av
gger ikke erbeite-
gitt uttrykt iteland. De t
enyttet de e benyttet d l.a.
beitene i terbeitene e elige snø- og
ter.
nøforholdene ik at reinen mråder for å
lemer med t et bli nødven
ever stor rbeitene på
hele vintere e 7
er
ke s ed
rer ede
de
r i
åde
ne
m er
for to
det
er
e vil
ap dig
en.
Eilert Mindl dyrka foreg primæ
tsen m.fl. Bi landet vurde amark, og br går med båt ært å bruke
oforsk rappo eres som lite ruk av areale mellom Okne arealene ves
ort vol. 2 nr e brukelige so
et vil kreve v eset/Okodde st for Tosbot
93 2007 om vinterbei veldig stor ar en og Kjellsa tn og sør for
iter på grunn rbeidsinnsats anden. Vestr r Velfjorden
n av at store s. Transport e siida ønske som vinterbe
e deler av øy av rein over er derfor i fr eiter.
Side a er
r Velfjorden ramtiden
e 8
Eilert F
tsen m.fl. Bi Figur 1. Vint
oforsk rappo erbeite I og
ort vol. 2 nr II i Jillen-Nj
93 2007
aarke reinbeeitedistrikt
Sidee 9
Eilert Østre Dette distri lengs vesto flytti sikres snøfr som b egnet forsty
3.4.
Ved f Ursfjo Flytti Flyttl kan f grovk reinb unde redus Kalk flere Hølia Sausf gjenn altern derfo flytte
3.5
Det h distri til re Kråkn Herso Fjellv prosj reinb regul for Lo
tsen m.fl. Bi e siida tok ar e området m iktet. Somme st mulig. Om over. På grun
ng mellom å ste beitene i ritt de siste å beitet helt s t som vinter yrrelsene på
.2 Flyttle
flytting mello orden i sør, ing av rein m leiene bruke få beiter til å kupert), og i beitedistrikt
r flytting. I u serer arbeide trekker reine alternative aunet og ove fjellet eller R nom Skogsma nativ til tidli or reinen ent emåtene er r
Kartleg
har vært gjen ikt. Lyftingsm inbeitedistri neshesten og oug (1959) ti vegetasjonen
ektet ”Fjell beitedistrikt
lering” (Brøn omsdal-Viste
oforsk rappo realene i ind mellom Tosen erbeitene til høsten kjør nn av forstyr årstidsbeiten i områdene i årene. Områ ørvest på Sø beiter, både reinen ved
eier
om vår-, som i lang tid væ mellom årstid es særlig til å å låse seg so
slike tilfelle betyr det i h uforstyrrede et for reineie en i liten gra flyttveier gj
r til Harknes Røliheia. Brø arka i samar igere bruk av ten flyttet fo ressurskreve
gginger o
nnomført fle mo og Herso iktet. På gre g Grøndalsfje
il gransking a n i området A og lavlandsb er beskrevet nnøy Kalk As, en – konsekve
ort vol. 2 nr dre Velfjord, nfjorden og U
l siidaen ligg res reinen til relser og inn ne fra og til B i forhold til n
det er natur ømnahalvøya e ved at det at den jages
mmer-, høst- ært en ”flask dsbeitene er å føre reinen
m følge av n er må reinen hovedsak ves
områder ko erne betyde ad forbi dett
ennom dette set, alternati ønnøy Kalk h
beid med re v området fo orbi dette om
nde.
og utredn
ere kartleggi ug (1959) ha ensen mellom
ellet ble det av fjellbeite Almosen, Kv beiter for sa t både i kons , 2007) og ”K ensutredning
93 2007 på halvøya Ursfjorden e ger øst for Ve
Indre Velfjo ngrep i områ Brønnøy/Søm
nedising. Om rlig avgrense
. På grunn a er behov for s vekk fra dy
- og vinterbe kehals” som f r en forutsetn n mellom som nedising (sær
drives til ny stover mot k ommer ofte e
lig. På grunn te området u e området. D ivt forbi Bjø
ar etablert e ineierne. De ordi det krev mrådet med
ninger in
ngsarbeider ar gjennomfø m Sømna, Brø tatt 3 takse ne på Vefsnh vanlia og Bøn
u (Lind & Eil sekvensutred Konsekvensu g reindrift” (
vest for Tos r et av de m efsna. Siidae ord (Sausvatn
det rundt Br mnahalvøya.
