Bosetningsspor. Foldvik Østre, 4026/1 m.fl., Larvik, Vestfold.

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Bosetningsspor Foldvik Østre 4026/1 m.fl.

Larvik, Vestfold

FELTLEDER: Judyta Zawalska

PROSJEKTLEDER: Christian L. Rødsrud KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N E N

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

Oslo 2020

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Sommeren 2018 flateavdekket arkeologer fra Kulturhistorisk museum fem lokaliteter langs fylkesvei 301 mellom Stavern og Helgeroa. Alle feltene var smale, lå nært inntil fylkesveien og var delvis forstyrret av moderne grøfter.

Det ble avdekket få arkeologiske kontekster. Strukturene besto utelukkende av bosetningsspor, i alt 12 kokegroper, 2 stolpehull, 1 avfallsgrop og 4 nedgravninger. Disse kunne ikke settes inn i noen overordnede kontekster. På Foldvik Vestre 1 ble en kokegrop datert til slutten av førromersk jernalder. På Foldvik Østre ble en kokegrop datert til overgangen bronsealder – førromersk jernalder, mens tre andre strukturer ga datering til overgangen merovingertid–

vikingtid. På Nalum Nordre ble fire strukturer datert til yngre romersk jernalder. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn tilhørende disse periodene.

Restene av et mulig kulturlag ble avdekket på Foldvik Østre. Sentralt i laget lå en flintkonsentrasjon, bestående av 800 flekker, avslag, fragmenter, en kjerne og en knoll. Avfallet kan muligens stamme fra en enkelt knakkesekvens. Laget ble radiologisk datert til overgangen senneolitikum–bronsealder.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Foldvik østre, Foldvik vestre

, Nalum nordre 4026/1, 4027/3, 4027/7, 4027/9, 4030/3

Kommune Fylke

Larvik Vestfold

Saksnavn Kulturminnetype

Fv301 Jahrehagen-

Skårabakken Bosetningsspor

Saksnummer (KHM) 2011/9426, 2020/4089

Prosjektkode 220348 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Statens vegvesen

Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum

22.05.-29.06.2018 EU89 UTM32N N6539870 Ø556039 Z20

A-nr. C.nr.

2018/1075

C61345 Foldvik Vestre 4027/3 (Lok. 1) C61348 Nalum Nordre 4030/3 (Lok. 4) C61349 Foldvik Østre 4026/2 (Lok. 5) ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

Cf 53405 Foldvik Vestre 4027/3 (Lok. 1) Cf 53406 Foldvik Vestre 4027/9 (Lok. 2) Cf 53407 Foldvik Vestre 4027/7 (Lok. 3) Cf 53408 Nalum Nordre 4030/3 (Lok. 4) Cf 53409 Foldvik Østre 4026/2 (Lok. 5)

Rapport ved: Dato:

Jo-Simon Frøshaug Stokke,

Judyta Zawalska 22.04.2020

Saksbehandler: Prosjektleder:

Ole-Christian Lønaas Christian Løchsen Rødsrud

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

DELTAGERE, TIDSROM ... 5

BESØK OG FORMIDLING ... 6

LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 6

PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ... 9

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 9

5.2 Utgravningsmetode og dokumentasjon ... 10

5.3 Utgravningens forløp ... 11

5.4 Kildekritiske problemer ... 11

UTGRAVNINGSRESULTATER ... 12

6.1 Strukturer og kontekster Foldvik Vestre 1 (id 141984) ... 12

6.1.1 Kokegroper og ildsteder ... 12

6.2 Strukturer og kontekster Foldvik Vestre 2 (id 141981) ... 13

6.3 Strukturer og kontekster Foldvik Vestre 3 (id 141980) ... 13

6.3.1 Mulig kokegrop ... 14

6.4 Strukturer og kontekster Foldvik Østre (id 141895) ... 14

6.4.1 Kokegroper ... 15

6.4.2 Avfallsgrop ... 16

6.4.3 Nedgravninger ... 16

6.4.4 Lag A919 ... 17

6.4.5 Øvrig ... 17

6.5 Strukturer og kontekster Nalum Nordre (id 141844) ... 17

6.5.1 Kokegroper ... 18

6.5.2 Stolpehull ... 19

6.5.3 Nedgravninger ... 20

6.6 Funnmateriale ... 20

6.6.1 Flint ... 20

6.6.2 Rav... 21

NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER ... 22

7.1 Vedartsanalyse ... 22

7.2 Datering ... 23

7.3 Makrofossilanalyse ... 24

7.4 Mikromorfologianalyse... 24

7.5 Osteologisk analyse ... 24

SAMMENDRAG ... 25

LITTERATUR... 25

VEDLEGG ... 26

10.1 Strukturliste Foldvik Vestre 1 ... 26

10.2 Strukturliste Foldvik Vestre 3 ... 26

10.3 Strukturliste Foldvik Østre ... 26

10.4 Strukturliste Nalum Nordre ... 27

10.5 Tilveksttekst, C61345/1-2 ... 27

10.6 Tilveksttekst, C61348 ... 28

10.7 Tilveksttekst, C61349 ... 29

10.8 Prøver ... 31

10.8.1 Prøver Foldvik Vestre 1 ... 31

10.8.2 Prøver Foldvik Vestre 2 ... 31

10.8.3 Prøver Foldvik Vestre 3 ... 31

10.8.4 Prøver Foldvik Østre ... 31

10.8.5 Prøver Nalum Nordre... 32

10.9 Fotoliste Foldvik Vestre 1, Cf53405 ... 32

10.10 Fotoliste Foldvik Vestre 2, Cf53406 ... 32

10.11 Fotoliste Foldvik Vestre 3, Cf53407 ... 32

10.12 Fotoliste Foldvik Østre, Cf53409... 33

10.13 Fotoliste Nalum Nordre, Cf53408 ... 34

10.14 Analyseresultater ... 35

10.15 Arkivert originaldokumentasjon ... 68

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

F

Ø

4026/1

.

., L

, V

B

Bakgrunnen for undersøkelsen var realisering av planer om gang- og sykkelvei langs fylkesvei 301 mellom Stavern og Helgeroa. Planområdet ble registrert av Vestfold fylkeskommune i november 2010 og april-mai 2011, og det ble registrert sju lokaliteter bestående av bosetningsspor (Askjem 2011). Sommeren 2018 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologiske utgravninger ved fem av disse lokalitetene.

D

,

De arkeologiske undersøkelsene startet opp 22. mai 2018 og ble avsluttet 29. juni samme år.

Samme utgravingsleder og gravelag gjennomførte undersøkelsene ved alle fem feltene. I tillegg ble det lånt feltpersonell fra det parallelt pågående utgravningsprosjektet Fv301 Søndersrød- Berg (Stokke 2020), når de av forskjellige grunner var tilgjengelige fra arbeidet ved deres lokaliteter¹. Antall aktive på de fem lokalitetene på det inneværende prosjektet varierte derfor gjennom hele perioden.

Judyta Zawalska var feltleder og ansvarlig for undersøkelsene i felt. Prosjektleder ved Kulturhistorisk museum var Christian Rødsrud, som var på befaring i felt to ganger i løpet av utgravningen. Entreprenør Mesta stod for brakkefasiliteter, gravemaskin og tillemping av veisikring.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Judyta Zawalska Feltleder 22.5.-29.6. 28 Jo-Simon Stokke Utgravningsleder 22.5.-25.5. 4 Radosław Tomaszewski Assistent 22.5.-25.5. 4

Nora Hansen Assistent 28.5.-29.6. 10

Ida-Desirée Steen Assistent 28.5.-29.6. 17 Frida Kirkevold Assistent 11.6.-29.6. 12

Sum 75

Gravemaskinfører 23.5.-5.6.

