• No results found

DNA fra en celle er nok for å finne råteseoppen!

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "DNA fra en celle er nok for å finne råteseoppen!"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.umb.no/ina; redaktør: Bjørn R. Langerud

Nr. 4 – 2005

fra skogforskningen Glimt Glimt

Institutt for naturforvaltning

Sopper forårsaker mange alvorlige sykdom- mer på trær. For å gjøre de rette tiltakene må en vite hvilke sopper som er årsak til skaden.

Dette kan ofte være vanskelig da forskjellige patogener kan forårsake lignende symptomer.

Skogforsk har nå utviklet DNA-baserte meto- der som påviser og registrerer mengden av viktige skadesopper i gran. Disse metodene er basert på artsspesifikke DNA-sekvenser.

Ved hjelp av disse metodene kan vi oppdage svært små soppmengder i en vevsprøve, ja helt ned til en soppcelle i prøven. I den samme prøven kan vi også måle nivået av gran-DNA, hvis vi analyserer infisert vev fra levende grantrær. Minkenede mengde av gran-DNA gir en indikasjon på grad av celle- død hos verten.

Rotkjuke, Heterobasidion annosum, som er den viktigste rotråtesoppen, er et stort problem for skognæringen. Rundt 20 % av grantrærne som hogges i Norge er angrepet av rotkjuke.

Soppen angriper gjennom røttene og går opp i stammen, gjerne 10-12 meter opp.

DNA fra en celle er nok for å finne råtesoppen!

Av Carl Gunnar Fossdal, Ari Hietala, Halvor Solheim

Skogforsk har utviklet en svært følsom metode for å påvise skadelige sopper i trær og tre- virke. Dette kan bli viktig i kampen mot rot- kjuke, som koster skognæringen i Europa 6-7 milliarder kroner årlig, og mot andre skadelige sopper.

Granstokk med rotkjukeråte. Rundt selve råten ses en reaksjonssone hvor treet mobiliserer forsvarsstoffer for å forsinke spredningen av råten. Foto: Halvor Solheim

Kvantifisering av rotkjuke ved hjelp av Kvantitativ Real-Time PCR fra prøver som innholder 10, 1, 0.1, 0.01 and 0.001 nanogram DNA fra rotkjuke. Husk at 1 nanogram er det samme som 0.000000001g! Dette betyr at det er mulig å finne ut om en enkelt soppcelle fra rotkjuken er tilstede i prøven. Lave verdier på X-aksen indikerer mer rotkjuke i prøven.

(2)

Returadresse:

Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 N-1432 Ås

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.umb.no/ina; redaktør: Bjørn R. Langerud

Utarbeidet av Camilla Baumann, Skogforsk. Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå. Trykk: Ås Trykk AS 2005. Opplag 1000.

B

Det er stor genetisk variasjon mellom indivi- der av grantrær. Ved hjelp av nye teknikker (Real-Time PCR) har vi undersøkt forskjellige individer av gran og vi har sett at noen trær lett koloniseres av rotkjuke, mens andre i stor grad kan motstå infeksjon. På denne måten kan vi finne trær som viser en stor grad av resistens mot rotkjuke. Vi bruker også Real- Time PCR for å følge uttrykket av granas forsvarsgener under soppangrep. Under

En typisk skade av lokkrustsoppen på småplante av gran. Soppinfeksjonen har skjedd omtrent midt i det døde partiet, der hvor bøyen på skuddet er. Analyser tatt midt i skadde områder har vist høye verdier for lokkrustsopp DNA. Foto: Halvor Solheim

studier av granas forsvar mot soppsyk- dommer har vi sett at det ikke nødvendigvis er den absolutte mengden av forsvars- molekyler som er viktig. Hvor raskt grana reagerer mot et angrep er også viktig. Etter hvert vil vi undersøke hvilke mekanismer som bidrar til granas resistens. Dette kan på sikt brukes i foredling av mer resistente trær.

Små granplanter utsettes for flere forskjellige soppsjukdommer. Det er ofte vanskelig å se forskjell i symptomer etter angrep av for- skjellige patogener. I tillegg kommer mer sekundære sopper raskt til og kan kamuflere den opprinnelige skadegjøreren. Derfor har vi også utviklet DNA-metoder for å påvise patogener i småplanter. Våre forsknings- resultater viser at lokkrust, Thekopsora areolata, kan være en viktig skadegjører på små gran- planter enkelte steder. På slike små planter dannes det ikke fruktlegemer så det er van- skelig å fastslå skadegjøreren ved tradisjo- nelle metoder. Ved DNA-metoder er dette enkelt. Lokkrustsoppen er vertvekslende mellom gran og hegg og grana smittes alltid fra infisert hegg. En bør derfor ikke ha hegg i nærheten av planteskoler.

Med DNA teknologi kan vi gi en rask og sikker tilbakemelding om den nøyaktige skadeårsaken og forslag om igangsetting av tiltak mot videre utvikling av skade. Rask bestemmelse av skadeårsak og effektive tiltak er vesentlige for å begrense økonomiske tap og videre spredning av smitte. Vi kan blant annet tilpasse teknologien til å avsløre råte på et tidlig stadium i forskjellige treprodukter, for eksempel i hus og telefonstolper.

Kontakt forfatterne:

Carl.Fossdal@skogforsk.no, Ari.Hietala@skogforsk.no og Halvor.Solheim@skogforsk.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ett av spørsmålene som er reist i prosjektet dreier seg om fagskoletilbudet i helse- og sosialfagene. Hvilke fagskoletilbud har kommunale arbeidsgivere behov for framover, og hva

Så – nok en omorganisering startet, denne gang med målsetting om å ha tre ledelsesnivåer – toppledelse, avdelinger, seksjoner – og fire fagavde- linger, hver delt inn i

• Fokus skulle være den konkrete undervisningen og forbedring av denne, ikke på forhold som bare indirekte kunne bidra til dette, for eksempel studiereiser, rapporter

reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap.. Foto:

Gjennomførte undersøkelser og erfaringer fra utbygde vindparker, indikerer at turiststrømmen til området på kort sikt ikke vil bli vesentlig negativt påvirket av en

– utvikling av ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010... Hvorfor har vi fått mastergrader i

Vår kartlegging (3) viser at avdelingsledelsen ved norske indremedisinske avdelinger har tro på at tilpassede sykehjemsplasser i kommunehelsetjenesten både kan redusere

ØMI-data (økonomisk og medisinsk infor- masjon) vedrørende alle pasienter innlagt i Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal i årene 1985–98 (14 år) med hoved-