mrådet har li et ved Ursfjo av konflikter
r intensiv gje yrkamarka.
eiter har omr følge av terr ning for å ku mmer og vint rlig terrenge ye tilgjengel kysten. Ofte etternølerne n av mye fors uten at den d Disse gikk bl
rnstokkan. D en erstatning en nye flyttle ves ekstra pe bil, eller gje
nnenfor r
innenfor gre ørt beitekart ønnøy og Vel eringslinjer. V
halvøya utfø nå ble kartlag
lertsen, 2007 dningen: ”Ak tredning for (Andersen m
botn i bruk s est sentrale en bruker som
net). Derfra rønnøy Kalk, Området Brø
te snø, og ha rden. En vin med landbru eting og på g
rådet mellom rengformasjo unne drive m terbeiter. Pl et i indre Vel ige områder er det vansk trekkende e styrrelser i o drives av rei
.a. fordi Hal Deretter forb
gsflyttlei fra eia betraktes ersonell å fly ennom ekstra
reinbeite
ensene til Jil tlegging i del lfjord, i omr Videre refer rt av Tyssø o gt av Mogsta 7). Driftsforh kselberg kalk r vern og utre m.fl. 2004).
som vinterbe vinterbeiteo mmer- og hø trekker rein må det i da ønnøy/Sømn ar vært mer ter har østre uket er områ grunn av de s
m Sørfjorden oner og mang med reindrift lutselige vær lfjorden (son r. I Jillen-Nja kelig å få me
etter av seg området rund
neierne. Tid llaraunet-Aks bi Forbergsko a Bjørnstokka s ikke som et ytte reinen.
a stor gjeter
edistrikte
llen-Njaarke ler av vinter rådet rundt S rerer Lyftings og Baardseth ad i forbinde holdene til J kbrudd. Fors edning for fy
Side eiter i 1980.
områdene i østbeitene nen naturlig
g skje aktiv nahalvøya er r eller mindre
e siida hatt r ådene lite stadige
n i nord og ge vann.
på Helgelan rforandringe ne 4) som er aarke ed seg alle dy
selv. Noe so dt Brønnøy
ligere var de selberg- og mot an og sørove
t fullgodt I dag blir rinnsats. Beg
et
reinbeite- beiteområde Sæterfjellet,
smo og h i 1943.
lse med illen-Njaarke lag til ny ylkesdelplan
10 de e rein
nd.
er
yra m et
r
gge
et ,
e
Eilert
4.
Veget jords veget er de røssly lågfje veget viktig godt, reinb
4.1
Lavh Viktig krype plant Rishe men skogs karak
Bilde Lav- bjørk forek domi på go bjørk røssly er sm
tsen m.fl. Bi
Resu
tasjonen i re monn. Der k tasjon, men et mange pla yng, litt gras ellet er krek tasjonssamfu ge vinterbeit , godt og min beitedistrikte
Vegetas
ei: De høyer ge arter er fj ende dvergbj ter i lavheien ei: I overgan
de vanligste stjerne, gullr kteriseres so
2. Lavvekst og lyngrik b keskog. Fjell kommer som
nert av bjør odt drenerte keskogen. Un yng og tytteb måkupert finn
oforsk rappo
ultate
einbeitedistr kalkberg og l det er også asser store st s og urter. De kling og dverg unn som besk teplanter for ndre godt be et er samme
sjonssamfu
religgende om jellkrekling, jørk. Laven e ne, men bety gen mellom og dominere ris og skrubb
m godt beit
på tre bjørkeskog:
bjørkeskoge tette dvergb k med innsla avsetninger ndervegetasj bær er vanlig ner reinen m
ort vol. 2 nr
er og d
riktet skifter øsere glimm betydelige i trekninger m et er innslag gbjørkheier krevet under r reinen, ble eite. Fordelin
nfattet i tab
unn
mrådene me greplyng, m er ofte innve ydelig foreko skog og fjell
ende artene bær er også v te.