Til sammen ble det benyttet 75 dagsverk i felt.

1 Grunnet funn av uforutsette kulturminner ble det avtalt med Riksantikvaren og tiltakshaver at midler kunne disponeres fritt mellom de to prosjektene for å unngå ekstrabevigning.

B

Formidling av de arkeologiske forvaltningsundersøkelsene til et bredt publikum er høyt prioritet ved Kulturhistorisk museum. I prosjektplanen var det satt av fem dagsverk til formidling. Feltleder var ansvarlig for formidling i felt, samt underveis i etterarbeidet.

Likevel ble det ikke brukt mye tid i felt på formidling. Det var liten interesse fra media, noe som nok kan skyldes at undersøkelsene foregikk i et fylke med særdeles mye arkeologisk aktivitet over mange år. Utgravningene foregikk godt synlige langs en mye trafikkert vei, i et populært sommerferieområde. Det var derfor daglig besøkende innom feltene, og formidling til de intresserte ble håndtert av feltleder. En større gruppe med 17 ansatte fra Statens vegvesen fikk omvisning på Foldvik Østre 7. juni. I forbindelse med prosjektavslutningen ble det avholdt foredragskveld i samarbeid med Brunlanes historielag. Rundt 100 tilhørere fikk servert resultatene fra begge utgravningsprosjektene av utgravningsleder.

L

,

Fylkesvei 301 går på tvers av sørenden av Brunlanes, fra Larvik i øst til Helgeroa i vest. Sykkel- og gangvei skal etableres på sørsiden av denne veien, fra Stavern til Helgeroa. Veistrekningen går gjennom et flatt jordbrukslandskap med spredt gårdsbebyggelse, oppdelt av bergrygger og åser. En betydelig andel av fornminnene i Larvik kommune er registrert på Brunlanes. På 1800- tallet var det en del arkeologisk aktivitet her, og dette frembrakte et rikt arkeologisk materiale.

Spesielt er det registrert mange gravminner i området.

Figur 1: Oversiktskart over Larvik kommune med nevnte stedsnavn. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.

Lokaliteten Foldvik Vestre 1 (id 141984) lå umiddelbart sør for fylkesveien, på en liten, flat potetåker mellom hovedhuset i vest og en bruksvei i øst. 25 meter øst lå lokalitet Foldvik Vestre 2 (id 141981) og 15 meter øst for denne lå Foldvik Vestre 3 (id 141980). Også disse lokalitetene lå umiddelbart sør for fylkesveien på helt flate deler av en åker.

Cirka 200 meter øst for lokalitetene på Foldvik Vestre lå lokalitet Foldvik Østre (id 141895).

Denne lå umiddelbart sørvest for fylkesveien, på et stort flatt jorde langs østbredden av en elv.

Lokalitet Nalum Nordre (id 141844) lå lengst øst i planområdet, knappe 600 meter sørøst for Foldvik Østre. Også denne lokaliteten lå umiddelbart sørvest for fylkesveien, på et triangulært jorde som hellet svakt ned mot en bekk i vest.

Figur 2: Oversiktskart over lokaltopografien rundt lokalitetene på Foldvik. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.

Figur 3: Oversiktskart over lokaltopografien rundt Nalum Nordre. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.

Langs elva som regner gjennom slettelandskapet på Foldvik og ut i Naverfjorden ligger det flere tidligere kjente gravhauger. Den nærmeste, id 3704, ligger i underkant av 75 meter sørvest for lokalitet Foldvik Østre. Plasseringen av haugene langs elva kan tyde på at den fortsatt var farbar i jernalder.

På Nalum gård ligger gravhaug id144243 cirka 180 meter vest for lokaliteten. Som flere av gravhaugene i området er også denne sterkt forstyrret av at en potetkjeller er bygd inn i haugmassene.

P

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Det rike kulturmiljøet i området gir et godt utgangspunkt for å sette de undersøkte fornminnene inn i en større kulturhistorisk sammenheng (Lønaas 2018: 5). Resultatene fra en arkeologisk undersøkelse bidrar til å forstå bruken av området over tid, og avklare hvilke aktiviteter som har funnet sted i de ulike periodene. Fornminnene representerer ulike spor etter forhistorisk jordbruksbosetning. Målet vil være å sikre kildemateriale som kan belyse problemstillinger knyttet til bosetning og gravminner/gravskikk. Enkelte strukturer er tolket som kokegroper, hvilket kan representere andre typer aktiviteter enn ordinær gårdsdrift. Med bakgrunn i ovenstående ble det bl.a. fokusert på sammenhengen mellom forhistorisk gårdsbebyggelse, gravminner og kokegropaktivitet. Problemstillinger skissert i prosjektplanen var:

 Funksjonsbestemmelse av de enkelte anleggene. Hva representerer f.eks. de udefinerte nedgravningene – er de utpløyde graver?

 Datering av de enkelte anleggene, datering av bruksfasen(e) og deres eventuelle samtidighet med de andre, nærliggende lokalitetene som undersøkes.

 Relasjon mellom den enkelte lokalitet og samtidige kulturminner i nærheten, f.eks.

graver og bosetning.

 Identifisering/ definering av gravminner, gravskikk.

 Identifisering/ definering av hustomter og huskonstruksjoner.

 Kokegroper; deres funksjon og kontekst. Innsamling av enhetlig data til bruk i statistiske analyser vil stå sentralt. Slike data er f.eks. knyttet til datering, størrelse og form.

Gravminner ble undersøkt i stort omfang på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og har lenge hatt en sentral plass i arkeologien. Gravgods har vært hovedkilden til typologisk- kronologiske studier, bosetningshistoriske analyser, og tolkninger av samfunnsorganisasjon, til tross for at bosetningssporene spiller en stadig viktigere rolle.

Tidligere har graver i stor grad blitt oppfattet som speilbilde av samtidens samfunn. De senere årene har det imidlertid vært et skifte i synet på gravens innhold og betydning, og fokus har delvis skiftet fra gjenstandene til den videre konteksten. Graver oppfattes som spor etter ritualer i forbindelse med begravelse, og nyere analyser av gravmaterialet har i større grad konsentrert seg om elementer som likbehandling og gravkonstruksjon. Gravens ytre form og plassering i landskapet i forhold til den samtidige bosetning har også vært gjenstand for forskning.

Kokegroper er blant de vanligste typer kulturminner som avdekkes i dyrket mark. Den mest utbredte formen består av en nedgravning med et kullag i bunn, dekket av skjørbrent stein, og et overliggende lag med fyllmasse. I hovedsak blir kokegroper datert til eldre jernalder, og da spesielt romertid og folkevandringstid. Men strukturtypen forekommer også i førromersk jernalder og bronsealder, og sjeldnere i steinalder og yngre jernalder.

Kokegropene tolkes oftest som å ha vært brukt til tørrkoking av mat i en tildekket grop i bakken, og knyttes gjerne til anledninger hvor grupper har kommet sammen for å innta måltidet. De kan likevel ha hatt forskjellige funksjoner innenfor ulike kontekster (jf. Gustafson et. al. 2005), for eksempel er det i flere tilfeller funnet spor etter tidlig jernfremstilling i tilknytning til kokegroper/kokegropslokaliteter. Kokegroper kan finnes som enkeltliggende strukturer, i mindre samlinger eller i større felt. De kan opptre i tilknytning til gårdsanlegg, nær gravplasser og middelalderkirker, og i utmark.

Det markante bruddet på 500-tallet e. Kr., da bruken av kokegroper nærmest opphører, er trolig sammenvevd med de dyptgripende endringene i bosetningsstruktur og sosial organisasjon som finner sted i denne perioden. Trolig erstattes den kollektive mattilberedningen under åpen himmel i eldre jernalder av en mer ekskluderende og hierarkisk måltidspraksis i yngre jernalder som i hovedsak finner sted innomhus (eks. Gjerpe 2001). I gravmaterialet fra yngre jernalder opptrer nye typer av kjøkkenutstyr, som stekespyd, stekepanner og klebersteinskar, noe som tyder på nye teknikker og redskaper for måltidspreparering. Akkumulering av avfallslag med dyrebein og bryggestein i utkanten av tunområder vitner om nye rutiner for avfallshåndtering (Bukkemoen 2016).

5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG DOKUMENTASJON

Det ble benyttet tradisjonell, maskinell flateavdekking, hvor gravmaskinen fjerner matjorda mens to arkeologer følger maskinen og renser undergrunnen med krafse. Parallelt foretar en tredje person innmåling og nummerering av anlegg.

Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.0.1) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS- data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir datasettet konvertert til Intrasis-format før det blir eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk

museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

Etter endt flateavdekking ble mulige strukturer undersøkt og dokumentert. Alle avtegninger i undergrunnen ble fotografert i plan før de ble snittet. Alle strukturer ble så fotografert og tegnet i profil. Parallelt ble samtlige avtegninger registrert i strukturskjema på iPad.

Fotgrøftene ble snittet på flere steder for å avdekke form, dybde og innhold.

Figur 4: Fotomontasje som viser maskinell flateavdekking (t.v.) og snitting og dokumentering av flintlag.

Foto: Judyta Zawalska/ KHM.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP

Utgravningen startet med at man flateavdekket Foldvik Vestre 1, 2 og 3. Lokalitetene var små og smale og undergrunnen besto av sand på alle tre. Forflytning skjedde derfor som regel fra dag til dag. Mens deler av feltmannskapet flateavdekket en ny lokalitet, kunne den resterende delen av feltmannskapet dokumenterte funn og strukturer på de tidligere avdekte lokalitetene.

De avdekte feltene på de tre lokalitetene målte henholdsvis 57, 280 og 118 m².

Deretter flyttet man hele gravelaget til Nalum Nordre for å flateavdekke og deretter dokumentere lokaliteten. Da mange av strukturene på Nalum raskt ble avskrevet som frukttrær og få strukturer var blitt avdekket på Foldvik Vestre 2 og 3, ble det bestemt å raskt avslutte disse lokalitetene før man gikk i gang på den gjenværende lokaliteten, Foldvik østre (id 141895).

Det avdekte feltet på Nalum Nordre målte 163 m².

På Foldvik Østre var det registrert en båtgrav, og det var derfor antatt i prosjektplanen at denne lokaliteten ville være den mest ressurskrevende. Strukturen viste seg imidlertid å være en gjenfylt moderne grøft. Til gjengjeld ble det avdekket en uventet knakkesituasjon med store mengder flint som var tidkrevende å grave ut. Etter ferdigstilling ble feltpersonalet flyttet over til det parallelt pågående utgravningsprosjektet Fv301 Søndersrød-Berg, hvor det var gitt tillatelse til å utvide én av lokalitetene.

Det avdekte feltet på Foldvik Østre målte 148 m².

5.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER

En del moderne kabel- og rørtraséer løp parallelt med veien på alle tre feltene. Dette hadde skapt en del forstyrrelser av strukturene som lå nærmest veien. Matjorden var stedvis også tynn nok de til at moderne dyrking hadde forstyrret deler av undergrunnen. Begrenset mengde sikringsutstyr for arbeid langs vei skapte noen logistiske utfordringer, i at man måtte kunne forutse graveprogresjonen så entreprenør fikk flyttet sikringene dit feltpersonalet til enhver tid oppholdt seg.

U

6.1 STRUKTURER OG KONTEKSTER F^OLDVIK V^ESTRE 1(^ID 141984)

Det ble avdekket tolv kontekster innmålt som arkeologisk objekt på Foldvik Vestre 1.

Samtlige ble undersøkt med snitting, og ni ble avskrevet. De resterende anleggene fordelte seg på ett ildsted, én kokegrop og én kullflekk. Samtlige strukturer lå i østenden av

lokaliteten. Ellers lå det en moderne grøft langs deler av nordsiden av lokaliteten.

Undergrunnen på samtlige av Foldvik Vestre-lokalitetene besto av fin, kompakt sand på Foldvik Vestre 1, fin sand og lommer av grus på Foldvik Vestre 2, og mer grus og småstein på Foldvik Vestre 3.

Figur 5: Plankart over kontekster på Foldvik Vestre 1. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

6.1.1 KOKEGROPER OG ILDSTEDER

Nedgravninger som inneholder trekull under lag med skjørbrent stein og fyllmasser tolkes som regel som kokegroper. Strukturtypen kan være vanskelig å skille fra ildsteder, spesielt i tilfeller hvor kun bunnen av strukturen er bevart.

A119 var stor, rund og tydelig i plan. Strukturen hadde flat bunn, avrundede sidekanter, og en tydelig kullinse i bunn. Fyllmassene besto av fin, gråbrun sand og kull og mye skjørbrent stein. Det ble gjort funn av brent leire (F321) i fyllmassene. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 170 f.Kr.–5 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

Figur 6: Foto av kokegrop A119 i plan og profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

A128 var liten, rund og ujevn i plan. Profilet viste at den besto av en meget tynn, flatbunnet kullinse. Fyllmassene hadde spor etter skjørbrent stein. Strukturen kan være rester etter et ildsted eller bunnen av en liten kokegrop.

6.2 STRUKTURER OG KONTEKSTER FOLDVIK VESTRE 2(ID 141981)

Det ble avdekket seks anlegg på Foldvik Vestre 2. Samtlige ble undersøkt med snitting og samtlige ble avskrevet. Ellers var det flere moderne grøfter på feltet (fig. 7).

Figur 7: Plankart over moderne kontekster på Foldvik Vestre 2. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

6.3 STRUKTURER OG KONTEKSTER FOLDVIK VESTRE 3(ID 141980)

Det ble avdekket tre anlegg på Foldvik Vestre 3. To ble avskrevet, mens én ble tolket som mulig kokegrop. Det løp en moderne grøft tvers gjennom feltet.

Figur 8: Plankart over kontekster på Foldvik Vestre 3. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

6.3.1 MULIG KOKEGROP

A503 var delvis avskåret av en moderne grøft. I plan var den oval, i profilet meget grunn og jevnt avrundet, med en tynn kullinse i bunn. Det var ingen tegn til skjørbrent stein.

6.4 STRUKTURER OG KONTEKSTER F^OLDVIK Ø^STRE (^ID 141895)

Det ble avdekket 26 anlegg på Foldvik Østre. Samtlige ble undersøkt med snitting og av disse ble 19 avskrevet. De resterende anleggene fordelte seg på tre kokegroper, én avfallsgrop, to nedgravninger og ett lag med funn av flint. Som det fremgår av figur 9 var det også en del moderne grøfter på feltet. Undergrunnen besto av fin, kompakt, siltholdig sand.

Figur 9: Plankart over kontekster på Foldvik Østre. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

6.4.1 KOKEGROPER

A901 var rund i plan, med en jevnt avrundet bunn i profil. Det var ingen tydelig kullinse, men fyllmassene besto av kull og sand, samt en del skjørbrent stein. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 755–400 f.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

A910 var ujevnt avrundet i plan, med ujevn flat bunn. Profilet viste at strukturen var meget grunn, med en tynn, utvasket kullinse i bunn bevart, samt noe skjørbrent stein i toppen. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 685–890 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

A914 var avskåret i begge ender av moderne grøfter. Strukturen hadde en ujevnt, svakt avrundet bunn med en svakt definert kullinse, samt noe skjørbrent stein og en del brente bein.