De høyere de n har et åpe bjørkkratt e ag av rogn og r eller grunnl onen er dom g. Det er inn mye beite og
93 2007
diskus
r mye etter h merskifer kom nnslag av ty med skrinn mo
g av lav, men mest utbred r. Ut fra arts vegetasjons ngen av vinte bell 2.
ed tynt og næ mjølbær, tytt
evd i matter omst av lav g let dominere er blåbær, vanlige. Rish
eler av bjørk ent tresjikt o
ller kratt av g osp. Dette lendt mark.
minert av lyn nslag av gras beiteverdien
sjon
høyde, topog mmer fram e
nn forvitring orenejord. B n det er få st d. Under fel ssammensetn ssamfunnene erbeiteareal
æringsfattig tebær, rypeb av gråmose gjør at areal er risheiene.
smyle, fjellk heier regnes
keskogområd og trærne er einer. Mye a er den fattig Innslag av fu ngarter, særl
artene smyle n karakterise
grafi, helning r det som re gsjord med re Bunnvegetasj
tore, samme ltarbeidet bl ningen og in e fordelt på f let på de ulik
jordsmonn d bær, rabbbe . Det er svæ lene karakte Flere utgav krekling og d vanligvis som
dene domine gjerne flers av den lyngr gste av bjørk uru forekomm lig fjellkrekli
e og finnskje eres som god
gsretning, be egel god jord
einrosehei. I jonen her er enhengende le arealet inn
nslaget av la følgende kla ke sonene i
domineres av esiv, geitsvin ært liten fore riseres som g ver av rishei dvergbjørk. A
m gode beite
eres av lav- o tammet. Bus rike bjørkesk
keskogstypen mer mange s ing, men ogs egg. Særlig i d til svært g
Side erggrunn og d og frodig
I bjørkebelte r mest krekli
lavmatter. I ndelt i ulike av og andre asser: Svært
v lavhei.
ngel og komst av an godt beite.
forekommer Arter som er for rein og
og lyngrik sksjiktet kogen er
ne og opptre steder i så blokkebæ
områder som god.
11 et
ng,
dre r, g
er r, m
Eilert Blåbæ bedre Unde gullri Furus furus Unde forek molte vinte Gran lauvs fugle et bu beite Fukts inneh feltsj artsri av ro Myrsk Veget krekl innsla Myr:
blaut Rismy starr tilleg er my høste
Bilde
tsen m.fl. Bi ærbjørkesko e dominerer ervegetasjone
is og hårfrytl skog: På god kog. Karakte ervegetasjone komster av g
e. På tørrere erbeite.
skog: Gransk kog. I områd telg, storma unnsjikt av sk everdien som skog: I overg holder både jiktet domine ike områder
me i område kog: På over tasjonstypen ing, blokkeb ag av lav og Det er tre h tmyrer. Kara yrene er ster dominerend gg til saftige yrene nærme en og store d
3. Lav og rø
oforsk rappo og: Lenger ne
blåbærbjørk en er domine le. Arealene dt drenerte a eristisk for v
en er domine rasartene sm e områder vo
kogen i det k dene med åp arimjelle og g
kyggetålende m mindre god gangen mello arter fra my erer blåtopp er skrubbær et. På tuene rgangen mell n har et spre bær, torvull, beiteverdien ovedtyper av akteristisk fo
rkt tueforma de arter. Myr over- og und
est kysten te deler av vinte
øsslyng, attra
ort vol. 2 nr ede i liene o keskogen. De ert av blåbæ karakteriser avsetninger e egetasjonsty ert av fjellkr myle og finns
okser tyttebæ
kartlagte om pen granskog gullris i unde e moser elle d.
om myrene o yr og fastmar p, bjønnskjeg
r, smyle, fin er det varie lom myrer o edt kortvokst bjønnskjegg n karakterise v myrer inne r rismyrene a med lavart rvegetasjone dervannsskud elefrie store
eren og beite
aktive vinter
93 2007 og på flatere
et er innslag ær, smyle, sk res som gode eller grunnle ypen er småv rekling, røss skjegg. På fu
ær og blokke
mrådet dreier g er det innsl ervegetasjon r et strølag a
og de tørre f rkvegetasjon gg og torvull nskjegg, stje erende innsla g fastmark e t tresjikt av g og molte d eres som god enfor vinterb er kvitlyng, ter på tuene.