Beinfragmentene ble artsbestemte til mellomstore og store pattedyr (jf. kap. 7.5). En prøve tatt ut av profilet ble datert til 680–940 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

De tre kullgropene lå spredt over hele lengden av feltet, og ser ikke ut til å være relatert til en enkelthendelse, til tross for at A910 og A914 ga sammenfallende dateringer.

Figur 10: Foto av kokegrop A901, A910 og A914 i plan og profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.4.2 AVFALLSGROP

A913 var gjennomskåret av to moderne grøfter. Likevel var det mulig å se at strukturen var oval i plan og med jevnt avrundet bunn. Fyllmassene besto av utvasket, mørkegrå, humøs sand, som inneholdt noe brent bein, hvor av ett ble artsbestemt til mellomstort pattedyr (jf.

kap. 7.5)

6.4.3 NEDGRAVNINGER

Nedgravning er en vanlig strukturtype på bosetningslokaliteter. Strukturene har ofte ukjent, eller i beste fall usikker, funksjon. Noen groper kan ha vært avfallsgroper. Men uten

gjenstandsfunn, funn av organisk materiale eller analyser forblir dette en tentativ tolkning.

Mange av de dokumenterte nedgravningene må nok likevel antas å være naturdannelser, som ofte er vanskelig å skille fra menneskeskapte strukturer.

A902 var oval i plan, med jevnt avrundet bunn. Fyllmassene besto av mørkegrå sand, med et lag lys sand i bunn. Strukturen inneholdt noen få steiner.

A906 var stor, avlang og meget tydelig i plan, med ujevnt avrundet bunn. Fyllmassene besto av nesten svart, siltholdig sand. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 690–960 e.Kr. (jf.

kap. 7.1 og 7.2).

Figur 11: Foto av nedgravning A906 i plan og profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.4.4 LAG A919

I nordenden av lokaliteten lå et tynt lag, svart til mørkebrun, fettete, siltholdig sand. Laget dekket 18 m², men noen få kvadratmeter sentralt i laget var pakket med flintavfall og et stykke rav. En forsenkning i laget ble målt inn som A939, men de to er siden slått sammen til èn kontekst. Prøver tatt ut av profilet fra både forsenkningen og toppen av laget ble datert til henholdvis 1955–1690 og 1945–1700 f.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

Figur 12: Foto av lag A919 i profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.4.5 ØVRIG

T921 ble under fylkeskommunens registreringer tolket som en båtgrav. Både observasjoner gjort under utgravningen og analyser av en mikromorfprøve tatt ut av profilet viste imidlertid at strukturen var en moderne grøft, gjenfylt med vannavsatte masser.

Figur 13: Foto av grøft T921 i plan og profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.5 STRUKTURER OG KONTEKSTER NALUM NORDRE (ID 141844)

Det ble avdekket tretti kontekster innmålt som arkeologiske objekter på Nalum Nordre.

Samtlige ble undersøkt med snitting og 21 ble avskrevet. De resterende anleggene fordelte seg på fem kokegroper, to stolpehull og to nedgravninger. Ellers krysset en moderne grøft diagonalt over feltets sørøstre ende.

Undergrunnen besto av en blanding fin og grov sand, grus og småstein.

Figur 14: Plankart over kontekster på Nalum Nordre. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

Figur 15: Detaljkart over kontekster på Nalum Nordre. Illustrasjon: Judyta Zawalska/KHM.

6.5.1 K^OKEGROPER

A712 var stor, tydelig og avrundet i plan, med avrundet bunn og en tjukk kullinse.

Fyllmassene inneholdt mye kull og skjørbrent stein.

A713 var liten, men tydelig og rund i plan, med avrundet bunn og kullinse. Fyllmassene inneholdt mye kull og skjørbrent stein. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 230–405 e.Kr.

(jf. kap. 7.1 og 7.2).

A721 var avskåret av feltkanten i sørvest. Sannsynligvis har strukturen vært liten og rund i plan. Profilet viste at den hadde avrundet bunn og kullinse, men inneholdt lite skjørbrent stein.

A724 var avskåret av en moderne grøft i nordøst. Strukturen var rund i plan, med jevnt avrundet bunn, kullinse og mye skjørbrent stein. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 125–

345 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2).

A741 var også avskåret av en moderne grøft. Strukturen ser ut til å ha vært avlang, svakt oval i plan, med flat bunn, rette sidekanter, kullinse og en del skjørbrent stein i fyllmassene.

Figur 16: Foto av kokegrop A713 og A724 i profil. De store steinene i forgrunnen ved A724 lå i undergrunnen og var ikke del av kokegropa. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.5.2 S^TOLPEHULL

A717 var sirkulær i plan og hadde avrundet bunn. Fyllmassene var mørkebrune og inneholdt et par store steiner. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 245–415 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2). A718 var rund i plan, med rette sidekanter og svakt avrundet bunn. Fyllmassene var mørkebrune. Det ble ikke funnet skoningsstein. En prøve tatt ut av profilet ble datert til 140–

395 e.Kr. (jf. kap. 7.1 og 7.2). De antatte stolpehullene lå cirka 1 meter fra hverandre og ga overlappende dateringer.

Figur 17: Foto av stolpehull A717 og A718 i profil. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.5.3 NEDGRAVNINGER

A705 var liten og sirkulær i plan, med avrundet bunn og brune fyllmasser av siltholdig sand.

A742 var liten og oval i plan, med grunn, avrundet bunn og brune fyllmasser av siltholdig sand.

De to nedgravningene later til å være for små for avfallsgroper, og kan muligens være naturformasjoner eller steinopptrekk.

6.6 FUNNMATERIALE

6.6.1 F^LINT

U.nr. Hovedkategori Antall % Delkategori/merknad Antall

Primærtilvirket flint

Flekke 24 3

Mikroflekke 6 1

Avslag 463 58

Fragment 305 38

Kjerne 1 0,5 Plattformkjerne

Knoll 1 0,5

Sum flint 800 100

Tabell 18: Oversikt over antall flint samlet inn fra A919.

Samtlige flintfunn stammer fra lag A919 på Foldvik Østre. Det ble gravd et større område i kvadranter og 10-cm mekaniske lag for å avklare funnsituasjonen. Det ble samlet inn en kjerne og avfall antatt å stamme fra produksjonen og reduksjonen av den samme kjernen.

Samtlige flintfunn (utenom F934) ble påtruffet i laget, og i hovedsak i de øverste 10 cm (under ti funn i nederste 10). Flinten antas å stamme fra bearbeiding av én knoll.

Figur 19: Flintfunn fra lag A919. Foto: Judyta Zawalska/KHM.

6.6.2 R^AV

Et lite stykke rav ble også funnet i laget A919 på Foldvik Østre. Funnet er en antatt naturlig tildannet oval kule av rødt rav (F1000). Ravstykket er svært porøst, og kulen foreligger i to deler. Største mål er omtrent 1,7 cm.

Figur 20: Rav F1000 funnet i lag A919. Foto: Anette Sand-Eriksen/KHM.

N

7.1 VEDARTSANALYSE

Det ble sendt inn 16 prøver til vedartsanalyse fra kontekster som ble prioritert for datering (Salvig og Mikkelsen 2018). De påviste tresortene reflekterer sannsynligvis den lokale skogen i jernalderen. Lys- og varmekjære løvtrær, primært or, hassel og eik dominerer, men også bjørk og ask. Kun fire fragment av furu ble identifisert. De samme tresortene går igjen i alle typer kontekster.

Lokalitet (Cnummer) Prøvenr. Kontekstnr. Konteksttype Antall Vedart Del Foldvik Vestre 1

(C61345)

PK227 A119 Kokegrop 3

1 2 1 3

Or (Alnus) Eik (Quercus) Sannsynligvis or (Alnus) Sannsynligvis eik (Quercus) Ubest. (Indet.)

3 S/G 1 S 2 S/G 1 S/G 3 S/G Foldvik Vestre 1

(C61345)

PK200027 A135 Avskrevet 3

1 4 1 1

Or (Alnus) Bjørk (Betula) Hassel (Corylus) Eik (Quercus)

Selje/osp (Salix/Populus)

1 YG, 2 S/G 1 S/G

1 S, 1 YG, 2 S/G 1 S/G

1 S/G Foldvik Vestre 1

(C61345)

PK228 A128 Kokegrop 3

5 2

Or (Alnus) Bjørk (Betula) Hassel (Corylus)

1 S, 2 S/G 5 S/G 1 S, 1 G Foldvik Vestre 3

(C61347)

PK200031 A503 Mulig

kokegrop 3 1 3 1 2

Bjørk (Betula) Osp (Populus) Eik (Quercus)

Sannsynligvis osp (Populus) Sannsynligvis eik (Quercus)

1 S, 2 S/G 1 S/G 2 S/G, 1 YG 1 S/G 2 S/G

Nalum Nordre (C61348) PK743 A712 Kokegrop 10 Eik (Quercus) 5 S, 5 S/G

Nalum Nordre (C61348) PK744 A713 Kokegrop 10 Eik (Quercus) 7 S, 3 S/G

Nalum Nordre (C61348) PK751 A724 Kokegrop 3

1

Eik (Quercus) Ubest. (Indet.)

3 S/G 1 S/G

Nalum Nordre (C61348) PK757 A741 Kokegrop 10 Eik (Quercus) 8 S, 1 ES, 1 S/G

Nalum Nordre (C61348) PK759 A721 Kokegrop 4

1 1 1 3

Or (Alnus) Bjørk (Betula) Eik (Quercus)

Sannsynligvis or (Alnus) Ubest. (Indet.)

1 S, 3 S/G 1 S/G 1 S 1 S/G 1 ES, 2 S/G Nalum Nordre (C61348) PK200033 A717 Stolpehull 3

2 1 1 1 1 1

Or (Alnus)

Or/hassel (Alnus/Corylus) Sannsynligvis or (Alnus) Sannsynligvis bjørk (Betula) Sannsynligvis furu (Pinus) Sannsynligvis selje/vier/osp, (Salix/Populus)

Ubest. (Indet.)

1 YS, 2 S/G 1 YS, 1 S/G 1 S/G 1 S/G 1 S/G 1 S/G 1 S/G Nalum Nordre (C61348) PK200035 AS718 Stolpehull 2

1 1 2 2

Bjørk (Betula) Eik (Quercus) Furu/gran (Pinus/Picea) Ubest. (Indet.) Ubest. løvtre (Indet.)

2 S/G 1 S/G 1 S/G 2 S/G 2 S/G Foldvik Østre (C61349) PK974 A918 Nedgravning 1

1 1 2 5

Or (Alnus)

Or/bjørk (Alnus/Betula) Sannsynligvis or (Alnus) Sannsynligvis eik (Quercus) Ubest. løvtre (Indet.)

1 S/G 1 S/G 1 S/G 2 S/G 5 S/G Foldvik Østre (C61349) PK976 A901 Kokegrop 2

2 5 1

Hassel (Corylus) Furu (Pinus) Eik (Quercus) Furu/gran (Pinus/Picea)

1 YS, 1 G 2 S/G 4 S, 1 S/G 1 YS Foldvik Østre (C61349) PK978 A906 Nedgravning 2

2 1 4 1

Or (Alnus) Bjørk (Betula) Ask (Fraxinus) Eik (Quercus) Ubest. (Indet.)

2 S/G 2 S/G 1 S

1 S, 2 ES, 1S/G 1 S/G Foldvik Østre (C61349) PK980 A908 Avskrevet 2

3 3 2

Gran (Picea) Furu (Pinus)

Gran/furu (Picea/Pinus) Ubestemt nåletre (Indet.)

2 S/G 1 G, 2 YG 3 S/G 2 S/G

Lokalitet (Cnummer) Prøvenr. Kontekstnr. Konteksttype Antall Vedart Del Foldvik Østre (C61349) PK983 A910 Kokegrop 3

1 1 2 3

Or (Alnus) Ask (Fraxinus) Frukttre (Pomoideae) Sannsynligvis or (Alnus) Ubest. løvtre (Indet.)

1 S, 2 S/G 1 S/G 1 S/G 2 S/G 3 S/G

Foldvik Østre (C61349) PK988 A915/A1015 Avskrevet 1 Or (Alnus) 1 S/G

Foldvik Østre (C61349) PK991 T921 Grøft 2

1 1 1 3 1 1

Or (Alnus) Bjørk (Betula) Furu (Pinus) Eik (Quercus) Furu/gran (Pinus/Picea) Sannsynligvis eik (Quercus) Ubest. (Indet.)

2 S/G 1 S/G 1 S/G 1 S/G 2 G, 1 S/G 1 S/G 1 S/G Foldvik Østre (C61349) PK992 A920 Avskrevet 2

1 5 2

Or (Alnus) Hassel (Corylus) Or/hassel (Alnus/Corylus) Ubestemt løvtre (Indet.)

2 S/G 1 YS 3 S, 2 S/G 2 S/G Foldvik Østre (C61349) PK997 A939 (bunn

av lag A919)

Lag 2

1 3 3 1

Or (Alnus)

Or/bjørk (Alnus/Betula) Or/hassel (Alnus/Corylus) Mulig or (Alnus) Ubestemt løvtre (Indet.)

1 S, 1 S/G 1 S/G 3 S/G 3 S/G 1 S/G

Foldvik Østre (C61349) PK998 A919 Lag 2

1 3 2 1 1

Hassel (Corylus) Frukttre (Pomoideae) Or/hassel (Alnus/Corylus) Sannsynligvis or (Alnus) Sannsynligvis frukttre (Pomoideae) Ubest. (Indet.)

1 S, 1 S/G 1 S/G 3 S/G 2 S/G 1 S/G 1 S/G

Foldvik Østre (C61349) PK1017 A919 Lag 1 Mulig furu (Pinus) 1 ES

Foldvik Østre (C61349) PK200016 T921 Grøft 10 Furu (Pinus) 10 S/G

Tabell 21: Oversikt over samtlige vedartsanalyserte prøver fra lokalitetene (S = stamme, G = gren, Y = yngre, E = eldre).

7.2 DATERING

Det ble sendt inn prøver til datering fra utvalgte strukturer på Foldvik Vestre 1 (kap. 6.1), Foldvik Østre (kap. 6.4) og Nalum Norde (kap. 6.5), primært kokegroper. Basert på vedarts- og makrofossilanalysene ble det valgt ut fortrinnsvis tresorter med lav egenalder og unge deler av treet for de radiologiske analysene (Rundgren 2019).

På Foldvik Østre viste grøft T921 seg å være moderne, mens det flintførende laget A919 gav en datering til overgangen senneolitikum–eldre bronsealder. De fleste kokegropene ble datert til eldre jernalder. Unntaksvis ble A901 datert til yngre bronsealder, A910 og A914 til yngre jernalder.

Cnummer Kontekst Prøvenr. Dat. materiale C14-år BP Kal. alder (2 σ) Lab.ref.