en inneholde dd og røtter deler av vin everdien kar
rbeiter for re
e områder de g av rogn og f krubbær, fje
e beiter.
endt mark er vokst furu, m
lyng, blokke uktige områd ebær. Areale
r seg om pla lag av blåbæ nen. I de tett av barnåler.
fastmarkskog n. Det er båd l. I tillegg er ernestarr og ag av lav og b er det en kan furu med for ominerer fe d.
beiteområde fjellkrekling . På grasmyr r overjordisk . På grunn av nteren. Myrve rakteriseres
einen i Jillen
er tilgangen p furu og eine llkrekling, fu
r det innslag med betydeli ebær og skru der vokser kv ene karakter
ntefelt som ær, smyle, sk teste plante Samlet sett
gene finner e de bjørke- og det stor dek hengeving v beiteverdien ntsone med i rekoms at bj ltsjiktet. På
t. Rismyrer, g, tyttebær, rene er bjønn
ke, tykke grø v milde vintr egetasjonen som meget g
n-Njaarke
på vann og n r i busksjikte ugletelg, sto
av lav- og ly ige innslag a
bbær. Det e vitlyng. Bjøn riseres som m
har blitt eta krubbær, fjel efeltene blir
t karakterise
en fuktskog.
g furudomine kning av røss vanlig. Det va n karakterise
innslag av m jørk i tillegg tuene er de
gras- og sta blokkebær o nskjegg, torv ønne skudd a re langs Helg er uhyre ve god.
Side næring er
et.
ormarimjelle
yngrik av bjørk.
er spredte nskjegg og meget godt ablert i
llkrekling, det bare igje res
Fuktskog erte arealer.
slyng. På ar også innsl eres som god
yrskog.
. Røsslyng, et varierende
arrmyrer sam og molte.
vull/duskull av starrarter gelandskyste rdifull fra
12 ,
en
. I lag d.
e
mt og r, i en,
Eilert
4.2
Et av seg ø er fle har fø benyt omgj Brønn (Brøn dekar reinb forsty funge
Bilde Areal eller av dis men Unde areal prese Skille Hamn Tabe be Lokal Sone Sone Sone Sone Sone Sone Tro-M Hamn Øksni Sum
tsen m.fl. Bi
Problem
v de største h økt ferdsel og ere kraftledn ørt til at sko ttet til vinte ort til innma nøy Kalk plan nnøy Kalk As, r. Dette area beiter over e
yrrelser vil s ere som rese
4. Oversikts ler som ikke fordi de kan sse arealene ressursinnsa er kartlegging
lberegnet un entert i tabe e, Berg til Vik
nøya definer ell 2. Inndel eiteareal. I litet/ area 1 (Søndre Sø 2 (Hommels 3 (Brønnøy N 4 (Indre Brø 5 (Forvikhal 5 (Husvika-H Mindlandet
nøya
inga (i Repps
oforsk rappo
mareal
hyttefeltene g slike tiltak ninger etable ogbruk og op erbeite for re
ark og rein h nlegger utvid , 2007) medf alet vil bli ta n periode fø annsynligvis erveareal (Br
sbilde over d benyttes av n være konfli e kan benytte
tsen (behove gen av vinte nder definisjo
ll 2 og i vedl k er store ar rt som proble
ling av de u tillegg beite
al i km² ømna) stø-Berg-Skil
Nord) ønnøy) lvøya) Hundåla)
sundet)
ort vol. 2 nr i Brønnøy ko k skremmer r
ert i området pdyrking av ein. Dette va
ar ikke lenge delse av drif føre et dagb apt som rein ør de blir rev føre til at d rønnøy Kalk A
dagbruddet t v reinen pga iktskapende es som vinte et for gjetin rbeiteareale onen problem legg 1. Både realer define emområder ( like vinterb earealer som
Pro a le)
1
93 2007 ommune er e reinen. I tille
t. Landbruke myrer har en ar tidligere d
er beiterett.
fta. I forhold rudd som er beite. I tille vegetert med de nærliggen
As, 2007).
til Brønnøy K av forstyrrel (landbruksjo erbeiter ved
g av reinen) et til Jillen-N mareal. Ford langs Forvik ert som prob
(tabell 2).
beiteområde m ligger i hø oblem areal
Br 15,2 27,4 50,2 0,3 5,6 2,0 16,1 24,1 - 140,9
etablert ved egg til at hyt et er en vikti ndret store a de sikreste vi
.
d til dagens p r nær 2,5 km gg vil depon d plantet veg
de arealene
Kalk As.
lser (mennes ord) reduser krisesituasjo ved bruk av Njaarke er de
delingen av s khalvøya og lemarealer.
ene på probl øgfjellsområ ratt areal
3,1 5,2 - 30,4
5,0 10,5
- - - 54,2
d Navatnet. H tteområder f
ig næring i B areal som op interbeitene planer, vil ut m langt. Dagb iene være u getasjon (mi til utbyggin
skelig aktivit rer distriktet oner ved for v disse areale
erfor slike pr slikt problem særlig i omr I tillegg er ø
lem- og bra åder. Alle v
Vatn - - - 28,4
- - - - - 28,4
Hytteområde fører med se Brønnøy og S pprinnelig ha e for rein, me
tbyggingsalte bruddet vil ti tilgjengelige nst 4 år). Inn gsalternative
tet i området ts vinterbeite eksempel lå ene vil være roblemareale marealer inne rådet Horn, øyene Tro, M
tt areal, va verdier er op
Totalt beiteareal
54,0 182,8
- 314,3
26,1 99,2
- - 8,7 676,4
Side et fører med eg økt ferdse Sømna. Dette ar vært
en de er nå ernativene ilsvare ca 75 e som
ngrep og ene kun vil
t), inngrep earealer. De åste beiter,
meget høyt er skilt ut og en distriktet Brønnøysund Mindlandet og
atn og totalt ppgitt i km² Beiteareal fjellområde 11,3 42,8
- 95,7
5,9 - - - - 154,6
13 el,
e
57
eler t.
g er d,
g
t
².
i er
Eilert
4.3
Derso ville Utred drifts teore mulig energ Energ får m beite oppla utgan fra in fra dr tekni flytti Ut fra som v områ fra de probl beite
Tabe Kvalit Gode Midde Dårlig Ubruk
Bilde ble re var d
tsen m.fl. Bi
Korrige
om kun vege et areal på 6 dningen skal sforhold men etisk tilgjeng g av tiden og gitap kan sky gitapene sky mindre tid til
einntak. Det agrede energ ngspunktet e nnspill fra øs riftsmessige
ske inngrep ng av reinen a de ulike ar vinterbeiter ådene. I tabe en korrigerte lemer/ulemp er/”kriseland
ll 3. Korriger tet
e vinterbeite els gode vint ge vinterbeit kbare beiter
5. Deponi ti egistrert gje et plantet g
oforsk rappo
rt beiteve
tasjonskartle 676 km² (727 også ta hen nes f.eks. sm gelige, men r g energien be
yldes samling yldes at reine å beite i ro fører derfor giressurser e er gode vinte tre og vestre forhold. Det i beiteområd n med bil elle realenes beit for rein korr ell 3 er areal
e beiteverdie per kan forve d” eller ubru
rt beiteverdi r
terbeiter ter/kriseland r
il Brønnøy Ka ernvekst av b
ran og furu.
ort vol. 2 nr
erdi
eggingen sku 7 km² inkl. B syn til drifts måøyer og lan
ressurskreve enyttes til an ger av flokke en utfører ek og fred. Diss til tap av ve r utnyttet. P erbeiter få re e siida (kapit tte er faktor dene, behov er båt i vinte teverdi som rigert ut fra et i de ulike en. I område entes å oppt ukbare beiter
i på vinterbe Område Indre B og 4) Husvika d Søndre Hamnøy Tro, Mi
alk under rev bl.a. røsslyng
93 2007 ulle dannet g Brønnøy nord sforhold for r ndbruk som g
nde å benytt nnet enn bei en, men også kstra ”fysisk se tapene ka ekt, og i ytte På grunn av d edusert verd
ttel 3.4), for rer som: Terr vet for gjetin erbeiteseson ble påvist un eventuelle d lokalitetene er med mege tre årvisst, e r (tabell 3).