C61345/2 Kokegrop A119 PK227 Trekull, or (Alnus) 2060 ±30 170 f.Kr.-5 e.Kr. LuS-14827

C61345/2 Avskrevet A135 PK200027 Trekull, hassel (Corylus) 1565 ± 50 395-600 e.Kr. LuS-14828

C61348/1 Kokegrop A713 PK744 Trekull, eik (Quercus) 1725 ±40 230-405 e.Kr. LuS-14829

C61348/1 Kokegrop A724 PK751 Trekull, eik (Quercus) 1790 ±40 125-345 e.Kr. LuS-14830

C61348/1 Stolpehull A717 PK200033 Trekull, or (Alnus) 1700 ±40 245-415 e.Kr. LuS-14831 C61348/1 Stolpehull A718 PK200035 Trekull, bjørk (Betula) 1750 ±40 140-395 e.Kr. LuS-14832

C61349/10 Grøft T921 PK200016 Trekull, furu (Pinus) 95 ±35 1680-1940 e.Kr. LuS-14833

C61349/10 Kokegrop A901 PK976 Trekull, hassel (Corylus) 2425 ±40 755-400 f.Kr. LuS-14834 C61349/10 Nedgravning A906 PK978 Trekull, bjørk (Betula) 1195 ±40 690-960 e.Kr. LuS-14835 C61349/10 Avskrevet A908 PK980 Trekull, furu (Pinus) 355 ± 40 1450-1640 e.Kr. LuS-14836 C61349/10 Avskrevet A915/A1015 PK988 Trekull, or (Alnus) 220 ± 35 1630-1925 e.Kr. LuS-14838

C61349/10 Kokegrop A910 PK983 Trekull, or (Alnus) 1215 ±40 680-940 e.Kr. LuS-14837

C61349/10 Grøft T921 PK991 Trekull, or (Alnus) 380 ±35 1440-1635 e.Kr. LuS-14839

C61349/10 Avskrevet A920 PK992 Trekull, hassel (Corylus) 3510 ± 40 1940-1695 f.Kr. LuS-14840

C61349/10 Lag A939 (bunn av lag

A919)

PK997 Trekull, or (Alnus) 3515 ± 45 1955-1690 f.Kr. LuS-14841

C61349/10 Lag A919 PK998 Trekull, hassel (Corylus) 3515 ±40 1945-1700 f.Kr. LuS-14842

C61349/10 Lag A919 PK1017 Trekull, furu (Pinus) 4200 ± 40 2900-2635 f.Kr. LuS-14843

C61349/8 Kokegrop A914 F955 Bein, pattedyr

(Mammalia)

1225 ±35 685-890 e.Kr. LuS-14844 Tabell 22: Oversikt over samtlige radiologisk daterte prøver fra lokalitetene.

7.3 MAKROFOSSILANALYSE

Det ble analysert to makrofossilprøver, begge fra Foldvik Østre (jf. kap. 6.4.4 og 6.4.5).

Ingen av de to prøvene ga noe forkullet makrofossilt materiale (Östman og Hristova 2019).

Enkelte kullstykker ble funnet i begge prøvene. Begge prøvene innholdet ubrente frø og insektdeler, hvilket tolkes som nyere materiale og store mengder av uforbrent torv med soppsporer (cenococcum).

Tabell 23: Oversikt over de analyserte makrofossilprøvene fra Foldvik Østre.

7.4 MIKROMORFOLOGIANALYSE

Det ble tatt en enkel, horisontalt plassert monolitt til mikromorfologiske analyser fra grøft TM921 på Foldvik Østre (jf. kap. 6.4.5, i analyserapporten er den oppgitt som fra A919).

Analysen viste at fyllmassene besto av humusholdig sandavsetninger og organisk materiale som var akkumulert ved vannavsetning (Macphail 2019).

7.5 OSTEOLOGISK ANALYSE

Det ble analysert beinmateriale fra en kokegrop og en mulig avfallsgrop på Foldvik Østre (kap. 6.4.1 og 6.4.2). Alle beinrestene var brente og fragmenteringsgraden var høy. Den eneste identifiserte arten var storfe (Sjöling 2019).

Funnnr. Strukturnr. Strukturtype Art Bein Antall Vekt

(g)

955.1 914 Kokegrop Storfe Tinningbein (Os temporale) 1 0,7

955.2 914 Kokegrop Storfe Phalanx 3 2 2,2

955.3 914 Kokegrop Storfe Lendevirvel (Vertebra

lumbalis)

1 1,1

955.4 914 Kokegrop Stort pattedyr Langt rørknokkel (Os longum) 1 2 955.5 914 Kokegrop Mellomstort

pattedyr

Langt rørknokkel (Os longum) 1 1,4 955.6 914 Kokegrop Mellomstort

pattedyr

Langt rørknokkel (Metapodium/ phalanges)

5 0,3

955.7 914 Kokegrop Mellomstort pattedyr

Ribben (Costa) 3 0,2

955.8 914 Kokegrop liten drøvtyggere Tann (Dens) 2 0,1

955.9 914 Kokegrop Pattedyr Handrotsbein/ fotrotsbein (Os carpi/tarsi)

4 0,4

955.10 914 Kokegrop Pattedyr Kranium (Cranium) 5 1

955.11 914 Kokegrop Pattedyr Langt rørknokkel (Os longum) 11 3,9

955.12 914 Kokegrop Pattedyr Ubestemt (Indet.) 20 3,8

Prøvenr. Kontekstnr. Konteksttype Analyseresultater Datering Lab. ref

PM990 T921 Grøft Enkelte kullbiter, furu (Pinus) Trekull, furu (Pinus) 1680-1940 e.Kr. 18_0049_0001 PM996 A919 Lag Enkelte kullbiter, gran (Picea) Ikke nok materiale for C14 18_0049_0002

955.13 914 Kokegrop Stort pattedyr Kota/virvel (Vertebra) 1 0,3

955.14 914 Kokegrop Ubestemt Ubestemt (Indet.) 160 7,9

956.1 913 Avfallsgrop Mellomstort pattedyr

Langt rørknokkel (Os longum) 1 1

956.2 913 Avfallsgrop Ubestemt Ubestemt (Indet.) 2 0,1

Tabell 24: Oversikt over samtlige analyserte bein fra Foldvik Østre.

S

Sommeren 2018 flateavdekket arkeologer fra Kulturhistorisk museum fem lokaliteter langs fylkesvei 301 mellom Stavern og Helgeroa. Alle feltene var smale, lå nært inntil fylkesveien og var delvis forstyrret av moderne grøfter.

Det ble avdekket få arkeologiske kontekster. Strukturene besto utelukkende av bosetningsspor, i alt 12 kokegroper, 2 stolpehull, 1 avfallsgrop og 4 nedgravninger. Disse kunne ikke settes inn i noen overordnede kontekster. På Foldvik Vestre 1 ble en kokegrop datert til slutten av førromersk jernalder. På Foldvik Østre ble en kokegrop datert til overgangen bronsealder – førromersk jernalder, mens tre andre strukturer ga datering til overgangen merovingertid–

vikingtid. På Nalum Nordre ble fire strukturer datert til yngre romersk jernalder. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn tilhørende disse periodene.

Restene av et mulig kulturlag ble avdekket på Foldvik Østre. Sentralt i laget ble det avdekket en flintkonsentrasjon bestående av 800 flekker, avslag, fragmenter, en kjerne og en knoll.

Avfallet kan muligens stamme fra en enkelt knakkesekvens. Laget ble radiologisk datert til overgangen senneolitikum–bronsealder.

L

Askjem, J. K. Ø. 2011: Rapport: Arkeologisk registrering. GS-vei Skårabakken-Jahrehagen.