eitene ut fra e
Brønnøy, Hom a-Hundåla (s
Sømna, Brø ya (sone 1,3 ndlandet
vegetering.
g, geitrams,
grunnlag for d) kunne defi reinbeitedist gjør at reind te. I vinterha ite. Ytre påv å forstyrrelse arbeid” gjen an vanskelig erste fall til driftsforhold di (for eksem retatt en gra rengforhold, ng og behov f ngen.
nder beiteka driftsmessige e fordelt på et vanskelige er arealene k
a driftsforhol mmelstø- Ber one 5), Øksn nnøy nord, F og 5)
De nedre de svingel og ra
forslaget til ineres som v triktet i de u drifta unngår alvåret er re virkninger fø
er av rovdyr nnom løping kompensere
at dyra dør s dene vil derfo mpel søndre S
adering av ve nærhet til i for (kapitalin
artleggingen, e problemer/
gode og mid e driftsforhol klassifisert so
ld.
rg-Skille (son ninga (sone 4 Forvikhalvøya
elene ble rev apparter, og
øvre reintal vinterbeiter ulike beiteom
r å bruke bei einen tilpasse
rer til tap av og mennesk g og flukt, sa es for senere som følge av or arealer so Sømna). Det erdien av vin innmarksare ntensiv og fo
, er verdien /ulemper i d ddels gode vi ld der store om dårlige
Area ne 2 49 4) 10 a, 15 1
vegetert for 4 ulike lauvre
Side ll i vinterflok for rein.
mrådene. Me iter som er
et slik at min v energi. Slik kelig ferdsel.
mtidig som d e med større
v at alle om i
er derfor, u nterbeitene u
aler i drift, orstyrrende)
på arealene de ulike
interbeiter u driftsmessig
l km² 7,1 7,9 4,1 6,1
4 år siden. D earrter. I tille
14 kk,
d nst kt den
t ut
ut ge
Det egg
Eilert
4.4
Det e en pr være hensy feltar og Ga tilvek bygge nivåe bereg beite reine store knopp grønn Ut fra rein/
perio dager at lav vinte vinte reine hadde lav. D reinb I Rap vinte beite 15 re at lav Velfjo reinta mildt vinte 4,0 re Hund På gr i prak derfo øyene areal Tabe Lokal Indre Husvi Øksni Forvi Ubruk Sum
1
tsen m.fl. Bi
Tilrådn
er relativt en røve og feile e den beste m
yn til forhold rbeid og skjø aare & Skogl kst på beite er på beregn et for brutto gne både akt evekster enn en (vekter, ka e sammenhen
per av kjerr ne og mjuke a undersøkel km² lavmatt oden i Jillen-
r) vil derfor v utgjør 80 % rbeitene til ren vil måtte en i januar og
e en positiv Dette betyr a beitedistrikt.
porten ”And rbeite som f ebelegg på 1, ein/km² (Ims ven jevnlig b orden som g all i vinterflo t vinterklima
rdietten for ein/km² i om
åla er snø- o runn av aktiv ksis kun som or ikke tatt m
e Tro og Min lene som vin ll 4. Anbefa litet
e Brønnøy, Ho ika-Hundåla inga (sone 4) khalvøya, Ha kbare beiter
) Arealene
oforsk rappo
ninger ti
nkelt å si om seg fram til metoden for det mellom b ønn ble utvik and (1980) b (brutto avka ning av effek avkastning o tuell og pote
lav kan vi d alvetilgang o ngende områ og busker. I skudd hele v lser fra villre te og en beit Njaarke rein lavmatte teo
% av vinterdie reinbeitedis e livnære se g februar. I f vektutviklin at andre arte
døya-vinterbe forsiktig. Ber
,5 – 4,0 rein/
& Kosmo, 2 blir beitet og ode vinterbe okk ikke blir a og utsikter reinen i dist mrådene som og driftsforho v landbruksd
kriseland de med under be dlandet tatt terbeiter.
alt øvre dyre
ommelstø- B (sone 5) ) Søndre Søm amnøya r
skal fungere
ort vol. 2 nr
l øvre re
mengden la l det beste re
tilpasning av beite og rein klet av Lyftin benyttet for astning) kom ktiv lavmatte
og uttakspro ensiell beitek
ermed fastse osv.). I kysts åder. Reinen tillegg beite vinteren.
einområder ( tetid på lavb nbeitedistrik
oretisk gi vin etten for rei triktet fragm eg på andre p følge Bjørnst g gjennom v er enn lav ha
eiter” omtal regninger fra /km², mens
001). Vinter g er dermed eiter, og det r for høyt slik
til at snødek triktet være m ligger sør f
oldene vansk rift og teknis ersom areale eregningen a t med i areal
tall for rein
Berg-Skille (s mna, Brønnøy
e som reserv
93 2007
eintall
av øker eller eintall innen v reintallet, n. Denne met ngsmo (1965 vurdering av
binert med e e kombinert osent for de u
kapasitet ved ette et norm strøk av Nord erstatter de es også breg
(Ims & Kosm beite på 212 kt er oppgitt nterbeiter ti in. Som nevn mentert og s
planter. Lyft tad (1995) b vinteren, og a
ar stor betyd
ler Rundberg a andre kystv tilsvarende
beitene til J i god produk tte støttes av k at en sikre
kkets varighe andre plant or Velfjorde keligere og ø ske inngrep ene lengre ø av øvre reint lberegningen
i vinterflokk
sone 2 og 4) y nord,
veareal
minker inne nfor et områd
dersom grun toden, som v ). Etter 1970 v lavbeitene en uttakspro med antall r ulike beitety d Villmo (19 mert reintall dland er lavf erfor lav med
nerøtter, vin
o, 2001) leg dager (Gaar til 140-150 d
l 20 rein/km nt tidligere i predt. Dette tingsmo (196 le det regist at dette måt dning som vin
g m.fl.(2002) vinterbeiter tettheter på Jillen-Njaark ksjon. Distrik
v vegetasjon r langsiktig p et kan bli en ter enn lav. D en samt Forvi
øvre reintall i sonene 1 og st låses og b tall (tabell 4 n, da det vil
k.
Areal km 497,1
99,2 162,8 16,1
enfor et gitt de. I praktis nnlaget for b var en komb 0 er særlig m
. Villmo bygg osent (andele rein per area yper er korre 64). Ved å ta sett i forhol
orekomsten d gras og ha ntergrønt gra
ger man til g re og Skoglan dager. Med e m². Disse bere rapporten e e betyr at rei 65) dokument trert at rein
tte skyldes g nterdiett for
) et anslag p viser at man å Finnmarksv
e har vært b ktet beskrive nskartlegging produksjon i nnå kortere,
Derfor tilråd ikhalvøya. Fo bør settes t g 3 (tabell 3 blir utilgjeng ). Etter inns kreve store
² Anbefalt rein/km
4 3 4
beiteområde k reindrift v beslutningen
inasjon av sy metodene til ger på en be en reinen ut alenhet med ekt, kan vi i
a hensyn til d til kvalitat spredt, og d lvgras, lyng, as samt smyl
grunn en tet nd, 1980). Vi et forsiktig a egningene b er lavforekom
inen store de terte at lav som beitet p god tilgang p
r reinen i Jill
å 2,8 – 3,5 re n opererer m vidda og Røro benyttet ove er selv beite gen. Det er v
lavbeitene.
vil en stor d es det et øv or området H til 3,0 rein/k
) fungerer d elige. Disse pill fra distr ressurser å b
t tetthet
² 4,0
,0 4,0
2
Side e. Dermed k il dette kunn n kun tar
ystematisk Villmo (1964 eregning av
nytter). Gaa lav. Dersom prinsippet andre tive mål på dekker sjelde
ris, skudd o le som har
thet på 14 interbeite- anslag (150
aserer seg p msten i
eler av er viktigst fo på Kjerringøy på annet enn
len-Njaarke
ein/km² med et
osvidda er 13 er lang tid sli
ne sør for viktig at øvre
På grunn av del av vre reintall p
Husvika- km².