Vestfold fylkeskommune.

Bukkemoen, Grethe Bjørkan 2016: Cooking and feasting: Changes in food practice in the Iron Age. I The Agrarian life of the North 2000 BC - AD 1000 : Studies in rural settlement and farming in Norway, redigert av Frode Iversen og Håkan Petersson, s. 117-131. Portal, Kristiansand.

Gjerpe, L. E. 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive Tider 4, s.

5-17.

Gustafson, L., T. Heibreen og J. Martens (red.) 2005: De gåtefulle kokegropene. Varia 58.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. UiO.

Lønaas, Ole Christian 2018: Prosjektbeskrivelse. Arkeologisk undersøkelse av gfem lokaliteter med overpløyde gravminner, bosetnings- og aktivitetsspor; id 141844, 141895, 141980, 141981 og 141984. Reguleringsplan for g/s-veg langs Fv. 301, Jahrehagen – Skårabakken. Foldvik østre, 4026/2, Foldvik vestre, 4027/9, Nalum nordre, 4030/3, Larvik kommune, Vestfold. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum.

Macphail, R. I. 2019: Foldvik ostre (Fv301 Jahrehagen-Skårabakken), Larvik, Vestfold, Norway: soil micromorphology. Institute of Archaeology, University College London.

Rundgren, M. 2019: Rapportering av dateringsresultat. Batch 1750. Laboratoriet för C14- datering, Lunds universitet.

Salvig, K. V. og P. H. Mikkelsen 2018: Rapport vedr. detaljeret vedanatomisk analyse af 23 prøver fra KHM 2011/9426, prosjektkode: 220348, Fv. 301 Jahrehagen-Skårabakken, Larvik kommune, Vestfold fylke (FHM 4296/2700). Moesgård museum, Afdeling for Konservering og Naturvidenskab.

Sjöling, E. 2019: Osteologisk analys av brända ben från två kokgropar i Foldvik Østre, 4026/2, Fv 301 Jahrehagen-Skårabakken, Larvik kommune, Vestfold (P220348). Societas Archaeologica Upsaliensis.

Stokke, J. F. 2020: Rapport: Arkeologisk utgravning. Gravfelt, kokegropfelt og

bosetningsspor. Eidsten, Nordre Holhjem 4103/12 m.fl., Larvik, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Arkeologisk seksjon, Universitetet i Oslo.

Östman, S. og I. Hristova 2019: RAPPORT nr. 2019-008. Miljöarkeologisk analys av prover från odlingslager inom projekt Fv301 Jahrehagen-Skårabakken, Larvik kommune, Vestfold.

ID141895. Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå Universitet.

V

10.1 STRUKTURLISTE FOLDVIK VESTRE 1

Strukturnr. Strukturtype Prøvenr. Fotonr. Snittet Metallsøkt Såldet

119 Kokegrop PK227 21, 33 Ja Nei Nei

128 Ildsted PK228 17, 31 Ja Nei Nei

148 Kullflekk PM235 16, 24 Ja Nei Nei

10.2 STRUKTURLISTE FOLDVIK VESTRE 3

Strukturnr. Strukturtype Prøvenr. Fotonr. Snittet Metallsøkt Såldet

503 mulig kokegrop PM504 1, 3 Ja Nei Nei

10.3 STRUKTURLISTE FOLDVIK ØSTRE

Strukturnr. Strukturtype Prøvenr. Fotonr. Snittet Metallsøkt Såldet

901 Kokegrop PK976 30, 66 Ja Nei Nei

902 Nedgravning PM975 31,63 Ja Nei Nei

906 Nedgravning PM977, PK978 40, 67 Ja Nei Nei

910 Kokegrop PK983 54, 78 Ja Nei Nei

10.4 STRUKTURLISTE N^ALUM N^ORDRE

Strukturnr. Strukturtype Prøvenr. Fotonr. Snittet Metallsøkt Såldet

705 Nedgravning PM749 10, 11 Ja Nei Nei

712 Kokegrop PK743 15, 37 Ja Nei Nei

713 Kokegrop PK744 15, 29, 40 Ja Nei Nei

717 Stolpehull PM753, PK200033 33, 62 Ja Nei Nei

718 Stolpehull PM755, PK200035 32, 53 Ja Nei Nei

721 Kokegrop PK759 27, 57 Ja Nei Nei

724 Kokegrop PK751 16, 60-61 Ja Nei Nei

741 Kokegrop PK757 48, 63-64 Ja Nei Nei

742 Nedgravning PM761 46, 59 Ja Nei Nei

10.5 TILVEKSTTEKST,C61345/1-2 C61345, C61348 og C61349

I forbindelse med bygging av ny sykkel- og gangsti langs fylkesvei 301 mellom Jahrehagen og Skårabakken på Brunlanes utenfor Larvik undersøkte Kulturhistorisk museum sommeren 2018 fem lokaliteter. Lokalitetene lå på sandgrunn i dyrket mark og utgravningene ble gjennomført med maskinell flateavdekking. Det er katalogisert funn og/eller prøver fra tre av lokalitetene. Foldvik Vestre 1 (kokegrop og mulig ildsted, id 141984) i vestre del av traséen er katalogisert under museumsnummer C61345, Foldvik Østre (kokegroper, nedgravninger, avfallsgrop og kulturlag, id 141895) i traséens midtre del er katalogisert under museumsnr.

C61349 og Nalum Nordre (kokegroper, stolpehull, nedgravninger, id 141844) i traséens østre del er katalogisert under C61348.

Vedartsbestemmelser av 23 kullprøver er utført av Moesgård museum. Makrofossilanalyser av 2 prøver er utført av Umeå universitet. 1 mikromorfologisk prøve er forbrukt ved analyse utført av Richard I. Macphail (University College London). Osteologianalyser er utført av Societas Archaeologica Upsaliensis. C14-dateringer av 17 kullprøver og 1 bein er utført av Laboratoriet för C14-datering, Lunds universitet. Deler av kullprøver og bein er forbrukt ved radiologisk datering. Analyseresultater og rapporter finnes i utgravningsrapporten (Stokke 2020).

Innberetning/litteratur: Stokke, Jo-Simon Frøshaug 2020: Rapport: Arkeologisk utgravning.

Bosetningsspor. Foldvik Østre 4026/1 m.fl., Larvik kommune, Vestfold. Digitalt publisert utgravningsrapport. Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum (UiO).

C61345/1-2

Boplassfunn fra jernalder fra FOLDVIK VESTRE 1 (4027/3), LARVIK K., VESTFOLD.

913 Avfallsgrop PM993 60, 90 Ja Nei Nei

914 Kokegrop PK994 62, 88 Ja Nei Nei

919, 939 Lag og funnsammling PM996, PK998, PK997 29, 123, 129 Ja Nei Ja

1) 31 fragmenter av brent leire. Vekt: 75,5 gram. Fnr. 321. Fra A119, kokegrop.

2) 2 prøver, kull. Begge er vedartbestemt og datert:

PK227, fra kokegrop A119. Vekt: 0,2 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), eik (Quercus) og ubestemt løvtre (Indet.). Or ble helt forbrukt ved datering: 2060 ± 30 BP, 170 calBC–5 calAD (2 sigma; LuS-14827).

PK200027, fra avskrevet A135. Vekt: 0,2 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), bjørk (Betula), hassel (Corylus), eik (Quercus) og selje/osp (Salix/Populus). Hassel ble helt forbrukt ved datering: 1565 ± 50 BP, 395–600 calAD (2 sigma; LuS-14828). Restmaterialet er ikke magasinert.

Funnomstendighet: På den vestligste lokaliteten Foldvik Vestre 1 ble det avdekket ca. 57 m², og det fremkom én kokegrop og et mulig ildsted. Den ene kokegropa ble datert til overgangen førromersk–romersk jernalder.

Orienteringsoppgave: Lokaliteten Foldvik Vestre 1 lå 2 meter sør for fv. 301, på en liten, flat åkerlapp 8 meter øst for hovedhuset på gården Foldvik Vestre og 2 meter øst for bruksveien på jordet.

Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6550448 Ø: 210998.

LokalitetsID:141984

10.6 TILVEKSTTEKST,C61348

For fellesopplysninger om utgravningen, se C61345.

C61348/1

Boplassfunn fra romersk jernalder fra NALUM NORDRE (4030/3), LARVIK K., VESTFOLD.

1) 4 prøver, kull. Alle er vedartbestemt og datert:

PK744, fra kokegrop A713. Vekt: 0,2 gram. Vedartbestemt til eik (Quercus). Eik ble delvis forbrukt ved datering: 1725 ± 40 BP, 230–405 calAD (2 sigma; LuS-14829).

PK751, fra kokegrop A724. Vekt: 0,1 gram. Vedartbestemt til eik (Quercus) og ubestemt tre (Indet.). Eik ble forbrukt ved datering: 1790 ± 40 BP, 125–345 calAD (2 sigma; LuS-14830).

PK200033, fra stolpehull A717. Vekt: 0,2 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), hassel

(Corylus), bjørk (Betula), furu (Pinus), selje/osp (Salix/Populus) og ubestemt løvtre (Indet.).

Or ble delvis forbrukt ved datering: 1700 ± 40 BP, 245–415 calAD (2 sigma; LuS-14831).

PK200035, fra stolpehull A718. Vekt: 0,1 gram. Vedartbestemt til bjørk (Betula), eik

(Quercus), furu (Pinus) og ubestemt tre (Indet.). Bjørk ble delvis forbrukt ved datering: 1750

± 40 BP, 140–395 calAD (2 sigma; LuS-14832).

Funnomstendighet: På den østligste lokaliteten Nalum Nordre ble det avdekket ca. 163 m², og det fremkom fem kokegroper, to stolpehull og to nedgravninger med ukjent funksjon. 2 kokegroper og 2 stolpehull ble alle datert til romersk jernalder.

Orienteringsoppgave: Lokaliteten lå 2 meter sør for fv. 301, på et triangulært jorde som hellet svakt mot vest, mellom Søndre Nalumvei i øst og Nalumbekken i vest.

Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6550030, Ø: 211922.

LokalitetsID:141844

10.7 TILVEKSTTEKST,C61349

For fellesopplysninger om utgravningen, se C61345.

C61349/1-11

Boplassfunn fra yngre steinalder/bronsealder/jernalder fra FOLDVIK ØSTRE (4026/2), LARVIK K., VESTFOLD.

1) 24 flekker av flint.

Fra lag A919.

2) 6 mikroflekker av flint.

Fra lag A919.

3) 463 avslag av flint.

Fra lag A919.

4) 305 fragment av flint.

Fra lag A919.

5) Plattformkjerne av flint. Ensidig, topolet kjerne som det er slått til dels uregelmessige flekker av. Det er preparert innover plattformene, men plattformene er ikke fasetterte ut over dette. Stm: 8,0 cm.

F935

Fra lag A919.

6) Knoll av flint. Foreligger i tre deler, trolig som følge av moderne skade. Knollen er sterkt patinert. Stm: 8,5 cm.

F934

Løsfunn gjort ved moderne grøfter under flateavdekking.

7) Råstoff av rav. Antatt naturlig tildannet oval kule av rød rav. Raven er svært porøs, og kulen foreligger i to deler. Stm: 1,7 cm.

F1000

Fra lag A919.

8) Bein, brente. Vekt: 25,8 gram. Analysert og bestemt til å stamme fra storfe og mellomstort pattedyr. 0,19 gram bein av storfe ble forbrukt ved datering: 1225 ± 35 BP, 685–890 calAD (2 sigma: LuS-14844).

F955

Fra kokegrop A914.

9) Bein, brente. Vekt: 0,8 gram. Analysert og bestemt til å stamme fra mellomstort pattedyr.

F956

Fra avfallsgrop A913.

10) 11 prøver, kull. Samtlige er vedartbestemt og datert:

PK976, fra kokegrop A901. Vekt: 4,7 gram. Vedartbestemt til hassel (Corylus), furu (Pinus), eik (Quercus) og gran (Picea). Hassel ble forbrukt ved datering: 2425 ± 40 BP, 755–400 calBC (2 sigma: LuS-14834).

PK978, fra nedgravning A906. Vekt: 0,9 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), bjørk (Betula), ask (Fraxinus), eik (Quercus) og ubestemt løvtre (Indet.). Bjørk ble forbrukt ved datering:

1195 ± 40 BP, 690–960 calAD (2 sigma: LuS-14835).

PK980, fra A908, avskrevet som moderne. Vekt: 0,2 gram. Vedartsbestemt til gran (Picea), furu (Pinus) og ubestemt (Indet.). Furu ble delvis forbrukt ved datering: 355 ± 40 BP, 1450–

1640 calAD (2 sigma: LuS-14836). Restmaterialet er ikke magasinert.

PK983, fra kokegrop A910. Vekt: 1,1 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), ask (Fraxinus), frukttre (Pomoideae) og ubestemt løvtre (Indet.). Or ble delvis forbrukt ved datering: 1215 ± 40 BP, 680–940 calAD (2 sigma: LuS-14837).

PK988, fra A915/A1015, avskrevet som moderne. Vekt: 0,1 gram. Vedartsbestemt til or (Alnus). Prøven ble forbrukt ved datering: 220 ± 35 BP, 1630–1925 calAD (2 sigma: LuS- 14838).

PK991, fra moderne grøft T921. Vekt: 0,3 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), bjørk (Betula) og furu (Pinus). Or ble forbrukt ved datering: 380 ± 35 BP, 1440–1635 calAD (2 sigma: LuS- 14839). Restmaterialet er magasinert.

PK992, fra avskrevet struktur A920. Vekt: 0,2 gram. Vedartsbestemt til or (Alnus), hassel (Corylus) og ubestemt (Indet.). Hassel ble forbrukt ved datering: 3510 ± 40 BP, 1940–1695 calBC (2 sigma: LuS-14840). Restmaterialet er ikke magasinert.

PK997, fra lag A939 (bunn av lag A919). Vekt: 2,9 gram. Vedartbestemt til or (Alnus), bjørk (Betula), hassel (Corylus) og ubestemt løvtre (Indet.). Or ble delvis forbrukt ved datering:

3515 ± 45 BP, 1955–1690 calBC (2 sigma: LuS-14841).

PK998, fra lag A919. Vekt: 2,5 gram. Vedartbestemt til hassel (Corylus), frukttre

(Pomoideae), or (Alnus) og ubestemt tre (Indet.). Hassel ble delvis forbrukt ved datering:

3515 ± 40 BP, 1945–1700 calBC (2 sigma: LuS-14842).

PK1017, fra lag A919. Vekt: 1,6 gram. Vedartbestemt til furu (Pinus). Furu ble delvis forbrukt ved datering: 4200 ± 40 BP, 2900–2635 calBC (2 sigma: LuS-14843).

PK200016, fra moderne grøft T921. Vekt: 0,15 gram. Vedartsbestemt til furu (Pinus). Prøven ble delvis forbrukt ved datering: 95 ± 35 BP, 1680–1940 calAD (2 sigma: LuS-14833).

Restmaterialet er ikke magasinert.