isse område arealene er iktet er ikke bruke disse
Øvre reintall 1.988
298 6511
2.286
15 an ne
4) are m
en og
å
or ya
3- k e v å
ne e
Eilert Ut fra deler beite å ben rein/
4.5
Unde for so Distri grunn Jøtul reinta Viste rappo
4.6
Veget veget beite i verd forho økt g mark vinte høyes Njaar Tilråd viser og kli øvre
tsen m.fl. Bi a en langsikt r av arealene er tilrådes et
nytte Forvikh km²) til tota
Utvide
er møtene me one 4 (Jøtulf iktet ønsker ner til å utel fjellet, Sæte all kan økes n i framtide orten.
Øvre r
tasjonskartle tasjonen i ul e har en viss dsettingen av oldene kunne
jennomsnitt k i lavereligge
rbeiter for r steliggende o rke reinbeite dningene om seg at distri imaendringe reintall kan
oforsk rappo tig og bærek e (sone 1 og t øvre reinta halvøya som alt 2.390 rein
else av vi
ed reinbeite fjellet, Sæte derfor at dis ate dette om ernesfjellet med 160 rei n vurderes s
reintall o
eggingen er like vegetasj usikkerhet.
v øvre reinta e sette begre tstemperatur ende strøk å reinen i Jillen
områdene. S edistrikt.
m øvre reinta iktet i liten g ene fører til a gradvis økes
ort vol. 2 nr kraftig forval 3) samt Forv
ll på 2.286 r vinterbeiter n.
interbeit
edistriktet bl ernesfjellet o
sse arealene mrådet og ha og Reppafje in til totalt 2
om tidlige vi
og eventu
basert på be jonstyper. De
Variasjoner all. På grunn ensinger på ø r i kystområd å bli kortere.
n-Njaarke. D Samlet sett f
all tar hensyn grad har beh at tilgangen s opp mot 3.
93 2007 ltning av vint vikhalvøya ku ein. Dersom r, kan det øv
teområde
e det inform og Reppafjel e skal inklude
ar arealbereg ellet inkluder
2.446 rein. I interbeiter,
uelle fram
egrensede fe ette betyr at i lavdekket i n av store va
øvre reintall dene av Helg . Begge disse Den forvente forventes de
n til en langs hov for å ben på vinterbe 000 rein.
terbeitene i un fungerer endret drift vre reintallet
et
mert om at re llet) som vin eres i vinterb
gnet dette a res i vinterbe følge østre s dette altern
mtidige e
eltbefaringer t fordelingen innen reinbe riasjoner i sn . Samtlige k geland. I tille e faktorene t ede økte ned
rfor tilgange
siktig bærek nytte reserve
itearealer øk
Jillen-Njaar som reserve tsopplegg gjø t økes med 1
einen benytt terbeiter nå beiteområde arealet til ca
eiteområdet siida bør ogs nativet er ikk
endringe
r og bruk av s n på henhold eitedistriktet nøforholdene
limascenario egg forvente trekker i retn
børen vil gi en på vinterb
raftig reindr earealene (so
ker yterliger
rke reinbeite eareal i tilfel ør at det igje 104 rein (26
ter arealene år dyra er i d et. Utreder s 40 km². Der t vil det føre så Lomsdalen ke faglig vurd
r
skjønn ved i dsvis godt og t medfører o e mellom år oer indikerer es perioden m
ning av økt t økt snømeng beiter å øke
rift. Dersom one 1, 3 og F re, kan det v
Side edistrikt, der le nedising a en blir aktue km² á 4
som ligger s ette område ser ikke fagli
rsom arealen til at anbefa n og indre
dert i denne
nndeling av g mindre god også usikkerh
vil snø- r økt nedbør med snødekt tilgang på gde i de i Jillen-
det over tid Forvikhalvøy vurderes om
16 r av elt
sør et.
ge ne alt e
t het
og t
a),
